Rett person på rett plass

Rapport Rett person på rett plass Handlingsplan for helse- og sosialpersonell Rapport nr. 2 Resultater 1998-2000 og planer 2001-2004 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Rapport Rett person på rett plass Handlingsplan for helse- og sosialpersonell Rapport nr. 2 Resultater 1998-2000 og planer 2001-2004 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

2 FORORD Stortinget ba i 1995 departementet utarbeide en handlingsplan for utdanning av helsepersonell. Gjennom arbeidet med stortingsmeldingene om allmennlegetjenesten, sykehusene, psykisk helse og eldreomsorgen som ble lagt fram i 1997, Nasjonal kreftplan og Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006, samt ny felles helsepersonellov som ble lagt fram i 1998, kom Sosial- og helsedepartementet til at det ikke bare er behov for å utdanne mer helsepersonell. Det må arbeides systematisk med organisasjons- og personalspørsmål over en lengre periode for å møte de utfordringer sektoren som helhet står ovenfor. Handlingsplan for helseog sosialpersonell beskriver følgende utfordring i innledningen: Utfordringen er at helse- og sosialpersonell: Ikke utnyttes godt nok Ikke er fordelt godt nok Ikke samarbeider godt nok Dessuten har medisinske fremskritt og vekst i omsorgsbehovene sammen med generell økonomisk vekst, skapt større etterspørsel etter personell enn utdanningene har tilført Dette innebærer en erkjennelse av at de organisatoriske og ledelsesmessige utfordringene er minst like viktige som tilgangen på fagpersonell. Tiltakene i planen ble derfor forsøkt utformet slik at det personell som blir tilført fra utdanningssystemet og fra utlandet, blir utnyttet bedre, fordelt over hele landet og samarbeider bedre med det personell som allerede er tilsatt. Innledningsvis må det innrømmes at departementet ikke kan dokumentere vesentlige resultater på det organisatoriske området. Tiltakene i handlingsplanen har hatt størst effekt når det gjelder kompetanseutvikling. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over Sosial- og helsedepartementets tilskudd til personell- og kompetanseformål overfor den kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjeneste i perioden 1998-2001: Bevilgninger til personelltiltak 1998-2001 (mill kr) 1998 1999 2000 2001 SUM Handlingsplan for eldreomsorgen 40 47 40 44 171 Handlingsplan for sosialtjenesten 6 12 23 19 60 Opptrappingsplan psykisk helse 120 150 173 177 620 Nasjonal kreftplan 7 12 19 23 61 Samisk helse- og sosialplan 6 6 6 6 24 Primærhelsetjenesten 9 23 36 38 106 Videreutdanninger, mv 76 71 71 72 290 Andre tiltak 51 42 38 39 170 Sum 315 363 406 418 1502

3 De fleste tiltakene som finansieres av disse bevilgningene er beskrevet i Handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001, 3.utgave. Kompetansetiltak innen psykisk helsearbeid er det største tiltaksområde. Mer detaljerte resultater av tiltakene innen denne sektoren vil bli behandlet i egen rapport som ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. I tabellen ovenfor er tilskudd til opplæring i kommunene ført opp både under de enkelte sektorer og under videreutdanninger mv. Disse utgjorde til sammen ca 300 mill i handlingsplanperioden. Departementet har søkt å kartlegge personell- og kompetansesituasjonen i sektoren. Det er også etablert ulike tilskuddsordninger med sikte på å stimulere kompetanseutvikling og opplæringstiltak i kommunesektoren. I dette arbeidet har fylkesmenn og fylkesleger gjort en stor innsats. Målgruppen for rapporten er alle som arbeider med rekruttering og opplæring av helse- og sosialpersonell i kommuner, fylkeskommuner, høgskoler, organisasjoner, a-etaten, m fl. Denne rapporten omfatter innsatsen i perioden 1998-2000 (jf.rapport nr.1 for perioden 1998-1999) og beskriver i hovedsak de tiltak i handlingsplanen som angår kompetanseutvikling og opplæringstiltak i kommunene. Den bygger på rapporter fra fylkesmenn og fylkesleger og på utskrifter fra PAI-registeret til Kommunenes Sentralforbund (KS) og statistikk fra Statistisk sentralbyrå, (SSB). Den gir grunnlag for sammenlikning mellom fylkene for de 3 første årene av planperioden. Den vil bli fulgt opp med en sluttrapport i 2002. I rapporten er noen tabeller og alle figurene tatt inn fortløpende i teksten. Resten av tabellene er samlet i et eget vedlegg s. 62. Figurene har samme nummer som de tabellene de illustrerer. Datamaterialet vil kunne brukes til å lage tabeller som viser situasjonen for ulike yrkesgrupper og opplæringsaktiviteter i kommuner og fylkeskommuner, mv. Materialet er sammenstilt i en database av konsulent Hans Petter Hansvik, 7900 Rørvik. Spørsmål vedrørende tabeller og grafer kan rettes til han på tlf 90 55 34 77. Kontaktperson for handlingsplanen i departementet er Erling Steen, tlf. 2224 8427 og 4102 8688 (mobil).

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...2 SAMMENDRAG...6 1. PERSONELLSITUASJONEN...8 1.1. Personellstatistikk for helse- og sosialsektoren...8 1.2. Personellstatistikkprosjektet i SSB...9 1.3. Personellsituasjonen 1997 2001...10 1.4. Rekrutteringsplaner 2001-2004...11 1.5. Personellutviklingen i kommuner og fylkeskommuner...12 1.6 Forholdet plantall resultattall for 2000...14 2. TILGANG OG AVGANG PÅ PERSONELL...15 2.1. Forventet avgang...15 2.2. Forventet tilgang fra videregående opplæring...17 2.3. Forventet tilgang fra høgre utdanning...19 2.4. HELSEMOD...20 2.5. Oppsummering...24 2.6. Import/innvandring...24 2.7. Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til helse- og sosialutdanningene...25 2.8. Rekruttering av ungdom til helse- og sosialfagene i videregående opplæring...25 2.9. Prosjektprogram rettet mot arbeidsmiljø og helse i pleie- og omsorgssektoren 1998-2001...25 2.10. Arbeid i andres hjem...26 2.11. Eldre arbeidstakere...27 3. FORHOLDET MELLOM PERSONELLPLANEN OG PLANENE FOR ELDREOMSORGEN OG PSYKISK HELSEARBEID...28 3.1. Opptrappingsplan for psykisk helse...28 3.2. Handlingsplanen for eldreomsorgen 1998-2001...29 3.3. Oppsummering...29 4. KOMPETANSESITUASJONEN...31 4.1. Generelt...31 4.2. Utvikling i kompetansenivå 1997-2000-2004...32

5 5. PERSONELLGRUPPENE... 34 5.1. Hjemmehjelper og assistenter ufaglært personell... 35 5.2. Personell med videregående opplæring... 37 5.3. Personell med høgskoleutdanning... 40 5.3.1. Sykepleiere... 41 5.3.2. Andre grupper med høgskoleutdanning... 43 5.3.3. Leger/legespesialister... 44 5.3.4. Legemarkedet i Norden... 45 5.3.5. Psykologer... 46 5.3.6. Tannleger... 46 6. KVALIFISERINGSTILTAK... 47 6.1. Øremerkete tilskudd til opplæring... 48 6.2. Koordineringsgruppene... 49 6.3. Aktivitetsrapport... 50 6.4. Kvalifisering av assistenter og hjemmehjelpere... 51 6.4. Etter- og videreutdanning for personell med videregående opplæring (vgo)... 53 6.4.1. Fagskole for helsefagene... 55 6.4.2. Desentral sykepleierutdanning og oppgraderingskurs for sykepleiere... 56 6.5. Videreutdanning av høgskoleutdannet personell... 56 6.5.1. Videreutdanning i psykisk helsearbeid... 58 6.5.2. Videreutdanning av sykepleiere i sykehus... 59 6.6. Sammenfatning av opplæringsaktivitetene... 60 7. VEDLEGG: TABELLER... 62

6 SAMMENDRAG Denne rapporten bygger bl.a. på materiale fra PAI-registeret og gir oversikt over personellsituasjonen i 97-00 i kommuner og fylkeskommuner. Det var en vekst i utførte årsverk i pasient/klientrettet arbeid fra 133 759 i 1997 til 145 373 i 2000. Veksten fra 99 til 00 var noe lavere enn året før: 2,1% i kommunene og 2,3% i fylkeskommunene mot hhv 2,7% og 3,5% fra 98 til 99. Veksten var særlig sterk for høgskoleutdannet personell med hhv 4,0% og 3,2%, (4,6% og 5,3% 98-99) mens andelen assistenter og hjemmehjelpere gikk ned med 1,2% i kommunene og med 4,6% i fylkeskommunene (0,0% og 4,4% i 98-99). Plantall fra kommuner og fylkeskommuner 1 viser en gjennomsnittlig personellvekst på 3% pr år i 2001-2004, til sammen ca 17 000 årsverk. Plantallene er betydelig nedjustert fra i fjor da man planla dobbelt så stor årlig vekst. Departementet stilte da spørsmål om det ville være økonomiske rammer og tilstrekkelig tilgang på personell til at de høye plantallene kunne innfris. Det er fylkeskommunene som for venter sterkest vekst og den vil særlig rette seg mot personell med universitets- og høgskoleutdanning. Både kommuner og fylkeskommuner vil etterspørre personell med fagopplæring på videregående nivå, samtidig som andelen ufaglært personell planlegges å være uendret. Til tross for den betydelige nedjustering, tilsier kommunenes plantall at den historiske og planlagte veksten vil være tilstrekkelig til at målsettingene for eldreomsorgen og psykisk helsearbeid i kommunene kan nås uten at det skjer ved omdisponering fra den øvrige helse- og sosialsektoren. Det er gjennomført en kompetanseheving i helse- og sosialsektoren fra 1997 til 2000, først og fremst ved at andelen personell med høgskoleutdanning har økt fra 41% til 42,7 % og ventes å øke til 44% i 2004. Andelen ufaglærte ble redusert fra 17,7% i 1997 til 15,8% i 2000, og ventes redusert ytterligere til 14% i 2004. Men kompetansehevingen er nesten utelukkende kommet i fylkeskommunene. Kompetanseutviklingen i primærkommunene er svak og ikke på linje med utviklingen i resten av samfunnet. I 2004 vil fortsatt over 20% av årsverkene utføres av personell uten formell fagutdanning. Andelen ufaglært arbeidskraft synker raskere i andre deler av arbeidsmarkedet enn i helse- og sosialsektoren. Det samlete antallet assistenter og hjemmehjelpere i kommunene var uendret fra 98 til 99 og ble redusert med 400 årsverk i 2000. Rekrutteringen av hjelpepleiere er svak. Det var kun 0,4% økning i hjelpepleierårsverk 1997-01. Tilgangen på hjelpepleiere er halvert i forhold til tidlig på 90-tallet og dette vil antakelig forsterkes i fremtiden fordi ungdommen i mindre grad søker helse- og sosialfag i videregående opplæring, og fordi tilbudet om hjelpepleierutdanning for voksne er trappet ned. Rekruttering av hjelpepleiere 1. Plantall for 14 fylkeskommuner. For resten er det lagt til grunn samme utvikling som 97-00.

7 framstår som den største utfordringen for helse- og sosialsektoren i årene framover. Rekrutteringen av sykepleiere og andre med høgskoleutdanning synes tilfredsstillende sett i forhold til tilgangen fra læresteder i Norge. Likevel rapporterer samtlige fylkesleger om sykepleiermangel og rekrutteringsvansker til pleie- og omsorgstjenestene. Rekrutteringen av leger vil fra 2002 bli noenlunde tilfredsstillende, selv om det fortsatt er mange små kommuner i distriktene som sliter med å få besatt sine legestillinger. De største problemene vil komme i tannhelsesektoren som følge av netto nedgang i antallet yrkesaktive tannleger. Tiltakene i handlingsplanen har utløst stor opplæringsaktivitet og større bevissthet om kompetanseplanlegging i kommuner og fylkeskommuner i 1998-2001. I 2001 har 84% av kommunene opplæringsplan mot 40% i 1998. Fylkesmenn og fylkesleger vil i løpet av planperioden ha fordelt 306 mill kr og ha ledet koordineringsgrupper i fylkene med til sammen 150 deltakere. Planoppfyllelsen er rimelig tilfredsstillende; om lag 76% av den opplæringen som ble planlagt i 2000 ble gjennomført dette året. Samlet vil over 50 000 ha deltatt i opplæring fram til 2004, de fleste vil ha fått kompetansegivende videreutdanning på minst 6 mndr. Det vil si at ca 35% av de som var tilsatt i helse- og sosialtjenesten i 2000 vil ha deltatt i opplæring i løpet av planperioden. Kvalifisering av assistenter og hjemmehjelpere vil omfatte over 21000 deltakere, hvorav 10 600 i grunnopplæring og resten i kompetansegivende fagopplæring. Over 9 500 personell med videregående opplæring vil delta i etter- og videreutdanning, de fleste innen psykiatri og geriatri/eldreomsorg. 2700 hjelpepleiere og 2200 sykepleiere vil ha deltatt i oppgraderingskurs. Nesten 11 000 med høgskoleutdanning vil delta i videreutdanninger, de fleste i psykisk helsearbeid og anestesi, operasjon, mv for sykepleiere i sykehus. Til tross for denne store innsatsen, vil det også i 2004 være over 22000 årsverk som utføres av personell uten fagutdanning, de fleste i kommunenes pleie- og omsorgssektor. Det er en stor oppgave å få flest mulig assistenter og hjemmehjelper til å ta fagutdanning enten som omsorgsarbeider, hjelpepleier eller på annen måte få dokumentert sin realkompetanse. NOEN NØKKELTALL FOR PLANPERIODEN 1998-2001 Deltakere Planoppn. Bevilgn Kostn pr delt 98-01 2000 98-01 Ufaglærte 15000 79 % 75000000 5000 Pers m/vgo 7600 75 % 44000000 5789 Høgre utd. 2440 103 % 21000000 8607 Vid.utd høgsk 8400 68 % 352000000 41905 Alle 33440 77 % 492000000 14713

8 1. PERSONELLSITUASJONEN 1.1. Personellstatistikk for helse- og sosialsektoren Da arbeidet med handlingsplanen startet i 1997, var det ikke mulig å fremskaffe pålitelige oversikter over totalbeholdningen av helse- og sosialpersonell i klient/pasient-rettet tjeneste finansiert over kommunale og fylkeskommunale planer. Personelldata er derfor i hovedsak hentet fra PAI-registeret til Kommunenes Sentralforbund. Statistisk sentralbyrås personellstatistikk for den offentlige helse- og sosialsektoren var, og er fortsatt, ikke heldekkende. Men SSB har nå kunnet levere personellstatistikk som summering av gjennomgående personellkategorier fra følgende områder: Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten i kommunene Fylkeskommunale somatiske institusjoner Fylkeskommunale psykiatriske institusjoner Spesialister med fylkeskommunal driftsavtale Følgende tjenesteområder er ikke med: Tannhelsetjenesten, Rusomsorgen, Fengselshelsetjenesten. Tabell 1 Helse- og sosialsektoren 1998-2000 Årsverk 1998 2000 Vekst % % pr år Pleie og omsorgstj i komm 72660 78319 5659 7,8 % 3,9 % Kommunehelsetjenesten 11220 11782 562 5,0 % 2,5 % Kommunal sosialtjeneste 3105 3247 142 4,6 % 2,3 % Fylkeskomm somatikk *) 40972 43105 2133 5,2 % 2,6 % Fylkeskomm psykiatri *) 13370 14080 710 5,3 % 2,7 % Sum 141327 150533 9206 6,5 % 3,3 % *)Spesialister med avtale er fordelt Figur 1 Helse- og sosialsektoren 2000 Fylkeskomm psykiatri 9 % Fylkeskomm somatikk 29 % Kommunal sosialtjeneste 2 % Kommunehelsetjenesten 8 % Pleie og omsorgstj i kommunene 52 % Pleie og omsorgstj i kommunene Kommunehelsetjenesten Kommunal sosialtjeneste Fylkeskomm somatikk Fylkeskomm psykiatri

9 1.2. Personellstatistikkprosjektet i SSB En sentral målsetting for SHD er å utvikle en god personellstatistikk. SSB har derfor på oppdrag for SHD gjennomført et prosjekt for konkret bedring av personellstatistikken i helse- og sosialsektoren tilpasset de krav som stilles i HELSE- MOD og KOSTRA. Som ledd i dette prosjektet er det inngått avtale med KS om utskrifter fra PAI-registeret for årene 1997-2001. I lønns- og personellregistrene registreres opplysninger om arbeidsinnsats og utdanning. For yrker der det er identitet mellom stilling og utdanning, gir PAI oversikter over utførte årsverk utført av tilsatte i kommuner/fylkeskommuner som er medlem av KS. KS har en egen avtale med Oslo kommune som gir tilsvarende opplysninger for denne kommunen selv om den er et eget tariffområde. Utskriftene fra PAI omfatter kun årsverk/ansatte i pasient/klientrettet arbeid, ikke administrasjon og drift. Hensikten har vært å synliggjøre arbeidsinnsatsen i direkte tjenesteproduksjon. Det har i perioden vært organisatoriske endringer som har ført til bevegelser mellom private og offentlige tariffområder. Dette gjelder særlig endringer i avtalepraksis i spesialisthelsetjenesten som har gitt flere leger og psykologer med driftsavtale, samt ulike former for privat drift av kommunale helse- og sosialtjenester. Fastlegereformen vil i 2001 medføre endringer i forholdet fastlønte/selvstendige leger i kommunehelsetjenesten. PAI-tallene er derfor supplert med opplysninger fra SSB om tilsatte i private virksomheter som er finansiert over offentlige helseog sosialbudsjetter som for eksempel Røde Kors sykehjem, Diakonhjemmet i Oslo, mfl og privatpraktiserende som har avtale med kommune/fylkeskommune. Utskriftene fra PAI, supplert med nevnte SSB-tall, er registrert på samme måte i hele planperioden. Vi har dermed en sammenliknbar tallrekke for årene 1997-2000. Disse vil bli supplert med 2001-tall i sluttrapporten som kommer 2002. Personellstatistikkprosjektet vil bli avsluttet i løpet av 2001. SSB vil ta ansvaret for videreføringen. SSB vil etter dette kunne produsere offesiell personellstatistikk som gir oversikt over ulike grupper helse- og sosialpersonell; heldekkende eller fordelt på tjenesteområder innen primærkommunenes, fylkeskommunenes og statens ansvarsområder. De vil også kunne lage utskrifter for enkelt-kommuner, grupper av kommuner og fylker i tråd med opplegget i KOSTRA.

10 1.3. Personellsituasjonen 1997 2001 Tabell 2 viser situasjonen de 3 første årene i planperioden for hhv kommuner, fylkeskommuner fordelt på yrkesgruppene. Vi har valgt å dele personellet inn i de 4 kompetansenivåene: Assistenter, hjemmehjelper, mfl (personell uten formell fagutdanning) Personell med videregående opplæring (VGO), hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører, helsesekretærer, mfl Personell med høgskoleutdanning Personell med universitetsutdanning For nærmere omtale av de enkelte grupper, se kap.6. Tabell 2 Personellutviklingen 1997 2000 Kommuner, fylkeskommuner og staten Årsverk fordelt på yrkesgrupper 1997 1998 1999 2000 Endr. 97-00 Endr. 99-00 Ufaglærte 23192 23001 22853 22447-3,2 % -1,8 % Hjelpepleiere 35861 36034 35968 36022 0,4 % 0,1 % Omsorgsarbeidere 1022 2113 3062 3902 281,8 % 27,4 % Helsesekretærer 2356 2515 2707 2875 22,0 % 6,2 % Øvrige med videregående opplæring 2378 2293 2126 2020-15,1 % -5,0 % Sum pers. med videreg. opplæring 41616 42955 43863 44818 7,7 % 2,2 % Sykepleiere 29433 29914 30657 30719 4,4 % 0,2 % Vernepleiere 1491 1616 1835 2149 44,1 % 17,1 % Helsesøstre 1569 1601 1640 1686 7,5 % 2,8 % Jordmødre 1253 1313 1355 1378 10,0 % 1,7 % Fysioterapeuter 3913 4397 4577 4926 25,9 % 7,6 % Ergoterapeuter 1329 1284 1341 1423 7,1 % 6,1 % Barnevernpedagoger 415 534 585 691 66,7 % 18,1 % Sosionomer 4062 4182 4393 4529 11,5 % 3,1 % Bioingeniører 2909 3046 3118 3144 8,1 % 0,8 % Radiografer 1038 1132 1153 1227 18,2 % 6,4 % Tannpleiere 279 278 290 292 4,7 % 0,6 % Annet høgskoleutdannet personell 1486 1589 1792 1775 19,5 % -1,0 % Sykepleiere med spesialutdanning 5045 5836 6505 7031 39,4 % 8,1 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb. 1699 1766 1862 1976 16,3 % 6,1 % Sum høgskoleutd. Personell 55919 58487 61103 62944 12,6 % 3,0 % Leger 6607 7191 7553 7719 16,8 % 2,2 % Legespesialister 4196 4618 4672 4856 15,7 % 3,9 % Tannleger 1117 1071 1017 976-12,6 % -4,0 % Psykologer 1111 1426 1518 1613 45,2 % 6,3 % Sum universitetsutdannet personell 13031 14307 14759 15164 16,4 % 2,7 % Sum årsverk 133759 138750 142578 145373 8,7 % 2,0 % Tabellen viser at det i 2000 ble utført 145 373 årsverk i klient/pasientrettet arbeid i helse- og sosialsektoren i Norge, ca 2800 flere enn i 1999. Bak årsverkene står ca 200 000 tilsatte. Personellveksten har vært på ca 2% fra 99 til 00, mot 3% fra 98 til 99. Sterkest relativ vekst i fylkeskommunene med ca 1300 årsverk (2,3%, jf tab.2.2.i vedlegg), mens kommunene hadde en vekst på ca 1700 årsverk, (2,1%, jf tab.2.1 i vedlegg). Veksten var lavere enn året før både i kommuner og fylkeskommuner. Ser vi 3-års perioden 97-00 under ett, har den gjennomsnittlige årlige veksten i fylkeskommunene vært 3,3% og i kommunene 2,8%. Sterkest har veksten vært for universitets- og høgskoleutdannet personell med gjennomnsnitt på over 5% og 4%

11 pr år, mens vekst i personell med fagopplæring fra videregående har vært 2,6% og årsverk utført av assistenter/hjemmehjelper er redusert med i gjennomsnitt 1% i året. 1.4. Rekrutteringsplaner 2001-2004 Departementet har bedt kommuner og fylkeskommuner opplyse om sine planer for rekruttering av ulike personellgrupper i årene 2001-2004 på skjema til fylkesmannen i det enkelte fylke. Det ble bedt om mest mulig presise oppgaver over det antall årsverk som de regner med faktisk kommer til å bli etterspurt innen de ulike yrkesgruppene. Det har vært en utfordring å få inn disse plantallene, særlig fra fylkeskommunene. Det er svake tradisjoner for personellplanlegging i kommunesektoren. KS har i et veiledningshefte fra juli 1999 gitt anbefalinger om å drive Strategisk kompetanseplanlegging men det er få kommuner og fylkeskommuner som har en gjennomarbeidet kompetanse/opplæringsplan som rulleres jevnlig. Det har imidlertid vært framskritt siden 1998, jf. tab. 28 s. 48. Både kommuner og fylkeskommuner har justert plantallene for 2000-04 betydelig ned i forhold til de som ble levert i 2000 for perioden 2000-01. Mens den samlete årlige veksten for 00-01 var planlagt til 5,3% (jf rapport nr 1), er den gjennomsnittlige planlagte årlige vekst på 2,9% for 01-04. Plantallene er dermed kommet på linje med den historiske veksten 97-00. Planene tilsier noe lavere etterspørsel etter universitets- og høgskoleutdannet personell enn tidligere antatt (2,9% og 3,9% pr år). Både kommunene og fylkeskommunene vil etterspørre personell med videregående opplæring i helse- og sosialfag i årene framover (hhv 3,5% og 1,6% pr år). Verken kommuner eller fylkeskommuner planlegger vesentlig reduksjon i andelen ufaglært personell. Det vil bli økende etterspørsel etter er omsorgsarbeidere, vernepleiere, barnevernspedagoger og speisialsykepleiere. Etterspørselen etter leger og sykepleiere uten spesialutdanning, ser ut til å avta i årene framover. Bare 14 2 av 19 fylkeskommuner har levert plantall vi har kunnet benytte. I denne rapporten vil vi bruke plantallene fra de som har levert. For de øvrige fremskriver vi utviklingen 01-04 på grunnlag av utviklingen for den enkelte yrkesgruppe i respektive fylkeskommune for perioden 97-00. 2. De 5 fylkeskommunene som ikke har levert pr. 1.9.01 er Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

12 Tabell 3 Plantall for 2001 2004 Plantall kommuner og fylkeskommuner 2001-2004 For 5 fylkeskommuner, Vestfold, S-Tr.lag, N-Tr.lag, Nordland og Troms foreligger ikke plantall, her er plantall beregnet ut fra utviklingen i fylket i perioden 1997-2000 for den enkelte yrkesgruppe. Resultat Plantall gj.snitt årl. 2000 2001 2002 2003 2004 økn. i % Ufaglærte 22411 22454 22378 22334 22254-0,2 % Hjelpepleiere 35705 36900 37628 38103 38374 1,9 % Omsorgsarbeidere 3902 4536 5107 5522 5796 12,1 % Helsesekretærer 2875 3048 3206 3274 3333 4,0 % Øvrige med videregående opplæring 2020 2177 2281 2353 2392 4,6 % Sum pers. med videreg. opplæring 44501 46660 48222 49252 49895 3,0 % Sykepleiere 28924 29888 30700 31356 31842 2,5 % Vernepleiere 2146 2408 2726 2946 3114 11,3 % Helsesøstre 1686 1732 1762 1783 1790 1,5 % Jordmødre 1339 1367 1393 1414 1428 1,7 % Fysioterapeuter 4841 4943 5022 5098 5158 1,6 % Ergoterapeuter 1387 1480 1558 1629 1679 5,3 % Barnevernpedagoger 691 808 860 905 939 9,0 % Sosionomer 4505 4636 4722 4797 4848 1,9 % Bioingeniører 2918 2973 3018 3072 3127 1,8 % Radiografer 1060 1122 1188 1226 1261 4,7 % Tannpleiere 292 306 314 323 332 0,3 % Annet høgskoleutdannet personell 1769 1922 2027 2110 2194 6,0 % Sykepleiere med spesialutdanning 7031 7736 8367 8968 9468 8,7 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb. 1938 2187 2397 2563 2709 10,0 % Sum høgskoleutd. Personell 60525 63508 66055 68194 69892 3,9 % Leger 7047 7302 7428 7546 7643 2,1 % Legespesialister 4845 5029 5162 5273 5383 2,8 % Tannleger 976 977 976 972 968-0,2 % Psykologer 1571 1727 1858 1986 2059 7,8 % Øvrig universitetsutdannet personell 0 17 31 48 56 Sum universitetsutdannet personell 14439 15064 15468 15841 16124 2,9 % Sum årsverk 141876 147686 152123 155621 158165 2,9 % 1.5. Personellutviklingen i kommuner og fylkeskommuner Figur 4.1 Kommuner. Vekst i årsverk 97-00. Planer for 01-04. Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder % vis økn 1997-2000 % vis planl økn 2000-2004 Telemark Ves tfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold -5,00 % 0,00 % 5,00 % 10,00 % 15,00 % 20,00 % 25,00 % 30,00 % 35,00 %

13 Figur 4.2 Fylkeskommuner. Vekst årsverk 97-00. Planer for 01-04. Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder % vis økn 1997-2000 % vis planl økn 2000-2004 Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figurene viser store forskjeller mellom fylkene, både når det gjelder 97-00 og planlagt årlig vekst for årene fram til 2004. For de 7 årene 97-04 er det samlet for kommuner og fylkeskommuner ventet en vekst på til sammen ca 20%, hvorav veksten i fylkeskommunene vil være sterkest. Fylker med sterk vekst i kommunene er Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark og Troms. Når det gjelder fylkeskommunene har Akershus, Oppland, Telemark, Rogaland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark hatt og planlegger fortsatt sterk vekst. Nord-Trøndelag, Oslo og Aust-Agder har svakest vekst i den kommunale helse- og sosialsektoren, mens Oslo, Aust-Agder og Møre og Romsdal har svakest vekst i fylkeskommunen. Merk at disse plantallene ble innhentet før statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten var vedtatt.

14 1.6 Forholdet plantall resultattall for 2000 Tabell 5 Planoppfylling 2000, kommuner. Gjennomført og planlagt økning i årsverk, 1999-2000, fordelt på yrkesgrupper, primærkommuner. Resultat Plan Resultat Planoppf. 1999 2000 2000 i % Ufaglærte 18989 18645 18764 65,5 % Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 30881 32606 31684 46,6 % Helsesekretærer og øvrige med v.g.o. 2091 2668 2080-1,9 % Sum pers. med videreg. opplæring 32972 35274 33765 34,4 % Sykepleiere, spesial- og psyk. sykepleiere 13791 15328 14152 23,5 % Vernepl., barnevernped.,sosionomer og andr. høgskoleutd. 6417 7349 6835 44,9 % Helsesøstre og jordmødre 1878 1967 1938 67,0 % Fysioterapeuter og ergoterapeuter 4367 4583 4573 95,2 % Sum høgskoleutd. Personell 26453 29226 27498 37,7 % Leger og legespesialister 3610 3767 3682 45,6 % Sum universitetsutdannet personell 3653 3852 3735 41,1 % Sum årsverk 82067 87000 83761 34,3 % Plan 2000 er basert på innrapporterte plantall fra kommunene pr. 15.3. 2000 På grunn av manglende plantall fra 5 fylkeskommuner, er denne tabellen kun utarbeidet for primærkommunene. Tabellen viser forholdet mellom plantall og resultattall for noen sentrale yrkesgrupper. Vi ser at kommuner og fylkeskommuner har rekruttert 1/3 av de årsverk som var planlagt i 2000. Dette kan skyldes at plantallene var mer preget av ønsker og behov, enn en realistisk vurdering av faktisk rekruttering i 2000. Det kan også skyldes rekrutteringsproblemer i enkelte fylker. Vi ser også at plantallene for 2001 er betydelig nedjustert i forhold til de som ble rapportert ifjor. Fylkeskommunenen planla en vekst på 6,1% fra 1999 til 2000, mens veksten ble 2,3%, tilsvarende for kommunene var 6,2% og 2,1%. Tabellen viser også at rekrutteringen av fysioterapeuter og ergoterapeuter har vært i samsvar med planene, mens det kun er rekruttert under ¼ av de sykepleiere det var planer om. Rekrutteringen av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere utgjorde under halvparten av plantallene. Antallet ufaglærte er dermed ikke redusert så mye som planlagt.

15 2. TILGANG OG AVGANG PÅ PERSONELL Det store spørsmålet for sentrale myndigheter er om det vil være tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell til å gjennomføre de store helsesatsningene som ble vedtatt på 90-tallet. Gjennom denne rapporten forsøker vi bringe fram materiale som kan bidra til at vi kommer stykke nærmere et svar på dette spørsmålet. For å finne svar, må vi se noen år framover og beregne forventet avgang og vekst i forhold til mulig tilgang. 2.1. For ventet avgang Tabell 6 Avgang/tilgang på personell Avgang 99-00 Tilgang 99-00 Endring 99-00 6572 Assistent *) 20 % 20 % 0 % 6190 Hjemmehjelp 13 % 12 % -1 % 7076 Hjelpepleier 10 % 9 % -1 % 7512 Omsorgsarb 9 % 19 % 10 % 7174 Sykepleier 12 % 16 % 4 % 7667 Anestesisykepl 6 % 10 % 5 % 7021 Avd.sykepleier 8 % 6 % -2 % 6209 Jordmor 9 % 9 % 0 % 6185 Helsesøster 7 % 11 % 4 % 6455 Vernepleier 10 % 21 % 11 % 7066 Fysioterapeut 23 % 21 % -2 % 7442 Assistentlege II 14 % 17 % 3 % 7447 Overlege 9 % 8 % -1 % 7311 Komm.lege II 16 % 20 % 4 % 7301 Tannlege 18 % 14 % -4 % *)Korrigert ihht nye tabeller fra KS august 2001. Kilde: PAI, hovedoversikt tabell 28. Kolonnen for avgang viser hvor stor andel av dem som var fast tilsatt 1.10.99 som ikke lenger var tilsatt 1.10.2000. Kolonnen for tilgang viser hvor stor andel som er nytilsatt i perioden 1.10.99-1.10.00. Lav prosentandel i både avgang og tilgang er uttrykk for stabilitet og ingen vekst i yrkesgruppen. Tabellen viser at årlig avgang for helse- og sosialpersonell i kommunene varierer fra 6-10% for sykepleiere med videreutdanning, helsesøstre, jordmødre og vernepleiere til 14-20% for fysioterapeuter og leger. For personell uten fagutdanning er det stor turn-over i assistentgruppa med 20% per år. Dette skyldes antakelig et stort innslag av studenter og skoleelever. Det er ellers relativt stor stabilitet i pleiergruppene. Tabellen viser større tilgang enn avgang for de fleste grupper. Unntaket er tannlegene der avgangen har vært 4% større enn tilgangen fra 99 til 2000. Tabellen bekrefter at det har vært god tilgang fra 1999 til 2000 på vernepleiere, sykepleiere og omsorgsarbeidere. For hjemmehjelper og assistenter skjer en overgang til omsorgsarbeider etter hvert som mange av dem går opp til fagprøven.

16 For 2000 har vi fra PAI-registeret fått tabeller for den enkelte kommune og fylkeskommune som viser årsverk utført av personell over hhv. 55 og 60 år. Ut fra en forventet gjennomsnittlig pensjonsalder, har kommunene grunnlag for å vurdere avgang innen de ulike yrkesgruppene for perioden fram til 2006/2011. Sammen med den planlagte veksten i årsverk og forventet yrkesinnsats og stillingsbrøk, vil de kunne anslå rekrutteringsbehovet innen de ulike yrkesgruppene i årene framover. Tabell 7 Andel personell over 55 og 60 år I flg PAI 2000 Andel tilsatte Andel tilsatte over 55 år over 60 år Ufaglærte 24,2 % 10,6 % Hjelpepleiere 15,9 % 5,2 % Omsorgsarbeidere 10,5 % 2,9 % Helsesekretærer 14,1 % 5,3 % Øvrige med videregående opplæring 19,8 % 7,3 % Sum pers. med videreg. opplæring 15,5 % 5,1 % Sykepleiere 9,1 % 3,4 % Vernepleiere 3,5 % 0,8 % Helsesøstre 17,4 % 5,1 % Jordmødre 13,3 % 4,8 % Fysioterapeuter 9,0 % 3,2 % Ergoterapeuter 7,5 % 2,7 % Barnevernpedagoger 4,2 % 1,0 % Sosionomer 9,4 % 2,8 % Bioingeniører 8,1 % 2,5 % Radiografer 2,2 % 0,5 % Tannpleiere 7,5 % 3,1 % Annet høgskoleutdannet personell 4,2 % 1,3 % Sykepleiere med spesialutdanning 12,1 % 3,8 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb. 15,7 % 4,6 % Sum høgskoleutd. Personell 9,4 % 3,2 % Leger 4,9 % 1,7 % Legespesialister 29,1 % 13,9 % Tannleger 27,2 % 10,3 % Psykologer 9,5 % 2,4 % Sum universitetsutdannet personell 17,0 % 7,4 % Sum årsverk 14,5 % 5,4 % Vi ser at ca 15% av årsverkene i helse- og sosialsektoren utføres av tilsatte over 55 år og vel 5% av tilsatte over 60 år. Dette er på linje med gjennomsnittet i kommunesektoren. Det er imidlertid store forskjeller mellom yrkesgruppene. Assistenter og særlig hjemmehjelper er betydelig eldre enn gjennomsnittet med hhv 21% og 30% over 55 år. Dette vil utløse et stort erstatningsbehov i årene framover. Det samme gjelder legespesialister og tannleger, selv om disse gjennomsnittlig står lengre i stillingene. For leger er tilgangen såpass god at det neppe vil være rekrutteringsproblemer til spesialistutdanningene generelt, mens tannlegerekrutteringen vil bli kritisk i årene framover. Ellers er det verdt å merke seg at i de nye personellgruppene vernepleiere, barnevernspedagoger, omsorgsarbeidere, radiografer er det svært få over 60 år.

17 2.2. For ventet tilgang fra videregående opplæring Tabell 8 Fagprøvekandidater og avgangselever 1990-2000 FAGPRØVEKANDIDATER OG AVGANGSELEVER HELSE- OG SOSIALFAG VGO 1990-2000 KANDIDATER ETTER STUDIERETNING ÅRSGJENNOMSNITT 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 Sum 90-95 95-00 90-00 Hjelpepleier 3328 3888 3677 3995 4007 3524 1461 1744 1668 1407 1614 30313 3779 1903 2756 Omsorgsarbeider 408 591 873 935 1065 1235 627 1619 2249 2009 1900 13511 774 1607 1228 Helsesekretær 295 455 381 537 639 639 64 539 641 578 626 5394 461 515 490 Aktivitør 194 169 154 194 288 256 284 398 633 542 344 3456 200 410 314 Ambulansearbeider 0 2 501 422 925 0 154 84 Fotterapeut 8 110 89 98 83 388 2 63 35 Apotektekniker 211 232 223 212 878 0 146 80 Tanntekniker 25 31 28 22 21 25 16 30 17 25 16 256 25 22 23 Tannlegeassistent 189 174 181 174 177 176 58 0 0 0 0 1129 179 39 103 Andre 10 8 11 7 10 6 9 8 5 4 1 79 9 6 7 Sum 4449 5316 5305 5864 6215 5861 2519 4659 5536 5387 5218 56329 5430 4863 5121 Barnepleier 788 1060 1283 1547 1753 1986 163 1 0 0 8581 1286 358 780 Barne- og ungd.arb 12 9 24 29 30 84 191 1045 2131 2194 1361 7110 21 1168 646 Sum 5249 6385 6612 7440 7998 7931 2873 5705 7667 7581 6579 72020 6737 6389 6547 KANDIDATER ETTER STUDIEORDNING ÅRSGJENNOMSNITT 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 Sum 90-95 95-00 90-00 Kandidater vg.skole 5223 6340 6582 6650 7261 7368 1785 3256 2531 2291 2483 51770 6411 3286 4706 Ordinære fagprøver 15 27 20 22 25 26 698 2348 2014 2036 1960 9191 22 1514 836 20/Praksiskand 11 5 10 0 9 113 0 16 2984 3239 2084 8471 7 1406 770 VO-AMO-kurs 13 0 768 703 424 390 85 138 15 52 2588 297 184 235 Sum 5249 6385 6612 7440 7998 7931 2873 5705 7667 7581 6579 72020 6737 6389 6547 7000 Tilgangen på personell med fagutdanning i helse- og sosialfag fra videregående opplæring har gått ned i løpet av 90-tallet. Barnepleierutdanningen er gått over i barneog ungdomsarbeiderfaget og rekrutterer i liten grad til helse- og sosialsektoren. Barne og ungdomsarbeidere går som regel til barnehager og skolefritidsordninger. Utenom barnepleier/barne- og ungdomsarbeiderne, er den gjennomsnittlige årlige tilgangen redusert med 567 fra 5430 i 90-95 til 4863 i 95-00. Det har særlig vært nedgang i nye hjelpepleiere fra over 4000 i 1994 til 1600 i 2000. Denne nedgangen er i noen grad kompensert ved at det har vært en økning i at voksne med minst 5 års praksis tar fagprøve i ambulanse- og omsorgsarbeiderfagene. Figur 8.1. Kandidater helse- og sosialfag vgo etter studieretning 90-00 6000 5000 4000 3000 2000 Tannlegeass Tanntekniker Apotektekniker Fotterapeut Ambulansearb Aktivitør Helsesekretær Omsorgsarbeider Hjelpepleier 1000 0 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00

18 Figuren illustrerer de store endringene som Reform 94 medførte for helse- og sosialfagene i videregående opplæring. I figuren er ikke barnepleier/barne- og ungdomsarbeiderutdanningene tatt med og økningen for omsorgsfaget og nedgangen for hjelpepleierutdanningen er spesielt synlig. Figur 8.2. Kandidater helse- og sosialfag vgo etter studieordning 9000 8000 7000 6000 5000 4000 VO-AMO-kurs 20/Praksiskand Ordinære fagpr Kandidater vg.skole 3000 2000 1000 0 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 Figur 8.2 omfatter også barnepleier/barne- og ungdomsarbeiderfaget. Den viser at det er skjedd en klar overgang fra skoleutdanningene til fagutdanningene i helse- og sosialfag. Før reform 94 var det 6570 avgangselever pr år, mens det kun var 2470 etter reformen. Dette er langt på vei kompensert ved fagprøve/praksiskandidatordningene som kom inn i helse- og sosialfagene med reform 94. Nedgangen ser ut til å fortsette fordi søkningen til helse- og sosialfagene i videregående går ned. Mens det for skolerået 98/99 var 7941 søkere til grunnkurs helseog sosialfag og 21077 samlet til alle nivåer, var det for skoleåret 2001/02 redusert til 6242 søkere til grunnkurset og 15999 søkere samlet. Et lyspunkt er at søkertallet til grunnkurs siste året var omtrent det samme som året før. Flere elever velger studieretning helse- og sosialfag for andre formål enn en praktisk yrkesutdanning. Mange går fra videregående kurs I helse- og sosialfag over til allmennfag for å få studiekompetanse og for dermed å kunne søke helse- og sosialfagstudier ved universitet og høgskoler. Vi har med andre ord en utfordring, både når det gjelder rekruttering til helse- og sosialfagene i videregående opplæring og rekruttering til yrkene etter endt utdanning.

19 2.3. For ventet tilgang fra høgre utdanning Det har vært en kraftig utbygging av høgre utdanning i Norge på 90-tallet. Dette har også kommet helse- og sosialfagene til gode, særlig høgskolefagene. Ut over 2000-tallet vil det hvert år komme over 4000 flere helse- og sosialarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning ut på arbeidsmarkedet enn på 90-tallet. En del av disse kommer fra praksis i sektoren og representerer ikke nye årsverk, men de fleste er ungdom. Tabell 9 Opptak til helse- og sosialfag ved universitet og høgskoler 1990-2001 Kilde: KUF 1990 1996 1998 1999 2000 2001* 90-01% 96-01% 98-01% BIOINGENIØRER 185 268 269 257 269 239 29 % -11 % -11 % ORTOPEDIINGENIØRER 10 10 10 10 10 10 0 % 0 % 0 % ERGOTERAPEUTER 80 180 189 201 235 208 160 % 16 % 10 % FYSIOTERAPEUTER 185 306 305 317 317 303 64 % -1 % -1 % RADIOGRAFER 85 122 136 184 225 214 152 % 75 % 57 % SYKEPLEIERE 2520 3421 4144 4219 4043 4172 66 % 22 % 1 % JORDMØDRE 90 90 120 104 105 105 17 % 17 % -13 % HELSESØSTRE 140 153 158 115 110 110-21 % -28 % -30 % VERNEPLEIERE 300 635 886 997 965 965 222 % 52 % 9 % BARNEVERNSPEDAGOGER 220 661 691 709 712 642 192 % -3 % -7 % SOSIONOMER 350 831 876 858 856 856 145 % 3 % -2 % TANNPLEIERE 45 56 56 45 56 45 0 % -20 % -20 % RESEPTARER 33 36 62 65 61 65 97 % 81 % 5 % AUDIOGRAFER 20 21 21 21 23 20 0 % -5 % -5 % OPTIKERE 0 0 45 45 45 45 0 % TANNTEKNIKERE 0 0 0 18 26 30 SUM HØGSKOLEUTD. 4263 6790 7968 8165 8058 8029 88 % 18 % 1 % LEGER 310 490 594 600 606 600 94 % 22 % 1 % PSYKOLOGER 110 220 211 214 214 230 109 % 5 % 9 % FARMASØYTER 55 84 93 91 90 90 64 % 7 % -3 % TANNLEGER 105 114 113 109 121 110 5 % -4 % -3 % ERNÆRINGSFYSIOLOGER 22 20 20 14 20 20-9 % 0 % 0 % SUM PROFESJONSUTD/UNIV 602 928 1031 1028 1051 1050 74 % 13 % 2 % HELSEFAG,SPL.VIT, MV LAVERE GRAD 67 100 145 125 136 130 94 % 30 % -10 % HØYERE GRAD 19 150 203 139 147 140 637 % -7 % -31 % SUM 86 250 348 264 283 270 214 % 8 % -22 % SUM UNIVERSITETSUTD. 688 1178 1379 1292 1334 1320 92 % 12 % -4 % SUM TOTAL 4951 7968 9347 9457 9392 9349 89 % 17 % 0 % * Plantall

20 Figur 9 Opptak til helse- og sosialfag ved universitet og høgskoler 1990-2001 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 FARMASØYTER PSYKOLOGER LEGER TANNLEGER TANNTEKNIKERE OPTIKERE AUDIOGRAFER RESEPTARER TANNPLEIERE SOSIONOMER BARNEVERNSPEDAGOGER VERNEPLEIERE HELSESØSTRE JORDMØDRE SYKEPLEIERE RADIOGRAFER FYSIOTERAPEUTER ERGOTERAPEUTER ORTOPEDIINGENIØRER BIOINGENIØRER 0 1990 1996 1998 2001* Utviklingen i søkningen til helse- og sosialfag ved høgskolene er relativt god i forhold til andre fag. I 2001 har det vært en sterk tilstrømning av hjelpepleiere som søker opptak til sykepleierutdanningen på grunnlag av realkompetanse. For de fleste helse- og sosialstudiene er det godt med kvalifiserte søkere. Se ellers under HELSEMOD nedenfor for en vurdering av fremtidig tilgang/etterspørsel etter de ulike yrkesgruppene. 2.4. HELSEMOD SSB har i sin modell HELSEMOD alternative framskrivninger av den framtidige etterspørsel og tilgang på helse- og sosialpersonell fram til 2020 på landsbasis. Modellen er laget i ulike versjoner: H: høy tilgang og lav etterspørsel, M: mellomnivå tilgang og etterspørsel og L: lavest tilgang og høyest etterspørsel. Det er viktig å være klar over at HELSEMOD gir framskrivninger under bestemte vilkår og ikke prognoser for hvordan utviklingen vil bli. Det er lite sannsynlig at situasjoner med stor ubalanse mellom tilgang og etterspørsel vil oppstå i den grad framskrivingene viser. Myndighetene vil kunne treffe tiltak slik at det blir bedre balanse i alle yrkesgrupper. Videre vil søkningen til utdanningene påvirkes av yrkesmulighetene. Høgskolene får nå bedre mulighet til å dimensjonere opptaket etter søkningen. Det vil kunne medføre at opptaket til utdanninger der det er sannsynlighet for overskudd vil bli redusert, mens opptaket til utdanninger med bedre yrkesmuligheter vil kunne øke dersom søkningen er tilstede.

21 Figur 10.1. Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere 6000 4000 2000 0-2000 -4000-6000 2000 2005 2010 Hjelpepl/oms.arb L Hjelpepl/oms.arb M Hjelpepl/oms.arb H Sykepleiere L Sykepleiere M Sykepleiere H -8000-10000 -12000 Figur 10.2. Sosionomer og vernepleiere 5000 4000 3000 2000 1000 Sosionomer L Sosionomer M Sosionomer H Vernepleiere L Vernepleiere M Vernepleiere H 0 2000 2005 2010-1000 -2000

22 Figur 10.3. Helsesøstre og fysio/ergoterapeuter 1400 1200 1000 800 600 400 Helsesøstre L Helsesøstre M Helsesøstre H Fysio/ergoterap L Fysio/ergoterap M Fysio/ergoterap H 200 0 2000 2005 2010-200 -400 Figur 10.4. Leger, tannleger og psykologer 1500 1000 500 0-500 2000 2005 2010 Leger L Leger M Leder H Tannleger L Tannleger M Tannleger H Psykologer L Psykologer M Psykologer H -1000-1500 Det er stor usikkerhet knyttet til disse fremskrivningene. Grafene viser derfor bare framskrivinger til 2010. For hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, helsesøstre, ergoterapeuter og tannleger varsler samtlige framskrivingsalternativer underskudd fram mot 2010. For ergoterapeuter vil underdekningen kunne kompenseres ved økt tilgang på fysioterapeuter, men for de andre gruppene vil det måtte settes i gang tiltak for å øke tilgangen. Dersom slike tiltak blir effektive, for eksempel ved at søkningen til helse- og sosialfag i videregående øker og at det også blir større overgang til yrkene for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, vil framskrivingene i HELSEMOD få et annet forløp.

23 Når det gjelder assistenter, hjemmehjelper og annet ufaglært personell, er disse ikke tatt med i tabellen. Dersom en legger til grunn at en ved ny-tilsettinger primært ønsker fagutdannet personell i disse stillingene, vil etterspørselen bli langt større enn i grafene ovenfor. En relativt grov og usikker beregning kan tilsi at det vil trengs ytterligere 12-15 000 årsverk (mange av disse antakelig hjelpepleiere/omsorgsarbeidere) for å dekke dette behovet fram til 2010. Siden dette ikke er realistisk slik tilgangen er i dagens arbeidsmarked, vil de fleste kommuner opprettholde en stor andel personell uten fagutdanning i årene framover. Etter 2010 kommer den neste eldrebølgen med tilhørende vekst i behov for pleieog omsorgspersonell i perioden fram til 2020/2030. Dette må departementet komme tilbake til på et senere tidspunkt. En oppsummering av HELSEMOD tilsier at vi kan stå foran en udekket etterspørsel etter hjelpepleiere og annet personell med videregående opplæring. Tilgangen vil ikke være stor nok til å dekke avgangen. Når det gjelder høgskoleutdannet personell vil det være overskudd for noen grupper og underskudd for andre. Det avgjørende for den fremtidige personellsituasjonen vil derfor være substitusjonsmulighetene, dvs i hvilken grad ledige stillinger for en yrkesgruppe kan dekkes av en annen med beslektet kompetanse. I grafene har vi stilt sammen noen grupper der vi antar at substitusjonsmulighetene bør være gode. Det gjelder fysioterapeuter og ergoterapeuter som gir et samlet overskudd i 2010. Tilsvarende summering for sosionomer og vernepleiere vil også gi et overskudd i 2010. Det vil antakelig fortsatt i flere år være en underdekning av sykepleiere medmindre tilgangen økes betydelig f.eks. ved å øke yrkesaktiviteten, øke utdanningskapasiteten eller ved økt rekruttering fra utlandet. Innenfor psykisk helsearbeid er det ønskelig at sosionomer i større grad kan ansettes fremfor at det skjer en økning i antallet sykepleierstillinger. Dersom ikke opptaket til odontologi- og psykologistudiene øker, varsler HELSE- MOD stor tannlegemangel, samt vedvarende underdekning på psykologer fram til 2010.

24 2.5. Oppsummering Anslaget for årlig vekst i kommunalt konsum som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2001 3 er 2,6-2,7%. I helse- og sosialsektoren viser personellstatistikken for 97-00 en årlig vekst i årsverk på ca 3 % og plantallene for 01-04 en vekst på omtrent samme nivå. Spørsmålet er i hvilken grad denne vil kunne dekkes fullt ut av fagutdannet personell. Både HELSEMOD og for ventet tilgang fra utdanningssystemet og utlandet viser at vi vil stå overfor underdekning på sentrale grupper fagpersonell i årene framover, særlig hjelpepleiere og tannleger -, mens det vil bli god tilgang på sosionomer, barnevernspedagoger og fysioterapeuter. Ser en på antallet avgangselever og kandidater i det enkelte fylke, vil lærestedene høgskoler og videregående skoler -, kunne vurdere i hvilken grad kommunenes og fylkeskommunenes planlagte vekst kan imøtekommes med eksisterende utdanningskapasitet i fylket. HELSEMOD gir sammen med kommunenes og fylkeskommunenes rekruttteringsplaner, KUF og SHD bedre grunnlag for å vurere endringer i opptakskapasiteten ved universitet og høgskoler. 2.6. Import/innvandring Tilstrømmingen av helsepersonell til Norge på 90-tallet har vært sterk, særlig fra Norden. En arbeidsgruppe satt ned av NOMESKO 4 fant at over 8000 sykepleiere og over 4000 leger fra de andre nordiske land har fått godkjenning for arbeid i Norge i perioden 1991-98, og særlig mange i 96-98. Arbeidsgruppen antok at ca 25-30% blir i landet i flere år. Til sammen nesten 20 000 personer er i følge tall fra Fylkeslegen i Oslo, godkjent for arbeid i Norge i perioden 1994-99. Dette er ca 3300 pr. år og tilsvarer 1/3 av antallet som er uteksaminert fra norske læresteder i den samme perioden. I følge en undersøkelse fra SSB har ca 40% av legene fra de andre nordiske land som fikk autorisasjon i årene 95-98 tatt arbeid i Norge. (Kilde: Arbeidstakerregisteret og likningsregisteret). Mange av disse søker autorisasjon for å arbeide kort tid i Norge og mange søker ikke arbeid i det hele tatt. Det er også en del som ikke registreres som arbeidstakere i Norge fordi de er tilsatt i et vikarbyrå og leies ut til norske arbeidsgivere. 3. St.meld.nr.1 (00-01). Nasjonalbudsjettet 2001, s 36. 4. Rapport 58:2000 fra NOMESKO; Nordisk Medicinal Statistisk Komite: Nordiske læger og sygeplejersker med autorisation i et andet nordisk land.

25 Innvandring representerer på ulike måter betydelig tilførsel av arbeidskraft til norsk helsesektor. Til nå har det særlig vært spesialister som er rekruttert på denne måten. Dersom ikke tilgangen av fagpersonell med helse- og sosialfag fra videregående opplæring øker i årene framover, vil innvandring også på dette fagnivået være et viktig bidrag til dekning av helse- og omsorgsektorens personellbehov i årene framover. 2.7. Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til helse- og sosialutdanningene Departementet støtter et prosjekt i Fjell kommune der siktemålet er å øke rekrutteringen av personer med innvandrer- og flyktningebakgrunn til helse- og sosialsektoren. Det gjennomføres og utprøves et konsept og en pedagogikk for å kvalifisere målgruppen til arbeid innenfor sektoren. Sentrale element i prosjektet er AMO-kurs, fadderveiledning og kurs for teorilærere. Dette skjer i samarbeid med Fjell kommune, Ressurssenter for omstilling i kommunene, Kommunal Kompetanse og A-etat. 2.8. Rekruttering av ungdom til helse- og sosialfagene i videregående opplæring For å styrke søkningen til grunnkurs i helse- og sosialfag, tok departementet våren 2000 initiativ til en rekrutteringskampanje rettet mot ungdom generelt og 10.-klassinger spesielt. I forbindelse med denne kampanjen utførte OPINION en kartleggingsundersøkelse, på oppdrag fra departementet, om ungdoms valg av utdanning: "Rekruttering av ungdom til helse- og sosialfag ved videregående skoler: En kartleggingsundersøkelse". Som ett ledd i kampanjen ble det produsert en kinoreklame, som ble sendt på alle landets kinoer i des. 2000 og feb. 2001, en radioreklame og en brosjyre som ble distribuert til alle landets grunnskoler med ungdomstrinn. Rekrutteringskampanjen vil strekke seg over 3 år, og den vil i løpet av 2001 også bli rettet mot voksne. I tillegg til reklamemateriell ble det gjennom magasinet UNG gitt informasjon om yrkesvalg og muligheter i forhold til helse- og sosialfag i videregående opplæring. 2.9. Prosjektprogram rettet mot arbeidsmiljø og helse i pleie- og omsorgssektoren 1998-2001 Bakgrunnen for programmet er blant annet bekymring over utviklingen når det gjelder et tiltakende sykefravær og tidlig uførepensjonering i sektoren. Det ser ut som om sektoren har vansker med å ivareta sine arbeidstakere og det ser også ut som om det kan by på tiltakende problemer å få rekruttert personell. Målet med

26 prosjektprogrammet er å bidra til å utvikle gode arbeidsplasser, der arbeidstakerne kan gis muligheter for en livslang karriere i fulltidsjobb. Arbeidsmiljøseminarer Gjennom prosjektet er det gjennomført seminarer i 5 fylker med deltakelse fra 24 kommuner. Seminarene har vært en arena for kunnskapsspredning, utveksling av erfaringer og stimulans til å fortsette eller starte egne arbeidsmiljøtiltak med sikte på å utvikle gode modeller for arbeidsplasser som sikrer stabilitet og bidrar til å minske sykefraværet og tidlig uførepensjonering i sektoren, dvs. gir mulighet for livslang karriere i fulltidsjobb med minsket fare for å pådra seg helseskader. Gjennom seminarene har kommunene kommet i kontakt med hverandre, de har kunnet knytte kontakter med for eksempel Arbeidstilsynet, Tr ygdeetaten og Arbeidsmarkedsetaten og lokale kompetansemiljøer. Seminarer er gjennomført som et samarbeid mellom departementet ved Pleie- og omsorgsavdelingen, Kommunenes Sentralforbund og Ressurssenter for omstilling i kommunene. En viktig del av seminarene har vært å stimulere kommunene til å sette arbeidsmiljøet på dagsorden, etablere eller videreutvikle eksisterende tiltak. En ekstern forskningsinstans evaluerer seminarene og den videre arbeidsprosessen i og på tvers av kommunene. En foreløpig statusrapport fra prosjektet vil foreligge i mai 2001 og sluttrapport i april 2002. 2.10. Arbeid i andres hjem Bakgrunnen for prosjektet er bekymring for hjemmebaserte tjenesters ansatte med høy forekomst av belastningslidelser, tunge løft, vold/trusler og andre påkjenninger. Gjennom prosjektet er det fokusert på hvilke arbeidsvilkår ansatte i hjemmetjenesten tilbys, i tillegg er det utviklet verktøy og metoder som kan sikre arbeidstakerne et godt arbeidsmiljø. Et annet siktemål med prosjektet har vært å minimalisere problemer knyttet til motsetningsforhold mellom brukernes rettigheter og ansattes arbeidsmiljø i henhold til lov om helsetjenesten, lov om sosiale tjenester og arbeidsmiljøloven. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Levanger kommune. LOK-prosjektet i Østfold er et avsluttet prosjekt for å videreutvikle omsorgstjenestene til lærende og kompetanseutviklende organisasjoner. Målet har vært å etablere system for kompetanse- og kvalitetsutvikling i den daglige arbeidssituasjonen, og å tilrettelegge for læring på arbeidsplassen.