Utdanning og rekruttering til psykisk helsearbeid

Transkript

1 STF78 A Åpen RAPPORT Utdanning og rekruttering til psykisk helsearbeid - status i spesialisthelsetjenesten og i kommunene i 2002 Marian Ådnanes og Marit Sitter tjenesteforskning Januar 2004

2

3 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Unimed tjenesteforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrres gt. 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Utdanning og rekruttering til psykisk helsearbeid - status i spesialisthelsetjenesten og i kommunene i 2002 FORFATTER(E) Marian Ådnanes og Marit Sitter OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A Åpen /330 og /330 GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG I og 78I s. + vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\7853 PSYKISK HA\Prosjekt\78I53230 Personellsituasjon, Opptr.planen\2004\Rapport Marian Ådnanes ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Forskningssjef Torleif Ruud Rapporten kartlegger utdanningskapasiteten innen psykisk helsearbeid, tilførsel av personell og fordeling av personell i spesialisthelsetjenesten, samt rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene. Analysene vedrørende spesialisttjenesten gjelder for perioden mens analysene vedrørende kommunene gjelder for tidsrommet Kartleggingen av utdanningskapasitet gjelder i hovedsak for perioden , men går tilbake til 1998 der dette er mulig. Rapporten dokumenterer at utdanningskapasiteten har vært stabil ved grunnutdanningene til lege og psykolog i planperioden, mens det har vært en økning i enkelte grunnutdanninger innen helse- og sosialfag ved høgskolene. Det har bare vært en svak økning i årlig antall spesialiseringer i psykiatri og klinisk psykologi. Når det gjelder videreutdanninger, representerer tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse den største satsningen. Forøvrig har det blitt etablert en rekke andre videreutdanningstilbud som er i tråd med helsepolitiske målsettinger for psykisk helsearbeid. Antallet kandidater per år har økt betraktelig. Også etterutdanningstilbudet er svært rikholdig, og har doblet antall deltakere i perioden I spesialisthelsetjenesten har den årlige tilveksten av årsverk i perioden vært tilfredsstillende sett i forhold til Opptrappingsplanens mål. Dersom årlig vekst opprettholdes i resterende planperiode vil man nå målene innen Flere av delmålene nås før Det eksisterer imidlertid en rekke regionale forskjeller som presenteres og drøftes i rapporten. Kommunene har også hatt en relativt god tilvekst av årsverk til psykisk helsearbeid for perioden Spesielt har man lykkes i å rekruttere høgskoleutdannet personell. Forutsatt en raskere endringstakt mot slutten av planperioden er man i stand til å nå målet om omlag 4800 årsverk totalt innen Også når det gjelder kommunene presenteres og drøftes forskjeller mellom kommuner. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE 2 EGENVALGTE Psykisk helsearbeid Rekruttering Utdanningskapasitet

4 2

5 Forord NORGES FORSKNINGSRÅD HAR OPPDRAGET MED Å FÅ GJENNOMFØRT EN EVALUERING AV OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE, SINTEF HELSE, AVDELING FOR PSYKISK HELSEARBEID, HAR SOM TO AV DELPROSJEKTENE TILKNYTTET DENNE EVALUERINGEN FORETATT KARTLEGGING AV UTDANNINGSKAPASITET OG REKRUTTERING TIL PSYKISK HELSEARBEID I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG KOMMUNEHELSETJENESTEN. RAPPORTEN ER DEN FØRSTE AV TO RAPPORTER OM DETTE TEMAET. DEN ANDRE RAPPORTEN KOMMER I TRONDHEIM, JANUAR 2004 MARIAN ÅDNANES OG MARIT SITTER 1

6

7 Innholdsfortegnelse Forord...1 Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn Økt personellbehov Måltall for personell ifølge Opptrappingsplanen Økt satsning på utdanning Del I Kartlegging av utdanningstiltak innen psykisk helsearbeid Definisjoner og avgrensninger Utdanningstiltak Datagrunnlag Utdanning av leger og psykologer Medisinstudiet Psykologstudiet Spesialistutdanninger for leger og psykologer Utdanning av høgskolepersonell Aktuelle - og sosialfaglige grunnutdanninger ved statlige og private høgskoler Aktuelle videreutdanninger ved høgskolene Kandidater som har fullført videreutdanning i helse-og sosialfag i høgskolesystemet Videreutdanning ved Regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri (R-bup) Videreutdanning ved SEPREP

8 2.7 Videreutdanning ved Institutt for Gruppeanalyse Etterutdanningstilbud Oppsummering av utdanningskapasitet...30 Del II Rekruttering og kompetanseheving innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Personelløkning i spesialisthelsetjenesten i perioden sett i forhold til Opptrappingsplanens mål Datagrunnlag Personelløkning i psykisk helsevern for voksne Mål om 2300 flere årsverk i psykisk helsevern for voksne Mål om økt innslag av leger, psykologer og høyskoleutdannet personell i psykisk helsevern for voksne Mål om bemanningsøkning per plass i distriktspsykiatriske senter Personelløkning i psykisk helsevern for barn og unge Mål om 400 flere fagpersoner i poliklinisk virksomhet Opptrappingsplanens mål vedrørende psykologer og leger til spesialisthelsetjenesten Mål om ca 375 leger og ca 756 psykologer til spesialisthelsetjenesten Mål om 50 prosent flere psykologer og leger med driftsavtale Personelløkning i spesialisthelsetjenesten sett i forhold til Opptrappingsplanens måltall totalt Oppsummering vedrørende Opptrappingsplanens mål for personellinnsats i spesialisthelsetjenesten Regional fordeling av personell i psykisk helsevern Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for voksne i perioden Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge Årsverk totalt i psykisk helsevern for barn og unge Andel universitets- og høyskoleutdannet personell av total personelløkning i perioden fordelt på region Oppsummering vedrørende regionale variasjoner i personelldekning i spesialisthelsetjenesten

9 4 Rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene i perioden Målsettinger vedrørende rekruttering til kommunehelsetjenesten Datagrunnlag Problemstillinger Personell rekruttert til psykisk helsearbeid i kommunene Sammensetningen av årsverk Tjenesteområder som er styrket med nye årsverk Problemer med å rekruttere personell til psykisk helsearbeid Kommunens satsning på kompetanse Forskjeller mellom kommuner Oppsummering Oppsummering utdanningskapasitet og rekruttering til psykisk helsearbeid Referanser Tabelloversikt Tabell 1.1 Opptrappingsplanens totale måltall vedrørende utdanningsgrupper Tabell 1.2 Opptrappingsplanens måltall vedrørende spesialisthelsetjenesten...14 Tabell 1.3 Opptrappingsplanens måltall vedrørende kommunehelsetjenesten Tabell 2.1 Opptak til medisinstudiet fordelt på universitet (ikke inkludert opptak til doktorgradsprogram). Antall Tabell 2.2 Kandidater som har fullført medisinstudium. Antall Tabell 2.3 Tabell 2.4 Opptak til psykologstudiet (ikke inkl. opptak til doktorgradsprogram). Antall Fullført psykologstudium og fullførte doktorgrader fordelt på universitet. Antall Tabell 2.5 Spesialiseringer, medisin. Antall Tabell 2.6 Aktuelle spesialiseringer innen klinisk psykologi. Antall

10 Tabell 2.7 Tabell 2.8 Tabell 2.9 Kandidater fordelt på helseutdanninger ved høgskolen. Antall og endring Kandidater ved sykepleie, ergoterapi og fysioterapi fordelt på helseregion. Antall Kandidater ved sosionom-, vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen fordelt på helseregion. Antall og endring Tabell 2.10 Tema ved videreutdanningen, og antall videreutdanningstilbud i 2000 og Tabell 2.11 Tabell 2.12 Tabell 2.13 Tabell 2.14 Fullført videreutdanning ved statlige og private høgskoler. Antall kandiater i perioden Opptak til videreutdanning i psykisk helsearbeid fordelt på helseregion. Antall Videreutdanning ved Regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri. Antall fullført...26 Tverrfaglig utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser. Antall deltakere Tabell 2.15 Utdanningsprogram i gruppepsykoterapi og gruppeanalyse. Antall fullført Tabell 2.16 Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5. Tabell 3.6 Tabell 3.7 Deltakere i etterutdanningstilbud ved statlige og private høgskoler, R-bup er og private institusjoner. Antall og endring, Antall årsverk i psykisk helsevern for voksne etter personellkategori og driftsform Antall årsverk for leger, psykologer, sykepleiere og annet terapipersonell med høyskoleutdanning, samt totalt personell og Antall årsverk for psykologer og høykoleutdannet terapipersonell med og uten spesialistutdanning / videreutdanning og Antall årsverk og døgnplasser i distriktspsykiatriske tilbud/sentra og Polikliniske fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring Antall årsverk for leger og psykologer i psykisk helsevern (barn/unge og voksne) og Årsverk for privatpraktiserende psykiatere og psykologer med fylkeskommunal/ regional driftsavtale Tabell 3.8 Totale årsverk i psykisk helsevern for voksne, barn og unge og samlet og

11 Tabell 3.9 Personelldekning totalt i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.10 Personelldekning for leger (psykiatere og andre leger) i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.11 Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.13 Personelldekning for sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.14 Personelldekning for psykiatriske sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.15 Personelldekning for annet høyskoleutdannet terapipersonell i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Tabell 3.16 Tabell 3.17 Personelldekning totalt i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Personelldekning poliklinisk personell i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell Personelldekning for leger i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell 3.20 Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell 3.21 Personelldekning for sosionomer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell 3.22 Personelldekning for annet terapipersonell med høyskoleutdanning i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Tabell 3.23 Endring i totalt antall årsverk og årsverk med universitets- eller høyskoleutdanning i perioden 1998 og Etter helseregion Tabell 4.1 Målsettinger ifølge Opptrappingsplanen

12 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 4.4. Tabell 4.5 Tabell 4.6 Tabell 4.7 Tabell 4.8 Tabell 4.9. Rekruttert til psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten , totaltall, estimert økning per år, og i N= Sammensetning (prosentandel) av årsverk rekruttert. Gjennomsnitt og standardavvik. N= Hvilke tjenesteområder er styrket. Prosentandel kommuner som har krysset av for kombinasjon av personellkategori og tjenesteområde. N= Rekrutteringsproblemer for ulike personellkategorier. Prosentandel. N= Har kommunen utarbeidet en samlet plan for kompetanseheving i psykisk helsearbeid for kommunens ansatte? Prosentandel. Antall kommuner i parentes Kompetansehevende tiltak. Prosentandel av kommunene som har gjennomført tiltaket for minst en ansatt i minst en tjeneste. N= Antall årsverk rekruttert til psykisk helsearbeid per 1000 innbygger i perioden Etter kommunestørrelse. N= Tjenesteområder som er styrket fordelt på innbyggertall i kommunene. Prosentandel kommuner som oppgir at tjenesteområdet er styrket gjennom rekruttering. N= Tabell 4.10 Har opplevd rekrutteringsproblemer for oppgitt personellkategori. Prosentandel. Etter kommunestørrelse Tabell 4.11 Har kommunen utarbeidet en samlet plan for kompetanseheving i psykisk helsearbeid for kommunens ansatte?...66 Figuroversikt Figur 3.1. Figur 3.2 Figur 3.3 Figur 3.4 Figur 3.5 Personelldekning totalt i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Personelldekning for leger i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og

13 Figur 3.6 Figur 3.7 Figur 3.8 Figur 3.9 Figur 3.10 Figur 3.11 Figur 3.12 Figur 3.13 Figur 3.14 Figur 3.15 Figur 4.1 Personelldekning for psykiatriske sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Høyskoleutdannet terapipersonell i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Personelldekning totalt i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning i poliklinisk virksomhet i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for leger i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for sosionomer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekning for annet terapipersonell med høyskoleutdanning i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Endring i totalt antall årsverk og årsverk med universitets- eller høyskoleutdanning i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Sammensetning (prosentandel) av årsverk rekruttert. Gjennomsnitt. Etter kommunestørrelse. N= Vedlegg Tabell v1.1 Tabell v1.2 Tabell v1.3 Etterutdanning ved helse- og sosialfaglige utdanninger ved statlige høgskoler Etterutdanningstilbud ved helse- og sosialfag ved private høgskoler Etterutdanning ved Regionsenteret i Nord, Abup, Tromsø. Tabell v1.4 Etterutdanningstilbud ved Regionsenter for Midt-Norge. Deltakere Tabell v1.5 Etterutdanningstilbud ved Regionsenter for Vest-Norge. Deltakere Tabell v1.6 Etterutdanningstilbud ved Regionsenter for Sør og Øst-Norge. Antall deltakere Tabell v1.7 Etterutdanningstilbud ved foreningen Voksne for Barn. Deltakere Tabell v1.8 Etterutdanningstilbud ved Institutt for Gruppeanalyse. Deltakere

14 Tabell v2.1 Spesielle utdanningstiltak ved grunnutdanningene ved høgskolene, Tabell v3.1 Tabell v3.2 Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Variasjonskoeffisient (CV) og variasjonsbredden. Totalt og for ulike personellgrupper og Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge. Variasjonskoeffisient (CV) og variasjonsbredden. Totalt og for ulike personellgrupper og Vedlegg 4 Spørreskjema 10

15 Sammendrag Denne rapporten dokumenterer resultater fra to delprosjekter som kartlegger utdanningskapasiteten innen psykisk helsearbeid, samt tilførsel og fordeling av personell til spesialisthelsetjenesten, og rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene. Prosjektene inngår i evalueringen av Opptrappingsplan for psykisk helse, Kartleggingen av utdanningskapasitet baserer seg på data fra spørreskjema til utdanningsinstitusjonene, og data fra Database for høgre utdanning (DBH), Statistisk Sentralbyrå (SSB), Den Norske Legeforening, Den norske Psykologforening og Statens Lånekasse for utdanning. Kartleggingen av personelltilfang til spesialisthelsetjenesten baserer seg på tall fra Samdata (SSB). Når det gjelder rekruttering til kommunene baseres data på spørreskjemaundersøkelse utført i 2002 i regi av parallelt evalueringsprosjekt som undersøker tiltak og tjenester i kommunene (i regi av SINTEF og Norsk Institutt for by- og regionsforskning, NIBR). Kartleggingen av utdanningskapasitet gjelder i hovedsak for perioden , men går tilbake til 1998 der dette er mulig. Analysene vedrørende spesialisttjenesten gjelder for perioden mens analysene vedrørende kommunene gjelder for tidsrommet Rapporten dokumenterer at utdanningskapasiteten innen psykisk helsevern totalt sett har økt gjennom opptrappingsplanperioden. Økningen skyldes økning i antall ferdige kandidater per år ved noen grunnutdanninger ved høgskolenes helse- og sosialutdanninger, en svak økning når det gjelder ferdig utdannede spesialister, og forøvrig et svært rikholdig videre- og etterutdanningstilbud. Når det gjelder tilfang av personell til spesialisthelsetjenesten viser rapporten at den årlige tilveksten av årsverk i perioden har vært tilfredsstillende sett i forhold til Opptrappingsplanens mål. Dersom total årlig vekst intensiveres i resterende planperiode vil man oppnå 4500 årsverk innen Flere av delmålene vil nås før I psykisk helsevern for barn og unge har man snart nådd målet om 400 flere fagårsverk i poliklinisk virksomhet. I psykisk helsevern for voksne har man hatt en god utvikling i forhold til å rekruttere personell med høgskole- eller universitetsutdanning. I perioden utgjorde veksten i denne gruppen personell 81 prosent av total personellvekst, langt over målet om 72 prosent. Oppsiktsvekkende er det også at den relative personellveksten er større både for psykiatere og spesialister i klinisk psykologi enn for leger og psykologer uten spesialistutdanning. Selv om utviklingen totalt i spesialisthelsetjenesten har vært god, peker rapporten på at det eksisterer en rekke klare regionale forskjeller. I psykisk helsevern for voksne har befolkningen i Øst hatt best tilgjengelighet til leger og sykepleiere i hele perioden fra 1998 til Når det gjelder dekningen av psykologer og høgskoleutdannet terapipersonell, er det flest fagårsverk per innbygger i Nord. I psykisk helsevern for barn og unge er personell i poliklinisk virksomhet av spesiell interesse. Til tross for at det har vært en utjevning mellom regionene i poliklinisk personell i denne perioden, varierer fortsatt antall polikliniske årsverk per innbygger fra 10,3 årsverk i Sør til 16,7 årsverk i Nord i I psykisk helsevern for barn og unge er det spesielt helseregionene Øst og Nord som skiller seg ut med høyest dekning for flere personellkategorier. Nord har den høyest personelldekning for psykologer og sosionomer både i 1998 og 2002, mens Øst har flest leger og annet høykoleutdannet personell per innbygger. 11

16 Når det gjelder rekruttering til kommunehelsetjenesten, viser rapporten at også kommunene har hatt en god tilvekst av årsverk til psykisk helsearbeid for perioden Spesielt har man lykkes i å rekruttere høgskoleutdannet personell. Forutsatt en økende endringstakt mot slutten av planperioden er man i stand til å nå målet om omlag 4800 årsverk totalt innen Også når det gjelder kommunene eksisterer det forskjeller i grad av rekruttering, og hvilke utdanningsgrupper man har rekruttert. Antall årsverk rekruttert per 1000 innbygger var høyere blant små kommuner sammenlignet med store kommuner. Mindre kommuner hadde forøvrig høyest andel både av høgskoleutdannet personell totalt, og av psykiatriske sykepleiere. Mens de aller minste kommunene ikke hadde rekruttert psykolog, gjorde innslaget av psykologer, og til dels også leger, seg mest gjeldende i de største kommunene. Rapporten påpeker at både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten så representerer nye årsverk nesten overveiende personell med høyere utdanning. Videre at utviklingen i den personellmessige opptrappingen til og med 2002 har vært nesten uventet god i forhold til de anslag og framskrivninger man tidligere har gjort i forhold til det å rekruttere personer med høgere utdanning, og spesielt leger og psykologer. Rapporten konstaterer at personelltilgangen er i tråd med Opptrappingsplanens målsettinger, også i forhold til grupper man hadde forventet skulle bli vanskelig å få rekruttert. 12

17 1 Innledning Denne rapporten består av to deler. Del 1 kartlegger utdanningskapasiteten innen psykisk helsearbeid. Hovedspørsmålet er hvorvidt utdanningskapasiteten har økt i Opptrappingsplanperioden. For å gi svar på dette kartlegges antallet ferdige kandidater per år (dels også opptak) innen aktuelle grunnutdanninger, videreutdanninger, spesialistutdanninger og etterutdanninger i perioden Der det er mulig rapporteres tall fra 1998 og Del 2 ser på personelløkning, og fordeling av personell innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten samt rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene. Hovedspørsmålet er om det har blitt tilført personell i henhold til Opptrappingsplanens mål for de ulike utdanningsgruppene, og de ulike tjenesteområdene. For å gi svar på dette vil personelløkning og fordeling av personell til spesialisthelsetjenesten samt rekruttering i kommunene analyseres. Dersom det eksisterer avvik mellom Opptrappingsplanens mål for de ulike utdanningsgruppene, og faktisk personellutvikling, vil det undersøkes om dette skyldes for lav utdanningskapasitet. Forøvrig vil det undersøkes om det eksisterer geografiske forskjeller - i spesialisthelsetjenesten mellom helseregioner, og i kommunehelsetjenesten basert på kommunestørrelse. Ved omtale av opptrappingsperioden vil vi, både for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, forholde oss til opprinnelig planperiode Dette fordi måltallene er fastsatt for denne perioden, og foreløpig ikke korrigert for en to-årig forlengelse av planperioden. 1.1 Bakgrunn Økt personellbehov Ifølge Opptrappingsplanen gir utbyggingen av tjenestetilbudene i psykisk helsevern et samlet personellbehov på ca 9275 nye årsverk i løpet av planperioden , som skal fordeles omtrent likt på spesialisthelsetjeneste og kommuner. St meld nr 25 ( ) viser til at det har vært en betydelig stillingsvekst innen psykisk helsevern, men at det ut fra vakanstall, og ønsket om faglig spesialisering, var særlig behov for rekruttering av psykiatere, kliniske psykologer og spesialsykepleiere/ høgskoleutdannet personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell ("Rett person på rett plass") understreker dette behovet, samt behovet for kompetanseheving innen spesialisthelsetjenesten med spesialutdannet personell på universitets- og høgskolenivå. Når det gjelder kommunene understrekes behovet for både høgskoleutdannet personell med spesialutdanning, samt personell med kompetanse fra videregående skole og relevant internopplæring. Dessuten særskilte undervisningstiltak for personell som arbeider med psykiske lidelser uten å ha fagutdanning for dette. I beregningene av tilgangen på, og etterspørselen etter viktige helse- og sosialpersonellgrupper, indikeres en fortsatt knapphet på leger og psykologer i et mellomlangt perspektiv (St prp nr 63, ). En har i disse beregningene blant annet tatt hensyn til økt etterspørsel, som følge av utbygging innen andre sektorer. Psykisk helsevern konkurrerer med andre deler av helse- og sosialsektoren som også strever for å få nok kvalifisert helseperso- 13

18 nell. Det er imidlertid usikkerhet beheftet ved framskrivingene. Et poeng når det gjelder rekrutteringssituasjonen er videre at helse- og sosialsektoren taper sammenlignet med andre tjenester og næringer i konkurransen om kompetanse. Kompetanseutviklingen i sosial- og helsesektoren er svakere enn gjennomsnittet i arbeidslivet forøvrig (Sosial- og helsedepartementet, 2001b). En annen viktig problemstilling i forhold til personelldekning i spesialisthelsetjenesten er de store geografiske variasjonene mellom fylkene, både når det gjelder personelldekning totalt, og for enkeltprofesjoner (Bjørngaard, Sitter og Waagan, 2002). Tilsvarende forskjeller finner vi også på helseregion, både i forhold til psykisk helsevern for voksne (Bjørngaard, Halsteinli, Kalseth, Pedersen og Sitter, 2003), og for barn og unge (Andersson, Halsteinli, Kalseth, Pedersen og Waagan, 2003). Dette er en situasjon som ikke utelukkende kan forklares som rekrutteringsproblemer. Det avspeiler også den generelle utbyggingsgraden og politiske prioriteringer (St meld nr 25, ). Rekrutteringsproblemer har man, ifølge St meld nr 25, spesielt hatt i forhold til spesialsykepleiere og psykiatere, og i særlig grad barne- og ungdomspsykiatere. Også når det gjelder stillinger til psykisk helsearbeid i kommunene finnes en tilsvarende geografisk variasjon, både totalt og når det gjelder enkeltprofesjoner (Sosialog helsedepartementet 2001a, Sosial- og helsedepartementet 2001b) Måltall for personell ifølge Opptrappingsplanen Opptrappingsplanen har definert en rekke måltall som spesifiserer fordelingen av de totalt 9275 nye årsverkene som skal tilføres psykisk helsevern. Tabell 1.1 viser fordeling mellom utdanningsgrupper totalt, det vil si både i forhold til spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Tabell 1.1 Opptrappingsplanens totale måltall vedrørende utdanningsgrupper. Måltall Leger 375 Psykologer 940 Høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell 4360 Personell u/ høyere helse- og sosialfaglig utdanning 3600 Totalt 9275 Opptrappingsplanen definerer videre en rekke mer konkrete mål på personell til henholdsvis spesialisthelsetjenesten og til kommune, som vist i tabellen under. Tabell 1.2 Opptrappingsplanens måltall vedrørende spesialisthelsetjenesten. Måltall Psykisk helsevern for voksne 2300 Leger og psykologer med fylkeskommunal driftsavtale opp 50% (ift. 1998) ca 280 Fagårsverk til psykisk helsevern for barn- og unge 400 Totalt ca

19 Tabell 1.3 Opptrappingsplanens måltall vedrørende kommunehelsetjenesten. Måltall Hjemmetjenesten 3400 stasjon og skolehelsetjeneste 800 Støttekontakter/kulturtilbud til barn og unge 260 Psykologer 184 Høgskoleutdannet personell m/ videreutdanning i psykisk helsearbeid 125 Totalt 4769 Opptrappingsplanen er litt uklar i forhold til måltall vedrørende rekruttering. Når det gjelder kommunene, representerer antall årsverk som er spesifisert i Opptrappingsplanen omlag halvparten av det totale målet på 9275 årsverk. Om vi antar at årsverkene skal fordeles omtrent likt, skal resterende antall årsverk tilføres spesialisthelsetjenesten. Når Opptrappingsplanens måltall vedrørende spesialisthelsetjenesten summeres blir dette imidlertid kun 3000 årsverk. Dette skaper usikkerhet vedrørende de resterende omlag 1500 årsverkene med hensyn til hvor disse er tiltenkt. Om vi ser på måltallene for utdanningsgrupper ser vi at gruppen uten høgere helse- og sosialfaglig utdanning er på hele 3600 årsverk som skal fordeles til første og andrelinjetjenesten. Mange av disse vil gå til hjemmetjenesten i kommunene, men en del må nødvendigvis tilfalle spesialisthelsetjenesten. Måltallene, og sentrale problemstillinger vedrørende spesialisttjenesten, knyttes imidlertid til behovet for høgskole- og universitetsutdannet personell. Når vi i del to gjennomgår personellsituasjonen i spesialisthelsetjenesten vil vi først og fremst forholde oss til de spesifiserte måltall for tjenesten slik de framgår av tabell 1.2. I tillegg vil vi kommentere utviklingen sett i forhold til det totale måltallet på 9275 årsverk, og en forutsetning om omtrent lik fordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Økt satsning på utdanning Tilgangen av kvalifisert personell til psykisk helsevern og til psykisk helsearbeid i kommunene er avhengig av tre forhold: kapasitet i grunnutdanningene og i videreutdanningene samt hvor stor andel av kandidater fra grunnutdanningene som velger psykisk helsevern som arbeidsområde (St meld nr 25, ; 132). Kapasiteten ved grunnutdanningene samt videre- og spesialistutdanningene økte vesentlig gjennom 90-tallet for å møte kompetansebehovet generelt innen helse- og sosialomsorg (Sosial- og helsedepartementet 1999:27; St meld nr 25, ). Betydelige ressurser har blitt brukt, og brukes fortsatt til videre- og etterutdanning av personell (St prp nr ; Sosial- og helsedepartementet, 1999). I forbindelse med opptrappingen i psykisk helsevern tilrår Opptrappingsplanen økt satsing på utdanning og andre kompetansehevende tiltak med kr 50 millioner til barne- og ungdomspsykiatrien, og 71 millioner til voksenpsykiatrien. Tiltakene favner bredt, og gjelder de fleste yrkesgrupper, fra ufaglærte til universitetsutdannede. De støtter utdanningstiltak på universitetsnivå og videre- samt etterutdanninger drevet i regi av frivillige organisasjoner. Samtidig med økende krav til kompetanse innen sektoren, er det et stort antall yrkesgrupper som arbeider der. Som konsekvens av dette uttrykkes både et behov for økt samordning mellom utdanningene, og et behov for økt spesialisering (St meld 25, ). Opptrappingsplanen legger vekt på å øke utdanningskapasiteten ved å styrke videre- og etterutdanningstilbudet, spesialistutdanningene og andre kompetansehevende tiltak, for eksempel tiltak lokalt som tilpasses lokale behov. Videre- og etterutdanningstilbudet skal også økes i takt med innføring av tiltakene i Opptrappingsplanen. Når det gjelder psykisk 15

20 helsevern rettet mot barn og ungdom, er hovedsatsningen rettet mot de fire regionsentrene for barn og ungdom (Regionsenteret i Vest, Midt-Norge, Sør/Øst samt Abup i Tromsø). For psykisk helsevern for voksne er hovedsatsningen på videre- og etterutdanning dels som tilskudd til institutter og foreninger som driver videreutdanning, og dels som tilskudd til tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, og dels som ulike etterutdanningstiltak. Eksempel på private institutter og foreninger er SEPREP-Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser, Foreningen Voksne for Barn og Institutt for Gruppeanalyse. Videre legger Opptrappingsplanen opp til økt spesialistutdanning, opplæring av ufaglærte og til andre kompetansehevende tiltak i løpet av planperioden. 16

21 Del I 2 Kartlegging av utdanningstiltak innen psykisk helsearbeid Hovedproblemstillingen i dette delprosjektet er hvorvidt utdanningskapasiteten innen psykisk helsearbeid har økt i Opptrappingsplanperioden. For å gi svar på dette kartlegges antallet ferdige kandidater (dels også opptak) innen aktuelle grunnutdanninger, videreutdanninger, spesialistutdanninger og etterutdanninger. Økt utdanningskapasitet kan skje gjennom oppretting av nye tilbud, og ved utvidelse av eksisterende tilbud. I vurderingen av utdanningstiltakene vil prosjektet også se på om de retter seg mot spesifikke målgrupper definert i Opptrappingsplanen. For denne første rapporteringen, midtveis i planperioden, vil vi hovedsaklig se på perioden Der det foreligger pålitelige tall vil vi også presentere disse for perioden Grunnen til at vi ikke konsekvent rapporterer fra 1998 er at det ikke foreligger pålitelige tall vedrørende videreutdanningene ved høgskolene før i år 2000 (i Database for høgre utdanning, DBH). Ettersom dette evalueringsprosjektet hadde oppstart først i slutten av 2002, var det begrenset hvor langt tilbake i tid man kunne be utdanningsinstitusjonene om å registrere data for (i spørreskjema som ble sendt ut i november 2002). 2.1 Definisjoner og avgrensninger Utdanningstiltak St meld nr 25 ( ) beskriver satsningen på utdanningstiltak for å tilstrebe et godt utdannet og tilstrekkelig personell (s ). Under utdanningstiltak regnes: aktuelle grunnutdanninger, spesialiseringer, videreutdanninger og etterutdanninger. I motsetning til ved videreutdanning, leder etterutdanning ikke til formell kompetanse, men er mer å forstå som en oppdatering og ajourføring av grunnutdanningen. 17

22 Eksisterende utdanninger som inkluderes i denne kartleggingen: Grunnutdanninger på universitetsnivå: Medisin, Psykologi Grunnutdanninger på høgskolenivå: Sykepleie, Vernepleie, Ergoterapi, Fysioterapi, Sosionom, Barnevernspedagog Videreutdanninger på høgskolenivå som er mer eller mindre direkte rettet mot psykisk helsearbeid (se tabell 2.10). Alle videreutdanninger og etterutdanninger ved Regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri Spesialistutdanninger i regi av profesjonsforeningene Den Norske Legeforeningen og Norsk Psykologforening: Spesialistutdanning i psykiatri, Spesialistutdanning i barne- og ungdomspsykiatri, Spesialistutdanning i klinisk psykologi (unntatt her er spesialisering i klinisk gerontologi og samfunnspsykologi) Videre- og etterutdanninger ved følgende frittstående institutter: SEPREP - Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser tilbyr utdanningen, Foreningen Voksne for Barn og Institutt for gruppeanalyse. Disse finansieres over statsbudsjettets kapittel 0743 post 70: Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse (St prp ). 2.2 Datagrunnlag De to viktigste datakildene i kartleggingen er spørreskjema utfylt av utdanningsinstitusjonene samt Database for høgre utdanning (DBH) (tilgjengelig via NSD-Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste sin hjemmeside). Det ble utviklet tre spørreskjema (se vedlegg): ett for registrering av videreutdanninger og etterutdanninger, ett for spørsmål vedrørende innholdet i videreutdanningstilbudet, og ett for registrering av spesielle tiltak ved grunnutdanningene (utover det som er beskrevet i utdanningenes rammeplaner). Database for høgre utdanning (DBH) ble brukt for å hente statistikk over opptak og antall ferdige kandidater ved grunnutdanningene ved høgskolene (sykepleie, vernepleie, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, barnevernspedagog) samt universitetsutdanningene (medisin og psykologi). Tall vedrørende leger og psykologer utdannet i utlandet er hentet fra Lånekassen som registrerer antall avskrivninger av lån for ferdige kandidater per år. Når det gjelder data vedrørende kandidater som har gjennomført videreutdanning ved høgskolene fikk vi opplyst (fra DBH) at tallene kunne være noe upålitelige. Etter hvert har høgskolene utviklet bedre rutiner for registrering av slike data. På bakgrunn av at tallene kunne være upålitelige ble de systematisk sammenlignet med tall som ble samlet inn fra høgskolene direkte (se spørreskjema i vedlegg). I de tilfellene der det eksisterte sprik mellom tallene i Database for høgre utdanning (DBH) og tallene oppgitt i spørreskjema, ble høgskolen kontaktet på nytt for å kvalitetssikre tallene. For registrering av videre- og etterutdanninger ved regionsentrene samt de private instituttene, ble spørreskjema benyttet. For spesialiseringer for psykologer og leger er det innhentet statistikk for spesialiseringer fra Psykologforeningen og Legeforeningen. 2.3 Utdanning av leger og psykologer Etter at kapasiteten både på medisinstudiet og psykologstudiet nærmest ble doblet i løpet av nittitallet, har antallet ferdige kandidater til lege og psykologyrket samt antallet spesialiseringer vært stabilt i perioden Tabellene under presenterer henholdsvis antall opptak samt ferdige kandidater. 18

23 2.3.1 Medisinstudiet Tabell 2.1 Opptak til medisinstudiet fordelt på universitet (ikke inkludert opptak til doktorgradsprogram). Antall Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Universitetet i Oslo Utland Totalt Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) og Statens Lånekasse for utdanning. Tabell 2.1 viser at antallet tatt opp på medisinstudiet har vært jevnt rundt 600 per år i planperioden. Før 1998 ble imidlertid opptaket økt vesentlig, både på grunn av økning i antallet studieplasser ved de ulike universitetene, men også på grunn av økt antall utenlandsstudenter. Tabell 2.2 Kandidater som har fullført medisinstudium. Antall Universitetet i Oslo ) Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, NTNU Utenlandsstudenter 2) Totalt antall kandidater medisinstudiet 3) Totalt antall kandidater medisinstudiet og doktorgradstudiet ) Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) og Statens Lånekasse for utdanning. 1) Grunnen til det lave tallet for 2002 er at dette kullet (som startet utdanningen høsten 1996) hadde blitt redusert i årenes løp (pga sykdom, svangerskap etc.) uten å få påfyll av andre studenter, ettersom dette var første kull i ny studieordning av ) Antall ferdige kandidater utdannet i utlandet baserer seg på opplysninger fra Statens Lånekasse, som viser avskrivninger per år (personer som er ferdig utdannet får avskrevet en del av lånet). Tall fra Statens Lånekasse viser også at det totalt befinner seg i underkant av 2000 medisinerstudenter i utlandet (registrering for 2001 og 2003). 3) Doktorgradsstudenter unntatt. Utenlandsstudenter inkludert. 4) Database for høgre utdanning (DBH) hadde ved tidspunkt for kartleggingen ikke registrert tall for doktorgradsstudenter for Tabell 2.2 viser at tallet på ferdig utdannede leger for perioden 1999 til 2001 ligger godt over 500 per år. For 2002 er tallet mye mindre enn for året før. Grunnen er som nevnt i noten over at kullet av 1996 var blitt redusert i årenes løp uten påfyll fra andre kull. 19

24 2.3.2 Psykologstudiet Tabell 2.3 Opptak til psykologstudiet (ikke inkl. opptak til doktorgradsprogram). Antall Antall opptak Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) Tabell 2.3 viser at opptaket av studenter til psykologstudiet har vært på rundt 200 per år. Tidligere på nittitallet økte opptakskapasiteten, hovedsaklig grunnet etablering av psykologstudium ved NTNU. Tabell 2.4 Fullført psykologstudium og fullførte doktorgrader fordelt på universitet. Antall Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Utenlandsstudenter Totalt antall kandidater psykologstudiet Totalt antall kandidater psykologstudiet og doktorgradstudiet Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) og Statens Lånekasse for utdanning. *** DBH har ikke registrert tall for doktorgradstudenter for Tabell 2.4 viser at tallet på ferdig utdannede psykologer for perioden 1999 til 2002 var i underkant av 200 i 1999, og godt over 200 for de resterende årene. 1 Antall ferdige kandidater utdannet i utlandet baserer seg på opplysninger fra Statens Lånekasse, som viser avskrivninger per år (personer som er ferdig utdannet får avskrevet en del av lånet). Tall fra lånekassen viser også at det totalt befinner seg i underkant av 2000 medisinerstudenter i utlandet (registrering for 2001 og 2003). 2 Doktorgradsstudenter unntatt. Utenlandsstudenter inkludert. 3 Database for høgre utdanning (DBH) har ikke registrert tall for doktorgradsstudenter for

25 2.3.3 Spesialistutdanninger for leger og psykologer Tabell 2.5 Spesialiseringer, medisin. Antall Legespesialiseringer Barne- og ungdomspsykiatri Psykiatri Totalt Kilde: Legeforeningen Antallet legespesialiseringer i voksenpsykiatri varierte mellom 62 til 87 i perioden Gjennom første delen av nittitallet ( ) lå antallet nye spesialiseringer på rundt tretti per år. Det har altså vært en dobling i løpet av en tiårsperiode. Antallet spesialiseringer innen barne- og ungdomspsykiatri er mye mindre, og varierte fra 7 til 13 i perioden Gjennom første del av nittitallet ( ) varierte antallet nye spesialiseringer fra 1 til 10 per år. Det har altså ikke vært en vesentlig økning her. Tabell 2.6 Aktuelle spesialiseringer innen klinisk psykologi. Antall Psykologspesialiseringer Habilitering Psykisk arbeid med misbruk Psykologi i skolen Nevropsykologi Gerontopsykologi Familiepsykologi Barne- og ungdomspsykologi Voksenpsykologi Psykologi med Psykoterapi Spesialist innen Samfunnspsykologi Totalt Kilde: Psykologforeningen Antallet spesialiseringer innen klinisk psykologi økte noe i perioden Antallet for 2002 var imidlertid tilbake på 1999 nivå. Hovedsaklig skyldtes dette reduksjon i antallet spesialiseringer innen voksenpsykologi i perioden Imidlertid ser vi at antallet spesialiseringer innen barne- og ungdomspsykologi er doblet i perioden, og i 2002 nådde samme antall som voksenpsykologien. 2.4 Utdanning av høgskolepersonell Aktuelle - og sosialfaglige grunnutdanninger ved statlige og private høgskoler I det følgende skal vi se på kapasitetsutviklingen når det gjelder aktuelle grunnutdanninger innen helse- og sosialfagene ved høgskolene: sykepleie, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, 21

26 vernepleier, barnevernspedagog. Vi skal også se på fordeling av ferdige kandidater i forhold til den helseregionen de ble utdannet i. Tabell 2.7 Kandidater fordelt på helseutdanninger ved høgskolen. Antall og endring Høgskole grunnutdanninger Endring Antall % Sykepleier Ergoterapeut Fysioterapeut Sosionom Vernepleier Barnevernspedagog Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) Antallet ferdige kandidater har økt markant ved sykepleie, vernepleie og sosionomutdanningene mens utdanningene til fysioterapeut, ergoterapeut og barnevernspedagog har holdt seg relativt stabil med hensyn til kandidattall for perioden. Tabell 2.8 Kandidater ved sykepleie, ergoterapi og fysioterapi fordelt på helseregion. Antall Sykepleiere Ergoterapeuter Fysioterapeuter region Nord region Midt-Norge region Vest region Sør region Øst Totalt Kilde:Database for høgre utdanning (DBH) Tabell 2.8 viser antallet ferdig utdannede sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter fordelt på helseregion i perioden region Sør hadde ingen kandiater ved ergoterapi- og fysioterapiutdanningen i perioden. region Øst utdannet flest sykepleiere mens helseregion Nord utdannet færrest. Tallet på sykepleiekandidater økte mest i Øst og Vest gjennom perioden. Tallet på kandidater ved ergoterapi og fysioterapi har vært stabilt ved de regionene som tilbyr utdanningen. 22

27 Tabell 2.9 Kandidater ved sosionom-, vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen fordelt på helseregion. Antall og endring Sosionom Vernepleier Barnevernspedagog region Nord region Midt-Norge region Vest region Sør region Øst Totalt Kilde: Database for høgre utdanning, DBH Tabell 2.9 viser antallet ferdig utdannede sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger fordelt på helseregion i perioden region Øst og Vest utdannet flest sosionomer, og Sør færrest. Økningen i antallet sosionomkandidater var mest markant ved Øst. Når det gjelder vernepleierutdanningen er det helseregion Vest og Sør som har flest kandidater mens Nord hadde færrest. Økningen har vært markant ved helseregion Vest. Ved barnevernspedagogutdanningen har flest kandidater blitt uteksaminert ved helseregion Vest og Øst, og færrest ved helseregion Sør. Ingen av regionene har hatt vesentlig økning av antall kandidater Aktuelle videreutdanninger ved høgskolene Vi skal i det følgende se på kapasiteten og utviklingen når det gjelder aktuelle videreutdanninger ved høgskolene. Høgskolene har flere videreutdanninger som er mer eller mindre rettet mot psykisk helsearbeid. Den største satsningen, knyttet til Opptrappingsplanen, er på den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Denne videreutdanningen har dels erstattet en rekke fagspesifikke utdanninger (psykiatrisk sykepleie, psykiatrisk sosialt arbeid, psykosomatisk og psykomotorisk fysioterapi). Rammeplanen fastsetter ulike fordypningsalternativer innen videreutdanning i psykisk helsearbeid: fagspesifikk fordypning i sykepleie, sosialt arbeid og fysioterapi samt tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid. Videreutdanning i miljøterapi er et annet eksempel på en tverrfaglig utdanning som er åpen for alle miljøterapeutgrupper med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning (barnevernspedagoger, vernepleiere, sykepleiere og andre). En rekke andre videreutdanninger har blitt etablert. Andre har blitt aktualisert. søsterutdanningen er et eksempel på sistnevnte. I tabell 2.10 presenteres aktuelle videreutdanninger i forhold til psykisk helsearbeid. Presentasjonen viser navn på videreutdanning, og hvor mange av de respektive utdanninger som ble tilbudt i 2000 og i Tabellen angir antall tilbud/kull, og ikke antall skoler som tilbyr de ulike utdanningene. Det vil si at dersom en skole tilbyr både del- og heltidsstudium (for eksempel i psykisk helsearbeid), eller har flere kull i en utdanning (for eksempel desentralisere kull), registreres det totale antall kull. 23

28 Tabell 2.10 Tema ved videreutdanningen, og antall videreutdanningstilbud i 2000 og Videreutdanningstilbud Studiepoeng Psykisk helsearbeid Psykiatrisk sykepleie søster Aldersdemens Habilitering og Rehabilitering Videreutdanninger i rehabilitering / habilitering 60/ Rehabilitering i et kommunalt perspektiv 30 1 System Systemorientert forståelse og behandling 15 1 Systemisk grunnlagsforståelse og familieteori Systemisk konsultasjon Nettverk Relasjons- og nettverksbygging Nettverksintervensjon Barn, unge og familie Familieterapi Videreutdanning barn- og ungdomsvern Barn og unge i psykiatrien Kommunikasjon med barn og unge 15 1 Psykososialt arbeid med barn, unge og foreldre 30 2 Andre tilbud Psykososialt arbeid Selvmordsforebyggende arbeid Behandling/oppfølging/rehabilitering av alvorlige psykiske lidelser 60 1 Videreutdanning for sykepleiere og miljøterapeuter 60 1 Psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi 60 1 Flerkulturell forståelse Normalisering og sosial integrasjon 30 1 Aktivitetsvitenskap 15 1 Fysisk aktivitet som integrert behandling i psykiatrien 30 1 Psykomotorisk fysioterapi 15 1 Intervensjon ved personlighetsforstyrrelser 1 Handlingsorientert helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet 30 1 Kognitiv psykoterapi 30 1 Rus og Psykiatri 30 1 Boligsosialt arbeid 30 1 Totalt Kilde: Database for høgre utdanning (DBH) 24

29 Tabell 2.10 viser at videreutdanningstilbudet er svært mangfoldig når det gjelder tema, og at antallet tilbud har økt fra omlag 68 i år 2000 til omlag 77 utdanningstilbud i år Det er en rekke utdanningstilbud som har kommet til i løpet av de siste årene, som reflekterer helsepolitiske reformer og satsninger. Videreutdanning i boligsosialt arbeid er et eksempel. I studieplanen går det fram at denne utdanningen tar utgangspunkt i avinstitusjonaliseringen, blant annet i forhold til mennesker med psykiske lidelser, og de utfordringene dette medfører med behov for nye arbeidsformer i det kommunale forvaltnings- og tjenesteapparat. Et annet eksempel er Videreutdanning i dualproblematikk rusavhengighet/psykisk lidelse som vil starte opp i 2004 ved Høgskolen i Østfold. Flere videreutdanninger ved høgskolene gjennomføres i et samarbeid mellom flere institusjoner. SEPREP sitt tverrfaglige utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser er et eksempel som vi vil komme tilbake til. Videreutdanning i kognitiv psykoterapi er et annet eksempel, som gjennomføres ved Høgskolen i Hedmark, og er et oppdrag fra Klinikk for psykiatri ved Aker universitetssykehus HF. Målgruppen er helse- og sosialarbeidere som arbeider med voksne psykiatriske pasienter, og som trenger grunnleggende kunnskaper og ferdigheter for å arbeide psykoterapeutisk etter kognitive prinsipper rettet mot det enkelte individ Kandidater som har fullført videreutdanning i helse-og sosialfag i høgskolesystemet Vi skal i det følgende se på antallet kandidater som har fullført videreutdanning ved statlige eller private høgskoler. Noen av videreutdanningene er slått sammen i forhold til hovedtema i utdanningen (f.eks. Aldring/ aldersdemens, Rehabilitering/habilitering etc.). Tabell 2.11 Fullført videreutdanning ved statlige og private høgskoler. Antall kandiater i perioden Tema i utdanningen Endring Antall % Psykisk helsearbeid ,2 søster ,2 Aldring/ aldersdemens ,6 Habilitering/ rehabilitering ,0 System ,2 Nettverk ,3 Barn, Unge, Familie ,5 Annet ,0 Totalt ,9 Kilder: Database for høgre utdanning (DBH) og spørreskjema I løpet av perioden har antallet kandidater ved ulike aktuelle videreutdanninger økt med 23 prosent. Flest kandidater er uteksaminert fra den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. 25

30 Tabell 2.12 Opptak til videreutdanning i psykisk helsearbeid fordelt på helseregion. Antall Totalt i perioden region Nord region Midt-Norge region Vest region Sør region Øst Totalt opptak Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Tabell 2.12 viser at vel 2500 studenter er tatt opp til videreutdanningen i psykisk helsearbeid i løpet av perioden Antallet per år har variert litt. Laveste antall opptak var i 2001, mens høgeste antall var i Totalt for perioden er det helseregion øst som har tatt opp flest studenter, tett fulgt av helseregion Sør. region Vest har tatt opp færrest studenter til videreutdanningen. 2.5 Videreutdanning ved Regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri (R-bup) Det overordnede målet for regionsentrenes undervisningsaktivitet er å medvirke til høy faglig kompetanse innen Psykisk helsevern for barn og unge. Undervisningstilbudet skal kvalifisere ulike faggrupper for klinisk arbeid, og det skal også bidra til å øke rekrutteringen til Psykisk helsevern for barn og unge. Regionsentrene skal sørge for oppbygging, vedlikehold og videreutvikling av barne- og ungdomspsykiatrisk kompetanse i den aktuelle regionen. De har særlig forpliktelse til å ivareta etter- og videreutdanningsbehov hos leger, psykologer, sosionomer og pedagoger (St meld nr. 41, ). I tillegg engasjerer regionsentrene seg i etter- og videreutdanning av miljøterapeuter og gir også tilbud til administrativt personell. Fra 2003 har de tillegg fått utvidet mandat til utvikling av kompetanse på barn og unges psykiske helse generelt. Dette innebærer at de også har ansvar for kompetanseheving av kommunalt ansatte. Utdanningsvirksomheten skal også bidra til et godt samarbeid mellom instanser som er involvert i arbeidet for barn og ungdoms psykiske helse. Tabell 2.13 Videreutdanning ved Regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri. Antall fullført Videreutdanning i Familieterapi Høgere utdanning i familieterapi (samarbeid med høgskolen) Klinisk videreutdanning i miljøterapi Psykoterapi med barn og ungdom Videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri for sosionom og spes.ped Fordypningssekvens i klinisk barne- og ungdomspsykiatri 14 Langsgående videreutdanning i kognitiv terapi 14 Totalt Kilde: Spørreskjema til regionsentrene. 26

31 Antallet kandidater ved regionsentrenes videreutdanninger har vært stabilt gjennom perioden. To nye utdanningstilbud er etablert: Fordypningssekvens i klinisk barne- og ungdomspsykiatri og Langsgående videreutdanning i kognitiv terapi. Det opprettes nye kurs etterhvert, og følgelig er ikke disse registrert i tabell 2.13: To-årig tverrfaglig utdanning i sped- og småbarns psykiske helse, Lederutvikling for ansatte i psykisk helsevern for barn og ungdom samt Muskelspenningsdiagnostikk WSP-metoden. Forøvrig opprettes det nye kull i de eksisterende utdanningene. Regionsentrene inne i en prosess der de søker å finne løsninger som fører til at videreutdanningene blir kreditert med studiepoeng, og at noen av dem kan inngå i studieprogram for mastergrad. 2.6 Videreutdanning ved SEPREP Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser SEPREP gjennomfører to utdanningsprogram, hvorav det ene er særlig sentralt i denne sammenheng. Et tverrfaglig utdanningsprogram for behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser er utviklet på oppdrag fra Statens helsetilsyn, med utgangspunkt i Opptrappinsplanen. Målsettingen å styrke kompetansen, fremme det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet, og bidra til reell brukermedvirkning. Utdanningen er beregnet på ansatte i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det fokuseres på behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser, og tar utgangspunkt i lokale behov for kompetanseheving. Utdanningen er rettet mot alle aktuelle yrkesgrupper med utdanning på nivå med videregående skole, høgskole og universitet. Programmet gjennomføres lokalt i nært samarbeid med aktuelle instanser, og forankres spesialisthelsetjenesten, primært ved et distriktpsykiatrisk senter (DPS). Programmet organiseres som deltidutdanning over to år, med gjennomsnittlig 1 1/2 dag lokalt tilpasset undervisning, veiledning og litteraturstudie per måned. SEPREP samarbeider med Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og sosialfag. Tabell 2.14 Tverrfaglig utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser. Antall deltakere. Avsluttet før 2002 I gang årsskiftet Starteti 2002 Avslutteti 2002 I gang årsskiftet Antall totalt Fordelt på kommuner Fordelt på spesialisthelsetjensten Fordelt på utdanningsbakgrunn Psykiatriske sykepleiere Sykepleiere Sosionomer Leger/psykiatere Psykologer Vernepleiere Hjemmesykepleiere Barnevernspedagoger Fysioterapeuter Ergoterapeuter Psykiatriske hjelpepleiere Hjelpepleiere Aktivitører Annet

32 De deltakerne som har fullført SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram og som ønsker vekttall kan søke opptak som student. Eksamen gir 20 vekttall. Tabell 2.14 viser antall studenter som er igang med utdanningen eller som er ferdig med utdanningen fordelt på kommuner og spesialisthelsetjenesten, og fordelt på ulike utdanningsgrupper. 2.7 Videreutdanning ved Institutt for Gruppeanalyse Institutt for Gruppeanalyse har som formål å styrke det psykoterapeutiske tilbud i Norge ved å sørge for kvalifisert utdannelse i gruppeanalyse. Instituttet driver et omfattende utdannelsesprogram i gruppepsykoterapi og gruppeanalyse, presentert i tabell 2.15 under. Dette er tverrfaglig, og tilgjengelig for helsepersonell innen det psykiatriske fagfelt i Norge. Majoriteten av deltakerne arbeider i sykehus eller psykiatriske poliklinikker. Legene utgjør omlag halvparten av deltakerne. Hvert år tas det opp ca. 20 nye deltakere av en søknadsmasse på mellom 60 og 70. Tabell 2.15 Utdanningsprogram i gruppepsykoterapi og gruppeanalyse. Antall fullført Grunnleggende kurs 1 år Kvalifiserende kurs 2 år Videregående Kurs 2 år I tillegg til dette 1-5-årige utdanningsprogrammet driver instituttet også et nytt 1- til 3-årig videreutdanningsprogram i gruppepsykoterapi rettet mot ulike psykiatriske institusjoner, barnevern, rusomsorg m.fl. Dette programmet startet opp høsten 2002, med 46 deltakere. I tillegg til disse to videreutdanningsprogrammene driver instituttet også ulike etterutdanningskurs: Et 1 årig opplæringsprogram i gruppebasert behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser rettet inn mot helsepersonell i Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samt et 3-dagers kurs i gruppepsykoterapi i psykiatriske institusjoner (se tabell i vedlegg vedrørende antall deltakere på disse etterutdanningskursene). 2.8 Etterutdanningstilbud Kartleggingen har registrert etterutdanningstilbud ved statlige og private høgskoler, ved regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri, samt ved Foreningen Voksne for barn, og Institutt for Gruppeanalyse. Det som skiller etterutdanning fra videreutdanning er at etterutdanning ikke gir vekttall. I det følgende skal vi først se på antallet kursdeltakere fordelt på innholdet i etterutdanningstilbudet. Antallet kursdeltakere fordelt på det enkelte etterutdanningstiltak ved henholdsvis høgskole, regionsenter eller institutt er presentert i vedlegg bak i rapporten. Der vi har informasjon om det har vi registrert omfanget/varighet av utdanningstiltaket i disse tabellene. Forøvrig vil vi i neste innsamling av data (2005) sørge for å få registrert omfang av etterutdanningsprogram. 28

33 Tabell 2.16 Deltakere i etterutdanningstilbud ved statlige og private høgskoler, R-bup er og private institusjoner. Antall og endring, Hovedtema Endring Barn/ unge Familie Flerkulturelt Funksjonshemming Aldring/ aldersdemens Dobbeldiagnoser Administrativt Verktøy/ behandlingsmodeller Terapi Veiledning Individuelle planer/ rehabilitering Tverrfaglig Forskning Konferanser Restkategori Totalt Kilde: Spørreskjema fra statlige og private høgskoler, regionsentrene og de private institusjonene Tabell 2.16 viser at omlag 2700 personer deltok i år 2000, mens mer enn dobbelt så mange deltok på etterutdanning i år Vi ser også at utviklingen i tema og antall kandidater var veldig massiv fra år 2000 til år Den største kategorien er kurs og samlinger relatert til arbeid med barn og unge. Regionsentrene står naturlig nok for de fleste av disse. I tillegg er mange av kursene innen de andre kategoriene også relatert til barn og unge (kurs i spesifikke terapiformer overfor barn og unge er for eksempel registrert under terapi ). Andre sentrale tema er arbeid i forhold til familier, og kursing i spesifikke terapiformer samt kursing i bruk av verktøy og behandlingsmodeller. Deltakere ved disse etterutdanningstilbudene har økt betraktelig i perioden. Vi vil forøvrig peke på etterutdanningsprogrammet vedrørende rehabilitering og individuell plan, som har blitt etablert i perioden, utviklet i et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet og Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR). Gjennom tre samlinger, fordelt på to dager, tar utdanningen sikte på å øke kompetansen om re-/ habilitering og om individuell plan. Andre spesielle utdanningstiltak I eget spørreskjema til de enkelte grunnutdanningene ved høgskolene ble det forøvrig etterspurt hvorvidt man hadde spesifikke tiltak rettet mot psykisk helsearbeid utover det 4 18TH World Congress of Psychotherapy, Trondheim, med 604 deltakere er unntatt i tabellen ettersom deltakelsen var internasjonal. 29

34 som ligger i de respektive utdanningenes rammeplan. Tabell v2.1 i vedlegg viser oversikt over de ulike tiltak som ble rapportert tilbake. 2.9 Oppsummering av utdanningskapasitet Utdanningskapasiteten innen psykisk helsevern har totalt sett økt gjennom perioden fra 1998/2000 til I hovedsak skyldes dette satsningen på videre- og etterutdanninger, og dels økningen studieplasser ved grunnutdanningene ved høgskolene. Derimot har tallet på studenter tatt opp og uteksaminert ved universitetsutdanningene (leger og psykologer) vært stabilt etter en kapasitetsøkning tidligere på nittitallet. Dels det samme utviklingsmønster gjelder for spesialistutdanningene for leger og psykologer. Vi skal i det følgende gi en oppsummering av utviklingen. Grunnutdanning og spesialistutdanning for leger Etter en kapasietetsøkning tidligere på nittitallet lå antall tatt opp på medisinstudiet relativt stabilt rundt 600 i perioden har opptaket av studenter vært relativt stabilt rundt 600 per år mens tallet på ferdig utdannede leger for perioden lå på godt over 500 per år. Antallet legespesialiseringer i voksenpsykiatrien varierte mellom 62 og 87. Dette representerer imidlertid en dobling om vi ser i forhold til første del av nittitallet. Antallet spesialiseringer innen barne- og ungdomspsykiatri har ikke økt gjennom planperioden, men variert fra 7 til 13 per år. Vi ser imidlertid en svak økning i forhold til første del av nittitallet. Grunnutdanning og spesialistutdanning for psykologer Heller ikke vedrørende psykologer har det vært en økning i antall tatt opp til studiet, gjennom planperioden Opptakskapasiteten hadde også her økt tidligere på nittitallet, hovedsaklig grunnet etablering av psykologstudium ved NTNU. Tallet på ferdig utdannede psykologer for perioden 1999 til 2002 økte imidlertid fra i underkant av 200 i 1999, til godt over 200 de resterende årene. Antallet spesialiseringer innen klinisk psykologi økte også noe i perioden Antallet for 2002 var imidlertid tilbake på 1999 nivå. Hovedsaklig skyldtes dette manglende økning i antallet spesialiseringer innen voksenpsykologi i perioden Imidlertid ble antallet spesialiseringer innen barneog ungdomspsykologi doblet gjennom planperioden. Sånn sett har man forøvrig oppnådd en jevnere fordeling av nye spesialiseringer rettet mot henholdsvis voksne og barn/ ungdom. Det motsatte er tilfelle ved legespesialiseringene, der de fleste fremdeles velger spesialisering i voksenpsykiatri framfor barne- og ungdomspsykiatri. Grunnutdanninger ved høgskolene Når det gjelder aktuelle grunnutdanninger innen helse- og sosialfagene ved høgskolene, har vi sett på: sykepleie, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, vernepleier, barnevernspedagog. Det fra før av relativt høye antallet kandidater ved sykepleiutdanningen har økt med 22 prosent gjennom perioden Antallet vernepleiere økt med 45 prosent, mens utdanningene til fysioterapeut, ergoterapeut og barnevernspedagog har holdt seg relativt stabil med hensyn til kandidattall for perioden. Videreutdanninger ved høgskolene Tilbudet om videreutdanning ved høgskolene er svært mangfolddig når det gjelder tema som er rettet mot psykisk helsevern. En rekke utdanningstilbud har kommet til i løpet av de siste årene tilbud som i stor grad reflekterer helsepolitiske målsettinger innen psykisk helsearbeid. Videreutdanningen i psykisk helsearbeid representerer flaggskipet i så måte. Med rundt 700 uteksaminerte kandidater i 2002, utgjorde dette omlag en tredjedel av totalt antall 30

35 kandidater ved aktuelle videreutdanninger totalt. Andre eksempler er utdanninger som retter seg spesifikt mot lokalsamfunnsorientert arbeid i kommuner eller mot dualproblematikken rusavhengighet/ psykisk lidelse. I løpet av perioden har antallet kandidater ved ulike aktuelle videreutdanninger økt med omlag 23 prosent. Videreutdanninger ved regionsentrene Regionsentrene driver med etter- og videreutdanning i stor skala. Deres oppgave er blant annet å sørge for oppbygging, vedlikehold og videreutvikling av barne- og ungdomspsykiatrisk kompetanse, og særlig overfor leger, psykologer, sosionomer og pedagoger i den aktuelle regionen. I tillegg tilbyr de også kompetanseheving av kommunalt ansatte. Per 2002 tilbød regionsentrene 7 ulike videreutdanningsopplegg. I perioden utdannet de rundt 170 kandidater per år. Antallet kull i eksisterende utdanninger utvides ved de tre regionsentrene, og nye utdanninger er under utforming. Videreutdanning ved private institutter SEPREP sitt tverrfaglig utdanningsprogram i behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser er beregnet på ansatte i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Utdanningen har stor kapasitet når det gjelder antall studenter. Innen 2002 var det vel 600 personer som hadde fullført utdanningen, mens omlag 700 personer var igang med utdanningen. Institutt for Gruppeanalyse driver en mer omfattende videreutdanning (1-5-årig) et utdannelsesprogram i gruppepsykoterapi og gruppeanalyse som er tverrfaglig, og tilgjengelig for helsepersonell innen det psykiatriske fagfelt i Norge. Med mellom personer som per år gjennomfører utdanningen (på ett av de tre nivåene), er dette en utdanning med mindre kapasitet enn ved SEPREPs utdanningsopplegg uten sammenligning forøvrig. Instituttet utvider imidlertid, og har nå opprettet et nytt 1-3-årig videreutdanningsprogram i gruppepsykoterapi rettet mot ulike psykiatriske institusjoner, barnevern, rusomsorg m.fl. som startet opp høsten Etterutdanning Kartleggingen har registrert etterutdanningstilbud ved statlige og private høgskoler, ved regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri, samt ved Foreningen Voksne for barn og Institutt for Gruppeanalyse. Mens omlag 2700 personer deltok i år 2000, deltok mer enn dobbelt så mange i år Utviklingen i tema og antall kandidater var spesielt markant fra år 2000 til år Den største kategorien er kurs og samlinger relatert til arbeid med barn og unge, hvorav regionsentrene står for de fleste. Arbeid i forhold til familier er også sentralt, samt kursing i spesifikke terapiformer og i bruk av verktøy og behandlingsmodeller. Deltakere ved disse etterutdanningstilbudene har økt betraktelig i perioden. 31

36

37 Del II Rekruttering og kompetanseheving innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Mens rapportens første del har presentert økningen i utdanningskapasitet innenfor psykisk helsearbeid, vil andre del se på tilgangen på personell til spesialisthelsetjenesten samt rekruttering til kommunene. Dette vurderes i forhold til Opptrappingsplanens mål vedrørende de ulike utdanningsgruppene og tjenesteområder innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. I tillegg til å være opptatt av utviklingen når det gjelder tilgangen på personell, vil det undersøkes hvordan fordelingen av yrkesgrupper endres, som et mål på endringer i kvalitet. Forøvrig vil geografisk variasjon i personelltilgang analyseres både når det gjelder spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dersom det eksisterer et avvik mellom Opptrappingsplanens mål, og den faktiske personellutvikling, vil det bli gitt en vurdering av hvorvidt dette skyldes for lav utdanningskapasitet eller geografisk betingede rekrutteringsproblemer. 3 Personelløkning i spesialisthelsetjenesten i perioden sett i forhold til Opptrappingsplanens mål I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63 ( ) er økt ressursinnsats et sentralt virkemiddel for å nå de fastsatte mål. Plandokumentene har vist at det er behov for flere ansatte med relevant utdanning både innen psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Opptrappingsplanen angir følgende mål for personellinnsats i tilbudet til voksne: - en betydelig økning av bemanningen i voksenpsykiatrien (økning med ca årsverk i løpet av planperioden) - økt innsalg av leger psykologer og høyskoleutdannet personell - bemanningsøkning per plass i DPS'ene For tjenestene til barn og unge er følgende mål satt opp: 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet 33

38 3.1 Datagrunnlag Data som benyttes for å belyse personellsituasjonen i psykisk helsevern baserer seg på institusjonsdata fra Statistisk sentralbyrå. Data er kvalitetskontrollert og tilrettelagt for SAMDATA Psykisk helsevern Tabeller 2002 (1/03) av SINTEF. Rapporten presenterer personelldata for de fire første årene av opptrappingsperioden. Data er fordelt på ulike personellkategorier og driftsform både når det gjelder psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. Fordi tallmaterialet refererer seg til situasjonen ved slutten av året, er endringene i planperioden beregnet med utgangspunkt i data fra driftsåret Det vil bli presentert absolutte tall for personellinnsats på nasjonalt nivå og personelltall relatert til befolkningsstørrelsen på regionalt nivå (personelldekning). 3.2 Personelløkning i psykisk helsevern for voksne Mål om 2300 flere årsverk i psykisk helsevern for voksne Opptrappingsplanen foreslår en økning på 2300 årsverk i psykisk helsevern for voksne innen 2006, noe som impliserer en gjennomsnittlig økning på 288 årsverk per år. I løpet av Opptrappingsplanens fire første år økte antall årsverk i gjennomsnitt med 351 årsverk per år, altså raskere enn forutsatt endringstakt. Dersom denne veksten videreføres i resten av planperioden, vil målsettingen om 2300 flere årsverk være oppnådd allerede i

39 Tabell 3.1 Antall årsverk i psykisk helsevern for voksne etter personellkategori og driftsform Endring Absolutte tall Prosent Årsverk totalt prosent endring fra året før 1% 2% 3% 3% - årsverk poliklinisk virksomhet årsverk døgn- og dagvirksomhet Årsverk med universitets- og høyskoleutd årsverk psykiatere årsverk andre leger årsverk psykologer årsverk psyk spesialsykepleiere årsverk andre sykepleiere årsverk annet høgsk.utd. terapipersonell Årsverk annet personell årsverk hjelpepleiere / ufaglært årsverk adm., service- og driftspersonell ) Rapporteringsmåten for beregning av terapipersonell ble endret fra år 2000 til Dette gjør at tall for terapipersonell for årene 1998 til 2000 inkluderer arbeidsterapipersonell, en personellgruppe hvor ikke alle har høyskoleutdanning. Tabell 3.1 viser at det totale antall årsverk innen psykisk helsevern for voksne økte med 1404 fra 1998 til 2002, det vil si en økning på 10 prosent. Personellinnsatsen har hovedsakelig funnet sted innen poliklinisk virksomhet hvor det har vært en økning på 40 prosent i perioden. Tilsvarende tall for psykiatrisk døgn- og dagvirksomhet er en økning på 7 prosent. Den årlige personellveksten har økt i perioden, fra en prosent vekst fra 1998 til 1999, til tre prosent årlig vekst fra Antall årsverk med universitets- og høyskoleutdanning økte med 16 prosent gjennom hele perioden. Økningen var størst for psykologer med hele 42 prosent. Personellkategorien annet personell økte med 4 prosent. Innenfor denne kategorien gikk andelen ufaglærte opp med 6 prosent mens gruppen administrativt, service- og driftspersonell økte med 2 prosent Mål om økt innslag av leger, psykologer og høyskoleutdannet personell i psykisk helsevern for voksne I Opptrappingsplanen vektlegges både en kvantitativ og kvalitativ styrking av psykisk helsevern for voksne. Den kvalitative styrkingen innbærer blant annet økt innslag av leger, psykologer og høyskoleutdannet personell 5. 5 Sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, fysioterapeuter, barnevernspedagoger, miljøterapeuter og annet helse-og terapipersonell med høyskoleutdanning. 35

40 I Opptrappingsplanen tallfestes denne målsettingen på følgende måte: Kvalitativ styrking: - økt innslag av leger, psykologer og høyskoleutdannet personell (andelen denne gruppa under ett utgjorde i 1996 ca. 52 prosent, mens andelen i den planlagte økningen i løpet av planperioden vil ligge på ca. 72 prosent). Dette betyr at 72 prosent av den totale personelløkningen i planperioden skal bestå av universitets- eller høyskoleutdannet personell. Tabell 3.2 Antall årsverk for leger, psykologer, sykepleiere og annet terapipersonell med høyskoleutdanning, samt totalt personell og Årsverk Endring Andel kvalifisert personell av total personellendring fra Psykiatere Andre leger Psykologer Psykiatriske spesialsykepleiere Andre sykepleiere Annet høyskoleutdannet terapipersonell Universitets- og høyskoleutdannet personell Årsverk totalt ) Omfatter også vernepleiere 2) Omfatter sosionomer, fysioterapeuter, barnevernspedagoger, miljøterapeuter og annet helse- og terapipersonell med høyskoleutdanning. Tabell 3.2 viser at universitets- og høyskoleutdannet personell har økt med 1132 årsverk i løpet av de fire første årene av opptrappingsperioden. Dersom man ser denne personelløkningen i forhold til den totale veksten i personell fra 1998 til 2002 (1404 årsverk), utgjør dette 81 prosent. Dette er altså langt over målsettingen om 72 prosent. For leger og sykepleiere har vi data som skiller årsverk med og uten spesialistutdanning og videreutdanning i psykiatri, og av tabell 3.2 ser vi at personellgruppene med spesialisteller videreutdanning utgjør en større andel av økningen i personell enn gruppene uten. For psykologer og annet terapipersonell med høyskoleutdanning har vi kun opplysninger om spesialistutdanning og videreutdanning for årene 2001 og I tabell 3.3 presenteres tall for disse to personellkategoriene. Tabell 3.3 Antall årsverk for psykologer og høykoleutdannet terapipersonell med og uten spesialistutdanning / videreutdanning og Årsverk Endring Prosent endring fra 2001 til 2002 Spesialister i klinisk psykologi Andre psykologer Psykologer totalt Annet terapipers. med videreutd. i psyk. helsearbeid Annet terapipers. uten videreutd. i psyk. helsearbeid Annet terapipersonell totalt

41 1) Omfatter sosionomer, fysioterapeuter, barnevernspedagoger, miljøterapeuter og annet helse og terapipersonell med høyskoleutdanning. For både psykologer og annet terapipersonell med høyskoleutdanning ser vi at den prosentvise endringen i antall årsverk fra 2001 til 2002 er størst for gruppene med spesialistutdanning eller videreutdanning. Psykologer med spesialutdanning har økt med 18 prosent de to siste årene, mens tilsvarende tall for andre psykologer er 11 prosent. For samlekategorien annet terapipersonell med høyskoleutdanning er veksten fra 2001 til 2002 på hele 22 prosent for årsverk med videreutdanning i psykisk helsearbeid, mens tilsvarende tall for gruppen uten videreutdanning er 14 prosent Mål om bemanningsøkning per plass i distriktspsykiatriske senter Et annet mål knyttet til den kvalitative styrkingen av det psykiske helsevernet for voksne, er bemanningsøkning per plass i DPS'ene. Tabell 3.4 viser hvordan utviklingen har vært når det gjelder totale årsverk og døgnplasser i distriktspsykiatriske tilbud/sentra 6 i perioden 1998 til Tabell 3.4 Antall årsverk og døgnplasser i distriktspsykiatriske tilbud/sentra og Årsverk i DPS Døgnplasser i DPS Antall årsverk per døgnplass i DPS , ,5 Endring ,6 Både antall døgnplasser og årsverk i distriktspsykiatriske sentra har økt kraftig i perioden 1998 til Dette er i tråd med Opptrappingsplanens målsetting om omstrukturering av tjenestetilbudet til voksne hvor utbygging av distriktspsykiatriske sentra og vekst i antall døgnplasser for aktiv behandling står sentralt. Fra 1998 økte bemanningsfaktoren fra 1,9 årsverk per døgnplass til 2,5 i Personelløkning i psykisk helsevern for barn og unge Mål om 400 flere fagpersoner i poliklinisk virksomhet I Opptrappingsplanen presiseres behovet for styrking av psykisk helsevern for barn og unge som fagfelt. En viktig målsetting er at flere barn og unge skal få psykiatrisk bistand. Et sentralt virkemiddel er å styrke den polikliniske virksomheten både i form av økt produktivitet og kapasitet. Den konkrete målsettingen i Opptrappingsplanen når det gjelder personell, er å øke personellinnsatsen i poliklinisk virksomhet med 400 flere fagpersoner. Med fagpersoner menes personell med minimum treårig helsefaglig utdanning. Vi forutsetter i fortsettelsen at en fagperson tilsvarer ett årsverk. 6 Klassifiseringen av institusjonstyper i dette tallmaterialet er i tråd med SAMDATA-rapportenes klassifisering, og har så langt det har vært mulig tatt utgangspunkt i institusjonenes funksjon og spesialiseringsgrad. Kategorien distriktspsykiatriske tilbud /sentra gjelder institusjoner som har et avgrenset opptaksområde hvor de skal yte allmennpsykiatrisk hjelp på ulike omsorgsnivå. Mange institusjoner har kommet langt i å utvikle slike tilbud, andre er fortsatt i startfasen. Dette innebærer at kategorien distriktspsykiatriske senter i dette tallmaterialet både består av fullverdige distriktspsykiatriske senter og av institusjoner under utvikling. 37

42 Tabell 3.5. Polikliniske fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring Årsverk Endring Antall Prosent Psykiatere og andre leger Psykologer Sosionomer Annet terapipersonell med høyskoleutdanning Totalt antall fagårsverk i poliklinisk virksomhet Årsverk totalt Tabell 3.5 viser utviklingen i antall fagårsverk i poliklinisk virksomhet de fire første årene i planperioden. Fra 1998 til 2002 har antall polikliniske fagårsverk økt med 48 prosent. Dette tilsvarer 373 nye årsverk (ca 93 per år), en vekstrate som tilsier at målsettingen om 400 flere fagårsverk er oppnådd i Til sammenlikning ser vi at totalt antall årsverk i psykisk helsevern for barn og unge i perioden har økt med 34 prosent. Dette bekrefter at det har skjedd en styrking av poliklinisk virksomhet i psykisk helsevern for barn og unge så langt i planperioden. 3.4 Opptrappingsplanens mål vedrørende psykologer og leger til spesialisthelsetjenesten Mål om ca 375 leger og ca 756 psykologer til spesialisthelsetjenesten En av Opptrappingsplanens klare målsettinger er økt vekt på aktiv behandling innen psykisk helsevern. Dette vil spesielt medføre et økt behov for leger og psykologer både i psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Totalt sett definerer Opptrappingsplanen et behov for 375 leger (til spesialisthelsetjenesten) og 940 psykologer. Behovet for 184 psykologer spesifiseres til kommunehelsetjenesten slik at spesialisthelsetjenesten skal tilføres ca 756 psykologer. I tillegg definerer Opptrappingsplanen det også som et mål å få 50 prosent flere privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtale. Tabell 3.6 viser utviklingen for leger og psykologer i psykisk helsevern for barn, unge og voksne i perioden 1998 til Tabell 3.6 Antall årsverk for leger og psykologer i psykisk helsevern (barn/unge og voksne) og Årsverk Endring Absolutte tall Prosent Leger Psykologer Årsverk totalt for leger og psykologer I løpet av opptrappingsperiodens fire første år har antallet legeårsverk i psykisk helsevern økt med 186 (18%), mens antallet årsverk for psykologer har økt med 405 (40%). 38

43 Målet om 375 nye legeårsverk betyr en økning på 46,8 årsverk per år fra 1998 til Utviklingen til og med 2002 viser en årlig økning på 46,5 legeårsverk til psykisk helsevern totalt. Dette betyr at dersom den årlige veksten opprettholdes i årene fra 2002 til 2006, vil målsettingen for nye legeårsverk oppnås. Med målsettingen om ca 756 nye psykologer i psykisk helsevern, legges det opp til en årlig vekst på 94 nye årsverk. Inntil 2002 økte antall psykologer med 101 årsverk. Fortsetter tilsvarende veksttakt i årene fremover, vil målsettingen om nye psykologer være overoppfylt i Opptrappingsplanen definerer ikke behovet for spesialister innefor disse personellkategoriene Mål om 50 prosent flere psykologer og leger med driftsavtale Tabell 3.7 viser utviklingen med hensyn til leger og psykologer med fylkeskommunal driftsavtale fram til og med 2001, og driftsavtale med regionale helseforetak for Tabell 3.7 Årsverk for privatpraktiserende psykiatere og psykologer med fylkeskommunal/ regional driftsavtale Endring Absolutte tall Prosent Leger Psykologer Totalt Tabell 3.7 viser en kraftig vekst i årsverk for privatpraktiserende leger og psykologer med fylkeskommunal/regional driftsavtale i perioden 1997 til Grunnen til den markante økningen fra 1997 til 1998 er at det fant sted en reform der det ble inngått nye avtaler med tidligere avtaleløse spesialister. Etter 1998 har veksten i nye driftsavtaler vært marginal. Fra 2001 til 2002 er det faktisk en liten nedgang i antallet årsverk for privatpraktiserende leger med driftsavtale. Dersom man regner 1997 som basisår, er målsettingen om 50 prosent flere psykologer og leger med driftsavtale oppfylt flere ganger. 3.5 Personelløkning i spesialisthelsetjenesten sett i forhold til Opptrappingsplanens måltall totalt Innledningsvis ble Opptrappingsplanens måltall vedrørende rekruttering totalt, og i forhold til tjenester, presentert og kommentert (jfr. tab. 1.1, 1.2 og 1.3 ). Det ble gjort et poeng ut av at sum måltall i planen vedrørende spesialisthelsetjenesten utgjorde kun 3000 årsverk. Ettersom sum årsverk, definert til kommunehelsetjenesten, er på 4769, omlag halvparten av totalmålet på 9275, ble det stilt spørsmål ved hvor de resterende 1500 årsverkene er tiltenkt. Om vi går ut fra at det totale antallet årsverk skal fordeles omtrent likt på spesialisthelsetjeneste og kommuner, skulle sum antall årsverk i spesialisthelsetjenesten utgjøre omlag På denne bakgrunn kan vi gå ut fra at de 1500 årsverkene skal til spesialisthelsetjenesten. I perioden 1998 til 2002 utgjør netto rekruttering til spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern for barn, unge og voksne) 2131 årsverk (se tabell 3.8). Dette utgjør en årlig endringstakt på 533 årsverk. Forutsatt samme endringstakt i resten av planperioden vil man oppnå 4262 årsverk innen utgangen av Med økende endringstakt mot slutten av perioden vil man altså nå målet om omlag 4500 årsverk. 39

44 Tabell 3.8 Totale årsverk i psykisk helsevern for voksne, barn og unge og samlet og Endring Totale årsverk i psykisk helsevern for voksne Totale årsverk psykisk helsevern for barn og unge Totale årsverk i psykisk helsevern samlet Oppsummering vedrørende Opptrappingsplanens mål for personellinnsats i spesialisthelsetjenesten Netto rekruttering til spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern for barn, unge og voksne) utgjør 2131 årsverk for perioden 1998 til 2002, noe som utgjør en årlig endringstakt på 533 årsverk. Forutsatt samme endringstakt i resten av planperioden vil man oppnå 4262 årsverk innen utgangen av Med økende endringstakt mot slutten av perioden vil man altså nå omlag 4500 årsverk. I psykisk helsevern for voksne har den årlige tilveksten av årsverk i perioden 1998 til 2002 vært tilfredsstillende sett i forhold til Opptrappingsplanens mål om nye årsverk i løpet av planperioden. Personelløkningen har hovedsaklig funnet sted innen poliklinisk virksomhet. Dersom tilsvarende årlig vekst opprettholdes i resten av planperioden, vil målet om nye årsverk være nådd allerede i Opptrappingsplanen inkluderer ingen målsetting i forhold til endelig andel personell med høyere utdanning i psykisk helsevern etter endt opptrappingsperiode. Imidlertid angis mål om at økningen i universitets- og høyskoleutdannet personell skal utgjøre 72 prosent av total personelløkning i planperioden. I perioden utgjør veksten i universitetsog høyskoleutdannet personell 81 prosent av total personellvekst, altså langt over målsettingen om 72 prosent. En annen målsetting har vært å øke bemanningen i DPS'ene. I løpet av perioden 1998 til 2002 har antall årsverk per døgnplass i DPS'ene økt fra 1,9 til 2,5. Når det gjelder målsettingen om 400 flere polikliniske fagpersoner i psykisk helsevern for barn og unge vil denne være oppfylt i 2003, forutsatt en økning på 28 årsverk dette året. Utviklingen fram til 2002 med hensyn til lege- og psykologårsverk har vært tilfredsstillende i forhold til Opptrappingsplanens måltall totalt for det psykiske helsevernet. Dersom endringstakten er den samme fra 2002 til 2006, vil man oppnå målet om 375 flere legeårsverk og 756 årsverk for psykologer. Den relative personellveksten er større for psykiatere og spesialister i klinisk psykologi enn for leger og psykologer uten spesialistutdanning. Antagelsen i Opptrappingsplanen om at det ville bli en viss mangel på leger og psykologer, ser derfor ikke ut til å stemme på nasjonalt nivå. Dette forutsetter imidlertid at vekstraten ikke avtar. Et sentralt spørsmål er imidlertid i hvilken grad personelltilgangen i psykisk helsevern er likeverdig fordelt geografisk, og om eventuelle geografiske skjevheter har blitt større eller mindre i perioden 1998 til 2002? Et av de mest sentrale helsepolitiske målsettinger de siste femten år har nettopp vært et likeverdig tjenestetilbud med jevn høy kvalitet uavhengig av bosted (St meld 41, ). Dette skal vi se nærmere på i det følgende. 3.7 Regional fordeling av personell i psykisk helsevern Vi har konstatert en betydelig personelløkning både innen psykisk helsevern for barn og unge og for voksne i løpet av planperiodens fire første år. Opptrappingsplanens målsettinger angående personelløkning ser ut til å innfris på nasjonalt nivå. Samtidig vet vi at man sliter med å få kvalifisert personell enkelte steder i landet. Tradisjonelt har det eksistert store forskjeller mellom fylkeskommunene når det gjelder personelldekning i 40

45 psykisk helsevern. I det følgende settes fokus på regionale variasjoner i personelltilgang det vil si hvordan tilgjengeligheten til personell i psykisk helsevern er fordelt mellom helseregionene. Vi vil både se på situasjonen ved planperiodens start i 1999 (1998-tall) og i 2002, fire år ut i planperioden. Fram til og med 2001 hadde fylkeskommunene ansvar for spesialisthelsetjenesten i Norge. Fylkeskommunene var tjenesteleverandører innen psykisk helsevern og i analyse av geografiske forskjeller ble fokus satt på fylkesvise variasjoner. Etter at Staten 1. januar 2002 overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge, har fem regionale helseforetak fått ansvar for driften av det psykiske helsevernet. I den videre analysen av geografiske variasjoner, vil vi derfor bruke helseregion som analysenivå, også for årene før statlig overtakelse. Dette for å ha sammenlignbare enheter. I det følgende presenteres: 1) Regionale variasjoner i personelldekning for universitets- og høyskoleutdannet personell i perioden 1998 og ) Andel universitets- og høyskoleutdannet personell av total personelløkning i perioden fordelt på region Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for voksne i perioden I denne delen av rapporten vil vi fokusere på variasjoner i personelldekning mellom regionene, først omhandles psykisk helsevern for voksne deretter psykisk helsevern for barn og unge. For å kunne sammenlikne personelltilgangen i regionene, sees personellinnsatsen i relasjon til befolkningsstørrelsen i helseregionene. Personelldekningen beskriver tilgjengeligheten til tjenestene og i hvilken grad man har geografisk likeverdighet i tjenestetilbudet. Personelldekning defineres her som antall årsverk per innbyggere. For å kunne si noe om variasjonen i personelldekningen mellom regionene er endret i løpet av planperiodens fire første år, benyttes de statistiske målene variasjonskoeffisienten 7 (CV) og variasjonsbredden 8. 7 Variasjonskoeffisienten (CV) er definert som standardavviket dividert med gjennomsnittet. Ved bruk av variasjonskoeffisienten skal man være oppmerksom på at økning eller reduksjon i dette variasjonsmålet vil kunne skyldes endring i begge komponentene (standardavvik og/eller gjennomsnitt) 8 Variasjonsbredden er definert som differansen mellom maksimums- og minimumsverdien dividert med gjennomnittet. 41

46 Årsverk totalt i psykisk helsevern for voksne I tabell 3.9 og figur 1 presenteres personelldekningen for totalt antall årsverk i psykisk helsevern for voksne i perioden 1998 til 2002, fordelt på helseregion. Tabell 3.9 Personelldekning totalt i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Region Endring Øst 42,1 42,7 43,4 45,2 47,6 5,5 Sør 34,7 34,8 35,8 37,1 37,2 2,5 Vest 40,5 39,9 41,0 42,7 42,4 1,9 Midt-Norge 39,0 39,5 40,5 37,6 38,6 -,04 Nord 39,2 40,5 37,8 41,1 42,8 3,6 Landet totalt 1) 40,1 40,4 40,9 42,1 43,3 3,2 1) Institusjoner uten tilknytning til regionale helseforetak (Modum Bads nervesanatorium) er holdt utenfor på regionnivå, men er med i totaltallene. Årsverk per innbyggere Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.1. Personelldekning totalt i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Dersom man ser totalt antall årsverk i forhold til befolkningsstørrelsen i helseregionene, ser vi at det er relativt store variasjoner mellom regionene i personelldekning i hele perioden fra 1998 til Øst hadde den høyeste dekningen både i 1998 og 2002, mens Sør har hatt den laveste dekningen i hele perioden. Alle regioner med unntak av Midt-Norge har hatt en økning i total personelldekning fra , og Øst har hatt den kraftigste veksten av regionene. Det ser ikke ut til at skjedd noen utjevning mellom regionene når man ser på personelldekning totalt i psykisk helsevern for voksne (se variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden i tabell v3.1 i vedlegg). 42

47 Leger Man kan også se klare forskjeller mellom regionene i antall legeårsverk per innbygger. Tabell 3.10 viser personelldekning for leger totalt fra 1998 til 2002 fordelt på region. Tabell 11 viser tilsvarende tall for psykiatere. Tabell 3.10 Personelldekning for leger (psykiatere og andre leger) i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Region Endring Øst 3,0 3,0 3,2 3,6 3,4 0,4 Sør 2,1 2,2 2,3 2,4 2,4 0,2 Vest 2,3 2,5 2,8 2,5 2,6 0,2 Midt-Norge 2,0 2,1 2,2 2,5 2,4 0,3 Nord 2,7 2,5 2,7 2,9 2,8 0,1 Landet totalt 2,6 2,6 2,8 3,0 2,9 0,3 Årsverk per innbyggere 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.2 Personelldekning for leger i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Øst hadde den høyeste legedekningen både i 1998 og i 2002, mens Midt- Norge hadde færrest leger per innbygger på tilsvarende tidspunkt. I 2002 var også Sør på samme nivå. For landet totalt har legedekningen økt fra 2,6 legeårsverk per innbygger i 1998 til 2,9 i Alle helseregioner har hatt en økning i legedekning i perioden. Øst har hatt en noe sterkere vekst enn de øvrige regionene. Det ser imidlertid ut til at variasjonene i legedekning mellom helseregionene er noe mindre i 2002 enn i 1998 (se variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden i tabell v3.1 i vedlegg). 43

48 Psykiatere I tabell 3.11 presenteres regionale variasjoner i personelldekning for psykiatere. Tabell 3.11 Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Region Endring Øst 1,7 1,7 1,8 1,9 2,0 0,2 Sør 1,3 1,3 1,5 1,4 1,3 0,0 Vest 1,3 1,5 1,6 1,4 1,6 0,3 Midt-Norge 1,1 1,1 1,1 1,2 1,4 0,3 Nord 1,3 1,5 1,6 1,6 1,6 0,3 Landet totalt 1,5 1,5 1,6 1,6 1,7 0,2 Årsverk per innbygger 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Region Øst Region Sør Region Vest Region Midt Region Nord region Figur 3.3 Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Tabell 3.11 og figur 3.3 viser at Øst også har flest psykiatere per innbyggere både i 1998 og Midt-Norge har den laveste dekningen av psykiatere fra 1998 til 2001, mens Sør skårer lavest i Med unntak av Sør, har regionene en vekst på mellom 0,2 og 0,3 årsverk per innbygger i perioden 1998 til Variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden viser en liten nedgang fra 1998 til 2002, det vil si at det har vært noe utjevning i antallet psykiatere per innbygger mellom regionene i perioden (se tabell v3.1 i vedlegg). 44

49 Psykologer I tabell 3.12 viser vi tall for antall psykologer per innbygger fordelt på helseregion. Tabell Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Region Endring Øst 1,7 1,8 1,9 2,0 2,3 0,6 Sør 1,7 1,7 1,8 2,1 2,2 0,5 Vest 1,6 2,0 2,4 2,4 2,7 1,1 Midt-Norge 1,6 1,7 2,1 2,0 2,3 0,7 Nord 2,5 2,4 2,4 2,8 3,3 0,8 Landet totalt 1,8 1,9 2,1 2,2 2,5 0,7 Årsverk per innbyggere 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.4 Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Nord skiller seg ut i forhold til de andre regionene når det gjelder dekningen av psykologer. Nord hadde flest psykologer per innbygger både i 1998 og 2002, mens de øvrige regionene hadde omtrent samme psykologdekningen i I 2002 har Sør det laveste antallet psykologårsverk per innbygger. Dersom man ser på utviklingen i perioden, er personelldekningen høyere i alle helseregioner i 2002 enn i 1998, og Vest er den regionen som har hatt den største økningen av psykologer i perioden. Variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden viser at variasjonen i psykologdekning mellom regionene er blitt mindre i perioden (se tabell v3.1 i vedlegg). 45

50 Sykepleiere Personellgruppen sykepleiere består både av sykepleiere med spesialutdanning i psykiatri og av andre sykepleiere uten spesialutdanning. I tabell 3.13 ser vi først på sykepleiere totalt. Deretter ser vi kun på psykiatriske sykepleiere i tabell Tabell 3.13 Personelldekning for sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Region Endring Øst 14,2 14,2 14,5 15,0 15,2 1,0 Sør 12,1 13,2 13,7 13,7 13,1 1,0 Vest 14,0 12,8 13,6 14,8 14,9 0,8 Midt-Norge 13,2 13,6 13,7 13,7 14,9 1,7 Nord 10,1 10,2 11,0 12,3 13,1 3,0 Landet totalt 13,3 13,3 13,8 14,4 14,6 1,3 Årsverk per innbyggere Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.5 Sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Sykepleiere er den personellkategorien i psykisk helsevern for voksne som har hatt størst vekst i perioden , med en økning på 1,3 sykepleiere per innbyggere. I alle regioner er personelldekningen høyere i 2002 enn i 1998, og størst er veksten i helseregion Nord. Likevel har Nord den lavest dekning både i 1998 og i Øst hadde flest sykepleiere per innbygger både i 1998 og Variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden viser imidlertid at variasjonen i sykepleierdekning mellom regionene har blitt klart mindre i perioden (se tabell v3.1 i vedlegg). 46

51 Tabell 3.14 Personelldekning for psykiatriske sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Region Endring Øst 9,0 9,2 9,2 8,7 9,6 0,6 Sør 7,2 8,2 9,1 7,8 7,5 0,3 Vest 6,6 6,2 6,4 6,8 7,2 0,6 Midt-Norge 7,5 7,0 7,4 7,6 8,9 1,4 Nord 6,3 6,2 7,1 6,6 6,3 0,0 Landet totalt 7,8 7,9 8,2 7,9 8,4 0,6 Årsverk per innbygger Region Øst Region Sør Region Vest Region Midt Region Nord region Figur 3.6 Personelldekning for psykiatriske sykepleiere i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Dersom man kun ser på tall for psykiatriske sykepleiere har også Øst flest psykiatriske sykepleiere per innbygger og Nord den laveste personelldekningen i hele perioden fra 1998 til Mens Nord hadde den kraftigste veksten i sykepleierdekning totalt, er det Midt-Norge som har størst økningen i personelldekning for psykiatriske sykepleiere. Variasjonen mellom regionene i personelldekning for psykiatriske sykepleiere har i motsetning til sykepleiere totalt blitt noe større i perioden (se variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden i tabell v3.1 i vedlegg). 47

52 Annet høyskoleutdannet terapipersonell I personellkategorien "annet terapipersonell med høyskoleutdanning" inngår tall for sosionomer, fysioterapeuter, barnevernspedagoger, miljøterapeuter og eventuelt annet helseog terapipersonell med høyskoleutdanning. Tabell 3.15 Personelldekning for annet høyskoleutdannet terapipersonell i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Region Endring Øst 3,7 3,4 3,8 3,4 4,2 0,5 Sør 2,6 3,0 3,6 3,0 3,1 0,5 Vest 3,2 3,6 4,1 2,8 3,2 0 Midt-Norge 3,7 4,0 4,1 2,8 3,3-0,4 Nord 3,3 4,9 4,8 6,1 6,3 3,0 Landet totalt 3,4 3,7 4,0 3,4 3,9 0,5 Årsverk per innbyggere Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.7 Høyskoleutdannet terapipersonell i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Tabell 3.15 og figur 3.7 viser personelldekningen for samlekategorien "annet terapipersonell med høyskoleutdanning" for perioden 1998 til Det mest oppsiktvekkende utviklingstrekket er en kraftig økning i personelldekningen i Nord i perioden 1998 til De øvrige regionene har kun hatt små endringer i personelldekning i perioden. Dette medfører at variasjonene mellom regionene er klart større i 2002 enn i 1998 (se variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden i tabell v3.1 i vedlegg). 48

53 3.7.2 Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge Som vist i del 3.3 har personelløkningen i psykisk helsevern for barn og unge vært stor, og totalt sett mer enn stor nok til å oppnå målsettingen om 400 nye fagpersoner i poliklinisk virksomhet i løpet av planperioden. Det eksisterer imidlertid store regionale forskjeller med hensyn til personelltilgang i psykisk helsevern for barn og unge, både for de ulike personellgruppene og totalt. Årsverk totalt i psykisk helsevern for barn og unge Tabell 3.16 Personelldekning totalt i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Region Endring Øst 29,0 28,5 29,6 31,8 33,7 4,7 Sør 15,3 16,6 17,6 20,6 21,6 6,3 Vest 15,9 16,6 17,7 19,3 21,3 5,4 Midt-Norge 16,5 17,7 18,3 19,9 21,9 5,4 Nord 21,5 24,7 27,0 28,7 32,5 11,0 Landet totalt 20,8 21,6 22,7 24,8 26,8 6,0 Årsverk per innbyggere 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.8 Personelldekning totalt i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Tabell 3.16 og figur 3.8 viser at det er store variasjoner mellom regionene i total personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge i hele perioden fra 1998 til I 1998 hadde Øst den klart høyeste personelldekningen av de 5 helseregionene. I 2002 ligger fortsatt Øst høyest med 34 årsverk per innbygger, men nå er Nord nær opp mot samme dekningsgrad med omlag 33 årsverk per innbygger. De tre øvrige helseregionene ligger tilnærmet likt med 21 til 22 årsverk per innbygger. Variasjonsmålene viser at det har vært noe utjevning i perioden 1998 til 2002 (se variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden i tabell v3.2 i vedlegg). Det har vært en kraftig vekst i total personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge i alle helseregioner i perioden 1998 til Nord skiller seg ut med den klart sterkeste veksten med en økning på hele 49

54 11 årsverk per innbygger i perioden. De øvrige helseregioner har en vekst på mellom 5-6 årsverk i perioden. Polikliniske årsverk Som omtalt innledningsvis er et av Opptrappingsplanens sentrale mål å øke omfanget av polikliniske fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge. I tabell 3.17 ser vi på personelldekning for polikliniske årsverk fordelt på region. Tabell 3.17 Personelldekning poliklinisk personell i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Region Endring Øst 11,3 11,2 12,3 12,5 13,4 2,2 Sør 7,1 8,3 8,8 9,1 10,3 3,2 Vest 6,6 7,2 8,3 8,8 11,4 4,8 Midt-Norge 8,0 8,0 9,1 9,4 12,0 4,0 Nord 13,0 13,6 14,6 15,3 16,7 3,7 Landet totalt 9,1 9,5 10,5 10,9 12,5 3,4 Årsverk per innbyggere 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.9 Personelldekning i poliklinisk virksomhet i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Dersom vi kun ser på årsverk knyttet til poliklinisk virksomhet, ser vi at regionene har svært varierende dekning av poliklinisk personell. Nord har høyeste personelldekning både i 1998 og I 1998 hadde Vest den laveste dekningen, men med en kraftig vekst i perioden har regionen i 2002 kommet opp på samme nivå som Midt-Norge. Sør har den laveste dekningen av polikliniske årsverk i Det har vært en økning i poliklinisk personell per innbygger for alle helseregioner i perioden. Her er imidlertid veksten jevnere fordelt mellom regionene enn hva tilfellet var for totalt antall årsverk. Vest har den sterkeste veksten og Øst den svakeste. Variasjonskoeffisienten 50

55 (CV) og variasjonsbredden viser at variasjonen i poliklinisk personelldekning mellom regionene har blitt betydelig mindre i perioden (se tabell v3.2 i vedlegg). Leger Tabell 3.18 og figur 3.10 presenterer regionsvise tall for total legedekning (psykiatere og andre leger) for perioden 1998 til Tilsvarende tall for psykiatere alene vises i tabell 3.19 og figur Tabell Personelldekning for leger i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Region Endring Øst 2,0 2,1 2,0 2,2 2,4 0,3 Sør 1,3 1,4 1,5 1,7 1,8 0,4 Vest 1,3 1,4 1,5 1,7 2,1 0,8 Midt-Norge 1,6 1,9 2,0 2,0 2,1 0,5 Nord 1,1 0,8 1,8 1,8 2,0 0,8 Landet totalt 1,6 1,7 1,8 1,9 2,1 0,5 Årsverk per innbyggere 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.10 Personelldekning for leger i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Øst hadde den høyeste legedekningen innen psykisk helsevern for barn og unge både i 1998 og i Nord hadde færrest leger per innbygger i 1998, mens Sør hadde den laveste legedekningen i Personelldekningen for leger i psykisk helsevern for barn og unge har på landsbasis økt fra 1,6 årsverk til 2,1 årsverk per innbyggere i perioden 1998 til Alle regioner har hatt en økning i perioden. Variasjonskoeffisienten (CV) viser at variasjonen i legedekning mellom regionene er klart mindre i 2002 enn i 1998 (se tabell v3.2 i vedlegg). 51

56 Psykiatere Tabell Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Region Endring Øst 1,16 1,07 1,03 0,97 1,23 0,07 Sør 0,66 0,69 0,90 0,88 0,93 0,27 Vest 0,59 0,66 0,77 0,97 0,97 0,38 Midt-Norge 0,91 0,90 0,78 1,01 0,95 0,05 Nord 0,93 0,75 1,01 0,84 0,97 0,03 Landet totalt 0,88 0,85 0,91 0,94 1,05 0,17 Årsverk per innbyggere 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.11 Personelldekning for psykiatere i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Personelldekningen for psykiatere i psykisk helsevern for barn og unge har på landsbasis økt fra 0,88 årsverk til 1,05 årsverk per innbyggere fra 1998 til Øst har hatt den høyeste dekningen av psykiatere i hele perioden, men har kun hatt en marginal vekst. Vest og Sør som hadde lavest tilgjengelighet til psykiatere i 1998 har hatt den største veksten i dekning av psykiatere i perioden. Dette gjør at variasjonene i personelldekning mellom regionene er betydelig lavere i 2002 enn i 1998 (se variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden i tabell v3.2 i vedlegg). 52

57 Psykologer Tabell 3.20 viser antall psykologer per innbygger fordelt på region i psykisk helsevern for barn og unge. Tabell 3.20 Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Region Endring Øst 4,5 4,3 5,0 4,9 5,8 1,3 Sør 3,3 3,4 3,8 3,9 3,8 0,5 Vest 3,1 3,6 4,5 4,6 5,1 1,9 Midt-Norge 2,9 3,2 3,4 3,5 4,2 1,3 Nord 4,9 5,3 5,1 5,3 5,9 1,0 Landet totalt 3,8 3,9 4,4 4,5 5,0 1,2 Årsverk per innbyggere Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.12 Personelldekning for psykologer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og region Nord hadde den høyeste personelldekningen for psykologer både i 1998 og i Laveste dekning hadde Midt-Norge i 1998 og Sør i Man ser også for psykologer en tendens til utjevning mellom regionene i perioden når det gjelder psykologdekning (se variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden i tabell v3.2 i vedlegg). Antall psykologer per innbygger har økt i alle regioner i perioden, og den største veksten finner vi i Vest. 53

58 Sosionomer Tabell 3.21 og figur 3.13 presenterer antall sosionomer per innbygger fordelt på region i psykisk helsevern for barn og unge. Tabell 3.21 Personelldekning for sosionomer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Region Endring Øst 3,4 3,4 3,6 3,4 3,4 0,0 Sør 1,8 2,3 2,1 2,5 2,4 0,6 Vest 1,6 1,8 2,0 1,7 2,1 0,5 Midt-Norge 1,7 1,7 2,2 2,5 2,9 1,2 Nord 3,5 3,2 3,6 4,2 4,4 0,9 Landet totalt 2,5 2,6 2,8 2,8 2,9 0,4 årsverk per innbyggere 4,5 5 3,5 4 2, ,5 1 0,5 0 Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.13 Personelldekning for sosionomer i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og Nord hadde flest sosionomer per innbygger både i 1998 og i 2002, mens Vest hadde lavest dekning på begge tidspunkt. Nasjonalt har det vært en økning i personelldekning fra 2,5 årsverk til 2,9 årsverk per innbyggere i perioden 1998 til Med unntak for Øst, har det vært en økning i alle regioner i dekningen av sosionomer, og Midt-Norge har hatt den kraftigste økningen i perioden. Variasjonen mellom helseregionene i personelldekning for sosionomer er noe mindre i 2002 enn i 1998 (se variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden i tabell v3.2 i vedlegg). 54

59 Annet terapipersonell med høyskoleutdanning I denne personellkategorien inngår sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, lærere, førskolelærere, spesialpedagoger og barnevernspedagoger. Tabell 3.22 Personelldekning for annet terapipersonell med høyskoleutdanning i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion. Årsverk per innbyggere 0-17 år Region Endring Øst 11,3 11,7 11,9 14,3 14,7 3,5 Sør 5,0 5,9 6,1 8,1 8,9 3,9 Vest 6,3 6,7 6,6 7,6 8,6 2,3 Midt-Norge 7,0 7,7 7,8 8,4 9,2 2,2 Nord 6,6 9,1 10,5 11,6 12,9 6,3 Landet totalt 7,8 8,6 8,8 10,5 11,3 3,4 Årsverk per innbyggere Øst Sør Vest Midt- Norge Nord region Figur 3.14 Personelldekning for annet terapipersonell med høyskoleutdanning i psykisk helsevern for barn og unge. Etter helseregion og For annet terapipersonell med høyskoleutdanning ser vi en kraftig vekst i personelldekningen for alle helseregioner og spesielt for Nord. Høyeste personelldekning har imidlertid Øst både i 1998 og region Sør og Vest har den laveste dekningen i henholdsvis 1998 og Det har vært en utjevning i personelldekning mellom regionene fra 1998 til 2002 for denne personellkategorien (se variasjonskoeffisienten (CV) og variasjonsbredden i tabell v3.2 i vedlegg) Andel universitets- og høyskoleutdannet personell av total personelløkning i perioden fordelt på region Vi har sett at 81 prosent av den totale personelløkningen i psykisk helsevern for voksne består av personell med universitets- eller høyskoleutdanning. På nasjonalt nivå er dermed målsettingen om at personell med høyere utdanning skal utgjør 72 prosent av total personelløkning realistisk å oppnå i løpet av planperioden. Dersom vi ser på tilsvarende tallstørrelser fordelt på regionene, er bildet ikke så entydig. 55

60 Tabell 3.23 Endring i totalt antall årsverk og årsverk med universitets- eller høyskoleutdanning i perioden 1998 og Etter helseregion. Region Årsverk totalt 1998 Årsverk totalt 2002 Endring totale årsverk Årsverk med universitetseller høysk.utd 1998 Årsverk med universitetseller høysk.utd 2002 Endring i årsverk med universitetseller høysk.utd Øst Sør Vest Midt-Norge Nord Uten regiontilknytning Landet totalt ) Modum Bads nervesanatorium er en privat institusjon uten tilknytning til regionale helseforetak. Antall årsverk Øst Sør Vest Midt- Norge Nord Universitets-/høyskoleutdannet personell Totalt personell Figur 3.15 Endring i totalt antall årsverk og årsverk med universitets- eller høyskoleutdanning i psykisk helsevern for voksne. Etter helseregion og Tabell 3.23 og figur 3.15 viser at forholdet mellom endring i årsverk for personell med høyere utdanning og endring i totale årsverk er svært forskjellig for de ulike regionene. For Sør og Vest, ser vi at en stor andel (over 80 prosent) av den totale endringen i årsverk består av personell med universitets- eller høyskoleutdanning. For Øst utgjør imidlertid denne gruppen en mindre andel av den totale personellendringen, i underkant av 50 prosent. For helse Midt-Norge og Nord ser vi imidlertid en annen situasjon. For disse regionene øker antall årsverk med universitets- eller høyskoleutdanning mer enn totale årsverk i perioden. Dette betyr i realiteten en reduksjon i antall årsverk for personell uten høykoleutdanning, ufaglærte, administrasjons- og/ eller servicepersonell. 56

61 3.8 Oppsummering vedrørende regionale variasjoner i personelldekning i spesialisthelsetjenesten I denne delen av rapporten har vi sett på variasjoner i personelldekning mellom helseregionene. Tradisjonelt, og fremdeles, eksisterer det klare regionale forskjeller i befolkningens tilgjengelighet til helsepersonell både i psykisk helsevern for voksne og for barn og unge. Samtidig ser vi en klar tendens til at det har skjedd en utjevning mellom regionene i perioden for flere av personellkategoriene. I psykisk helsevern for voksne har befolkningen i Øst hatt best tilgjengelighet til leger og sykepleiere i hele perioden fra 1998 til Når det gjelder dekningen av psykologer og høykoleutdannet terapipersonell, er det flest fagårsverk per innbygger i Nord. Sør har den laveste personelldekning for leger, psykologer og sykepleiere i Variasjonen mellom regionene i personelldekning for leger, psykologer og sykepleiere er noe mindre i 2002 enn i For annet terapipersonell med høyskoleutdanning er situasjonen motsatt. I psykisk helsevern for barn og unge er personell i poliklinisk virksomhet av spesiell interesse. I hele perioden fra 1998 til 2002 har det vært store regionale variasjoner i poliklinisk personelldekning. Det har imidlertid skjedd en utjevning mellom regionene i denne perioden, men fortsatt varierer antall polikliniske årsverk per innbygger fra 10,3 årsverk i Sør til 16,7 årsverk i Nord i I psykisk helsevern for barn og unge er det spesielt helseregionene Øst og Nord som skiller seg ut med høyest dekning til flere personellkategorier. Nord har den høyest personelldekning for psykologer og sosionomer både i 1998 og 2002, mens Øst har flest leger og annet høykoleutdannet personell per innbygger i denne perioden. For de omtalte personellkategorier er variasjonen i personelldekning mellom regionene mindre i 2002 enn i Hvor stor andel personell med høyere utdanning utgjør av total personelløkning fra 1998 til 2002, er svært forskjellig for de ulike regionene. For Sør og Vest, ser vi at en stor andel (over 80 prosent) av den totale endringen i årsverk består av universitets- eller høyskoleutdannet personell. For Øst utgjør denne gruppen i underkant av 50 prosent. For helse Midt-Norge og Nord øker antall årsverk med høyere utdanning mer enn totale årsverk. Til tross for at vi observerer en utjevning mellom regionene i tilgangen på personell for flere personellkategorier, er det fortsatt klare regionale variasjoner. Det synes dermed som den største utfordringen framover er å få en jevnere fordeling av personell mellom regionene, både i psykisk helsevern for voksne og barn og unge. 57

62

63 4 Rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene i perioden Målsettinger vedrørende rekruttering til kommunehelsetjenesten Ifølge Opptrappingsplanen skal kommunehelsetjenesten styrkes med 4769 årsverk. Måltallene, vist i tabell 4.1, spesifiserer årsverk til type kommunal tjeneste eller vedrørende spesifikke utdanningsgrupper. Tabell 4.1 Målsettinger ifølge Opptrappingsplanen. Målsetting årsverk til kommuner Antall Prosentandel Årsverk til type tjeneste Hjemmetjeneste stasjon og skolehelsetjeneste Støttekontakter/ kulturtilbud til barn og unge Årsverk til styrking av tilrettelagt behandling Psykologer Psykiatriske sykepleiere o.a. høgskoleutdannet personell Totalt antall årsverk I kommunene er det hjemmetjenesten som i størst grad skal styrkes. De 3400 årsverkene tilsvarer ett årsverk per person i omsorgsbolig. Årsverkene utgjør hele 70 prosent av det totale antallet årsverk til kommunene. Hjemmetjenesten vil være organisert under Pleie og Omsorg i de tilfellene der kommunen ikke har opprettet Enhet for Psykisk. stasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes med 800 årsverk (17 prosent av total satsning). Dette utgjør ifølge Opptrappingsplanen en økning på 50 prosent som skal fordeles på ulike faggrupper (uten at disse er nærmere spesifisert). Videre skal 260 årsverk vies til støttekontakter for barn og ungdom. Til styrking av tilbudet om tilrettelagt behandling i kommunene har Opptrappingsplanen mål om ca 184 årsverk til psykologer, og ca 125 årsverk til psykiatriske sykepleiere o.a. høgskoleutdannet personell. 59

64 4.2 Datagrunnlag Når det gjelder datatilfang vedrørende rekruttering og kompetanseheving av personell til psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten, baseres tallene på innsamlede data i parallelt prosjekt i SINTEF. Dette er forøvrig et prosjekt i rekken av prosjekter som evaluerer Opptrappingsplan for psykisk helse (tittel: Kommunal iverksetting av nasjonal plan har øremerkede tilskudd hatt noen effekt? ). Spørreskjemaet er utviklet i samarbeid mellom SINTEF og Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR). Datainnsamlingen ble gjort i 2002, og gjelder for perioden Av 465 kommuner er det 277 kommuner som har svart på spørreskjemaet. Disse kommunene utgjør 67 prosent av totalbefolkningen. For en nærmere drøfting av datamaterialets representativitet vises til kapittel 3 i Jorid Kalseth sin rapport (juni 2003). 4.3 Problemstillinger I analyse av kommunenes rekruttering og kompetanseheving analyseres følgende problemstillinger: 1. Hvilke typer personell er rekruttert til psykisk helsearbeid, og hvordan fordeler disse seg på ulike utdanningsgrupper? 2. Hvilke tjenesteområder er de ulike utdanningsgruppene rekruttert til? 3. I de tilfeller der kommunene har opplevd problemer med å rekruttere personell til psykisk helsearbeid, har spesielle utdanningsgrupper vært mer problematiske enn andre? 4. Hva har kommunene gjort for å øke kompetansen i psykisk helsearbeid til ansatte innen ulike tjenesteområder? 5. Fins det forskjeller mellom kommuner basert på befolkningsstørrelse? 4.4 Personell rekruttert til psykisk helsearbeid i kommunene I det følgende skal vi se på totalt antall årsverk rekruttert, fordelt på utdanningskategori. Videre skal vi, basert på årlig endringstakt i perioden , estimere utvikling til og med år I tabell 4.2 har vi, med utgangspunkt i årsverk for de kommunene som har rapportert data estimert antall rekrutterte totalt for alle kommuner i kolonne to. Dette er gjort ved å fordele tall for hver personellkategori etter kommunestørrelse. Deretter finner man antall årsverk per innbygger i utvalget som videre ganges opp med befolkningstall for alle kommuner. Årlig gjennomsnittlig økning framkommer ved å dele på antallet år kommunene har rapportert for ( ). Estimert antall totalt, forutsatt samme endringstakt gjennom perioden , finner vi i siste kolonne. Måltallene i Opptrappingsplanen spesifiserer enten vedrørende utdanningsgrupper (psykolog og helsepersonell med videreutdanning i psykisk helsearbeid) eller type tjeneste (hjemmetjeneste, helsestasjons- og skolehelsetjeneste samt området kultur). Våre data inneholder derimot data utelukkende i forhold til utdanningskategorier. 60

65 Tabell 4.2 Rekruttert til psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten , totaltall, estimert økning per år, og i N=257. Totalt antall rekrutterte (N=257) Estimert antall rekrutterte for alle kommuner Estimert gjennomsn økning per år Estimert antall rekr innen 2006 Lege 6,4 9,5 3,2 25,4 Psykolog 34,6 51,3 17,1 136,9 Psykiatrisk sykepleier 314,0 465,7 155,2 1241,9 Annet høgskoleutd helse-/ sosialpersonell med vid.utd. i psykisk helsearbeid Annet høgskoleutd helse- /sosialpersonell Personell med lavere helse-/ sosialfaglig utdanning 120,1 178,1 59,4 475,0 244,5 362,7 120,9 967,2 269,3 399,4 133,1 1065,2 Annet personell 122,8 182,2 60,7 485,9 Sum 1111,7 1649,0 549,7 4397,4 Tabell 4.2 viser at antall årsverk inntil år 2001 var på totalt 1112 for utvalget. Estimert antall for alle kommuner utgjør 1649 årsverk. Dersom utviklingen fortsetter i samme endringstakt for resten av perioden, vil man oppnå ca 4400 årsverk innen Dette er omlag 400 årsverk under måltallet. Forutsatt en mer intens utvikling mot slutten av planperioden vil dermed målet om ca 4800 nye årsverk oppnås. For styrking av tilbudet om tilrettelagt behandling i kommunene, har man har allerede oppnådd målsettingen om 125 årsverk for personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Når det gjelder psykologer, har man rekruttert 35, noe som tilsier at man med dagens endringstakt vil oppnå 137 psykologårsverk innen Dette er 43 under måltallet på 184. De øvrige årsverkene er definert til tjeneste, og ikke utdanningsgruppe (hjemmetjeneste: 3400, helsestasjon og skolehelsetjeneste: 800, støttekontakt/kulturtilbud: 260). Det som er spesielt oppsiktsvekkende når det gjelder de utdanningsgrupper rekruttert i forhold til behovet innen hjemmebasert omsorg, er de mange med høgskoleutdannet personell i forhold til årsverk uten høgere utdanning. Vi skal se nærmere på sammensetning av årsverk i prosentandeler i avsnittet under Sammensetningen av årsverk Tabell 4.3 Sammensetning (prosentandel) av årsverk rekruttert. Gjennomsnitt og standardavvik. N=247. Totaltall Prosent Lege 6,4 0,6 Psykolog 34,6 3,1 Psykiatrisk sykepleier 314,0 28,2 Annet høgskoleutd helse-/sosialpersonell med videreutdanning i psykisk helsearbeid 120,1 10,8 Annet høgskoleutd helse-/sosialpersonell 244,5 22,0 Personell med lavere helse-/sosialfaglig utd 269,3 24,2 Annet personell 122,8 11,0 Sum 1111,7 100,0 61

66 Tabell 4.3 viser sammensetningen av årsverk som er rekruttert, i prosentandeler. En oppsiktsvekkende høg andel er psykiatriske sykepleiere. Totalt er andelen rekrutterte med enten høgskoleutdanning eller universitetsutdanning så høg som 65 prosent, mens andelen som har lavere helseog sosialfaglig utdanning er på bare 24 prosent. Opptrappingsplanen har ingen definerte mål for andel med og uten høgere utdanning. Når 70 prosent av årsverkene er spesifisert til hjemmebasert omsorgstjenester, vil man likevel anta at en stor del av disse årsverkene kan dekkes ved personell med lavere helse- og sosialfaglig utdanning. Det kan imidlertid tenkes at kommunene først og fremst har lagt spesiell vekt på å skaffe personell med høgskoleutdanning, og at man videre i prosessen (og etter hvert som omsorgsboliger etableres) flytter fokus fra høyskoleutdannet personell til personell med lavere helse- og sosialfaglig utdanning. 4.5 Tjenesteområder som er styrket med nye årsverk I det følgende skal vi se hvilke tjenesteområder som har blitt styrket med ny rekruttering. Det er konstatert at gruppen av personell med høgere utdanning er stor mens gruppe uten høgere helseog sosialfaglig utdanning er lav i forhold til at 70 prosent av årsverkene skal til hjemmetjenesten. Derfor er det interessant å se til hvilke tjenesteområder disse to gruppene av helsepersonell går til. Tabell 4.4. Hvilke tjenesteområder er styrket. Prosentandel kommuner som har krysset av for kombinasjon av personellkategori og tjenesteområde. N=249 Tjenesteområde Lege Psykolog Psyk. sykepl Annet høgsk. utd. helse/ sosialpers. med videreutd. i psyk. helsearb. Annet høgskoleutd helse/ sosialpers Personell med lavere helse/sosialfaglig utdanning Annet pers. Enhet for psyk. helse arbeid Pleie og omsorg Sosial tjenesten Barnevern PPT Barnehager/ grunnskole stasjon og skolehelsetjeneste Legetjenesten Annen helsetjeneste Kultur Annet For kommuner som har en slik enhet. 2 Fysioterapi/ergoterapi/rehabiliteringstjeneste. 62

67 Tabell 4.4 viser at det er hovedsaklig er Enhet for Psykisk helsearbeid og Avdeling for Pleie og omsorg som har blitt styrket gjennom perioden, og at de i hovedsak har blitt styrket gjennom rekruttering av høgskoleutdannet personell: psykiatriske sykepleiere, høgskoleutdannet personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid, og annet høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell. Mellom 70 og 80 prosent av kommunene oppgir at de har styrket henholdsvis Enhet for psykisk helsearbeid eller Avdeling for Pleie og omsorg gjennom rekruttering av høgskoleutdannet personell. Når det gjelder personell uten høgere utdanning, oppgir 30 prosent av kommunene at de har fått styrket henholdsvis Enhet for psykisk helsearbeid eller Avdeling for Pleie og omsorg. stasjon- og skolehelsetjeneste har også blitt styrket, og det ved rekruttering av psykiatrisk sykepleier eller annet høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell (og ikke ved personell med lavere utdanning). 4.6 Problemer med å rekruttere personell til psykisk helsearbeid Av de 264 kommunene som har svart på spørsmålet, oppgir omlag 40 prosent at de har opplevd problemer med rekruttering av personell til psykisk helsearbeid de siste to årene (1999 og 2000). I det følgende skal vi se på hvilke utdanningsgrupper det har vært mest problematisk å få rekruttert. Tabell 4.5 Rekrutteringsproblemer for ulike personellkategorier. Prosentandel. N=264. Ikke opplevd problemer med rekruttering Ikke klart å rekruttere Har ikke klart å rekruttere så mange som planlagt Har hatt problemer med rekruttering, men har nå lykkes Total Lege Psykolog Psykiatrisk sykepleier Annet høgskoleutdanning personell m/ vid.utd. i psykisk helsearbeid Annet høgskoleutdannet helse-/sosialpersonell Personell med lavere helse-/sosialfaglig utd Annet personell Rundt 90 prosent av kommunene oppgir det som uproblematisk å få rekruttert personell, med unntak av psykiatriske sykepleiere, der 70 prosent oppgir dette som uproblematisk. Man kan dermed anta at omlag 30 prosent av kommunene har hatt problemer med å rekruttere psykiatrisk sykepleier. Selv om dette har vært mest problematisk, viser data samtidig at det totalt sett er rekruttert flest psykiatriske sykepleiere (tabell 4.3). Dette reflekterer muligens kommunenes satsning på denne gruppen i en første fase av Opptrappingsplanperioden. Man kan tenke seg av behovet for personell med laver helse- og sosialfaglig utdanning øker etter hvert som det hjemmebaserte omsorgstilbudet bygges opp. 4.7 Kommunens satsning på kompetanse Det siste spørsmålet er hva kommunene har gjort for å øke kompetansen i psykisk helsearbeid til ansatte innen ulike tjenesteområder. I det følgende skal vi se på hvorvidt kommunen har en samlet plan for kompetanseheving i psykisk helsearbeid for kommunen sine ansatte, og hvilke tiltak dette dreier seg om. 63

68 Tabell 4.6 Har kommunen utarbeidet en samlet plan for kompetanseheving i psykisk helsearbeid for kommunens ansatte? Prosentandel. Antall kommuner i parentes. Nei Ja, kommunen har en egen plan for psykisk helsearbeid Ja, psykisk helsearbeid inngår i plan for helse- og sosialpersonell (evt. annen plan) Ubesvart Totalt 29,9 (81) 33,9 (92) 35,1 (95) 1,1 (3) 100,0 (271) Av de 271 kommunene som har svart på spørreskjemaet oppgir 34 prosent å ha en egen plan for kompetanseheving innen psykisk helsearbeid, mens 35 prosent oppgir at psykisk helsearbeid inngår i plan for helse- og sosialpersonell (eller annen plan). 30 prosent oppgir at de ikke har noen plan for kompetanseheving. Tabell 4.7 Kompetansehevende tiltak. Prosentandel av kommunene som har gjennomført tiltaket for minst en ansatt i minst en tjeneste. N=277. Kurs/seminar 86,6 Voksenopplæring (fagbrev videregående skole) 18,1 Etterutdanning i psykisk helsearbeid 65,7 Videreutdanning av høgskoleutdannet personell i psykisk helsearbeid 74,4 Gjennomført kompetansehevende tiltak samlet for de ansatte 97,1 Nesten 100 prosent har gjennomført kompetansehevende tiltak samlet for de ansatte. I underkant av 90 prosent har gjennomført kurs eller seminarer. Over 70 prosent har gjennomført videreutdanning av høgskoleutdannet personell i psykisk helsearbeid. 4.8 Forskjeller mellom kommuner Tabell 4.8 Antall årsverk rekruttert til psykisk helsearbeid per 1000 innbygger i perioden Etter kommunestørrelse. N=257. Innbyggertall Gjennomsnitt Standardavvik N Prosentandel kommuner med ingen rekruttering Under Over Antall brukere pr 1,000 innbyggere 18 år og eldre. Tabell 4.8 viser at antall årsverk rekruttert per 1000 innbygger er klart lavere blant store kommuner sammenlignet med små. Blant de større kommunene er det kommuner i kategorien innbyggere som har rekruttert færrest. På den annen side er det høgest andel av de minste kommunene som ikke har hatt noen rekruttering i det hele tatt. 64

69 100 % Lege 80 % Psykolog 60 % Psykiatrisk sykepleier 40 % Høyskoleutdannet personell m/ videreutdanning i psykisk helsearbeid 20 % Annet høyskoleutdannet helse- og sosialpersonell 0 % Under Kommunestørrelse Over Personell m/ lavere helse- og sosialfaglig utd. Annet personell Figur 4.1 Sammensetning (prosentandel) av årsverk rekruttert. Gjennomsnitt. Etter kommunestørrelse. N=247. Figur 4.1 illustrerer sammensetningen (andeler) av nyrekruttert personell til psykisk helsearbeid. De aller minste kommunene (under 1000 innbyggere) har nesten overveiende rekruttert personell med høgskoleutdanning, og har den største andelen av psykiatriske sykepleiere sett i forhold til de andre kommunetypene. Kommuner under 1000 innbyggere har dessuten en svært liten andel av personell med lavere helse- og sosialfaglig utdanning, og ingen i gruppen "annet personell". Andelen uten høgere utdanning (annet personell og personell med lavere helse- og sosialfaglig utdanning) er økende for kommunegruppene opp til 5000 innbyggere. Samtidig som andelen uten høgere utdanning øker med befolkningsstørrelse reduseres andelen av psykiatriske sykepleiere og andre med høgere helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen med lavere utdanning er imidlertid noe mindre i gruppen med de største kommunene. Samtidig øker gruppen av annet høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell (uten videreutdanning). Når det gjelder de største kommunene ser vi også at innslaget av psykologer, og dels også leger, gjør seg gjeldende. Tabell 4.9. Tjenesteområder som er styrket fordelt på innbyggertall i kommunene. Prosentandel kommuner som oppgir at tjenesteområdet er styrket gjennom rekruttering. N=249. Innbyggertall-gruppe Enhet for psyk. helse arbeid Pleie/ omsorg Sosialtjenste PPT Barneh/ grunnsk Barnevern stasj /skolehelsetj. Legetj. Annen helsetj.2 Kultur Annet N Under Over Total For kommuner som har en slik enhet. 2 Fysioterapi/ergoterapi/rehabiliteringstjeneste 65

70 Andelen kommuner som har rekruttert til enhet for psykisk helsearbeid er høy, spesielt for kommuner med mellom 5000 og innbyggere. Mellomstore kommuner, og de aller minste kommunene, har lavest andel som har rekruttert til pleie og omsorg, sosialtjenesten og barnevern. Forskjellene kan dels forklares med ulik organisering av tjenester. Det er stor forskjell i andelen kommuner som har styrket helsestasjon/skolehelsetjenesten; rundt 80 prosent blant kommuner over innbyggere og prosent blant kommuner med mindre enn 3000 innbyggere. Store kommuner har også i større grad rekruttert til kulturtjenesten. Tabell 4.10 Har opplevd rekrutteringsproblemer for oppgitt personellkategori. Prosentandel. Etter kommunestørrelse. Lege Psykolog Psyk. sykepl. Annet høgsk.utd. helse/sosialpers. med videreutd. i psyk. helsearb. Personell med lavere helse-/ sosialfaglig utdanning Innbyggertallsgruppe Annet høgskoleutd. helse/sosialpersonell Annet personell N Under Over Total Tabell 4.10 viser at det har vært størst problemer med rekruttering av psykiatrisk sykepleier til kommuner under 2000 innbyggere og i kommuner med mellom og innbyggere. Når det gjelder annet høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell med videreutdanning i psykisk helsearbeid, har dette vært minst problematisk i kommuner mellom 3000 og innbyggere, og mest problematisk i kommuner mellom og innbyggere. Tabell 4.11 Har kommunen utarbeidet en samlet plan for kompetanseheving i psykisk helsearbeid for kommunens ansatte? Innbyggertall Nei Ja, kommunen har en egen plan for psykisk helsearbeid Ja, psykisk helsearbeid inngår i plan for helseog sosialpersonell (evt. annen plan) Totalt Under ,3 (4) 25,0 (3) 41,7 (5) 100,0 (12) ,3 (12) 47,7 (21) 25,0 (11) 100,0 (44) ,0 (12) 30,0 (9) 30,0 (9) 100,0 (30) ,2 (10) 42,3 (22) 38,5 (20) 100,0 (52) ,0 (16) 32,0 (16) 36,0 (18) 100,0 (50) ,6 (17) 27,3 (12) 34,1 (15) 100,0 (44) ,7 (5) 34,8 (8) 43,5 (10) 100,0 (23) Over ,5 (5) 7,7 (1) 53,8 (7) 100,0 (13) Etter kommunestørrelse. Prosentandel. Antall kommuner i parentes. 66

71 Det er ingen vesentlige forskjeller mellom kommuner basert på kommunestørrelse. Egen plan for psykisk helsearbeid forekommer oftest i små kommuner som har mellom 1000 og 2000 innbyggere, og mellom 3000 og 5000 innbyggere. Videre inngår plan for psykisk helsearbeid oftere i plan for helse- og sosialpersonell i de minste kommunene (under 1000 innbyggere), og i større kommuner (mer enn innbyggere). 4.9 Oppsummering Utviklingen i antall årsverk, rekruttert til psykisk helsearbeid i kommunene, har gjennom perioden vært relativt god. Forutsatt en litt mer intensiv endringstakt mot slutten av planperioden er man i stand til å nå målet om omlag 4800 nye årsverk totalt innen Over 60 prosent av personell rekruttert til kommunene hadde høgskoleutdanning innen helse- og sosialfag, mens andelen med lavere helse- og sosialfaglig utdanning var relativt lav (24 prosent). Som forventet er det først og fremst Enhet for psykisk helsearbeid og avdeling for Pleie og omsorg som har blitt styrket ved økt rekruttering, og i hovedsak ved rekruttering av høgskoleutdannet personell. Ettersom de fleste årsverkene i kommunene skal gå til styrking av hjemmebaserte tjenester (70 prosent), altså å bistå personer med psykiske lidelser i omsorgsbolig, kunne man forvente en høyere andel personell med lavere utdanning. På den annen side kan man tenke seg at kommunenes tilrettelegging for et lokalt tilbud til personer med psykiske lidelser i første omgang krever en type kompetanse som psykiatriske sykepleiere innehar. I fortsettelsen når omsorgsboliger er etablert, og hjemmebasert omsorg i større grad aktualiseres, kan man tenke seg at andelen nye rekrutteringer med lavere utdanning øker. I tillegg til Enhet for psykisk helsearbeid og avdeling for Pleie og omsorg har helsestasjonene blitt styrket. Dette gjelder i hovedsak gjennom tilsetting av høyskoleutdannet personell. Selv om rekrutteringen har vært god de første tre årene av Opptrappingsplanen, oppgir omlag 40 prosent av utvalget at de har opplevd problemer med rekruttering av personell til psykisk helsearbeid. Det å få rekruttert psykiatriske sykepleiere oppgis som mest problematisk. Samtidig er det psykiatriske sykepleiere det totalt sett er rekruttert flest av. Igjen kan dette tyde på at man har lagt vekt på å få rekruttert psykiatriske sykepleiere i en oppbyggingsfase at man har strevd litt med dette, men i stor grad har lykkes etter hvert. Kommunene har vært svært aktive i forhold til å gjennomføre kurs, seminarer og andre kompetansehevende tiltak for de ansatte. Over 70 prosent har gjennomført videreutdanning av høgskoleutdannet personell i psykisk helsearbeid. Kommunene har hatt noe forskjellig utvikling når det gjelder rekruttering av personell, sett i forhold til kommunestørrelse, og det er de små kommunene i datamaterialet som kommer best ut. Antall årsverk rekruttert per 1000 innbygger var klart lavere blant store kommuner sammenlignet med små kommuner. Mindre kommuner har høyest andel både av høgskoleutdannet personell totalt, og av psykiatriske sykepleiere. Samtidig er andelen med lavere helse- og sosialfaglig utdanning lavest i disse kommunene. Andelen uten høgere utdanning er økende for kommunegruppene opp til 5000 innbyggere. Samtidig reduseres andelen av psykiatriske sykepleiere og andre med høgere helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen med lavere utdanning er imidlertid noe mindre i de aller største kommunene. Her er gruppen av annet høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell (uten videreutdanning) mer sentral enn i de mindre kommunene. Når det gjelder de største kommunene ser vi forøvrig at innslaget av psykologer, og til dels også leger, gjør seg gjeldende. Rekrutteringen av psykologer er kanskje det mest kritiske punkt i kommunenes opptrapping når det gjelder personell i alle fall om vi ser i forhold til måltall for denne gruppen. Med gjeldende endringstakt vil man ikke nå målet om 184 psykologer innen Forøvrig kan måltallet på 184 psykologer, sammen med 125 med videreutdanning i psykisk helsearbeid, oppfattes som lavt i forhold til ambisjonene om å bruke disse for styrking av tilrettelagt behandlingstilbud i kommunene. I Sosial- og helsedirektoratets underveisrapport (2003) understrekes viktigheten av disse utdanningsgruppene for utforming av innholdet i de kommunale tjenestene. Måltallene i Opptrappingsplanen indikerer at det ikke er alle kommuner som skal ha et slikt tilbud. Tabell 4.10 viste at det kun er i de større kommunene at psykolog er rekruttert. Imidlertid oppga ikke de minste kommunene det som problematisk å få rekruttert psykolog. Det er mulig at disse kommunene bevisst har satset på høgskolepersonell med videreutdanning i psykisk helsearbeid i 67

72 stedet for å gå inn for rekruttering av psykolog. De større kommunene, som i større grad hadde rekruttert psykolog, oppga derimot rekruttering av psykolog som mer problematisk, noe som tyder på at man i disse kommunene har tilstrebet å skaffe psykolog. 68

73 5 Oppsummering utdanningskapasitet og rekruttering til psykisk helsearbeid Til oppbyggingen av tjenestetilbudene innen psykisk helsevern har Opptrappingsplanen et mål om rekruttering av 9275 årsverk innen utgangen av 2006, med omtrent lik fordeling til spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. For å møte behovet for personell til psykisk helsevern, har Opptrappingsplanen særlig lagt vekt på å øke utdanningskapasiteten ved å styrke videre- og etterutdanningstilbudet, spesialistutdanningene, samt gjennomføre andre kompetansehevende tiltak, for eksempel i kommunene. Rapporten har kartlagt utdanningskapasiteten innen psykisk helsearbeid, tilførsel av personell samt fordeling av personell i spesialisthelsetjenesten, og rekruttering til psykisk helsearbeid i kommunene. Analysene vedrørende spesialisttjenesten gjelder for perioden mens analysene vedrørende kommunene gjelder for tidsrommet Kartleggingen av utdanningskapasitet gjelder i hovedsak for perioden , men går tilbake til 1998 der dette er mulig. Rapporten dokumenterer at utdanningskapasiteten innen psykisk helsevern totalt sett har økt gjennom opptrappingsplanperioden. Økningen skyldes økning i antall ferdige kandidater per år ved noen grunnutdanninger ved høgskolenes helse- og sosialutdanninger, en svak økning når det gjelder ferdig utdannede spesialister, og forøvrig et svært rikholdig videre- og etterutdanningstilbud. Ved høgskoleutdanningene økte antallet kandidater gjennom perioden med 22 prosent ved sykepleieutdanningen, og 45 prosent ved vernepleieutdanningen. Antallet ferdige kandidater ved sosionomutdanningen økte med 19 prosent. Ved utdanningene til ergoterapeut og barnevernspedagog var det en svak økning mens fysioterapeututdanningen hadde en svak nedgang i antallet uteksaminerte kandidater. Utdanningskapasiteten ved universitetene har holdt seg relativt stabil med hensyn til antallet uteksaminerte kandidater til lege og psykolog gjennom perioden Begge utdanningene hadde imidlertid en kapasitetsøkning tidligere på nittitallet. Når det gjelder spesialisering til voksenpsykiatri, økte antallet spesialiseringer noe gjennom planperioden. Antallet er imidlertid doblet i forhold til første del av nittitallet. Antallet spesialiseringer innen barne- og ungdomspsykiatri var svært lavt i utgangspunktet, og økte litt i planperioden. Vedrørende spesialisering for psykologer, var det imidlertid en dobling i antallet spesialiseringer innen barne- og ungdomspsykologi gjennom planperioden, mens antallet spesialiseringer innen voksenpsykologi holdt seg relativt stabilt. Videre- og etterutdanningstilbudet gjennom planperioden har vært svært omfattende, og har hatt en økning, både når det gjelder antall utdanningstilbud, og antall kandidater ved de ulike utdanningene. I løpet av perioden økte antallet kandidater ved høgskolenes videreutdanninger med omlag 23 prosent. Den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid representerer den største satsningen. Forøvrig har det blitt etablert en rekke andre videreutdanningstilbud: ved høgskolene, ved regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatri og ved andre private institutter. Dette er tilbud som er i tråd med helsepolitiske målsettinger for psykisk helsearbeid, og som bidrar til å oppfylle Opptrappingsplanens intensjoner i forhold til spesifikke målgrupper. Barn og unge er en sentral målgruppe. Utdanninger som har lokalsamfunnsbaserte målsettinger er et annet eksempel. Også etterutdanningstilbudet er svært rikholdig, og har doblet antall deltakere i perioden

74 I spesialisthelsetjenesten har den årlige tilveksten av årsverk i perioden vært tilfredsstillende sett i forhold til Opptrappingsplanens mål. Dersom total årlig vekst intensiveres i resterende planperiode vil man oppnå 4500 årsverk innen Flere av delmålene vil nås før I psykisk helsevern for barn og unge har man snart nådd målet om 400 flere fagårsverk i poliklinisk virksomhet. I psykisk helsevern for voksne har man hatt en svært god utvikling i forhold til å rekruttere personell med høgskole- eller universitetsutdanning. I perioden utgjorde veksten i denne gruppen personell 81 prosent av total personellvekst, langt over målet om 72 prosent. Oppsiktsvekkende er det også at den relative personellveksten er større både for psykiatere og spesialister i klinisk psykologi enn for leger og psykologer uten spesialistutdanning. Selv om utviklingen totalt i spesialisthelsetjenesten har vært god, eksisterer det fortsatt klare regionale forskjeller. I psykisk helsevern for voksne har befolkningen i Øst hatt best tilgjengelighet til leger og sykepleiere i hele perioden fra 1998 til Når det gjelder dekningen av psykologer og høykoleutdannet terapipersonell, er det flest fagårsverk per innbygger i Nord. I psykisk helsevern for barn og unge er personell i poliklinisk virksomhet av spesiell interesse. Til tross for at det har vært en utjevning mellom regionene i poliklinisk personell i denne perioden, varierer fortsatt antall polikliniske årsverk per innbygger fra 10,3 årsverk i Sør til 16,7 årsverk i Nord i I psykisk helsevern for barn og unge er det spesielt helseregionene Øst og Nord som skiller seg ut med høyest dekning for flere personellkategorier. Nord har den høyest personelldekning for psykologer og sosionomer både i 1998 og 2002, mens Øst har flest leger og annet høykoleutdannet personell per innbygger. Kommunene har også hatt en god tilvekst av årsverk til psykisk helsearbeid for perioden Spesielt har man lykkes i å rekruttere høgskoleutdannet personell. Forutsatt en økende endringstakt mot slutten av planperioden er man i stand til å nå målet om omlag 4800 årsverk totalt innen Også når det gjelder kommunene eksisterer det forskjeller i grad av rekruttering, og hvilke utdanningsgrupper man har rekruttert. Antall årsverk rekruttert per 1000 innbygger var høyere blant små kommuner sammenlignet med store kommuner. Mindre kommuner hadde forøvrig høyest andel både av høgskoleutdannet personell totalt, og av psykiatriske sykepleiere. Mens de aller minste kommunene ikke hadde rekruttert psykolog, gjorde innslaget av psykologer, og til dels også leger, seg mest gjeldende i de største kommunene. Både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten representerer nye årsverk nesten overveiende personell med høgere utdanning. Opptrappingsplanen har et måltall på 3600 for personell uten høgere helse- og sosialfaglig utdanning. Med eksisterende endringstakt vil man innen 2006 ha rekruttert omlag 2000 årsverk med lavere helse- og sosialfaglig utdanning/ ufaglærte: omlag 1550 i kommunehelsetjenesten, og omlag 450 i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen i den personellmessige opptrappingen har til nå vært nesten uventet i forhold til de anslag og framskrivninger man tidligere har gjort i forhold til det å rekruttere personer med høgere utdanning, og spesielt leger og psykologer. Man kan imidlertid tenke seg at den høye andelen av høgskoleutdannet personell rekruttert, i forhold til personell med lavere utdanning, kan avta i resten av planperioden når det gjelder kommunene. Det kan være at kommunene i første omgang har lagt vekt på å skaffe høgskoleutdannet personell, og først og fremst psykiatriske sykepleiere eller høgskoleutdannede med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Kommunene svarte på spørreskjema vedrørende perioden Muligens har kommunene etter hvert lagt mer vekt på å få rekruttert personell med lavere helse- og sosialfaglig utdanning. Man kan tenke seg at rekrutteringsbehovet endrer seg gjennom planperioden. Inntil 2001 var det sannsynligvis mest hensiktsmessig å skaffe psykiatrisk sykepleiere/ høgskoleutdannet personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid for å skaffe oversikt, koordinere og være pådriver i oppbygging av lokalt tilbud. Etter hvert som omsorgsboliger bygges opp, og behov for hjemmetjenester aktualiseres, vil antakelig rekruttering av personell med lavere helse- og sosialfaglig utdanning øke. Med redusert endringstakt vedrørende høgskoleutdannet personell, og økning i innslaget av personell med lavere utdanning, vil man i så fall ha en utvikling som innen utgangen av planperioden er mer overens med Opptrappingsplanens fordeling av utdanningsgrupper i sine måltall. Selv om personelløkningen har vært god på nasjonalst nivå, sett i forhold til måltallene i Opptrappingsplanen, er det trekk ved tjenestetilbudet som tilsier at man likevel ikke har tilstrekkelig med kvalifisert personell i alle typer tjenestetilbud. For eksempel påpeker Sosial- og helsedirektoratets underveisrapport (2003) i forbindelse med Opptrappingsplanen, at tilgangen på kvalifisert personell i forbindelse med utbygging av DPS'er er vanskelig flere steder, og at dette påvirker samhandlingen mellom tjenestene når det gjelder samarbeid og veiledning, for eksempel 70

75 bistand til fastlegene når det gjelder diagnostisering. St meld 25 beskriver at det er vanskelig å komme med anslag for hva som er ideell dekning av ulike personellgrupper for at mennesker med psykiske lidelser skal få optimale tilbud. Man må, ifølge handlingsplanen for helse- og sosialpersonell ( ), ta utgangspunkt i etterspørsel selv om dette er et dilemma, ettersom tilbud også skaper etterspørsel. Spesialisthelsetjenesten har lang erfaring dermed også i forhold til å se og definere sine behov, for eksempel vedrørende personell. Kommunene derimot skal i større grad bygge opp sine tjenester, og det vil antagelig være mer tilfeldig og personavhengig hvorvidt behov avdekkes og gjøres noe med. Vi har konstatert at personelltilgangen er i tråd med Opptrappingsplanens målsettinger, også i forhold til grupper man hadde forventet skulle bli vanskelig å få rekruttert. Kan man si at dette skyldes økningen i utdanningskapasiteten? Når det gjelder den etter målene tilfredsstillende tilgangen på leger og psykologer samt spesialister, kan man i liten grad vise til en kapasitetsøkning i utdanningene innenfor planperioden. Kapasitetsøkningen her skjedde imidlertid forut for Opptrappingsplanens oppstart, med det resultat at et høyere antall psykologer og leger uteksamineres per år i selve planperioden i forhold til før. Man kan tenke seg at dette resulterer i at et større antall rekrutteres til psykisk helsevern. Det er videreutdanningene, både ved høgskolene, regionsentrene og de private instituttene som representerer den store satsningen. Spesielt den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid har sannsynligvis hatt stor betydning for rekruttering av denne utdanningsgruppen. Både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene representerer disse, sammen med de psykiatriske sykepleierne en svært viktig gruppe. Når det gjelder den høye andelen av psykiatere og spesialister i klinisk psykologi som har blitt rekruttert til spesialisthelsetjenesten, er dette mer overraskende. Utdanningskapasiteten ved spesialistutdanningene (antall ferdige kandidater per år), økte ikke vesentlig per år, bortsett fra at antallet kandidater både i voksenpsykiatri og voksenpsykologi lå relativt høyt året 2001 i forhold til de andre årene. Når det gjelder kobling av data vedrørende antall kandidater ved de ulike utdanningene, og hvor stor andel av disse som tilfaller psykisk helsevern, henviser vi forøvrig til parallell evaluering av kompetanseheving innen Opptrappingsplanen (i regi av Norsk institutt for forskning om utdanning, NIFU). Denne rapporteringen er den første av to rapporteringer vedrørende utdanningskapasitet og personelltilfang. En ny runde med kartlegging og analyse vil foretas i Dette vil danne grunnlaget for en beskrivelse av utvikling og endring gjennom årene , og en analyse i forhold til Opptrappingsplanens mål for

76

77 6 Referanser Andersson, H.W., Halsteinli, V., Kalseth, J., Pedersen, M. og Waagan, T.E. (2003): Psykisk helsevern for barn og unge regionale tall. I: Sitter, M. (red.): SAMDATA psykisk helsevern tabeller. Sammenligningsdata for psykisk helsevern Rapport 1/03, SINTEF Unimed, Trondheim. Bjørngaard, J.H., Halsteinli, V., Kalseth, J., Pedersen, M. og Sitter, M. (2003): Psykisk helsevern for voksne regionale tall. I: Sitter, M. (red.): SAMDATA psykisk helsevern tabeller. Sammenligningsdata for psykisk helsevern Rapport 1/03, SINTEF Unimed, Trondheim. Bjørngaard, J.H., Sitter, M. og Waagan, T. (2002): Personellinnsats i psykisk helsevern. I: Bjørngaard, J.H. (red.): SAMDATA psykisk helsevern tabeller. Sammenligningsdata for psykisk helsevern Rapport 1/02, SINTEF Unimed, Trondheim. Kalseth, J. (2003): Psykisk helsearbeid i kommunene variasjoner i tiltak og tjenester. SINTEF Unimed, Trondheim. Sosial- og helsedepartementet (2001a): Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Sammenligningstall for kommunene Sosial- og helsedepartementet (2001b): I-1008 B Rapport nr. 2: Rett person på rett plass. Handlingsplan for helse- og sosialpersonell. Resultater og planer Sosial- og helsedepartementet (1999): I-0895 B Handlingsplan for helse- og sosialpersonell Stortingsmelding nr 25 ( ): Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Stortingsmelding nr 41 ( ): politikken mot år Stortingsproposisjon nr 1 Sosial- og helsedepartementet ( ) for budsjetterminen Stortingsproposisjon nr 63 ( ): Opptrappingsplan for psykisk helse

78 Vedlegg 1 Etterutdanning ved statlige og private høgskoler, regionsentra og private institutt Tabell v1.1: Etterutdanning ved helse- og sosialfaglige utdanninger ved statlige høgskoler Høgskole Etterutdanningstilbud V 2000 H 2000 V 2001 H 2001 V 2002 H 2002 Akershus Vivat - førstehjelp ved selvmordsfare Gjøvik Ledelse av nettverksmøte 50 Hedmark Etterutdanning i psykisk helsearbeid Psykososialt perspektiv på ledelse/ Uniska-konferanse 93 Psykisk utviklingshemming og psykisk helse 26 Å være barn av psykisk syke foreldre 7 Pasienterfaring knyttet til mani 1 Psykiatrisk behandling gjennom nettverksmøter 15 Innføring i kognitiv terapi 23 Sogn og Fj. Psykososialt arbeid med pårørande til psyk. pas 79 Nye helseloven - lov om psyk. helsevern Rehabilitering i psykisk helsevern 56 Rusomsorg - ulike fokus Seksuelle overgrep mot barn 71 Tverrfagleg samarbeid 35 Aldersdemens 77 Sjel og sinn 65 Temadager psykiatri 50 Stavanger Alderspsykiatri og demens (20 t) 27 Veilederkurs psykisk helsearbeid (5 t) Konfliktkurs for veiledere AIOB (6 t) 36 Kurs i familierådslag (12 t) 29 Rus og psykiatri (48 t) 2 Kurs i rehabilitering og individuelle planer (45 t) Telemark Voldsatferd 53 Individuelle planer Dobbeltdiagnose rus/psykiatri Barn av psykiatriske pasienter 48 Utviklingshemming i et økologisk perspektiv 24 Østfold Flykningeproblematikk 14 Aldring og psykisk utviklingshemming 29 Voldsatferd 53 Individuelle planer Dobbeltdiagnose rus/psykiatri Barn av psykiatriske pasienter 48

79 Tabell v1.2 Etterutdanningstilbud ved helse- og sosialfag ved private høgskoler Høgskole Etterutdanningstilbud V 2000 H 2000 V 2001 H 2001 V 2002 H 2002 Diakonhjemmet Taushetsplikt i barnevernet Dobbeltdiagnoser 129 Tiltaksarbeid i barnevernet 30 Mennesker i sorg og krise Fra bebreidelse til betroelse 16 Kommunikasjon med barn (2 dager) 27 Kommunikasjon og gruppepsykologi 11 Etikk og familieterapi 30 Familieritualer og familieterapi 21 Mannfolk 126 Døden som venn og fiende 18 Når tankar blir stemmer 112 Familier med annen kulturbakgrunn 31 Barn med psykisk syke foreldre 48 Tilgivelse og det utilgivelige i parterapi 16 Gruppeterapi for menn med alkoholproblemer 7 Spania i sol og skygge 233 Flerkulturell kommunikasjon Modul 1 (av 7) 15 Flerkulturell kommunikasjon Modul 2 (av 7) 16 Lovisenberg Samarbeid med nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Alderspsykiatri smn. med ressurssenter for AD Oslo 42 Alderspsykiatri tilpasset 15 studiepoeng (3 dager) Alderspsykiatri (15 studiepoeng) 14

80 Etterutdanning ved Regionsentra Tabell v1.3 Etterutdanning ved Regionsenteret i Nord, Abup, Tromsø. V 2000 H 2000 V 2001 H 2001 V 2002 H 2002 Kurs i utviklingspsykologi (2x3 dg.) 25 Tilknyttning og psykopatologi (2 dg.) 20 Språkforstyrrelser hos barn (2 dg.) 28 Regionskonferansen 2000: Fokus på barne- og ungdomspsykiatriens kompetanse (2 dg.) 114 Miniseminar: Evolusjonære aspekter på human atferd (1 dg.) 17 De nye lovene og konsekvensener for barne- og ungdomspsykiatrien (2 dg.) 29 Implementeringskonferanse: Retningslinjer for alvorlige spiseforstyrrelser (1 dg.) 80 Søvnforstyrrelser hos barn og voksne (2 dg.) 31 Atferdsgenetikk og evolusjonspsykologi relevans for klinisk virksomhet og forskning Tiltak for kompetanseheving innen utredning a) Vineland maturity scale 14 Kurs i CBCL (4x3 timer) 12 Regionkonferansen 2001: Future directions for child and adolescent mental health (2 dg.) 76 ADHD og voksne - utredning og behandling (1 dg.) 29 Introduction to Behavioral Genetics (2 dg.) 38 Barnemishandling og omsorgsvikt (2x5 dg.) 70 Administrering og bruk av Kiddie-sads (2x2 dg.) 35 Barn som troverdige informanter/vitner etter traumatiske opplevelser /grove overgrep (2 dg.) 110 Regionkonferansen 2002: Barn i barnevern og barne- og ungdomspsykiatri (2 dg.) 157

81 Tabell v1.4 Etterutdanningstilbud ved Regionsenter for Midt-Norge. Deltakere V 2000 H 2000 V 2001 H 2001 V 2002 H 2002 Barn i familieterapi 50 Kognitiv terapi oppfølgingskurs 26 Rorschach teori og praksis 12 Tilknytning og psykopatologi 37 Lederutvikling innen bup, helseregion Midt-Norge 17 Kurs for kontoransatte Vedlikeholdseminar i psykoterapi av barn og ungdom, for 5 spesialister Samme kurs som nr. 7, går fra Molde 9 Kurs i narrativ terapi 17 Konsultasjon 15 Undervisning i behandlingsmodellet PCIT 12 Veiledning som metode 16 Konferanse barnepsykiatri voksenpsykiatri 59 Opplæring i og bruk av Kiddie-SADS 41 Opplæring i en metode for å lære tilknytning, Care Index (x2) 38 Opplæring i behandlingsmetoden PCIT 48 Nevropsykologisk arbeid og nytteverdien i barne- og 26 ungdomspsykiatrien Tilknytning, risikofaktorer og problemområder 34 Utdanning i forskning og forskningsmetoder for klinikere i 52 Midt-Norge Tverrfaglig kandidatkurs. Historie og Vitenskap/Jus og Etikk. 29 Konferanse om Miljøterapi 54 Post Traumatic Stress Disorder 26 Den psykoanalytiske barne- og ungdomspsykiterapiens 17 historikk og grunnlagsproblemer Symbolisering, overføring og lek 21 Relasjonsorientert psykoanalytisk terapi med barn og ungdom 21 Projektiv identifikasjon, splitting, containment og motoverføring 19 Spedbarnsforskning og intersubjektive utviklingsmodeller 30 Moralutvikling 15 Kognitiv atferdsterapi 35 Fobi behandling 10 Narrativ terapi 35 Den profesjonelle barnesamtalen 38 Terapeutisk arbeid i familier med ungdom 37 Kommunikasjon med små barn 27 Oppfølgingsseminar for seminargruppen i Care-Index 15 Videreføring av opplæring i behandlingsmetoden PCIT (9 delt x4) 36 Vedlikeholdsseminar i psykoterapi (2 grupper 6+5) 11 Opplæring i og bruk av Kiddie-SADS 25 Foreldre/barn intervensjon (Marte Meo) for BUP-sansatte og 10 nære samarbeidspartnere Diagnostisering av små barn, DC Workshop Understanding and Responding to Child Maltreatment 11 Depresjon hos ungdom 25 Konferanse om Rus Psykiatri 230 Konferanse Støtte til seksuelt misbrukte barn 40 Konferanse. Fylkessamling Møre og Romsdal 49

82 18th World Congress of Psychotherapy, Trondheim 604

83 Tabell v1.5: Etterutdanningstilbud ved Regionsenter for Vest-Norge. Deltakere V 2000 H 2000 V 2001 H 2001 Familiebehandling ved spiseforstyrrelser 29 Veiledningpedagogikk for kliniske veiledere i spesialiteten kliniske 31 sosionomer og pedagoger Psykoedukativ familiebehandling Gruppeterapi med ungdom 5 16 Adferdsforstyrrelse hos ungdom 7 Juridisk forsvarlig virksomhet i barne- og ungdomspsykiatrien 58 Psykofarmaka i barne- og ungdomspsykiatrien 14 Tverrfaglige kurs i utviklingspsykologi og familieterapi Kognitiv psykoterapi med ungdom Tverrfaglig kurs i ICD Psykoanalytisk forståelse i barne- og ungdomspsykiatrien 30 Kvalitativ forskningsmetodikk og artikkelskriving 11 Tvangsfenomener hos barn og unge 12 Krise- og katastrofehåndtering: barnet og familien 25 Forelesningsrekke for lærere/spesialpedagoger i BUP 29 Terapeutisk forum - forum for behandling av seksuelt misbrukte V barn og unge Lederutvikling for ansatte i BUP 16 Fordypningsseminar i kognitiv terapi med barn 9 9 Tverrfaglig seminar - vitenskapsteori og forskning 20 Tverrfaglig seminar - psykiatriske tilstandsbilder Fordypningsseminar - fagutvikling for Marte Meo-terapeuter Fordypningsseminar i spedbarnspsykologi 15 Kurs i bruk av Kiddie-SADS-PL Client directed outcome informed therapy with children and fam. Del 1 36 Client directed outcome informed therapy with children and fam. Del 2 15 Løsningsorientert terapi 17 Kurs i bruk av Leiter-R 40 Kurs i bruk av Bayley 15 Kurs i bruk av Vineland 25 Fedre i barne- og ungdomspsykiatrien 8 Løsningsfokusert terapi 8 Nettverksarbeid 7 Kurs i ICD Barnespesifikk kunnskap i familieterapi 8 8 H 2002

84 Tabell v1.6: Etterutdanningstilbud ved Regionsenter for Sør og Øst-Norge. Antall deltakere V 2000 H 2000 V 2001 H 2001 V 2002 H 2002 Familieterapi, ulike tema Finnes det en miljøterapeutisk etikk? 2 dager 55 Foreldreskap og oppvekst i flerkulturelle miljøer, 4 saml., 2 dager 60 Fra ide til prosjekt del 1, 1 dag 28 Fra ide til prosjekt del 2, 1 dag 23 Forum for kvalitativ forskning, 1 dag 30 Barn av psykisk syke foreldre 2 dager 120 Søkerseminar for prosjekter, 1 dag 18 Putting research to work 2 dager 28 Child Behaviour Checklist, 1 dag 19 Behandling av alvorlige spiseforstyrrelser, 2 dager årig psykoanalytisk orientert barneterapi høsten 2001/høsten Tidlig kartlegging og diagnostikk, 1 dag 68 Narrativ terapi Langsgående 1 år 18 Luigi Boscolo 2 dager 53 Marte- Meo samspillsb. Bruk av video 1,5 år 8 Spedbarnsobs 1-årig 4 Traumatisering, 3 dager 32 Samspillsbehandling del II, 1 dag 128 Fagtorg 2 dager 74 Etablering av marte-meo forening 1 dag 73 Barn og unge med spesielle behov 24 Familieterapiveiledning langsgående 30 How to use therapist biases in the therapeutic conversation 34 ICD-10 I, 1 dag 40 Miljøterapi: utvikling av terapeutrollen, 2 dager 34 Narrativ terapi Langsgående 13 ICD-10 II, 1 dag 31 Marte- Meo samspillsbehandling. Bruk av video 8 Autusme og autismelignende tilstander, 2 dager 97 Kognitiv terapi med barn og unge, 1 dag 68 Spedbarnsobservasjon 4 2 årig psykoterapi høsten 2001/høsten CBCL, 1 dag 20 Foreldrekompetanse i flerkulturelle fam., 2 dager 88 Historier om fremtiden, 2 dager 110 Michael White 9-13, 5 dager 120 Psykoterapeutisk psykososialt beh.arbeid med ungdom, 1 dag 106 Barn som pårørende når foreldre har alvorlige psyk. probl. 2 dager 119 The heroic client, familieterapiseminar, 2 dager 110 Fagtorg 2 dager 94

85 Etterutdanning ved Private instittutt Tabell v1.7. Etterutdanningstilbud ved foreningen Voksne for Barn. Deltakere V 2000 H 2000 V 2001 H 2001 V 2002 H 2002 Barns behov og tverrfaglig samarbeid: når mor eller far er psykisk syk Tabell v1.8. Etterutdanningstilbud ved Institutt for Gruppeanalyse. Deltakere V 2000 H 2000 V 2001 H 2001 V 2002 H 2002 Kurs i gruppepsykoterapi i psykiatriske institusjoner Opplæringsprogram i gruppebasert behandling for personer med alvorlige psykiske ledelser (ettårig - kommune)

86 Vedlegg 2 Spesielle utdanningstiltak ved høgskolenes grunnutdanninger Tabell v2.1. Spesielle utdanningstiltak ved grunnutdanningene ved høgskolene, Høgskole Grunnutdanning Agder, Vernepleie Bergen, Vernepleie Bodø, Barnevern/ Sosionom Finnmark, Sykepleie Spesifikke tiltak rettet mot psykisk helsearbeid Arrangert 2 dagers kurs i psykisk utviklingshemming og psykisk helse i samarbeid med Arendal kommune. Planlegger det samme med Kristiansand (i tillegg til Arendal) i Åpne kurs (ettermiddag/ kvelder) for foreldre og ansatte i kommunen når det gjelder barn med autisme. Ved bruk av ekstern spisskompetanse legge dette tilgjengelig for all interesserte i kommunen. For 2002 var dette 2 kveldskurs innen tema psykisk helse og autisme. Målgruppe er alle som er interesserte (ansatte og foreldre/familie). Målsettingen er å bidra til økt kompetanse i høyskolens nærmiljø. Innen grunnutdanningen har man økt fokuset (egen modul) vedrørende psykiatri og rus, i hovedsak mot arbeid i kommunale tjenester. Gir mer undervisning i temaet utviklingshemmede og psykiatriske ledelser samt mer rundt aldersdemens. Deltemaer i psykiske lidelser, diagnoser og behandlingstilbud - perspektiv på pårørende og særlig barn som pårørende i familier. Temaet "Førstehjelp ved selvmordsfare" tilbydes grunnutdanninsstudenter i sykepleie. Undervisningsprosjektet Vivat som har ansvar for kurset (Senter for forebygging av selvmord i N-N ved Universsykehuset Tromsø og Universitetet i Oslo). Akershus, Sykepleie Harstad, Vernepleie Molde, Vernepleie Sogn og Fjordane Førstehjelp ved selvmordsfare tilbys sykepleiestudentene (Vivat) à to dager, 3 kurs per år. Vernepleierstudentene tilbys kurset: Psykisk utviklings hemming og psykisk helse Vernepleierutdanningen har fordypningspraksis på psykiatrisk storavdeling. Videre har man større vektlegging av psykisk helsearbeid i emnet miljøarbeid (spesielt i 2 året i studiet). Man har også fått ansatt 2 psykologer i fagstaben. Tverrfaglig samarbeid mellom Sosionom, Vernepleier, Barnevern samt Allmenlærer og Førskolelærerutdanningen. Formålet er å utvikle forståelse for betydning av slikt samarbeid hos barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Sør-Trøndelag, Ergoterapi En av høyskolelektorene har i 6 måneder vært samtalepartner for praktiserende ergoterapeut i kommune og institusjonshelsetjenesten i Trondheim. Kilde: Spørreskjema til grunnutdanningene

87 Vedlegg 3 Variasjonskoeffisienter og variasjonsbredder vedrørende regionale forskjeller Tabell. Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Variasjonskoeffisient (CV) og variasjonsbredden. Totalt og for ulike personellgrupper og Personellkategori (CV) 1998 (CV) 2002 Variasjonsbredden 1998 Variasjonsbredden 2002 Psykiatere 0,16 0,15 0,46 0,39 Andre leger 0,22 0,18 0,54 0,45 Leger totalt 0,17 0,15 0,41 0,36 Psykologer 0,21 0,17 0,49 0,42 Sykepleiere totalt 0,13 0,07 0,33 0,14 Psykiatriske sykepleiere 0,14 0,16 0,36 0,41 Annet terapipersonell med høyskoleutdanning 0,13 0,33 0,33 0,79 Årsverk totalt 0,07 0,09 0,18 0,24 Tabell Regionale variasjoner i personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge. Variasjonskoeffisient (CV) og variasjonsbredden. Totalt og for ulike personellgrupper og Personellkategori (CV) 1998 (CV) 2002 Variasjonsbredden 1998 Variasjonsbredden 2002 Psykiatere 0,27 0,11 0,70 0,29 Leger totalt 0,24 0,10 0,62 0,29 Psykologer 0,24 0,19 0,53 0,42 Sosionomer 0,40 0,30 0,79 0,76 Annet terapipersonell med høyskoleutdanning 0,33 0,25 0,87 0,56 Poliklinisk personell 0,30 0,19 0,70 0,50 Årsverk totalt 0,29 0,24 0,70 0,42

88 Vedlegg 4 Spørreskjema

89 Kartlegging av spesialist, videre- og etterutdanning innen psykisk helsearbeid Del I: Dersom deres institusjon/senter gjennomfører noen av videreutdanningstilbudene som er nevnt under, eller andre spesialist eller videreutdanningstilbud som er rettet mot psykisk helsearbeid, vennligst noter antall ferdige kandidater (bestått eksamen) i 2000, 2001 og Del II: Vennligst noter navn på etterutdanningstilbud, og antall som har deltatt. Del III: Vi ber om at faglig ansvarlig svarer på spørsmålene vedrørende det enkelte spesialist eller videreutdanningstilbud. Navn på institusjon: Navn på den som fyller ut skjemaet (evt. kontaktperson): telefonnr. DEL I Kandidater i 2000 Kandidater i 2001 Kandidater i 2002 Videreutdanningstilbud rettet mot psykisk helsearbeid Vår Høst Vår Høst Vår Høst

90 DEL II Deltakere i 2000 Deltakere i 2001 Deltakere i 2002 Etterutdanningstilbud rettet mot psykisk helsearbeid Vår Høst Vår Høst Vår Høst 2

91 Kartlegging av utdanningstiltak rettet mot psykisk helsearbeid ved grunnutdanningene innen helse- og sosialfag 1. Navn på høyskole: 2. Navn på avdeling/institutt: 3. Navn på den som fyller ut dette skjema (evt. kontaktperson): 4. Om vi ser bort fra eventuelle videre- og etterutdanningstilbud, har deres avdeling/institutt igangsatt spesifikke utdannings- eller andre kompetansehevende tiltak rettet mot psykisk helsearbeid? (sett kryss) Ja Nei 5. Dersom Ja, kan du beskrive utdanningen eller tiltaket i noen setninger i forhold til målgruppe og målsetting? Retur til: SINTEF Unimed tjenesteforskning V/ Marian Ådnanes 7465 Trondheim