SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

Transkript

1 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller Sammenligningsdata for psykisk helsevern 2002 Marit Sitter (red) SINTEF Unimed 7465 TRONDHEIM Telefon: Telefaks: Rapport 1/03

2 ISBN ISSN SINTEF Unimed Kopiering uten kildehenvisning er forbudt Forside: Kari Fagerberg, TAPIR UTTRYKK AS Trykk: TAPIR UTTRYKK AS, Trondheim

3

4 Forord Formålet med SAMDATA Psykisk helsevern er å presentere sammenlignbare styringsindikatorer, samt analyser av utviklingstendenser for spesialisthelsetjenesten. Dette skal gi grunnlag for planlegging, styring og forskning i denne delen av helsetjenesten. Utgangspunktet for SAMDATA Psykisk helsevern tabeller er hovedmålene i den nasjonale helsepolitikken god tilgang til helsetjenester av god kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene. De spesifikke målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp 63, ) er en viktig referanseramme for arbeidet. Arbeidet er utført av SINTEF Unimed på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, som også har finansiert prosjektet. Det er benyttet flere ulike datakilder i utarbeidingen av SAMDATA Psykisk helsevern tabeller Pasientdatasettene for voksne er samlet inn og kvalitetskontrollert av Norsk pasientregister (NPR). Pasientdata for barn og unge er i stor grad basert på det pasientadministrative systemet BUP-data. Dataene er innhentet av Norsk pasientregister etter avtale med HIADATA AS og Norsk forening for barne og ungdomspsykiatriske institusjoner. Vi vil takke NPR for godt samarbeid og velvillig bistand. Data for døgnplasser og årsverk baserer seg på institusjonsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I de tilfeller pasientdata (NPR) ikke er komplette, benyttes også aktivitetstall fra SSBs institusjonsstatistikk. Vi vil takke SSB for velvillig bistand og godt samarbeid. Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak underlagt de regionale helseforetakene, samt for de regionale helseforetakene, er innhentet og kvalitetskontrollert av SINTEF Unimed. Regnskapsdata for private institusjoner er innhentet av SSB, og kvalitetskontrollert av SSB og SINTEF Unimed. Fra SINTEF Unimed har følgende deltatt i arbeidet med SAMDATA Psykisk helsevern tabeller: Helle Wessel Andersson, Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen, Ivar Pettersen, Heidi Torvik og Tove E. Waagan. Prosjektsekretær Hanne Kvam og datakonsulent Tove E. Waagan har ferdigstilt rapporten. Marit Sitter har vært prosjektleder. Trondheim, oktober 2003 Marit Sitter 1

5

6 Innholdsfortegnelse Forord...1 Innholdsfortegnelse...3 Tabelloversikt...7 Figuroversikt Om SAMDATA Psykisk helsevern Marit Sitter 1.1 Tabelldelens oppbygging SAMDATA Psykisk helsevern og hovedmålene for helsepolitikken Tolkning og bruk av SAMDATA Psykisk helsevern tabeller Utviklingstall Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 2.1 Psykisk helsevern samlet Tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser Tilbudet til voksne med psykiske lidelser...30 Del 1 Nasjonale tall for psykisk helsevern Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern nasjonale tall Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 3.1 Personellinnsats i psykisk helsevern Utgifter og finansiering

7 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Psykisk helsevern for barn og unge nasjonale tall Helle W. Andersson, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Tove E. Waagan 4.1 Barn og unges bruk av tjenester Behandlingstilbudet for barn og unge Personellinnsats i psykisk helsevern for barn og unge Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge Utgifter og finansiering Kapasitetsutnytting i psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne nasjonale tall Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 5.1 Døgnbehandling for voksne Personellinnsats i psykisk helsevern for voksne Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne Utgifter og finansiering Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne...66 Del 2 Regionale tall for psykisk helsevern Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 6.1 Personellinnsats i psykisk helsevern Utgifter og finansiering Psykisk helsevern for barn og unge regionale tall Helle W. Andersson, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Tove E. Waagan 7.1 Barn og unges bruk av tjenester Personellinnsats i psykisk helsevern for barn og unge Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge Utgifter og finansiering Kapasitetsutnytting for regionale helseforetak

8 INNHOLDSFORTEGNELSE 8 Psykisk helsevern for voksne regionale tall Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter 8.1 Bruk av tjenester i psykisk helsevern for voksne Døgnbehandling for voksne Personellinnsats i psykisk helsevern for voksne Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne Utgifter og finansiering Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne Del 3 Tall for helseforetak og institusjoner Psykisk helsevern for barn og unge tall for helseforetak og institusjoner Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth og Tove E. Waagan 9.1 Døgnplasser og driftsstatistikk Personellinnsats Regnskapstall Kapasitetsutnytting i institusjoner for barn og unge Psykisk helsevern for voksne tall for helseforetak og institusjoner Johan Håkon Bjørngaard, Jorid Kalseth og Marit Sitter 10.1 Døgnplasser og driftsstatistikk Behandlingstilbud for voksne Personellinnsats Regnskapstall Produktivitet i poliklinikker for voksne Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne

9 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Vedlegg Vedlegg Barn og unges bruk av tjenester / Behandlingstilbudet for barn og unge (kapittel 2, 4 og 7) Vedlegg Bruk av tjenester for voksne (kapittel 8) Vedlegg Døgnbehandling for voksne (kapittel 5, 8 og 10) Vedlegg Personellinnsats (kapittel 2-10) Vedlegg Døgnplasser i psykisk helsevern (kapittel 2, 4, 5, 7, 8, 9 og 10) Vedlegg Utgifter og finansiering (kapittel 2-10). Vedlegg Kapasitetsutnytting i institusjoner for barn og unge (kapittel 2, 4, 7 og 9) Vedlegg Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne (kapittel 2, 5, 8 og 10) Vedlegg Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne (kapittel 5, 8 og 10) Vedlegg Folketall i fylker og helseregioner 1. januar

10 Tabelloversikt Utviklingstall Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tabell 2.3 Tabell 2.4 Tabell 2.5 Tabell 2.6 Tabell 2.7 Tabell 2.8 Tabell 2.9 Utvikling i totale driftsutgifter til psykisk helsevern Millioner kr målt i faste 2002 kr og prosent endring...25 Utvikling i statlige driftstilskudd og polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern Millioner kr målt i faste 2002 kr. Prosentvis endring fra og Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern totalt. Etter personellkategori. Absolutte tall og endring fra 1996 til Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 1997 til Årsverk og døgnplasser for barn og unge. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra Aktivitet og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring fra Årsverk i institusjoner for voksne etter personellkategori og driftsform. Absolutte tall og endring fra 1996 til Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Absolutte tall og endring fra Aktivitet og ressursutnytting i tilbudet til voksne. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern nasjonale tall Tabell 3.1 Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Etter personellkategori. Absolutte tall og prosent endring fra 2001 til

11 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Etter personellkategori. Årsverk per innbyggere 0-17 år, 18 år og eldre og totalt Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 2001 til Totale driftsutgifter i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet Millioner kr og prosentandeler fordelt på utgiftsartene lønn, varer og andre driftsutgifter Totale driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Fordelt på totale driftsutgifter ved institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet Millioner kr...38 Totale driftsutgifter til og finansiering av psykisk helsevern, fordelt på barn og unge, voksne og samlet Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern og Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler.og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge og Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Tabell 3.9 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne og Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder...41 Psykisk helsevern for barn og unge nasjonale tall Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 4.4 Bruk av tjenester og pasientbehandling i psykisk helsevern for barn og unge på nasjonalt nivå og variasjoner mellom helseregioner Bruk av tjenester i psykisk helsevern for barn og unge etter alder. Pasienter per innbyggere under 18 år og Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter henvisningsgrunner og kjønn Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter henvisende instans og kjønn

12 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 4.5 Tabell 4.6 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter hoveddiagnosegruppe og kjønn Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge og prosentandel i poliklinisk virksomhet. Etter personellkategori og Tabell 4.7 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter institusjonstype og Tabell 4.8 Tabell 4.9 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter institusjonstype og personellkategori Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og Tabell 4.10 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder Tabell 4.11 Tabell 4.12 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge og Millioner målt i faste 2002 kr, samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder Tiltak, pasienter og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne nasjonale tall Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Tabell 5.4 Tabell 5.5 Døgnopphold og oppholdsdøgn ved sykehus i 2002 etter pasientenes diagnosegruppe. Antall og prosent. Utskrevet fra sykehus i Elektive versus ø-hjelpsinnleggelser for ulike diagnosegrupper. Antall og prosent. Utskrevet fra sykehus i Gjennomsnittsalder for pasienter i ulike diagnosegrupper. Utskrevet fra sykehus i Andel kvinner og menn av opphold i ulike diagnosegrupper. Prosent. Utskrevet fra sykehus i Årsverk i psykisk helsevern for voksne og prosentandel i poliklinisk virksomhet. Etter personellkategori og Tabell 5.6 Årsverk i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype og Tabell 5.7 Årsverk i psykisk helsevern for voksne. Etter personellkategori og institusjonstype Tabell 5.8 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Nasjonalt nivå og Tabell 5.9 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder

13 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 5.10 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne og Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder Tabell 5.11 Tabell 5.12 Tabell 5.13 Tabell 5.14 Oppholdsdøgn for døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og Utskrivinger av døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og Konsultasjoner, pasienter og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 6.4 Tabell 6.5 Tabell 6.6 Tabell 6.7 Tabell 6.8 Tabell 6.9 Årsverk i psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. Absolutte tall og prosent endring fra 2001 til Personelldekning i psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere Totale driftsutgifter til psykisk helsevern totalt, for barn og unge og for voksne. Fordelt på driftsutgifter ved egne institusjoner, netto gjestepasientutigfter, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr Totale driftsutgifter til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Helseregioner. Prosentandeler Totale driftsutgifter til psykisk helsevern, fordelt på totale driftsutgifter til barn og unge og til voksne. Helseregioner. Kr per innbygger og prosentavvik fra gjennomsnitt for landet Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Helseregioner. Millioner kr Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern totalt. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Helseregioner. Prosentandeler Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern totalt, for barn og unge og for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Helseregioner. Kr per innbygger Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og totalt. Helseregioner. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til

14 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 6.10 Tabell 6.11 Tabell 6.12 Polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til Øremerkede tilskudd fra staten til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til Driftsutgifter psyksisk helsevern finansiert av RHF (2002) og fylkeskommuner (2001), fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til Psykisk helsevern for barn og unge regionale tall Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6 Tabell 7.7 Tabell 7.8 Tabell 7.9 Tabell 7.10 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Etter bosted og omsorgsnivå Pasienter per innbyggere under 18 år. Rater etter aldersgrupper, bostedsfylke og helseregion Pasienter per innbyggere under 18 år. Etter bostedsfylke, helseregion og omsorgsnivå Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak og Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 0-17 år Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 0-17 år Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak og Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak Døgnplassdekning i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. Døgnplasser per innbyggere 0-17 år Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge. Fordelt på sum totale driftsutgifter ved institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr

15 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 7.11 Tabell 7.12 Tabell 7.13 Tabell 7.14 Tabell 7.15 Tabell 7.16 Tabell 7.17 Tabell 7.18 Tabell 7.19 Tabell 7.20 Totale driftsutgifter per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge. Kr per innbygger. Helseregioner Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Millioner kr Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Prosentandeler Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Kr per innbygger Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge, korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kr målt i faste 2002 kr, og prosentvis endring. Helseregioner og Finansieringskategoriene polikliniske refusjoner. øremerkede statstilskudd og driftsutgifter finansiert av RHF/fylke og Millioner kr, målt i faste 2002 kr, samt prosentvis endring Antall behandlede pasienter, antall tiltak og antall fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak 2002 og endring fra Tiltak per fagårsverk og per pasient, pasienter per fagårsverk i poliklinikker for barn og unge. Regionale helseforetak og endring fra Direkte tiltak per pasient og indirekte tiltak per pasient i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak og endring fra Antall behandlede pasienter, fagårsverk og pasienter per fagårsverk i dag/døgnvirksomhet i institusjoner for barn og unge. Regionale helseforetak og Psykisk helsevern for voksne regionale tall Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Døgnopphold og oppholdsdøgn per innbyggere 18 år eller eldre. Etter pasientenes bostedsregion. og andre døgninstitusjoner Elektive og øyeblikkelig-hjelpinnleggelser per innbyggere 18 år og eldre. Etter tilknytningsregion. innleggelser i Fordeling av oppholdstid etter helseregion og institusjonstype. Avsluttede institusjonsopphold i Prosent opphold for hver tidskategori...99 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i institusjoner for voksne. Regionale helseforetak og

16 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 8.5 Tabell 8.6 Tabell 8.7 Tabell 8.8 Tabell 8.9 Tabell 8.10 Tabell 8.11 Tabell 8.12 Tabell 8.13 Tabell 8.14 Tabell 8.15 Tabell 8.16 Tabell 8.17 Tabell 8.18 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne. Regionale helseforetak og Døgnplasser for voksne etter institusjonstype og regionale helseforetak Døgnplassdekning i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype og regionale helseforetak. Plasser per innbyggere 18 år eller eldre Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne. Fordelt på sum totale driftsutgifter ved egne institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr Totale driftsutgifter per innbygger til psykisk helsevern for voksne. Kr per innbygger. Helseregioner Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Millioner kr Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Prosentandeler Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på Ulike finansieringskilder. Kr per innbygger Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne og Millioner kr målt i faste 2002 kr, og prosentvis endring Totale driftsutgifter psykisk helsevern for voksne,finansiert av polikliniske refusjoner. øremerkede statstilskudd og driftsutgifter finansiert av RHF/fylke og Millioner kr, målt i faste 2002 kr, samt prosentvis endring Oppholdsdøgn for døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og region og Utskrivinger av døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og region og

17 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 8.19 Tabell 8.20 Tabell 8.21 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne Etter institusjonenes tilknytningsregion og type Konsultasjoner per fagårsverk i poliklinikker for voksne. Regionale helseforetak og endring fra Konsultasjoner og fagårsverk i poliklinikker for voksne. Regionale helseforetak og endring fra Psykisk helsevern for barn og unge tall for helseforetak og institusjoner Tabell 9.1 Tabell 9.2 Tabell 9.3 Tabell 9.4 Tabell 9.5 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge Driftsdata for institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge Personell i helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge Personell i institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge Driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Helseforetak og regional helseforetak Tabell 9.6 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for barn og unge regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Helseforetak og regionale helseforetak Tabell 9.7 Driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Institusjoner Tabell 9.8 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for barn og unge regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Institusjoner Tabell 9.9 Tabell 9.10 Gjestepasientutgifter og -inntekter samt øremerkede statstilskudd psykisk helsevern for barn og unge (1 000 kroner). Regionale helseforetak Sum tiltak per fagårsverk, sum tiltak per pasient og pasienter per fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Poliklinikker

18 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 9.11 Fagårsverk, sum tiltak og sum pasienter i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Poliklinikker Psykisk helsevern for voksne tall for helseforetak og institusjoner Tabell 10.1 Tabell 10.2 Tabell 10.3 Tabell 10.4 Tabell 10.5 Tabell 10.6 Tabell 10.7 Tabell 10.8 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne Driftsdata for institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for voksne Fordeling av oppholdstid etter helseregion, institusjonstype og institusjoner. Avsluttede institusjonsopphold i Prosent opphold for hver tidskategori.166 Innleggelser fra eget bosted til institusjoner godkjent for tvang etter henvisningsformalitet (psykisk helsevernloven). Prosent og Innleggelser fra eget bosted til institusjoner godkjent for tvang etter spesialistvedtak (psykisk helsevernloven). Prosent og Personell i helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne Personell i institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for voksne Driftsutgifter psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Helseforetak og regional helseforetak Tabell 10.9 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for voksne regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Helseforetak og regionale helseforetak Tabell Driftsutgifter psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Institusjoner Tabell Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for voksne regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Institusjoner Tabell Gjestepasietutgifter og -inntekter samt øremerkede statstilskudd psykisk helsevern for voksne (1 000 kroner). Regionale helseforetak

19 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell Konsultasjoner, pasienter og fagårsverk i poliklinisk virksomhet for voksne. Poliklinikker Tabell Konsultasjoner per fagårsverk, konsultasjoner per pasient og pasienter per fagårsverk i poliklinisk virksomhet for voksne. Poliklinikker Tabell Antall oppholdsdøgn, antall opphold, prosentandel oppholdsdøgn og opphold generert av øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved sykehus for voksne etter institusjonens tilknytningsfylke Tabell Kapasitetsutnyttelsen ved døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne

20 INNHOLDSFORTEGNELSE Figuroversikt Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall Figur 6.1 Totale driftsutgifter i psykisk helsevern. Kr per innbygger Figur 6.2 Andel av totale driftsutgifter i psykisk helsevern finansiert av regionale helseforetak

21

22 1 Om SAMDATA Psykisk helsevern Marit Sitter 1.1 Tabelldelens oppbygging SAMDATA Psykisk helsevern består av en rapportdel og en tabelldel. Rapportdelen vektlegger drøfting og analyse, mens tabelldelen presenterer styringsindikatorer for psykisk helsevern. I år vil vi i tillegg utgi publikasjonen SAMDATA Spesialisthelsetjenesten hvor hovedformålet er å presentere hovedtrekkene med hensyn til ressursinnsats i den samlede spesialisthelsetjenesten siste femårsperiode. Vi har foretatt en omstrukturering av årets tabelldel for å tilpasse publikasjonen til de endringer som har funnet sted i forbindelse med Eierskapsreformen. Etter at staten 1. januar 2002 overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge, har fem regionale helseforetak fått ansvar for driften av spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern. I følge spesialisthelsetjenesteloven har Helsedepartementet det overordnede nasjonale ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester, mens de regionale helseforetak skal sørge for at befolkningen i helseregionene tilbys spesialisthelsetjenester. For at SAMDATA skal kunne presentere relevante data i forhold til ny eierskapsstruktur, er årets tabelldel delt inn i følgende tre deler: Del 1 Nasjonale tall for psykisk helsevern Del 2 Regionale tall for psykisk helsevern Del 3 Tall for helseforetak og institusjoner I tillegg til å skille mellom ulike nivå, er tabelldelen også strukturert etter sektor. Innen de enkelte delene har vi skilt mellom tall som omhandler psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Vår målsetting er at tabelldelen skal kunne imøtekomme ulike brukergruppers behov for styringsdata både i forhold til nivå (nasjonalt, regionalt) og i forhold til sektor (barn og voksne). Ved å forta disse strukturendringene håper vi at tabelldelen blir lettere tilgjengelig for våre brukere. Del 1 består av tre kapitler med tabeller på nasjonalt nivå. Vi presenterer først nasjonale tall for samlet ressursinnsats i form av årsverk, utgifter og finansiering av psykisk helsevern for 2002 (kapittel 3). Deretter vil kapittel 4 omhandle tema som befolkningens bruk av tjenester, behandlingstilbud, ressursinnsats og kapasitetsutnytting i psykisk helsevern for barn og unge. For voksne presenteres tilsvarende temaområder i kapittel 5. Del 2 har samme struktur som del 1, men her er analysen på regionalt nivå. Her vil de regionale helseforetakenes rolle som tjenesteleverandør og befolkningens bruk av tjenester i helseregionene stå i fokus. Kapittel 6 presenterer samlet ressursinnsats i form av årsverk, samt utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for 2002 for de regionale helseforetakene. Kapittel 7 omhandler regionale tall for psykisk helsevern for barn og unge, og kapittel 8 viser tilsvarende tall for psykisk helsevern for voksne på regionalt nivå. 19

23 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Del 3 består av tabeller på helseforetaks- og institusjonsnivå. Dette er primært grunnlagsdata som tabellene i de første to delene bygger på. I denne delen presenteres data for ressursinnsats, regnskapstall, aktivitet, pasientbehandling og kapasitetsutnytting per institusjon og for det enkelte helseforetak. I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr ) er det viktig å følge utviklingen av tjenestetilbudene innen psykisk helsevern over tid. Innledningsvis i tabelldelen (kapittel 2) presenteres derfor utviklingstall for perioden 1996 til Vi er nå halvveis i planperioden som strekker seg fra 1999 til 2006, og tall for 2002 vil derfor kunne være av spesiell interesse. For øvrig er hovedvekten lagt på data for driftsåret 2002 og endringer fra I del 2 hvor regionale tall står i fokus, presentere også regionale tall for Dette gjøres for å ha sammenliknbare tall med fjoråret, til tross for at staten overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten først i SINTEF Unimed har for 2002 innhentet regnskapsdata direkte fra regionale helseforetak, samt helseforetak (og institusjoner) underlagt de regionale helseforetakene. Denne innhentingen av regnskapsdata har muliggjort presentasjon av utgiftstall på institusjonsnivå. SINTEF Unimed har i samarbeid med kontaktpersoner ved helseforetakene fordelt felleskostnader mellom somatikk og psykiatri. Dette innebærer generelt at institusjoner innenfor psykisk helsevern i større grad enn tidligere år har fått tilordnet sin andel av felleskostnader på administrativt nivå. Etablering av helseforetak har ført til en omorganisering av psykisk helsevern, både mht inndeling av organisatoriske enheter og av adminstrative funksjoner. I tillegg har helseforetakene fått ny kontoplan i Dette betyr at endringstall fra 2001 til 2002 må tolkes med forsiktighet. Alle definisjoner og omtale av datagrunnlag finnes i vedlegg som er sortert etter tema. I tillegg vil det under hver tabell oppgis datakilde og hvilket vedlegg tabellen refererer seg til. Det gjøres oppmerksom på at på grunn av tabelldelens struktur vil enkelte tabeller gjentas i flere kapitler. Dette gjelder spesielt i forhold til utgifter og finansiering hvor vi både presenterer samletall og tall fordelt på psykisk helsevern for barn og for voksne i kapittel 3 og 6. Samtidig har vi egne kapitler for sektorene hvor tall for utgifter og finansiering er presentert kun for barn og unge (kapittel 4 og 7) eller for voksne (kapittel 5 og 8). 1.2 SAMDATA Psykisk helsevern og hovedmålene for helsepolitikken Med bakgrunn i St meld 25 ( ) «Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene» og den påfølgende St prp nr 63 ( ) «Om Opptrappingsplan for psykisk helse » ble Opptrappingsplanen godkjent i statsråd 15. mai Dette er en åtteårig plan med konkrete tiltak og økonomiske virkemidler. Her settes fokus på økt ressursinnsats, omstrukturering av tjenestetilbudene, bedre geografisk fordeling og økt effektivitet. Stortingsmelding 25 ( ) er den første stortingsmeldingen som i sin helhet er viet psykisk helsevern, og inneholder en bredt anlagt gjennomgang av det samlede tjenestetilbudet. Meldingen legger klare føringer for den videre omstruktureringen av tilbudet til voksne, blant annet ved å fremme overordnede statlige mål for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Ut fra Stortingets behandling av stortingsmeldingen skal disse tjenestene omfatte sykehusavdelinger, distriktpsykiatriske sentra (DPS) og privatpraktiserende spesialister med fylkeskommunal driftsavtale. Sykehjem skal enten omgjøres til mer behandlingsorienterte enheter under DPS, eller trappes gradvis ned etter hvert som de kommunale omsorgstjenestene bygges ut. Generelt legges det stor vekt på samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten, og kommunenes ansvar for mennesker med psykiske lidelser blir understreket. For tilbudet til barne og unge legges det vekt på at fagfeltet trenger en betydelig videre utbygging. Mens tilbudet for voksne i hovedsak skal omstruktureres, skal tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser i hovedsak bygges ut. Både antall døgnplasser, antall dagplasser 20

24 KAPITTEL 1 - OM SAMDATA PSYKISK HELSEVERN og det polikliniske tilbudet skal bygges ut. Andel barn og unge som mottar slike tilbud skal øke fra to til fem prosent i løpet av planperioden ( ). Tjenestene til barn og unge og til voksne, har behov for flere ansatte med relevant utdanning som følge av Opptrappingsplanen. For poliklinisk virksomhet legges det i tillegg vekt på økt produktivitet som et av virkemidlene for å bedre tilgjengeligheten til tjenestene. Opptrappingsplanen angir følgende mål for tilbudet til voksne: nye plasser for aktiv behandling i distriktpsykiatriske sentra flere polikliniske konsultasjoner 50 prosent flere privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtale flere dagopphold ved distriktpsykiatriske sentra styrking av tilbudet til grupper med særlig behov (blant annet flyktninger og rusmisbrukere) For tjenestene til barn og unge med psykiske lidelser er følgende mål satt opp: 205 flere døgnplasser til ungdom og omgjøring av behandlingshjem til klinikker med mer aktiv behandling 265 flere dagplasser for barn og unge 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet tjenesten skal hvert år kunne gi hjelp til fem prosent av alle under 18 år Gjennom SAMDATA Psykisk helsevern ønsker vi å presentere indikatorer som gjør det mulig å følge utviklingen i henhold til Opptrappingsplanens mål. Indikatorene beskriver ulike sider ved spesialisthelsetjenesten for mennesker med psykiske lidelser. Vi har særlig lagt vekt på mulighetene for sammenligning over tid og mellom enheter og områder. To av de mest sentrale helsepolitiske målene de siste ti til femten årene har vært et likeverdige tilbud med jevn høy kvalitet uavhengig av bosted og effektiv ressursutnyttelse, slik dette er beskrevet i St meld 41 ( ) «Nasjonal helseplan. Helsepolitikken mot år 2000» og St meld 50 ( ) «Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste». Disse målene er også sentrale i Opptrappingsplanen og har dannet et naturlig utgangspunkt for arbeidet med denne rapporten. 1.3 Tolkning og bruk av SAMDATA Psykisk helsevern tabeller I SAMDATA Psykisk helsevern tabeller 2002 presenteres gjennomsnittstall for landet som helhet, for regionale helseforetak og for grupper av institusjoner. Vi finner grunn til å understreke at gjennomsnittet ikke nødvendigvis uttrykker det «riktige» nivå verken for ressursbruk, kapasitet eller aktivitet. Det er heller ikke slik at en stor eller liten spredning omkring gjennomsnittstall uten videre sier noe om grad av fordelingsrettferdighet. En rekke faktorer kan ligge bak de forskjellene som avdekkes i rapporten. I tillegg til mer kjente og generelle forklaringer vil det alltid være spesielle, lokale forhold som frambringer forskjeller. Vi kjenner til noen slike forhold, men er samtidig klar over at vi ikke har full oversikt over disse. Forskjeller som skyldes registreringsmåte og datakvalitet har vi så langt som mulig forsøkt å eliminere. Forskjellene kan også tolkes i et lengre tidsspenn. Siden starten av syttitallet har utviklingen i det psykiske helsevernet vært preget av deinstitusjonalisering, hvor langtids institusjonsopphold har veket for mer kortvarige aktive behandlingsepisoder. I tillegg har nye pasientgrupper kommet inn under kappen «psykisk helsevern». Denne endringen er sammenfallende med endringer som også har funnet sted i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med. Forskjeller på et tidspunkt kan derfor også sees som et uttrykk for at ikke alle har kommet like langt i denne utviklingen. 21

25 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Flere tabeller i denne rapporten viser indikatorer fordelt etter institusjonstype. Klassifiseringen av institusjonstyper har så langt det har vært mulig, tatt utgangspunkt i institusjonenes funksjon og spesialiseringsgrad. Kategorien sykehus omfatter i hovedsak virksomhet med et helseforetak eller region som opptaksområde og som yter spesialisert behandling. Kategorien distriktpsykiatriske tilbud gjelder institusjoner som har et avgrenset opptaksområde hvor de skal yte allmennpsykiatrisk hjelp på ulike omsorgsnivå. Noen regioner har vært tidlig ute og har kommet langt i å utvikle slike tilbud, andre er fortsatt i startfasen. Klassifiseringen av distriktpsykiatriske tilbud vil derfor inneholde både resultater for institusjoner som er å regne for fullverdige distriktpsykiatriske sentra, men også mange som er under utvikling. Utover disse institusjonstypene har vi frittstående poliklinikker, sykehjem og andre døgninstitusjoner som dagsentra og ettervernshjem. Vi vil også minne om at denne rapporten først og fremst vil kunne avdekke kvantitative forskjeller. I tallmaterialet vi presenterer kan det inngå kvalitative forskjeller som er viktige, men som ikke kommer til uttrykk. 22

26 2 Utviklingstall Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter I dette kapitlet presenteres utviklingstall for psykisk helsevern for perioden 1996 til Vi viser årlige tall og prosentvis endring for utgifter og finansiering, aktivitets- og produktivitetstall, samt ressursinnsats i form av personell og døgnplasser. I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63, ) er den offisielle planperioden fra 1999 til År 2002 representerer derfor halvgått planperiode, og årets tall gir mulighet til å vurdere status i forhold til oppsatte mål halvveis i planperioden. Samtidig er rapporteringsåret 2002 første året etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Dette gjør at endringstall fra 2001 til 2002 vil være av spesiell interesse. I de fleste tabellene i dette kapitlet vil det både presenteres endringstall for perioden 1998 til 2002 og perioden 1996 til Fordi tallmaterialet refererer seg til situasjonen ved slutten av året, er endringene i planperioden beregnet med utgangspunkt i data fra driftsåret Perioden 1996 til 2002 blir presentert fordi endringsmålene i planen tar utgangspunkt i virksomheten i Ved evaluering av Opptrappingsplanen vil man måtte ta hensyn til at Opptrappingsplanen ble godkjent i 1998, men baserer seg på tallgrunnlag og dokumentasjon fra driftsåret I perioden 1998 til 2002 har totale driftsutgifter til psykisk helsevern vokst fra 9,0 mrd kr til 10,1 mrd kr, målt i faste 2002 kr. Dette innebærer en realvekst på 12 prosent. Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne økt fra 7,9 mrd kr til 8,7 mrd kr en realvekst på 10 prosent, mens totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge har økt fra 1,1 mrd kr til 1,5 millioner kr en vekst på 29 prosent. Dette viser at den relative økningen i utgifter til psykisk helsevern for barn og unge har vært sterkere enn økningen i utgifter til psykisk helsevern for voksne (se tabell 2.1). Det er verdt å merke seg at realveksten fra 2001 til 2002 (fem prosent) er forholdsvis høy sammenlignet med de to foregående årene hvor den lå på mellom en og to prosent. Omorganisering til helseforetak, ny artskontoplan, endret fordeling av fellesutgifter og andre mer tekniske forhold gjør at tallene for 2002 må tolkes med forsiktighet med hensyn til sammenligning bakover i tid. Målt med faste 2002-kroner har altså utgiftene til psykisk helsevern økt med 1,1 mrd i løpet av Opptrappingsplanens første fire år. Hvordan har så denne veksten vært finansiert? Utbetalinger av polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern har økt jevnt de siste årene, i takt med økt poliklinisk aktivitet. Målt med faste 2002-kroner ble det utbetalt 184 millioner kroner mer i 2002 enn i Øremerkede rammetilskudd som er et viktig virkemiddel for gjennomføring av Opptrappingsplanen, har også økt jevnt de siste årene. Hvis vi tar utgangspunkt i det institusjoner i psykisk helsevern har oppgitt at de har benyttet til drift det enkelte år, viser tallene at det psykiske helsevernet benyttet 436 millioner mer av øremerkede tilskudd i 2002 enn i I sum lå altså polikliniske refusjoner og øremerkede tilskudd til Opptrappingsplanen 620 millioner høyere i 2002 enn i 1998, noe som utgjør 56 prosent av den samlede økningen i totale utgifter til psykisk helsevern på 1,1 mrd kroner. Dette 23

27 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 innebærer at i opptrappingsplanperioden har så langt både særskilte statlige tilskudd og bevilgninger fra fylkeskommunen/regionale helseforetak bidratt til økt ressursinnsats i psykisk helsevern. Samlet personellinnsats i psykisk helsevern har økt med 18 prosent i perioden 1996 til Dette representerer en årlig vekst på to til tre prosent fram til år Fra år 2000 til 2002 økte personellinnsatsen med fire prosent årlig (se tabell 2.3). Det har relativt sett vært en kraftigere vekst i antall årsverk i psykisk helsevern for barn og unge enn i psykisk helsevern for voksne (se tabell 2.5). I perioden 1996 til 2002 økte personellinnsatsen med 47 prosent i institusjoner for barn og unge, og med 14 prosent for voksne (se tabell 2.7). Personellinnsatsen i poliklinisk virksomhet har i perioden hatt en markert vekst både i psykisk helsevern for barn, unge og voksne med henholdsvis 57 og 62 prosent. Opptrappingsplanen har som mål å få 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet for barn og unge. Fra 1996 til 2002 har antall fagårsverk i poliklinisk virksomhet økt med 435, mens tilsvarende tall for perioden 1998 til 2002 er 367 fagårsverk. Halvveis i planperioden har man dermed kommet langt i forhold til oppsatte mål for polikliniske årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter at staten overtok eieransvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002, inngår lege- og psykologspesialister driftsavtaler med regionale helseforetak og helseforetak. I perioden 1997 til 2001 økte antall fylkeskommunale driftsavtaler med hele 274 prosent. Dette forklares ut fra krav om driftsavtale knyttet til refusjonsutbetalinger, samt særskilte statlige tilskudd til fylkeskommunene for inngåelse av nye avtaler. Fra 2001 til 2002 ser vi for første gang at antall avtalespesialister går ned for leger. For psykologer fortsetter imidlertid veksten også fra 2001 til 2002 (se tabell 2.4). Opptrappingsplanens mål er å oppnå 50 prosent flere privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtale. For perioden 1997 til 2002 økte antall lege- og psykologårsverk med driftsavtale med 286 prosent. Totalt antall behandlede pasienter i psykisk helsevern for barn og unge økte med 72 prosent i perioden 1996 til Det er spesielt poliklinisk behandling som har hatt den kraftigste veksten, men også omfanget av døgn- og dagbehandling har økt markert (se tabell 2.6). I 2002 utgjør antall behandlede pasienter 2,9 prosent av befolkningen under 18 år (se tabell 2.6). Fra 1996 har det vært en årlig vekst i andelen barn og unge som har mottatt behandling i psykisk helsevern, med en total økning på 61 prosent. Dersom man skal nå Opptrappingsplanens mål om at fem prosent av barn og unge skal ha et behandlingstilbud i psykisk helsevern i 2006, må den årlige veksten i behandlede pasienter økes betraktelig. Det har vært en kraftig vekst i polikliniske tiltak for barn og unge i perioden fra 1998 til 2002, hvor totalt antall tiltak har økt med 85 prosent. Fra 2001 til 2002 øker antall tiltak med hele 20 prosent og dette er den sterkeste årlige veksten i hele perioden (se tabell 2.6). I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63, ) er økt produktivitet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker ett viktig virkemiddel for å nå målet om at flere skal få behandling, og målet er konkretisert til 50 prosent økning i planperioden. Fra 1998 til 2002 har produktiviteten økt fra 258 til 325 tiltak per fagårsverk, en vekst på 26 prosent (se tabell 2.6). Halvveis i Opptrappingsplanen er med andre ord også halve målet om vekst nådd. Et annet produktivitetsmål er hvor mange pasienter hver behandler i gjennomsnitt tar hånd om per år. Antall pasienter per fagårsverk har i perioden 1998 til 2002 økt med totalt fire prosent. Det har vært en årlig økning fram til 2001, men fra 2001 til 2002 reduseres antall behandlede pasienter per fagårsverk fra 29 til 27 pasienter (se tabell 2.6). Antall døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge har hatt en svak vekst på fem prosent i perioden 1998 til 2002 (se tabell 2.5). Det foregår imidlertid en omstrukturering av døgninstitusjonene i psykisk helsevern for barn og unge, ved at flere tidligere behandlingshjem legges inn under klinikker. Dette er i tråd med Opptrappingsplanens mål om omgjøring av behandlingshjem til klinikker med mer aktiv behandling. Målet om 205 flere døgnplasser til ungdom er imidlertid langt fra oppnådd. 24

28 KAPITTEL 2 - UTVIKLINGSTALL I psykisk helsevern for voksne har det vært en årlig reduksjon i antall døgnplasser fra 1996 til 2002, en total nedgang på 13 prosent. Denne reduksjonen finner primært sted i sykehjem og andre døgninstitusjoner enten ved at institusjonene omdannes til behandlingsenheter i distriktpsykiatriske sentra, eller ved at enhetene legges ned. I perioden 1996 til 2002 ser vi at døgnplasser i sykehjem og andre døgninstitusjoner reduseres med henholdsvis 74 og 70 prosent, mens antall døgnplasser i distriktpsykiatriske tilbud har økt med 82 prosent (se tabell 2.8). Antall døgnplasser i sykehus holder seg tilnærmet konstant i perioden. Denne utviklingen er i tråd med Opptrappingsplanens mål om omstrukturering og desentralisering av behandlingstilbudet til voksne, og om flere nye døgnplasser for aktiv behandling. Behandlingstilbudet for voksne preges halvveis i planperioden av årlig økning i antall utskrivninger, årlig reduksjon i antall oppholdsdøgn og oppholdsdager. Antall polikliniske konsultasjoner har økt med 40 prosent i perioden 1996 til 2002, og dette utgjør polikliniske konsultasjoner (se tabell 2.9). Dette er et resultat av den kraftige veksten i poliklinisk personell de siste årene. Opptrappingsplanens mål om flere polikliniske konsultasjoner i løpet av planperioden, ser dermed ut til å være et realistisk mål å nå. 2.1 Psykisk helsevern samlet Tabell 2.1 Utvikling i totale driftsutgifter til psykisk helsevern Millioner kr målt i faste 2002 kr og prosent endring Prosent endring Prosent endring Totale driftsutgifter psykisk helsevern ,1 12,1 - prosentvis endring fra året før. 4,2 4,6 3,3 1,4 1,6 5,3.. Totale driftsutgifter BUP ,9 28,6 - prosentvis endring fra året før 14,1 5,5 3,3 3,4 4,4 15,3.. Totale driftsutgifter VOP ,9 9,8 - prosentvis endring fra året før. 2,9 4,5 3,3 1,1 1,2 3,7.. Merk: Totale driftsutgifter 1), ny definisjon Totale driftsutgifter 1) BUP, ny definisjon Totale driftsutgifter 1) VOP, ny definisjon Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Ved presentasjon av utgiftstall i avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnsutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 25

29 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 2.2 Utvikling i statlige driftstilskudd og polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern Millioner kr målt i faste 2002 kr. Prosentvis endring fra og Prosent endring Prosent endring Øremerket - Opptr.planen ,7 - prosent endring fra året før... 8,5 15,4 19,6 17,4.. Polikliniske refusjoner ,7 35,9 - prosent endring fra året før 25,2 1,5 5,1 3,4 6,1 17,9.. Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 Tabell 2.3 Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern totalt. Etter personellkategori. Absolutte tall og endring fra 1996 til Prosent endring Årsverk totalt prosentvis endring fra året før årsverk psykiatere årsverk andre leger årsverk psykologer årsverk fagpers med høyskoleutd årsverk annet personell Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 26

30 KAPITTEL 2 - UTVIKLINGSTALL Tabell 2.4 Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 1997 til Endring Absolutte tall Prosent Ved institusjoner Leger i psykisk helsevern Psykologer Sum prosentvis endr fra året før Avtalespesialister Leger i psykisk helsevern Psykologer Sum prosentvis endr fra året før Alle Leger Psykologer Sum prosentvis endr fra året før Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 27

31 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser Tabell 2.5 Årsverk og døgnplasser for barn og unge. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra Prosent endring Årsverk totalt prosentvis endring fra året før herav polikliniske årsverk årsverk psykiatere årsverk andre leger årsverk psykologer årsverk sosionomer årsverk annet terapipers. med høyskoleutdanning årsverk terapipersonale uten høyskoleutdanning årsverk annet personell Døgnplasser Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 og 5 28

32 KAPITTEL 2 - UTVIKLINGSTALL Tabell 2.6 Aktivitet og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring fra ) Prosent endring Totalt antall behandlede pasienter prosentvis endring fra året før poliklinisk behandling dag- og/eller døgnbehandling Behandlede pasienter i prosent av barn- og unge 0-17 år 1,8 1,9 2,0 2,2 2,5 2,7 2, direkte tiltak indirekte tiltak Polikliniske tiltak summert prosentvis endring fra året før Sum tiltak per fagårsverk Pasienter per fagårsverk Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 og 7 1) Pasientdata for 1996 og 1997 var ikke komplette slik at tallene for disse årene er anslag 29

33 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Tilbudet til voksne med psykiske lidelser Tabell 2.7 Årsverk i institusjoner for voksne etter personellkategori og driftsform. Absolutte tall og endring fra 1996 til Prosent endring Årsverk totalt prosentvis endring fra året før årsverk poliklinikk årsverk psykiatere årsverk andre leger årsverk psykologer årsverk psyk spes sykepl årsverk andre sykepl årsverk høyskoleutd 1) terapipers årsverk hjelpepl/ufaglært årsverk øvrig personell Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 1) Nedgangen for denne personellgruppen skyldes i stor grad endret rapporteringsmåte for beregning av terapipersonell. Tabell 2.8 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Absolutte tall og endring fra Institusjonstype Prosent endring Sykehjem Andre døgninstitusjoner Totalt prosentvis endring fra året før Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 30

34 KAPITTEL 2 - UTVIKLINGSTALL Tabell 2.9 Aktivitet og ressursutnytting i tilbudet til voksne. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra Prosent endring Utskrivinger prosentvis endring fra året før Oppholdsdøgn (døgnpas) 1) prosentvis endring fra året før Oppholdsdager (dagpas) 1) Polikl. konsultasjoner 1) prosentvis endring fra året før Personellfaktor 2,0 2,1 2,1 2,2 2,3 2,5 2, Utskrivinger per årsverk 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3, Oppholdsdøgn per utskr Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 2 og 8 1) Tallene er angitt i hele

35

36 Del 1 Nasjonale tall for psykisk helsevern

37

38 3 Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern nasjonale tall Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter Dette kapitlet presenterer nasjonale tall for ressursinnsats i form av årsverk, samt utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for Ressursinnsatsen vises samlet, samt fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Utvikling i ressursinnsats fra 2001 til 2002 presenteres også i dette kapitlet. Personellinnsats I 2002 utgjør samlet personellinnsats i psykisk helsevern årsverk. Fra 2001 til 2002 økte antall årsverk med fire prosent på landsbasis. Veksten har relativt sett vært størst i psykisk helsevern for barn og unge med en økning på ni prosent, mens tilsvarende tall for psykisk helsevern for voksne er tre prosent. Med unntak av en reduksjon i antall legeårsverk i psykisk helsevern for voksne, ser man en økning i alle typer personellkategorier. Den prosentvise økningen er størst for psykologer som øker med 13 prosent fra 2001 til 2002 (se tabell 3.1). Samlet personelldekning utgjør 39 årsverk per innbyggere i For de ulike personellkategoriene ser vi at høyskoleutdannet terapipersonell har flest årsverk per innbyggere både totalt og i psykisk helsevern for barn og unge, samt voksne. Leger utgjør den personellkategorien som er minst tilgjengelig for befolkningen, målt i antall legeårsverk per innbygger (se tabell 3.2). Utgifter og finansiering I 2002 utgjorde totale driftsutgifter til psykisk helsevern 10,1 mrd kr. Dette innebærer en realøkning på fem prosent i totale driftsutgifter til psykisk helsevern fra 2001 til 2002 (se tabell 3.7). Hvis vi skiller mellom utgifter til psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne, finner vi at totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge har økt fra millioner kr i 2001 til millioner kr i 2002 mens totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne har økt fra 8,4 mrd kr i 2001 til 8,7 mrd kroner i Dette tilsvarer en realøkning i utgifter på 15 prosent for psykisk helsevern for barn og unge (se tabell 3.8), og en realøkning på fire prosent for psykisk helsevern for voksne (se tabell 3.9). Realveksten i 2002 er forholdsvis høy sammenlignet med de to foregående årene hvor den lå på mellom en og to prosent. Det er viktig å huske på at mer tekniske forhold som metode for å fordele fellesutgifter og omorganisering til helseforetak kan influere på tallene, noe som igjen medfører at tallene må tolkes med forsiktighet mht sammenligning bakover i tid. Øremerkede tilskudd består i hovedsak av midler bevilget over Opptrappingsplanen for psykisk helse. Øremerkede tilskudd til psykisk helsevern utgjorde millioner kr i 2002, 35

39 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 noe som innebærer en realøkning på 17 prosent fra Samtidig har utgifter finansiert av RHF/fylkeskommeuner økt fra 7,6 mrd kr i 2001 til 7,9 mrd kr i 2002, det vil si en realøkning på fire prosent. Dette betyr at utgiftsveksten innenfor psykisk helsevern finansieres både av vekst i øremerkede tilskudd, og av vekst i tilskudd fra RHF-ene. Alle definisjoner og omtale av datagrunnlag finnes i vedlegg. I tillegg er det under hver tabell oppgitt datakilde og hvilket vedlegg tabellen refererer seg til. 3.1 Personellinnsats i psykisk helsevern Tabell 3.1 Årsverk i institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Etter personellkategori. Absolutte tall og prosent endring fra 2001 til Antall årsverk BUP Antall årsverk VP Antall årsverk samlet 2002 Prosent endring fra Prosent endring fra Prosent endring fra 2001 Psykiatere Leger Psykologer Høyskoleutd terapipers Annet pleiepers Annet personell Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 Tabell 3.2 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Etter personellkategori. Årsverk per innbyggere 0-17 år, 18 år og eldre og totalt Personelldekning BUP Personelldekning VP Personelldekning totalt Psykiatere 1,0 1,7 1,5 Leger 1,1 1,2 1,2 Psykologer 5,0 2,5 3,1 Høyskoleutd terapipers 14,2 18,5 17,5 Annet pleiepers 1,1 12,1 9,5 Annet personell 4,3 7,3 6,6 Totalt 26,8 43,3 39,4 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 36

40 KAPITTEL 3 - NASJONALE TALL, SAMLET Tabell 3.3 Årsverk for leger og psykologer ved institusjoner i psykisk helsevern totalt, samt årsverk for leger og psykologer med driftsavtale med helseforetakene/rhf. Absolutte tall og endring fra 2001 til Endring Prosent endring Institusjoner i psykisk helsevern Leger Psykologer Samlet Avtalespesialister Leger Psykologer Samlet Totalt Leger Psykologer Samlet Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg Utgifter og finansiering Utgifter og finansiering 2002 Tabell 3.4 Totale driftsutgifter i psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet Millioner kr og prosentandeler fordelt på utgiftsartene lønn, varer og andre driftsutgifter. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum Totale driftsutgifter Herav (prosentandeler) - Lønnsutgifter 83,2 82,7 82,8 - Utgifter til varer og tjenester 2,2 6,0 5,4 - Andre driftsutgifter 14,6 11,3 11,8 Datakilde: SSB ogsintef Unimed Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 37

41 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 3.5 Totale driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og samlet. Fordelt på totale driftsutgifter ved institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet Millioner kr. Institusjoner Driftstilskudd til private spesialister Privatpleie Annen virksomhet Totale driftsutgifter Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 Tabell 3.6 Totale driftsutgifter til og finansiering av psykisk helsevern, fordelt på barn og unge, voksne og samlet Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern Mill. kr Mill. kr Mill. kr Prosentandel Prosentandel Prosentandel Totale driftsutgifter Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd - polikliniske refusjoner , , ,9 B. Øremerkede rammetilskudd - regionsykehustilskudd 7 0,5 89 1,0 96 0,9 - andre øremerkede statstilskudd , , ,0 C. Pasientbetaling 0 0,0 43 0,5 44 0,4 D. Salgsintekter mv. 83 5, , ,9 E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) , , ,9 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt, og framkommer som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. 38

42 KAPITTEL 3 - NASJONALE TALL, SAMLET Utgifter og finansiering 2001 og 2002 Tabell 3.7 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern og Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler.og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder ) Mill kr Prosentandel Mill kr Prosentandel Prosent endring Totale driftsutgifter ,3 Finansiert av: A. Statlige refusjoner til poliklinisk virksomhet 591 6, ,9 17,9 B. Øremerkede statstilskudd 3) 862 9, ,0 17,3 C. Regionsykehustilskudd 113 1,2 99 1,0-12,5 D. Salgsintekter mv. og pasientbetaling 470 4, ,1-12,2 E. Finansiert av regionale helseforetak i 2002/ fylker i ) , ,1 4,2 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF i 2002/fylker i 2001 er residualbestemt, og framkommer som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. 2) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 3) Øremerkede tilskudd for 2001 er korrigert for å gjøre dem sammenlignbare med Øremerkede tilskudd i 2001 som i 2002 var lagt inn i rammebevilgningen til RHF, er holdt utenfor i

43 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 3.8 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge og Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder ) Mill kr Prosentandel Mill kr Prosentandel Prosent endring Totale driftsutgifter ,2 Finansiert av: A. Statlige refusjoner til poliklinisk virksomhet , ,5 15,7 B. Øremerkede statstilskudd 3) , ,1-19,4 C. Regionsykehustilskudd 7 0,5 10 0,7 49,3 D. Salgsinntekter mv. 38 3,0 63 4,3 67,9 E. Finansiert av regionale helseforetak i 2002/ fylker i ) , ,4 27,5 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF i 2002/fylker i 2001 er residualbestemt, og framkommer som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. 2) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 3) Øremerkede tilskudd for 2001 er korrigert for å gjøre dem sammenlignbare med Øremerkede tilskudd i 2001 som i 2002 var lagt inn i rammebevilgningen til RHF, er holdt utenfor i

44 KAPITTEL 3 - NASJONALE TALL, SAMLET Tabell 3.9 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne og Millioner kr målt i faste 2002 kr, prosentandeler og prosentvis endring i utgifter og finansiering. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Mill kr Prosentandel Mill kr Prosentandel Prosent endring Totale driftsutgifter ,7 Finansiert av: A. Statlige refusjoner til poliklinisk virksomhet 358 4, ,9 19,3 B. Øremerkede statstilskudd 3) 552 6, ,8 38,0 C. Regionsykehustilskudd 106 1,3 89 1,0-16,4 D. Salgsinntekter, overføringer og statlige tilskudd 433 5, ,0-19,2 E. Finansiert av regionale helseforetak i 2002/ fylker i ) , ,2 1,9 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF i 2002/fylker i 2001 er residualbestemt, og framkommer som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. 2) Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 3) Øremerkede tilskudd for 2001 er korrigert for å gjøre dem sammenlignbare med Øremerkede tilskudd i 2001 som i 2002 var lagt inn i rammebevilgningen til RHF, er holdt utenfor i

45

46 4 Psykisk helsevern for barn og unge nasjonale tall Helle W. Andersson, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Tove E. Waagan Dette kapitlet presenterer nasjonale tall for barn og unges bruk av tjenester, ressursinnsats og kapasitetsutnytting for 2002, samt endringstall fra Barn og unges bruk av tjenester I alt barn og unge under 18 år har mottatt et behandlingstilbud i psykisk helsevern i Antall behandlede pasienter har økt med omlag seks prosent fra 2001, og i alt 2,9 prosent av befolkningen under 18 år har mottatt behandling. Veksten er i all hovedsak knyttet til bruk av det polikliniske tilbudet (6,4 prosent). I gjennomsnitt mottok hver pasient 7,8 direkte tiltak og 4,1 indirekte tiltak (se tabell 4.1). Bruk av de spesialiserte tjenestene øker med alder. Omlag 44 prosent av de behandlede pasientene er i aldersgruppen år, mens aldersgruppen utgjør 4,8 prosent av befolkningen. Av barnebefolkningen i aldersgruppen 0-5 år mottok 0,6 prosent et behandlingstilbud (se tabellene 4.1 og 4.2). Behandlingstilbudet for barn og unge De hyppigste årsakene til henvisning er atferdsvansker (21 prosent), tristhet/depresjon (18 prosent), eller hyperaktivitet (16 prosent) (se tabell 4.1 og 4.3). Over halvparten av pasientene er henvist fra somatisk helsevesen (56 prosent) Skolesektor har henvist flere gutter (23 prosent) enn jenter (11 prosent) (se tabell 4.4). Rundt 60 prosent av pasientene har fått en diagnose. De hyppigst forekommende diagnosene er hyperkinetisk forstyrrelse (21 prosent), nevrotiske lidelser, (18 prosent), og stemningslidelser (åtte prosent). Det er betydelig variasjon mellom helseregionene i forekomst av disse diagnosene (se tabell 4.1 og 4.5). Gjennomsnittlig ventetid på behandling er 76,9 dager. Ventetiden varierer fra 60,3 til 97,1 dager mellom de fem helseregionene (se tabell 4.1). Personellinnsats Antall årsverk i psykisk helsevern for barn og unge økte med ni prosent fra 2001 til 2002 og utgjør ved årets slutt årsverk. Man ser en økning i alle typer personellkategorier. Den prosentvise økningen er størst for psykologer som øker med 13 prosent (se tabell 4.6). I samsvar med Opptrappingsplanens mål om flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet har andel polikliniske årsverk gått opp fra 43 prosent i 2001 til 46 prosent i Innenfor alle personellkategorier med unntak av kontor- og servicepersonell, ser vi en økning i andelen polikliniske årsverk fra 2001 til 2002 (se tabell 4.6). 43

47 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Døgnplasser Totalt ser vi en liten nedgang i antall døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge fra 315 i 2001 til 312 i Det foregår en omstrukturering av døgninstitusjonene i psykisk helsevern for barn og unge ved at tidligere behandlingshjem legges inn under klinikker. Dette gjør at antall døgnplasser i klinikker øker med sju prosent fra 2001 til 2002, samtidig som antall døgnplasser reduseres med hele 17 prosent i behandlingshjemmene (se tabell 4.9). Utgifter og finansiering Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge økte fra millioner kr i 2001 til millioner kr i Dette tilsvarer en realøkning på 15 prosent. En relativt høy andel (17 prosent) av utgiftene til psykisk helsevern for barn og unge i 2002 var finansiert av øremerkede tilskudd fra staten som i hovedsak består av midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse (se tabell 4.11). Andelen finansiert med øremerkede tilskudd har gått ned sammenliknet med Dette kan ha en mer teknisk forklaring knyttet til regnskapsføring, siden andelen for psykisk helsevern for voksne har gått opp. Endringen synes ikke å ha hindret en økning i totale utgifter brukt på psykisk helsevern for barn og unge. Det er verdt å merke seg at totale driftsutgifter til barn og unge har en vesentlig høyere relativ vekst enn til voksne. Kapasitetsutnytting BUP nasjonalt nivå I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr 63, ) er økt produktivitet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker ett viktig virkemiddel for å nå målet om at flere skal få behandling, og målet er konkretisert til 50 prosent økning i planperioden. Målet om økt produktivitet er særskilt påpekt i styringsdokumentene for de regionale helseforetakene for 2002 og forsterket i styringsdokumentene for 2003 ved at det uttrykkes en ambisjon om samlet vekst på 30 prosent i produktivitet (uttrykt som antall konsultasjoner/tiltak per behandlerårsverk) for perioden Produktiviteten økte for øvrig med 17 prosent de tre første årene av planperioden. Fra 2001 til 2002 har antall tiltak per fagårsverk økt med nær syv prosent, noe som med andre ord er i tråd med utviklingen senere år (se tabell 4.12). Fra 1998 til 2002 har produktiviteten økt fra 258 til 325 tiltak per fagårsverk, en vekst på 26 prosent. Halvveis i Opptrappingsplanen er med andre ord også halve målet om vekst nådd. Hvorvidt ambisjonen om 30 prosent vekst i 2002 og 2003 lar seg realisere, gjenstår å se, men tallene for viser enkelte interessante trekk: Det er en betydelig vekst i polikliniske fagårsverk (11,5 prosent) Veksten i registrerte tiltak er enda høyere (20 prosent) Men det er en relativt sett lav vekst i behandlede pasienter (seks prosent) Det innebærer følgende: Økningen i tiltak kommer først og fremst dagens pasienter til gode antall tiltak per pasient øker. Selv om antall behandlede pasienter økte, tok i gjennomsnitt hver behandler hånd om færre pasienter i 2002 enn i Antall pasienter per fagårsverk gikk ned fra 29 til 27. Denne utviklingen kan skyldes to forhold. For det første ble også i 2002 det polikliniske tilbudet utvidet; det ble ansatt flere behandlere og det tar vanligvis noe tid før nye behandlere kommer i full virksomhet. Dette tilsier i så fall at antall behandlede pasienter per fagårsverk bør øke betydelig i For det andre var 2002 første år med regionale helseforetak og fokus på resultater og inntjening kan ha medført økt bevissthet om registrering av tiltak 44

48 KAPITTEL 4 - NASJONALE TALL, BARN OG UNGE både for å nå måltall for aktivitet, og for å sikre inntekt. At økt tiltaksregistrering ikke bare dreier seg om inntekt vises ved at indirekte tiltak (ikke refusjonsberettiget) øker like mye som direkte tiltak (i hovedsak refusjonsberettiget). Økt produktivitet målt ved tiltak per fagårsverk er med andre ord i tråd med nasjonale målsettinger, men helseforetakene har betydelige utfordringer i forhold til å nå målet om 30 prosent økning på to år og ikke minst å se til at økt produktivitet fører til at flere får behandling, dvs. at antall pasienter per fagårsverk også øker. Mens hver behandler i 2002 i gjennomsnitt tok hånd om 27 pasienter i poliklinikkene, tok hver behandler hånd om i underkant av to pasienter i dag-/døgnenheter. Det er med andre ord betydelige forskjeller mellom de to typer tjenestetilbud mht pasienter per fagårsverk. Antall fagårsverk i dag-/døgnvirksomhet økte fra 2001 til 2002 mens antall behandlede pasienter var tilnærmet uendret. Antall pasienter per fagårsverk gikk derfor noe ned i 2002 på nasjonalt nivå. To av de regionale helseforetakene avvek imidlertid fra dette ved at de hadde en økning, slik at bildet er noe sammensatt både mht til utvikling og nivå på pasienter per fagårsverk. Alle definisjoner og omtale av datagrunnlag finnes i vedlegg. I tillegg er det under hver tabell oppgitt datakilde og hvilket vedlegg tabellen refererer seg til. 45

49 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Barn og unges bruk av tjenester Tabell 4.1 Bruk av tjenester og pasientbehandling i psykisk helsevern for barn og unge på nasjonalt nivå og variasjoner mellom helseregioner Variabler Nasjonalt Variasjon mellom helseregioner 1) Rate Min. rate Maks. rate Antall pas. Forbruksrate 2) 0-5 år 0,6 0,5 0, år 2, , år 4,8 3,6 7, over 17 år Totalt 2,9 2,3 4, Prosentandel Min. prosent Maks. prosent Antall pas. Henvisningsgrunn 3) Atferdsvansker 21,2 19,3 24, Tristhet/depresjon 17,7 15,9 20, Hyperaktivitet 15,8 12,8 20, Annet 45,3 43,5 47, Totalt Diagnoser 4) Hyperkinetisk forstyrrelse 21,3 14,5 29, Nevrotiske lidelser 18,2 14,9 19, Stemningslidelser 7,6 5,3 10, Annet 53,0 46,1 58, Totalt Gj.snitt Min. gj.snitt Maks. gj.snitt Antall pas. Ventetid 5) Ant. dager 76,9 dg. 60,3 dg. 97,1 dg Tiltak 6) Direkte tiltak 7,8 tilt. 7,1 tilt. 7,9 tilt Indirekte tiltak 4,1 tilt. 3,3 tilt. 4,7 tilt Tiltak totalt 11,9 tilt. 10,5 tilt. 13,4 tilt Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 1) Pasientens bostedsregion. 2) Antall pasienter i prosent av befolkningen. 3) De tre mest hyppige henvisningsgrunner er presentert. Prosentgrunnlaget er pasienter med henvisningsgrunn (henvisningsgrunn er ikke angitt for pasienter). 4) De tre mest hyppig anvendte diagnosekategoriene er presentert. Prosentgrunnlaget er diagnostiserte pasienter (diagnose er ikke angitt for pasienter, 38.1 pst). 5) Tid (antall dager) fra henvisningen er mottatt ved institusjonene til saken settes igang/gis ressurser. Omfatter pasienter i poliklinisk behandling. I alt av de poliklinisk behandlede sakene mangler opplysninger om henvisningsdato/igangsatt dato, eller har ugyldige verdier på disse. 6) Tiltak per pasient er beregnet for pasienter som har mottatt poliklinisk behandling. Pasienter som har mottatt poliklinisk behandling ved et behandlingshjem er ikke med. Pasienter behandlet ved Ungdomspsykiatrisk poliklinikk Sarpsborg er holdt utenfor beregningene fordi enheten har en betydelig avvikende tiltaksregistrering per pasient sammenlignet med landets øvrige enheter. Pasienter behandlet poliklinisk ved ungdomsavdelingen ved Rogaland psykiatriske sykehus (N=283) har mangelfull rapportering av tiltak, og inngår derfor ikke i beregningene. 46

50 KAPITTEL 4 - NASJONALE TALL, BARN OG UNGE Tabell 4.2 Bruk av tjenester i psykisk helsevern for barn og unge etter alder 1). Pasienter per innbyggere under 18 år og Aldersgrupper 2001 Ant. pasienter 1) 2002 Ant. pasienter 1) Prosent endr. fra 2001 Rate 2001 Rate år ,9 59,3 61, år ,1 280,7 293, år ,3 467,2 475,5 Totalt 2) ,6 275,0 288,1 Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 1) Pasienter som mangler opplysninger om alder (N=5 i 2002 og N=29 i 2001), samt pasienter som er over 17 år (N=2397 i 2002 og N= 2149 i 2001) inngår ikke. 2) I totalen er medregnet pasienter som mangler opplysning om alder og pasienter som er over 17 år. I statistikken for 2001 inngår korrigerte tall for noen institusjoner. 47

51 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Behandlingstilbudet for barn og unge Tabell 4.3 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter henvisningsgrunner og kjønn Henvisningsgrunn Totalt Jenter Gutter Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Autistiske trekk 653 2, , ,2 Psykotiske trekk 339 1, , ,1 Suicidalfare , , ,4 Hemmet atferd 948 3, , ,0 Angst/fobi , , ,4 Tvangstrekk 567 2, , ,1 Tristhet/depresjon , , ,7 Skolefravær 566 2, , ,9 Atferdsvansker , , ,6 Hyperaktivitet , , ,3 Rusmiddelbruk 138 0,5 68 0,6 70 0,4 Asosial/kriminalitet 71 0,3 19 0,2 52 0,3 Lærevansker 540 1, , ,4 Språk/talevansker 300 1,1 82 0, ,4 Syn/hørselsproblemer 41 0,1 19 0,2 22 0,1 Spiseproblem 966 3, , ,9 Andre somatiske symptomer 934 3, , ,7 Annet , , ,2 Ingen 275 1, , ,8 Totalt Ikke angitt Totalt Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 48

52 KAPITTEL 4 - NASJONALE TALL, BARN OG UNGE Tabell 4.4 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter henvisende instans og kjønn Henvisende instans Totalt Jenter Gutter Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Pasient/familie 920 3, , ,9 Skolesektor , , ,3 Somatisk helsevesen , , ,2 Annet helsevesen , , ,6 Sosial tjeneste , , ,6 Andre 150 0,5 80 0,7 70 0,4 Totalt Ikke angitt Totalt Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 49

53 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 4.5 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge etter hoveddiagnosegruppe og kjønn Diagnosegrupper Ant Prosent Alder Prosentandel for Gj.snitt Median Jenter N=13247 Gutter N=17702 Organiske inkl. symptomatiske lidelser 37 0,2 14,0 14,0 0,2 0,2 Psyk lid. og atf.forstyrr. v/bruk av psykoakt ,6 19,2 18,0 0,5 0,7 Schizofreni og paranoide lidelser 145 0,8 17,0 17,0 0,9 0,7 Stemningslidelser ,6 16,5 16,0 12,7 3,9 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser ,2 13,8 14,0 25,9 12,5 Atferdssyndromer forbundet med fysiske fakt ,2 15,7 16,0 7,0 0,5 Personlighet og atferdsforstyrrelser 86 0,4 17,2 17,0 0,7 0,3 Hyperkinetiske forstyrrelser ,3 12,3 12,0 8,2 30,8 Atferdsforstyrrelser 802 4,2 12,0 12,0 2,5 5,4 Blandede atferd og følelsesmessige forstyrr ,7 12,9 13,0 5,3 6,0 Følelsesmessige forstyrr. oppstått i barndommen ,1 11,8 12,0 8,2 6,2 Forstyrrelser i sosial fungering 582 3,0 11,5 12,0 3,5 2,7 Tics 352 1,8 12,7 13,0 0,7 2,6 Andre atferdsforstyrr. og følelsesm. forstyrrelser 572 3,0 11,1 11,0 2,2 3,5 Uspesifisert psykisk lidelse 74 0,4 10,0 12,0 0,4 0,4 Annet ,7 11,5 12,0 13,6 17,2 Ingen ,8 9,9 11,0 7,5 6,3 Totalt ,7 13, Ikke angitt ,1 11,7 12,0 39,3 37,2 Totalt 1) ,3 13,0 Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 1) Opplysning om kjønn mangler for 45 pasienter. Opplysninger om alder mangler for fem pasienter. 50

54 KAPITTEL 4 - NASJONALE TALL, BARN OG UNGE 4.3 Personellinnsats i psykisk helsevern for barn og unge Tabell 4.6 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge og prosentandel i poliklinisk virksomhet. Etter personellkategori ) og Antall årsverk Endring Andel poliklinisk Antall Prosent Leger Psykologer Sosionomer Terapipersonell med høysk.utd Terapipersonell uten høysk.utd Annet personell Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 1) 2001-tall er korrigert sammenliknet med tall for 2001 i SAMDATA psykisk helsevern 1/02. Tabell 4.7 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter institusjonstype 1) ) og Institusjonstype Årsverk Prosent Årsverk Prosent Klinikker Frittstående poliklinikker Behandlingshjem ) Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 1) På grunn av omorganiseringer er det ingen institusjoner som defineres som rene daginstitusjoner. 2) 2001-tall er korrigert sammenliknet med tall for 2001 i SAMDATA psykisk helsevern 1/02. 3) Nedgangen i årsverk ved behandlingshjem skyldes bl.a. at institusjoner som tidligere ble rapportert som behandlingshjem nå rapporterer innunder klinikker. Dette gjelder: Osheim behandlingshjem som nå rapporterer innunder BUPA Haukeland og Haugfoss behandlingshjem og Fjellbrott ungdomspsyk. behandlingshjem som begge nå rapporterer innunder BUPA et Buskerud HF. 51

55 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 4.8 Årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Etter institusjonstype og personellkategori Institusjonstype Andre leger Psykiatere Psykologer Sosionomer Annet terapipers med høysk.utd. Terapipers uten høysk.utd. Annet personell Personell totalt Klinikker Frittstående poliklinikker Behandlingshjem Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge Tabell 4.9 Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og Institusjonstype Døgnplasser 2001 Døgnplasser 2002 Endring antall Prosent endring Klinikker herav familieplasser Behandlingshjem ) herav familieplasser 1 1 Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 1) Nedgangen i antall døgnplasser ved behandlingshjem skyldes bl.a. at institusjoner som tidligere ble rapportert som behandlingshjem nå rapporterer innunder klinikker. Dette gjelder: Osheim behandlingshjem som nå rapporterer innunder BUPA Haukeland og Haugfoss behandlingshjem og Fjellbrott ungdomspsyk. behandlingshjem som begge nå rapporterer innunder BUPA et Buskerud HF. 52

56 KAPITTEL 4 - NASJONALE TALL, BARN OG UNGE 4.5 Utgifter og finansiering Utgifter og finansiering 2002 Tabell 4.10 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder. Mill. kr Prosentandel Totale driftsutgifter Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd - polikliniske refusjoner ,5 B. Øremerkede rammetilskudd - regionsykehustilskudd 10 0,7 - andre øremerkede statstilskudd ,1 C. Pasientbetaling 0 0,0 D. Salgsintekter mv. 61 4,2 E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) ,5 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. 53

57 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Utgifter og finansiering 2001 og 2002 Tabell 4.11 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge og Millioner målt i faste 2002 kr, samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder ) Mill kr Mill kr Prosentandel Prosentandel Prosent reell endring Totale driftstugifter ,2 Finansiert av: A. Statlige refusjoner til poliklinisk virksomhet , ,5 15,7 B. Øremerkede statstilskudd , ,1-19,4 C. Regionsykehustilskudd 7 0,5 10 0,7 49,3 D. Salgsinntekter, overføringer og statlige tilskudd 38 3,0 63 4,3 67,9 E. Finansiert av regionale helseforetak i 2002/ fylker i ) , ,4 27,5 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF i 2002/fylker i 2001 er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. 2) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 54

58 KAPITTEL 4 - NASJONALE TALL, BARN OG UNGE 4.6 Kapasitetsutnytting i psykisk helsevern for barn og unge Tabell 4.12 Tiltak, pasienter og produktivitet i psykisk helsevern for barn og unge Prosent endring Poliklinisk aktivitet: Antall tiltak ,7 - antall direkte tiltak ,5 - antall indirekte tiltak ,2 Antall behandlede pasienter ,3 Antall fagårsverk ,5 Tiltak per fagårsverk ,8 - direkte tiltak per fagårsverk ,7 - indirekte tiltak per fagårsverk ,9 Tiltak per pasient 10,6 11,9 12,2 - direkte tiltak per pasient 7,0 7,8 12,1 - indirekte tiltak per pasient 3,6 4,1 12,4 Pasienter per fagårsverk ,9 Dag/døgnbehandling: Antall behandlede pasienter ,2 Antall fagårsverk ,4 Pasienter per fagårsverk 1,9 1,8-7,8 Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 7 55

59

60 5 Psykisk helsevern for voksne nasjonale tall Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter I dette kapitlet viser vi nasjonale tall for psykisk helsevern for voksne for 2002, samt endringstall fra Det blir presentert tall for døgnbehandling for voksne, ressursinnsats i form av døgnplasser og personellinnsats samt tall for utgifter og finansiering. Avslutningsvis presenteres tall for kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner og poliklinikker for voksne. Døgnbehandling for voksne Affektive lidelser og schizofrenier utgjør de største diagnosegruppene for pasienter som ble behandlet i sykehus i Dette gjelder både med hensyn til antall opphold og antall oppholdsdøgn. Utskrevne pasienter innenfor disse diagnosegruppene står for til sammen 64 prosent av alle oppholdsdøgn og 51 prosent av alle opphold (se tabell 5.1). Øyeblikkelig-hjelp-innleggelser utgjør en stor andel av innleggelsene i sykehusene. For pasienter utskrevet fra sykehus i 2002 var 72 prosent av innleggelsene øyeblikkelig hjelp, mens 28 prosent var planlagte innleggelser (se tabell 5.2). Man ser imidlertid stor variasjon mellom de ulike diagnosegruppene i andelen øyeblikkelig-hjelp-innleggelser. For pasienter med stoffrelaterte lidelser var hele 87 prosent av innleggelsene i sykehus øyeblikkelig-hjelpinnleggelser, mens tilsvarende tall for pasienter med fysiske adferdssyndrom var 41 prosent. Kvinner utgjør en noe større andel av pasientene som ble utskrevet fra sykehusene i 2002 enn menn. Totalt er 53 prosent av utskrevne pasienter kvinner. Det er imidlertid store forskjeller i kjønnsfordeling mellom de ulike diagnosegruppene. Menn utgjør 71 prosent av utskrevne pasienter i diagnosegruppen stoffrelaterte lidelser, mens kvinner utgjør den klart største andelen av pasientene i diagnosegruppene personlighetsforstyrrelser og fysiske adferdssyndromer (se tabell 5.4). Personellinnsats Personellinnsatsen i psykisk helsevern for voksne har hatt en jevn vekst de siste årene. Fra 2001 til 2002 har personellinnsatsen økt med 500 årsverk, det vil si en økning på tre prosent (se tabell 5.5). Veksten i antall årsverk opprettholdes dermed på samme nivå som fra 2000 til Årsverk tilknyttet poliklinisk virksomhet økte med åtte prosent fra 2001 til 2002, mens andelen som arbeider i poliklinisk virksomhet var tilnærmet uendret fra 2001 til 2002 (se tabell 5.5). Det ble omlag tre prosent færre legeårsverk fra 2001 til For øvrig ser vi en vekst for alt annet helsepersonell, spesielt for høyskoleutdannet personell og psykologer med henholdsvis 16 og 13 prosent. 57

61 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Årsverkstallene bekrefter at omstruktureringen innen psykisk helsevern fortsetter. Andelen årsverk tilknyttet distriktpsykiatriske tilbud øker fortsatt og utgjør i prosent av alle årsverk i tilbudet til voksne. Tilsvarende går andelen årsverk i sykehjem og frittstående poliklinikker ned (se tabell 5.6). Den største andelen av personellet i psykisk helsevern for voksne er imidlertid fortsatt tilknyttet sykehusene, og denne andelen ser ut til å holde seg tilnærmet konstant i overkant av 60 prosent. Døgnplasser Omstruktureringen i psykisk helsevern for voksne gjenspeiles også i fordelingen av døgnplasser. Fra 2001 til 2002 var det totalt en reduksjon på 72 døgnplasser, som tilsvarer en reduksjon på omlag en prosent. Denne reduksjonen skjer primært ved sykehjemmene. I sykehus og ved distriktpsykiatriske tilbud ser vi en økning i antall døgnplasser med henholdsvis to og fire prosent i perioden (se tabell 5.8). Utgifter og finansiering Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne økte fra 8,4 mrd kr i 2001 til 8,7 mrd kr i Dette tilsvarer en realøkning på fire prosent (se tabell 5.10). De regionale helseforetakene finansierte omlag 82 prosent av utgiftene i 2002 av det generelle basistilskuddet. Både polikliniske refusjoner og andre øremerkede tilskudd økte betydelig fra 2001 til 2002 (se tabell 5.10). Øremerkede tilskudd består i hovedsak av midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse og den kraftige økningen her har sitt motsvar i en tilsvarende reduksjon i øremerkede tilskudd for helsevern for barn og unge. Den store endringen kan derfor delvis være av regnskapsteknisk karakter. Kapasitetsutnytting I poliklinikker for voksne økte aktiviteten målt ved konsultasjoner med omlag 13 prosent fra 2001 til Antall fagårsverk økte i samme periode med 14 prosent. Dette betyr at produktiviteten målt ved konsultasjoner per fagårsverk var uendret i denne perioden (se tabell 5.14). Ved døgninstitusjoner gikk antall oppholdsdøgn ned med to prosent fra 2001 til 2002, mens antall utskrivninger gikk opp med ni prosent på landsbasis. Dette hang sammen med en reduksjon i den gjennomsnittlige oppholdstiden på ti prosent i samme periode. Det var en kraftig vekst i aktivitet ved distriktpsykiatriske tilbud både målt som oppholdsdøgn (ni prosent vekst) og målt som utskrivninger (26 prosent vekst) (se tabell 5.11 og 5.12). Ved døgninstitusjoner var det tre utskrivninger per årsverk i 2002, en økning på fire prosent fra Ikke uventet er den daglige tilgangen til kvalifisert personale per pasient høyest ved sykehus (behandlerfaktor). Hver dag var det ved sykehus i gjennomsnitt 1,6 årsverk (høyskole- eller universitetsutdannet personell) per pasient. Tilsvarende tall ved distriktpsykiatriske tilbud var 1,0. Gjennomsnittlig beleggsprosent ved alle institusjonene var 87 prosent og omtrent uendret fra foregående år (se tabell 5.13). Alle definisjoner og omtale av datagrunnlag finnes i vedlegg. I tillegg er det under hver tabell oppgitt datakilde og hvilket vedlegg tabellen refererer seg til. 58

62 KAPITTEL 5 - NASJONALE TALL, VOKSNE 5.1 Døgnbehandling for voksne Tabell 5.1 Døgnopphold og oppholdsdøgn ved sykehus i 2002 etter pasientenes diagnosegruppe. Antall og prosent. Utskrevet fra sykehus i Diagnosegrupper Opphold Oppholdsdøgn i 2002 Antall Prosent Antall Prosent Organiske lidelser Stoffrelaterte lidelser Schizofrenier Affektive lidelser Nevrotiske lidelser Fysiske adferdssyndromer Personlighetsforstyrrelser Andre diagnoser Sum Mangler diagnose Totalt Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 2 Tabell 5.2 Elektive versus ø-hjelpsinnleggelser for ulike diagnosegrupper. Antall og prosent. Utskrevet fra sykehus i Diagnosegrupper Prosentandel elektive innleggelser Prosentandel øyeblikkelig hjelp Antall Organiske lidelser Stoffrelaterte lidelser Schizofrenier Affektive lidelser Nevrotiske lidelser Fysiske adferdssyndromer Personlighetsforstyrrelser Andre diagnoser Mangler diagnose Totalt Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 2 59

63 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 5.3 Gjennomsnittsalder for pasienter i ulike diagnosegrupper. Utskrevet fra sykehus i Diagnosegrupper Gjennomsnitt Median Antall opphold Organiske lidelser Stoffrelaterte lidelser Schizofrenier Affektive lidelser Nevrotiske lidelser Fysiske adferdssyndromer Personlighetsforstyrrelser Andre diagnoser Mangler diagnose Totalt Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 2 Tabell 5.4 Andel kvinner og menn av opphold i ulike diagnosegrupper. Prosent. Utskrevet fra sykehus i Diagnosegrupper Prosentandel menn Prosentandel kvinner Antall opphold Organiske lidelser Stoffrelaterte lidelser Schizofrenier Affektive lidelser Nevrotiske lidelser Fysiske adferdssyndromer Personlighetsforstyrrelser Andre diagnoser Mangler diagnose Totalt Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 2 60

64 KAPITTEL 5 - NASJONALE TALL, VOKSNE 5.2 Personellinnsats i psykisk helsevern for voksne Tabell 5.5 Årsverk i psykisk helsevern for voksne og prosentandel i poliklinisk virksomhet. Etter personellkategori og Antall årsverk Endring Andel poliklinisk Antall Prosent Leger ,0 37,9 Psykologer ,3 64,8 Sykepleiere ,6 9,6 Høyskoleutd terapipers ,2 28,4 Annet pleiepers ,8 0,7 Annet personell ,0 11,5 Totalt ,7 14,2 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 Tabell 5.6 Årsverk i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype og Institusjonstype Årsverk Prosent Årsverk Prosent Frittstående poliklinikker Sykehjem og andre inst Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 61

65 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 5.7 Årsverk i psykisk helsevern for voksne. Etter personellkategori og institusjonstype Distrikt- Frittstående Sykehjem Sum psykiatriske poliklinikker 1) og andre tilbud inst Psykiatere Andre leger Kliniske psykologer Andre psykologer Spes. sykepleiere Andre sykepleiere Høyskoleutd pers med spes utd Annet høyskoleutd pers Annet pleiepersonell Annet personell Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 1) Omfatter også dagavdelinger ved poliklinikkene. 5.3 Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne Tabell 5.8 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype. Nasjonalt nivå og 2002 Institusjonstype Døgnplasser Døgnplasser Endring Prosent antall endring ) Sykehjem Andre døgninst Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 1) I 2002 er Tronvik psyk behandlingsheim organisatorisk underlagt Førde SSH. Av 62 døgnplasser ved Førde SSH har 31 døgnplasser lokalt opptaksområde for Sunnfjord og Ytre Sogn. 62

66 KAPITTEL 5 - NASJONALE TALL, VOKSNE 5.4 Utgifter og finansiering Utgifter og finansiering 2002 Tabell 5.9 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder. Mill. kr Prosentandel Totale driftsutgifter Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd Polikliniske refusjoner 427 4,9 B. Øremerkede rammetilskudd Regionsykehustilskudd 89 1,0 Andre øremerkede statstilskudd 761 8,7 C. Pasientbetaling 43 0,5 D. Salgsintekter mv ,6 E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) ,2 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. 63

67 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Utgifter og finansiering 2001 og 2002 Tabell 5.10 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne og Millioner kr samt prosentvis fordeling av ulike finansieringskilder ) Mill kr Mill kr Prosentandel Prosentandel Prosent reell endring Totale driftstugifter ,7 Finansiert av: A. Statlige refusjoner til poliklinisk virksomhet 358 4, ,9 19,3 B. Øremerkede statstilskudd 552 6, ,8 38,0 C. Regionsykehustilskudd 106 1,3 89 1,0-16,4 D. Salgsinntekter, overføringer og statlige tilskudd 433 5, ,0-19,2 E. Finansiert av regionale helseforetak i 2002/ fylker i ) , ,2 1,9 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF i 2002/fylker i 2001er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. 2) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 5.5 Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne Tabell 5.11 Oppholdsdøgn for døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og Institusjonstype Prosent endring Andre døgninstitusjoner Totalt Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 8 64

68 KAPITTEL 5 - NASJONALE TALL, VOKSNE Tabell 5.12 Utskrivinger av døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og Institusjonstype Prosent endring Andre døgninstitusjoner Totalt Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 8 Tabell 5.13 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og Institusjonstype Beleggsprosent Beh.- faktor 2002 Personellfaktor 2002 Pst endr fra 2001 Utskrevet per årsverk 2002 Pst endr fra 2001 Oppholdsdøgn per utskr 2002 Pst endr fra ,6 3,2 8,2 3,0 0,5 39-8, ,0 2,0 4,7 3,4 11, , Sykehjem og andre døgninst 0,6 1,4-5,9 2,1 1, , Totalt 1,3 2,6 7,1 3,0 4, , Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 8 65

69 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne Tabell 5.14 Konsultasjoner, pasienter og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne Poliklinisk aktivitet: Prosent endring Antall konsultasjoner Antall behandlede pasienter (estimat) 1) Antall polikliniske fagårsverk Konsultasjoner per fagårsverk Konsultasjoner per pasient (estimat) 1) 6,6 7,0 6 Pasienter per fagårsverk (estimat) 1) Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 9 1) Anslag basert på konsultasjoner per pasient i de poliklinikkene vi har pasientdata fra. 66

70 Del 2 Regionale tall for psykisk helsevern

71

72 6 Samlet ressursinnsats i psykisk helsevern - regionale tall Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter Dette kapitlet presenterer samlet ressursinnsats i form av årsverk og utgifter samt finansiering av psykisk helsevern for 2002 for de regionale helseforetakene. Ressursinnsatsen vises samlet, samt fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Utvikling i ressursinnsats fra 2001 til 2002 presenteres også i dette kapitlet. Personellinnsats I 2002 utgjør samlet personellinnsats i psykisk helsevern årsverk. Fra 2001 til 2002 økte antall årsverk med fire prosent på landsbasis. Veksten har relativt sett vært størst i psykisk helsevern for barn og unge med en økning på ni prosent, mens tilsvarende tall for psykisk helsevern for voksne er tre prosent (se tabell 6.1). Alle regionale helseforetak har personellvekst fra 2001 til 2002, men vi ser at personellveksten er størst i Helse Øst RHF og Helse Nord RHF, hvor økningen i antall årsverk utgjør seks prosent for begge regionale helseforetak (se tabell 6.1). Helse Øst RHF og Helse Nord RHF har også høyest personelldekning når man relaterer personellinnsatsen til befolkningsstørrelsen i helseregionene. Personelldekningen utgjør 45 årsverk per innbyggere i Helse Øst RHF og 40 årsverk per innbyggere i Helse Nord RHF. For de øvrige regionale helseforetakene varierer personelldekningen mellom 35 og 37 årsverk per innbyggere (se tabell 6.2). Voksne har en bedre tilgjengelighet til psykiatriske tjenester enn barn og unge, målt i antall årsverk per innbygger. For barne- og ungdomsbefolkningen er 27 årsverk per innbygger tilgjengelig i psykisk helsevern, mens befolkningen over 18 år har 43 årsverk per innbygger. Dette er et hovedtrekk som vi finner i alle regionale helseforetak (se tabell 6.2). Utgifter og finansiering Alle regionale helseforetak hadde realvekst fra 2001 til 2002 i driftsutgifter til psykisk helsevern. Veksten var sterkest for Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør RHF, og svakest for Helse Øst RHF (se tabell 6.9). Det er verdt å merke seg at realveksten i 2002 på nasjonalt nivå er forholdsvis høy sammenlignet med de to foregående årene hvor den lå på mellom en og to prosent. Omorganisering til helseforetak, ny artskontoplan, endret fordeling av fellesutgifter og andre mer tekniske forhold gjør at tallene for 2002 må tolkes med forsiktighet med hensyn til sammenligning bakover i tid. 69

73 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Utgifter til psykiske helsevern for barn og unge økte relativt kraftig, med en realøkning på 15 prosent for landet samlet fra 2001 til Helse Nord RHF og Midt-Norge RHF utmerkte seg med en realøknking på hhv. 24 og 22 prosent. Svakest økning i utgifter til psykisk helsevern for barn og unge hadde Helse Øst RHF, men utgiftene her økte allikevel med ni prosent (se tabell 6.9). Psyksisk helsevern for voksne har en realøkning på tre prosent for landet samlet. Variasjonen mellom RHF-ene i utgifter til psykisk helsevern for voksne følger variasjonene i utgiftene for psykisk helsevern samlet (se tabell 6.9). I gjennomsnitt for landet ble det i 2002 brukt kr i utgifter per innbygger til psykisk helsevern. Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør RHF hadde lavest utgiftsnivå; hhv. 12 og 9 prosent under gjennomsnittet for landet. Helse Øst RHF lå høyt, med et utgiftsnivå på 12 prosent over gjennomsnittet for landet (se tabell 6.5). Veksten i totale driftsutgifter til psykiske helsevern var imidlertid sterkest for Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør RHF, og svakest for helse Øst RHF. Dette indikerer at forskjellene har blitt mindre fra 2001 til Det har vært en økning i øremerkede tilskudd fra staten fra 2001 til Polikliniske refusjoner økte reellt med 18 prosent (se tabell 6.10), og øremerkede rammetilskudd, som i hovedsak består av midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse, økte reellt med 17 prosent (se tabell 6.11). Driftsutgifter finansiert av RHF-ene i 2002 (og fylkeskommuner i 2001) økte reellt med tre prosent fra 2001 til Helse Midt-Norge RHF utmerkte seg med en realøkning på sju prosent for utgifter finansiert av RHF-et (se tabell 6.12). Andel av totale driftsutgifter for psykisk helsevern finansiert av andre øremerkede tilskudd varierte fra 8 til 12 prosent mellom helseregionene i Helse Øst RHF lå lavest og Helse Midt-Norge RHF lå høyest. RHF-ene finansierte via sitt basistilskudd i gjennomsnitt 79 prosent av totale driftsutgifter for psykisk helsevern. Andel finansiert av RHF er høy for Helse Øst og lav for Helse Midt-Norge. Dette illustrerer at et høyt nivå på utgift per innbygger i Helse Øst finansieres via basistilskudd/generell ramme for foretaket. Helse Midt-Norge RHF hadde i 2002 det laveste nivået på utgifter per innbygger til psykisk helsevern, og også det laveste nivået på RHF-enes egen finansiering. Imidlertid hadde Helse Midt-Norge RHF den sterkeste veksten fra 2001 til 2002 både i utgifter til psykisk helsevern, og i utgifter finansiert av RHF. Dette betyr at helseforetakets utgiftsnivå beveger seg mot gjennomsnittet for landet. Imidlertid er det viktig å påpeke at regnskapstall for psykisk helsevern i Sør-Trøndelag er basert på KOSTRA-rapporteringen til SSB. Dermed har ikke SINTEF Unimed fått samme andledning til å kvalitetskontrollere utgiftsendringer på institusjonsnivå. 70

74 KAPITTEL 6 - REGIONALE TALL, SAMLET 6.1 Personellinnsats i psykisk helsevern Tabell 6.1 RHF Årsverk i psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. Absolutte tall og prosent endring fra 2001 til Årsverk BUP Årsverk VP Årsverk samlet 2002 Prosent endring fra Prosent endring fra Prosent endring fra 2001 Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Modum Bad 1) Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 1) Modum Bads nervesanatorium er en privat institusjon uten tilknytning til regionale helseforetak. Poliklinikken rapporteres under Ringeriket HF, Helse Sør. Tabell 6.2 Personelldekning i psykisk helsevern samlet. Regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern samlet Helse Øst RHF 33,7 47,6 44,5 Helse Sør RHF 21,6 37,2 33,6 Helse Vest RHF 21,3 42,4 37,0 Helse Midt-Norge RHF 21,9 38,6 34,6 Helse Nord RHF 32,5 42,8 40,3 Totalt 26,8 43,3 39,4 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 71

75 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Utgifter og finansiering Utgifter og finansiering 2002 Tabell 6.3 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern totalt, for barn og unge og for voksne. Fordelt på driftsutgifter ved egne institusjoner, netto gjestepasientutigfter, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr Egne institusjoner Netto gjestepasientutgifter Driftstilskudd til avtalespesialister Privatpleie Annen virksomhet Sum Helse Øst RHF herav BUP herav VOP Helse Sør RHF herav BUP herav VOP Helse Vest RHF herav BUP herav VOP Helse Midt-Norge RHF herav BUP herav VOP Helse Nord RHF herav BUP herav VOP Sum landet herav BUP herav VOP Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 72

76 KAPITTEL 6 - REGIONALE TALL, SAMLET Tabell 6.4 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. Helseregioner. Prosentandeler RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern Helse Øst RHF 14,6 85,4 100 Helse Sør RHF 14,4 85,6 100 Helse Vest RHF 12,9 87,1 100 Helse Midt-Norge RHF 14,5 85,5 100 Helse Nord RHF 16,9 83,1 100 Sum landet 14,4 85,6 100 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 Tabell 6.5 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern, fordelt på totale driftsutgifter til barn og unge og til voksne. Helseregioner. Kr per innbygger og prosentavvik fra gjennomsnitt for landet RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern samlet Utgift per innbygger 0-17 år Utgift per innbygger 18 år og eldre Utgift per innbygger Avvik fra gjennomsnittet Avvik fra gjennomsnittet Avvik fra gjennomsnittet Helse Øst RHF , , ,2 Helse Sør RHF , , ,1 Helse Vest RHF , , ,4 Helse Midt-Norge RHF , , ,5 Helse Nord RHF , , ,9 Sum landet , , ,0 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 73

77 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern Figur 6.1 Totale driftsutgifter i psykisk helsevern. Kr per innbygger

78 KAPITTEL 6 - REGIONALE TALL, SAMLET Tabell 6.6 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Helseregioner. Millioner kr. Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Helse Nord Midt-Norge RHF RHF Sum Totale driftsutgifter Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd Polikliniske refusjoner B. Øremerkede rammetilskudd Regionsykehustilskudd Andre øremerkede statstilskudd C. Pasientbetaling D. Salgsintekter mv E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. Tabell 6.7 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern totalt. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Helseregioner. Prosentandeler. Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Helse Nord Midt-Norge RHF RHF Sum Totale driftsutgifter Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd Polikliniske refusjoner 6,3 7,6 6,0 7,6 8,7 6,9 B. Øremerkede rammetilskudd Regionsykehustilskudd 1,1 0,0 1,4 2,0 0,0 1,0 Andre øremerkede statstilskudd 8,1 10,9 11,3 11,8 11,6 10,0 C. Pasientbetaling 0,3 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 D. Salgsintekter mv. 3,1 3,4 2,4 3,2 2,3 3,0 E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) 80,9 77,7 78,3 75,0 77,0 78,7 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. 75

79 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER ,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern Figur 6.2 Andel av totale driftsutgifter i psykisk helsevern finansiert av regionale helseforetak

80 KAPITTEL 6 - REGIONALE TALL, SAMLET Tabell 6.8 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern totalt, for barn og unge og for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder Helseregioner. Kr per innbygger. Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Helse Nord Midt-Norge RHF RHF Sum Totale driftsutgifter Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd Polikliniske refusjoner B. Øremerkede rammetilskudd Regionsykehustilskudd Andre øremerkede statstilskudd C. + D Andre inntekter E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D Utgifter og finansiering 2001 og 2002 Tabell 6.9 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge, for voksne og totalt. Helseregioner. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum ) Prosent endring ) Prosent endring ) Prosent endring Helse Øst RHF , , ,4 Helse Sør RHF , , ,0 Helse Vest RHF , , ,1 Helse Midt- Norge RHF , , ,1 Helse Nord RHF , , ,7 Sum landet , , ,4 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 77

81 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 6.10 Polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum Prosent endring Prosent endring Prosent endring Helse Øst RHF , , ,8 Helse Sør RHF , , ,7 Helse Vest RHF , , ,8 Helse Midt- Norge RHF , , ,8 Helse Nord RHF , , ,3 Sum landet , , ,0 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 Tabell 6.11 Øremerkede tilskudd fra staten til psykisk helsevern, fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum Prosent endring Prosent endring Prosent endring Helse Øst RHF , , ,1 Helse Sør RHF , , ,2 Helse Vest RHF , , ,1 Helse Midt- Norge RHF , , ,7 Helse Nord RHF , , ,0 Sum landet , , ,3 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 78

82 KAPITTEL 6 - REGIONALE TALL, SAMLET Tabell 6.12 Driftsutgifter psyksisk helsevern finansiert av RHF (2002) og fylkeskommuner (2001), fordelt på psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. Millioner kr og 2002, målt i faste 2002 kr. Endring i prosent fra 2001 til RHF Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum ) Prosent endring ) Prosent endring ) Prosent endring Helse Øst RHF , , ,0 Helse Sør RHF , , ,1 Helse Vest RHF , , ,8 Helse Midt- Norge RHF , , ,4 Helse Nord RHF , , ,0 Sum landet , , ,1 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Dette Vil også få betydning for beregning av utgifter finansiert av RHF, da denne størrelsen er residualbestemt. Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 79

83

84 7 Psykisk helsevern for barn og unge regionale tall Helle W. Andersson, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Tove E. Waagan Dette kapitlet omhandler regionale tall for psykisk helsevern for barn og unge i 2002, samt endringstall for For å kunne følge utviklingen fra foregående år presenteres også 2001-tall på regionalt nivå. Dette til tross for at 2002 var det første året med regionale helseforetak som tjenesteleverandør. Barn og unges bruk av tjenester Om lag barn og unge under 18 år har mottatt et behandlingstilbud. På landsbasis representerer dette en økning på knapt seks prosent fra Veksten er i all hovedsak knyttet til bruk av det polikliniske tilbudet (6,4 prosent). En sammenligning mellom bostedsfylker og helseregioner i forhold til forbruk av tjenester, viser at det i de fleste fylkene er redusert bruk av dag og døgnbehandling. I helseregionene Vest og Øst har det imidlertid vært en økning også i dette tilbudet (se tabell 7.1). Omlag 0,6 prosent av barn i alderen 0-5 år får et behandlingstilbud. Bruk av tjenester for den yngste aldersgruppen er betydelig høyere i Oslo (1,2 prosent) enn i de øvrige fylkene. I alt 2,9 prosent av barn i aldersgruppen 6-12 år mottar et behandlingstilbud, mens dette gjelder for 4,8 prosent av ungdommer i alderen år. Det er helseregion Nord som har størst volum på bruk tjenester for disse aldersgruppene (se tabell 7.2). På nasjonalt nivå har 2,9 prosent av befolkningen under 18 år mottatt et behandlingstilbud. Det er betydelige variasjoner i bruk av tjenester mellom fylkene. I Finnmark har over fem prosent av denne aldersgruppen brukt tjenester innen psykisk helsevern. Blant de fem helseregionene skiller helseregion Nord seg fra de øvrige med relativt høy bruk av tjenester (se tabell 7.3). Personellinnsats Antall årsverk i psykisk helsevern for barn og unge økte med ni prosent fra 2001 til For de regionale helseforetakene ser man imidlertid klare variasjoner i personellveksten. Helse Nord RHF har den største økningen i antall årsverk med 13 prosent, mens helse Sør RHF har en økning på fem prosent (se tabell 7.4). Polikliniske årsverk økte med 16 prosent fra 2001 til Det er store forskjeller mellom de regionale helseforetakene når det gjelder veksten i polikliniske årsverk. Helse Vest RHF har en økninge på 30 prosent fra 2001 til 2002, mens Helse Nord RHF og Helse Øst RHF har en økning på ni prosent (se tabell 7.4). Ser man personellinnsatsen i relasjon til befolkningsstørrelsen for de ulike helseregionene, er det klare forskjeller i personelldekning. Helse Øst RHF og Helse Nord RHF skiller seg ut med en klart høyere personelldekning enn de andre regionale helseforetakene med henholdsvis 81

85 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER og 33 årsverk per innbyggere. De tre øvrige regionale helseforetakene har en personelldekning på mellom 21 og 22 årsverk per innbyggere (se tabell 7.5). For de ulike institusjonstypene ser man at Helse Midt-Norge RHF har den høyeste personelldekningen i klinikker, mens Helse Nord RHF har høyeste dekning per innbygger i poliklinikker og behandlingshjem. Det er viktig å være oppmerksom på at organisatoriske forhold her vil påvirke tallene. Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF organiserer eksempelvis hele sin virksomhet for barn og unge under PHST BUP klinikk (se tabell 7.6). Døgnplasser Situasjonen er tilnærmet uforandret når det gjelder døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern for barn og unge i 2001 og Det har vært en liten reduksjon på tre døgnplasser totalt. På landsbasis er det 2,9 døgnplasser per innbyggere. Mellom de regionale helseforetakene er det noe variasjon i døgnplassdekningen. Helse Øst RHF har den klart høyeste dekningen med 4,2 døgnplasser per innbygger i 2002, mens tilsvarende tall for Helse Vest RHF er 1,9 døgnplasser (se tabell 7.7). Utgifter og finansiering Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge økte reellt med 15 prosent fra 2001 til Den sterkeste utgiftsøkningen hadde Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF, med en realøkning i på hhv. 24 og 22 prosent (se tabell 7.15). Utgifter per innbygger til psykisk helsevern utgjorde i gjennomsnitt kr i Imidlertid var det relativt store interne variasjoner i utgiftsnivå mellom helseregionene. Helse Øst RHF lå 21 prosent over gjennomsnittet, mens Helse Vest RHF lå 21 prosent under gjennomsnittet (se tabell 7.11). Kapasitetsutnytting BUP for regionale helseforetak Utviklingen for de fem regionale foretakene følger i stor grad den nasjonale utvikingen fra 2001 til 2002: Produktiviteten øker antall tiltak per pasient går opp Antall tiltak per pasient øker Antall pasienter per fagårsverk går ned Noen avvik fra den nasjonale utviklingen er det imidlertid: I Helse Øst RHF og i Helse Nord RHF økte antall behandlede pasienter i takt med antall fagårsverk slik at antall pasienter per fagårsverk ligger på samme nivå i 2002 som i Antall registrerte tiltak økte kraftig slik at også i disse regionene gikk antall tiltak per pasient og tiltak per fagårsverk opp (se tabell 7.18). I Helse Midt-Norge RHF er produktiviteten uendret. Det er vekst i antall fagårsverk og vekst i antall registrerte tiltak, men antall tiltak per fagårsverk ligger i 2002 på samme nivå som i 2001 (se tabell 7.18). Produktiviteten varierer betydelig mellom enkeltpoliklinikker og for noen poliklinikker er det relativt store endringer fra det ene året til det andre. Dette skyldes at for små enheter gjør selv små endringer store utslag. For enkeltpoliklinikker er det med andre ord viktig å se de ulike indikatorene og grunnlagstallene i sammenheng. Alle definisjoner og omtale av datagrunnlag finnes i vedlegg. I tillegg er det under hver tabell oppgitt datakilde og hvilket vedlegg tabellen refererer seg til. 82

86 KAPITTEL 7 - REGIONALE TALL, BARN OG UNGE 7.1 Barn og unges bruk av tjenester Tabell 7.1 Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Etter bosted og omsorgsnivå Bosted/helseregion Poliklinisk behandling Pst endr. fra 2001 Dag/døgnbehandling Pst endr. fra 2001 Sum pasienter Pst endr. fra 2001 Østfold , , ,2 Akershus , , ,1 Oslo 1) , , ,3 Hedmark , , ,1 Oppland , , ,6 Sum helseregion Øst , , ,0 Buskerud , , ,8 Vestfold , , ,8 Telemark , , ,5 Aust-Agder 694 9, , ,9 Vest-Agder , , ,5 Sum helseregion Sør , , ,9 Rogaland , , ,7 Hordaland , , ,4 Sogn og Fjordane , , ,4 Sum helseregion Vest , , ,4 Møre og Romsdal , , ,1 Sør-Trøndelag ,9 83-8, ,4 Nord-Trøndelag 751 4, , ,6 Sum helseregion Midt- Norge , , ,0 Nordland ,6 99 1, ,5 Troms , , ,8 Finnmark ,3 43 4, ,7 Sum helseregion Nord , , ,2 Totalt , , ,6 Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 1) Tall for Oslo fra 2001, som brukes for beregning av endring, omfatter en korreksjon av omsorgsnivå for 53 pasienter (fra polikl. beh. til døgnbeh.) 83

87 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 7.2 Pasienter per innbyggere under 18 år. Rater etter aldersgrupper, bostedsfylke og helseregion ) Bosted/helseregion 0-5 år 6-12 år år Østfold 71,9 48,7 363,1 369,7 572,7 574,1 Akershus 40,6 44,1 195,7 200,6 342,8 366,6 Oslo 118,1 130,7 428,8 437,9 604,9 627,9 Hedmark 37,3 46,8 268,0 306,5 468,9 506,7 Oppland 47,9 41,4 262,8 295,1 502,4 486,4 Sum helseregion Øst 70,1 72,3 299,5 312,7 482,9 499,4 Buskerud 76,2 75,7 344,4 328,5 583,2 545,7 Vestfold 40,2 51,2 166,4 202,7 247,2 275,2 Telemark 52,4 53,8 285,1 319,5 450,6 479,4 Aust-Agder 32,6 38,7 273,1 288,3 510,7 545,7 Vest-Agder 58,5 62,2 318,7 299,6 598,7 581,7 Sum helseregion Sør 54,7 59,0 276,7 285,6 470,6 473,5 Rogaland 42,8 44,4 189,6 196,6 320,9 258,4 Hordaland 45,0 42,3 242,4 267,8 394,5 427,4 Sogn og Fjordane 75,8 98,3 254,8 287,2 431,2 463,3 Sum helseregion Vest 47,4 49,2 221,4 239,5 367,8 359,8 Møre og Romsdal 68,6 73,0 286,5 303,4 441,6 475,2 Sør-Trøndelag 30,2 39,4 203,0 219,9 358,4 368,8 Nord-Trøndelag 36,4 46,6 243,5 241,7 435,9 454,8 Sum helseregion Midt-Norge 45,9 53,5 243,3 256,2 407,7 428,5 Nordland 85,4 72,4 403,8 422,5 712,8 732,1 Troms 60,2 72,2 379,3 362,4 622,7 623,6 Finnmark 77,8 61,8 451,2 485,4 840,4 835,6 Sum helseregion Nord 75,7 70,5 403,6 413,0 703,8 713,6 Totalt 59,3 61,9 280,7 293,6 467,2 475,5 Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 1) Pasienter som mangler opplysninger om alder (N=5 i 2002 og N=29 i 2001), samt pasienter som er over 17 år (hhv. N=2397 i 2002 og N= 2149 i 2001) inngår ikke. 84

88 KAPITTEL 7 - REGIONALE TALL, BARN OG UNGE Tabell 7.3 Pasienter per innbyggere under 18 år. Etter bostedsfylke, helseregion og omsorgsnivå Bosted/helseregion Poliklinisk behandling Dag/døgnbehandling Alle pasienter Østfold 320,0 17,5 337,5 Akershus 196,1 13,0 209,1 Oslo 355,5 29,2 384,8 Hedmark 286,3 11,5 297,8 Oppland 285,0 7,4 292,4 Sum helseregion Øst 280,3 17,5 297,8 Buskerud 285,8 51,8 337,6 Vestfold 172,9 19,4 192,4 Telemark 275,5 35,5 311,0 Aust-Agder 278,9 18,5 297,4 Vest-Agder 281,7 47,2 329,0 Sum helseregion Sør 254,8 36,1 290,9 Rogaland 161,9 10,9 172,9 Hordaland 240,5 11,4 251,9 Sogn og Fjordane 312,6 7,1 319,7 Sum helseregion Vest 214,9 10,7 225,6 Møre og Romsdal 276,8 18,1 294,9 Sør-Trøndelag 200,3 13,0 213,3 Nord-Trøndelag 237,6 25,3 262,9 Sum helseregion Midt-Norge 237,2 17,5 254,7 Nordland 421,7 17,5 439,1 Troms 358,5 5,7 364,2 Finnmark 516,3 23,4 539,7 Sum helseregion Nord 416,4 14,6 431,0 Totalt 268,8 19,3 288,1 Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 85

89 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Personellinnsats i psykisk helsevern for barn og unge Tabell 7.4 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak ) og RHF Polikliniske årsverk Prosent endring Årsverk totalt Prosent endring Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 1) 2001-tall er korrigert sammenliknet med tall for 2001 i SAMDATA psykisk helsevern 1/02. Tabell 7.5 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 0-17 år RHF Andre leger Psykiatere Psykologer Sosionomer Annet terapipers med høysk.utd Terapipers uten høysk.utd Annet personell Totalt Helse Øst RHF 1,2 1,1 5,8 3,4 14,7 1,7 5,8 33,7 Helse Sør RHF 0,9 0,8 3,8 2,4 8,9 1,1 3,6 21,6 Helse Vest RHF 1,0 1,2 5,1 2,1 8,6 0,7 2,8 21,3 Helse Midt-Norge RHF 1,0 1,1 4,2 2,9 9,2 0,6 3,0 21,9 Helse Nord RHF 1,0 1,0 5,9 4,4 12,9 1,2 6,2 32,5 Totalt 1,0 1,1 5,0 2,9 11,3 1,1 4,3 26,8 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 86

90 KAPITTEL 7 - REGIONALE TALL, BARN OG UNGE Tabell 7.6 Personelldekning i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 0-17 år RHF Klinikker Poliklinikker Behandlingshjem Daginstitusjoner Totalt Helse Øst RHF 16,5 10,6 6,6 0,0 33,7 Helse Sør RHF 16,7 3,5 1,4 0,0 21,6 Helse Vest RHF 14,8 6,2 0,3 0,0 21,3 Helse Midt-Norge RHF 18,6 3,3 0,0 0,0 21,9 Helse Nord RHF 11,6 13,5 7,4 0,0 32,5 Totalt 16,0 7,5 3,3 0,0 26,8 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge Tabell 7.7 Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter regionale helseforetak og RHF Døgnplasser 2001 Døgnplasser 2002 Endring antall Prosent endring Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 Tabell 7.8 Døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak RHF Klinikker - herav familieplasser Behandlingshjem - herav familieplasser Totalt Helse Øst RHF 93 (8) Helse Sør RHF 36 (6) Helse Vest RHF 48 (4) 1 (1) 49 Helse Midt-Norge RHF 33 (5) Helse Nord RHF 14 (2) Totalt 224 (25) 88 (1) 312 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 87

91 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 7.9 Døgnplassdekning i psykisk helsevern for barn og unge etter institusjonstype og regionale helseforetak. Døgnplasser per innbyggere 0-17 år RHF Klinikker Behandlingshjem Totalt Helse Øst RHF 2,6 1,6 4,2 Helse Sør RHF 1,7 0,3 2,0 Helse Vest RHF 2,0 0,0 1,9 Helse Midt-Norge RHF 2,1 0,0 2,1 Helse Nord RHF 1,3 2,0 3,2 Totalt 2,1 0,8 2,9 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg Utgifter og finansiering Utgifter og finansiering 2002 Tabell 7.10 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge. Fordelt på sum totale driftsutgifter ved institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr RHF Egne institusjoner Netto gjestepasientutgifter Driftstilskudd til private spesialister Annen virksomhet Sum Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Sum Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 88

92 KAPITTEL 7 - REGIONALE TALL, BARN OG UNGE Tabell 7.11 Totale driftsutgifter per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge. Kr per innbygger. Helseregioner RHF Kr per innbygger Avvik fra gjennomsnitt Helse Øst RHF ,8 Helse Sør RHF ,9 Helse Vest RHF ,3 Helse Midt-Norge RHF ,3 Helse Nord RHF ,2 Sum ,0 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 Tabell 7.12 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Millioner kr Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Sum Totale driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd Polikliniske refusjoner B. Øremerkede rammetilskudd Regionsykehustilskudd Andre øremerkede statstilskudd C. Pasientbetaling D. Salgsintekter mv E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D. 89

93 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 7.13 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Prosentandeler Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Sum Totale driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd Polikliniske refusjoner 15,2 19,4 18,6 21,1 26,4 18,6 B. Øremerkede rammetilskudd Regionsykehustilskudd 0,5 0,0 1,3 2,1 0,0 0,7 Andre øremerkede statstilskudd 10,0 16,9 33,4 30,9 4,1 17,2 C. Pasientbetaling 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 D. Salgsintekter mv. 5,6 1,5 2,9 4,4 4,9 4,2 E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) 68,7 62,3 43,6 41,6 64,7 59,3 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D Tabell 7.14 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for barn og unge. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Kr per innbygger Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Sum Totale driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd - polikliniske refusjoner B. Øremerkede rammetilskudd - regionsykehustilskudd andre øremerkede statstilskudd C + D. Andre inntekter E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D 90

94 KAPITTEL 7 - REGIONALE TALL, BARN OG UNGE Utgifter og finansiering 2001 og Tabell 7.15 RHF Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for barn og unge, korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kr målt i faste 2002 kr, og prosentvis endring. Helseregioner og BUP ) Prosent endring Helse Øst RHF ,7 Helse Sør RHF ,8 Helse Vest RHF ,4 Helse Midt-Norge RHF ,0 Helse Nord RHF ,0 Sum landet ,8 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. Tabell 7.16 RHF Finansieringskategoriene polikliniske refusjoner. øremerkede statstilskudd og driftsutgifter finansiert av RHF/fylke 1) og Millioner kr, målt i faste 2002 kr, samt prosentvis endring. Polikliniske refusjoner Øremerkede statstilskudd Utgifter finansiert av RHF (2002)/fylke (2001) Prosent endring Prosent endring Prosent endring Region Øst , , ,9 Region Sør , , ,7 Region Vest , , ,8 Region Midt-Norge , , ,1 Region Nord , , ,7 Sum landet , , ,8 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Dette Vil også få betydning for beregning av utgifter finansiert av RHF, da denne størrelsen er residualbestemt. Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 91

95 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Kapasitetsutnytting for regionale helseforetak Tabell 7.17 Antall behandlede pasienter, antall tiltak og antall fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak 2002 og endring fra RHF Antall behandlede pasienter i 2002 Pst endring Antall tiltak (direkte og indirekte) i 2002 Pst endring Antall fagårsverk i 2002 Pst endring Helse Øst RHF , , ,7 Helse Sør RHF , , ,3 Helse Vest RHF , , ,6 Helse Midt-Norge RHF , , ,0 Helse Nord RHF , , ,2 Totalt , , ,5 Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 7 Tabell 7.18 Tiltak per fagårsverk og per pasient, pasienter per fagårsverk i poliklinikker for barn og unge. Regionale helseforetak og endring fra RHF Sum tiltak per fagårsverk i 2002 Pst endring Sum tiltak per pasient i 2002 Pst endring Pasienter per fagårsverk i 2002 Pst endring Helse Øst RHF 326 9,6 12,5 9,2 26 0,4 Helse Sør RHF 353 2,7 10,5 13,2 34-9,3 Helse Vest RHF 312 3,3 12,7 17, ,7 Helse Midt-Norge RHF 293-0,7 11,9 7,5 25-7,6 Helse Nord RHF ,2 11,5 16,6 30-0,4 Totalt 325 6,8 11,9 12,2 27-4,9 Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 7 92

96 KAPITTEL 7 - REGIONALE TALL, BARN OG UNGE Tabell 7.19 Direkte tiltak per pasient og indirekte tiltak per pasient i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak og endring fra RHF Direkte tiltak per pasient i 2002 Prosent endring Indirekte tiltak per pasient 2002 Prosent endring Helse Øst RHF 7,9 11,8 4,6 4,9 Helse Sør RHF 7,2 12,1 3,3 15,6 Helse Vest RHF 8,3 16,0 4,4 18,9 Helse Midt-Norge RHF 7,9 4,7 4,0 13,3 Helse Nord RHF 7,7 14,8 3,8 20,7 Totalt 7,8 12,1 4,1 12,4 Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 7 Tabell 7.20 Antall behandlede pasienter, fagårsverk og pasienter per fagårsverk i dag/døgnvirksomhet i institusjoner for barn og unge. Regionale helseforetak og RHF Pasienter i 2001 Pasienter i 2002 Fagårsverk i 2001 Fagårsverk i 2002 Pasienter per fagårsverk i 2001 Pasienter per fagårsverk i 2002 Helse Øst RHF ,5 1,3 Helse Sør RHF ,5 3,9 Helse Vest RHF ,2 1,2 Helse Midt-Norge RHF ,1 2,2 Helse Nord RHF ,3 1,3 Totalt ,9 1,8 Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 7 93

97

98 8 Psykisk helsevern for voksne regionale tall Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth, Marit Pedersen og Marit Sitter Dette kapitlet presenterer tall for psykisk helsevern for voksne på regionalt nivå for For å kunne følge utviklingen fra foregående år, presenteres også endringstall for 2001 på regionalt nivå. Dette til tross for at 2002 var det første året med regionale helseforetak som tjenesteleverandør. Bruk av tjenester Antall opphold i døgninstitusjoner i psykisk helsevern for voksne har økt jevnt de siste årene. Denne tendensen ser vi også er gjeldende fra 2001 til 2002 (se tabell 8.1). Det ble generert 79 døgnopphold per innbyggere i sykehusene i 2002 og 41 døgnopphold i andre institusjoner (se tabell 8.1). Mellom helseregionene ser man imidlertid klare variasjoner i antall opphold, spesielt for institusjoner utenfor sykehus. Helseregion Nord har eksempelvis over dobbelt så mange opphold i distriktpsykiatriske tilbud og sykehjem sammenliknet med Helseregion Øst. Variasjonene for opphold ved sykehus er imidlertid noe mindre. I likhet med tidligere år reduseres antall oppholdsdøgn også fra 2001 til 2002 (se tabell 8.1). Vi ser den samme tendensen til variasjon mellom helseregionene i antallet oppholdsdøgn. Helseregion Vest har flest oppholdsdøgn både i sykehus og andre institusjoner, mens Helseregion Nord har det laveste antall oppholdsdøgn både i sykehus og andre institusjoner av de fem helseregionene. Trolig gjenspeiler variasjonene i antall opphold og oppholdsdøgn i institusjoner utenfor sykehus at omstruktureringen av behandlingstilbudet og utviklingen av distriktspsykiariske behandlingstilbud i retning av mer aktive behandlingsenheter ikke har kommet like langt i alle helseregioner. Fortsatt er sykehjemmene et sentralt behandlingstilbud i eksempelvis Helseregion Vest. Vi ser også variasjoner mellom helseregionene i forhold til om innleggelser i sykehus skjer som øyeblikkelig hjelp-innleggelser eller som planlagte innleggelser. Helseregion Sør har 58 øyeblikkelig hjelp-innleggelser per innbyggere i 2002, mens tilsvarende tall for Helseregion Sør og Helseregion Midt-Norge er 50 øyeblikkelig hjelp-innleggelser per innbyggere (se tabell 8.2). Det er imidlertid større forskjeller mellom helseregionene i raten for elektive innleggelser. Mens Helseregion Nord har 11 elektive innleggelser per innbyggere har Helseregion Øst nesten 20 planlagte innleggelser per innbyggere. Døgnbehandling Oppholdstiden i psykiatriske institusjoner har de senere år blitt stadig kortere. Dersom vi fordeler de avsluttede oppholdene i 2002 etter oppholdstid, ser vi at en stor andel av oppholdene i sykehus er kortere enn ni døgn (se tabell 8.3). Helseregion Sør RHF har den høyeste andelen sykehusopphold i denne oppholdstidskategorien hvor 50 prosent av de avsluttede oppholdene i sykehus er kortere enn ni døgn. Vi ser også at oppholdstiden i distrikt- 95

99 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 psykiatriske tilbud er relativt kort i flere av de regionale helseforetakene. I Helseregion Nord RHF er over 50 prosent av avsluttede opphold i distriktspyskiatriske tilbud under ni døgn, noe som utgjør en større andel av oppholdene i denne oppholdstidskategorien enn ved sykehusene i regionen. Personellinnsats Totalt økte antall årsverk i psykisk helsevern for voksne med tre prosent fra 2001 til Personell som arbeider i poliklinisk virksomhet økte betraktelig mer med hele åtte prosent (se tabell 8.5). Det er forskjeller mellom de regionale helseforetakene både når det gjelder endring i totalt antall årsverk og polikliniske årsverk fra 2001 til Helseregion Øst RHF har den største økningen både for totale og polikliniske årsverk. Helseregion Vest RHF har en tilnærmet uforandret personellsituasjon totalt sett, mens polikliniske årsverk har en økning lik landsgjennomsnittet. Helseregion Øst RHF har høyeste personelldekning når man ser personellinnsatsen i forhold til befolkningsstørrelsen i helseregionene. Mens Helseregion Øst RHF har 48 årsverk per innbyggere, har Helseregion Sør RHF den laveste dekningen med 37 årsverk per innbyggere (se tabell 8.6). Når man ser på de ulike institusjonstypene, har Helseregion Øst RHF den høyeste personelldekningen i sykehus, mens Helseregion Nord har den høyeste dekningen i distriktpsykiatriske tilbud. Helseregion Vest RHF har den klart høyeste dekningen i sykehjem (se tabell 8.7). Disse variasjonene i personelldekning gjenspeiler hvordan regionene vektlegger ulike behandlingstilbud. I Helseregion Nord ser de distriktpsykiatriske tilbudene ut til å ha en langt viktigere rolle i å fungere som aktive behandlingstilbud enn i noen av de andre regionene. Døgnplasser Antall døgnplasser i psykisk helsevern for voksne går forsatt ned, men nedgangen avtar sammenliknet med tidligere år. Fra 2001 til 2002 gikk antall døgnplasser ned med en prosent. Helse Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF har en reduksjon på to prosent, mens antall døgnplasser er tilnærmet uforandret for Helse Sør RHF og Helse Vest RHF (se tabell 8.8). Sett i relasjon til befolkningsstørrelsen har Helse Vest RHF den høyeste døgnplassdekningen av de regionale helseforetakene med knapt 18 døgnplasser per innbyggere. Helse Nord RHF har den laveste dekningen med omlag 13 døgnplasser per innbyggere (se tabell 8.10). For de ulike institusjonstypene har Helse Øst RHF den høyste døgnplassdekningen i sykehus, mens Helse Sør RHF og Helse Nord RHF har flest døgnplasser per innbygger i distriktpsykiatriske tilbud (se tabell 8.10). Utgifter og finansiering Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne økte reellt med tre prosent fra 2001 til Det var små interne variasjoner mellom helseregionene, men Helseregion Sør hadde den sterkeste utgiftsveksten med en realøkning på fem prosent (se tabell 8.15). I 2002 utgjorde utgifter per innbygger til psykisk helsevern for voksne på landsbasis kr Nivåmessig lå Helse Sør RHF og Helse Midt-Norge RHF lavt, med et utgiftsnivå omtrent 10 prosent under gjennomsnittet. Helse Øst RHF lå 10 prosent over gjennomsnittet, og hadde det høyeste utgiftsnivået (se tabell 8.11). 96

100 KAPITTEL 8 - REGIONALE TALL, VOKSNE Kapasitetsutnytting I poliklinisk virksomhet for voksne er det kun Helse Sør RHF som kan vise til en markert vekst i produktivitet fra 2001 til 2002 på åtte prosent, målt som konsultasjoner per fagårsverk. Helse Øst RHF og Helse Vest RHF lå i 2002 på samme nivå som I Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF har det faktisk vært en nedgang i produktivitet på henholdsvis åtte og fire prosent. Med unntak av Helse Sør RHF er det altså lite som tilsier at man er på vei til å nå målene til de regionale foretakene om 30 prosent produktivitetsvekst i perioden 2002 til 2003 (se tabell 8.20). Det er et klart helsepolitisk mål at pasientene skal ha tilgang til kvalifisert personale ved døgnbehandling i distriktpsykiatrisk behandling. Behandlerfaktor måler hvor mange årsverk man har til rådighet i forhold til antall pasienter man har til daglig i gjennomsnitt. Ved distriktpsykiatriske tilbud i Helse Nord RHF var behandlerfaktoren på 1,7 årsverk per pasient (se tabell 8.19). Tilsvarende tall for Helseregion Midt-Norge var på 0,8. Dette indikerer at man ikke har kommet like langt i å utvikle aktive behandlingstilbud på desentralisert nivå. Alle definisjoner og omtale av datagrunnlag finnes i vedlegg. I tillegg er det under hver tabell oppgitt datakilde og hvilket vedlegg tabellen refererer seg til. 8.1 Bruk av tjenester i psykisk helsevern for voksne Tabell 8.1 Døgnopphold og oppholdsdøgn per innbyggere 18 år eller eldre. Etter pasientenes bostedsregion. og andre døgninstitusjoner Bostedsregion Døgnopphold per innb Oppholdsdøgn per innb Andre døgninst. Andre døgninst. Helseregion Øst Helseregion Sør Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord Totalt Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 2 97

101 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 8.2 Elektive og øyeblikkelig-hjelpinnleggelser per innbyggere 18 år og eldre. Etter tilknytningsregion 1). innleggelser i Tilknytningsregion Innleggelser i 2002 per innbyggere Elektive Øyeblikkelig hjelp Helseregion Øst 19,7 49,9 Helseregion Sør 2) 14,3 58,0 Helseregion Vest 14,4 57,6 Helseregion Midt-Norge 3) 13,2 50,8 Helseregion Nord 11,4 54,5 Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 2 1) Da vi ikke har komplette data presenteres befolkningsbaserte rater etter institusjonenes tilknytningsregion og ikke pasientenes bostedsregion. 2) et Buskerud, psykiatrisk avdeling er tatt ut på grunn av mangelfulle data. Befolkningstall for Buskerud er tatt ut ved beregning av ratene. 3) Ålesund sykehus, Molde sjukehus, et Levanger og et Namsos er tatt ut på grunn av mangelfulle data. Befolkningstall for Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag er tatt ut ved beregning av ratene. 98

102 KAPITTEL 8 - REGIONALE TALL, VOKSNE 8.2 Døgnbehandling for voksne Tabell 8.3 Fordeling av oppholdstid etter helseregion og institusjonstype. Avsluttede institusjonsopphold i Prosent opphold for hver tidskategori. Helseregion/institusjonstype 0-8 døgn Oppholdstid 1) døgn døgn >91 døgn Pstgrunnlag: avsl. opph Andel avsl. opph av tot ant opph Totalt antall opphold Helse Øst Distriktpsykiatrisk tilbud 2) Sykehjem og andre døgninst Helse Sør 3) Distriktpsykiatrisk tilbud 4) Sykehjem og andre døgninst Helse Vest Distriktpsykiatrisk tilbud Sykehjem og andre døgninst. 5) Helse Midt-Norge 6) Distriktpsykiatrisk tilbud 7) Sykehjem og andre døgninst Helse Nord Distriktpsykiatrisk tilbud 8) Sykehjem og andre døgninst Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3 1) Faktisk oppholdstid beregnes ut fra varighet mellom innleggelsesdato og utskrivingsdato. 2) Sinsen DPS, Furuset DPS, Grorud DPS og Leirvoll psyk senter har ikke levert data. Jessheimklinikken er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 3) et Buskerud er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 4) Kongsberg psyk senter og DPS Toten har ikke levert data. Drammen psyk senter og Ringeriket psyk senter er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 5) Kopervik bu og behandlingsheim og Lassatjern ettervernsheim har ikke levert data. 6) Ålesund sykehus, Molde sjukehus, et Levanger og et Namsos er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 7) DPS Molde har ikke levert data og DPS Nordmøre er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 8) Psyk senter Nord-Troms har ikke levert data. 99

103 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Personellinnsats i psykisk helsevern for voksne Tabell 8.4 Årsverk i poliklinisk virksomhet og årsverk totalt i institusjoner for voksne. Regionale helseforetak og Helseregion Polikliniske årsverk Årsverk totalt Pst endr Pst endr Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Modum Bad 1) Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 1) Modum Bads nervesanatorium er en privat institusjon uten tilknytning til regionale helseforetak. Poliklinikken rapporteres under Ringeriket HF, Helse Sør. Tabell 8.5 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter personellkategori og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Helseregion Leger Psykologer Sykepleiere Høyskolutd terapipersonell Annet pleiepersonell Annet personell Totalt Helse Øst RHF 3,4 2,3 15,2 4,2 14,5 8,0 47,6 Helse Sør RHF 2,4 2,2 13,1 3,1 9,5 6,9 37,2 Helse Vest RHF 2,6 2,7 14,9 3,2 12,6 6,5 42,4 Helse Midt-Norge RHF 2,4 2,3 14,9 3,3 9,4 6,4 38,6 Helse Nord RHF 2,8 3,3 13,1 6,3 10,5 6,8 42,8 Totalt 2,9 2,5 14,6 3,9 12,1 7,3 43,3 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 100

104 KAPITTEL 8 - REGIONALE TALL, VOKSNE Tabell 8.6 Personelldekning i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og regionale helseforetak. Årsverk per innbyggere 18 år eller eldre Helseregion Distrikt- Poliklinikker Sykehjem og Totalt psykiatriske tilbud andre inst Helse Øst RHF 31,6 13,5 0,1 2,4 47,6 Helse Sør RHF 19,6 16,0 1,1 0,5 37,2 Helse Vest RHF 25,4 11,0 0,2 5,9 42,4 Helse Midt-Norge RHF 27,9 9,5 0,2 1,1 38,6 Helse Nord RHF 20,1 18,7 2,8 1,2 42,8 Totalt 26,8 13,5 0,6 2,4 43,3 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne Tabell 8.7 Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne. Regionale helseforetak og Helseregion Prosent endring Andel total 2002 Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Modum Bad 1) Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 1) Modum Bads nervesanatorium er en privat institusjon uten tilknytning til regionale helseforetak. 101

105 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 8.8 Døgnplasser for voksne etter institusjonstype og regionale helseforetak Helseregion Distriktpsykiatriske tilbud Sykehjem Andre døgninstitusjoner Totalt Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Modum Bad 1) Totalt Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 1) Modum Bads nervesanatorium er en privat institusjon uten tilknytning til regionale helseforetak. Tabell 8.9 Døgnplassdekning i psykisk helsevern for voksne etter institusjonstype og regionale helseforetak. Plasser per innbyggere 18 år eller eldre Helseregion Distriktpsykiatriske tilbud Sykehjem Andre døgninst. Totalt Helse Øst RHF 9,3 4,8 1,6 0,3 16,1 Helse Sør RHF 7,2 6,2 0,0 0,3 13,7 Helse Vest RHF 8,6 4,9 4,2 0,1 17,8 Helse Midt-Norge RHF 7,8 5,4 0,8 0,0 14,0 Helse Nord RHF 6,2 6,1 0,3 0,1 12,7 Totalt 8,6 5,3 1,6 0,2 15,7 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 102

106 KAPITTEL 8 - REGIONALE TALL, VOKSNE 8.5 Utgifter og finansiering Utgifter og finansiering 2002 Tabell 8.10 Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne. Fordelt på sum totale driftsutgifter ved egne institusjoner, driftstilskudd til private spesialister, tilskudd til privat pleie og tilskudd til annen virksomhet. Helseregioner. Millioner kr RHF Egne institusjoner Netto gjestepasientutgifter Driftstilskudd til private spesialister Privatpleie Annet Sum Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Sum Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 Tabell 8.11 Totale driftsutgifter per innbygger til psykisk helsevern for voksne. Kr per innbygger. Helseregioner RHF Kr per innbygger Avvik fra gjennomsnitt Helse Øst RHF ,0 Helse Sør RHF ,2 Helse Vest RHF ,1 Helse Midt-Norge RHF ,0 Helse Nord RHF ,0 Sum ,0 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 103

107 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 8.12 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Millioner kr Millioner kroner Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Sum Totale driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd - polikliniske refusjoner B. Øremerkede rammetilskudd - regionsykehustilskudd andre øremerkede statstilskudd C. Pasientbetaling D. Salgsintekter mv E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D Tabell 8.13 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på ulike finansieringskilder. Prosentandeler Prosentandeler Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Sum Totale driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd Polikliniske refusjoner 4,8 5,6 4,2 5,4 5,1 4,9 B. Øremerkede rammetilskudd Regionsykehustilskudd 1,2 0,0 1,5 2,0-0,0 1,0 Andre øremerkede statstilskudd 7,8 9,9 8,0 8,5 13,1 8,8 C. Pasientbetaling 0,4 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 D. Salgsintekter mv. 2,7 3,7 2,3 3,0 1,8 2,8 E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) 83,0 80,2 83,4 80,6 79,5 82,0 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D 104

108 KAPITTEL 8 - REGIONALE TALL, VOKSNE Tabell 8.14 Utgifter til og finansiering av psykisk helsevern for voksne. Finansiering fordelt på Ulike finansieringskilder. Kr per innbygger Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Sum Totale driftsutgifter korrigert for gjestepasientoppgjør Finansiert av: A. Øremerkede aktivitetstilskudd Polikliniske refusjoner B. Øremerkede rammetilskudd Regionsykehustilskudd Andre øremerkede statstilskudd C+D. Andre inntekter E. Driftsutgifter finansiert av RHF 1) Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Driftsutgifter finansiert av RHF er residualbestemt som totale driftsutgifter minus finansieringskategoriene angitt under A, B, C og D Utgifter og finansiering 2001 og 2001 Tabell 8.15 RHF Totale driftsutgifter til psykisk helsevern for voksne og Millioner kr målt i faste 2002 kr, og prosentvis endring. Psykisk helsevern for voksne ) Prosent endring Helse Øst RHF ,4 Helse Sør RHF ,4 Helse Vest RHF ,5 Helse Midt-Norge RHF ,9 Helse Nord RHF ,4 Sum landet ,8 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 105

109 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 8.16 RHF Totale driftsutgifter psykisk helsevern for voksne,finansiert av polikliniske refusjoner. øremerkede statstilskudd og driftsutgifter finansiert av RHF/fylke 1) og Millioner kr, målt i faste 2002 kr, samt prosentvis endring. Polikliniske refusjoner Øremerkede statstilskudd Utgifter finansiert av RHF (2002)/fylke (2001) Prosent endring Prosent endring ) Prosent endring Region Øst , , ,9 Region Sør , , ,6 Region Vest , , ,4 Region Midt-Norge , , ,5 Region Nord , , ,4 Sum landet , , ,8 Datakilde: SINTEF Unimed og SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Ved presentasjon av utgiftstall i forrige avsnitt som kun omhandler 2002-tall, vil utgiftene ikke samsvare med utgifter for 2002 som presenteres her som utviklingstall. Årsaken til dette er at nye institusjoner i 2002 er holdt utenom ved beregning av endringstall, samt at definsjon av lønnutgifter ikke samsvarer mellom 2001 og Dette Vil også få betydning for beregning av utgifter finansiert av RHF, da denne størrelsen er residualbestemt. Se også vedlegg 6 for nærmere beskrivelse. 106

110 KAPITTEL 8 - REGIONALE TALL, VOKSNE 8.6 Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne Tabell 8.17 Oppholdsdøgn for døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og region og Institusjonstype Prosent endring Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Modum Bad Samlet sykehus Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Samlet distriktpsykiatriske tilbud Andre døgninstitusjoner Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Samlet andre døgninstitusjoner Totalt Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 8 107

111 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 8.18 Utskrivinger av døgnpasienter ved institusjoner i psykisk helsevern for voksne. Etter institusjonstype og region og Institusjonstype Prosent endring Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Modum Bad Samlet sykehus Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Samlet distriktpsykiatriske tilbud Andre døgninstitusjoner Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Samlet andre døgninstitusjoner Totalt Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 8 108

112 KAPITTEL 8 - REGIONALE TALL, VOKSNE Tabell 8.19 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne Etter institusjonenes tilknytningsregion og type. Tilknytningsregion/ Institusjonstype Personellfaktor Utskrevet per årsverk Oppholdsdøgn per utskr Beh.- faktor Beleggsprosent 2001 Beleggsprosent Pst endr fra Pst endr fra Pst endr fra 01 Helse Øst RHF 1,8 3,7 11 2, Distriktpsyk tilbud 1,0 1,8 3 3, Sykehjem oa 0,4 1,2 5 0, Sum Helse Øst RHF 1,3 2,8 11 2, Helse Sør RHF 1,5 2,9 10,8 3, Distriktpsyk tilbud 1,0 2,2 3,6 3, Sykehjem oa. 0,9 1,8-31,6 1, Sum Helse Sør RHF 1,3 2,5 6,2 3, Helse Vest RHF 1,3 2,5 4,2 3, Distriktpsyk tilbud 0,9 1,9-9,2 2, Sykehjem oa. 0,7 1,4-8,8 3, Sum Helse Vest RHF 1,1 2,1-0,4 3, Helse Midt-Norge RHF 2,0 3,5 10,2 3, Distriktpsyk tilbud 0,8 1,5 14,3 4, Sykehjem oa. 0,8 1,7-34,9 3, Sum Helse Midt- Norge RHF 1,4 2,7 11,8 3, Helse Nord RHF 2,0 3,3-2,3 3, Distriktpsyk tilbud 1,7 3,5 20,4 4, Sykehjem oa. 1,4 3,8 7,7 2, Sum Helse Nord RHF 1,9 3,4 6,1 3, Modum Bad 0,8 1,6 2,0 5, Totalt 1,3 2,6 7,1 3, Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 8 109

113 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne Tabell 8.20 Konsultasjoner per fagårsverk i poliklinikker for voksne. Regionale helseforetak og endring fra RHF Konsultasjoner per fagårsverk i 2001 Konsultasjoner per fagårsverk i 2002 Prosent endring Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totalt Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 9 Tabell 8.21 Konsultasjoner og fagårsverk i poliklinikker for voksne. Regionale helseforetak og endring fra RHF Prosent endring Helse Øst RHF Konsultasjoner Fagårsverk Helse Sør RHF Konsultasjoner Fagårsverk Helse Vest RHF Konsultasjoner Fagårsverk Helse Midt-Norge RHF Konsultasjoner Fagårsverk Helse Nord RHF Konsultasjoner Fagårsverk Totalt Konsultasjoner Fagårsverk Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 9 110

114 Del 3 Tall for helseforetak og institusjoner 111

115

116 9 Psykisk helsevern for barn og unge tall for helseforetak og institusjoner Vidar Halsteinli, Jorid Kalseth og Tove E. Waagan 9.1 Døgnplasser og driftsstatistikk Tabell 9.1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge RHF/HF Døgnplasser Oppholdsdøgn - døgnpasienter Oppholdsdager dagpasienter Ant saker med dagog døgnbeh Ant saker med poliklinisk beh Ant tiltak poliklinisk beh Helse Øst RHF Akershus universitetssykehus HF Barne- og ungd.psykiatri Oslo HF Blakstad sykehus HF Oppland sentralsykehus HF Psykisk helsevern Østfold HF Sanderud sykehus HF Direkte under Helse Øst RHF Sum Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Blefjell HF et Buskerud HF Rikshospitalet HF Aust-Agder sykehus HF Vest-Agder sykehus HF et Telemark HF Psykiatrien i Vestfold HF Ringerike sykehus HF Sum Helse Sør RHF

117 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 RHF/HF Døgnplasser Oppholdsdøgn - døgnpasienter Oppholdsdager dagpasienter Ant saker med dagog døgnbeh Ant saker med poliklinisk beh Ant tiltak poliklinisk beh Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF Sum Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF Psykisk helsevern i Sør- Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Finnmark HF Universitetssykehuset i Nord- Norge HF Hålogalandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Sum Helse Nord RHF Sum psykisk helsevern for barn og unge Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 og 5 114

118 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Tabell 9.2 Driftsdata for institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge Institusjoner Døgnplasser i drift 31/12 Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpasienter Ant saker med dagog døgnbeh Ant saker med poliklinisk beh Ant tiltak poliklinisk beh Helse Øst RHF Psykisk helsevern Østfold HF Klinikker Ungdomspsykiatri seksjon Veum Åsebråten barnepsykiatrisk klinikk Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Halden BUP poliklinikk Moss BUP poliklinikk Askim BUPP Sarpsborg BUP Poliklinikk Fredrikstad UPP Sarpsborg Behandlingshjem Skjærviken ungd.psyk beh.hjem Akershus universitets-sykehus HF Klinikker Lillestrømklinikken ungd.psyk klinikk Poliklinikker for barn og unge Jessheimklinikken BUP Behandlingshjem Østbytunet beh.senter og skole Blakstad sykehus HF Klinikker BUP for Asker og Bærum Poliklinikker for barn og unge Follokl. avd for barne- og ungd.psyk Barne- og ungdomspsykiatri Oslo HF Klinikker Ungdomspsykiatrisk akuttenhet Sogn senter for barne- og ungd.psyk BUPA Ullevål Poliklinikker for barn og unge Mentalhygienisk rådgivningskontor Nic Waals institutt

119 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Døgnplasser i drift 31/12 Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpasienter Ant saker med dagog døgnbeh Ant saker med poliklinisk beh Ant tiltak poliklinisk beh Ambulant miljøterapi BUP Tøyen BUP Furuset Nydalen s. for barne- og ungd.psyk BUP poliklinikk Holmlia BUP Grorud BUP Bogerud Behandlingshjem Larkollen ungdomspsyk beh.hjem Kringsjå barnepsyk døgnenhet Sanderud sykehus HF Klinikker Sanderud akuttenhet, ungdom Oppland sentralsykehus HF Behandlingshjem Barne- og ungd.psyk i Oppland Direkte under Helse Øst RHF Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Elverum BUP Hamar Barne- og fam.tj Kongsvinger, BUP BUP poliklinikk Tynset Behandlingshjem Hagen barnepsyk behandlingshjem Ungdomspsykiatrisk klinikk Sum Helse Øst RHF Helse Sør RHF et Buskerud HF Klinikker BUPA - et Buskerud HF Ringerike sykehus HF Poliklinikker for barn og unge BUP - Ringerike sykehus HF

120 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Institusjoner Døgnplasser i drift 31/12 Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpasienter Ant saker med dagog døgnbeh Ant saker med poliklinisk beh Ant tiltak poliklinisk beh Psykiatrien i Vestfold HF Klinikker Psykiatrien i Vestfold, barne- og ungd.psyk avd Helse Blefjell HF Poliklinikker for barn og unge BUP Kongsberg Kongsberg sh BUP Notodden et Telemark HF Klinikker BUPS - Barne- og ungd.psyk seksjon Poliklinikker for barn og unge BUP Vestmar Kragerø sykehus Aust-Agder sykehus HF Poliklinikker for barn og unge BUP Arendal Aust-Agder SSH Behandlingshjem Ungdomsenheten veien Barne- og fam.enheten Haugerød Vest-Agder sykehus HF Klinikker BUA og BUP Vest-Agder SSH Rikshospitalet HF Poliklinikker for barn og unge Barne- og ungd.psyk seksj Rikshosp Sum Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Klinikker Barne- og ungd.psyk avd Rogaland psykiatriske sykehus

121 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Døgnplasser i drift 31/12 Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpasienter Ant saker med dagog døgnbeh Ant saker med poliklinisk beh Ant tiltak poliklinisk beh Helse Fonna HF Klinikker Haugesund sh, Barne- og ungd.psyk Poliklinikker for barn og unge BUP Stord Stord sjukehus Helse Bergen HF Klinikker BUPA Haukeland Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Fjell BUP Voss Voss sjukehus Åstveit DPS - BUP Sentrum Helse Førde HF Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Sogndal BUP poliklinikk Nordfjordeid BUP poliklinikk Førde Behandlingshjem Familiehuset (Førde) Direkte under Helse Vest RHF Poliklinikker for barn og unge Betanien BUP poliklinikk Sum Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Klinikker UPA Ungdomspsyk avd Ålesund Poliklinikker for barn og unge BUP Volda BUP Ålesund - Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Klinikker BUA et i Molde Poliklinikker for barn og unge BUP Kristiansund FSH i Kr.sund

122 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Institusjoner Døgnplasser i drift 31/12 Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpasienter Ant saker med dagog døgnbeh Ant saker med poliklinisk beh Ant tiltak poliklinisk beh Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF Klinikker PHST BUP klinikk Helse Nord-Trøndelag HF Klinikker BUP Namsos et Namsos BUP Levanger et Levanger Sum Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Nordlandssykehuset HF Klinikker Nordlandssh Bodø Psykiatri BUPA Poliklinikker for barn og unge BUP Lofoten Helgelandssykehuset HF Klinikker BUP Mosjøen Poliklinikker for barn og unge BUP Rana BUP Sandnessjøen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Nord-Troms BUP Tromsø BUP Midt-Troms BUP Indre Sør-Troms Behandlingshjem Berglund behandlingshjem Ungdomspsyk institusjon Tromsø Hålogalandssykehuset HF Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Sør-Troms BUP Narvik BUP Stokmarknes

123 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Døgnplasser i drift 31/12 Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpasienter Ant saker med dagog døgnbeh Ant saker med poliklinisk beh Ant tiltak poliklinisk beh Helse Finnmark HF Poliklinikker for barn og unge BUP Midt-Finnmark - Karasjok BUP Hammerfest BUP Øst-Finnmark - Kirkenes BUP Vest-Finnmark - Alta Behandlingshjem Seidajok barnepsyk behandl.hjem Sum Helse Nord RHF Sum psykisk helsevern for barn og unge Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 1 og 5 120

124 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE 9.2 Personellinnsats Tabell 9.3 Personell i helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge RHF/HF Andre leger totalt Annet pers totalt Psykiatere totalt Psykologer totalt Sosionomer totalt Terapipers m/høysk. utd totalt Terapipers u/høysk. utd totalt Personell totalt Helse Øst RHF Akershus universitetssykehus HF 5,0 6,0 22,3 16,5 105,0 11,6 32,0 198,4 Barne- og ungdomspsyk Oslo HF 26,2 21,6 102,5 53,1 216,3 21,8 103,0 544,5 Blakstad sykehus HF 1,0 6,0 26,0 13,0 54,0 9,4 18,1 127,5 Oppland sentralsykehus HF 2,5 3,0 18,0 8,0 29,5 4,5 10,5 76,0 Psykisk helsevern Østfold HF 8,1 3,7 27,3 18,7 76,5 3,4 24,8 162,4 Sanderud sykehus HF 0,4 0,6 1,0 0,0 10,4 4,9 1,5 18,8 Helse Øst RHF 1,4 0,2 13,5 12,1 41,1 5,8 18,4 92,4 Sum Helse Øst RHF 44,6 41,1 210,6 121,4 532,8 61,3 208, ,9 Helse Sør RHF Helse Blefjell HF 2,0 1,0 6,0 4,0 5,0 0,0 4,3 22,3 et Buskerud HF 4,0 5,0 13,1 9,3 48,5 12,9 24,3 117,1 Rikshospitalet HF 2,0 0,0 3,0 4,5 0,0 0,0 2,0 11,5 Aust-Agder sykehus HF 0,0 2,8 7,3 5,9 19,0 3,8 8,3 46,9 Vest-Agder sykehus HF 3,8 2,5 12,4 8,5 31,0 0,0 8,7 66,9 et Telemark HF 2,0 1,0 14,9 6,0 25,9 6,3 11,6 67,8 Psykiatrien i Vestfold HF 5,6 4,0 18,4 8,6 54,2 0,0 14,3 105,1 Ringerike sykehus HF 0,0 1,0 4,4 2,9 3,0 0,0 2,1 13,4 Sum Helse Sør RHF 19,4 17,3 79,4 49,7 186,5 22,9 75,6 450,8 Helse Vest RHF Helse Stavanger HF 7,0 16,0 32,6 16,4 74,5 11,7 17,3 175,5 Helse Fonna HF 3,2 4,1 12,9 8,7 23,3 4,4 8,0 64,6 Helse Bergen HF 9,5 5,3 52,8 13,6 95,5 0,0 31,3 207,9 Helse Førde HF 1,6 1,2 16,3 9,5 9,5 0,0 7,5 45,5 Helse Vest RHF 2,0 1,0 6,0 2,0 3,0 0,0 2,0 16,0 Sum Helse Vest RHF 23,3 27,6 120,6 50,2 205,8 16,1 66,0 509,5 121

125 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 RHF/HF Andre leger totalt Annet pers totalt Psykiatere totalt Psykologer totalt Sosionomer totalt Terapipers m/høysk. utd totalt Terapipers u/høysk. utd totalt Personell totalt Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF 1,9 3,0 12,4 6,8 30,7 0,0 8,4 63,2 Helse Nordmøre og Romsdal HF 5,4 3,8 13,8 9,6 14,7 3,8 3,5 54,6 Helse Nord-Trøndelag HF 2,2 3,0 12,8 16,2 27,3 2,0 11,0 74,5 Psykisk helsevern i Sør- Trøndelag HF 5,2 7,9 25,6 12,3 68,9 3,0 23,4 146,2 Sum Helse Midt-Norge RHF 14,7 17,7 64,6 44,9 141,6 8,8 46,3 338,5 Helse Nord RHF Helse Finnmark HF 2,9 2,5 11,2 8,9 22,0 5,0 16,9 69,3 Universitetssykehuset i Nord- Norge HF 2,0 2,4 15,5 8,4 59,8 4,0 15,2 107,2 Hålogalandssykehuset HF 1,0 1,0 10,0 5,0 6,0 0,0 2,0 25,0 Nordlandssykehuset HF 5,0 5,0 19,3 16,0 47,4 4,4 25,8 122,9 Helgelandssykehuset HF 0,0 0,2 9,9 10,8 9,1 0,0 9,5 39,4 Sum Helse Nord RHF 10,9 11,1 65,9 49,1 144,2 13,4 69,4 363,7 Sum psykisk helsevern for barn og unge 112,8 114,7 541,0 315, ,9 122,5 465, ,4 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 122

126 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Tabell 9.4 Personell i institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge Andre leger Institusjoner Avd Psykiatere Psykologer Sosionomer Terapipers med høysk.utd Terapipers uten høysk.utd Annet pers Personell totalt Helse ØST RHF Psykisk helsevern Østfold HF Klinikker Ungdomspsykiatrisk seksjon Veum 2,0 2,0 1,0 1,0 28,8 1,3 2,5 38,6 Åsebråten barnepsykiatriske klinikk 2,0 0,0 3,0 2,0 18,5 0,0 5,4 30,9 Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Halden 1,0 0,0 2,0 1,0 1,0 0,0 1,5 6,5 BUP poliklinikk Moss 0,1 0,7 5,8 1,4 1,0 0,0 2,0 11,0 BUP poliklinikk Askim 0,0 0,0 3,8 2,3 1,0 0,0 2,3 9,4 BUP Sarpsborg 0,0 0,0 3,0 3,0 3,0 0,0 3,6 12,6 BUP poliklinikk Fredrikstad 3,0 1,0 5,7 6,0 6,0 0,0 3,3 25,0 UPP Sarpsborg 0,0 0,0 2,0 1,0 6,5 0,0 1,5 11,0 Behandlingshjem Skjærviken ungd.psyk beh.hjem 0,0 0,0 1,0 1,0 10,7 2,1 2,8 17,6 Aker universitetssykehus HF Klinikker Lillestrømklinikken ungd.psyk klinikk Sum 3,0 5,0 12,0 12,5 72,1 3,5 19,2 127,3 Avd * 3,0 6,0 5,0 68,9 3,5 13,7 100,1 Poli * 5,0 6,0 7,5 3,2 0,0 5,5 27,2 Poliklinikker for barn og unge Jessheimklinikken BUP 2,0 1,0 6,3 4,0 5,0 0,0 3,0 21,3 Behandlingshjem Østbytunet beh.senter og skole 0,0 0,0 4,0 0,0 27,9 8,1 9,8 49,8 Blakstad sykehus HF Klinikker BUP for Asker og Bærum Sum 1,0 3,0 15,0 9,0 49,0 9,4 10,0 96,4 Avd * 0,0 4,0 2,0 38,0 9,4 5,0 58,4 Poli * 4,0 11,0 7,0 11,0 0,0 5,0 38,0 Poliklinikker for barn og unge Follokl. avd for barne- og ungd.psyk 0,0 3,0 11,0 4,0 5,0 0,0 8,1 31,1 123

127 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Andre leger Institusjoner Avd Psykiatere Psykologer Sosionomer Terapipers med høysk.utd Terapipers uten høysk.utd Annet pers Personell totalt Barne- og ungdomspsykiatri i Oslo HF Klinikker Ungdomspsykiatrisk akuttenhet 2,0 1,0 1,6 1,0 16,0 3,0 2,0 26,6 Sogn senter for barne- og ungd.psyk Sum 9,0 10,0 22,6 10,6 104,8 11,4 58,7 227,1 Avd * 15,0 18,6 8,0 100,8 11,4 58,7 212,5 Poli * 4,0 4,0 2,6 4,0 0,0 0,0 14,6 BUPA Ullevål Sum 5,0 1,0 5,0 2,0 15,0 2,0 3,0 33,0 Avd * 4,0 4,0 2,0 14,0 2,0 3,0 29,0 Poli * 2,0 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 4,0 Poliklinikker for barn og unge Mentalhygienisk rådgivningskontor 2,0 1,0 5,0 3,0 3,0 0,0 2,8 16,8 Nic Waals institutt 3,9 3,2 19,3 11,4 17,1 0,0 13,1 68,0 Ambulant miljøterapi 0,0 0,0 4,0 0,0 9,8 0,0 1,3 15,1 BUP Tøyen 1,0 0,0 6,8 2,5 1,0 1,5 2,0 14,8 BUP Furuset 0,0 1,8 5,3 4,3 2,0 0,0 2,0 15,4 Nydalen s. for barne- og ung.psyk Sum 2,0 3,2 8,5 4,5 7,0 0,0 4,0 29,2 Avd * 0,2 2,0 0,5 5,0 0,0 4,0 11,7 Poli * 5,0 6,5 4,0 2,0 0,0 0,0 17,5 BUP poliklinikk Holmlia 1,0 0,0 10,1 3,8 2,0 0,0 3,0 19,9 BUP Grorud 0,0 0,0 5,3 4,0 2,0 0,0 2,0 13,3 BUP Bogerud 0,1 0,2 6,0 4,0 4,0 0,0 2,7 17,0 Behandlingshjem Larkollen ungdomspsyk beh.hjem 0,2 0,0 1,0 2,0 17,6 3,9 5,4 30,1 Kringsjå barnepsykiatrisk døgnenhet 0,0 0,2 2,0 0,0 15,0 0,0 1,0 18,2 Sanderud sykehus HF Klinikker Sanderud akuttenhet, ungdom 0,4 0,6 1,0 0,0 10,4 4,9 1,5 18,8 Oppland sentralsykehus HF Behandlingshjem Barne- og ungd.psyk i Oppland Sum 2,5 3,0 18,0 8,0 29,5 4,5 10,5 76,0 Avd * 0,0 4,0 3,0 24,5 4,5 5,3 41,3 Poli * 5,5 14,0 5,0 5,0 0,0 5,2 34,7 124

128 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Andre leger Institusjoner Avd Psykiatere Psykologer Sosionomer Terapipers med høysk.utd Terapipers uten høysk.utd Annet pers Personell totalt Direkte under Helse Øst RHF Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Elverum 1,0 0,0 3,0 1,4 1,8 0,0 2,0 9,2 BUP Hamar 0,2 0,0 7,5 4,0 6,5 0,0 5,4 23,5 Barne- og fam.tj Kongsvinger, BUP 0,1 0,0 3,0 2,2 2,3 0,0 2,5 10,1 BUP poliklinikk Tynset 0,0 0,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 3,0 Behandlingshjem Hagen barnepsyk behandlingshjem 0,0 0,0 0,0 1,0 13,0 0,8 4,0 18,8 Ungdomspsykiatrisk klinikk 0,2 0,2 0,0 2,5 16,5 5,0 3,5 27,8 Sum Helse Øst RHF 44,6 41,1 210,6 121,4 532,8 61,3 208, ,9 Helse Sør RHF et Buskerud HF Klinikker BUPA - et Buskerud HF Sum 4,0 5,0 13,1 9,3 48,5 12,9 24,3 117,1 Ringerike sykehus HF Poliklinikker for barn og unge Avd * 1,0 1,8 4,3 27,9 12,9 18,3 66,1 Poli * 8,0 11,4 5,0 20,6 0,0 6,0 51,0 BUP Ringerike sykehus HF 0,0 1,0 4,4 2,9 3,0 0,0 2,1 13,4 Psykiatrien i Vestfold HF Klinikker Psykiatrien i Vestfold, barne- og ungd.psyk avd Sum 5,6 4,0 18,4 8,6 54,2 0,0 14,3 105,1 Helse Blefjell HF Poliklinikker for barn og unge Avd * 4,6 4,8 2,0 46,4 0,0 13,3 71,1 Poli * 5,0 13,6 6,6 7,8 0,0 1,0 34,0 BUP Kongsberg Kongsberg sh 0,0 0,0 3,0 3,0 4,0 0,0 2,0 12,0 BUP Notodden 2,0 1,0 3,0 1,0 1,0 0,0 2,3 10,3 et Telemark HF Klinikker BUPS - Barne- og ungd.psyk seksjon Sum 1,4 1,0 13,9 5,0 23,7 6,3 9,1 60,5 Avd * 0,0 3,0 1,0 15,4 6,3 6,1 31,9 Poli * 2,4 10,9 4,0 8,3 0,0 3,0 28,6 125

129 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Andre leger Institusjoner Avd Psykiatere Psykologer Sosionomer Terapipers med høysk.utd Terapipers uten høysk.utd Annet pers Personell totalt BUP Vestmar Kragerø sykehus 0,6 0,0 1,0 1,0 2,2 0,0 2,5 7,3 Aust-Agder sykehus HF Poliklinikker for barn og unge BUP Arendal - Aust-Agder SSH 0,0 2,8 5,3 2,9 4,0 0,0 3,5 18,4 Behandlingshjem Ungdomsenheten veien 2 0,0 0,0 1,0 3,0 11,0 1,5 2,0 18,5 Barne- og familieenheten Haugerød 0,0 0,0 1,0 0,0 4,0 2,3 2,8 10,0 Vest-Agder sykehus HF Klinikker BUA og BUP - Vest-Agder SSH Sum 3,8 2,5 12,4 8,5 31,0 0,0 8,7 66,9 Rikshospitalet HF Poliklinikker for barn og unge Avd * 3,0 3,0 2,0 23,6 0,0 6,0 37,6 Poli * 3,3 9,4 6,5 7,4 0,0 2,7 29,3 Barne- og ungd.psyk seksj Rikshosp. 2,0 0,0 3,0 4,5 0,0 0,0 2,0 11,5 Sum Helse Sør RHF 19,4 17,3 79,4 49,7 186,5 22,9 75,6 450,8 Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Klinikker Barne- og ungd.psyk avd Rogaland psykiatriske sykehus Sum 7,0 16,0 32,6 16,4 74,5 11,7 17,3 175,5 Helse Fonna HF Klinikker Avd * 7,0 8,0 4,0 57,5 11,7 8,3 96,5 Poli * 16,0 24,6 12,4 17,0 0,0 9,0 79,0 Haugesund sh, Barne- og ungd.psyk Sum 3,0 3,1 8,3 6,0 20,7 4,4 5,5 51,0 Poliklinikker for barn og unge Avd * 1,2 1,1 0,0 13,4 4,4 5,5 25,6 Poli * 4,9 7,2 6,0 7,3 0,0 0,0 25,4 BUP Stord - Stord sjukehus 0,2 1,0 4,6 2,7 2,6 0,0 2,5 13,6 Helse Bergen HF Klinikker BUPA Haukeland Sum 6,0 2,5 18,0 2,0 84,5 0,0 14,9 127,9 Avd * 6,5 11,0 2,0 77,5 0,0 11,9 108,9 Poli * 2,0 7,0 0,0 7,0 0,0 3,0 19,0 126

130 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Andre leger Institusjoner Avd Psykiatere Psykologer Sosionomer Terapipers med høysk.utd Terapipers uten høysk.utd Annet pers Personell totalt Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Fjell 2,0 2,0 14,0 5,0 4,0 0,0 6,5 33,5 BUP Voss - Voss sjukehus 1,0 0,0 3,6 0,8 4,0 0,0 2,9 12,3 Åstveit DPS - BUP Sentrum 0,5 0,8 17,2 5,8 3,0 0,0 7,0 34,2 Helse Førde HF Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Sogndal 0,0 1,0 3,9 2,6 1,9 0,0 2,0 11,4 BUP poliklinikk Nordfjordeid 0,2 0,2 2,9 2,0 0,0 0,0 1,5 6,8 BUP poliklinikk Førde 1,4 0,0 8,5 2,9 4,6 0,0 3,0 20,4 Behandlingshjem Familiehuset (Førde) 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 0,0 1,0 7,0 Direkte under Helse Vest RHF Poliklinikker for barn og unge Betanien BUP poliklinikk 2,0 1,0 6,0 2,0 3,0 0,0 2,0 16,0 Sum Helse Vest RHF 23,3 27,6 120,6 50,2 205,8 16,1 66,0 509,5 Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Klinikker UPA - Ungdomspsyk avd Ålesund 1,0 0,0 1,7 1,0 22,7 0,0 4,0 30,4 Poliklinikker for barn og unge BUP Volda 0,4 1,0 1,7 2,0 3,0 0,0 2,0 10,1 BUP Ålesund - Helse Sunnmøre HF 0,5 2,0 9,0 3,8 5,0 0,0 2,4 22,7 Helse Nordmøre og Romsdal HF Klinikker BUA - et i Molde Sum 4,4 1,8 8,8 5,8 12,7 3,0 0,0 36,5 Avd * 1,00 1,00 0,00 4,90 0,00 0,00 6,90 Poli * 5,20 7,80 5,80 7,75 3,00 0,00 29,6 Poliklinikker for barn og unge BUP Kristiansund - FSH i Kr.sund 1,0 2,0 5,0 3,8 2,0 0,8 3,5 18,1 Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF Klinikker PHST BUP klinikk Sum 5,2 7,9 25,6 12,3 68,9 3,0 23,4 146,2 Avd * 4,0 2,6 0,0 49,2 3,0 12,4 71,2 Poli * 9,1 23,0 12,3 19,7 0,0 11,0 75,0 127

131 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Andre leger Institusjoner Avd Psykiatere Psykologer Sosionomer Terapipers med høysk.utd Terapipers uten høysk.utd Annet pers Personell totalt Helse Nord-Trøndelag HF Klinikker BUP Namsos - et Namsos Sum 1,2 0,0 3,4 4,8 5,0 0,0 5,3 19,7 Avd * 0,2 1,0 1,0 2,0 0,0 3,8 8,0 Poli * 1,0 2,4 3,8 3,0 0,0 1,5 11,7 BUP Levanger - et Levanger Sum 1,0 3,0 9,4 11,4 22,3 2,0 5,7 54,8 Avd * 1,8 3,7 5,5 17,3 2,0 5,7 36,0 Poli * 2,2 5,7 5,9 5,0 0,0 0,0 18,8 Sum Helse Midt-Norge RHF 14,7 17,7 64,6 44,9 141,6 8,8 46,3 338,5 Helse Nord RHF Nordlandssykehuset HF Klinikker Nordlandssh Bodø Psyk BUPA Sum 4,0 3,0 17,3 14,0 45,4 4,4 24,1 112,2 Avd * 4,0 5,0 7,0 32,0 4,4 22,1 74,5 Poli * 3,0 12,3 7,0 13,4 0,0 2,0 37,7 Poliklinikker for barn og unge BUP Lofoten 1,0 2,0 2,0 2,0 2,0 0,0 1,7 10,7 Helgelandssykehuset HF Klinikker BUP Mosjøen Sum 0,0 0,1 4,0 5,4 2,8 0,0 5,5 17,8 Avd * 0,0 1,0 3,0 1,2 0,0 4,5 9,7 Poli * 0,1 3,0 2,4 1,6 0,0 1,0 8,1 Poliklinikker for barn og unge BUP Rana 0,0 0,1 2,6 1,8 3,8 0,0 2,0 10,2 BUP Sandnessjøen 0,0 0,0 3,3 3,6 2,5 0,0 2,0 11,4 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Nord-Troms 0,0 2,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 5,0 BUP Tromsø 1,0 0,0 8,0 3,0 15,0 0,0 2,8 29,8 BUP Midt-Troms 1,0 0,0 3,0 3,4 1,2 0,0 1,0 9,6 BUP Indre Sør-Troms 0,0 0,0 0,5 1,0 4,0 0,0 0,0 5,5 Behandlingshjem Berglund behandlingshjem 0,0 0,0 2,0 0,0 14,0 0,0 5,4 21,4 Ungdomspsyk institusjon Tromsø 0,0 0,4 2,0 0,0 24,6 4,0 5,0 36,0 128

132 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Andre leger Institusjoner Avd Psykiatere Psykologer Sosionomer Terapipers med høysk.utd Terapipers uten høysk.utd Annet pers Personell totalt Hålogalandssykehuset HF Poliklinikker for barn og unge BUP poliklinikk Sør-Troms 1,0 0,0 2,6 2,0 3,0 0,0 1,0 9,6 BUP Narvik 0,0 1,0 1,6 2,0 2,0 0,0 0,0 6,6 BUP Stokmarknes 0,0 0,0 5,8 1,0 1,0 0,0 1,0 8,8 Helse Finnmark HF Poliklinikker for barn og unge BUP Midt-Finnmark - Karasjok Sum 2,3 1,5 4,6 3,1 5,0 0,0 6,4 22,9 Avd * 1,8 2,0 1,1 3,0 0,0 2,0 9,9 Poli * 2,0 2,6 2,0 2,0 0,0 4,4 13,0 BUP Hammerfest 0,1 0,0 1,3 1,0 2,0 0,0 1,3 5,7 BUP Øst-Finnmark - Kirkenes 0,3 1,0 2,3 2,0 1,5 0,0 2,0 9,0 BUP Vest-Finnmark - Alta 0,2 0,0 3,0 1,3 1,0 0,0 1,0 6,5 Behandlingshjem Seidajok barnepsyk behandl.hjem 0,0 0,0 0,0 1,5 12,5 5,0 6,3 25,3 Sum Helse Nord RHF 10,9 11,1 65,9 49,1 144,2 13,4 69,4 363,7 Sum psykisk helsevern for barn og unge 112,8 114,7 541,0 315, ,9 122,5 465, ,4 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 * For poliklinikker og avdelinger er spesialistutdanningene ikke rapportert adskilt fra de andre utdanningskategoriene. 129

133 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Regnskapstall Tabell 9.5 Driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Helseforetak og regional helseforetak RHF/HF Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Utgifter til varer og tjenester Andre driftsutgifter Tilskudd til privat pleie Helse Øst RHF Psykisk Helsevern Østfold HF Akershus Universitetssykehus HF Blakstad HF Barne- Og Ungdomspsykiatri Oslo HF Sanderud HF Oppland Sentralsykehus HF Direkte under Helse Øst RHF i Ført på RHF-nivå Sum Helse Øst RHF Helse Sør RHF et Buskerud HF Helse Blefjell HF Ringerike HF Psykiatrien i Vestfold HF et Telemark HF Aust Agder HF Vest Agder HF Rikshospitalet HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF i Ført på RHF-nivå Sum Helse Vest RHF

134 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE RHF/HF Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Utgifter til varer og tjenester Andre driftsutgifter Tilskudd til privat pleie Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre Og Romsdal HF Psykisk Helsevern Sør Trøndelag HF Helse Nord Trøndelag HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Hålogalandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Nord RHF Sum psykisk helsevern for barn og unge Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 131

135 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 9.6 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for barn og unge regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Helseforetak og regionale helseforetak RHF/HF Polikliniske refusjoner Regionsykehustilskudd Pasientbetaling Salgsinntekter mv Helse Øst RHF Psykisk Helsevern Østfold HF Akershus Universitetssykehus HF Blakstad HF Barne- Og Ungdomspsykiatri Oslo HF Sanderud HF Oppland Sentralsykehus HF Direkte under Helse Øst RHF i Ført på RHF-nivå Sum Helse Øst RHF Helse Sør RHF et Buskerud HF Helse Blefjell HF Ringerike HF Psykiatrien i Vestfold HF et Telemark HF Aust Agder HF Vest Agder HF Rikshospitalet HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF i Ført på RHF-nivå Sum Helse Vest RHF

136 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE RHF/HF Polikliniske refusjoner Regionsykehustilskudd Pasientbetaling Salgsinntekter mv Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre Og Romsdal HF Psykisk Helsevern Sør Trøndelag HF Helse Nord Trøndelag HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Hålogalandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Nord RHF Sum psykisk helsevern for barn og unge Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 133

137 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 9.7 Driftsutgifter psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Institusjoner RHF/HF Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Utgifter til varer og tjenester Andre driftsutgifter Tilskudd til privat pleie Helse Øst RHF Psykisk Helsevern Østfold HF Klinikker Åsebråten barnepsyk. klinikk Ungdomspsyk seksjon Veum Poliklinikker for barn og unge BUP polikl Halden BUP polikl Moss BUP polikl Askim BUP Poliklinikk Fredrikstad BUPP Sarpsborg UPP Sarpsborg Behandlingshjem Skjærviken ungd.psyk behandlingshjem Akershus Universitetssykehus HF Klinikker Lillestrømklinikken ungdompsyk klinikk Poliklinikker for barn og unge Jessheimklinikken BUP Behandlingshjem Østbytunet behandlingssenter og skole Blakstad HF Klinikker BUP for Asker og Bærum Poliklinikker for barn og unge Follokl avd for barne- og ungd.psykiatri Barne- Og Ungdomspsykiatri Oslo HF Sumtall for flere typer inst. Barne og ungdomspsykiatri Oslo Poliklinikker for barn og unge Mentalhygienisk rådgivningskontor Nic Waals institutt

138 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE RHF/HF Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Utgifter til varer og tjenester Andre driftsutgifter Tilskudd til privat pleie Behandlingshjem Larkollen ungdomspsyk beh.hj Sanderud HF Klinikker Sanderud akuttenhet, ungdom Oppland Sentralsykehus HF Behandlingshjem Barne- og ungd.psykiatrien i Oppland Direkte under Helse Øst RHF i 2002 Sumtall for flere typer inst. Barne og ungdomspsykiatri Hedmark Helse Sør RHF et Buskerud HF Klinikker BUPA - et Buskerud HF Helse Blefjell HF Poliklinikker for barn og unge BUP Kongsberg - Kongsberg sykehus BUP Notodden Ringerike HF Poliklinikker for barn og unge BUP - Ringerike sykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Klinikker Psyk i Vestfold, barne- og ungd.psyk avd et Telemark HF Klinikker BUPS - Barne- og ungd.psyk seksjon 1) Aust Agder HF Poliklinikker for barn og unge BUP Arendal - Aust-Agder SSH Behandlingshjem Ungdomsenheten veien Barne- og familieenheten Haugerød

139 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 RHF/HF Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Utgifter til varer og tjenester Andre driftsutgifter Tilskudd til privat pleie Vest Agder HF Klinikker BUA og BUP - Vest-Agder SSH Rikshospitalet HF Poliklinikker for barn og unge Barne- og ungd.psyk seksj Rikshospitalet Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Klinikker Barne- og ungd.psyk avd - Rogaland psyk sh Helse Fonna HF Klinikker Haugesund sjukehus, Barne- og ungd.psyk Poliklinikker for barn og unge BUP Stord - Stord sjukehus Helse Bergen HF Klinikker BUPA Haukeland Poliklinikker for barn og unge Bup polikl Fjell BUP Voss - Voss sjukehus Åstveit DPS - BUP Sentrum Helse Førde HF Poliklinikker for barn og unge BUP polikl Førde BUP polikl Sogndal BUP polikl Nordfjordeid Behandlingshjem Familiehuset (Førde) Direkte under Helse Vest RHF i 2002 Poliklinikker for barn og unge Betanien BUP poliklinikk

140 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE RHF/HF Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Utgifter til varer og tjenester Andre driftsutgifter Tilskudd til privat pleie Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Sumtall for flere typer inst. Helse Sunnmøre, psykisk helsevern for barn og unge Helse Nordmøre Og Romsdal HF Klinikker BUA - et i Molde Poliklinikker for barn og unge BUP Kristiansund - FSH i Kristiansund Psykisk Helsevern Sør Trøndelag HF Sumtall for flere typer inst. PHST, psykisk helsevern for barn og unge Helse Nord Trøndelag HF Klinikker BUP Namsos - et Namsos BUP Levanger - et Levanger Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Klinikker BUP Mosjøen Poliklinikker for barn og unge BUP Rana BUP Sandnessjøen Nordlandssykehuset HF Klinikker Nordlandssykehuset Bodø Psykiatri - BUPA Poliklinikker for barn og unge BUP Lofoten Hålogalandssykehuset HF Poliklinikker for barn og unge Bup polikl Sør-Troms BUP Narvik BUP Stokmarknes

141 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 RHF/HF Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Utgifter til varer og tjenester Andre driftsutgifter Tilskudd til privat pleie Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Poliklinikker for barn og unge Bup Tromsø Bup polikl Nord-Troms BUP Midt-Troms 2) Behandlingshjem Berglund behandlingshjem Ungdomspsyk institusjon Tromsø Helse Finnmark HF Poliklinikker for barn og unge BUP Midt-Finnmark - Karasjok BUP Hammerfest BUP Øst-Finnmark - Kirkenes BUP Vest-Finnmark - Alta Behandlingshjem Seidajok barnepsyk behandl.hj Annet Driftstilskudd mv ført på HF-nivå Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) BUP Vestmar - Kragerø sykehus er inkludert i regnskapstallene til et Telemark, barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon. 2) BUP Indre Sør-Troms er inkludert i regnskapstallene til BUP Midt-Troms. 138

142 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Tabell 9.8 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for barn og unge regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Institusjoner Institusjoner Polikliniske refusjoner Regionsykehustilskudd Pasientbetaling Salgsinntekter mv Helse Øst RHF Psykisk Helsevern Østfold HF Klinikker Åsebråten barnepsyk. klinikk Ungdomspsyk seksjon Veum Poliklinikker for barn og unge BUP polikl Halden BUP polikl Moss BUP polikl Askim BUP Poliklinikk Fredrikstad BUPP Sarpsborg UPP Sarpsborg Behandlingshjem Skjærviken ungd.psyk behandlingshjem Akershus Universitetssykehus HF Klinikker Lillestrømklinikken ungdompsyk klinikk Poliklinikker for barn og unge Jessheimklinikken BUP Behandlingshjem Østbytunet behandlingssenter og skole Blakstad HF Klinikker BUP for Asker og Bærum Poliklinikker for barn og unge Follokl avd for barne- og ungd.psykiatri Barne- Og Ungdomspsykiatri Oslo HF Sumtall for flere typer inst. Barne og ungdomspsykiatri Oslo Poliklinikker for barn og unge Mentalhygienisk rådgivningskontor Nic Waals institutt Behandlingshjem Larkollen ungdomspsyk beh.hj

143 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Polikliniske refusjoner Regionsykehustilskudd Pasientbetaling Salgsinntekter mv Sanderud HF Klinikker Sanderud akuttenhet, ungdom Oppland Sentralsykehus HF Behandlingshjem Barne- og ungd.psykiatrien i Oppland Direkte under Helse Øst RHF i 2002 Sumtall for flere typer inst. Barne og ungdomspsykiatri Hedmark Helse Sør RHF et Buskerud HF Klinikker BUPA - et Buskerud HF Helse Blefjell HF Poliklinikker for barn og unge BUP Kongsberg - Kongsberg sykehus BUP Notodden Ringerike HF Poliklinikker for barn og unge BUP - Ringerike sykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Klinikker Psyk i Vestfold, barne- og ungd.psyk avd et Telemark HF Klinikker BUPS - Barne- og ungd.psyk seksjon 1) Aust Agder HF Poliklinikker for barn og unge BUP Arendal - Aust-Agder SSH Behandlingshjem Ungdomsenheten veien Barne- og familieenheten Haugerød Vest Agder HF Klinikker BUA og BUP - Vest-Agder SSH

144 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Institusjoner Polikliniske refusjoner Regionsykehustilskudd Pasientbetaling Salgsinntekter mv Rikshospitalet HF Poliklinikker for barn og unge Barne- og ungd.psyk seksj Rikshospitalet Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Klinikker Barne- og ungd.psyk avd-rogaland psyk sh Helse Fonna HF Klinikker Haugesund sjukehus, Barne- og ungd.psyk Poliklinikker for barn og unge BUP Stord - Stord sjukehus Helse Bergen HF Klinikker BUPA Haukeland Poliklinikker for barn og unge Bup polikl Fjell BUP Voss - Voss sjukehus Åstveit DPS - BUP Sentrum Helse Førde HF Poliklinikker for barn og unge BUP polikl Førde BUP polikl Sogndal BUP polikl Nordfjordeid Behandlingshjem Familiehuset (Førde) Direkte under Helse Vest RHF i 2002 Poliklinikker for barn og unge Betanien BUP poliklinikk Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Sumtall for flere typer inst. Helse Sunnmøre, psykisk helsevern for barn og unge

145 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Polikliniske refusjoner Regionsykehustilskudd Pasientbetaling Salgsinntekter mv Helse Nordmøre og Romsdal HF Klinikker BUA - et i Molde Poliklinikker for barn og unge BUP Kristiansund - FSH i Kristiansund Psykisk Helsevern Sør Trøndelag HF Sumtall for flere typer inst. PHST, psykisk helsevern for barn og unge Helse Nord Trøndelag HF Klinikker BUP Namsos - et Namsos BUP Levanger - et Levanger Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Klinikker BUP Mosjøen Poliklinikker for barn og unge BUP Rana BUP Sandnessjøen Nordlandssykehuset HF Klinikker Nordlandssykehuset Bodø Psykiatri - BUPA Poliklinikker for barn og unge BUP Lofoten Hålogalandssykehuset HF Poliklinikker for barn og unge Bup polikl Sør-Troms BUP Narvik BUP Stokmarknes Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Poliklinikker for barn og unge Bup Tromsø Bup polikl Nord-Troms BUP Midt-Troms 2)

146 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Institusjoner Polikliniske refusjoner Regionsykehustilskudd Pasientbetaling Salgsinntekter mv Behandlingshjem Berglund behandlingshjem Ungdomspsyk institusjon Tromsø Helse Finnmark HF Poliklinikker for barn og unge BUP Midt-Finnmark - Karasjok BUP Hammerfest BUP Øst-Finnmark - Kirkenes BUP Vest-Finnmark - Alta Behandlingshjem Seidajok barnepsyk behandl.hj Annet Driftstilskudd mv ført på HF-nivå Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) BUP Vestmar - Kragerø sykehus er inkludert i regnskapstallene til et Telemark, barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon. 2) BUP Indre Sør-Troms er inkludert i regnskapstallene til BUP Midt-Troms. Tabell 9.9 Gjestepasientutgifter og -inntekter samt øremerkede statstilskudd psykisk helsevern for barn og unge (1 000 kroner). Regionale helseforetak RHF Gjesteapsientutgifter Gjesteapsientinntekter Øremerkede statstilskudd Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Sum psykisk helsevern for barn og unge Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 143

147 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Kapasitetsutnytting i institusjoner for barn og unge Tabell 9.10 Sum tiltak per fagårsverk, sum tiltak per pasient og pasienter per fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Poliklinikker Institusjoner Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per pasient 2001 Sum tiltak 1) per pasient 2002 Pasient per fagårsv Pasient per fagårsv Helse Øst RHF Direkte under Helse Øst RHF i 2002 BUP poliklinikk Elverum ,3 13, BUP Hamar ,2 12, Barne- og familietjenesten Kongsvinger, sykehus BUP ,9 12, BUP poliklinikk Tynset ,3 8, Sum direkte under RHF ,6 12, Akershus universitetssykehus HF Lillestrømklin. ungdompsyk klinikk ,4 11, Jessheimklinikken BUP ,4 13, Sum AHUS HF ,1 12, Barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo HF Mentalhygienisk rådgivningskontor ,5 14, Nic Waals institutt ,3 14, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri ,5 10, BUP Tøyen ,7 18, BUP Furuset ,0 14, BUPA Ullevål 131 7,3 18 Nydalen senter for barne- og ungd.psykiatri ,9 12, BUP poliklinikk Holmlia ,7 14, BUP Grorud ,8 15, BUP Bogerud ,6 16, Sum Barne- og ung.psyk Oslo HF ,7 14, Blakstad sykehus HF BUP for Asker og Bærum ,0 13, Folloklinikken avd for barne- og ungdomspsykiatri ,3 8, Sum Blakstad sykehus HF ,0 11,

148 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Institusjoner Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per pasient 2001 Sum tiltak 1) per pasient 2002 Pasient per fagårsv Pasient per fagårsv Oppland sentralsykehus HF Barne og ungd.psyk i Oppland ,2 10, Psykisk helsevern Østfold HF BUP poliklinikk Halden ,3 7, BUP poliklinikk Moss ,0 10, BUP poliklinikk Askim ,9 12, BUPP Sarpsborg ,3 15, BUP poliklinikk Fredrikstad ,2 10, Sum Psykisk helsevern Østfold HF ,9 11, Sum Helse Øst RHF ,5 12, Helse Sør RHF Helse Blefjell HF BUP Kongsberg Kongsberg sykehus ,8 10, BUP Notodden ,5 5, Sum Helse Blefjell HF ,3 8, et Buskerud HF BUPA et Buskerud HF ,5 11, Rikshospitalet HF Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Rikshospitalet ,9 5, Aust Agder sykehus HF BUP Arendal Aust-Agder SSH ,1 9, Vest-Agder sykehus HF BUA og BUP Vest-Agder SSH ,8 13, et Telemark HF BUPS Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon ,1 14, BUP Vestmar Kragerø sykehus ,8 9, Sum et Telemark HF ,3 12, Psykiatrien i Vestfold HF Psykiatrieni Vestfold, barne- og ungdomspsykiatrisk avd ,5 9,

149 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per pasient 2001 Sum tiltak 1) per pasient 2002 Pasient per fagårsv Pasient per fagårsv Ringerike sykehus HF BUP Ringerike sykehus HF ,8 12, Sum Helse Sør RHF ,3 10, Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Barne- og ungdomspsykiatrisk avd- Rogaland psykiatriske sykehus ,9 13, Helse Fonna HF Haugesund sjukehus, Barne- og ungdomspsykiatrien ,6 13, BUP Stord Stord sjukehus ,4 10, Sum Helse Fonna HF ,9 12, Helse Bergen HF BUPA Haukeland ,7 12, BUP Voss Voss sjukehus ,1 11, Sum Helse Bergen HF ,4 12, Helse Førde HF BUP poliklinikk Sogndal ,1 17, BUP poliklinikk Nordfjordeid ,0 9, BUP poliklinikk Førde ,2 12, Sum Helse Førde HF ,1 12, Direkte under Helse Vest RHF i 2002 Betanien BUP poliklinikk ,5 14, Sum Helse Vest RHF ,8 12, Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF BUP Volda ,3 13, BUP Ålesund Helse Sunnmøre HF ,5 15, Sum Helse Sunnmøre HF ,8 14, Helse Nordmøre og Romsdal HF BUP Kristiansund FSH i Kristiansund ,8 14, BUA et i Molde ,6 14, Sum Helse Nordmøre og Romsdal HF ,3 14,

150 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Institusjoner Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per pasient 2001 Sum tiltak 1) per pasient 2002 Pasient per fagårsv Pasient per fagårsv Helse Nord-Trøndelag HF BUP Namsos et Namsos ,2 7, BUP Levanger et Levanger ,0 9, Sum Helse Nord-Trøndelag HF ,7 8, Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF PHST BUP klinikk ,5 10, Sum Helse Midt-Norge RHF ,1 11, Helse Nord RHF Helse Finnmark HF BUP Midt-Finnmark Karasjok ,2 17, BUP Hammerfest ,3 9, BUP Øst-Finnmark Kirkenes ,6 10, BUP Vest-Finnmark Alta ,6 18, Sum Helse Finnmark HF ,6 15, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF BUP poliklinikk Nord-Troms ,7 8, BUP Tromsø ,0 12, BUP Midt-Troms ,2 10, BUP Indre Sør-Troms ,5 8, Sum Universitetssykehuset i Nord- Norge HF ,0 11, Hålogalandssykehuset HF BUP Narvik ,4 8, BUP Stokmarknes ,5 6, BUP poliklinikk Sør-Troms ,0 9, Sum Hålogalandssykehuset HF ,9 8, Nordlandssykehuset HF Nordlandssh Bodø Psykiatri BUPA ,4 10, BUP Lofoten ,8 9, Sum Nordlandssykehuset HF ,6 10,

151 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per fagårsv Sum tiltak 1) per pasient 2001 Sum tiltak 1) per pasient 2002 Pasient per fagårsv Pasient per fagårsv Helgelandssykehuset HF BUP Mosjøen ,1 9, BUP Rana ,8 13, BUP Sandnessjøen ,6 15, Sum Helgelandssykehuset HF ,1 12, Sum Helse Nord RHF ,9 11, Sum totalt ,6 11, Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 7 1) Direkte og indirekte tiltak 148

152 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Tabell 9.11 Fagårsverk, sum tiltak og sum pasienter i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Poliklinikker Institusjoner Sum fagårsv Sum fagårsv Sum pasienter 2001 Sum pasienter 2002 Sum tiltak 2001 Sum tiltak 2002 Helse Øst RHF Direkte under Helse Øst RHF i 2002 BUP poliklinikk Elverum 7,6 7, BUP Hamar 15,3 16, Barne- og familietj Kongsvinger, 6,4 6, BUP poliklinikk Tynset 3,0 3, SUM direkte under under RHF 32,3 34, Akershus Universitetssykehus HF Lillestrømklinikken ungdompsykiatrisk klinikk 22,9 22, Jessheimklinikken BUP 13,8 17, Sum Akershus univ.sykehus HF 36,6 39, Barne- og ungdomspsykiatri Oslo HF Mentalhygienisk rådgivningskontor 11,3 13, Nic Waals institutt 62,6 55, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri 10,6 12, BUP Tøyen 12,0 12, BUP Furuset 12,9 12, BUPA Ullevål 4, Nydalen senter for barne- og ungdomspsykiatri 17,8 17, BUP poliklinikk Holmlia 8,7 12, BUP Grorud 12,0 11, BUP Bogerud 12,3 13, Sum Barne- og ungdomspsykiatri Oslo HF 160,0 163, Blakstad sykehus HF BUP for Asker og Bærum 23,9 30, Follokl avd for barne- og ungd.psykiatri 16,9 19, Sum Blakstad sykehus HF 40,8 49,

153 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Sum fagårsv Sum fagårsv Sum pasienter 2001 Sum pasienter 2002 Sum tiltak 2001 Sum tiltak 2002 Oppland sentralsykehus HF Barne- og ungd.psykiatrien i Oppland 25,9 28, Psykisk helsevern Østfold HF BUP poliklinikk Halden 5,0 5, BUP poliklinikk Moss 8,4 8, BUP poliklinikk Askim 5,8 6, BUPP Sarpsborg 18,7 18, BUP Poliklinikk Fredrikstad 16,7 19, Sum Psykisk helsevern Østfold HF 54,6 58, Sum Helse Øst RHF 350,2 373, Helse Sør RHF Helse Blefjell HF BUP Kongsberg 7,8 10, BUP Notodden 5,7 6, Sum Helse Blefjell HF 13,5 16, et Buskerud HF BUPA - et Buskerud HF 25,3 37, Rikshospitalet HF Barne- og ungd.psykiatrisk seksjon Rikshospitalet 8,8 9, Aust Agder sykehus HF BUP Arendal Aust-Agder SSH 14,9 15, Vest-Agder sykehus HF BUA og BUP Vest-Agder SSH 26,0 26, et Telemark HF BUPS - Barne- og ungd.psykiatrisk seksjon 18,3 20, BUP Vestmar Kragerø sykehus 6,4 5, Sum et Telemark HF 24,6 26, Psykiatrien i Vestfold HF Psykiatrien i Vestfold, barne- og ungdomspsykiatrisk avd 27,5 31,

154 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Institusjoner Sum fagårsv Sum fagårsv Sum pasienter 2001 Sum pasienter 2002 Sum tiltak 2001 Sum tiltak 2002 Ringerike sykehus HF BUP - Ringerike sykehus HF 9,3 10, Sum Helse Sør RHF 149,8 172, Helse Vest RHF Direkte under Helse Vest RHF Betanien BUP poliklinikk 11,0 12, Helse Stavanger HF Barne- og ungdomspsykiatrisk avd Rogaland psykiatriske sykehus 41,7 57, Helse Fonna HF Haugesund sjukehus, Barne- og ungd.psykiatri 17,9 21, BUP Stord Stord sjukehus 7,1 9, Sum Helse Fonna HF 25,0 31, Helse Bergen HF BUPA Haukeland 60,4 64, BUP Voss - Voss sjukehus 7,4 8, Sum Helse Bergen HF 67,9 72, Helse Førde HF BUP poliklinikk Sogndal 7,6 8, BUP poliklinikk Nordfjordeid 7,9 6, BUP poliklinikk Førde 14,1 16, Sum Helse Førde HF 29,5 31, Sum Helse Vest RHF 175,0 205, Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF BUP Volda 6,2 7, BUP Ålesund 10,9 15, Sum Helse Sunnmøre HF 17,1 22, Helse Nordmøre og Romsdal HF BUP Kristiansund FSH i Kristiansund 11,5 13, BUA - et i Molde 22,6 26, Sum Helse Nordmøre Romsdal HF 34,1 39,

155 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Sum fagårsv Sum fagårsv Sum pasienter 2001 Sum pasienter 2002 Sum tiltak 2001 Sum tiltak 2002 Helse Nord-Trøndelag HF BUP Namsos et Namsos 8,2 9, BUP Levanger et Levanger 15,2 17, Sum Helse Nord-Trøndelag HF 23,4 26, Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF PHST BUP klinikk 51,7 58, Sum Helse Midt-Norge RHF 126,2 147, Helse Nord RHF Helse Finnmark HF BUP Midt-Finnmark - Karasjok 15,5 12, BUP Hammerfest 5,2 4, BUP Øst-Finnmark - Kirkenes 7,3 7, BUP Vest-Finnmark - Alta 6,3 6, Sum Helse Finnmark HF 34,2 30, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF BUP poliklinikk Nord-Troms 3,9 4, BUP Tromsø 20,3 24, BUP Midt-Troms 7,3 8, BUP Indre Sør-Troms 3,0 4, Sum Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 34,5 40, Hålogalandssykehuset HF BUP Narvik 7,1 7, BUP Stokmarknes 8,3 7, Bup poliklinikk Sør-Troms 6,0 7, Sum Hålogalandssykehuset HF 21,4 22, Nordlandssykehuset HF Nordlandssykehuset Bodø Psykiatri BUPA 27,5 30, BUP Lofoten 6,0 8, Sum Nordlandssykehuset HF 33,5 38,

156 KAPITTEL 9 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, BARN OG UNGE Institusjoner Sum fagårsv Sum fagårsv Sum pasienter 2001 Sum pasienter 2002 Sum tiltak 2001 Sum tiltak 2002 Helgelandssykehuset HF BUP Mosjøen 8,0 7, BUP Rana 5,4 7, BUP Sandnessjøen 8,5 9, Sum Helgelandssykehuset HF 21,9 23, Sum Helse Nord RHF 145,4 155, Sum totalt 946, , Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 7 1) Direkte og indirekte tiltak 153

157

158 10 Psykisk helsevern for voksne tall for helseforetak og institusjoner Johan Håkon Bjørngaard, Jorid Kalseth og Marit Sitter 10.1 Døgnplasser og driftsstatistikk Tabell 10.1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne RHF/HF Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter Heldøgnspl Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Helse Øst RHF Akershus universitetssykehus HF Aker universitetssykehus HF Blakstad sykehus HF Kongsvinger sjukehus HF Oppland sentralsykehus HF Psykisk helsevern Østfold HF Sanderud sykehus HF Tynset sjukehus HF Ullevål universitetssykehus HF Direkte under Helse Øst RHF Sum Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Blefjell HF et Buskerud HF Aust-Agder sykehus HF Vest-Agder sykehus HF et Telemark HF Psykiatrien i Vestfold HF Ringerike sykehus HF Sum Helse Sør RHF

159 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 RHF/HF Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter Heldøgnspl Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF Sum Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Finnmark HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Hålogalandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Sum Helse Nord RHF Andre institusjoner Modum Bad Sum psykisk helsevern for voksne Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 156

160 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Tabell 10.2 Driftsdata for institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for voksne Institusjoner Døgnplasser i drift Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter (døgn) Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Helse Øst RHF Psykisk helsevern Østfold HF Østfold SSH, div psykiatri DPS Halden DPS Sarpsborg DPS Fredrikstad DPS Indre Østfold Poliklinikker for voksne VP poliklinikk Moss Akershus univers.sykehus HF Akershus Universitetssykehus, psyk avd Lillestrømklinikken DPS Jessheimklinikken DPS Blakstad sykehus HF Blakstad sykehus Folloklinikken DPS Asker- og Bærumklinikken Sykehjem Solgården bo- og rehab.senter Berger bo- og behandlingssenter Ullevål universitetssykehus HF Lien psykiatriske behandlingssenter Ullevål Univ.sykehus, Psykiatrisk Div Josefinegt DPS Holmlia DPS

161 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Døgnplasser i drift Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter (døgn) Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Ryen DPS Sykehjem Leirvoll psyk senter Andre døgninstitusjoner Solbu ettervernshjem Louisesgate 30 Ettervernshjemmet Tåsen ettervernssenter Aker universitetssykehus HF Aker univ.sykehus, Klinikk for psyk Grorud DPS Sinsen DPS Furuset DPS Sykehjem Skjelfoss psykiatriske senter Nesset psykiatriske senter Grefsenlia alderspsyk bo-/beh.senter Rishaugen psykiatriske sykehjem Furukollen psykiatriske senter Sanderud sykehus HF Sanderud sykehus Tynset sjukehus HF Tynset sjukehus DPS Kongsvinger sjukehus HF Psykiatrisk senter Kongsvinger Oppland sentralsykehus HF Oppland SSH, avd Reinsvoll Oppland SSH, avd Gjøvik

162 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Døgnplasser i drift Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter (døgn) Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner DPS Hadeland DPS Gjøvik-Land-Valdres DPS Lillehammer - Gudbrandsdalen Toten DPS Direkte under Helse Øst RHF Diakonhj. sykehus psyk avd Vinderen Vor Frue Hospital Oslo Hospital Lovisenberg Diak sh Akuttpsyk avd Diakonhj. sykehus Søndre Borgen Tøyen DPS Lovisenberg DPS DPS Vinderen Sykehjem Solstad bo- og behandlingssenter Nøstret bo- og behandlingssenter Daginstitusjoner for voksne Røyse treningssenter SUM Helse Øst RHF Helse Sør RHF et Buskerud HF et Buskerud, psykiatrisk avd Drammen DPS Andre døgninstitusjoner Bergfløtt behandlingssenter Helse Blefjell HF DPS Notodden / Seljord Kongsberg DPS

163 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Døgnplasser i drift Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter (døgn) Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Ringerike sykehus HF Ringerike psykiatriske senter Hallingdal sjukestugu psyk enhet Psykiatrien i Vestfold HF Psyk i Vestfold, fylkesavd Tønsberg Sandefjord DPS Larvik DPS Nordre Vestfold DPS Tønsberg DPS et Telemark HF Sh Telemark, psyk sjukehusklin Poliklinikker for voksne Sh Telemark, psyk distriktsklinikk Kragerø sykehus DPS Vestmar Aust-Agder sykehus HF Aust-Agder sjukehus, voksenpsyk avd Byglandsfjord psykiatriske senter DPS Øst DPS Arendal DPS Grimstad Vest-Agder sykehus HF Vest-Agder sykehus, voksenpsyk avd DPS Mandal DPS Lister Sum Helse Sør RHF

164 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Døgnplasser i drift Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter (døgn) Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Rogaland psykiatriske sjukehus Dalane distriktpsykiatriske senter Sykehjem Engelsvoll psykiatriske senter Klokkergarden psykiatriske senter Randaberg psykistriske senter Strand psykiatriske senter Varatun psykiatriske senter Lassahagen Helse Fonna HF Valen sjukehus Haugesund sjukehus, psykiatrisk avd Stord DPS Odda psykiatriske senter Sykehjem Lysskar psykiatriske senter Stølen psykiatriske senter Bjødnateigen psykiatriske senter Aksdal psykiatriske senter Helse Bergen HF Sandviken sykehus Haukeland Univ.sykehus, div psykiatri Åstveit DPS Fjell og Årstad DPS

165 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Døgnplasser i drift Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter (døgn) Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Poliklinikker for voksne Voss psykiatriske senter Sykehjem Askviknes VPS Helse Førde HF Førde sentralsykehus, psyk klinikk Nordfjord psykiatriske senter Indre Sogn psykiatrisenter (S & F) Direkte under Helse Vest RHF Olaviken behandlingssenter Solli Nervesanatorium Voss psykiatriske senter, Bjørkeli Betanien psykiatriske senter Jæren DPS Sykehjem Kopervik bu- og behandlingsheim Andre døgninstitusjoner Lassatjern ettervernshjem Sum Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Ålesund sjukehus, psykiatrisk avd Ålesund DPS Volda DPS

166 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Døgnplasser i drift Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter (døgn) Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde sjukehus, psykiatrisk avd DPS Molde Kristiansund sjukehus, DPS Nordmøre Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF Sør-Trøndelag Psykiatriske Åfjord bo- og behandlingssenter Haltdalen bo/-behandlingssenter Betania Malvik Leistad psyk bo og behandlingssenter Tiller psyk bo og behandlingssenter Poliklinikker for voksne Fosen-teamet Psykososialt team for flyktninger i Midt-Norge Helse Nord-Trøndelag HF et Namsos, psyk klinikk et Levanger, psyk klinikk Psykiatrisk senter Ytre Namdal Sykehjem Halsen psykiatriske senter Betania psykiatriske senter Sum Helse Midt-Norge RHF

167 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Døgnplasser i drift Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter (døgn) Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Helgelandssh Vefsen, Senter for psykisk helsevern Poliklinikker for voksne Helgelandssykehuset, avd Rana, psyk poliklinikk Helgel.sykehuset, Sandnessjøen, psykiatrisk poliklinikk Sykehjem Ytteren psyk sykehjem Nordlandssykehuset HF Nordland psykiatriske sykehus Røsvik bo- og behandlingssenter Poliklinikker for voksne NPS polikl Ytre Salten og rehabteam Lofoten sykehus, psyk poliklinikk NPS poliklinikk Indre Salten Andre døgninstitusjoner Kløveråsen utredning og komp.senter Hålogalandssykehuset HF Ofoten psykiatriske senter Psykiatrisk senter i Vesterålen Psykiatrisk senter Sør-Troms Universitetssykehuset i Nord-Norge HF UNN, psykiatrisk avd Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy Psykiatrisk senter Midt-Troms Psykiatrisk senter Nord-Troms

168 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Døgnplasser i drift Antall utskr fra inst (døgn) Antall pasienter (døgn) Oppholdsdøgn døgnpasienter Oppholdsdager dagpas Polikliniske konsultasjoner Helse Finnmark HF DPS Vest-Finnmark DPS Midt-Finnmark DPS Øst-Finnmark Sum Helse Nord RHF Andre institusjoner Modum Bads nervesanatorium Sum psykisk helsevern for voksne Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 5 165

169 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Behandlingstilbud for voksne Oppholdstider i døgninstitusjoner for voksne Tabell 10.3 Fordeling av oppholdstid etter helseregion, institusjonstype og institusjoner. Avsluttede institusjonsopphold i Prosent opphold for hver tidskategori. Institusjonstyper etter helseregion 0-8 døgn Oppholdstid 1) døgn døgn >91 døgn Pstgrunnlag: avsl. opph Andel avsl. opph av tot ant opph Totalt antall opphold Helse Øst RHF Oppland SSH avd Gjøvik Oslo Hospital Diakonhj. sh Psyk avd Vinderen Aker univ sykehus Klin for psyk Sanderud sykehus Oppland SSH avd Reinsvoll Østfold SSH, div psykiatri Blakstad sykehus Lovisenberg Diak. sykehus Akuttpsyk.avd Ullevål univ sykehus Psyk divisjon Akershus univ.sykehus Psyk avd Lien psykiatrisk beh.senter Diakonhj. sh Søndre Borgen Vor Frue Hospital DPS Halden Tynset sjukehus DPS Asker- og Bærumklinikken Psykiatrisk senter Kongsvinger DPS Sarpsborg Folloklinikken DPS Josefinegaten DPS Holmlia DPS DPS Fredrikstad Tøyen DPS

170 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjonstyper etter helseregion 0-8 døgn Oppholdstid 1) døgn døgn >91 døgn Pstgrunnlag: avsl. opph Andel avsl. opph av tot ant opph Totalt antall opphold Ryen DPS DPS Hadeland Lovisenberg DPS Lillestrømklinikken DPS DPS Indre Østfold DPS Vinderen DPS Gjøvik-Land-Valdres DPS Lillehammer/Gudbrandsdal Sykehjem og andre døgninst Louisegate 30 Ettervernshjem Tåsen ettervernsenter Rishaugen psyk sykehjem Grefsenlia alderspsyk bo- og behandlingssenter Solbu ettervernshjem Furukollen psykiatriske senter Skjelfoss psykiatriske senter Berger bo- og behandlingssenter Nesset psykiatriske senter Solgården bo- og rehab.senter Helse Sør RHF Vest-Agder sykehus Psyk avd Modum Bads nervesanatorium et Telemark psykiatrisk sjukehusklinikk Psykiatrien i Vestfold - Fylkesavd Tønsberg Aust-Agder sjukehus Voksenpsykiatrisk avd DPS Øst Tønsberg DPS Sandefjord DPS Nordre Vestfold DPS Larvik DPS

171 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjonstyper etter helseregion 0-8 døgn Oppholdstid 1) døgn døgn >91 døgn Pstgrunnlag: avsl. opph Andel avsl. opph av tot ant opph Totalt antall opphold DPS Mandal DPS Lister DPS Arendal Byglandsfjord psykiatriske senter DPS Grimstad Notodden sykehus DPS Nord Hallingdal sjukestuggu Psykiatrisk enhet Helse Vest RHF Solli Nervesanatorium Olaviken behandlingssenter Sandviken sykehus Valen sjukehus Haugesund sjukehus Psyk avd Haukeland univ sykehus Div psykiatri Førde SSH, Psykiatrisk klinikk Rogaland psykiatriske sykehus Voss DPS Bjørkeli Stord DPS Jæren DPS Åstveit DPS Indre Sogn psykiatrisenter Dalane psykiatriske senter Nordfjord psykiatrisenter Betanien psykiatriske senter Odda DPS Fjell og Årstad DPS Sykehjem og andre døgninst Bjødnateigen psykiatriske senter Klokkargarden psykiatrisk senter Strand psykiatriske senter Lysskar psykiatriske senter

172 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjonstyper etter helseregion 0-8 døgn Oppholdstid 1) døgn døgn >91 døgn Pstgrunnlag: avsl. opph Andel avsl. opph av tot ant opph Totalt antall opphold Askviknes voksenpsyk senter Engelsvoll psykiatriske senter Lassahagen psykiatriske senter Stølen psykiatriske senter Varatun psykiatriske senter Randaberg psykiatriske senter Aksdal psykiatriske senter Helse Midt-Norge RHF Sør-Trøndelag psyk sykehus Betania bo- og beh.senter, Malvik Ålesund DPS Volda DPS Sande psyk senter Volda DPS Haltdalen bo- og beh.senter Tiller bo- og beh.senter Leistad bo- og beh.senter DPS Kolvereid Sykehjem og andre døgninst Betania psyk senter, Sparbu Helse Nord RHF Nordland psykiatriske sykehus UNN Psykiatriske avd Psykiatrisk senter Midt-Troms Psyk senter Tromsø og Karlsøy DPS Midt-Finnmark DPS Øst-Finnmark DPS Vest-Finnmark Helgelandssh Vefsn Senter for psykisk helsevern Ofoten psykiatriske senter

173 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjonstyper etter helseregion 0-8 døgn Oppholdstid 1) døgn døgn >91 døgn Pstgrunnlag: avsl. opph Andel avsl. opph av tot ant opph Totalt antall opphold Psykiatrisk senter i Vesterålen Psykiatrisk senter Sør-Troms Røsvik bo- og beh.senter Sykehjem og andre døgninst Kløveråsen utredn. og komp.senter Ytteren psykiatriske sykehjem Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3 1) Faktisk oppholdstid beregnes ut fra varighet mellom innleggelsesdato og utskrivingsdato. 2) Sinsen DPS, Furuset DPS, Grorud DPS og Leirvoll psyk senter har ikke levert data. Jessheimklinikken er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 3) et Buskerud er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 4) Kongsberg psyk senter og DPS Toten har ikke levert data. Drammen psyk senter og Ringeriket psyk senter er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 5) Kopervik bu og behandlingsheim og Lassatjern ettervernsheim har ikke levert data. 6) Ålesund sykehus, Molde sjukehus, et Levanger og et Namsos er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 7) DPS Molde har ikke levert data og DPS Nordmøre er tatt ut på grunn av mangelfulle data. 8) Psyk senter Nord-Troms har ikke levert data. 170

174 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Tvang og frivillighet ved innleggelse i døgninstitusjoner godkjent for tvang Tabell 10.4 Innleggelser fra eget bosted til institusjoner godkjent for tvang etter henvisningsformalitet (psykisk helsevernloven). Prosent og Henvisningsformalitet Frivillig Begjæring Annet Prosent- Antall uten Institusjonsnavn År om tvang lovgr. grunnlag angitt hjemmel 1) Helse Øst RHF Psyk helsev Østfold Klinikk Psyk helsev Østfold Klinikk DPS Fredrikstad DPS Fredrikstad Blakstad sykehus Blakstad sykehus Akershus univ sykehus Psyk Oslo Hospital Oslo Hospital Diakonhj avd Vinderen Diakonhj avd Vinderen 2) Lovisenberg Diakonale sh Lovisenberg Diakonale sh 3) Ullevål univ sykehus Ullevål univ sykehus Lien psyk beh.senter Diakonhj. Søndre Borgen Sanderud sykehus Oppland sh Gjøvik Oppland sh Reinsvoll Helse Sør RHF Tønsberg DPS Tønsberg DPS Sandefjord DPS Sandefjord DPS Nordre Vestfold DPS Nordre Vestfold DPS Larvik DPS Larvik DPS Psyk i Vestfold Tønsberg Psyk i Vestfold Tønsberg

175 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Henvisningsformalitet Frivillig Begjæring Annet Prosent- Antall uten Institusjonsnavn År om tvang lovgr. grunnlag angitt hjemmel 1) et Telemark Notodden sykehus DPS Nord Aust-Agder sjukehus Aust-Agder sjukehus Vest-Agder sykehus Vest-Agder sykehus Helse Vest RHF Jæren DPS Jæren DPS Strand psyk senter Strand psyk senter Varatun psyk senter Varatun psyk senter Dalane psyk senter Dalane psyk senter Randaberg psyk senter Haugesund sjukehus Haugesund sjukehus Rogaland psyk sykehus Rogaland psyk sykehus Olaviken beh senter Sandviken sykehus Sandviken sykehus Valen sjukehus Haukeland univ sykehus Haukeland univ sykehus Indre Sogn psykiatrisenter Indre Sogn psykiatrisenter Tronvik psyk beh.hjem Nordfjord psykiatrisenter Psyk klinikk Førde Helse Midt-Norge RHF Sør-Trøndelag psyk sykehus Sør-Trøndelag psyk sykehus Betania bo- og beh.senter

176 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Henvisningsformalitet Frivillig Begjæring Annet Prosent- Antall uten Institusjonsnavn År om tvang lovgr. grunnlag angitt hjemmel 1) Betania bo- og beh.senter Haltdalen bo- og beh.senter Haltdalen bo- og beh.senter Tiller bo- og beh.senter Tiller bo- og beh.senter Leistad bo- og beh.senter Helse Nord RHF Nordland psyk sykehus Nordland psyk sykehus DPS Ofoten DPS Ofoten Røsvik bo- og beh.senter Røsvik bo- og beh.senter Univ.sykehuset i Nord-Norge Univ.sykehuset i Nord-Norge PS Tromsø og Karlsøy Psyk senter Sør-Troms DPS Midt-Finnmark DPS Midt-Finnmark DPS Øst-Finnmark DPS Vest-Finnmark DPS Vest-Finnmark Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3 1) Institusjoner som ikke har levert data eller hvor mer enn 20 prosent av innleggelsene ikke har angitt innleggelsesformalitet er utelatt. 2) I tall for 2001 var Søndre Borgen inkludert i Diakonhjemmet sykehus. 3) I tall for 2001 var Vor Frue Hospital inkludert i tallene for Lovisenberg Diakonale sykehus. 173

177 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell 10.5 Innleggelser fra eget bosted til institusjoner godkjent for tvang etter spesialistvedtak (psykisk helsevernloven). Prosent og Spesialistvedtak Frivillig Kontrakt Tvungen Tvang Annen Prosent- Antall uten Institusjonsnavn År undersøkelse lovhj. grunnlag angitt hjemmel 1) Helse Øst RHF Psyk helsev Østfold Klinikk Psyk helsev Østfold Klinikk DPS Fredrikstad DPS Fredrikstad Blakstad sykehus Blakstad sykehus Akershus univ sykehus Oslo Hospital Oslo Hospital Diakonhjemmets sh Vinderen Diakonhjemmets sh Vinderen 2) Lovisenberg Diakonale sh Lovisenberg Diakonale sh 3) Ullevål univ sykehus Ullevål univ sykehus Lien psyk beh.senter Diakonhj sh Søndre Borgen Sanderud sykehus Oppland sh Gjøvik Oppland sh Reinsvoll Helse Sør RHF Tønsberg DPS Tønsberg DPS Sandefjord DPS Sandefjord DPS Nordre Vestfold DPS Nordre Vestfold DPS Larvik DPS Larvik DPS Psyk i Vestfold Tønsberg Psyk i Vestfold Tønsberg et Telemark

178 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Spesialistvedtak Frivillig Kontrakt Tvungen Tvang Annen Prosent- Antall uten Institusjonsnavn År undersøkelse lovhj. grunnlag angitt hjemmel 1) Notodden sh DPS Nord Aust-Agder sjukehus Aust-Agder sjukehus Vest-Agder sykehus Vest-Agder sykehus Helse Vest RHF Jæren DPS Jæren DPS Strand psyk senter Strand psyk senter Varatun psyk senter Varatun psyk senter Dalane psyk senter Dalane psyk senter Randaberg psyk senter Haugesund sjukehus Haugesund sjukehus Rogaland psyk sykehus Rogaland psyk sykehus Olaviken beh senter Sandviken sykehus Sandviken sykehus Valen sjukehus Haukeland univ sykehus Haukeland univ sykehus Indre Sogn psykiatrisenter Indre Sogn psykiatrisenter Tronvik psyk beh.hjem Nordfjord psykiatrisenter Psyk klinikk Førde Helse Midt-Norge RHF Sør-Trøndelag psyk sykehus Sør-Trøndelag psyk sykehus Betania bo- og beh.senter Betania bo- og beh.senter

179 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Spesialistvedtak Frivillig Kontrakt Tvungen Tvang Annen Prosent- Antall uten Institusjonsnavn År undersøkelse lovhj. grunnlag angitt hjemmel 1) Haltdalen bo- og beh.senter Haltdalen bo- og beh.senter Tiller bo- og beh.senter Tiller bo- og beh.senter Leistad bo- og beh.senter Helse Nord RHF Nordland psyk sykehus Nordland psyk sykehus DPS Ofoten DPS Ofoten Røsvik bo- og beh.senter Røsvik bo- og beh.senter Univ.sykehuset i Nord-Norge Univ.sykehuset i Nord-Norge PS Tromsø og Karlsøy Psyk senter Sør-Troms DPS Midt-Finnmark DPS Midt-Finnmark DPS Øst-Finnmark DPS Vest-Finnmark DPS Vest-Finnmark Datakilde: NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 3 1) Institusjoner som ikke har levert data eller hvor mer enn 20 prosent av innleggelsene ikke har angitt innleggelsesformalitet er utelatt. 2) I tall for 2001 var Søndre Borgen inkludert i Diakonhjemmet sykehus. 3) I tall for 2001 var Vor Frue Hospital inkludert i tallene for Lovisenberg Diakonale sykehus 176

180 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE 10.3 Personellinnsats Tabell 10.6 Personell i helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne RHF/HF Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Helse ØSt RHF Akershus univ.sykehus HF 16,3 32,5 6,0 30,1 104,5 64,7 59,0 14,3 105,7 106,6 539,8 Aker universitetssykehus HF 42,7 15,8 24,0 17,1 154,9 92,2 22,3 37,3 278,1 173,7 858,0 Blakstad sykehus HF 35,2 19,8 26,3 15,3 168,6 64,2 33,9 42,1 205,6 147,9 758,9 Kongsvinger sjukehus HF 2,0 0,0 0,0 4,5 7,8 7,4 0,0 0,5 9,8 9,3 41,3 Oppland sentralsykehus HF 23,1 16,7 11,3 14,5 108,2 89,1 18,1 40,4 202,7 114,8 638,9 Psykisk helsevern Østfold HF 28,6 26,2 11,0 26,9 132,0 130,3 8,0 24,5 212,9 133,0 733,2 Sanderud sykehus HF 14,8 12,8 8,0 6,9 113,0 63,1 0,0 29,9 119,6 74,3 442,2 Tynset sjukehus HF 1,0 2,1 1,0 3,9 8,0 8,5 0,8 0,5 8,1 4,9 38,7 Ullevål univers.sykehus HF 43,3 35,4 21,0 21,8 239,2 111,5 22,0 109,4 528,4 96, ,6 Direkte under Helse Øst RHF 40,5 21,8 30,5 10,2 178,0 75,5 3,9 69,8 163,6 155,0 748,5 Sum Helse Øst RHF 247,4 183,2 139,0 151, ,1 706,3 168,0 368, , , ,2 Helse Sør RHF Helse Blefjell HF 8,0 5,0 3,0 11,4 26,4 17,8 2,3 11,4 33,9 33,7 152,8 et Buskerud HF 18,5 12,3 10,0 19,8 94,5 86,2 12,3 55,4 136,8 93,7 539,3 Aust-Agder sykehus HF 12,0 16,7 7,0 4,9 53,4 44,6 6,0 10,5 63,7 51,1 269,9 Vest-Agder sykehus HF 16,7 10,5 5,2 18,7 67,2 114,4 6,7 24,2 141,2 96,4 501,0 et Telemark HF 10,0 13,5 12,0 9,5 77,0 46,2 4,0 37,3 133,1 56,3 399,0 Psykiatrien i Vestfold HF 21,8 9,4 17,1 23,0 174,6 56,9 13,9 22,5 110,1 120,1 569,3 Ringerike sykehus HF 3,2 3,0 5,5 3,3 18,1 14,0 5,0 1,5 26,5 16,8 96,9 Sum Helse Sør RHF 90,2 70,3 59,8 90,6 511,1 380,1 50,2 162,7 645,4 467, ,2 177

181 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 RHF/HF Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Helse Vest RHF Helse Stavanger HF 30,3 20,5 29,1 12,5 79,3 195,6 21,5 51,1 212,8 79,4 732,1 Helse Fonna HF 12,8 8,4 12,8 15,3 78,2 99,4 8,9 18,5 225,1 104,5 583,7 Helse Bergen HF 39,2 20,8 32,7 39,4 200,1 135,5 0,0 46,3 230,1 135,0 879,0 Helse Førde HF 10,2 11,4 4,0 12,6 56,3 27,3 4,7 46,2 99,9 54,4 327,0 Direkte under Helse Vest RHF 16,3 8,2 12,8 19,8 86,4 75,3 1,5 23,3 105,3 79,4 428,2 Sum Helse Vest RHF 108,8 69,2 91,4 99,6 500,3 533,1 36,6 185,3 873,2 452, ,0 Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF 11,0 7,8 6,0 2,1 54,4 58,0 9,2 8,8 63,7 22,8 243,6 Helse Nordmøre og Romsdal HF 14,0 9,4 15,0 8,0 112,3 42,0 6,0 31,3 153,7 97,1 488,7 Helse Nord-Trøndelag HF 13,4 11,2 8,2 10,5 88,5 46,5 22,8 7,0 65,0 65,1 338,0 Psykisk helsevern i Sør- Trøndelag HF 30,3 17,2 27,7 33,9 178,1 145,6 30,9 42,9 176,0 124,1 806,7 Sum Helse Midt-Norge RHF 68,7 45,6 56,9 54,5 433,2 292,1 68,9 89,9 458,4 309, ,1 Helse Nord RHF Helse Finnmark HF 4,5 6,1 2,0 7,4 41,9 14,0 5,6 8,8 51,0 37,3 178,5 Univer.sykehuset i Nord- Norge HF 21,6 11,4 12,4 26,6 30,6 122,0 7,4 65,8 155,1 54,2 507,0 Hålogalandssykehuset HF 11,8 4,4 5,8 13,6 29,8 16,2 3,0 39,7 36,3 40,3 200,8 Nordlandssykehuset HF 15,8 17,5 10,5 26,7 99,4 74,7 0,2 74,8 107,5 89,7 516,6 Helgelandssykehuset HF 3,4 3,1 4,6 6,4 20,8 9,7 11,9 4,3 17,9 17,5 99,4 Sum Helse Nord RHF 57,1 42,4 35,3 80,7 222,4 236,4 28,1 193,3 367,7 238, ,3 Andre institusjoner Modum Bads nervesanatorium 7,2 4,8 8,7 5,8 36,7 8,0 0,0 20,5 20,4 59,6 171,7 Sum psykisk helsevern for voksne 579,4 415,5 391,2 482,4 2917,8 2156,0 351,7 1020,2 4199,5 2544, ,6 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 178

182 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Tabell 10.7 Personell i institusjoner og poliklinikker i psykisk helsevern for voksne Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Helse Øst RHF Psykisk helsevern Østfold HF Østfold SSH, div psykiatri Sum 16,0 18,4 1,8 12,4 75,7 96,3 2,0 18,5 144,0 92,4 477,5 Avd * 34,4 * 11,4 * 172,1 * 17,5 144,0 92,4 471,7 Poli * 0,0 * 2,8 * 0,0 * 3,0 0,0 0,0 5,8 DPS Halden Sum 3,0 0,0 2,0 2,9 9,2 7,3 0,0 1,0 9,7 8,9 44,0 Avd * 0,0 * 1,9 * 14,8 * 0,0 9,7 5,6 32,0 Poli * 3,0 * 3,0 * 1,7 * 1,0 0,0 3,3 12,0 DPS Sarpsborg Sum 2,8 1,0 2,0 3,0 15,1 9,0 0,0 0,5 22,5 17,3 73,1 Avd * 0,0 * 0,0 * 23,1 * 0,0 22,5 13,7 59,3 Poli * 3,8 * 5,0 * 1,0 * 0,5 0,0 3,5 13,8 DPS Fredrikstad Sum 2,0 3,0 2,0 3,0 18,4 11,6 2,0 3,0 24,6 5,9 75,5 Avd * 1,0 * 1,0 * 28,0 * 3,0 24,6 2,0 59,6 Poli * 4,0 * 4,0 * 2,0 * 2,0 0,0 3,9 15,9 DPS Indre Østfold Sum 2,0 2,0 0,4 4,6 11,6 5,1 3,0 1,5 12,1 5,5 47,7 Avd * 0,0 * 1,6 * 11,9 * 2,5 12,1 1,9 29,9 Poli * 4,0 * 3,4 * 4,8 * 2,0 0,0 3,6 17,8 Poliklinikker for voksne VP poliklinikk Moss Sum 2,8 1,8 2,8 1,0 2,0 1,0 1,0 0,0 0,0 3,0 15,4 Akershus universitetssykehus HF Akershus U.sh psyk avd Sum 9,0 23,4 2,0 6,3 76,2 39,6 56,0 6,8 56,9 76,3 352,5 Lillestrømklinikken DPS Sum 5,3 6,1 4,0 13,8 17,6 14,2 3,0 2,5 24,8 21,8 113,0 Avd * 2,8 * 4,0 * 26,7 * 3,5 24,8 15,3 77,2 Poli * 8,5 * 13,8 * 5,0 * 2,0 0,0 6,5 35,8 Jessheimklinikken DPS Sum 2,0 3,0 0,0 10,0 10,8 11,0 0,0 5,0 24,1 8,6 74,4 Avd * 0,0 * 0,0 * 18,7 * 2,5 24,1 5,1 50,4 Poli * 5,0 * 10,0 * 3,0 * 2,5 0,0 3,5 24,0 179

183 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Blakstad sykehus HF Blakstad sykehus Sum 16,6 14,0 9,7 4,6 116,7 35,9 11,0 14,2 146,7 106,5 475,9 Avd * 29,6 * 14,3 * 148,6 * 24,7 146,7 106,5 470,4 Poli * 1,0 * 0,0 * 4,0 * 0,5 0,0 0,0 5,5 Folloklinikken DPS Sum 5,5 2,0 5,0 8,7 27,9 4,9 12,9 6,5 29,0 25,9 128,3 Avd * 2,5 * 2,0 * 24,0 * 8,6 28,0 18,9 84,0 Poli * 5,0 * 11,7 * 8,8 * 10,8 1,0 7,0 44,3 Asker- og Bærumklinikken Sum 12,9 3,8 11,6 2,0 22,0 16,8 10,0 21,4 10,5 15,5 126,5 Sykehjem Avd * 1,0 * 0,0 * 33,8 * 21,4 10,5 5,6 72,3 Poli * 15,7 * 13,6 * 5,0 * 10,0 0,0 9,9 54,2 Solgården bo- og rehab.senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 2,1 0,0 0,0 6,9 0,0 10,0 Berger bo- og beh.senter Sum 0,2 0,0 0,0 0,0 1,0 4,5 0,0 0,0 12,5 0,0 18,2 Ullevål universitetssykehus HF Lien psyk beh.senter Sum 4,0 5,1 4,0 0,0 18,8 10,4 0,0 9,0 8,9 7,0 67,1 Avd * 6,2 * 2,0 * 26,2 * 6,0 8,9 7,0 56,3 Poli * 2,8 * 2,0 * 3,0 * 3,0 0,0 0,0 10,8 Ullevål U.sh psyk div Sum 24,0 24,7 8,4 13,8 172,7 41,1 4,0 54,4 450,8 56,2 850,1 Avd * 41,5 * 10,2 * 202,8 * 50,9 449,5 48,4 803,3 Poli * 7,3 * 12,0 * 11,0 * 7,5 1,3 7,8 46,8 Josefinegt DPS Sum 5,0 3,5 2,0 5,0 7,0 41,6 8,0 16,0 35,0 9,1 132,2 Avd * 1,0 * 1,0 * 41,1 21,0 35,0 4,6 103,7 Poli * 7,5 * 6,0 * 7,5 * 3,0 0,0 4,5 28,5 Holmlia DPS Sum 5,4 1,0 2,8 2,0 19,8 1,3 6,0 1,9 10,3 7,7 58,2 Avd * 0,0 * 0,0 * 18,0 * 5,9 10,3 4,0 38,2 Poli * 6,4 * 4,8 * 3,1 * 2,0 0,0 3,7 20,0 Ryen DPS Sum 4,6 1,0 2,8 1,0 15,2 3,8 0,0 14,1 5,5 7,8 55,7 Avd * 1,2 * 0,8 * 15,1 * 11,6 5,5 7,8 42,0 Poli * 4,4 * 3,0 * 3,8 * 2,5 0,0 0,0 13,7 180

184 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Sykehjem Leirvoll psyk senter Sum 0,3 0,2 1,0 0,0 3,8 10,3 0,0 3,0 13,9 7,0 39,5 Andre døgninstitusjoner Solbu ettervernshjem Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 0,0 0,0 6,0 Louisesgt 30 Etterv.hjem Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 2,0 2,0 3,0 2,0 1,0 12,0 Tåsen ettervernssenter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 2,0 0,8 7,8 Aker universitetssykehus HF Aker u.sh Klinikk for psyk. Sum 32,4 8,2 12,5 7,4 88,5 63,0 3,8 21,0 174,4 128,6 539,7 Avd * 35,2 * 9,4 * 146,4 * 17,4 174,4 124,6 507,3 Poli * 5,4 * 10,5 * 5,1 * 7,4 0,0 4,0 32,4 Grorud DPS Sum 2,0 2,6 4,0 3,0 11,9 0,0 1,0 8,0 12,0 4,0 48,5 Avd * 0,2 * 0,0 * 3,9 * 7,0 12,0 0,5 23,6 Poli * 4,4 * 7,0 * 8,0 * 2,0 0,0 3,5 24,9 Sinsen DPS Sum 6,0 3,0 6,0 3,0 31,0 0,0 12,5 0,0 9,0 7,0 77,5 Avd * 2,0 * 1,0 * 19,0 * 3,5 6,0 7,0 38,5 Poli * 7,0 * 8,0 * 12,0 * 9,0 3,0 0,0 39,0 Furuset DPS Sum 2,0 2,0 1,5 3,7 8,5 0,0 5,0 3,8 3,8 3,5 33,8 Sykehjem Avd * 1,0 * 0,0 * 3,5 * 3,0 3,8 3,5 14,8 Poli * 3,0 * 5,2 * 5,0 * 5,8 0,0 0,0 19,0 Skjelfoss psyk senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 2,6 8,5 0,0 1,0 11,5 4,1 27,7 Nesset psykiatriske senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Grefsenlia alderspsyk. boog behandlingssenter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 9,0 12,0 0,0 3,5 30,0 12,5 67,0 Furukollen psyk. senter Sum 0,3 0,0 0,0 0,0 3,4 8,7 0,0 0,0 37,4 14,0 63,8 Sanderud sykehus HF Sanderud sykehus Sum 14,8 12,8 8,0 6,9 113,0 63,1 0,0 29,9 119,6 74,3 442,2 Avd * 17,8 * 5,1 * 151,0 * 23,0 119,6 69,2 385,6 Poli * 9,8 * 9,8 * 25,0 * 6,9 0,0 5,1 56,6 181

185 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Tynset sjukehus HF Tynset sjukehus DPS Sum 1,0 2,1 1,0 3,9 8,0 8,5 0,8 0,5 8,1 4,9 38,7 Kongsvinger sjukehus HF Avd * 1,6 * 0,7 * 14,5 * 0,5 8,1 2,8 28,1 Poli * 1,5 * 4,2 * 2,0 * 0,8 0,0 2,1 10,6 Psyk senter Kongsvinger Sum 2,0 0,0 0,0 4,5 7,8 7,4 0,0 0,5 9,8 9,3 41,3 Oppland sentralsykehus HF Avd * 0,0 * 0,0 * 14,2 * 0,5 9,8 6,3 30,8 Poli * 2,0 * 4,5 * 1,0 * 0,0 0,0 3,0 10,5 Oppland SSH, Reinsvoll Sum 7,6 6,9 0,2 2,0 31,4 47,9 1,6 22,1 95,8 41,9 257,3 Oppland SSH, avd Gjøvik Sum 4,0 4,0 1,0 0,0 26,0 7,0 2,0 2,0 1,0 6,3 53,3 DPS Hadeland Sum 0,6 2,0 0,5 4,5 10,6 11,3 0,0 8,2 18,4 12,6 68,7 Avd * 0,0 * 0,0 * 15,3 * 5,0 15,4 12,6 48,4 Poli * 2,6 * 5,0 * 6,6 * 3,2 3,0 0,0 20,4 DPS Gjøvik-Land-Valdres Sum 2,8 0,8 4,0 1,0 12,1 8,3 1,0 6,3 32,8 11,9 80,9 Avd * 0,0 * 0,0 * 12,6 * 2,3 28,8 10,0 53,6 Poli * 3,6 * 5,0 * 7,8 * 5,0 4,0 1,9 27,3 DPS Lillehammer - Gudbrandsdalen Sum 6,1 2,0 3,6 6,0 15,3 12,2 5,5 1,8 37,7 28,8 118,9 Avd * * * * * * * * * * * Poli * 7,9 * 9,6 * 2,8 * 5,5 0,0 7,9 33,7 Toten DPS Sum 2,0 1,0 2,0 1,0 12,9 2,5 8,0 0,0 17,1 13,3 59,8 Direkte under Helse Øst RHF Avd * * * 0,0 * 9,0 * 0,0 16,1 8,8 33,9 Poli * 3,0 * 3,0 * 6,4 * 8,0 1,0 4,5 25,9 Diakonhjemmet sykehus psyk avd Vinderen Sum 6,0 5,5 0,0 0,0 31,0 5,7 1,0 6,4 8,1 22,6 86,2 Vor Frue Hospital Sum 4,0 4,0 1,8 1,0 21,3 19,2 0,0 10,7 35,0 18,4 115,5 Oslo Hospital Sum 4,5 0,5 1,0 3,0 18,0 16,0 0,9 0,0 21,4 15,5 80,8 182

186 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Lovisenberg Diakonale sykeh., Akuttpsyk.avd. Sum 6,0 4,0 1,0 0,0 28,2 18,9 0,0 3,9 8,9 21,8 92,6 Diakonhjemmet sykeh. Søndre Borgen Sum 3,0 3,0 0,0 1,9 19,0 7,5 0,0 5,8 50,9 19,4 110,5 Avd * 5,0 * 1,0 * 24,5 * 5,8 50,9 18,4 105,6 Poli * 1,0 * 0,9 * 2,0 * 0,0 0,0 1,0 4,9 Tøyen DPS Sum 6,5 1,0 17,8 1,0 33,4 3,8 0,0 26,2 6,5 20,9 117,0 Avd * 1,0 * 2,8 * 31,4 * 22,2 6,5 14,8 78,6 Poli * 6,5 * 16,0 * 5,8 * 4,0 0,0 6,1 38,4 Lovisenberg DPS Sum 4,2-0,2 3,9 1,0 9,0 1,0 0,0 8,9 0,0 10,8 38,6 Avd * 0,0 * 0,0 * 0,0 * 0,0 0,0 5,8 5,8 Poli * 4,0 * 4,9 * 10,0 * 8,9 0,0 5,0 32,8 DPS Vinderen Sum 6,0 4,0 5,0 2,3 14,0 2,1 2,0 7,9 1,8 15,3 60,4 Sykehjem Avd * 0,0 * 0,7 * 8,6 * 4,9 1,8 9,9 25,9 Poli * 10,0 * 6,6 * 7,5 * 5,0 0,0 5,4 34,5 Solstad bo- og beh.senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 17,6 4,0 23,6 Nøstret bo- og beh.senter Sum 0,3 0,0 0,0 0,0 2,0 1,4 0,0 0,0 9,4 3,8 16,8 Daginstitusjoner for voksne Røyse treningssenter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 2,5 6,5 Sum Helse Øst RHF 247,4 183,2 139,0 151,2 1214,1 706,3 168,0 368, , , ,2 Helse Sør RHF et Buskerud HF Sh Buskerud, psyk. avd Sum 9,5 10,0 2,0 6,8 52,6 53,1 3,0 12,8 89,0 60,6 299,2 Avd * 18,8 * 7,8 * 104,6 * 15,8 89,0 59,6 295,5 Poli * 0,7 * 1,0 * 1,0 * 0,0 0,0 1,0 3,7 Drammen DPS Sum 9,0 2,3 6,0 13,0 34,9 28,1 9,3 38,6 35,9 28,1 205,1 Andre døgninstitusjoner Avd * 0,5 * 5,8 * 50,0 * 38,1 35,9 26,1 156,3 Poli 10,8 13,3 13,0 9,8 0,0 2,0 48,8 Bergfløtt beh.senter Sum 0,0 0,0 2,0 0,0 7,0 5,0 0,0 4,0 12,0 5,0 35,0 183

187 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Helse Blefjell HF DPS Notodden / Seljord Sum 5,0 3,0 1,0 7,0 14,5 14,9 0,0 9,5 26,3 24,9 106,1 Avd * 4,0 * 1,0 * 26,4 * 5,5 26,3 17,4 80,6 Poli * 4,0 * 7,0 * 3,0 * 4,0 0,0 7,5 25,5 Kongsberg DPS Sum 3,0 2,0 2,0 4,4 11,9 2,9 2,3 1,9 7,6 8,8 46,7 Ringerike sykehus HF Avd * 0,5 * 0,2 * 7,9 * 0,4 6,8 3,0 18,8 Poli * 4,5 * 6,2 * 6,9 * 3,8 0,8 5,8 28,0 Ringerike psyk senter Sum 2,7 1,5 4,5 2,3 10,6 9,5 5,0 1,5 19,0 10,8 67,4 Avd * 0,5 * 1,0 * 17,4 * 2,0 19,0 7,0 46,9 Poli * 3,7 * 5,8 * 2,7 * 4,5 0,0 3,8 20,5 Hallingdal sjukestugu psyk enhet Sum 0,5 1,5 1,0 1,0 7,5 4,5 0,0 0,0 7,5 6,0 29,5 Psykiatrien i Vestfold HF Avd * 2,0 * 2,0 * 10,5 * 0,0 7,5 6,0 28,0 Poli * 0,0 * 0,0 * 1,5 * 0,0 0,0 0,0 1,5 Psyk i Vestfold, fylkesavd Tønsberg Sum 10,2 6,0 3,4 5,7 82,2 28,4 4,2 10,0 49,7 47,4 247,2 Avd * 16,2 * 7,3 * 107,6 * 14,2 49,7 46,4 241,4 Poli * 0,0 * 1,8 * 3,0 * 0,0 0,0 1,0 5,8 Sandefjord DPS Sum 2,0 1,0 3,0 4,0 21,3 8,8 3,3 0,0 17,4 14,1 75,0 Avd * 0,0 * 1,0 * 23,1 * 0,5 17,4 14,1 56,2 Poli * 3,0 * 6,0 * 7,0 * 2,8 0,0 0,0 18,8 Larvik DPS Sum 2,0 1,0 2,0 1,8 15,6 4,5 2,0 5,0 17,7 16,1 67,8 Avd * 0,0 * 0,0 * 17,3 * 1,0 17,7 16,1 52,2 Poli * 3,0 * 3,8 * 2,8 * 6,0 0,0 0,0 15,6 Nordre Vestfold DPS Sum 3,6 1,0 4,0 5,5 25,5 3,6 2,5 1,5 10,6 20,8 78,6 Avd * 0,0 * 1,0 * 26,3 * 0,0 10,6 20,8 58,7 Poli * 4,6 * 8,5 * 2,8 * 4,0 0,0 0,0 19,9 184

188 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Tønsberg DPS Sum 4,0 0,4 4,7 6,0 30,0 11,5 2,0 6,0 14,7 21,6 100,8 et Telemark HF Avd * 0,0 * * * 24,9 * * 14,7 21,6 61,2 Poli * 4,4 * 10,7 * 16,6 * 8,0 0,0 0,0 39,6 Sh Telemark, psyk sjukehusklinikk Sum 5,0 8,5 3,0 1,0 65,0 39,0 0,0 30,3 127,1 46,3 325,3 Poliklinikker for voksne Avd * 10,0 * 3,0 * 96,6 * 26,4 127,1 40,8 303,9 Poli * 3,5 * 1,0 * 7,5 * 3,9 0,0 5,5 21,4 Sh Telemark, psyk distriktsklinikk Sum 4,0 5,0 8,0 6,5 10,0 7,2 2,0 6,0 6,0 8,0 62,7 Kragerød sykehus DPS Vestmar Sum 1,0 0,0 1,0 2,0 2,0 0,0 2,0 1,0 0,0 2,0 11,0 Aust-Agder sykehus HF Aust-Agder sjukehus, voksenpsyk avd Sum 12,0 16,7 7,0 4,9 44,0 19,8 6,0 5,8 29,9 26,0 172,1 Avd * 19,7 * 3,9 * 59,8 * 7,0 29,9 22,0 142,4 Poli * 9,0 * 8,0 * 4,0 * 4,8 0,0 4,0 29,8 Byglandsfjord psyk senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,9 0,0 0,8 5,9 7,6 20,2 DPS Øst Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8,0 0,0 0,0 11,9 8,6 28,5 DPS Arendal Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 9,4 1,1 0,0 2,0 10,4 3,6 26,4 DPS Grimstad Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9,8 0,0 2,0 5,6 5,4 22,7 Vest-Agder sykehus HF Vest-Agder sykehus, voksenpsyk avd Sum 8,6 4,0 2,0 9,9 42,5 73,3 5,7 9,4 73,4 57,4 286,2 Avd * 12,0 * 9,9 * 114,8 * 9,1 73,3 56,4 275,6 Poli * 0,6 * 2,0 * 1,0 * 6,0 0,1 1,0 10,7 DPS Mandal Sum 5,6 5,4 2,2 6,8 19,7 29,4 1,0 4,0 54,1 23,0 151,3 Avd * 1,5 * 0,6 * 39,8 * 2,0 54,1 21,2 119,3 Poli * 9,5 * 8,4 * 9,3 * 3,0 0,0 1,8 32,0 185

189 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt DPS Lister Sum 2,5 1,0 1,0 2,0 5,0 11,7 0,0 10,8 13,7 15,9 63,5 Avd * 0,0 * 0,0 * 14,5 * 9,8 13,7 12,3 50,2 Poli * 3,5 * 3,0 * 2,2 * 1,0 0,0 3,6 13,3 Sum Helse Sør RHF 90,2 70,3 59,8 90,6 511,1 380,1 50,2 162,7 645,4 467, ,2 Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Rogaland psyk sjukehus Sum 28,0 19,0 28,0 9,5 40,0 128,0 20,0 41,5 109,5 43,8 467,3 Avd * 29,6 * 12,0 * 141,0 * 30,0 109,5 31,0 353,1 Poli * 17,4 * 25,5 * 27,0 * 31,5 0,0 12,8 114,2 Dalane distriktspsyk senter Sum 1,0 1,1 0,0 3,0 10,5 8,7 0,0 2,5 11,4 2,3 40,5 Avd * 2,1 * 0,0 * 16,2 * 0,0 9,7 2,3 30,3 Poli * 0,0 * 3,0 * 3,0 * 2,5 1,8 0,0 10,3 Sykehjem Engelsvoll psyk senter Sum 0,3 0,0 0,0 0,0 1,0 9,5 0,0 0,0 12,3 7,5 30,6 Klokkergarden psyk senter Sum 0,0 0,3 0,0 0,0 3,0 10,6 0,0 2,0 27,1 3,5 46,4 Randaberg psyk senter Sum 0,1 0,1 0,1 0,0 3,9 13,8 0,0 0,0 12,5 4,6 35,0 Strand psykiatriske senter Sum 0,6 0,0 0,0 0,0 4,0 8,5 0,0 1,0 9,2 2,6 25,9 Varatun psyk senter Sum 0,2 0,1 1,0 0,0 10,0 7,1 0,0 1,8 20,5 9,3 50,0 Lassahagen Sum 0,2 0,0 0,0 0,0 7,0 9,4 1,5 2,3 10,3 5,8 36,4 Helse Fonna HF Valen sjukehus Sum 4,0 2,1 3,0 4,0 30,0 21,8 1,8 8,1 135,1 64,6 274,3 Avd * 5,8 * 5,0 * 50,8 * 8,8 135,1 62,6 268,0 Poli * 0,3 * 2,0 * 1,0 * 1,0 0,0 2,0 6,3 Haugesund sh, psyk avd Sum 3,2 5,0 8,0 6,5 14,9 40,1 4,5 2,1 30,3 13,3 127,9 Avd * 6,5 * 1,9 * 42,5 * 0,0 30,3 13,3 94,4 Poli * 1,7 * 12,6 * 12,6 * 6,6 0,0 0,0 33,5 Stord DPS Sum 4,0 1,1 1,0 3,0 0,0 11,5 2,1 0,0 11,5 7,2 41,3 Avd * 0,1 * 0,0 * 10,5 * 2,1 11,5 3,3 27,4 Poli * 5,0 * 4,0 * 1,0 * 0,0 0,0 3,9 13,9 186

190 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Odda psykiatriske senter Sum 1,0 0,0 0,8 1,8 5,7 4,8 0,5 4,0 11,6 5,7 35,8 Sykehjem Avd * 1,0 * 0,0 * 9,4 * 2,3 11,6 4,1 28,3 Poli * 0,0 * 2,6 * 1,0 * 2,3 0,0 1,6 7,5 Lysskar psykiatriske senter Sum 0,0 0,2 0,0 0,0 7,9 6,5 0,0 0,0 11,4 5,0 30,9 Stølen psykiatriske senter Sum 0,2 0,0 0,0 0,0 12,0 3,9 0,0 0,0 9,2 4,5 29,8 Bjødnateigen psyk senter Sum 0,2 0,0 0,0 0,0 2,3 5,8 0,0 3,8 7,7 2,5 22,3 Aksdal psykiatriske senter Sum 0,2 0,0 0,0 0,0 5,5 5,0 0,0 0,5 8,4 1,8 21,4 Helse Bergen HF Sandviken sykehus Sum 15,0 10,0 4,0 28,0 80,0 83,0 0,0 12,0 105,0 41,0 378,0 Avd * 25,0 * 29,0 * 163,0 * 12,0 105,0 41,0 375,0 Poli * 0,0 * 3,0 * 0,0 * 0,0 0,0 0,0 3,0 Haukeland Univ.sykehus, div psykiatri Sum 8,0 8,4 0,0 3,0 51,7 26,8 0,0 6,6 18,7 24,0 147,2 Åstveit DPS Sum 9,7 0,0 18,5 1,9 41,0 4,2 0,0 16,0 48,6 36,8 176,6 Avd * 0,2 * 3,6 * 36,2 * 10,4 48,6 28,0 127,0 Poli * 9,5 * 16,8 * 9,0 * 5,6 0,0 8,8 49,7 Fjell og Årstad DPS Sum 5,3 1,3 9,2 4,5 18,3 16,5 0,0 8,6 36,6 23,0 123,3 Poliklinikker for voksne Avd * 1,4 * 2,0 * 28,9 * 8,6 34,4 17,5 92,8 Poli * 5,2 * 11,7 * 5,9 * 0,0 2,2 5,5 30,5 Voss psykiatriske senter Sum 0,9 1,1 1,0 2,0 3,6 0,2 0,0 1,0 0,0 3,8 13,6 Sykehjem Askviknes VPS Sum 0,3 0,0 0,0 0,0 5,5 4,8 0,0 2,1 21,2 6,4 40,3 Helse Førde HF Førde SSH, psyk klinikk Sum 7,5 6,1 4,0 3,6 34,0 21,9 0,0 22,4 73,2 36,4 209,2 Avd * 9,1 * 4,0 * 49,6 * 15,9 73,2 31,1 182,9 Poli * 4,5 * 3,6 * 6,4 * 6,5 0,0 5,3 26,3 Nordfjord psyk senter Sum 1,0 3,0 0,0 4,0 10,0 4,2 2,0 13,4 18,3 7,0 62,9 Avd * 3,0 * 2,0 * 12,2 * 7,4 18,3 5,0 47,9 Poli * 1,0 * 2,0 * 2,0 * 8,0 0,0 2,0 15,0 187

191 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Indre Sogn psykiatrisenter Sum 1,7 2,3 0,0 5,0 12,3 1,2 2,7 10,4 8,4 10,9 54,9 Avd * 2,0 * 1,0 * 11,5 * 8,1 8,4 7,8 38,8 Poli * 2,0 * 4,0 * 2,0 * 5,0 0,0 3,1 16,1 Direkte under Helse Vest RHF Olaviken beh.senter Sum 1,5 1,2 0,0 4,0 12,2 15,5 0,0 3,0 30,2 14,9 82,5 Avd * 1,6 * 0,4 * 23,3 * 3,0 29,2 13,4 70,9 Poli * 1,1 * 3,6 * 4,4 * 0,0 1,0 1,5 11,6 Solli Nervesanatorium Sum 6,5 5,0 4,8 2,0 23,6 9,3 0,5 6,0 3,5 19,4 80,6 Avd * 6,5 * 2,8 * 29,3 * 4,0 3,5 17,4 63,5 Poli * 5,0 * 4,0 * 3,6 * 2,5 0,0 2,0 17,1 Voss psyk senter, Bjørkeli Sum 0,4 0,2 0,5 0,0 5,7 7,1 0,0 1,8 15,3 6,3 37,2 Betanien psyk senter Sum 1,2 0,1 7,0 6,3 13,9 8,7 1,0 4,5 5,1 11,9 59,7 Avd * 0,6 * 2,9 * 18,7 * 3,7 5,1 7,7 38,8 Poli * 0,7 * 10,4 * 3,9 * 1,8 0,0 4,2 21,0 Jæren DPS Sum 6,5 1,5 0,5 7,5 22,5 26,3 0,0 8,0 37,0 20,0 129,8 Avd * 6,5 * 4,5 * 43,8 * 6,0 37,0 18,0 115,8 Poli * 1,5 * 3,5 * 5,0 * 2,0 0,0 2,0 14,0 Sykehjem Kopervik bu- og beh. heim Sum 0,1 0,2 0,0 0,0 6,5 8,5 0,0 0,0 9,5 6,5 31,2 Andre døgninstitusjoner Lassatjern ettervernshjem Sum 0,1 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 4,6 0,5 7,2 Sum Helse Vest RHF 108,8 69,2 91,4 99,6 500,3 533,1 36,6 185,3 873,2 452, ,0 Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Ålesund sjukehus psyk avd Sum 4,0 5,0 1,0 0,0 18,3 36,4 5,2 0,0 19,7 4,0 93,6 Ålesund DPS Sum 5,0 2,0 3,0 1,0 22,3 14,2 1,0 8,0 19,4 9,9 85,7 Avd * 9,0 * 1,0 * 54,7 * 5,2 19,7 4,0 93,6 Poli * 7,0 * 4,0 * 5,0 * 8,0 0,0 5,0 29,0 188

192 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Volda DPS Sum 2,0 0,8 2,0 1,1 13,8 7,4 3,0 0,8 24,6 8,9 64,4 Helse Nordmøre og Romsdal HF Avd * 0,0 * 0,0 * 17,2 * 0,8 24,6 6,9 49,5 Poli * 2,8 * 3,1 * 4,0 * 3,0 0,0 2,0 14,9 Molde sjukehus, psyk avd Sum 9,0 7,4 4,0 3,0 85,8 21,3 1,0 21,0 119,8 72,6 344,7 DPS Molde Sum 4,0 0,0 6,0 0,0 10,7 11,6 4,0 2,8 17,5 10,8 67,3 Avd * 0,0 * 0,0 * 18,2 * 1,0 16,7 6,5 42,4 Poli * 4,0 * 6,0 * 4,0 * 5,8 0,8 4,3 24,9 Kristiansund sjukehus, DPS Nordmøre Sum 1,0 2,0 5,0 5,0 15,8 9,2 1,0 7,5 16,5 13,7 76,7 Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF Avd * 0,0 * 0,0 * 19,5 * 1,5 16,5 5,3 42,8 Poli * 3,0 * 10,0 * 5,5 * 7,0 0,0 8,5 34,0 Sør-Tr.lag Psyk Sum 28,8 17,2 24,7 32,9 127,4 126,0 26,6 30,9 129,6 104,1 648,1 Avd * 25,4 * 21,5 * 231,5 * 39,4 129,6 86,6 533,9 Poli * 20,6 * 36,1 * 21,9 * 18,1 0,0 17,5 114,2 Åfjord bo- og beh.senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Haltdalen bo-/beh.senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 3,6 3,4 0,0 2,0 8,0 2,8 19,7 Betania Malvik Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 4,9 6,2 2,3 0,0 8,3 7,6 29,3 Leistad psyk bo- og/ behandlingssenter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 6,0 1,0 3,0 13,7 5,0 48,7 Tiller psyk bo-/beh.senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 20,5 4,0 0,0 6,0 16,5 4,0 51,0 Poliklinikker for voksne Fosen-teamet Sum 1,0 0,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 0,7 5,7 Psykososialt team for flyktninger i Midt-Norge Sum 0,5 0,0 3,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,3 Helse Nord-Trøndelag HF Sh Namsos, psyk klinikk Sum 4,2 4,0 3,2 2,9 33,5 15,3 5,0 2,0 17,3 34,1 121,5 Avd * 3,8 * 1,9 * 38,3 * 1,0 15,9 34,1 95,0 Poli * 4,4 * 4,2 * 10,5 * 6,0 1,4 0,0 26,5 189

193 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Sh Levanger, psyk klinikk Sum 9,0 7,0 5,0 7,6 38,8 17,9 16,0 2,0 18,9 24,0 146,1 Avd * 7,8 * 4,0 * 45,6 * 5,6 18,9 23,0 104,9 Poli * 8,2 * 8,6 * 11,0 * 12,4 0,0 1,0 41,2 Psyk senter Ytre Namdal Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 3,8 0,0 0,0 8,9 1,0 18,7 Sykehjem Halsen psykiatriske senter Sum 0,2 0,2 0,0 0,0 5,0 5,5 1,8 1,2 9,4 1,5 24,8 Betania psykiatriske senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 4,0 0,0 1,8 10,5 4,6 27,0 Sum Helse Midt-Norge RHF 68,7 45,6 56,9 54,5 433,2 292,1 68,9 89,9 458,4 309, ,1 Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Vefsen, Senter for psyk helsevern Sum 1,4 1,0 3,0 1,0 10,3 2,5 4,0 0,0 8,4 7,2 38,7 Poliklinikker for voksne Avd * 1,0 * 1,0 * 9,8 * 1,0 7,6 7,2 27,5 Poli * 1,4 * 3,0 * 3,0 * 3,0 0,8 0,0 11,2 Rana, psyk poliklinikk Sum 1,0 0,0 0,6 2,4 4,5 1,1 4,9 1,0 0,0 3,0 18,4 Avd * 0,0 * 1,0 * 2,8 * 0,0 0,0 1,0 4,8 Poli * 1,0 * 2,0 * 2,8 * 5,9 0,0 2,0 13,6 Sandnessjøen, psyk polikl Sum 1,0 2,0 1,0 3,0 5,0 2,0 3,0 3,0 0,0 6,0 26,0 Sykehjem Avd * 0,0 * 0,0 * 1,0 * 2,0 0,0 0,0 3,0 Poli * 3,0 * 4,0 * 6,0 * 4,0 0,0 6,0 23,0 Ytteren psyk sykehjem Sum 0,0 0,1 0,0 0,0 1,0 4,1 0,0 0,3 9,5 1,3 16,4 Nordlandssykehuset HF Nordland psyk sykehus Sum 11,0 16,5 6,0 16,4 80,0 62,3 0,0 60,9 83,3 73,5 409,9 Røsvik bo- og beh.senter Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 2,7 0,0 1,9 15,1 3,3 26,4 Poliklinikker for voksne NPS polikl ytre Salten og rehabteam Sum 2,3 0,0 2,0 3,8 6,8 0,0 0,0 7,0 1,0 0,0 22,9 Lofoten sh, psyk poliklinikk Sum 2,0 1,0 2,0 2,0 5,0 2,0 0,2 3,0 0,5 5,5 23,2 NPS polikl Indre Salten Sum 0,0 0,0 0,0 4,0 1,8 0,0 0,0 1,0 0,0 1,7 8,5 190

194 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Andre døgninstitusjoner Kløveråsen utredn. og komp.senter Sum 0,5 0,0 0,5 0,5 2,3 7,8 0,0 1,0 7,5 5,8 25,8 Hålogalandssykehuset HF Avd * 0,0 * 0,0 * 8,0 * 0,0 7,5 5,8 21,3 Poli * 0,5 * 1,0 * 2,0 * 1,0 0,0 0,0 4,5 Ofoten psyk senter Sum 3,0 1,0 2,0 3,0 13,0 9,8 0,0 1,0 27,0 27,5 87,3 Avd * 3,0 * 1,0 * 22,8 * 1,0 27,0 25,0 79,8 Poli * 1,0 * 4,0 * 0,0 * 0,0 0,0 2,5 7,5 Psyk senter i Vesterålen Sum 3,8 3,4 2,0 2,8 5,5 4,2 3,0 20,2 9,3 7,8 61,9 Avd * 1,4 * 0,8 * 8,7 * 15,2 9,3 4,0 39,3 Poli * 5,8 * 4,0 * 1,0 * 8,0 0,0 3,8 22,6 Psyk sent er Sør-Troms Sum 5,0 0,0 1,8 7,8 11,3 2,3 0,0 18,5 0,0 5,0 51,7 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Avd * 5,0 * 2,0 * 12,6 * 17,6 0,0 5,0 42,2 Poli * 0,0 * 7,6 * 1,0 * 0,9 0,0 0,0 9,5 UNN, psykiatrisk avd Sum 14,0 5,0 5,0 14,4 0,0 86,2 0,0 39,7 104,0 27,1 295,4 Avd * 19,0 * 15,2 * 84,2 * 37,7 104,0 26,1 286,2 Poli * 0,0 * 4,2 * 2,0 * 2,0 0,0 1,0 9,2 Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy Sum 4,2 6,3 6,0 4,6 18,0 20,3 7,4 15,8 27,0 9,0 118,5 Avd * 3,9 * 1,0 * 28,8 * 18,0 27,0 9,0 87,6 Poli * 6,6 * 9,6 * 9,5 * 5,2 0,0 0,0 30,9 Psyk senter Midt-Troms Sum 2,0 0,0 0,4 4,6 7,8 10,3 0,0 7,3 9,9 12,4 54,7 Avd * * * * * * * * * * * Poli * 2,0 * 5,0 * 2,0 * 4,8 0,0 3,8 17,6 Psyk senter Nord-Troms Sum 1,4 0,1 1,0 3,0 4,8 5,2 0,0 3,0 14,2 5,8 38,5 Avd * 0,0 * 0,0 * 16,1 * 2,5 9,9 8,6 37,1 Poli * 1,0 * 4,0 * 1,0 * 0,0 0,0 1,5 7,5 191

195 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Avd/ poli Andre leger Psykiatere Kliniske psykologer Andre psykologer Psyk. spesialspl Andre sykepleiere Terapipers m/ spesutd Terapipers u/ spesutd Annet pers Annet helsepers Personell totalt Helse Finnmark HF DPS Vest-Finnmark Sum 2,0 2,4 1,0 2,4 12,0 8,0 3,0 1,0 20,8 16,0 68,5 Avd * 0,4 * 1,0 * 17,0 * 1,0 20,8 12,8 52,9 Poli * 4,0 * 2,4 * 3,0 * 3,0 0,0 3,3 15,7 DPS Midt-Finnmark Sum 0,4 0,8 0,0 3,0 15,0 1,0 1,0 5,0 12,8 8,8 47,7 Avd * 0,2 * 0,0 * 12,0 * 3,0 12,8 6,8 34,8 Poli * 1,0 * 3,0 * 4,0 * 3,0 0,0 2,0 13,0 DPS Øst-Finnmark Sum 2,1 3,0 1,0 2,0 14,9 5,0 1,6 2,8 17,5 12,5 62,3 Avd * 0,0 * 0,0 * 17,8 * 2,0 17,5 8,5 45,7 Poli * 5,1 * 3,0 * 2,2 * 2,4 0,0 4,0 16,6 Sum Helse Nord RHF 57,1 42,4 35,3 80,7 222,4 236,4 28,1 193,3 367,7 238, ,3 Andre institusjoner Modum Bads nervesanatorium Sum 7,2 4,8 8,7 5,8 36,7 8,0 0,0 20,5 20,4 59,6 171,7 Avd * 10,5 * 13,5 * 43,2 * 19,5 20,4 57,2 164,3 Poli * 1,5 * 1,0 * 1,5 * 1,0 0,0 2,4 7,4 Sum psykisk helsevern for voksne 579,4 415,5 391,2 482,4 2917,8 2156,0 351,7 1020,2 4199,5 2544, ,6 Datakilde: SSB Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 4 * For poliklinikker og avdelinger er spesialistutdanningene ikke rapportert adskilt fra de andre utdanningskategoriene. 192

196 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE 10.4 Regnskapstall Tabell 10.8 Driftsutgifter psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Helseforetak og regional helseforetak RHF/HF Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Utgifter til varer og tjenester Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie Helse Øst RHF Psykisk Helsevern Østfold HF Akershus Universitetssykehus HF Blakstad HF Ullevål Universitetssykehus HF Aker Universitetssykehus HF Sanderud HF Tynset Sjukehus HF Kongsvinger Sjukehus HF Oppland Sentralsykehus HF Direkte under Helse Øst RHF Ført på RHF-nivå Sum Helse Øst RHF Helse Sør RHF et Buskerud HF Helse Blefjell HF Ringerike HF Psykiatrien i Vestfold HF et Telemark HF Aust Agder HF Vest Agder HF Rikshospitalet HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF

197 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 RHF/HF Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Utgifter til varer og tjenester Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie Direkte under Helse Vest RHF Ført på RHF-nivå Sum Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre Og Romsdal HF Psykisk Helsevern Sør Trøndelag HF Helse Nord Trøndelag HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Hålogalandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Nord RHF Andre institusjoner Private institusjoner Sum psykisk helsevern for voksne Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 194

198 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Tabell 10.9 Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for voksne regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Helseforetak og regionale helseforetak RHF/HF Polikliniske refusjoner Regionsykehustilskudd Pasientbetaling Salgsinntekter mv. Helse Øst RHF Psykisk Helsevern Østfold HF Akershus Universitetssykehus HF Blakstad HF Ullevål Universitetssykehus HF Aker Universitetssykehus HF Sanderud HF Tynset Sjukehus HF Kongsvinger Sjukehus HF Oppland Sentralsykehus HF Direkte under Helse Øst RHF i Ført på RHF-nivå Sum Helse Øst RHF Helse Sør RHF et Buskerud HF Helse Blefjell HF Ringerike HF Psykiatrien i Vestfold HF et Telemark HF Aust Agder HF Vest Agder HF Rikshospitalet HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Direkte under Helse Vest RHF i Ført på RHF-nivå Sum Helse Vest RHF

199 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 RHF/HF Polikliniske refusjoner Regionsykehustilskudd Pasientbetaling Salgsinntekter mv. Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre Og Romsdal HF Psykisk Helsevern Sør Trøndelag HF Helse Nord Trøndelag HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Hålogalandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Ført på RHF-nivå Sum Helse Nord RHF Andre institusjoner Private institusjoner Sum psykisk helsevern for voksne Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 196

200 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Tabell Driftsutgifter psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnsutgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester og andre driftsutgifter, samt spesifikasjon av tilskudd til privat pleie og avtalespesialister (1 000 kroner ). Institusjoner Institusjoner Utgiftertil varer og tjenester Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie Helse Øst RHF Psykisk Helsevern Østfold HF Østfold SSH, div psykiatri DPS Halden DPS Sarpsborg DPS Fredrikstad DPS Indre Østfold Poliklinikker for voksne VP polikl Moss Akershus Universitetssykehus HF Akershus Univ.sykehus, psykiatrisk avd Lillestrømklinikken DPS Jessheimklinikken DPS Blakstad HF Blakstad sykehus 1) Folloklinikken DPS Asker- og Bærumklinikken Ullevål Universitetssykehus HF Lien psykiatriske behandlingssenter Ullevål Univ.sykehus, Psykiatrisk div Josefinegt DPS Holmlia DPS Ryen DPS

201 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Utgiftertil varer og tjenester Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie Sykehjem Leirvoll psykiatriske senter Andre døgninstitusjoner Solbu ettervernshjem Louisesgate 30 Ettervernshjemmet Tåsen ettervernssenter Aker Universitetssykehus HF Aker univ.sykehus, Klinikk for psykiatri Grorud DPS Sinsen DPS Furuset DPS Sykehjem Skjelfoss psyk senter Nesset psyk senter Rishaugen psykiatriske sykehjem Grefsenlia alderspsykiatrisk bo- og behandlingssenter Furukollen psykiatriske senter Sanderud HF Sanderud sykehus Annet Statens klinikk for narkomane Tynset Sjukehus HF Tynset sjukehus DPS Kongsvinger Sjukehus HF Psyk senter Kongsvinger Oppland Sentralsykehus HF Oppland SSH, avd Reinsvoll Oppland SSH, avd Gjøvik

202 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Utgiftertil varer og tjenester Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie DPS Hadeland DPS Gjøvik-Land-Valdres DPS Lillehammer - Gudbrandsdalen Toten DPS Direkte under Helse Øst RHF Diakonhjemmet sykehus psyk avd Vinderen Vor Frue Hospital Oslo Hospital Lovisenberg Diakonale sykeh. Akuttpsyk. avd Diakonhjemmet sykeh. Søndre Borgen Tøyen DPS Lovisenberg DPS DPS Vinderen Sykehjem Solstad bo- og beh sent Nøstret bo- og beh sent Daginstitusjoner for voksne Røyse treningssenter Helse Sør RHF et Buskerud HF et Buskerud, psykiatrisk avd Drammen DPS Andre døgninstitusjoner Bergfløtt behandlingssenter Helse Blefjell HF DPS Notodden / Seljord Kongsberg DPS

203 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Utgiftertil varer og tjenester Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie Ringerike HF Røysetoppen behandlingssenter Ringerike psykiatriske senter Hallingdal sjukestugu psyk enhet Psykiatrien i Vestfold HF Psyk i Vestfold, fylkesavd Tønsberg Sandefjord DPS Larvik DPS Nordre Vestfold DPS Tønsberg DPS Annet Nasjonalt senter for aldersdemens et Telemark HF et Telemark, psyk sjukehuskl. 2) Aust Agder HF Aust-Agder sjukehus, voksenpsyk avd Byglandsfjord psyk senter DPS Øst DPS Arendal DPS Grimstad Vest Agder HF Vest-Agder sykehus, voksenpsyk avd DPS Mandal DPS Lister Rikshospitalet HF Rikshospitalet, psykosomatisk poliklinikk

204 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Utgiftertil varer og tjenester Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Rogaland psykiatriske sjukehus Dalane distriktpsykiatriske senter Sykehjem Engelsvoll psyk senter Klokkergarden psyk senter Randaberg psykistriske senter Strand psykiatriske senter Varatun psykiatriske senter Lassahagen Helse Fonna HF Valen sjukehus Haugesund sjukehus, psyk avd Stord DPS Odda psyk senter Sykehjem Lysskar psykiatriske senter Stølen psykiatriske senter Bjødnateigen psyk senter Aksdal psyk senter Helse Bergen HF Sandviken sykehus Haukeland Univ.sykehus, div psykiatri Åstveit DPS Fjell og Årstad DPS Poliklinikker for voksne Voss psyk senter

205 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Utgiftertil varer og tjenester Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie Sykehjem Askviknes VPS Helse Førde HF Førde sentralsykehus, psyk klinikk Nordfjord psykiatriske senter Indre Sogn psykiatrisenter (S & F) Poliklinikker for voksne Vaksenpsyk poliklinikk Nordfjordeid Direkte under Helse Vest RHF Olaviken behandlingssenter Solli Nervesanatorium Voss psyk. senter, Bjørkeli Betanien psykiatriske senter Jæren DPS Sykehjem Kopervik bu- og behandl heim Andre døgninstitusjoner Lassatjern ettervernshjem Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Sumtall for flere typer inst. Helse Sunnmøre, psykisk helsevern for voksne Helse Nordmøre Og Romsdal HF Molde sjukehus, psyk avd 3) Kristiansund sjukehus, DPS Nordmøre

206 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Utgiftertil varer og tjenester Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie Psykisk Helsevern Sør Trøndelag HF Sumtall for flere typer inst. PHST, psykisk helsevern for voksne Betania Malvik Helse Nord Trøndelag HF et Namsos, psyk klinikk et Levanger, psyk klinikk Psykiatrisk senter Ytre Namdal Sykehjem Halsen psykiatriske senter Betania psyk senter Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Helgelandssh. Vefsen, Senter for psyk helsevern Poliklinikker for voksne Helgelandssykehuset, avd Rana, psyk polikl Helgelandssh. Sandnessjøen, psyk polikl Sykehjem Ytteren psyk sykehjem Nordlandssykehuset HF Nordland psykiatriske sykehus Røsvik bo- og behandlingssenter Poliklinikker for voksne NPS polikl ytre Salten og rehabteam Lofoten sykehus, psyk poliklinikk Andre døgninstitusjoner Kløveråsen utredn. og komp.senter

207 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Utgiftertil varer og tjenester Totale driftsutgifter Lønnsutgifter Andre driftsutgifter Tilskudd til avtalespesialister Tilskudd til privat pleie Hålogalandssykehuset HF Ofoten psyk senter Psykiatrisk senter i Vesterålen Psyk sent Sør-Troms Universitetssykehuset i Nord-Norge HF UNN, psykiatrisk avd Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy Psyk senter Midt-Troms Psyk senter Nord-Troms Helse Finnmark HF DPS Vest-Finnmark DPS Midt-Finnmark DPS Øst-Finnmark Annet Driftstilskudd mv ført på HF-nivå Andre institusjoner Modum Bad Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Solgården bo- og rehabiliteringssenter og Berger bo- og behandlingssenter har ikke levert egne regnskapstall. Driftstilskuddet til de to institusjonene er inkludert i regnskapstallene til Blakstad sykehus. 2) Psykiatrisk distriktspoliklinikk og Kragerø sykehus DPS Vestmar er inkludert i regnskapstallene for et Telemark, psykiatrisk sjukehusklinikk. 3) DPS Molde er inkludert i regnskapstallene for Molde sjukehus, psykiatrisk avdeling. 204

208 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Tabell Utvalgte driftsinntekter psykisk helsevern for voksne regionsykehustilskudd, polikliniske refusjoner fra staten, pasientbetaling og salgsinntekter mv. (1 000 kroner ). Institusjoner Institusjoner Regionsykehustilskudd Polikliniske refusjoner Pasientbetaling Salgsinntekter mv Helse Øst RHF Psykisk Helsevern Østfold HF Østfold SSH, div psykiatri DPS Halden DPS Sarpsborg DPS Fredrikstad DPS Indre Østfold Poliklinikker for voksne VP polikl Moss Akershus Universitetssykehus HF Akershus Univ.sykehus, psykiatrisk avd Lillestrømklinikken DPS Jessheimklinikken DPS Blakstad HF Blakstad sykehus 1) Folloklinikken DPS Asker- og Bærumklinikken Ullevål Universitetssykehus HF Lien psykiatriske behandlingssenter Ullevål Univ.sykehus, Psykiatrisk Div Josefinegt DPS Holmlia DPS Ryen DPS

209 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Regionsykehustilskudd Polikliniske refusjoner Pasientbetaling Salgsinntekter mv Sykehjem Leirvoll psykiatriske senter Andre døgninstitusjoner Solbu ettervernshjem Louisesgate 30 Ettervernshjemmet Tåsen ettervernssenter Aker Universitetssykehus HF Aker univ.sykehus, Klinikk for psykiatri Grorud DPS Sinsen DPS Furuset DPS Sykehjem Skjelfoss psyk senter Nesset psyk senter Rishaugen psykiatriske sykehjem Grefsenlia alderspsykiatrisk bo- og behandlingssenter Furukollen psykiatriske senter Sanderud HF Sanderud sykehus Annet Statens klinikk for narkomane Tynset Sjukehus HF Tynset sjukehus DPS Kongsvinger Sjukehus HF Psyk senter Kongsvinger Oppland Sentralsykehus HF Oppland SSH, avd Reinsvoll Oppland SSH, avd Gjøvik

210 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Regionsykehustilskudd Polikliniske refusjoner Pasientbetaling Salgsinntekter mv DPS Hadeland DPS Gjøvik-Land-Valdres DPS Lillehammer - Gudbrandsdalen Toten DPS Direkte under Helse Øst RHF Diakonhjemmet sykehus psyk avd Vinderen Vor Frue Hospital Oslo Hospital Lovisenberg Diakonale sykeh., Akuttpsyk.avd Diakonhjemmet sykeh. Søndre Borgen Tøyen DPS Lovisenberg DPS DPS Vinderen Sykehjem Solstad bo- og beh sent Nøstret bo- og beh sent Daginstitusjoner for voksne Røyse treningssenter Helse Sør RHF et Buskerud HF et Buskerud, psykiatrisk avd Drammen DPS Andre døgninstitusjoner Bergfløtt behandlingssenter Helse Blefjell HF DPS Notodden / Seljord Kongsberg DPS

211 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Regionsykehustilskudd Polikliniske refusjoner Pasientbetaling Salgsinntekter mv Ringerike HF Røysetoppen behandlingssenter Ringerike psykiatriske senter Hallingdal sjukestugu psyk enhet Psykiatrien i Vestfold HF Psyk i Vestfold, fylkesavd Tønsberg Sandefjord DPS Larvik DPS Nordre Vestfold DPS Tønsberg DPS Annet Nasjonalt senter for aldersdemens et Telemark HF et Telemark, psyk sjukehusklinikk 2) Aust Agder HF Aust-Agder sjukehus, voksenpsyk avd Byglandsfjord psyk senter DPS Øst DPS Arendal DPS Grimstad Vest Agder HF Vest-Agder sykehus, voksenpsyk avd DPS Mandal DPS Lister Rikshospitalet HF Rikshospitalet, psykosomatisk poliklinikk

212 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Regionsykehustilskudd Polikliniske refusjoner Pasientbetaling Salgsinntekter mv Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Rogaland psykiatriske sjukehus Dalane distriktpsykiatriske senter Sykehjem Engelsvoll psyk senter Klokkergarden psyk senter Randaberg psykistriske senter Strand psykiatriske senter Varatun psykiatriske senter Lassahagen Helse Fonna HF Valen sjukehus Haugesund sjukehus, psyk avd Stord DPS Odda psyk senter Sykehjem Lysskar psykiatriske senter Stølen psykiatriske senter Bjødnateigen psyk senter Aksdal psyk senter Helse Bergen HF Sandviken sykehus Haukeland Univ.sykehus, div psykiatri Åstveit DPS Fjell og Årstad DPS Poliklinikker for voksne Voss psyk senter

213 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Regionsykehustilskudd Polikliniske refusjoner Pasientbetaling Salgsinntekter mv Sykehjem Askviknes VPS Helse Førde HF Førde sentralsykehus, psyk klinikk Nordfjord psykiatriske senter Indre Sogn psykiatrisenter (S & F) Poliklinikker for voksne Vaksenpsyk poliklinikk Nordfjordeid Direkte under Helse Vest RHF Olaviken behandlingssenter Solli Nervesanatorium Voss psyk. senter, Bjørkeli Betanien psykiatriske senter Jæren DPS Sykehjem Kopervik bu- og behandl heim Andre døgninstitusjoner Lassatjern ettervernshjem Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Sumtall for flere typer inst. Helse Sunnmøre, psykisk helsevern for voksne Helse Nordmøre Og Romsdal HF Molde sjukehus, psyk avd 3) Kristiansund sjukehus, DPS Nordmøre

214 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Regionsykehustilskudd Polikliniske refusjoner Pasientbetaling Salgsinntekter mv Psykisk Helsevern Sør Trøndelag HF Sumtall for flere typer inst. PHST, psykisk helsevern for voksne Betania Malvik Helse Nord Trøndelag HF et Namsos, psyk klinikk et Levanger, psyk klinikk Psykiatrisk senter Ytre Namdal Sykehjem Halsen psykiatriske senter Betania psyk senter Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Helgelandssh. Vefsen, Senter for psyk helsevern Poliklinikker for voksne Helgelandssykehuset, avd Rana, psyk polikl Helgelandssh. Sandnessjøen, psyk polikl Sykehjem Ytteren psyk sykehjem Nordlandssykehuset HF Nordland psykiatriske sykehus Røsvik bo- og behandlingssenter Poliklinikker for voksne NPS polikl ytre Salten og rehabteam Lofoten sykehus, psyk poliklinikk Andre døgninstitusjoner Kløveråsen utredn. og komp.senter

215 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Regionsykehustilskudd Polikliniske refusjoner Pasientbetaling Salgsinntekter mv Hålogalandssykehuset HF Ofoten psyk senter Psykiatrisk senter i Vesterålen Psyk sent Sør-Troms Universitetssykehuset i Nord-Norge HF UNN, psykiatrisk avd Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy Psyk senter Midt-Troms Psyk senter Nord-Troms Helse Finnmark HF DPS Vest-Finnmark DPS Midt-Finnmark DPS Øst-Finnmark Annet Driftstilskudd mv ført på HF-nivå Private institusjoner Modum Bad Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 1) Solgården bo- og rehabiliteringssenter og Berger bo- og behandlingssenter har ikke levert egne regnskapstall. Driftstilskuddet til de to institusjonene er inkludert i regnskapstallene til Blakstad sykehus. 2) Psykiatrisk distriktspoliklinikk og Kragerø sykehus DPS Vestmar er inkludert i regnskapstallene for et Telemark, psykiatrisk sjukehusklinikk. 3) DPS Molde er inkludert i regnskapstallene for Molde sjukehus, psykiatrisk avdeling. 212

216 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Tabell Gjestepasietutgifter og -inntekter samt øremerkede statstilskudd psykisk helsevern for voksne (1 000 kroner). Regionale helseforetak RHF Gjesteapsientutgifter Gjesteapsientinntekter Øremerkede statstilskudd Helse Øst RHF Helse Sør RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Sum psykisk helsevern for voksne Datakilde: SINTEF Unimed og SSB. Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 6 213

217 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Produktivitet i poliklinikker for voksne Tabell Konsultasjoner, pasienter og fagårsverk i poliklinisk virksomhet for voksne. Poliklinikker Institusjoner Konsultasjoner 2001 Konsultasjoner 2002 Pasienter 2001 Pasienter 2002 Fagårsverk 2001 Fagårsverk 2002 Helse Øst RHF Psykisk helsevern Østfold HF Østfold SSH, divisjon psykiatri * ,8 10,0 DPS Fredrikstad * ,4 11,6 DPS Halden ,4 10,1 DPS Indre Østfold ,9 14,0 DPS Sarpsborg ,8 10,6 VP poliklinikk Moss ,8 12,2 Akershus universitetssykehus HF Jessheimklinikken DPS ,1 18,7 Lillestrømklinikken DPS ,0 30,8 Blakstad sykehus HF Asker- og Bærumklinikken * ,8 40,3 Blakstad sykehus ,5 5,5 Folloklinikken DPS ,7 31,6 Aker universitetssykehus HF Aker univ.sykehus, Klinikk for psyk * * 19,8 25,2 Furuset DPS * * 16,4 17,9 Grorud DPS * * 22,9 21,2 Sinsen DPS * * 22,7 31,0 Ullevål universitetssykehus HF Ullevål Univ.sykehus, Psyk div * * 20,6 32,0 Holmlia DPS * * 14,5 15,2 Josefinegt DPS * * 20,4 22,9 Lien psykiatriske behandlingssenter * * 10,5 11,2 Ryen DPS * ,5 14,6 Kongsvinger sjukehus HF Psykiatrisk senter Kongsvinger * 8,5 7,8 Sanderud sykehus HF Sanderud sykehus * * 51,0 51,3 Tynset sjukehus HF Tynset sjukehus DPS * 5,5 7,0 214

218 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Konsultasjoner 2001 Konsultasjoner 2002 Pasienter 2001 Pasienter 2002 Fagårsverk 2001 Fagårsverk 2002 Oppland sentralsykehus HF DPS Gjøvik-Land-Valdres * * 18,7 22,1 DPS Hadeland * * 8,9 14,4 DPS Lillehammer - Gudbrandsdalen * * 24,0 24,9 Toten DPS * * 18,0 19,7 Direkte under Helse Øst RHF Diakonhj. sykeh. Søndre Borgen * 263 3,8 3,9 DPS Vinderen * ,7 28,0 Lovisenberg DPS * ,0 19,4 Tøyen DPS * ,6 33,5 Helse Sør RHF Helse Blefjell HF Kongsberg DPS * * 16,3 20,1 DPS Notodden/Seljord * * 17,9 18,0 Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu psyk enhet * * 2,5 1,5 Ringerike psykiatriske senter * * 17,9 16,1 et Buskerud HF et Buskerud, psyk avd * * 3,5 3,4 Drammen DPS * * 35,3 43,4 Psykiatrien i Vestfold HF Larvik DPS ,4 15,3 Nordre Vestfold DPS ,4 17,3 Psyk i Vestfold, fylkesavd Tønsberg ,9 4,6 Sandefjord DPS ,2 19,2 Tønsberg DPS ,1 40,5 et Telemark HF Sh Telemark, psyk distriktsklinikk * * 33,9 43,2 Sh Telemark, psyk sjukehusklinikk * * 18,9 17,3 Kragerød sykehus DPS Vestmar * * 6,2 8,7 Aust Agder sykehus HF Aust-Agder sjukehus, V.psyk avd * 21,3 24,1 215

219 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Konsultasjoner 2001 Konsultasjoner 2002 Pasienter 2001 Pasienter 2002 Fagårsverk 2001 Fagårsverk 2002 Vest-Agder sykehus HF Vest-Agder sykehus, V.psyk avd * * 8,4 9,0 DPS Lister * * 5,9 8,4 DPS Mandal * * 24,4 27,3 Modum Bad * * 4,7 5,0 Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Rogaland psykiatriske sjukehus * ,3 94,7 Dalane distriktpsykiatriske senter * 286 4,0 7,1 Helse Bergen HF Fjell og Årstad DPS * ,1 26,3 Voss psykiatriske senter ,2 6,5 Åstveit DPS ,1 37,9 Helse Fonna HF Haugesund sjukehus, psyk avd * * 34,8 35,4 Valen sjukehus ,5 4,5 Odda psykiatriske senter ,2 6,8 Stord DPS * * 8,8 9,3 Helse Førde HF Førde sentralsykehus, psyk klinikk * * 19,5 19,2 Indre Sogn psykiatrisenter (S & F) ,9 10,5 Nordfjord psykiatriske senter ,4 12,2 Direkte under Helse Vest RHF Solli Nervesanatorium * ,6 13,4 Betanien psykiatriske senter ,6 15,5 Jæren DPS * * 4,0 8,0 Olaviken behandlingssenter ,3 9,2 Helse Midt-Norge RHF Helse Nordmøre og Romsdal HF Kristiansund sjukeh. DPS Nordmøre * * 14,6 20,5 DPS Molde * * 25,9 27,2 Helse Sunnmøre HF Volda DPS * * 10,9 12,1 Ålesund DPS * * 24,8 26,2 216

220 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Konsultasjoner 2001 Konsultasjoner 2002 Pasienter 2001 Pasienter 2002 Fagårsverk 2001 Fagårsverk 2002 Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF Sør-Trøndelag Psyk * ,0 100,2 Fosen-teamet ,0 5,0 Helse Nord-Trøndelag HF et Levanger, psyk klinikk * ,7 40,0 et Namsos, psyk klinikk * * 29,8 28,1 Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Helgel.sykehuset, Sandnessjøen, psykiatrisk poliklinikk * ,4 14,9 Helgelandssh Vefsen, Senter for psykisk helseverne * 510 7,8 8,6 Helgelandssykehuset, avd Rana, psykiatrisk poliklinikk * ,7 11,7 Hålogalandssykehuset HF Ofoten psykiatriske senter * 449 6,5 5,5 Psykiatrisk senter i Vesterålen ,5 17,9 Psykiatrisk senter Sør-Troms * 0 9,9 10,8 Nordlandssykehuset HF Lofoten sykehus, psyk poliklinikk * 0 15,4 16,6 Kløveråsen utredn. og komp.senter * 202 0,0 4,5 NPS poliklinikk Indre Salten * ,8 29,7 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Psykiatrisk senter Midt-Troms * 0 12,9 14,1 Psyk senter for Tromsø og Karlsøy ,2 32,1 Psyk senter Region Nord, Storslet * * 4,6 5,2 Helse Finnmark HF DPS Midt-Finnmark * 296 6,9 8,7 DPS Vest-Finnmark ,5 12,5 DPS Øst-Finnmark * ,9 12,8 Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 9 * Disse poliklinikkene har ikke levert pasientdata av godkjent kvalitet. Vi mangler derfor data for antall pasienter. 217

221 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Tabell Konsultasjoner per fagårsverk, konsultasjoner per pasient og pasienter per fagårsverk i poliklinisk virksomhet for voksne. Poliklinikker Institusjoner Kons. per fagårsv Kons. per fagårsv Kons. per pasient 2001 Kons. per pasient 2002 Pasient per fagårsv Pasient per fagårsv Helse Øst RHF Psykisk helsevern Østfold HF Østfold SSH, div psykiatri * 545 * 4,9 * 112,2 DPS Fredrikstad * 6,3 * 94,7 DPS Halden ,6 8,8 41,9 52,4 DPS Indre Østfold ,5 6,7 40,3 49,9 DPS Sarpsborg ,1 5,6 58,5 64,9 VP poliklinikk Moss ,3 6,8 65,1 72,2 Akershus universitetssykehus HF Jessheimklinikken DPS ,0 7,5 32,3 37,0 Lillestrømklinikken DPS ,8 7,0 44,5 53,5 Blakstad sykehus HF Asker- og Bærumklinikken * 9,5 * 37,7 Blakstad sykehus ,9 6,3 79,8 76,0 Folloklinikken DPS ,3 6,3 41,1 35,9 Aker universitetssykehus HF Aker univ.sykehus, Klinikk for psyk * * * * Furuset DPS * * * * Grorud DPS * * * * Sinsen DPS * * * * Ullevål universitetssykehus HF Ullevål Univ.sykehus, Psyk div * * * * Holmlia DPS * * * * Josefinegt DPS * * * * Lien psykiatriske behandlingssenter * * * * Ryen DPS * 5,2 * 64,1 Kongsvinger sjukehus HF Psykiatrisk senter Kongsvinger ,2 * 91,4 * Sanderud sykehus HF Sanderud sykehus * * Tynset sjukehus HF Tynset sjukehus DPS ,7 * 83,1 * 218

222 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Kons. per fagårsv Kons. per fagårsv Kons. per pasient 2001 Kons. per pasient 2002 Pasient per fagårsv Pasient per fagårsv Oppland sentralsykehus HF DPS Gjøvik-Land-Valdres * * * * DPS Hadeland * * * * DPS Lillehammer - Gudbrandsdalen * * * * Toten DPS * * * * Direkte under Helse Øst RHF Diakonhj. sykeh. Søndre Borgen * 2,2 * 68,3 DPS Vinderen * 6,9 * 46,7 Lovisenberg DPS * 8,8 * 33,6 Tøyen DPS * 10,3 * 48,4 Helse Sør RHF Helse Blefjell HF Kongsberg DPS * * * * DPS Notodden / Seljord * * * * Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu psyk enhet * * * * Ringerike psykiatriske senter * * * * et Buskerud HF et Buskerud, psyk avd * * * * Drammen DPS * * * * Psykiatrien i Vestfold HF Larvik DPS ,3 5,2 63,3 57,6 Nordre Vestfold DPS ,6 5,9 82,1 85,7 Psyk i Vestfold, fylkesavd Tønsberg ,4 4,1 116,5 147,4 Sandefjord DPS ,1 7,0 60,7 45,9 Tønsberg DPS ,1 10,2 41,5 39,8 et Telemark HF Sh Telemark, psyk distriktsklinikk * * * * Sh Telemark, psyk sjukehusklinikk * * * * Kragerød sykehus DPS Vestmar * * * * Aust Agder sykehus HF Aust-Agder sjukeh. V.psyk avd ,8 * 64,0 * 219

223 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Kons. per fagårsv Kons. per fagårsv Kons. per pasient 2001 Kons. per pasient 2002 Pasient per fagårsv Pasient per fagårsv Vest-Agder sykehus HF Vest-Agder sykehus, V.psyk avd * * * * DPS Lister * * * * DPS Mandal * * * * Andre institusjoner Modum Bad * * * * Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Rogaland psykiatriske sjukehus * 8,0 * 46,2 Dalane distriktpsykiatriske senter * 6,8 * 40,1 Helse Bergen HF Fjell og Årstad DPS * 8,7 * 43,8 Voss psykiatriske senter ,1 7,2 59,3 54,2 Åstveit DPS ,6 9,1 26,1 31,3 Helse Fonna HF Haugesund sjukehus, psyk avd * * * * Odda psykiatriske senter ,4 6,4 45,2 51,0 Stord DPS * * * * Valen sjukehus ,3 5,7 71,3 81,6 Helse Førde HF Førde sentralsykehus, psyk klinikk * * * * Indre Sogn psykiatrisenter (S & F) ,6 7,0 40,6 32,0 Nordfjord psykiatriske senter ,5 5,9 23,5 37,6 Direkte under Helse Vest RHF Solli Nervesanatorium * 7,6 * 40,0 Betanien psykiatriske senter ,7 7,0 59,9 58,7 Jæren DPS * * * * Olaviken behandlingssenter ,6 1,5 37,4 28,9 Helse Midt-Norge RHF Helse Nordmøre og Romsdal HF Kristiansund sjukeh. DPS Nordmøre * * * * DPS Molde * * * * Helse Sunnmøre HF Volda DPS * * * * Ålesund DPS * * * * 220

224 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Kons. per fagårsv Kons. per fagårsv Kons. per pasient 2001 Kons. per pasient 2002 Pasient per fagårsv Pasient per fagårsv Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF Sør-Trøndelag Psyk * 8,3 * 33,9 Fosen-teamet ,8 5,2 61,0 58,2 Helse Nord-Trøndelag HF et Levanger, psyk klinikk * 3,0 * 90,0 et Namsos, psyk klinikk * * 0,0 Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Helgel.sykehuset, Sandnessjøen, psykiatrisk poliklinikk * 5,6 * 37,6 Helgelandssh Vefsen, Senter for psykisk helsevern * 8,2 * 59,5 Helgelandssykehuset, avd Rana, psykiatrisk poliklinikk * 7,7 * 35,5 Hålogalandssykehuset HF Ofoten psykiatriske senter * 3,9 * 81,6 Psykiatrisk senter i Vesterålen ,5 4,9 35,8 33,8 Psykiatrisk senter Sør-Troms * * * 0,0 Nordlandssykehuset HF Lofoten sykehus, psyk poliklinikk * * * * NPS poliklinikk Indre Salten * 10,7 * 26,1 Kløveråsen utredn. og komp.senter 65 * 1,5 * 44,9 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Psykiatrisk senter Midt-Troms * * * 0,0 Psyk senter for Tromsø og Karlsøy ,8 7,9 57,8 48,3 Psyk senter Region Nord, Storslet * * * * Helse Finnmark HF DPS Midt-Finnmark * 5,1 * 34,1 DPS Vest-Finnmark ,2 6,0 39,1 51,0 DPS Øst-Finnmark * 8,0 * 47,4 Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 9 * Disse poliklinikkene har ikke levert pasientdata av godkjent kvalitet. Vi mangler derfor data for antall pasienter. 221

225 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne Tabell Antall oppholdsdøgn, antall opphold, prosentandel oppholdsdøgn og opphold generert av øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved sykehus for voksne etter institusjonens tilknytningsfylke Institusjoner Aktivitet ved sykehusavdelinger i 2001 Andel øyeblikkelig hjelp i prosent Antall oppholdsdøgn Antall opphold Av oppholdsdøgn i 2001 Av opphold i 2001 Psyk helsev Østfold Klinikk Blakstad sykehus Akershus univ sykehus Psyk avd Oslo Hospital Diakonhjemmets sh Psyk avd Vinderen Aker univ sykehus Klinikk for psyk Lovisenberg Diakonale sykehus Ullevål univ sykehus Psyk divisjon Lien psyk beh.senter 1) Diakonhjemmets sh Søndre Borgen Vor Frue Hospital 1) Sanderud sykehus Oppland sentralsykehus Gjøvik Psyk avd Oppland sentralsykehus Reinsvoll et Buskerud Psyk avd 1) Psyk i Vestfold Fylkesavd Tønsberg et Telemark psyk sjukehusklinikk Aust-Agder sjukehus Voksenpsyk avd Vest-Agder sykehus Psyk avd Haugesund sjukehus Psyk avd Rogaland psyk sykehus Solli Nervesanatorium Olaviken beh senter Sandviken sykehus Valen sjukehus Haukeland univ sykehus Div psyk Psyk klinikk Førde Molde sjukehus, psyk avd. 1) Ålesund sjukehus, psyk avdeling 1) Sør-Trøndelag psyk sykehus et Namsos Psyk klinikk 1) et Levanger Psyk klinikk 1) Nordland psyk sykehus Univ.sykehuset i Nord-Norge Psyk avd Modum Bads nervesanatorium Sum Datakilde: SSB og NPR 1) Manglende rapportering av pasientdata Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 8 222

226 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Tabell Kapasitetsutnyttelsen ved døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne Institusjoner Utskrevet per årsverk 2002 Pst endr fra 01 Oppholdsdøgn per utskr 2002 Pst endr fra 01 Beh.- Personellfaktor faktor Pst endr fra 01 Beleggsprosent 2001 Beleggsprosent 2002 Helse Øst RHF Psykisk helsevern Østfold HF Østfold SSH, div psykiatri 1,8 3,6 3,2 3,4 6,7 29,8-9, DPS Fredrikstad 1,0 1,7 7,2 2,1-7,2 102,6 0, DPS Halden 1,9 3,7 49,3 1,3-44,9 75,6 21, DPS Indre Østfold 1,6 3,1 46,8 3,4-16,3 34,9-18, DPS Sarpsborg 0,8 2,0 4,1 3,0 35,4 59,7-29, Akershus universitetssykehus HF Akershus Univ.sykehus, psyk avd 2,6 4,2 3,2 1,8 4,0 47,9-6, Jessheimklinikken DPS 0,7 1,6-5,3 1,5 22,9 150,9-14, Lillestrømklinikken DPS 1,0 2,1 8,1 2,3. 76, Blakstad sykehus HF Blakstad sykehus 1,6 3,6-1,7 2,0-2,0 51,5 3, Asker- og Bærumklinikken 1,4 1,7 24,0 0,5 37,2 457,1-41, Folloklinikken DPS 1,1 2,5-11,2 1,7 61,3 85,7-30, Sykehjem og andre Berger bo- og beh. senter 0,3 1,0-14,8 0,3 37,8. -14, Solgården bo- og rehab.sent. 0,3 1,0-22,9 0,6 185,0 626,7-54, Aker universitetssykehus HF Aker univ.sykehus, Klinikk for psyk 1,7 4,2 6,6 1,5-1,9 58,7-4, Furuset DPS 1,1 2,2-42,6 3,6 29,2 46,6 34, Grorud DPS 0,9 1, ,2-29,4 152,6-29, Sinsen DPS 1,1 1,6-27,6 3,5 38,5 65,3-0,

227 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Utskrevet per årsverk 2002 Pst endr fra 01 Oppholdsdøgn per utskr 2002 Pst endr fra 01 Beh.- Personellfaktor faktor Pst endr fra 01 Beleggsprosent 2001 Beleggsprosent 2002 Sykehjem og andre Furukollen psykiatriske senter 0,3 1,3 1,8 0,5-27,3 500,0 35, Grefsenlia alderspsykiatrisk boog behandlingssenter 0,7 2,0 15,4 0,3-31,6 639,5 26, Skjelfoss psykiatriske senter 0,5 1,1 11,3 0,2 8,3. -17, Ullevål universitetssykehus HF Lien psyk behandlingssenter 1,5 2,1-8,6 0,7-16,5 246,8 31, Ullevål Univ.sykehus, Psyk div 2,0 5,2 64,2 2,1-5,5 33,7-35, Holmlia DPS 1,1 1,8 122,4 5,0. 40,2-98, Josefinegt DPS 1,2 1,9-16,9 2,5-4,2 73,8 25, Ryen DPS 1,1 1,5-8,4 4,4 62,1 53,3-32, Sykehjem og andre Louisesgate 30 Ettervernshjem 0,4 0,5-6,9 1,3-24,3 539,1 42, Leirvoll psyk senter 0,8 1,8 65,8 0,4-47,8 571,2 15, Solbu ettervernshjem 0,8 0,8 3,7 1,3 33,3 341,8-27, Tåsen ettervernssenter 0,6 1,0 17,0 1,0 74,4 364,6-51, Kongsvinger sjukehus HF Disritspsykiatriske tilbud Psykiatrisk senter Kongsvinger 0,8 1,7 8,0 2,2 21,1 97,2-23, Sanderud sykehus HF Sanderud sykehus 1,7 3,3 3,4 2,9 2,0 37,8-5, Tynset sjukehus HF Tynset sjukehus DPS 2,3 3,8 9,8 1,3-37,2 76,1 45, Oppland sentralsykehus HF Oppland SSH, avd Gjøvik 2,0 2,3-11,6 8,5 24,3 18,9-9, Oppland SSH, avd Reinsvoll 1,6 3,5 3,6 2,0 23,5 51,7-21, DPS Gjøvik-Land-Valdres 0,5 1,8 5,1 3,2 10,8 63,8-14, DPS Hadeland 0,8 1,9-18,4 3,7 5,5 52,5 16,

228 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Utskrevet per årsverk 2002 Pst endr fra 01 Oppholdsdøgn per utskr 2002 Pst endr fra 01 Beh.- Personellfaktor faktor Pst endr fra 01 Beleggsprosent 2001 Beleggsprosent 2002 DPS Lillehammer - Gudbrandsdalen 0,6 1,9 12,0 4,2-12,7 45,6 2, Toten DPS 0,5 1,9 0 3,4. 55, Direkte under Helse Øst RHF Diakonhj. sykeh. Søndre Borgen 0,8 2,2. 2,4. 68, Diakonhjemmet sykehus psyk avd Vinderen 1) 2,6 4,0. 4,7. 19, Lovisenberg Diakonale sykehus, Akuttpsyk. 2) 2,7 4,1. 6,6. 13, Oslo Hospital 1,3 2,4 3,4 1,5-7,5 104,0 4, Vor Frue Hospital 1,5 2,8. 1,1. 120, DPS Vinderen 0,4 0,7 14,2 1,2-56,9 441,3 103, Tøyen DPS 1,2 1,7-25,5 10,5 2,4 20,3 31, Sykehjem andre Nøstret bo- og behandlingssenter 0,2 1,0 9,5 1,0 67,0 349,1-45, Solstad bo- og behanldingssenter 0,1 1,2 3,9 0,0-75,0. 285, Sum Helse Øst RHF 1,3 2,8 11 2, Helse Sør RHF Helse Blefjell HF Kongsberg DPS 2,4 5,1-81,5 1,4 170,6 51,4 99, DPS Notodden / Seljord 1,4 3,1-10,4 2,8 10,1 41,5 1, Hallingdal sjukestugu psyk enhet 1,8 3,4 3,5 1,4-13,6 78,4 11, Ringerike psykiatriske senter 0,9 2,1. 2,1. 82, et Buskerud HF et Buskerud, psyk avd 1,8 3,6 23,6 2,1-36,6 49,5 27, Drammen DPS 1,5 2,5 12,5 3,5-19,5 41,1 10, Sykehjem og andre Bergfløtt behandlingssenter 0,9 1,8 12,3 1,6 74,7 123,1-49,

229 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Utskrevet per årsverk 2002 Pst endr fra 01 Oppholdsdøgn per utskr 2002 Pst endr fra 01 Beh.- Personellfaktor faktor Pst endr fra 01 Beleggsprosent 2001 Beleggsprosent 2002 Psykiatrien i Vestfold HF Psyk i Vestfold, fylkesavd Tønsberg 1,7 2,9 2,2 4,2 8,3 30,1-9, Larvik DPS 0,9 2,4 3,9 2,5-31,5 60,5 40, Nordre Vestfold DPS 0,8 1,8 4,8 1,7 10,8 117,3-13, Sandefjord DPS 0,9 2,1 13,7 1,6-13,5 110,4 1, Tønsberg DPS 1,0 2,4-0,8 3,7-3,4 42,0 4, et Telemark HF et Telemark, psykiatrisk sjukehusklinikk 1,1 2,5-1,0 2,4-6,2 61,8 7, Aust-Agder sykehus HF Aust-Agder sjukehus, voksenpsyk avd 2,0 3,1 14,7 4,9 0,4 24,2-13, Byglandsfjord psyk senter 0,4 1,1-8,8 6,3 0,6 50,7 8, DPS Arendal 0,8 1,7 5,6 5,6 84,2 37,8-48, DPS Grimstad 0,9 1,7 33,0 8,0 3,3 26,4-27, DPS Øst 0,4 1,4 18,2 3,8-15,7 71,1 0, Vest-Agder sykehus HF Vest-Agder sykehus, voksenpsyk avd 1,4 2,7 17,8 4,4 5,9 30,3-19, DPS Lister 1,1 2,4 17,8 2,2-6,4 71,2-9, DPS Mandal 0,7 1,9-5,6 4,7 98,8 41,4-46, Sum Helse Sør RHF 1,3 2,5 6,2 3, Helse Vest RHF Helse Fonna HF Valen sjukehus 0,7 2,6 4,1 0,8-15,3 183,0 13, Haugesund sjukehus, psyk avd. 1,6 3,0 16,1 5,6-15,2 21,9 1,

230 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Utskrevet per årsverk 2002 Pst endr fra 01 Oppholdsdøgn per utskr 2002 Pst endr fra 01 Beh.- Personellfaktor faktor Pst endr fra 01 Beleggsprosent 2001 Beleggsprosent 2002 Odda psykiatriske senter 1,0 2,2 4,0 1,7 33, , Stord DPS 0,7 1,6 4,2 2,4 14,1 95,2-15, Sykehjem og andre Aksdal psykiatriske senter 0,8 1,5-10,9 8,7-10,6 27,6 25, Bjødnateigen psyk senter 1,0 1,9 2,3 2,4-29,3 82,3 38, Lysskar psykiatriske senter 0,8 1,8-12,1 4,5-17,0 45,3 37, Stølen psykiatriske senter 0,7 1,3-2,5 3,6-6,7 75,4 9, Helse Stavanger HF Rogaland psykiatriske sjukehus 1,3 2,2-2,9 5,0 8,1 33,0-4, Dalane distriktspsyk senter 0,9 1,5 12,5 2,3 17,2 107,4-24, Sykehjem og andre Engelsvoll psykiatriske senter 0,5 1,5 15,6 2,3 34,0 103,1-35, Klokkergarden psykiatriske senter 0,4 1,1 14,5 4,8 35,4 72,1-35, Lassahagen 0,7 1,3 3,6 1,1 19,6 247,1-19, Randaberg psykiatriske senter 0,9 1,8 7,4 0,1-72,8. 242, Strand psykiatriske senter 0,8 1,5 17,5 0,5-76,8 448,6 266, Varatun psykiatriske senter 0,6 1,4-9,5 3,1 0,1 84,0 10, Helse Bergen HF Haukeland Univ.sykehus, div psykiatri 1,5 2,1 9,8 5,3-10,6 32,3 1, Sandviken sykehus 1,6 2,5 4,2 2,7 15,9 52,8-17, Fjell og Årstad DPS 0,7 1,7. 1,6. 137, Åstveit DPS 0,6 1,6 13,2 1,4-22,0 168,7 13, Sykehjem og andre Askviknes VPS 0,6 1,8 20,3 1,9-6,7 104,7-10, Helse Førde HF Førde sentralsykehus, psyk klinikk 1,5 3,4 6,4 2,8-47,4 38,6 78,

231 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Utskrevet per årsverk 2002 Pst endr fra 01 Oppholdsdøgn per utskr 2002 Pst endr fra 01 Beh.- Personellfaktor faktor Pst endr fra 01 Beleggsprosent 2001 Beleggsprosent 2002 Indre Sogn psyk.senter (S & F) 1,6 2,7-9,8 2,1-10,6 62,7 24, Nordfjord psykiatriske senter 1,2 2,4-7,8 3,8 6,7 40,2 1, Direkte under Helse Vest RHF Olaviken behandlingssenter 1,3 3,3 4,9 1,1 33,1 99,1-28, Solli Nervesanatorium 1,4 2,1-22,3 5,6 375,6 31,8-72, Voss psykiatriske senter, Bjørkeli 0,7 1,7-2,3 2,3 26,6 92,1-19, Betanien psykiatriske senter 1,2 1,8-4,4 6,2 20,3 33,7-13, Jæren DPS 1,3 2,5-67,2 4,3 214,9 33,8-3, Sykehjem og andre Kopervik bu- og behandlingsheim 0,7 1,5 3,0 4,8 6,6 51,8-8, Lassatjern ettervernshjem 0,2 0,8-46,9 10,9 19,7 44,3 57, Sum Helse Vest RHF 1,1 2,1-0,4 3, Helse Midt-Norge RHF Helse Sunnmøre HF Ålesund sjukehus, psyk avdeling 2,3 3,0 8,7 8,1-4,4 14,9-3, Volda DPS 0,7 1,9 0,2 2,0 67,3 97,8-40, Ålesund DPS 1,0 1,8 46,4 4,2 6,9 47,2-36, Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde sjukehus, psykiatrisk avd. 1,7 3,9-6,3 2,2 13,2 42,9-5, DPS Molde 0,7 1,6 9,5 5,7 41,5 40,6-35, Kristiansund sjukehus, DPS Nordmøre 0,7 1,4. 4,2. 63, Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF Sør-Trøndelag Psyk 2,1 3,5 27,0 2,5-13,6 41,5-8,

232 KAPITTEL 10 - HF- OG INSTITUSJONSTALL, VOKSNE Institusjoner Utskrevet per årsverk 2002 Pst endr fra 01 Oppholdsdøgn per utskr 2002 Pst endr fra 01 Beh.- Personellfaktor faktor Pst endr fra 01 Beleggsprosent 2001 Beleggsprosent 2002 Betania Malvik 0,7 1,6-8,8 1,9 2,2 116,5 7, Haltdalen bo-/beh.senter 0,7 1,4 2,8 6,1 11,0 41,5-12, Leistad psyk bo-/beh senter 0,8 1,3-5,4 3,1 19,1 91,0-11, Tiller psykiatriske bo-/beh senter 0,9 1,5 7,1 6,4 39,9 38,7-33, Helse Nord-Trøndelag HF et Levanger, psyk klinikk 1,7 2,9 2,9 5,7-6,0 22,2 3, et Namsos, psyk klinikk 2,0 4,2 3,1 3,0 7,3 29,2-9, Psykiatrisk senter Ytre Namdal 0,9 1,9 6,1 1,6 31,8 119,1-28, Sykehjem og andre Betania psykiatriske senter 0,8 1,9-67,6 2,6-3,3 74,1 219, Halsen psykiatriske senter 0,8 1,5-10,3 3,4-9,4 74,6 23, Sum Helse Midt-Norge RHF 1,4 2,7 11,8 3, Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Helgelandssh Vefsen, Senter for psyk helsevern 0,9 1,9-6,6 3,9 1,5 51,1 5, Sykehjem og andre Ytteren psykiatriske sykehjem 0,7 2,0 1,0 3,2 45,3 57,8-31, Hålogalandssykehuset HF Psykiatrisk senter Sør-Troms 4,7 5,3 96,9 3,7 697,4 18,6-93, Ofoten psykiatriske senter 2,0 5,6 30,4 4,5-40,5 14,5 28, Psykiatrisk senter i Vesterålen 4,0 6,0 10,2 5,1 119,3 12,0-58, Nordlandssykehuset HF Nordland psykiatriske sykehus 2,3 3,7 6,6 2,5 3,4 39,2-9, Røsvik bo- og behandlingssenter 0,5 1,5-2,8 3,5 3,0 69,6-0,

233 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2002 Institusjoner Utskrevet per årsverk 2002 Pst endr fra 01 Oppholdsdøgn per utskr 2002 Pst endr fra 01 Beh.- Personellfaktor faktor Pst endr fra 01 Beleggsprosent 2001 Beleggsprosent 2002 Sykehjem og andre Kløveråsen utredn. og komp.senter 5,5 14,6 63,0 1,2-8,7 21,2-32, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF UNN, psykiatrisk avd 1,6 2,9-12,6 4,7 20,5 26,2-5, Psykiatrisk senter Midt-Troms 1,9 3,7 15,2 6,2-7,0 16,0-6, Psykiatrisk senter Nord-Troms 0,9 2,1-8,5 3,8 1,6 44,5 7, Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy 4,6 7,9 112,3 3,8-50,2 12,1-5, Helse Finnmark HF DPS Midt-Finnmark 1,5 3,5 18,1 4,5 8,0 23,4-21, DPS Vest-Finnmark 1,1 3,0-2,1 3,9 12,5 31,6-9, DPS Øst-Finnmark 1,1 2,5-6,0 4,9 29,9 30,1-18, Sum Helse Nord RHF 1,9 3,4 6,1 3, Andre institusjoner Modum Bads nervesanatorium 0,8 1,6 2,0 5, Totalt 1,3 2,6 7,1 3, Datakilde: SSB og NPR Definisjoner og omtale av datagrunnlag: Vedlegg 8 1) For Diakonhjemmet sykehus psykiatrisk avd. Vinderen presenteres ikke endringstall for Dette fordi avd. Søndre Borgen var inkludert i tallene i ) For Lovisenberg Diakonale sykehus presenteres ikke endringstall for Dette fordi Vor Frue Hospital var inkludert i tallene i

234 Vedlegg 231

235

236 Vedlegg 1 Barn og unges bruk av tjenester / Behandlingstilbudet for barn og unge (kapittel 2, 4 og 7) Datagrunnlag og definisjoner Samtlige av landets offentlige institusjoner innen psykisk helsevern for barn og unge inngår i datagrunnlaget. Dette materialet er i stor grad basert på det pasientadministrative systemet BUP-data 1. Data er innhentet av Norsk pasientregister, SINTEF Unimed, etter avtale med HIADATA A/S og Norsk forening for barne og ungdomspsykiatriske institusjoner. Behandlede pasienter Følgende kriterier er benyttet for beregning av antall pasienter som har fått behandling innen psykisk helsevern for barn og unge; 1) Pasienter i inntaksfase med registrerte direkte tiltak i statistikkåret 2) Pasienter på venteliste med registrerte direkte tiltak i statistikkåret. 3) Pasienter i tiltaksfase a) med registrerte tiltak i statistikkåret b) uten registrerte tiltak i statistikkåret, men henvist i statistikkåret og tatt i mot. 4) Pasienter i avsluttet fase a) med registrerte tiltak i statistikkåret b) uten registrerte tiltak i statistikkåret, men henvist i statistikkåret og tatt i mot. Saker og pasienter Det pasientadministrative systemet BUP- data er ordnet med sak som enhet. Dette er hensiktsmessig fordi en pasient i noen tilfeller blir rehenvist til psykisk helseven, etter at en behandling er avsluttet. I BUP- data vil det ved rehenvisning opprettes en ny sak for pasienten. Samme pasient vil altså kunne ha flere saker i løpet av et statistikkår. For 2002 er det registrert 1167 flere saker enn pasienter. Statistikken som presenteres er basert på antall saker. I tabellteksten omtales imidlertid dette som pasienter. 1 Psykiatrien i Vestfold, samt Rogaland ungdomspsykiatriske avdeling benytter ikke BUP- data. Disse institusjonene har levert data gjennom andre statistikkprogram. Sju behandlingshjem og Sanderud akuttenhet for ungdom har levert pasientopplysninger gjennom manuelt utfylte skjema. 233

237 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2003 Begrensninger i datamaterialet Ved klinikkavdelinger, som vanligvis består av flere enheter med ulike omsorgsnivå, kan en og samme pasient få tilbud ved flere av enhetene i løpet av året. Imidlertid, fordi data fra statistikkåret genereres i slutten av året (31.12), vil materialet kun avspeile det omsorgsnivå (poliklinisk-, dag- eller døgntilbud) pasienter var under ved genereringstidspunktet. Det er knyttet noe usikkerhet til hvorvidt det er felles registreringspraksis for pasienter som i løpet av året flyttes internt mellom enheter ved klinikkavdelinger. Dersom institusjoner oppretter en ny sak for en pasient som overføres internt til en annen enhet, som i praksis betyr at pasienten vil bli telt to ganger, vil institusjonene således fremstå med kunstig høye tall for antall behandlede pasienter. Beregning av ventetid for poliklinisk behandling Den gjennomsnittlige ventetiden for poliklinisk behandling er basert å opplysninger om henvisningsdato og dato for når behandlingen ble igangsatt. Ved beregning av gjennomsnittlig ventetid er pasienter behandlet ved institusjoner som ikke har brukt BUP- data 2, eller som har mottatt poliklinisk behandling ved behandlingshjem 3, eller ved institusjon som praktiserer etter en alternativ behandlingsmodell 4, ekskludert. I tillegg, er det avdekket to institusjoner der den gjennomsnittlige ventetiden særdeles avvikende 5 sammenlignet med de øvrige institusjonene. På grunn av usikkerhet med hensyn til påliteligheten ved data, er pasientene behandlet ved disse institusjonene utelatt ved beregning av gjennomsnittlig ventetid. I alt 4007 pasienter manglet opplysning om dato for henvisning og/ eller dato for behandling igangsatt, eller var registrert med ugyldige datoer. 2 Psykiatrien i Vestfold, BUPA, Ungdomspsykiatrisk avdeling Rogaland psykiatriske sykehus. 3 Ungdomspsykiatriisk klinikk, Elverum, Familiehuset Førde 4 Ungdomspsykiatrisk poliklinikk Sarpsborg 5 Rikshospitalet, BUPA Ullevål 234

238 VEDLEGG 1 Definisjoner i pasientdata for barn og unge Tiltakstyper Direkte tiltak; Terapi Samtale Annen behandling Indirekte tiltak; Konsultasjon Møter Annet indirekte arbeid Henvisende instanser Pasient/familie; Pasienten Foreldre/foresatte Fosterhjem Andre fra familien eller pasientens miljø Skole/førskole; Skole Barnehage/førskole PP-tjeneste Spesialskole eller annen institusjon i skolevesenet Somatisk helsevesen; Lege Skolehelsetjenesten Helsestasjon Somatisk sykehus Annen somatisk helseinstitusjon Sosialvesenet; Sosialkontor/barnevern Barnevernsinstitusjon Institusjon i psykisk helsevern Andre; Psykisk helsevern for voksne Psykolog (privatpraksis) Familievernkontor Rusmiddelomsorg Utekontakt/uteseksjon Krisesenter Kriminalomsorg Politi/lensmann/rettsvesen Andre 235

239

240 Vedlegg 2 Bruk av tjenester for voksne (kapittel 8) Datagrunnlag I kapittel 8 gir vi en presentasjon av befolkningsbaserte rater for antall døgnopphold og antall oppholdsdøgn ved sykehus og andre døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne. Ratene er presentert etter pasientens bostedsregion. Datagrunnlaget for beregning av befolkningsbaserte rater er befolkningsstatistikken og pasientdata som har opplysninger om bostedsregion til pasientene behandlet ved institusjonene. Analyseenheten er opphold ved døgninstitusjoner for voksne i Et institusjonsopphold er definert som den perioden en pasient får sammenhengende døgnbehandling ved institusjonen. Det vil si at i de tilfeller en person har flere interne avdelingsoverføringer ved institusjonen blir disse lenket sammen til ett institusjonsopphold. Når det gjelder forholdet mellom personer og opphold, er det er verdt å merke seg at enkelte pasienter kan ha flere institusjonsopphold (reinnleggelser). Norsk pasientregister (NPR) ved SINTEF Unimed har stått for innsamling og kvalitetskontroll av dataene. Pasientdata for 2002 er innsamlet fra totalt 131 av de 142 døgninstitusjonene vi presenterer i SAMDATA for aktivitetsåret For flere institusjoner er det usikkerhet i forhold til om alle behandlingsepisodene er inkludert. Dette gjelder blant annet alle institusjonene i Møre og Romsdal og Buskerud, samt sykehusene i Nord-Trøndelag. For disse, samt de som ikke har levert data, er rateberegningene basert på institusjonsstatistikkens aktivitetstall og bostedsfordeling av pasientene som var innlagt for behandling ved døgnenhetene per

241

242 Vedlegg 3 Døgnbehandling for voksne (kapittel 5, 8 og 10) Datagrunnlag og definisjoner Datagrunnlaget i analysene er opphold ved døgninstitusjoner i psykisk helsevern i Et institusjonsopphold er definert som den perioden en pasient får sammenhengende døgnbehandling ved institusjonen. Det vil si at i de tilfeller en person har interne avdelingsoverføringer, blir disse lenket sammen til ett institusjonsopphold. Når det gjelder forholdet mellom personer og opphold, er det er verdt å merke seg at enkelte pasienter kan ha flere institusjonsopphold i løpet av året (reinnleggelser). Norsk pasientregister (NPR) ved SINTEF Unimed har stått for innsamling og kvalitetskontroll av pasientdataene. Pasientdata for 2002 er innsamlet fra totalt 131 av de 142 døgninstitusjonene vi presenterer i SAMDATA for aktivitetsåret I kapittel 5 og 8 presenteres tall for: hvor stor andel av oppholdene og oppholdsdøgnene ved sykehusavdelinger som er generert av pasienter i de ulike diagnosegruppene, nasjonale tall. hvor stor andel av innleggelsene som er elektive eller øyeblikkelig hjelp i de ulike diagnosegruppene, nasjonale tall. gjennomsnittsalder for pasientene i de ulike diagnosegruppene, nasjonale tall. hvor stor andel kvinner og menn er det i de ulike diagnosegruppene, nasjonale tall. fordelingen etter oppholdstid for avsluttede opphold. Vi viser tall for andelen svært korte (0-8 døgn), korte (9-30 døgn), mellomlange (31-90 døgn) og lange opphold (over 90 dager). Tall etter helseregioner og institusjonstyper. innleggelser ved de enkelte sykehus fordelt etter henvisningsformalitet (frivillig eller tvang). Diagnosegrupper Diagnose er angitt ved diagnosesystemet ICD-10. Følgende kategorisering er benyttet for gruppering av hoveddiagnose: Organiske lidelser (ICD-10: kap F0-09). Stoffrelaterte lidelser (ICD-10: kap F1-19). Schizofrenier (ICD-10: kap F2-29). Affektive lidelser (ICD-10: kap F3-39). 239

243 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2003 Nevrotiske lidelser (ICD-10: kap F4-49). Fysiske adferdssyndromer (ICD-10: kap F5-59). Personlighetsforstyrrelser (ICD-10: kap F6-69). Andre diagnoser (Andre koder innen ICD-10 ). For alle tabeller med diagnoseinformasjon er utvalget begrenset til avsluttede opphold i Av i alt avsluttede opphold var det i alt (17 prosent) som ikke hadde registret diagnose i våre data. Oppholdenes varighet Informasjon om varigheten av behandlingen gjelder de avsluttede institusjonsoppholdene ved hhv sykehus, distriktspsykiatriske tilbud, sykehjem og andre døgninstitusjoner. I tillegg vises andelen avsluttede opphold av totale antall opphold. Innleggelsesmåte Ved starten av et institusjonsopphold registreres hvorvidt innleggelsen skjer i form av øyeblikkelig hjelp eller er elektiv. Om lovgrunnlaget for innleggelsesformalitet (tvang og frivillighet) I denne rapporten viser vi til to typer formaliteter ved innleggelse; henvisingsformalitet og spesialistvedtak. Vi viser til SAMDATA Psykisk helsevern Rapport 2002 for en nærmere beskrivelse av formalitetene rundt prosessen som fører til tvang eller frivillighet. Henvisningsformalitet gjelder vurderingen til henvisende lege/begjærende instans. For henvisningsformalitet viser vi tall for om henvisingen skjer på frivillig grunnlag, om den skjer under tvang eller under henvising til annet lovgrunnlag. Spesialistvedtaket gjennomføres i løpet av 24 timer etter at innleggelsen har funnet sted. Ansvaret for dette vedtaket har spesialist ved institusjonen (psykiater eller klinisk psykolog). I SAMDATA viser vi tall for om dette vedtaket er basert på frivillig opphold, frivillig kontrakt, tvungen undersøkelse, tvungent psykisk helsevern eller annet lovgrunnlag. Tabellene vedrørende tvang og frivillighet ved innleggelse omfatter innleggelser fra eget bosted til institusjoner godkjent for tvangsinnleggelser. Overføringer mellom institusjoner og avdelinger er utelatt pga mye manglende data. Vi viser omfanget av innleggelsesformalitet for sykehus hvor minst 80 prosent av innleggelsene i 2001 og 2002 har angitt hvilken paragraf som er anvendt. 240

244 Vedlegg 4 Personellinnsats (kapittel 2-10) Datagrunnlag og definisjoner Tallmaterialet er basert på personellopplysninger om alle institusjoner innen psykisk helsevern. SSB står ansvarlig for innhenting og kontroll av data. Sintef Unimed har i samarbeid med SSB i tillegg gjennomført en kvalitetskontroll av data i forbindelse med tilrettelegging av data for SAMDATA Psykisk helsevern Tabeller Personellinnsatsen beskrives med betegnelsen «årsverk». I datamaterialet er det «antall heltidsansatte pluss antall deltidsansatte omregnet til heltidsansatte per 31. desember» som er registrert. Personellsituasjonen ved utgangen av året brukes med andre ord som en indikator for antall årsverk som faktisk er utført. Tilfeldige svingninger i løpet av året og bruk av overtid blir dermed ikke fanget opp av de registrerte data. Det bør også nevnes at tallene i noen grad vil kunne påvirkes av organisasjonsform, eksempelvis om psykisk helsevern er integrert i et somatisk sykehus eller ikke. I førstnevnte tilfelle vil fordelingen av fellespersonell i noen grad måtte skje ut fra skjønn. Dette gjelder særlig gruppen «annet personell». Personellopplysninger Årsverk: Årsverk ved årets slutt, dvs. sum heltidsansatte pluss sum deltidsansatte omregnet til heltidsansatte (etter stillingsbrøk) like før årsskiftet. Elever, hospitanter, praktikanter og medisinske studenter er ikke medregnet. En skal ta med alle andre ansatte, som er lønnet av institusjonen, uavhengig av om de lønnes over ordinært budsjett eller over konto for ekstrahjelp. I institusjoner for voksne har en benyttet følgende personellkategorier: Leger med spesialutdanning i psykiatri og/eller barnepsykiatri Andre leger Kliniske psykologer Andre psykologer Sykepleiere med spesialutdanning i psykiatri Andre sykepleiere m v (omfatter offentlig godkjente sykepleiere og vernepleiere) Høyskoleutdannet terapipersonell med spesialutdanning i psykisk helsearbeid Høyskoleutdannet terapipersonell uten spesialutdanning i psykisk helsearbeid Annet pleiepersonell 241

245 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2003 Annet personell (omfatter administrativt personell, vaskeripersonell, rengjøringspersonell, teknisk personell m v) I institusjoner for barn og unge er følgende kategorier benyttet: Leger med spesialutdanning i psykiatri og/eller barnepsykiatri Andre leger Psykologer Sosionomer Annet terapipersonell med høyskoleutdanning (sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, mensendiecsykegymnaster, lærere, førskolelærere, spesialpedagoger og barnevernspedagoger) Terapipersonell uten høyskoleutdanning (omfatter offentlig godkjente hjelpepleiere, annet pleiepersonell og arbeidsterapeuter) Annet personell (omfatter administrativt personell, vaskeripersonell, rengjøringspersonell, teknisk personell m.v.) 242

246 Vedlegg 5 Døgnplasser i psykisk helsevern (kapittel 2, 4, 5, 7, 8, 9 og 10) Datagrunnlag og definisjoner Tallmaterialet er basert på opplysninger om alle institusjoner innen psykisk helsevern. SSB står ansvarlig for innhenting og kontroll av data. Sintef Unimed har i samarbeid med SSB i tillegg gjennomført en kvalitetskontroll av data i forbindelse med tilrettelegging av data for SAMDATA Psykisk helsevern Tabeller Vi bruker begrepet «døgnplasser», målt som antall døgnplasser i drift ved utgangen av året. Disse døgnplassene er uttrykk for ulike behandlings- og botilbud; for eksempel er det til dels store forskjeller i ressursinnsats til plasser i sykehusenes akuttavdelinger sammenlignet med plasser i sykehjem. Tilsvarende gjelder også i institusjoner for barn og unge hvor man har et skille mellom plasser i klinikker og behandlingshjem. Døgnplasser i familieavdelinger skiller seg også fra andre plasser i klinikkene. 243

247

248 Vedlegg 6 Utgifter og finansiering (kapittel 2-10). Datagrunnlag og kvalitetskontroll Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak som er underlagt de regionale helseforetak (RHF) er eletronisk innsamlet av SINTEF Unimed. Regnskapsdata for psykisk helsevern i Sør- Trøndelag er imidlertid basert på KOSTRA-rapporteringen til SSB. SINTEF Unimed har kvalitetskontrollert innrapporterte regnskapstall i samarbeid med RHF-ene og helseforetakene. Som en del av kvalitetskontrollen har kontaktpersoner ved helseforetakene og RHF-ene før publisering fått mulighet til å gi tilbakemelding på egne endelige regnskapstall som ligger til grunn for beregningene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har innhentet regnskapsdata fra private institusjoner, og disse er kvalitetskontrollert av SBB og SINTEF Unimed. Private institusjoner omfatter institusjoner med driftsavtale med RHF-ene og Modum Bad. Modum Bad er i hovedsak er direkte finansiert av staten gjennom kap 743 post 73 i st.prp.nr 1 ( ). Kontoplan for driftsregnskap fra private institusjoner har ved beregning av utgifter og finansiering blitt konvertert til kontoplan for offentlige helseforetak. Konverteringen har blitt utført av SINTEF Unimed. Som det framgår av definisjonene nedenfor har det ved beregning av de enkelte utgifts- og inntektsbegreper blitt forutsatt at kontoplanen har blitt brukt likt av regnskapsfører ved institusjonene/helseforetakene. Hvis det ved kvalitetskontroll har blitt avdekket avvikende praksis ved føring av regnskap, har de aktuelle størrelser blitt lagt til det kontonummer som våre definisjoner forutsetter. Imidlertid kan det være enkelte mindre beløp som ikke står på de kontonr som våre definisjoner forutsetter. Årsaken til dette kan være at avvikende praksis ikke har blitt avdekket i regnskapskontrollen, eller at beløpets størrelse har gjort at korreksjon ikke har blitt prioritert. Definisjoner Totale driftsutgifter: Totale driftsutgifter omfatter utgifter ført under kontonr 4 7 i helseforetakenes kontoplan. Av- og nedskrivinger ført under kontonr 60, utgifter til leie av lokaler ført under kontonr 630 samt gjestepasientutgifter ført under kontonr 673 er holdt utenom i beregning av totale driftsutgifter for institusjonene. Videre er kapitalanskaffelser, dvs. anskaffelser med verdi over kr og levetid lenger enn 3 år, ikke inkludert i driftsutgiftene som ligger til grunn ved beregning av totale driftsutgifter ved institusjoner. Finansregnskap, ekstraordinære inntekter og kostnader, årsresultat, samt overføringer og disponeringer ført under kontonr 8 er ikke inkludert i begrepet totale driftsutgifter ved institusjonene. 245

249 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2003 For psykisk helsevern er utgifter som angitt over ført under følgende KOSTRA funksjoner inkludert ved beregning av totale driftsutgifter: Funksjon 640, voksenpsykatri fellesfunksjoner Funksjon 645, voksenpsykiatri direkte pasientrettet virksomhet Funksjon 650, barne- og ungdomspsykiatri fellesfunksjoner Funksjon 655, barne- og ungdomspsykiatri direkte pasientrettet virksomhet Lønnsutgifter: Lønnsutgifter defineres som sum av alle kostnader før på underkontoer av kontonr 5 Lønnskostnad. Utgifter til varer og tjenester: Utgifter til varer og tjenester defineres som sum av alle kostnader ført på underkontoer av kontonr 4 Varekostnad. Andre driftsutgifter: Andre driftutgifter defineres som sum av alle kostnader ført på underkontoer under kontonr 6 og 7 Annen driftskostnad, av- og nedskrivning, med unntak av kontonr 60 av- og nedskrivning, kontonr 630 Leie lokaler og kontonr 673 Pasientbehandling (gjestepasientkostnader). Driftstilskudd til avtalespesialister: Utgifter vedrørende driftstilskudd til avtalespesialister framkommer på bakgrunn av spesifikasjoner fra helseforetak/institusjoner samt RHF-er. Denne type tilskudd er som regel ført under kontonr 450, 451 eller 458 kjøp av helsetjenester. Driftstilskudd til privat pleie: Utgifter vedrørende driftstilskudd til privat pleie framkommer på bakgrunn av spesifikasjoner fra helseforetak/institusjoner samt RHF-er. Denne type tilskudd er som regel ført under kontonr 450, 451 eller 458 kjøp av helsetjenester. Driftsutgifter annen virksomhet innen psykisk helsevern: Driftsutgifter annen virksomhet inneholder totale driftsutgifter ført under funksjonene 640, 645, 650 og 655 på de regionale helseforetakene, og som ikke er spesifisert som driftstilskudd til private spesialister eller tilskudd til privat pleie. Her vil også vil driftsutgifter for institusjoner som ikke inngikk i SAMDATA for 2002 ligge. For psykisk helsevern vil dette gjelde Nasjonalt senter for aldersdemens i helseregion sør og Statens klinikk for narkomane, i helseregion øst. Driftsutgifter egne institusjoner: Driftsutgifter egne institusjoner er basert på totale driftsutgifter i institusjoner og helseforetak under RHF-ene, samt private institusjoner med fradrag for driftstilskudd til avtalespesialister og privat pleie. 246

250 VEDLEGG 6 Totale driftsutgifter psykisk helsevern: Sum driftsutgifter egne institusjoner, driftstilskudd til avtalespesialister, driftstilskudd til privat pleie og driftsutgifter annen virksomhet innen psykisk helsevern. Ved sammenligning av totale driftsutgifter psykisk helsevern med totale driftsutgifter tidligere år, vil lærlingetilskudd, sysselsettingstilskudd og andre tilskudd vedrørende arbeidskraft som nå er ført under kontonr 57 i helseforetakenes kontoplan som negativ kostnad (lønnsrefusjon), bli lagt til totale driftsutgifter ved institusjonene. Årsaken til dette er at disse refusjonene tidligere ikke ble ført som kostnadsreduksjon, men som inntekt. I tillegg vil driftsutgifter for institusjoner som ikke inngikk i SAMDATA 2001 bli ekskludert fra tallmaterialet for 2002 når driftsutgifter for 2002 sammenlignes med driftsutgifter tidligere år. For psykisk helsevern vil dette gjelde Nasjonalt senter for aldersdemens i helseregion sør og Statens klinikk for narkomane, i helseregion øst. Polikliniske refusjoner: Sum refusjoner fra Rikstrygdeverket ført under kontonr 322 poliklinikkintekter fra RTV og kontonr 323 laboratorieinntekter fra RTV, i helseforetakenes kontoplan. Regionsykehustilsskudd: Regionsykehustilskudd er tilskudd til regionsykehusene (og andre sykehus) for å ivarta ansvar for drift og oppbygging av regionsykehusfunksjoner, samt forskning og undervisning. Regionsykehustilskuddet består av 4 deler; tilskudd til basiskostnader, tilskudd til særskilte funksjoner, tilskudd til forskning og tilskudd til undervisning. Andre øremerkede driftstilskudd: For psykisk helsevern består dette i hovedsak av øremerkede midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse, bevilget over kap 743, post 73, 75 og 76 i st.prp.nr 1 ( ). Øremerkede driftstilskudd er ført under kontonr 335, 336 og 337 i helseforetakenes kontoplan. Pasientbetaling: Pasientbetaling er ført på kontonr 324 egenandelsinntekter innbetalt fra pasienter, samt konto nr 325 selvbetalende pasienter. Salgsinntekter mv.: Dette består av kontonr 30 og 31 salgsinntekter, kontonr 326 utskrivingsklare pasienter, kontonr 329 andre pasient- og behandlingsrelaterte inntekter, kontonr 338 andre pasient-/behandlingsrelaterte offentlige tilskudd, kontonr 339 andre pasient- /behandlingsrelaterte tilskudd, kontonr 34 offentlig avgift vedrørende omsetning, kontonr 35 andre tilskudd/refusjoner, kontonr 36 leieinntekter, kontonr 38 gevinst ved avgang av anleggsmidler, kontonr 39 andre inntekter. Statens direkte finansiering av Modum Bad også inngår her. Driftsutgifter finansiert av RHF nasjonalt nivå: Dette vil framkomme som totale driftsutgifter som ikke er finansiert av polikliniske refusjoner, regionsykehustilskudd, andre øremerkede tilskudd, pasientbetaling, andre refusjoner/tilskudd og salgsinntekter. Dvs. at denne størrelsen residualbestemmes som totale driftsutgifter psykisk helsevern minus de finansieringspostene som er angitt. 247

251 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2003 Gjestepasientutgifter: Består av utgifter til kjøp av helsetjenster i andre helseregioner eller hos private institusjoner. Disse utgiftene er ført på kontonr 673 i driftsregnskapene ved de regionale helseforetak samt helseforetak/institusjoner. Oppysninger om gjestepasientoppgjør mellom regioner har i hovedsak blitt baset på opplysninger om sumtall fra RHF-ene. Kjøp av tjenester til egen virksomhet, f.eks. innleie av arbeidskraft, inngår ikke i begrepet gjestepasientutgifter. Gjestepasientinntekter: Består av inntekter generert av behandlede pasienter bosatt i andre regioner. Inntektene er ført på kontonr 321 ved regionale helseforetak og helseforetak/institusjoner. I den grad det har blitt avdekket at helseforetakene/institusjonene har ført internt oppgjør ved kjøp av helsetjenester ved andre helseforetak innen regionen har utgifter/inntekter for dette blitt korrigert ved kvalitetskontroll av datagrunnlag. Netto gjestepasientoppgjør: Gjestepasientutgifter minus gjestepasientinntekter. Driftsutgifter finansiert av RHF regionalt nivå: Dette vil framkomme som helseregionens totale driftsutgifter til psykisk helsevern korrigert for gjestepasientoppgjør, som ikke er finansiert av polikliniske refusjoner, regionsykehustilskudd, andre øremerkede tilskudd, pasientbetaling eller andre refusjoner/tilskudd /salgsinntekter. Dvs. at denne størrelsen residualbestemmes som totale driftsutgifter psykisk helsevern korrigert for gjestepasientoppgjør minus de finansieringsartene som er angitt overfor. Merk at totale driftsutgifter på nasjonalt nivå avviker fra totale driftsutgifter når utgiftene ved RHF-ene summeres. Dette skyldes to forhold: Modum Bad finansieres i hovedsak direkte av staten. Dvs. at når sum totale driftsutgifter summeres for helseregionene, så inngår ikke statens utgifter til Modum Bad. Gjestepasientoppgjøret mellom RHF-ene balanserer ikke, dvs. at sum gjestepasientutgifter ikke er lik sum gjestepasientinntekter når RHF-ene summeres. Dette skyldes mangler i datagrunnlaget, som kan forårsakes av feilføringer som ikke avdekkes i kvalitetskontroll. Når gjestepasientoppgjøret ikke balanserer, så vil også driftsutgifter finansiert av RHF i nasjonale tabeller avvike fra driftsutgifter finansiert av RHF i regionale tabeller. 248

252 Vedlegg 7 Kapasitetsutnytting i institusjoner for barn og unge (kapittel 2, 4, 7 og 9) Innledning I kapittel 4, 7 og 9 presenteres indikatorer på kapasitetsutnytting i institusjoner for barn og unge for 2001 og For poliklinisk virksomhet er følgende indikatorer benyttet: Sum tiltak per fagårsverk. Sum tiltak per pasient Pasienter per fagårsverk Direkte tiltak per fagårsverk Indirekte tiltak per direkte tiltak Direkte tiltak per pasient Indirekte tiltak per pasient For dag-/døgnvirksomhet er denne indikatoren benyttet: Pasienter per fagårsverk Vi gjør oppmerksom på at antall fagårsverk er satt som gjennomsnittlig antall registrerte årsverk siste to år. Begrunnelsen er at gjennomsnittstallet gir et bedre estimat på den faktiske ressursinnsatsen gjennom året enn en enkelt punkttelling. Noen momenter som har betydning for tolkning av indikatorene: Et lite mindretall av pasienter har ikke fått registrert tiltak. Selv om dette dreier seg om få pasienter, kan det være noe variasjon mellom poliklinikkene. Andel pasienter uten registrerte tiltak har samlet sett ligget på rundt fire prosent de siste to årene. Tjenester i form av råd og veiledning i såkalte NN-saker teller ikke med. Dersom det er systematiske variasjonen i omfanget av denne typen tjenester mellom poliklinikker vil det ha betydning for sammenlikning. Vi har imidlertid ikke kjennskap til at den type systematisk variasjon forekommer. Av aktivitet er det kun antall tiltak og antall behandlede pasienter som måles. Gjennomsnittlig tid brukt per tiltak kan variere mellom poliklinikkene blant annet som følge av forskjeller i reiseavstander. Datagrunnlag og definisjoner Årsverksdata er hentet fra SSBs institusjonsstatistikk. Behandlede pasienter og tiltak er hentet fra pasientdata for BUP, som i hovedsak er innhentet fra det pasientadministrative systemet BUP-data av Hiadata A/S etter avtale med Norsk forening for barne- og ungdoms- 249

253 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2003 psykiatriske institusjoner. Institusjoner som for 2002 ikke har benyttet BUP-data har levert pasientdata direkte til SINTEF Unimed. Kvalitetssikring og kontroll av materialet er gjennomført av SINTEF Unimed, i samråd med Hiadata A/S. Fagårsverk Med fagårsverk menes antall årsverk totalt minus annet personell. Det innebærer at merkantilt personell holdes utenfor. Årsaken til det er at omfanget av merkantilt personell varierer mellom institusjonene og en god del av variasjonen skyldes ulik organisering og derav ulik rapportering. For året 2002 er antall fagårsverk satt som gjennomsnittet for registrerte årsverk for 2001 og Årsaken er at tallene baserer seg på punkttellinger ved slutten av året. I og med at det ved svært mange poliklinikker er endringer i løpet av året, vil gjennomsnittet av punkttellingene i desember 2001 og 2002 gi et bedre uttrykk for årsverksinnsatsen i 2002 enn punkttellingen i 2002 alene. Antall fagårsverk for 2001 er tilsvarende satt som gjennomsnittet for 2000 og Pasient Utvalget av pasienter som benyttes i disse tabellene er pasienter som har mottatt behandling i statistikkåret. Følgende inklusjonskriterier er benyttet: 1) Pasienter i inntaksfase med registrerte direkte tiltak i statistikkåret 2) Pasienter på venteliste med registrerte direkte tiltak i statistikkåret. 3) Pasienter i tiltaksfase a) med registrerte tiltak i statistikkåret b) uten registrerte tiltak i statistikkåret, men henvist i statistikkåret og tatt i mot. 4) Pasienter i avsluttet fase a) med registrerte tiltak i statistikkåret b) uten registrerte tiltak i statistikkåret, men henvist i statistikkåret og tatt i mot. Vi viser forøvrig til SAMDATA Psykiatri Rapport 1999 hvor disse inklusjonskriteriene er drøftet i et eget kapittel. Inklusjonskriteriene innebærer at et lite mindretall av pasientene ikke har registrerte tiltak (i underkant av fire prosent). Vi har valgt å ikke skille mellom pasienter med og uten tiltak ved beregning av tiltak per pasient. En pasient kan i løpet av statistikkåret ha flere saker. Det etableres til vanlig en ny sak i tilfeller der pasienten etter en avsluttet behandlingsperiode rehenvises til BUP, men omfanget av rehenvisninger er lavt (omlag to prosent). For å forenkle fremstillingen skiller vi ikke mellom antall saker og antall pasienter, men bruker konsekvent begrepet pasient. Teknisk sett er det likevel snakk om antall saker. Tiltak Tiltak er brukt som en samlebetegnelse på direkte og indirekte pasientrettet arbeid som registreres i BUP-databasen. Direkte tiltak omfatter direkte pasientrettet arbeid som terapi/samtale og undersøkelse/observasjon. Dette er tiltaksformer som er refusjonsberettigede. Indirekte tiltak omfatter indirekte pasientarbeid som møter og konsultasjoner med samarbeidspartnere. 250

254 Vedlegg 8 Kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne (kapittel 2, 5, 8 og 10) Datagrunnlag og definisjoner Tallene baserer seg på institusjonsstatistikken fra SSB og pasientdata fra Norsk pasientregister innhentet fra døgninstitusjonene for voksne. Fra institusjonsstatistikken har vi hentet opplysninger om personell og døgnplasser ved årets slutt, i tillegg til opplysninger om antall oppholdsdager for dagpasienter. Tallmaterialet for utskrivninger, oppholdsdøgn og antall døgnpasienter inneliggende ved årets slutt er primært hentet fra pasientdata fra døgninstitusjonene for voksne. Noen institusjoner har ikke levert pasientdata, og for disse er opplysninger om oppholdsdøgn, utskrivninger og antall døgnpasienter hentet fra institusjonsstatistikken. Produksjonsindikatorer Vi bruker antall oppholdsdøgn og antall utskrivninger som indikatorer for produksjon ved døgninstitusjonene for voksne. Disse indikatorene måler volum på tjenesten, og ikke kvaliteten av henholdsvis behandling og pleie. Innsatsfaktorer Kapasitet er målt ved antall døgnplasser ved utgangen av året. Personellinnsatsen er tilsvarende målt ut fra antall ansatte (omregnet til heltidsansatte) ved slutten av året. Det er korrigert for personell tilknyttet dag- og poliklinisk virksomhet. Vi har korrigert for personellinnsats knyttet til dagbehandling ved at en oppholdsdag for en dagpasient ressursmessig er satt lik et ½ oppholdsdøgn. Poliklinisk personell er rapportert særskilt fra institusjonene og er således holdt utenfor. Vi benytter med andre ord punkttellinger for ressursinnsats, mens produksjon måles på årsbasis. Hvis det har funnet sted store endringer i løpet av året, eksempelvis ved nye institusjoner eller avdelinger, vil dette påvirke resultatene. Dette vil ha størst betydning for enkeltinstitusjoner, men også i noen grad for grupper av institusjoner. Produktivitetsmål Vi har benyttet følgende mål på produktivitet/kapasitetsutnytting: personellfaktor, behandlerfaktor, utskrivninger per årsverk, oppholdsdøgn per utskrivning og beleggsprosent. Indikatorene dekker døgnbehandling. Indikatoren personellfaktor er knyttet opp mot den faktisk produksjonen snarere enn sengekapasitet. Personellfaktoren angir forholdet mellom årsverk ved årsslutt og gjennomsnittlig 251

255 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2003 pasientbelegg. Personellfaktoren gir et estimat på antall årsverk som er tilgjengelig per pasient. Hvis personellinnsatsen varierer mye gjennom året vil dette få betydning for vårt mål i og med at vi har målt årsverk ved årets slutt. Behandlerfaktoren er beregnet på samme måte som personellfaktoren, men tar kun utgangspunkt i universitets- og høyskoleutdannet personell. Hjelpepleiere, ufaglært pleiepersonell og merkantilt personell er altså ikke inkludert i kategorien behandlere. Beleggsprosenten måler utnyttelsesgraden av døgnplassene, målt ved forholdstallet mellom oppholdsdøgn for døgnpasienter og døgnplasser (x 365). Tallet på døgnplasser er målt ved utgangen av året. Institusjoner som har endret kapasitet i løpet av året vil derved kunne komme ut med en tilsvarende høy eller lav verdi. Institusjonstyper I Samdata psykisk helsevern opererer vi med ulike typer institusjoner for døgnbehandling; sykehus, distriktpsykiatriske tilbud, sykehjem og andre døgninstitusjoner. I utgangspunktet skal sykehusfunksjonen i de enkelte fylker ha sammenlignbare oppgaver. nivået skal omfatte akutt- og øyeblikkelig hjelp-mottak, oppfølgende behandling i døgnavdeling særlig for pasienter innlagt uten samtykke, behandling i sikkerhetsavdeling og ulike spesialavdelinger (St meld 25 ( )). omfatter sektorisert behandlingstilbud på lokalsykehusnivå slik de er beskrevet i St meld 25 ( ). En del av de institusjonene som vi klassifiserer som distriktpsykiatriske tilbud er fortsatt under utvikling og kan derfor ikke klassifiseres som fullverdige distriktpsykiatriske sentra. Sykehjemmene omfatter langtidstilbud i grenselandet mellom første- og andrelinjetjenesten. Institusjonstypene har altså i prinsippet ulike funksjoner i behandlingstilbudet, selv om grensen i praksis kan være uklar. Produksjonsmål Beleggsprosent: Sum oppholdsdøgn i året (døgnpasienter) Sum døgnplasser ved utgangen av året 365 Personellfaktor: Sum årsverk til døgnbehandling 365 Sum oppholdsdøgn i året (for døgnpasienter) Merknad: Personell tilknyttet poliklinikker og dagbehandling er trukket ut. Personell ved poliklinikkene er trukket ut direkte. Personellinnsats for dagpasienter er beregnet ut fra formelen: 1 oppholdsdag = 1/2 oppholdsdøgn. 252

256 VEDLEGG 8 Behandlerfaktor: Sum universitets- og høyskoleutdannet personell ved døgnbehandling 365 Sum oppholdsdøgn i året (for døgnpasienter) Merknad: Personell tilknyttet poliklinikker og dagbehandling er trukket ut. Personell ved poliklinikkene er trukket ut direkte. Personellinnsats for dagpasienter er beregnet ut fra formelen: 1 oppholdsdag = 1/2 oppholdsdøgn. Utskrevet per årsverk: Sum utskrivinger i året (for døgnpasienter) Sum årsverk til døgnbehandling Merknad: Som for personellfaktor. Oppholdsdøgn per utskriving: Sum oppholdsdøgn i året (for døgnpasienter) Sum utskrivinger (døgnpasienter) 253

257

258 Vedlegg 9 Kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne (kapittel 5, 8 og 10) I denne tabelldelen presenteres indikatorer på kapasitetsutnytting i poliklinikker for voksne for 2001 og Følgende indikatorer benyttet: Konsultasjoner per fagårsverk. Konsultasjoner per pasient Pasienter per fagårsverk Vi gjør oppmerksom på at antall fagårsverk er satt som gjennomsnittlig antall registrerte årsverk siste to år. Begrunnelsen er at gjennomsnittstallet gir et bedre estimat på den faktiske ressursinnsatsen gjennom året enn en enkelt punkttelling. Tallene for antall konsultasjoner per pasient er et estimat basert på opplysninger fra de poliklinikkene som har levert pasientdata av tilfredsstillende karakter. I 2001 har vi tilfredsstillende pasientdata fra 29 poliklinikker og i 2002 fra 51 poliklinikker. Datagrunnlag og definisjoner Tallene baserer seg på institusjonsstatistikken fra SSB og pasientdata fra Norsk pasientregister innhentet fra poliklinikkene for voksne. Tallmaterialet for konsultasjoner er primært hentet fra pasientdata fra poliklinikker for voksne. Noen institusjoner har ikke levert pasientdata eller data er ikke komplette, og for disse er opplysninger om konsultasjoner hentet fra institusjonsstatistikken. Årsverksdata er hentet fra SSBs institusjonsstatistikk. Fagårsverk Med fagårsverk menes antall årsverk totalt minus annet personell. Det innebærer at merkantilt personell holdes utenfor. Årsaken til det er at omfanget av merkantilt personell varierer mellom institusjonene og en god del av variasjonen skyldes ulik organisering og derav ulik rapportering. For året 2002 er antall fagårsverk satt som gjennomsnittet for registrerte årsverk for 2001 og Årsaken er at tallene baserer seg på punkttellinger ved slutten av året. I og med at det ved svært mange poliklinikker er endringer i løpet av året, vil gjennomsnittet av punkttellingene i desember 2001 og 2002 gi et bedre uttrykk for årsverksinnsatsen i 2002 enn punkttellingen i 2002 alene. Antall fagårsverk for 2001 er tilsvarende satt som gjennomsnittet for 2000 og

259 SAMDATA PSYKISK HELSEVERN TABELLER 2003 Pasient Utvalget av pasienter som benyttes i disse tabellene er pasienter som har mottatt minst én refusjonsberettiget konsultasjon i statistikkåret. En pasient kan i løpet av statistikkåret ha flere episoder. Det etableres til vanlig en ny episode i tilfeller der pasienten etter en avsluttet behandlingsperiode rehenvises til poliklinikken. For å forenkle fremstillingen skiller vi ikke mellom antall episoder og antall pasienter, men bruker konsekvent begrepet pasient. Teknisk sett er det likevel snakk om antall registreringsepisoder. 256

260 Vedlegg 10 Folketall i fylker og helseregioner 1. januar 2003 Totalt 18 år og over 0-17 år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Helseregion Øst Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Helseregion Sør Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Helseregion Vest Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helseregion Midt-Norge Nordland Troms Finnmark Helseregion Nord Totalt