BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Saksnr.: 200910348/9 Saksbeh.: HELF Emnekode: - Til: Byutvikling, næring og klima Kopi til: Fra: Etat for byggesak og bydeler Dato: 12.03.2010 Fagnotat klage. Gnr 94 bnr 40, Botnegrenda 51. Flytebrygge Fagnotat 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om flytebrygge. Det ble gitt avslag i vedtak datert 18.11.09. Vedtaket ble påklaget av Arnd Wilhelms ved brev datert 04.12.09. Eiendommen er uregulert, og den del av eiendommen som søknaden gjelder, ligger i landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) jfr. kommuneplanens arealdel. Sjøarealet hvor flytebryggen skal anlegges, er i kommuneplanen definert som "vannareal for allmenn ferdsel"(ffnf). Tiltaket ligger også innenfor 100-metersbeltet langs sjø, jfr. plbl. 1-8. Tiltaket krever dispensasjon fra overnevnte byggeforbud i 100-metersbeltet, samt fra kommuneplanens arealbruk, herunder område avsatt til LNF og FFNF, jfr. plbl. 19-2. Det er foretatt nabovarsling i tråd med plbl. 94 nr. 3, noe som ikke avstedkom merknader. Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon, jfr. brev av 23.02.10, mens Grønn etat uttaler i skriv av 10.02.10 at de ikke finner grunn til å fraråde tiltaket ut fra grøntfaglige verdier. Bergen og omland havnevesen har gitt tillatelse etter havneloven i skriv av 13.08.09. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge. 2. Anbefalt forslag til vedtak: Vedtak datert 18.11.09 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Ulf Sæterdal seksjonsleder
3. Klage/tilsvar: Klagen går i all hovedsak ut på at utlegging av flytebryggen på 2mx6 m ikke vil medføre en ytterligere privatisering av strandsonen, samt at det ikke vil forandre strandsonens karakter. I tillegg anføres at utlegging av flytebryggen ikke er noe irreversibelt inngrep i landskapet. Det vises til at gnr/bnr 94/34 har fått dispensasjon til en betydelig større flytebrygge, samt at gnr. 94 bnr. 35 har fått lov til å sette opp naust. Det nevnes også gnr/bnr 94/181-186 og 94/112,107,215,216. Videre anføres at arealets bratthet tilsier at strandsonen i området ikke benyttes til turgåing, samt at flytebryggen heller ikke vil medføre ulemper for båtfolket eller begrense mulighetene for å gå i land. Flytebryggens størrelse vil heller ikke medføre ytterligere nedbygging av strandsonen, og det vises til at eksisterende kaianlegg har eksistert i ca 100 år, og at dette således må tolkes dit hen at området historisk sett er tenkt for formålet. Når det gjelder presedensvirkning, vises det til at det ikke er andre eksisterende naust med kaianlegg i området som kunne vurdere utleggelse av en flytebrygge. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Dispensasjoner: 4.1.1 Generelt om dispensasjon: Søknaden er datert 03.07.09, og den skal således behandles etter ny plan- og bygningslov. Av plbl. 19-2 annet og tredje ledd fremgår følgende "Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering ( ) Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. ( )". Videre følger det av forarbeider til overnevnte bestemmelse at "[d]e ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner" (Ot.prp.nr 32 (2007-2008)). 4.1.2 Vurdering av dispensasjon fra arealbruk i sjø og på land, samt byggeforbud i 100meters beltet Når det gjelder planstatus, er eiendommen uregulert, samt at strandsonen er i kommuneplanens arealdel vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), mens tomtens øvrige bebyggelse ligger i byggeområde. Eiendommen ligger som helhet innenfor kommuneplanens funksjonelle strandsone og innenfor det generelle byggeforbudet i 100- metersbeltet langs sjøen etter plan- og bygningsloven 1-8 annet ledd. Sjøområdet der 2
bryggen er søkt utlagt er i kommuneplanens arealdel er angitt som "vannareal for allmenn ferdsel" (FFNF). Omsøkte tiltak er således i strid med arealbruken i området, både når det gjelder sjøarealet FFNF, og strandsonen som ligger i LNF, samt byggeforbudet i hundremetersbeltet, jfr. plbl. 1-8. Når det gjelder tiltakets tilknytning til landarealet, vises det til at tiltaket er tenkt som forlengelse til det eksisterende kaianlegg, som er festet til land. Man finner derfor at tiltaket også må ses i sammenheng med den arealdisponering som er bestemt for omsøkte strandsone. Tillatelse til omsøkte tiltak forutsetter derfor at det gis dispensasjon fra de nevnte bestemmelser, jfr. plan- og bygningslovens 19-2. Dagens kommuneplan ble vedtatt 25.06.07. Endringene i den nye kommuneplanens arealdel viser at areal- og ressursdisponeringen i forhold til den gamle planen, er grundig gjennomgått. Dette innebærer at det bør vises en særlig tilbakeholdenhet med å gi dispensasjoner fra kommuneplanen. For så vidt gjelder dispensasjon fra arealbruken "Landbruk, natur og friluft" (LNF), sjøområdets arealbruk FFNF og byggeforbudet i strandsonen pbl. 1-8 annet ledd, må en ta utgangspunkt i hensynene bak disse reglene. I dette tilfellet er disse i all hovedsak sammenfallende og kan oppsummeres i blant annet hensynet til allmenn ferdsel, rekreasjon og friluftsliv, samt å hindre privatisering av standsonen. Videre gjelder også hensynet til naturverdier og biologisk mangfold, fredningsverdier og landskapsestetiske verdier. I dette tilfellet er det søkt om tillatelse til å legge ut en flytebrygge på 2x6 meter i forlengelsen av eksisterende kaianlegg. Samlet vil bryggeanlegget i sin helhet måle mer enn 12 meter utover i sjøen. Omsøkte tiltak ligger åpent og synlig til i forhold til sjøen. Utvidelsen av eksisterende brygge vil medføre en økt privatisering av området, samt påvirke de landskapsestetiske forholdene i området på en uheldig måte. Dette har særlig betydning sett fra sjøen. Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon, jfr. brev av 23.02.10, og det siteres følgende: Grønn etat derimot uttaler til saken at de ikke finner grunnlag for fraråde tiltaket, ut fra en grøntfaglig vurdering, jfr. notat av 10.02.10. Strandsonen er i følge klager sterkt skrånende, og det anføres således at allmennhetens bruk av området i dag er meget begrenset. Bygningsmyndighetene er av den oppfatning at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra er ment å ivareta de sjønære områdene for fremtiden. Bestemmelsene skal være med på å redusere utnyttelsen av strandsonen. Dette innebærer at selv om allmennhetens bruk er begrenset i dag, benyttes strandsonen i noen grad og denne muligheten må ivaretas også for fremtiden. 3
Det bemerkes også til området for øvrig, at det ligger et større naust- og bryggeanlegg ca 100 meter luftlinje i sørøstlig retning, og der er sjøområdet i kommuneplanens arealdel avsatt til småbåthavn. Planstatusen er således forskjellig. Fagetaten finner derfor at man skal hensynta den bindende arealdisponering som allerede er gjort i forbindelse med utarbeidelse av gjeldende kommuneplan. Det vektlegges også at eiendommen er "delt" med tanke på arealbruk, og det er således ikke tilfeldig at strandsonen har fått et spesielt vern. Man finner derfor at en forlengelse av allerede eksisterende kaianlegg vil bidra til at strandsonen blir ytterligere privatisert, og at hensynene bak både arealbruken LNF og FFNF således vil bli ytterligere satt til side. Man finner også at det er fare for uheldig presedensvirkning, på tross av klagers anførsel om det motsatte. Fagetaten finner derfor verken grunnlag for å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealbruk, herunder LNF og FFNF, eller plbl. 1-8 byggeforbud i 100meters beltet. 4.2 Forskjellsbehandling Når det gjelder klagers anførsel om usaklig forskjellsbehandling, vises det til en uttalelse fra Sivilombudsmannen i en sak fra årsmeldingen for 2002 side 320: "For at en anførsel om forskjellsbehandling skal kunne føre frem, er det en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende.. Foreliggende søknad er datert 03.07.09, og da saken således skal behandles etter ny plbl. trådt i kraft 1.juli 2009, vil det ikke innebære usaklig forskjellsbehandling om saken skiller seg fra tidligere vedtak som er fattet etter eldre lovs 7. Den nye dispensasjonsbestemmelsen i plbl. 19-2 (trådet i kraft 1.07.09) har en mer detaljert angivelse av kriteriene for dispensasjon, og dispensasjonsadgangen er således strammet inn i forhold til den eldre bestemmelsen 7 (lov av -85) med angivelse "særlige grunner", jfr. Ot.prp. nr 32 s. 242. Se også overfor. Klager viser til naboeiendom i nord, bnr. 34 der det er gitt tillatelse til brygge. Fagetaten bemerker imidlertid at tillatelsen ble gitt i vedtak av 09.10.2007, og at vurderingen således ble tatt etter plan- og bygningslov av 1985. Når det gjelder bnr. 181 er det kun gitt tillatelse til nybygg i 1998, og på bnr. 112 finnes ingen saker registrert i kommunens register. På bnr. 107 er det gitt tillatelser da sjøområdet var vist som småbåthavn i kommuneplanen, og bnr. 215 fikk tillatelse til naust i 2004, mens bnr. 216 fikk tillatelse til naust i 2003. Faktum, herunder ulik arealbruk fastsatt i den til enhver gjeldende kommuneplan og ulikt vedtakstidspunkt og således rettsgrunnlag, gjør at det ikke foreligger usaklig forskjellsbehandling. 4.3 Vurdering av naboulemper, plan- og bygningsloven 70 På søknadens vedlagte situasjonsplan kan det se ut til at enden av flytebryggen vil berøre den antatte grensen til naboeiendommen i nord gnr.94 bnr. 35, spesielt med tanke på fortøying av båt på denne siden. Forholdet er også påpekt i vedtaket fra Bergen og omland havnevesen, der det anbefales at eventuell fortøyning av båt bør skje på flytebryggens østlige side. Fagetaten bemerker således også at tiltakets plassering vil kunne komme i strid med plbl. 70 nr. 2, avhengig av tomtegrensene ut i sjøen. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. 4
Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart (dok.nr. 12 ) 2. Situasjonsplan (del av dok.nr.1 ) 3. Flyfoto (dok.nr. 12 ) 4. Uttalelse fra Fylkesmannen datert 23.02.10 (dok.nr. 14) 5. Uttalelse fra Grønn etat datert 10.02.10 (dok.nr. 13) 6. Klage datert 04.12.09 (dok.nr.7) 7. Avslag datert 18.11.09 (dok.nr. 6) 8. Tillatelse fra Bergen og Omland havnevesen av 13.08.09 (dok. nr.5 ) 5