Utdanning og rekruttering til psykisk helsearbeid

Transkript

1 STF78 A Åpen RAPPORT Utdanning og rekruttering til psykisk helsearbeid - status i spesialisthelsetjenesten og i kommunene i 2002 Marian Ådnanes og Marit Sitter tjenesteforskning Januar 2004

2

3 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Unimed tjenesteforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrres gt. 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Utdanning og rekruttering til psykisk helsearbeid - status i spesialisthelsetjenesten og i kommunene i 2002 FORFATTER(E) Marian Ådnanes og Marit Sitter OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A Åpen /330 og /330 GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG I og 78I s. + vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\7853 PSYKISK HA\Prosjekt\78I53230 Personellsituasjon, Opptr.planen\2004\Rapport Marian Ådnanes ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Forskningssjef Torleif Ruud Rapporten kartlegger utdanningskapasiteten innen psykisk helsearbeid, tilførsel av personell og fordeling av personell i spesialisthelsetjenesten, samt rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene. Analysene vedrørende spesialisttjenesten gjelder for perioden mens analysene vedrørende kommunene gjelder for tidsrommet Kartleggingen av utdanningskapasitet gjelder i hovedsak for perioden , men går tilbake til 1998 der dette er mulig. Rapporten dokumenterer at utdanningskapasiteten har vært stabil ved grunnutdanningene til lege og psykolog i planperioden, mens det har vært en økning i enkelte grunnutdanninger innen helse- og sosialfag ved høgskolene. Det har bare vært en svak økning i årlig antall spesialiseringer i psykiatri og klinisk psykologi. Når det gjelder videreutdanninger, representerer tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse den største satsningen. Forøvrig har det blitt etablert en rekke andre videreutdanningstilbud som er i tråd med helsepolitiske målsettinger for psykisk helsearbeid. Antallet kandidater per år har økt betraktelig. Også etterutdanningstilbudet er svært rikholdig, og har doblet antall deltakere i perioden I spesialisthelsetjenesten har den årlige tilveksten av årsverk i perioden vært tilfredsstillende sett i forhold til Opptrappingsplanens mål. Dersom årlig vekst opprettholdes i resterende planperiode vil man nå målene innen Flere av delmålene nås før Det eksisterer imidlertid en rekke regionale forskjeller som presenteres og drøftes i rapporten. Kommunene har også hatt en relativt god tilvekst av årsverk til psykisk helsearbeid for perioden Spesielt har man lykkes i å rekruttere høgskoleutdannet personell. Forutsatt en raskere endringstakt mot slutten av planperioden er man i stand til å nå målet om omlag 4800 årsverk totalt innen Også når det gjelder kommunene presenteres og drøftes forskjeller mellom kommuner. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE 2 EGENVALGTE Psykisk helsearbeid Rekruttering Utdanningskapasitet

4 2

5 Forord NORGES FORSKNINGSRÅD HAR OPPDRAGET MED Å FÅ GJENNOMFØRT EN EVALUERING AV OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE, SINTEF HELSE, AVDELING FOR PSYKISK HELSEARBEID, HAR SOM TO AV DELPROSJEKTENE TILKNYTTET DENNE EVALUERINGEN FORETATT KARTLEGGING AV UTDANNINGSKAPASITET OG REKRUTTERING TIL PSYKISK HELSEARBEID I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG KOMMUNEHELSETJENESTEN. RAPPORTEN ER DEN FØRSTE AV TO RAPPORTER OM DETTE TEMAET. DEN ANDRE RAPPORTEN KOMMER I TRONDHEIM, JANUAR 2004 MARIAN ÅDNANES OG MARIT SITTER 1

6

7 Innholdsfortegnelse Forord...1 Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn Økt personellbehov Måltall for personell ifølge Opptrappingsplanen Økt satsning på utdanning Del I Kartlegging av utdanningstiltak innen psykisk helsearbeid Definisjoner og avgrensninger Utdanningstiltak Datagrunnlag Utdanning av leger og psykologer Medisinstudiet Psykologstudiet Spesialistutdanninger for leger og psykologer Utdanning av høgskolepersonell Aktuelle - og sosialfaglige grunnutdanninger ved statlige og private høgskoler Aktuelle videreutdanninger ved høgskolene Kandidater som har fullført videreutdanning i helse-og sosialfag i høgskolesystemet Videreutdanning ved Regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri (R-bup) Videreutdanning ved SEPREP

8 2.7 Videreutdanning ved Institutt for Gruppeanalyse Etterutdanningstilbud Oppsummering av utdanningskapasitet...30 Del II Rekruttering og kompetanseheving innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Personelløkning i spesialisthelsetjenesten i perioden sett i forhold til Opptrappingsplanens mål Datagrunnlag Personelløkning i psykisk helsevern for voksne Mål om 2300 flere årsverk i psykisk helsevern for voksne Mål om økt innslag av leger, psykologer og høyskoleutdannet personell i psykisk helsevern for voksne Mål om bemanningsøkning per plass i distriktspsykiatriske senter Personelløkning i psykisk helsevern for barn og unge Mål om 400 flere fagpersoner i poliklinisk virksomhet Opptrappingsplanens mål vedrørende psykologer og leger til spesialisthelsetjenesten Mål om ca 375 leger og ca 756 psykologer til spesialisthelsetjenesten Mål om 50 prosent flere psykologer og leger med driftsavtale Personelløkning i spesialisthelsetjenesten sett i forhold til Opptrappingsplanens måltall totalt Oppsummering vedrørende Opptrappingsplanens mål for personellinnsats i spesialisthelsetjenesten Regional fordeling av personell i psykisk helsevern Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for voksne i perioden Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge Årsverk totalt i psykisk helsevern for barn og unge Andel universitets- og høyskoleutdannet personell av total personelløkning i perioden fordelt på region Oppsummering vedrørende regionale variasjoner i personelldekning i spesialisthelsetjenesten

9 4 Rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene i perioden Målsettinger vedrørende rekruttering til kommunehelsetjenesten Datagrunnlag Problemstillinger Personell rekruttert til psykisk helsearbeid i kommunene Sammensetningen av årsverk Tjenesteområder som er styrket med nye årsverk Problemer med å rekruttere personell til psykisk helsearbeid Kommunens satsning på kompetanse Forskjeller mellom kommuner Oppsummering Oppsummering utdanningskapasitet og rekruttering til psykisk helsearbeid Referanser Tabelloversikt Tabell 1.1 Opptrappingsplanens totale måltall vedrørende utdanningsgrupper Tabell 1.2 Opptrappingsplanens måltall vedrørende spesialisthelsetjenesten...14 Tabell 1.3 Opptrappingsplanens måltall vedrørende kommunehelsetjenesten Tabell 2.1 Opptak til medisinstudiet fordelt på universitet (ikke inkludert opptak til doktorgradsprogram). Antall Tabell 2.2 Kandidater som har fullført medisinstudium. Antall Tabell 2.3 Tabell 2.4 Opptak til psykologstudiet (ikke inkl. opptak til doktorgradsprogram). Antall Fullført psykologstudium og fullførte doktorgrader fordelt på universitet. Antall Tabell 2.5 Spesialiseringer, medisin. Antall Tabell 2.6 Aktuelle spesialiseringer innen klinisk psykologi. Antall

10 Tabell 2.7 Tabell 2.8 Tabell 2.9 Kandidater fordelt på helseutdanninger ved høgskolen. Antall og endring Kandidater ved sykepleie, ergoterapi og fysioterapi fordelt på helseregion. Antall Kandidater ved sosionom-, vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen fordelt på helseregion. Antall og endring Tabell 2.10 Tema ved videreutdanningen, og antall videreutdanningstilbud i 2000 og Tabell 2.11 Tabell 2.12 Tabell 2.13 Tabell 2.14 Fullført videreutdanning ved statlige og private høgskoler. Antall kandiater i perioden Opptak til videreutdanning i psykisk helsearbeid fordelt på helseregion. Antall Videreutdanning ved Regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri. Antall fullført...26 Tverrfaglig utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser. Antall deltakere Tabell 2.15 Utdanningsprogram i gruppepsykoterapi og gruppeanalyse. Antall fullført Tabell 2.16 Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5. Tabell 3.6 Tabell 3.7 Deltakere i etterutdanningstilbud ved statlige og private høgskoler, R-bup er og private institusjoner. Antall og endring, Antall årsverk i psykisk helsevern for voksne etter personellkategori og driftsform Antall årsverk for leger, psykologer, sykepleiere og annet terapipersonell med høyskoleutdanning, samt totalt personell og Antall årsverk for psykologer og høykoleutdannet terapipersonell med og uten spesialistutdanning / videreutdanning og Antall årsverk og døgnplasser i distriktspsykiatriske tilbud/sentra og Polikliniske fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring Antall årsverk for leger og psykologer i psykisk helsevern (barn/unge og voksne) og Årsverk for privatpraktiserende psykiatere og psykologer med fylkeskommunal/ regional driftsavtale Tabell 3.8 Totale årsverk i psykisk helsevern for voksne, barn og unge og samlet og

11 Tabell 3.9 Personelldekning totalt i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.10 Personelldekning for leger (psykiatere og andre leger) i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.11 Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.13 Personelldekning for sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.14 Personelldekning for psykiatriske sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.15 Personelldekning for annet høyskoleutdannet terapipersonell i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.16 Tabell 3.17 Personelldekning totalt i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Personelldekning poliklinisk personell i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell Personelldekning for leger i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell 3.20 Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell 3.21 Personelldekning for sosionomer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell 3.22 Personelldekning for annet terapipersonell med høyskoleutdanning i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell 3.23 Endring i totalt antall årsverk og årsverk med universitets- eller høyskoleutdanning i perioden 1998 og Etter helseregion Tabell 4.1 Målsettinger ifølge Opptrappingsplanen

12 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 4.4. Tabell 4.5 Tabell 4.6 Tabell 4.7 Tabell 4.8 Tabell 4.9. Rekruttert til psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten , totaltall, estimert økning per år, og i N= Sammensetning (prosentandel) av årsverk rekruttert. Gjennomsnitt og standardavvik. N= Hvilke tjenesteområder er styrket. Prosentandel kommuner som har krysset av for kombinasjon av personellkategori og tjenesteområde. N= Rekrutteringsproblemer for ulike personellkategorier. Prosentandel. N= Har kommunen utarbeidet en samlet plan for kompetanseheving i psykisk helsearbeid for kommunens ansatte? Prosentandel. Antall kommuner i parentes Kompetansehevende tiltak. Prosentandel av kommunene som har gjennomført tiltaket for minst en ansatt i minst en tjeneste. N= Antall årsverk rekruttert til psykisk helsearbeid per 1000 innbygger i perioden Etter kommunestørrelse. N= Tjenesteområder som er styrket fordelt på innbyggertall i kommunene. Prosentandel kommuner som oppgir at tjenesteområdet er styrket gjennom rekruttering. N= Tabell 4.10 Har opplevd rekrutteringsproblemer for oppgitt personellkategori. Prosentandel. Etter kommunestørrelse Tabell 4.11 Har kommunen utarbeidet en samlet plan for kompetanseheving i psykisk helsearbeid for kommunens ansatte?...66 Figuroversikt Figur 3.1. Figur 3.2 Figur 3.3 Figur 3.4 Figur 3.5 Personelldekning totalt i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Personelldekning for leger i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og

13 Figur 3.6 Figur 3.7 Figur 3.8 Figur 3.9 Figur 3.10 Figur 3.11 Figur 3.12 Figur 3.13 Figur 3.14 Figur 3.15 Figur 4.1 Personelldekning for psykiatriske sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Høyskoleutdannet terapipersonell i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Personelldekning totalt i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning i poliklinisk virksomhet i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for leger i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for sosionomer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for annet terapipersonell med høyskoleutdanning i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Endring i totalt antall årsverk og årsverk med universitets- eller høyskoleutdanning i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Sammensetning (prosentandel) av årsverk rekruttert. Gjennomsnitt. Etter kommunestørrelse. N= Vedlegg Tabell v1.1 Tabell v1.2 Tabell v1.3 Etterutdanning ved helse- og sosialfaglige utdanninger ved statlige høgskoler Etterutdanningstilbud ved helse- og sosialfag ved private høgskoler Etterutdanning ved Regionsenteret i Nord, Abup, Tromsø. Tabell v1.4 Etterutdanningstilbud ved Regionsenter for Midt-Norge. Deltakere Tabell v1.5 Etterutdanningstilbud ved Regionsenter for Vest-Norge. Deltakere Tabell v1.6 Etterutdanningstilbud ved Regionsenter for Sør og Øst-Norge. Antall deltakere Tabell v1.7 Etterutdanningstilbud ved foreningen Voksne for Barn. Deltakere Tabell v1.8 Etterutdanningstilbud ved Institutt for Gruppeanalyse. Deltakere

14 Tabell v2.1 Spesielle utdanningstiltak ved grunnutdanningene ved høgskolene, Tabell v3.1 Tabell v3.2 Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Variasjonskoeffisient (CV) og variasjonsbredden. Totalt og for ulike personellgrupper og Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge. Variasjonskoeffisient (CV) og variasjonsbredden. Totalt og for ulike personellgrupper og Vedlegg 4 Spørreskjema 10

15 Sammendrag Denne rapporten dokumenterer resultater fra to delprosjekter som kartlegger utdanningskapasiteten innen psykisk helsearbeid, samt tilførsel og fordeling av personell til spesialisthelsetjenesten, og rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene. Prosjektene inngår i evalueringen av Opptrappingsplan for psykisk helse, Kartleggingen av utdanningskapasitet baserer seg på data fra spørreskjema til utdanningsinstitusjonene, og data fra Database for høgre utdanning (DBH), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Den Norske Legeforening, Den norske Psykologforening og Statens Lånekasse for utdanning. Kartleggingen av personelltilfang til spesialisthelsetjenesten baserer seg på tall fra Samdata (SSB). Når det gjelder rekruttering til kommunene baseres data på spørreskjemaundersøkelse utført i 2002 i regi av parallelt evalueringsprosjekt som undersøker tiltak og tjenester i kommunene (i regi av SINTEF og Norsk Institutt for by- og regionsforskning, NIBR). Kartleggingen av utdanningskapasitet gjelder i hovedsak for perioden , men går tilbake til 1998 der dette er mulig. Analysene vedrørende spesialisttjenesten gjelder for perioden mens analysene vedrørende kommunene gjelder for tidsrommet Rapporten dokumenterer at utdanningskapasiteten innen psykisk helsevern totalt sett har økt gjennom opptrappingsplanperioden. Økningen skyldes økning i antall ferdige kandidater per år ved noen grunnutdanninger ved høgskolenes helse- og sosialutdanninger, en svak økning når det gjelder ferdig utdannede spesialister, og forøvrig et svært rikholdig videre- og etterutdanningstilbud. Når det gjelder tilfang av personell til spesialisthelsetjenesten viser rapporten at den årlige tilveksten av årsverk i perioden har vært tilfredsstillende sett i forhold til Opptrappingsplanens mål. Dersom total årlig vekst intensiveres i resterende planperiode vil man oppnå 4500 årsverk innen Flere av delmålene vil nås før I psykisk helsevern for barn og unge har man snart nådd målet om 400 flere fagårsverk i poliklinisk virksomhet. I psykisk helsevern for voksne har man hatt en god utvikling i forhold til å rekruttere personell med høgskole- eller universitetsutdanning. I perioden utgjorde veksten i denne gruppen personell 81 prosent av total personellvekst, langt over målet om 72 prosent. Oppsiktsvekkende er det også at den relative personellveksten er større både for psykiatere og spesialister i klinisk psykologi enn for leger og psykologer uten spesialistutdanning. Selv om utviklingen totalt i spesialisthelsetjenesten har vært god, peker rapporten på at det eksisterer en rekke klare regionale forskjeller. I psykisk helsevern for voksne har befolkningen i Øst hatt best tilgjengelighet til leger og sykepleiere i hele perioden fra 1998 til Når det gjelder dekningen av psykologer og høgskoleutdannet terapipersonell, er det flest fagårsverk per innbygger i Nord. I psykisk helsevern for barn og unge er personell i poliklinisk virksomhet av spesiell interesse. Til tross for at det har vært en utjevning mellom regionene i poliklinisk personell i denne perioden, varierer fortsatt antall polikliniske årsverk per innbygger fra 10,3 årsverk i Sør til 16,7 årsverk i Nord i I psykisk helsevern for barn og unge er det spesielt helseregionene Øst og Nord som skiller seg ut med høyest dekning for flere personellkategorier. Nord har den høyest personelldekning for psykologer og sosionomer både i 1998 og 2002, mens Øst har flest leger og annet høykoleutdannet personell per innbygger. 11

16 Når det gjelder rekruttering til kommunehelsetjenesten, viser rapporten at også kommunene har hatt en god tilvekst av årsverk til psykisk helsearbeid for perioden Spesielt har man lykkes i å rekruttere høgskoleutdannet personell. Forutsatt en økende endringstakt mot slutten av planperioden er man i stand til å nå målet om omlag 4800 årsverk totalt innen Også når det gjelder kommunene eksisterer det forskjeller i grad av rekruttering, og hvilke utdanningsgrupper man har rekruttert. Antall årsverk rekruttert per 1000 innbygger var høyere blant små kommuner sammenlignet med store kommuner. Mindre kommuner hadde forøvrig høyest andel både av høgskoleutdannet personell totalt, og av psykiatriske sykepleiere. Mens de aller minste kommunene ikke hadde rekruttert psykolog, gjorde innslaget av psykologer, og til dels også leger, seg mest gjeldende i de største kommunene. Rapporten påpeker at både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten så representerer nye årsverk nesten overveiende personell med høyere utdanning. Videre at utviklingen i den personellmessige opptrappingen til og med 2002 har vært nesten uventet god i forhold til de anslag og framskrivninger man tidligere har gjort i forhold til det å rekruttere personer med høgere utdanning, og spesielt leger og psykologer. Rapporten konstaterer at personelltilgangen er i tråd med Opptrappingsplanens målsettinger, også i forhold til grupper man hadde forventet skulle bli vanskelig å få rekruttert. 12

17 1 Innledning Denne rapporten består av to deler. Del 1 kartlegger utdanningskapasiteten innen psykisk helsearbeid. Hovedspørsmålet er hvorvidt utdanningskapasiteten har økt i Opptrappingsplanperioden. For å gi svar på dette kartlegges antallet ferdige kandidater per år (dels også opptak) innen aktuelle grunnutdanninger, videreutdanninger, spesialistutdanninger og etterutdanninger i perioden Der det er mulig rapporteres tall fra 1998 og Del 2 ser på personelløkning, og fordeling av personell innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten samt rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene. Hovedspørsmålet er om det har blitt tilført personell i henhold til Opptrappingsplanens mål for de ulike utdanningsgruppene, og de ulike tjenesteområdene. For å gi svar på dette vil personelløkning og fordeling av personell til spesialisthelsetjenesten samt rekruttering i kommunene analyseres. Dersom det eksisterer avvik mellom Opptrappingsplanens mål for de ulike utdanningsgruppene, og faktisk personellutvikling, vil det undersøkes om dette skyldes for lav utdanningskapasitet. Forøvrig vil det undersøkes om det eksisterer geografiske forskjeller - i spesialisthelsetjenesten mellom helseregioner, og i kommunehelsetjenesten basert på kommunestørrelse. Ved omtale av opptrappingsperioden vil vi, både for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, forholde oss til opprinnelig planperiode Dette fordi måltallene er fastsatt for denne perioden, og foreløpig ikke korrigert for en to-årig forlengelse av planperioden. 1.1 Bakgrunn Økt personellbehov Ifølge Opptrappingsplanen gir utbyggingen av tjenestetilbudene i psykisk helsevern et samlet personellbehov på ca 9275 nye årsverk i løpet av planperioden , som skal fordeles omtrent likt på spesialisthelsetjeneste og kommuner. St meld nr 25 ( ) viser til at det har vært en betydelig stillingsvekst innen psykisk helsevern, men at det ut fra vakanstall, og ønsket om faglig spesialisering, var særlig behov for rekruttering av psykiatere, kliniske psykologer og spesialsykepleiere/ høgskoleutdannet personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell ("Rett person på rett plass") understreker dette behovet, samt behovet for kompetanseheving innen spesialisthelsetjenesten med spesialutdannet personell på universitets- og høgskolenivå. Når det gjelder kommunene understrekes behovet for både høgskoleutdannet personell med spesialutdanning, samt personell med kompetanse fra videregående skole og relevant internopplæring. Dessuten særskilte undervisningstiltak for personell som arbeider med psykiske lidelser uten å ha fagutdanning for dette. I beregningene av tilgangen på, og etterspørselen etter viktige helse- og sosialpersonellgrupper, indikeres en fortsatt knapphet på leger og psykologer i et mellomlangt perspektiv (St prp nr 63, ). En har i disse beregningene blant annet tatt hensyn til økt etterspørsel, som følge av utbygging innen andre sektorer. Psykisk helsevern konkurrerer med andre deler av helse- og sosialsektoren som også strever for å få nok kvalifisert helseperso- 13

18 nell. Det er imidlertid usikkerhet beheftet ved framskrivingene. Et poeng når det gjelder rekrutteringssituasjonen er videre at helse- og sosialsektoren taper sammenlignet med andre tjenester og næringer i konkurransen om kompetanse. Kompetanseutviklingen i sosial- og helsesektoren er svakere enn gjennomsnittet i arbeidslivet forøvrig (Sosial- og helsedepartementet, 2001b). En annen viktig problemstilling i forhold til personelldekning i spesialisthelsetjenesten er de store geografiske variasjonene mellom fylkene, både når det gjelder personelldekning totalt, og for enkeltprofesjoner (Bjørngaard, Sitter og Waagan, 2002). Tilsvarende forskjeller finner vi også på helseregion, både i forhold til psykisk helsevern for voksne (Bjørngaard, Halsteinli, Kalseth, Pedersen og Sitter, 2003), og for barn og unge (Andersson, Halsteinli, Kalseth, Pedersen og Waagan, 2003). Dette er en situasjon som ikke utelukkende kan forklares som rekrutteringsproblemer. Det avspeiler også den generelle utbyggingsgraden og politiske prioriteringer (St meld nr 25, ). Rekrutteringsproblemer har man, ifølge St meld nr 25, spesielt hatt i forhold til spesialsykepleiere og psykiatere, og i særlig grad barne- og ungdomspsykiatere. Også når det gjelder stillinger til psykisk helsearbeid i kommunene finnes en tilsvarende geografisk variasjon, både totalt og når det gjelder enkeltprofesjoner (Sosialog helsedepartementet 2001a, Sosial- og helsedepartementet 2001b) Måltall for personell ifølge Opptrappingsplanen Opptrappingsplanen har definert en rekke måltall som spesifiserer fordelingen av de totalt 9275 nye årsverkene som skal tilføres psykisk helsevern. Tabell 1.1 viser fordeling mellom utdanningsgrupper totalt, det vil si både i forhold til spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Tabell 1.1 Opptrappingsplanens totale måltall vedrørende utdanningsgrupper. Måltall Leger 375 Psykologer 940 Høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell 4360 Personell u/ høyere helse- og sosialfaglig utdanning 3600 Totalt 9275 Opptrappingsplanen definerer videre en rekke mer konkrete mål på personell til henholdsvis spesialisthelsetjenesten og til kommune, som vist i tabellen under. Tabell 1.2 Opptrappingsplanens måltall vedrørende spesialisthelsetjenesten. Måltall Psykisk helsevern for voksne 2300 Leger og psykologer med fylkeskommunal driftsavtale opp 50% (ift. 1998) ca 280 Fagårsverk til psykisk helsevern for barn- og unge 400 Totalt ca

19 Tabell 1.3 Opptrappingsplanens måltall vedrørende kommunehelsetjenesten. Måltall Hjemmetjenesten 3400 stasjon og skolehelsetjeneste 800 Støttekontakter/kulturtilbud til barn og unge 260 Psykologer 184 Høgskoleutdannet personell m/ videreutdanning i psykisk helsearbeid 125 Totalt 4769 Opptrappingsplanen er litt uklar i forhold til måltall vedrørende rekruttering. Når det gjelder kommunene, representerer antall årsverk som er spesifisert i Opptrappingsplanen omlag halvparten av det totale målet på 9275 årsverk. Om vi antar at årsverkene skal fordeles omtrent likt, skal resterende antall årsverk tilføres spesialisthelsetjenesten. Når Opptrappingsplanens måltall vedrørende spesialisthelsetjenesten summeres blir dette imidlertid kun 3000 årsverk. Dette skaper usikkerhet vedrørende de resterende omlag 1500 årsverkene med hensyn til hvor disse er tiltenkt. Om vi ser på måltallene for utdanningsgrupper ser vi at gruppen uten høgere helse- og sosialfaglig utdanning er på hele 3600 årsverk som skal fordeles til første og andrelinjetjenesten. Mange av disse vil gå til hjemmetjenesten i kommunene, men en del må nødvendigvis tilfalle spesialisthelsetjenesten. Måltallene, og sentrale problemstillinger vedrørende spesialisttjenesten, knyttes imidlertid til behovet for høgskole- og universitetsutdannet personell. Når vi i del to gjennomgår personellsituasjonen i spesialisthelsetjenesten vil vi først og fremst forholde oss til de spesifiserte måltall for tjenesten slik de framgår av tabell 1.2. I tillegg vil vi kommentere utviklingen sett i forhold til det totale måltallet på 9275 årsverk, og en forutsetning om omtrent lik fordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Økt satsning på utdanning Tilgangen av kvalifisert personell til psykisk helsevern og til psykisk helsearbeid i kommunene er avhengig av tre forhold: kapasitet i grunnutdanningene og i videreutdanningene samt hvor stor andel av kandidater fra grunnutdanningene som velger psykisk helsevern som arbeidsområde (St meld nr 25, ; 132). Kapasiteten ved grunnutdanningene samt videre- og spesialistutdanningene økte vesentlig gjennom 90-tallet for å møte kompetansebehovet generelt innen helse- og sosialomsorg (Sosial- og helsedepartementet 1999:27; St meld nr 25, ). Betydelige ressurser har blitt brukt, og brukes fortsatt til videre- og etterutdanning av personell (St prp nr ; Sosial- og helsedepartementet, 1999). I forbindelse med opptrappingen i psykisk helsevern tilrår Opptrappingsplanen økt satsing på utdanning og andre kompetansehevende tiltak med kr 50 millioner til barne- og ungdomspsykiatrien, og 71 millioner til voksenpsykiatrien. Tiltakene favner bredt, og gjelder de fleste yrkesgrupper, fra ufaglærte til universitetsutdannede. De støtter utdanningstiltak på universitetsnivå og videre- samt etterutdanninger drevet i regi av frivillige organisasjoner. Samtidig med økende krav til kompetanse innen sektoren, er det et stort antall yrkesgrupper som arbeider der. Som konsekvens av dette uttrykkes både et behov for økt samordning mellom utdanningene, og et behov for økt spesialisering (St meld 25, ). Opptrappingsplanen legger vekt på å øke utdanningskapasiteten ved å styrke videre- og etterutdanningstilbudet, spesialistutdanningene og andre kompetansehevende tiltak, for eksempel tiltak lokalt som tilpasses lokale behov. Videre- og etterutdanningstilbudet skal også økes i takt med innføring av tiltakene i Opptrappingsplanen. Når det gjelder psykisk 15

20 helsevern rettet mot barn og ungdom, er hovedsatsningen rettet mot de fire regionsentrene for barn og ungdom (Regionsenteret i Vest, Midt-Norge, Sør/Øst samt Abup i Tromsø). For psykisk helsevern for voksne er hovedsatsningen på videre- og etterutdanning dels som tilskudd til institutter og foreninger som driver videreutdanning, og dels som tilskudd til tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, og dels som ulike etterutdanningstiltak. Eksempel på private institutter og foreninger er SEPREP-Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser, Foreningen Voksne for Barn og Institutt for Gruppeanalyse. Videre legger Opptrappingsplanen opp til økt spesialistutdanning, opplæring av ufaglærte og til andre kompetansehevende tiltak i løpet av planperioden. 16

21 Del I 2 Kartlegging av utdanningstiltak innen psykisk helsearbeid Hovedproblemstillingen i dette delprosjektet er hvorvidt utdanningskapasiteten innen psykisk helsearbeid har økt i Opptrappingsplanperioden. For å gi svar på dette kartlegges antallet ferdige kandidater (dels også opptak) innen aktuelle grunnutdanninger, videreutdanninger, spesialistutdanninger og etterutdanninger. Økt utdanningskapasitet kan skje gjennom oppretting av nye tilbud, og ved utvidelse av eksisterende tilbud. I vurderingen av utdanningstiltakene vil prosjektet også se på om de retter seg mot spesifikke målgrupper definert i Opptrappingsplanen. For denne første rapporteringen, midtveis i planperioden, vil vi hovedsaklig se på perioden Der det foreligger pålitelige tall vil vi også presentere disse for perioden Grunnen til at vi ikke konsekvent rapporterer fra 1998 er at det ikke foreligger pålitelige tall vedrørende videreutdanningene ved høgskolene før i år 2000 (i Database for høgre utdanning, DBH). Ettersom dette evalueringsprosjektet hadde oppstart først i slutten av 2002, var det begrenset hvor langt tilbake i tid man kunne be utdanningsinstitusjonene om å registrere data for (i spørreskjema som ble sendt ut i november 2002). 2.1 Definisjoner og avgrensninger Utdanningstiltak St meld nr 25 ( ) beskriver satsningen på utdanningstiltak for å tilstrebe et godt utdannet og tilstrekkelig personell (s ). Under utdanningstiltak regnes: aktuelle grunnutdanninger, spesialiseringer, videreutdanninger og etterutdanninger. I motsetning til ved videreutdanning, leder etterutdanning ikke til formell kompetanse, men er mer å forstå som en oppdatering og ajourføring av grunnutdanningen. 17

22 Eksisterende utdanninger som inkluderes i denne kartleggingen: Grunnutdanninger på universitetsnivå: Medisin, Psykologi Grunnutdanninger på høgskolenivå: Sykepleie, Vernepleie, Ergoterapi, Fysioterapi, Sosionom, Barnevernspedagog Videreutdanninger på høgskolenivå som er mer eller mindre direkte rettet mot psykisk helsearbeid (se tabell 2.10). Alle videreutdanninger og etterutdanninger ved Regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri Spesialistutdanninger i regi av profesjonsforeningene Den Norske Legeforeningen og Norsk Psykologforening: Spesialistutdanning i psykiatri, Spesialistutdanning i barne- og ungdomspsykiatri, Spesialistutdanning i klinisk psykologi (unntatt her er spesialisering i klinisk gerontologi og samfunnspsykologi) Videre- og etterutdanninger ved følgende frittstående institutter: SEPREP - Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser tilbyr utdanningen, Foreningen Voksne for Barn og Institutt for gruppeanalyse. Disse finansieres over statsbudsjettets kapittel 0743 post 70: Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse (St prp ). 2.2 Datagrunnlag De to viktigste datakildene i kartleggingen er spørreskjema utfylt av utdanningsinstitusjonene samt Database for høgre utdanning (DBH) (tilgjengelig via NSD-Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste sin hjemmeside). Det ble utviklet tre spørreskjema (se vedlegg): ett for registrering av videreutdanninger og etterutdanninger, ett for spørsmål vedrørende innholdet i videreutdanningstilbudet, og ett for registrering av spesielle tiltak ved grunnutdanningene (utover det som er beskrevet i utdanningenes rammeplaner). Database for høgre utdanning (DBH) ble brukt for å hente statistikk over opptak og antall ferdige kandidater ved grunnutdanningene ved høgskolene (sykepleie, vernepleie, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, barnevernspedagog) samt universitetsutdanningene (medisin og psykologi). Tall vedrørende leger og psykologer utdannet i utlandet er hentet fra Lånekassen som registrerer antall avskrivninger av lån for ferdige kandidater per år. Når det gjelder data vedrørende kandidater som har gjennomført videreutdanning ved høgskolene fikk vi opplyst (fra DBH) at tallene kunne være noe upålitelige. Etter hvert har høgskolene utviklet bedre rutiner for registrering av slike data. På bakgrunn av at tallene kunne være upålitelige ble de systematisk sammenlignet med tall som ble samlet inn fra høgskolene direkte (se spørreskjema i vedlegg). I de tilfellene der det eksisterte sprik mellom tallene i Database for høgre utdanning (DBH) og tallene oppgitt i spørreskjema, ble høgskolen kontaktet på nytt for å kvalitetssikre tallene. For registrering av videre- og etterutdanninger ved regionsentrene samt de private instituttene, ble spørreskjema benyttet. For spesialiseringer for psykologer og leger er det innhentet statistikk for spesialiseringer fra Psykologforeningen og Legeforeningen. 2.3 Utdanning av leger og psykologer Etter at kapasiteten både på medisinstudiet og psykologstudiet nærmest ble doblet i løpet av nittitallet, har antallet ferdige kandidater til lege og psykologyrket samt antallet spesialiseringer vært stabilt i perioden Tabellene under presenterer henholdsvis antall opptak samt ferdige kandidater. 18

23 2.3.1 Medisinstudiet Tabell 2.1 Opptak til medisinstudiet fordelt på universitet (ikke inkludert opptak til doktorgradsprogram). Antall Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Universitetet i Oslo Utland Totalt Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) og Statens Lånekasse for utdanning. Tabell 2.1 viser at antallet tatt opp på medisinstudiet har vært jevnt rundt 600 per år i planperioden. Før 1998 ble imidlertid opptaket økt vesentlig, både på grunn av økning i antallet studieplasser ved de ulike universitetene, men også på grunn av økt antall utenlandsstudenter. Tabell 2.2 Kandidater som har fullført medisinstudium. Antall Universitetet i Oslo ) Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, NTNU Utenlandsstudenter 2) Totalt antall kandidater medisinstudiet 3) Totalt antall kandidater medisinstudiet og doktorgradstudiet ) Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) og Statens Lånekasse for utdanning. 1) Grunnen til det lave tallet for 2002 er at dette kullet (som startet utdanningen høsten 1996) hadde blitt redusert i årenes løp (pga sykdom, svangerskap etc.) uten å få påfyll av andre studenter, ettersom dette var første kull i ny studieordning av ) Antall ferdige kandidater utdannet i utlandet baserer seg på opplysninger fra Statens Lånekasse, som viser avskrivninger per år (personer som er ferdig utdannet får avskrevet en del av lånet). Tall fra Statens Lånekasse viser også at det totalt befinner seg i underkant av 2000 medisinerstudenter i utlandet (registrering for 2001 og 2003). 3) Doktorgradsstudenter unntatt. Utenlandsstudenter inkludert. 4) Database for høgre utdanning (DBH) hadde ved tidspunkt for kartleggingen ikke registrert tall for doktorgradsstudenter for Tabell 2.2 viser at tallet på ferdig utdannede leger for perioden 1999 til 2001 ligger godt over 500 per år. For 2002 er tallet mye mindre enn for året før. Grunnen er som nevnt i noten over at kullet av 1996 var blitt redusert i årenes løp uten påfyll fra andre kull. 19

24 2.3.2 Psykologstudiet Tabell 2.3 Opptak til psykologstudiet (ikke inkl. opptak til doktorgradsprogram). Antall Antall opptak Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) Tabell 2.3 viser at opptaket av studenter til psykologstudiet har vært på rundt 200 per år. Tidligere på nittitallet økte opptakskapasiteten, hovedsaklig grunnet etablering av psykologstudium ved NTNU. Tabell 2.4 Fullført psykologstudium og fullførte doktorgrader fordelt på universitet. Antall Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Utenlandsstudenter Totalt antall kandidater psykologstudiet Totalt antall kandidater psykologstudiet og doktorgradstudiet Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) og Statens Lånekasse for utdanning. *** DBH har ikke registrert tall for doktorgradstudenter for Tabell 2.4 viser at tallet på ferdig utdannede psykologer for perioden 1999 til 2002 var i underkant av 200 i 1999, og godt over 200 for de resterende årene. 1 Antall ferdige kandidater utdannet i utlandet baserer seg på opplysninger fra Statens Lånekasse, som viser avskrivninger per år (personer som er ferdig utdannet får avskrevet en del av lånet). Tall fra lånekassen viser også at det totalt befinner seg i underkant av 2000 medisinerstudenter i utlandet (registrering for 2001 og 2003). 2 Doktorgradsstudenter unntatt. Utenlandsstudenter inkludert. 3 Database for høgre utdanning (DBH) har ikke registrert tall for doktorgradsstudenter for

25 2.3.3 Spesialistutdanninger for leger og psykologer Tabell 2.5 Spesialiseringer, medisin. Antall Legespesialiseringer Barne- og ungdomspsykiatri Psykiatri Totalt Kilde: Legeforeningen Antallet legespesialiseringer i voksenpsykiatri varierte mellom 62 til 87 i perioden Gjennom første delen av nittitallet ( ) lå antallet nye spesialiseringer på rundt tretti per år. Det har altså vært en dobling i løpet av en tiårsperiode. Antallet spesialiseringer innen barne- og ungdomspsykiatri er mye mindre, og varierte fra 7 til 13 i perioden Gjennom første del av nittitallet ( ) varierte antallet nye spesialiseringer fra 1 til 10 per år. Det har altså ikke vært en vesentlig økning her. Tabell 2.6 Aktuelle spesialiseringer innen klinisk psykologi. Antall Psykologspesialiseringer Habilitering Psykisk arbeid med misbruk Psykologi i skolen Nevropsykologi Gerontopsykologi Familiepsykologi Barne- og ungdomspsykologi Voksenpsykologi Psykologi med Psykoterapi Spesialist innen Samfunnspsykologi Totalt Kilde: Psykologforeningen Antallet spesialiseringer innen klinisk psykologi økte noe i perioden Antallet for 2002 var imidlertid tilbake på 1999 nivå. Hovedsaklig skyldtes dette reduksjon i antallet spesialiseringer innen voksenpsykologi i perioden Imidlertid ser vi at antallet spesialiseringer innen barne- og ungdomspsykologi er doblet i perioden, og i 2002 nådde samme antall som voksenpsykologien. 2.4 Utdanning av høgskolepersonell Aktuelle - og sosialfaglige grunnutdanninger ved statlige og private høgskoler I det følgende skal vi se på kapasitetsutviklingen når det gjelder aktuelle grunnutdanninger innen helse- og sosialfagene ved høgskolene: sykepleie, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, 21

26 vernepleier, barnevernspedagog. Vi skal også se på fordeling av ferdige kandidater i forhold til den helseregionen de ble utdannet i. Tabell 2.7 Kandidater fordelt på helseutdanninger ved høgskolen. Antall og endring Høgskole grunnutdanninger Endring Antall % Sykepleier Ergoterapeut Fysioterapeut Sosionom Vernepleier Barnevernspedagog Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) Antallet ferdige kandidater har økt markant ved sykepleie, vernepleie og sosionomutdanningene mens utdanningene til fysioterapeut, ergoterapeut og barnevernspedagog har holdt seg relativt stabil med hensyn til kandidattall for perioden. Tabell 2.8 Kandidater ved sykepleie, ergoterapi og fysioterapi fordelt på helseregion. Antall Sykepleiere Ergoterapeuter Fysioterapeuter region Nord region Midt-Norge region Vest region Sør region Øst Totalt Kilde:Database for høgre utdanning (DBH) Tabell 2.8 viser antallet ferdig utdannede sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter fordelt på helseregion i perioden region Sør hadde ingen kandiater ved ergoterapi- og fysioterapiutdanningen i perioden. region Øst utdannet flest sykepleiere mens helseregion Nord utdannet færrest. Tallet på sykepleiekandidater økte mest i Øst og Vest gjennom perioden. Tallet på kandidater ved ergoterapi og fysioterapi har vært stabilt ved de regionene som tilbyr utdanningen. 22

27 Tabell 2.9 Kandidater ved sosionom-, vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen fordelt på helseregion. Antall og endring Sosionom Vernepleier Barnevernspedagog region Nord region Midt-Norge region Vest region Sør region Øst Totalt Kilde: Database for høgre utdanning, DBH Tabell 2.9 viser antallet ferdig utdannede sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger fordelt på helseregion i perioden region Øst og Vest utdannet flest sosionomer, og Sør færrest. Økningen i antallet sosionomkandidater var mest markant ved Øst. Når det gjelder vernepleierutdanningen er det helseregion Vest og Sør som har flest kandidater mens Nord hadde færrest. Økningen har vært markant ved helseregion Vest. Ved barnevernspedagogutdanningen har flest kandidater blitt uteksaminert ved helseregion Vest og Øst, og færrest ved helseregion Sør. Ingen av regionene har hatt vesentlig økning av antall kandidater Aktuelle videreutdanninger ved høgskolene Vi skal i det følgende se på kapasiteten og utviklingen når det gjelder aktuelle videreutdanninger ved høgskolene. Høgskolene har flere videreutdanninger som er mer eller mindre rettet mot psykisk helsearbeid. Den største satsningen, knyttet til Opptrappingsplanen, er på den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Denne videreutdanningen har dels erstattet en rekke fagspesifikke utdanninger (psykiatrisk sykepleie, psykiatrisk sosialt arbeid, psykosomatisk og psykomotorisk fysioterapi). Rammeplanen fastsetter ulike fordypningsalternativer innen videreutdanning i psykisk helsearbeid: fagspesifikk fordypning i sykepleie, sosialt arbeid og fysioterapi samt tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid. Videreutdanning i miljøterapi er et annet eksempel på en tverrfaglig utdanning som er åpen for alle miljøterapeutgrupper med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning (barnevernspedagoger, vernepleiere, sykepleiere og andre). En rekke andre videreutdanninger har blitt etablert. Andre har blitt aktualisert. søsterutdanningen er et eksempel på sistnevnte. I tabell 2.10 presenteres aktuelle videreutdanninger i forhold til psykisk helsearbeid. Presentasjonen viser navn på videreutdanning, og hvor mange av de respektive utdanninger som ble tilbudt i 2000 og i Tabellen angir antall tilbud/kull, og ikke antall skoler som tilbyr de ulike utdanningene. Det vil si at dersom en skole tilbyr både del- og heltidsstudium (for eksempel i psykisk helsearbeid), eller har flere kull i en utdanning (for eksempel desentralisere kull), registreres det totale antall kull. 23

28 Tabell 2.10 Tema ved videreutdanningen, og antall videreutdanningstilbud i 2000 og Videreutdanningstilbud Studiepoeng Psykisk helsearbeid Psykiatrisk sykepleie søster Aldersdemens Habilitering og Rehabilitering Videreutdanninger i rehabilitering / habilitering 60/ Rehabilitering i et kommunalt perspektiv 30 1 System Systemorientert forståelse og behandling 15 1 Systemisk grunnlagsforståelse og familieteori Systemisk konsultasjon Nettverk Relasjons- og nettverksbygging Nettverksintervensjon Barn, unge og familie Familieterapi Videreutdanning barn- og ungdomsvern Barn og unge i psykiatrien Kommunikasjon med barn og unge 15 1 Psykososialt arbeid med barn, unge og foreldre 30 2 Andre tilbud Psykososialt arbeid Selvmordsforebyggende arbeid Behandling/oppfølging/rehabilitering av alvorlige psykiske lidelser 60 1 Videreutdanning for sykepleiere og miljøterapeuter 60 1 Psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi 60 1 Flerkulturell forståelse Normalisering og sosial integrasjon 30 1 Aktivitetsvitenskap 15 1 Fysisk aktivitet som integrert behandling i psykiatrien 30 1 Psykomotorisk fysioterapi 15 1 Intervensjon ved personlighetsforstyrrelser 1 Handlingsorientert helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet 30 1 Kognitiv psykoterapi 30 1 Rus og Psykiatri 30 1 Boligsosialt arbeid 30 1 Totalt Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) 24

29 Tabell 2.10 viser at videreutdanningstilbudet er svært mangfoldig når det gjelder tema, og at antallet tilbud har økt fra omlag 68 i år 2000 til omlag 77 utdanningstilbud i år Det er en rekke utdanningstilbud som har kommet til i løpet av de siste årene, som reflekterer helsepolitiske reformer og satsninger. Videreutdanning i boligsosialt arbeid er et eksempel. I studieplanen går det fram at denne utdanningen tar utgangspunkt i avinstitusjonaliseringen, blant annet i forhold til mennesker med psykiske lidelser, og de utfordringene dette medfører med behov for nye arbeidsformer i det kommunale forvaltnings- og tjenesteapparat. Et annet eksempel er Videreutdanning i dualproblematikk rusavhengighet/psykisk lidelse som vil starte opp i 2004 ved Høgskolen i Østfold. Flere videreutdanninger ved høgskolene gjennomføres i et samarbeid mellom flere institusjoner. SEPREP sitt tverrfaglige utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser er et eksempel som vi vil komme tilbake til. Videreutdanning i kognitiv psykoterapi er et annet eksempel, som gjennomføres ved Høgskolen i Hedmark, og er et oppdrag fra Klinikk for psykiatri ved Aker universitetssykehus HF. Målgruppen er helse- og sosialarbeidere som arbeider med voksne psykiatriske pasienter, og som trenger grunnleggende kunnskaper og ferdigheter for å arbeide psykoterapeutisk etter kognitive prinsipper rettet mot det enkelte individ Kandidater som har fullført videreutdanning i helse-og sosialfag i høgskolesystemet Vi skal i det følgende se på antallet kandidater som har fullført videreutdanning ved statlige eller private høgskoler. Noen av videreutdanningene er slått sammen i forhold til hovedtema i utdanningen (f.eks. Aldring/ aldersdemens, Rehabilitering/habilitering etc.). Tabell 2.11 Fullført videreutdanning ved statlige og private høgskoler. Antall kandiater i perioden Tema i utdanningen Endring Antall % Psykisk helsearbeid ,2 søster ,2 Aldring/ aldersdemens ,6 Habilitering/ rehabilitering ,0 System ,2 Nettverk ,3 Barn, Unge, Familie ,5 Annet ,0 Totalt ,9 Kilder: Database for høgre utdanning (DBH) og spørreskjema I løpet av perioden har antallet kandidater ved ulike aktuelle videreutdanninger økt med 23 prosent. Flest kandidater er uteksaminert fra den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. 25