Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Transkript

1 Rapport IS-2027 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

2 Utgitt: Oktober 2012 Bestillingsnummer: IS-2027 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2027 Forfattere: Per Bernhard Pedersen Marit Sitter Ragnild Bremnes Illustrasjon: 07 Gruppen AS

3 Forord I løpet av opptrappingsplanen for psykisk helse ble det gjennomført en betydelig utbygging av distriktspsykiatriske sentre (DPS). I den videre utviklingen av tjenestetilbudet er DPS-ene fortsatt tiltenkt en sentral rolle. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 heter det bl.a.: «Det er fremdeles behov for omstilling av psykisk helsevern fra hovedtyngden på døgn/institusjonsbehandling til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging, og de regionale helseforetak skal derfor videreføre arbeidet med omstilling slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir i stand til å utføre de oppgaver som forventes.» Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern for voksne foreslår bl.a. en utbygging av akuttfunksjoner og ambulant virksomhet ved DPSene, og en omfordeling av ressurser mellom DPS og sykehus. helsevernet for voksne over perioden 2007 til 2011; hvor langt har man ved utgangen av 2011 kommet i utbyggingen av de distriktspsykiatriske tjenestene og hvordan fordeler det samlede tjenestetilbudet seg mellom sykehus og DPS. I kapittel 2 beskrives fordelingen av personellressurser og døgnplasser, mellom helseregioner, helseforetak og DPS-områder. Kapittel 3 gir en beskrivelse av kostnadsfordelingen. I kapittel 4 beskrives fordelingen av behandlingsvirksomheten med utgangspunkt oppholdsdøgn, utskrivninger og polikliniske konsultasjoner. I årets rapport har vi tatt inn et nytt kapittel 5 som beskriver diagnosefordelingen blant pasientene. Vi har også tatt med et nytt kapittel 6 som beskriver omfanget av den ambulante virksomheten ved DPSene. Avslutningsvis presenteres i kapittel 7 noen sentrale indikatorer på institusjonsnivå. Ytterligere indikatorer publiseres som excel-ark på Helsedirektoratets hjemmesider. De regionale helseforetakene blir i styringsdokumentene for 2011 pålagt å gjennomgå funksjons- og arbeidsfordeling innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådingen fra Nasjonal strategigruppe II. Arbeidet med denne rapporten inngår i SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon om spesialisthelsetjenesten. Formålet med denne rapporten er å dokumentere og understøtte disse prosessene. Vi ønsker for det første å kartlegge utviklingen av tjenestetilbudet i det psykiske

4 2 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Innhold Forord Innledning 5 Sammendrag 7 1. Datagrunnlag og metode 9 2. Volum og fordeling av personellinnsats og døgnplasser etter institusjonstype og driftsform Endringer i personellinnsats og -fordeling fra 2007 til Endringer i personellinnsats og -fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til Personellfordeling etter institusjonstype og driftsform i de regionale helseforetakene i Personellfordeling i helseforetaks områdene i Personellfordeling i DPS-områdene i Endringer i døgnplassdekning og fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til Fordeling av døgnplasser i helseforetaks områdene i Fordeling av døgnplasser i DPS-områdene i Kostnader Innledning Kostnader og kostnadsfordeling i det psykiske helsevernet for voksne Aktivitet og kostnader i døgnbehandling i det psykiske helsevernet for voksne Bruk av tjenester etter institusjonstype Innledning Endringer i oppholdsdøgnsrater og fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til Fordeling av oppholdsdøgn i helseforetaksområdene i Fordeling av oppholdsdøgn i DPS-områdene i Endringer i utskrivningsmønsteret fra 2007 til Fordeling av utskrivninger i helseforetaksområdene i Fordeling av utskrivninger i DPS-områdene i Endringer i poliklinisk aktivitet fra 2007 til Fordeling av konsultasjonene i helse foretaksområdene i Fordeling av konsultasjonene i DPS-områdene i Diagnosefordeling Diagnosegrupper Diagnosefordeling for samtlige pasienter etter institusjonstype Diagnosefordeling for døgnpasienter etter institusjonstype 58

5 Distriktspsykiatriske tjenester Ambulant virksomhet Innledning Utviklingen over perioden 2007 til Personellsammensetning Geografisk fordeling Driftsindikatorer for DPSene og DPS-områdene 67 Vedlegg 1 Helseforetaksområder Vedlegg 2 DPS-områder

6

7 Distriktspsykiatriske tjenester Innledning I Opptrappingsplanen for psykisk helse var de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) tiltenkt en sentral rolle. I følge Opptrappingsplanen skulle det framtidige tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet for voksne bygge på tre pilarer: Spesialiserte sykehusavdelinger Distriktspsykiatriske sentre med poliklinikker, døgn- og dagavdelinger, som skulle ivareta de fleste allmennpsykiatriske oppgaver Privatpraktiserende psykologer og psykiatere med driftsavtale Opptrappingsplanen er nå avsluttet. I den videre utviklingen av tjenestetilbudet er DPS-ene fortsatt tiltenkt en sentral rolle. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 heter det bl.a.: «Det er fremdeles behov for omstilling av psykisk helsevern fra hovedtyngden på døgn/institusjonsbehandling til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging, og de regionale helseforetak skal derfor videreføre arbeidet med omstilling slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir i stand til å utføre de oppgaver som forventes.» Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) anbefaler at «1. DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS. Omstillingsutfordringen skal være fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling; og fra sykehusbehandling til behandling i DPS. 2. Sykehusene skal bli mer spesialiserte med mer spissede behandlingstilbud. 3. Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå til DPS innen utgangen av /40 % i DPSenes favør innen utgangen av % av de økonomiske ressursene skal gå til psykisk helsevern for barn og unge. 5. Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7. DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette.» (Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB, anbefalinger fra arbeidsgruppe 2: Arbeidsfordeling mellom DPS og sykehus, September 2010) I statsbudsjettet for 2011 (Prp. 1 S ( )) skriver departementet: «Innen psykisk helsevern skal de regionale helseforetakene gjennomføre omstillingen av tjenestene slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir satt i stand til å utføre de oppgaver som forventes. I årlig melding har de regionale helseforetakene rapportert tiltak for å omstille tjenestene. Det vil likevel være behov for å følge opp omstillingsprosessene i 2011 og i årene framover, jf. samhandlingsreformen.» (s 109) Videre heter det: «Psykisk helse skal ha høy prioritet selv om opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet. De overordnede mål og verdigrunnlaget fra planen vil fortsatt ligge til grunn for regjeringens politikk. Tilrettelegging for selvstendighet, mestring av eget liv, tydelig brukerperspektiv, desentralisering, nærhet til tjenestene, kvalitet, arbeidsrettede tiltak og forebyggende arbeid vil stå som sentrale elementer i videre utvikling av tilbudet.» (s. 204) Å fullføre omstillingen av psykisk helsevern med styrking av og overføring av allmennfunksjoner til DPS, spissing av sykehusfunksjoner, redusert bruk av tvang og økt vekt på utadrettet arbeid, samarbeid og støtte til kommunale tjenester, ansees i den forbindelse som en av de største utfordringene i årene som kommer. 4. RHF- ene må sørge for en planmessig omstilling og ressursfordeling mellom DPS og sykehusavdelinger. En fordeling på omkring 50/50 % bør implementeres innen utgangen av 2013 og videreutvikles til fordeling på omkring I Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2011 følger departementet opp disse retningslinjene:

8 6 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 «Det er et mål at DPS skal utvikles til å ha nødvendige akuttfunksjoner slik at alle henvendelser kan rettes dit uavhengig av tid på døgnet. DPS forutsettes å være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Videre er det et mål at DPS skal ha tilstrekkelig kompetanse om psykiske lidelser hos eldre. Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå.» Disse retningslinjene er også fulgt opp i oppdragsdokumentene for De regionale helseforetakene ble i styringsdokumentene for 2011 pålagt å gjennomgå funksjons- og arbeidsfordeling innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådingen fra Nasjonal strategigruppe II. Formålet med denne rapporten er å dokumentere og understøtte disse prosessene. Vi ønsker for det første å kartlegge utviklingen av tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet for voksne over perioden 2007 til 2011; hvor langt har man ved utgangen av 2011 kommet i utbyggingen av de distriktspsykiatriske tjenestene (volum på tjenestene) og hvordan fordeler det samlede tjenestetilbudet seg mellom sykehus og DPS (prosentvis fordeling). I kapittel 2 beskrives fordelingen av personellressurser og døgnplasser, mellom helseregioner, helseforetak og DPS-områder. Kapittel 3 gir en beskrivelse av kostnadsfordelingen. I kapittel 4 beskrives fordelingen av behandlingsvirksomheten med utgangspunkt oppholdsdøgn, utskrivninger og polikliniske konsultasjoner. I årets rapport har vi tatt inn et nytt kapittel 5 som beskriver diagnosefordelingen blant pasientene. Vi har også tatt med et nytt kapittel 6 som beskriver omfanget av den ambulante virksomheten ved DPSene. Avslutningsvis presenteres i kapittel 7 noen sentrale indikatorer på institusjonsnivå. Ytterligere indikatorer publiseres som excel-ark på Helsedirektoratets hjemmesider. Analysene i denne rapporten bygger på en inndeling i Helseforetaksområder og DPS-områder, dvs. opptaksområdene for de enkelte helseforetakene og DPSene. En oversikt over områdeinndeling og folketall i områdene følger som vedlegg til rapporten.

9 Distriktspsykiatriske tjenester Sammendrag I denne rapporten presenteres tall for ressursinnsats og forbruk av tjenester i det psykiske helsevernet, fordelt etter institusjonstype. I tillegg presenteres diagnosefordeling og noen sentrale driftsindikatorer for de enkelte DPSene. Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Fra 2007 til 2011 gikk antall årsverk ved døgnavdelingene ned med tre prosentpoeng, fra 83 til 80 prosent. Nedgangen kom i hovedsak ved sykehusene. Antall årsverk i ambulant virksomhet har samtidig blitt mer enn fordoblet. Det meste av økningen har kommet ved DPSene. Den polikliniske virksomhet for øvrig har holdt seg stabil. Sykehusene har redusert sin andel av personellet fra 58 til 55 prosent. DPSene har tilsvarende økt sin andel fra 40 til 43 prosent. Samlet sett har andel personell i ordinær poliklinisk virksomhet holdt seg stabil på 16 prosent, mens den ambulante virksomheten har økt fra to til fire prosent. Utviklingen i personellinnsatsen ser dermed ut til å ha gått i ønsket retning. Det er store forskjeller i omfanget av den ambulante virksomheten, både mellom helseforetak og DPS-områder. I alt 64 av 74 DPS-områder har etablert en eller annen form for ambulant virksomhet. økningen i folketallet var nedgangen 18 prosent. Nedgangen i ratene har vært kraftigere ved sykehusene enn ved DPSene. Andel døgn ved DPSene har dermed økt fra 37 til 40 prosent. På tross av nedgang i antall oppholdsdøgn, økte antall utskrivninger. Justert for befolkningsvekst er økningen 4 prosent. Økningen har kommet ved DPSene. Som en følge av dette øker andelen utskrivninger ved DPSene fra 39 til 42 prosent. Korrigert for befolkningsutviklingen har det vært en vekst på 18 prosent i antall polikliniske konsultasjoner. DPSene har gjennom hele perioden stått for brorparten av den polikliniske virksomheten. Pasienter med affektive lidelser utgjorde den største prosentandelen blant de som ble behandlet i det psykiske helsevernet for voksne i 2011 (32 prosent). Dette gjaldt både innenfor sykehus (27 prosent), DPS (35 prosent) og poliklinikk (32 prosent). I DPS hadde nær 1 av 4 døgnpasienter en schizofrenilidelse. Dette var noe over andelen i sykehus (22 prosent) og under andelen i andre døgninstitusjoner (31 prosent). Prosentandelen pasienter med stofflidelser var noe lavere i DPS (ni prosent) enn i sykehus (14 prosent), men høyere enn i andre døgninstitusjoner (seks prosent). Døgnpasienter med nevrotiske lidelser utgjorde 17 pro - sent i DPS. Totale driftskostnader i det psykiske helsevernet for voksne utgjorde 15,5 mrd. kroner i prosent av disse kostnadene gjaldt aktivitet i DPSene, men andelen varierte betydelig både mellom helseforetakene og mellom regionene. Nasjonalt økte kostnader til DPSene med 0,8 prosent fra 2010 til 2011, mens kostnader til sykehusene ble redusert. Et oppholdsdøgn i DPS kostet i 2011 i gjennomsnitt kroner, mens et døgn ved et sykehus i gjennomsnitt kostet kroner. Enhetsprisen varierer betydelig mellom foretakene. Fra 2007 til 2011 var det på landsbasis en nedgang i antall oppholdsdøgn ved institusjonene. Korrigert for Gjennomgangen avdekker betydelige forskjeller både i totalvolum og i fordeling av tjenestetilbudet mellom ulike institusjonstyper både mellom helseforetaksområde og DPS-områder. Noen områder er langt på vei selvforsynte med tjenester levert fra det lokale DPSet, i andre områder har utbyggingen av DPS knapt kommet i gang. Noen av forskjellene gjenspeiler geografiske forhold og reiseavstander. I områder med lange avstander til sykehus er det naturlig at DPSene står for en større andel av tjenestene enn i mer sentrale områder. I enkelte områder er imidlertid ressursinnsats og ressursandel knyttet opp mot DPS såpass lav at disse neppe kan dekke de funksjoner de er forutsatt å skulle dekke.

10

11 1 Datagrunnlag og metode Denne rapporten bygger på det samme datagrunnlaget som ligger til grunn for SAMDATA spesialisthelsetjenesten Dette er i hovedsak ressursdata (kostnader, personell og døgnplasser) innsamlet av Statistisk sentralbyrå, og pasientdata innsamlet av Norsk pasientregister i Helsedirektoratet. Disse tallene er siden statistikkåret 2009 blitt videre bearbeidet internt i Helsedirektoratet. Tall for tidligere år har blitt bearbeidet av SINTEF Helse. For nærmere omtale av datagrunnlaget viser vi til SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2011, og til vedlegg til denne rapporten som finnes på Helsedirektoratets hjemmesider samdata. Vi vil likevel spesielt nevne at SSB fra 2008/2009 gikk over fra innsamling av årsverksdata basert på skjemainnhenting fra institusjonene, til uttrekk fra de sentrale personellregistrene. Dette vil i noen grad påvirke utviklingstallene. Opplysninger om årsverksinnsats ved poliklinikker og i ambulant virksomhet er samlet inn av Helsedirektoratet. For Sykehuset Østfold mangler vi komplette tall for DPSene. Vi har her i stedet benyttet tall for I kapittel 2 presenteres tall for ressursfordeling, i form av årsverk og døgnplasser, fordelt etter pasientenes bostedsområde og institusjonstype. I kapittel 3 presenteres tall for fordeling av driftskostnader. I kapittel 4 presenteres en oversikt over bruken av tjenester i form av utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner. Befolkningen bruker i varierende grad tjenester ved andre DPS og ved andre institusjoner. For å få en samlet oversikt over tilbudet til befolkningen i det enkelte område må det korrigeres for dette. I kapittel 2 fordeles personellressursene ved døgnavdelingene ved den enkelte institusjon ut på områdene ut fra områdets andel av oppholdsdøgnene ved institusjonen. Samme metode er benyttet for fordeling av døgnplassene. Personell i poliklinisk og ambulant virksomhet fordeles tilsvarende ut fra områdets andel av de polikliniske konsultasjonene ved den enkelte institusjon. I rapporten benyttes både en inndeling i helseforetaksområder (opptaksområdet til det enkelte helseforetak) og en inndeling i DPS-områder (den enkelte DPS sitt opptaksområde). Det er de lokale helseforetakene som står for organisering og produksjon av spesialisthelsetjenester. Det er derfor av interesse å kartlegge forskjeller i prioritering mellom ulike institusjonstyper innad i helseforetakene. I tillegg benyttes en inndeling i DPS-områder, for å kartlegge forskjeller i det lokale tjenestetilbudet. Informasjon om områdeinndeling er innhentet fra de regionale helseforetakene. Oversikter over inndeling og folketall finnes i vedlegg til rapporten. Kommunene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Malvik og Levanger er delt mellom flere DPS-områder. For kommunene Oslo, Stavanger og Bergen følger inndelingen bydelene. Opplysninger om bosted (bydel) skal innrapporteres til NPR. Opplysninger er i tillegg kontrollert opp mot folkeregisteret. Opplysninger om bosted er derfor langt på vei komplett. Pasienter uten rapportert bydelstilknytning er fordelt forholdsmessig ut fra andel innbyggere 18 år og eldre i bydelene. I Trondheim er to av fire bydeler delt mellom ulike DPS-områder. Pasienter fra disse bydelene er fordelt forholdsmessig mellom DPS-områdene ut fra hvilken andel av befolkningen i bydelen (18 år og eldre) som sokner til hvert DPS. For kommunene Kristiansand, Malvik og Levanger mangler vi pasientopplysninger på bydelsnivå. Pasienter fra Kristiansand er fordelt forholdsmessig mellom DPS-områdene ut fra hvilken andel av befolkningen i kommunen som sokner til hvert DPS. Malvik er skjønnsmessig fordelt med 50 prosent på Nidaros og 50 prosent på Stjørdal DPS-områder, mens Levanger kommune er delt skjønnsmessig med ti prosent på Stjørdal og 90 prosent på Levanger DPS-områder. I rapporten har vi valgt å dele institusjonene i tre grupper: Sykehus, dvs institusjoner med et større opptaksområde enn DPSene, gjerne fylker og/eller landsdeler

12 10 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 DPS, herunder enkelte frittstående poliklinikker Andre institusjoner Den siste gruppen omfatter et fåtall gjenværende psykiatriske sykehjem og et fåtall spesialiserte institusjoner som ikke naturlig lar seg klassifisere som sykehus eller DPS. Hovedvekten i rapporten vil ligge på omtalene av forholdet mellom sykehus og DPS, og gruppen «andre institusjoner» vil i liten grad bli omtalt. På grunn av mangler i datagrunnlaget, har det i enkelte tilfeller vært vanskelig å skille ut DPS-funksjonen fra sykehuset. For Helse Førde har det ikke vært mulig å skille pasientdata for DPS-avdelingen i Førde fra pasientdataene for sykehuset. Fordelingen vil her bygge på samleoppgaver innhentet fra foretaket. Det har i tillegg vært nødvendig å innhente supplerende opplysninger om personellfordelingen. Supplerende personelltall har også vært innhentet fra Nordlandssykehuset. Fordelingen bygger derfor i noen grad på skjønn. Sykehusene i Levanger og Namsos har ikke formelt skilt ut DPS-funksjonen. Som en følge av dette vil tall for den distriktspsykiatriske virksomheten i Nord-Trøndelag framstå som liten. Regnskapstallene i kapittel 3 er basert på regnskapene som helseforetakene og de private institusjonene innrapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Regionale kostnadstall er korrigert for gjestepasientoppgjør og reflekterer dermed kostnader knyttet til behandling av pasienter i regionens opptaksområde. Kostnadstall på helseforetaksnivå kan ikke korrigeres på samme måte og vil derfor tilsvare helseforetakets faktiske driftskostnad. Dette innebærer at kostnader knyttet til behandling av pasienter bosatt utenfor foretakets ansvarsområde vil inngå i kostnadsgrunnlaget mens kostnader som gjelder kjøp av helsetjenester fra andre foretak eller private institusjoner er tatt ut. I regnskapsrapporteringen fra helseforetakene skilles det mellom kostnader som gjelder sykehus (kostrafunksjon 641) og kostnader som gjelder DPS (kostrafunksjon 642). En del private institusjoner vil ikke kunne defineres entydig innunder noen av disse institusjonstypene. Det vil derfor være noe usikkerhet knyttet til funksjonsfordeling av kostnader som gjelder foretakenes kjøp av helsetjenester fra private tilbydere. Basert på regnskapsrapportering fra private institusjoner gjelder to prosent av kostnadene i det psykiske helsevernet for voksne kjøp av tjenester fra «andre institusjoner». Ved beregning av kostnad per oppholdsdøgn og kostnad per utskrivning avgrenses kostnadsgrunnlaget til å gjelde driftskostnader som kan knyttes til pasientbehandling i døgnavdelingene. Dette er gjort ved å ekskludere kostnader knyttet til følgende punkter: Poliklinisk og ambulant behandling; Kostnadene er estimert med utgangspunkt i andel personell knyttet opp mot poliklinikkene 1 Ekstern virksomhet (eksempelvis forskning og utvikling) Kjøp av helsetjenester og driftstilskudd til private aktører Tilskudd til kommunalt samarbeid Andre kostnader som ikke knyttes til pasientbehandling; Kostnadene er estimert ved salgsinntekter og andre inntekter som ikke knyttes til pasientbehandling (eksempelvis leieinntekter fra utleie av deler av bygningsmassen) Grunnlagstall og en nærmere beskrivelse av kostnadsdefinisjoner som legges til grunn presenteres på 1 Kostnadsgrunnlaget viser at lønn og sosiale kostnader utgjør om lag 80 prosent av driftskostnadene i det psykiske helsevernet, og det antas derfor at årsverk kan brukes som nøkkel for å fordele kostnader mellom døgnvirksomhet og poliklinisk virksomhet. Kostnadsandel for poliklinisk virksomhet er derfor satt lik andel poliklinikkårsverk i virksomheten i For DPSene i Sykehuset Østfold HF benyttes personelltall for 2010 for poliklinikkene. Beregnede enhetskostnader vil ikke korrigere for poliklinisk virksomhet utført av avdelingspersonell.

13 Her skal navnet på rapporten stå og årstall 11 2 Volum og fordeling av personellinnsats og døgnplasser etter institusjonstype og driftsform Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Fra 2007 til 2011 ble registrert antall årsverk ved sykehusene redusert med 378 årsverk eller fire prosent. Det har vært en tilsvarende økning, 386 årsverk eller seks prosent ved DPSene. Samlet sett var det en nedgang på drøyt 400 årsverk knyttet opp mot døgnavdelinger. Nedgangen har i hovedsak funnet sted ved sykehusene. Det har i perioden vært en betydelig økning i den ambulante virksomheten. Registrert ambulant personell har økt med drøyt 400 årsverk. Det meste av denne økningen har kommet ved DPSene. Den polikliniske virksomhet for øvrig har holdt seg stabil i perioden. Utviklingen i personellinnsatsen ser dermed ut til å ha gått i ønsket retning. Døgnavdelingene står likevel fortsatt for 80 prosent av personellinnsatsen, mens sykehusene fortsatt står for 55 prosent av virksomheten totalt. DPSene har i perioden økt sin andel fra 40 til 43 prosent. Økningen har kommet i poliklinisk og ambulant virksomhet. Samlet sett har andel poliklinisk personell holdt seg stabil på 16 prosent, mens den ambulante virksomheten har økt fra to til fire prosent. Antall døgnplasser har i løpet av perioden blitt redusert fra 4746 til 4194, en nedgang på 12 prosent. Justert for endringer i folketallet blir nedgangen i plassraten 17 prosent. Nedgangen er mindre ved DPSene enn ved sykehusene. På landsbasis har andel plasser ved DPSene dermed økt fra 39 til 42 prosent. Helse Nord har gjennomgående noe høyere personellrater enn de øvrige helseregionene. Denne regionen har også høyere rater for døgnplasser, mens Helse Midt-Norge har lavere rate enn de øvrige regionene. Gjennomgangen avdekker betydelige forskjeller både i totalvolum og i fordeling av tjenestetilbudet mellom ulike institusjonstyper, både mellom helseforetaksområdene og DPS-områdene. Tilsvarende forskjeller finnes også i volum og fordeling av døgnplasser. Noen av forskjellene gjenspeiler geografiske forhold og reiseavstander. I områder med lange avstander til sykehus er det naturlig at DPSene står for en større andel av tjenestene enn i mer sentrale områder. I enkelte områder er imidlertid ressursinnsats og ressursandel knyttet opp mot DPS så lav at disse neppe kan dekke de funksjoner DPSene er forutsatt å dekke i behandlingskjeden.

14 12 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 I dette kapitlet presenteres tall for utviklingen i personellressurser og døgnplasser fra 2007 til 2011, fordelt etter institusjonstype, driftsform og regionalt helseforetak. I tillegg presenteres tilsvarende tall for helseregioner, helseforetaksområder og DPS-områder i Endringer i personellinnsats og -fordeling fra 2007 til 2011 Tabell 1 viser utviklingen på landsbasis i registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform for perioden 2007 til I tabell 2 har vi beregnet den prosentvise fordelingen. Fra 2008 til 2009 ble innsamlingen av personelloppgavene lagt om fra innhenting basert på skjema til innhenting basert på uttrekk fra ulike register. Sannsynligvis som en følge av dette ble den registrerte personellinnsatsen innenfor det psykiske helsevernet for voksne redusert med 642 årsverk fra 2008 til 2009, først og fremst ved sykehusene (ca. 540 årsverk nedgang). Omleggingen berører årsverk totalt og årsverk i døgnavdelinger. Fra 2011 antas oppgavene igjen å være rimelig komplette. Opplysninger om poliklinisk og ambulant personell har gjennom hele perioden blitt samlet inn ved bruk av skjema, og berøres ikke av omleggingen. Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Fra 2007 til 2011 ble registrert antall årsverk ved sykehusene redusert med 378 årsverk eller fire prosent. Det har vært en tilsvarende økning, 386 årsverk eller seks prosent ved Tabell 1 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne 1. Årsverk 2007 til 2011 Institusjonstype/driftsform Endring Absolutt Prosent Sykehus avdeling poliklinikk ambulant Totalt Distriktpsykiatriske tilbud avdeling poliklinikk ambulant Totalt Andre døgninstitusjoner avdeling poliklinikk ambulant Totalt Alle institusjoner avdeling poliklinikk ambulant Totalt Innsamlingsmetoden for personelldata ble lagt om fra 2008 til Sannsynligvis som en følge av dette ble den registrerte personellinnsatsen innenfor det psykiske helsevernet for voksne redusert med 642 årsverk fra 2008 til 2009, først og fremst ved sykehusene (ca 540 årsverk nedgang). Fra 2011 antas tallene igjen å være rimelig komplette.

15 Distriktspsykiatriske tjenester Tabell 2 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling 2007 til 2011 Institusjonstype/driftsform Prosentdifferanse Sykehus avdeling poliklinikk ambulant Totalt Distriktpsykiatriske tilbud avdeling poliklinikk ambulant Totalt Andre døgninstitusjoner avdeling poliklinikk ambulant Totalt Alle institusjoner avdeling poliklinikk ambulant Totalt DPSene. Samlet sett har det vært en nedgang på drøyt 400 årsverk knyttet opp mot døgnavdelinger. Nedgangen har i hovedsak funnet sted ved sykehusene. Nedgangen skyldes bl.a. at DPS-funksjonen i Førde og i Salten nå er skilt ut fra sykehusene. Det har i perioden vært en betydelig økning i den ambulante virksomheten. Registrert ambulant personell har økt med drøyt 400 årsverk. Det meste av denne økningen har kommet ved DPSene. Det vil være en glidende overgang mellom ambulant virksomhet og ordinær poliklinisk virksomhet. Noe av økningen kan derfor skyldes økt fokus på ambulant virksomhet, og at virksomheten derved i større grad har blitt skilt ut fra poliklinikkene ved registreringene. Den polikliniske virksomheten for øvrig har holdt seg stabil i perioden. Utviklingen i personellinnsatsen ser dermed ut til å ha gått i ønsket retning. Sykehusavdelingene står likevel fortsatt for 52 prosent av den samlede virksomheten, mens sykehusene totalt sett står for 55 prosent. DPSene har i samme perioden økt sin andel fra 40 til 43 prosent. Økningen har kommet i poliklinisk og ambulant virksomhet. Årsverksinnsatsen ved DPSenes døgnavdelinger har vært stabil. Samlet sett har andel poliklinisk personell holdt seg stabil på 16 prosent, mens den ambulante virksomheten har økt fra to til fire prosent. 2.2 Endringer i personellinnsats og -fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011 Tabell 3 viser fordelingen av personell etter institusjonstype og regionalt helseforetak i 2007 og 2011, som absoluttall og som rater i forhold til antall innbyggere 18 år og eldre. Figur 1 viser den prosentvise fordelingen av personellinnsatsen etter institusjonstype og region de samme årene.

16 14 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Tabell 3 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne 2007 og Absoluttall og rater per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak 1 Institusjonstype etter regionalt helseforetak Absoluttall Prosent endring Rater per innbyggere 18 år og eldre Prosent endring Helse Sør-Øst Sykehus ,8 25,2-10 Distriktpsykiatriske tilbud ,8 16,7-6 Andre døgninstitusjoner ,0 1,3 31 Totalt ,6 43,2-7 Helse Vest Sykehus ,4 20,5-16 Distriktpsykiatriske tilbud ,3 20,8 2 Totalt ,7 41,3-8 Helse Midt-Norge Sykehus ,0 26,0 4 Distriktpsykiatriske tilbud ,4 15,8 9 Andre døgninstitusjoner ,8 0,4-56 Totalt ,3 42,1 5 Helse Nord Sykehus ,4 22,4-15 Distriktpsykiatriske tilbud ,0 27,5 10 Andre døgninstitusjoner ,8 0,8 1 Totalt ,1 50,7-3 Landet totalt Sykehus ,6 24,0-10 Distriktpsykiatriske tilbud ,6 18,5-1 Andre døgninstitusjoner ,7 0,9 14 Totalt ,9 43,4-6 1 Innsamlingsmetoden for personelldata ble lagt om fra 2008 til Sannsynligvis som en følge av dette ble den registrerte personellinnsatsen innenfor det psykiske helsevernet for voksne redusert med 642 årsverk fra 2008 til 2009, først og fremst ved sykehusene (ca 540 årsverk nedgang). Fra 2011 antas tallene igjen å være rimelig komplette.

17 Distriktspsykiatriske tjenester Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet totalt Distriktpsykiatriske tilbud Andre døgninstitusjoner Sykehus Figur 1 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling. Regionale helseforetak 2007 og 2011 I løpet av perioden har andelen årsverk som på landsbasis er knyttet opp mot DPSene økt fra 40 til 43 prosent. Andelen årsverk ved sykehusene har blitt tilsvarende redusert. Det har vært en økning i andel DPS-årsverk med seks prosentpoeng i Helse Nord, og fem prosentpoeng i Helse Vest. I Helse Sør-Øst og i Helse Midt-Norge har fordelingen vært relativt stabil (ett prosentpoengs økning for DPSene). I disse regionene har samtidig en langt høyere andel av ressursene gjennom hele perioden vært knyttet opp mot sykehusene. I Helse Vest og Helse Nord er nå drøyt 50 prosent av årsverkene knyttet opp mot DPS, mot knapt 40 prosent i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge.

18 16 Distriktspsykiatriske tjenester Personellfordeling etter institusjonstype og driftsform i de regionale helseforetakene i 2011 Tabell 4 viser fordeling av personell etter institusjonstype og driftsform i de regionale helseforetakene i Tabell 5 viser befolkningsbaserte rater, mens tabell 6 viser den prosentvise fordelingen for hvert av foretakene. Tabell 4 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Årsverk etter regionalt helseforetak 2011 Institusjonstype/driftsform Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Sykehus Avdelinger Poliklinikker Ambulant Sykehus totalt Distriktpsykiatriske tilbud Avdelinger Poliklinikker Ambulant Distriktspsykiatriske tilbud totalt Andre institusjoner Avdelinger Poliklinikker Ambulant Andre institusjoner Alle institusjoner Avdelinger Poliklinikker Ambulant Totalt

19 Distriktspsykiatriske tjenester Tabell 5 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Årsverk per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak 2011 Institusjonstype/driftsform Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Sykehus Avdelinger 24,0 19,4 22,6 21,7 22,6 Poliklinikker 1,0 0,7 2,5 0,4 1,1 Ambulant 0,2 0,3 0,9 0,3 0,3 Sykehus totalt 25,2 20,5 26,0 22,4 24,0 Distriktpsykiatriske tilbud Avdelinger 9,2 14,7 9,7 17,4 11,2 Poliklinikker 6,0 4,9 4,7 7,4 5,7 Ambulant 1,5 1,2 1,4 2,7 1,6 Distriktspsykiatriske tilbud totalt 16,7 20,8 15,8 27,5 18,5 Andre institusjoner Avdelinger 1,3 0,0 0,2 0,6 0,8 Poliklinikker 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 Ambulant 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre institusjoner 1,3 0,0 0,4 0,8 0,9 Alle institusjoner Avdelinger 34,4 34,1 32,6 39,7 34,6 Poliklinikker 7,0 5,6 7,3 8,0 6,9 Ambulant 1,7 1,5 2,2 3,0 1,9 Totalt 43,2 41,3 42,1 50,7 43,4

20 18 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Tabell 6 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Prosent av årsverkene. Regionale helseforetak 2011 Institusjonstype/driftsform Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Sykehus Avdelinger Poliklinikker Ambulant Sykehus totalt Distriktpsykiatriske tilbud Avdelinger Poliklinikker Ambulant Distriktspsykiatriske tilbud totalt Andre institusjoner Avdelinger Poliklinikker Ambulant Andre institusjoner Alle institusjoner Avdelinger Poliklinikker Ambulant Totalt Landet På landsbasis går 80 prosent av årsverkene til døgnavdelinger, herav 52 prosent til sykehusavdelingene og 26 prosent til DPS-avdelingene. Prosentandelen til sykehusavdelingene er høyere i Helse Sør-Øst (56 prosent) og Helse Midt-Norge (54), enn i Helse Vest (47) og Helse Nord (43). Motsatt har Helse Vest og Helse Nord en vesentlig høyere andel ved DPS-avdelingene (hhv. 36 og 34 prosent) enn Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge (hhv. 21 og 23 prosent). På landsbasis går 16 prosent av årsverkene til poliklinisk virksomhet, mens 4 prosent går til ambulante team. Andelen poliklinisk og ambulant virksomhet er høyere i Helse Nord og Helse Midt-Norge (22 prosent i begge) enn i de øvrige regionene (20 prosent i Helse Sør-Øst, 18 prosent i Helse Vest). Brorparten av den polikliniske og ambulante virksomheten er i tre av fire regioner knyttet opp mot DPSene. I Helse Midt- Norge er fortsatt deler av denne virksomheten knyttet opp mot sykehusene. 2.4 Personellfordeling i helseforetaksområdene i 2011 Det er de lokale helseforetakene som står for organisering og produksjon av spesialisthelsetjenester. Det er derfor av interesse å kartlegge forskjeller i volum og fordeling av personellressurser mellom ulike institusjonstyper innad i helseforetakene. Ikke alle helseforetak er imidlertid «selvforsynte» med tjenester. Enkelte foretak mottar sykehustjenester fra andre foretak. Samtidig har noen foretak lands- og regionfunksjoner. For å ta høyde for dette har vi valgt å beregne befolkningsbaserte tall for personellfordelingen. Personellet ved døgnavdelingene ved den enkelte institusjon er fordelt ut på helseforetaksområdene ut fra hvilken andel av oppholdsdøgnene ved institusjonen befolkningen i området har hatt. Poliklinisk og ambulant

21 Distriktspsykiatriske tjenester personell er tilsvarende fordelt etter andel av konsultasjonene ved den enkelte institusjon. Figur 2 viser personellrater for helseforetaksområdene, fordelt mellom DPS og øvrige tjenester. Figur 3 viser den prosentvise fordelingen mellom tjenestene. Helse Sør-Øst 16,7 1,3 25,0 43,0 Helse Vest 20,8 20,9 41,6 Helse Midt-Norge 15,7 0,4 25,3 41,5 Helse Nord 27,7 0,9 23,5 52,1 Landet 18,5 0,9 24,0 43,4 Vestfold 17,8 0,5 16,5 34,8 Østfold 13,9 0,1 23,7 37,7 Vestre Viken-området 14,6 1,0 23,0 38,6 Diakonhjemmet-området 10,5 1,8 28,8 41,1 Sørlandet 19,0 0,1 22,4 41,5 Ahus-området 17,4 3,5 23,2 44,1 Telemark 25,4 0,1 19,5 45,0 OUS-området 13,3 1,9 31,4 46,6 Innlandet 17,6 0,8 30,6 49,1 Lovisenberg-området 19,2 2,0 34,5 55,7 Sogn og Fjordane 24,2 12,0 36,2 Helse Stavanger-området 20,7 21,1 41,7 Helse Bergen-området 20,5 21,6 42,1 Helse Fonna-området 19,5 24,2 43,7 Møre og Romsdal 15,4 0,1 20,8 36,3 Nord-Trøndelag 9,2 0,1 28,7 38,0 St. Olavs-området 18,9 0,8 27,7 47,4 Helgeland 20,7 0,8 24,3 45,8 Nordland-området 24,6 2,7 21,4 48,7 UNN-området 28,5 25,0 53,6 Finnmark 38,3 0,1 22,5 61, Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Diakonhjemmet-området OUS-området Lovisenberg-området Innlandet Østfold Vestre Viken-området Ahus-området Sørlandet Vestfold Telemark Helse Fonna-området Helse Bergen-området Helse Stavanger-området Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag St. Olavs-området Møre og Romsdal Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark DPS Annet Sykehus DPS Annet Sykehus Figur 2 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per innbyggere 18 år og eldre. Helseforetaksområder og regioner Figur 3 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling. Helseforetaksområder 2011

22 20 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Tallene er fordelt etter bostedsområder. Tallene på regionnivå kan derfor avvike noe fra tallene i avsnitt 2.3 og 2.4, der vi tok utgangspunkt i de regionale helseforetakene. Helse Nord har samlet sett drøyt 20 prosent høyere personellrate enn de øvrige regionene. De øvrige regioner ligger på om lag samme nivå. I Helse Sør-Øst er det imidlertid betydelige forskjeller mellom foretaksområdene, fra en rate på 34,8 i Vestfold til 55,7 i Lovisenbergområdet, et forholdstall på 1:1,6. Innad i de øvrige regionene er forskjellene mindre med forholdstall på 1:1, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har en betydelig lavere andel personell knyttet opp mot DPSene enn de øvrige regionene. I Helse Sør-Øst er det særlig foretaksområdene i Oslo som trekker ned andelen. I Helse Midt-Norge gjelder det tilsvarende særlig Nord-Trøndelag, der DPS-funksjonen i Levanger og Namsos ikke er formelt skilt ut fra sykehusene. Også St. Olavs- området og Møre og Romsdal har imidlertid en relativt høy andel av ressursene knyttet opp mot sykehusene. Noen av forskjellene kan gjenspeile forskjeller i bosettingsstruktur. Det er naturlig at DPSene i foretaksområder med en spredt bosetting ivaretar en større andel av tjenestetibudet enn i områder der avstanden til sykehus er kortere. Forskjellene kan imidlertid også gjenspeile forskjeller i hvor langt man har kommet i utforme tjenestetilbudet i tråd med de politiske føringene på feltet. 2.5 Personellfordeling i DPS-områdene i 2011 Figurene 4 til 7 viser rater og prosentvis fordeling av personellressursene etter institusjonstype i DPS-områder i Figur 4 viser rater for områdene i Helse Sør-Øst. Figur 5 viser tilsvarende rater for områdene i de øvrige helseregionene. Figur 6 og 7 viser tilsvarende den prosentvise fordelingen. Helse Sør-Øst 16,7 1,3 25,0 43,0 Helse Vest 20,8 20,9 41,6 Helse Midt-Norge 15,7 0,4 25,3 41,5 Helse Nord 27,7 0,9 23,5 52,1 Landet 18,5 0,9 24,0 43,4 Ringerike 14,8 1,7 14,5 30,9 Kongsberg 21,6 0,6 10,8 33,0 Søndre Vestfold 18,7 0,5 14,0 33,2 Drammen 11,6 1,8 19,9 33,2 Tynset 23,6 9,9 33,5 Edwin Ruud 14,5 0,4 21,4 36,3 Nordre Vestfold 17,1 1,0 18,5 36,6 Halden Sarpsborg 12,9 24,1 37,0 Moss 15,6 22,1 37,7 Jessheim 15,1 6,7 16,2 38,1 Strømme 20,0 19,1 39,1 Fredrikstad 13,6 25,9 39,4 Kongsvinger 15,6 0,4 23,7 39,8 Lillestrøm 16,0 3,6 20,6 40,2 Aust-Agder 17,2 0,1 23,1 40,5 Søndre Oslo 12,1 1,6 26,8 40,5 Vindern 10,5 1,8 28,8 41,1 Notodden Seljord 24,9 0,2 16,1 41,2 Porsgrunn -Vestmar 25,2 16,7 41,9 Follo 21,5 1,8 20,3 43,7 Lister 24,0 21,2 45,1 Solvang 18,0 27,4 45,4 Asker og Bærum 14,7 0,2 33,3 48,3 Hamar 9,5 0,5 39,9 49,9 Grorud 14,3 3,0 32,8 50,1 Lillehammer 22,8 0,7 27,1 50,7 Skien 26,0 25,0 51,0 Josefinegate 14,6 2,2 36,4 53,3 Gjøvik 22,8 1,1 29,3 53,3 Lovisenberg/Tøyen 19,2 2,0 34,5 55,7 Alna 20,8 2,0 36,2 59, DPS Annet Sykehus I figurene er personellet fordelt etter pasientenes bosted. Tallene for regioner kan derfor avvike noe fra tallene i avsnitt 2.3 og 2.4, ettersom disse var beregnet ut fra institusjonenes foretakstilknytning. Figur 4 Årsverk etter institusjonstype. Rate per innbyggere 18 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Sør- Øst. 2011

23 Distriktspsykiatriske tjenester Helse Sør-Øst 16,7 1,3 25,0 43,0 Helse Vest 20,8 20,9 41,6 Helse Midt-Norge 15,7 0,4 25,3 41,5 Helse Nord 27,7 0,9 23,5 52,1 Landet 18,5 0,9 24,0 43,4 Norfjord 22,6 3,5 26,1 Karmøy 15,9 16,3 32,2 Solli 19,0 14,4 33,4 Indre Sogn 28,2 5,7 33,9 Øyane 16,1 19,1 35,2 Ryfylke 19,4 16,5 35,9 Haugaland 16,2 20,0 36,1 Jæren 29,7 7,3 37,1 Dalane 31,5 6,1 37,6 Stavanger 14,6 25,0 39,6 Voss 28,7 13,1 41,8 Bjørgvin 21,4 20,5 41,9 Førde 22,8 19,5 42,3 Betanien 19,3 24,7 44,0 Sandnes 17,7 27,0 44,7 Kronstad 21,5 28,7 50,1 Sola 20,3 30,2 50,5 Stord 20,0 36,5 56,5 Folgefonn 33,5 32,0 65,5 Volda 15,2 0,5 16,4 32,1 Ålesund 14,5 20,4 34,9 Levanger 3,2 32,0 35,3 Stjørdal 22,8 0,7 13,3 36,8 Orkdal 18,8 0,3 17,9 37,0 Kristiansund 19,7 18,1 37,8 Molde 13,8 0,2 25,5 39,5 Namsos 7,0 33,4 40,4 Tiller 19,0 0,9 31,0 50,8 Nidaros 19,3 0,9 31,4 51,6 Nord-Troms 28,9 13,5 42,4 Ytre Helgeland 20,0 0,8 21,8 42,6 Lofoten 21,9 2,2 19,2 43,4 Sør-Troms 22,6 21,7 44,4 Midt-Troms 25,2 19,7 44,9 Mo i Rana 21,0 0,6 25,9 47,5 Mosjøen 21,4 1,3 25,1 47,8 Vesterålen 34,0 1,5 13,3 48,8 Salten 21,9 3,3 25,0 50,2 Ofoten 25,9 24,9 50,8 Vest-Finnmark 36,0 0,3 14,7 51,0 Øst-Finnmark 36,2 26,7 63,0 Tromsø og omegn 33,0 30,1 63,2 Midt-Finnmark 49,6 37,1 86, DPS Annet Sykehus Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Hamar Vindern Josefinegate Grorud Søndre Oslo Asker og Bærum Fredrikstad Lovisenberg/Tøyen Halden Sarpsborg Drammen Alna Kongsvinger Jessheim Lillestrøm Solvang Edwin Ruud Moss Aust-Agder Gjøvik Lillehammer Nordre Vestfold Ringerike Follo Skien Strømme Lister Søndre Vestfold Porsgrunn -Vestmar Notodden Seljord Kongsberg Tynset DPS Annet Sykehus Figur 5 Årsverk etter institusjonstype. Rate per innbyggere 18 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Vest, i Helse Midt-Norge og i Helse Nord Figur 6 Årsverk etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Sør-Øst. 2011

24 22 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Stord Stavanger Sandnes Sola Kronstad Betanien Haugaland Øyane Karmøy Bjørgvin Folgefonn Ryfylke Førde Solli Voss Jæren Indre Sogn Dalane Norfjord Levanger Namsos Molde Tiller Nidaros Ålesund Volda Orkdal Kristiansund Stjørdal Salten Mo i Rana Mosjøen Ytre Helgeland Lofoten Ofoten Sør-Troms Tromsø og omegn Midt-Troms Midt-Finnmark Øst-Finnmark Nord-Troms Vesterålen Vest-Finnmark DPS Annet Sykehus Figur 7 Årsverk etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord Brutt ned på DPSenes opptaksområder blir forskjellene innad i regionene større enn de vi fant for foretaksområdene. I Helse Vest har området med høyest personelldekning (Folgefonn) 2,5 ganger så høy rate som området med lavest rate (Nordfjord). I Helse Sør-Øst og Helse Nord finner vi også forholdstall nær 1:2. I Midt-Norge er forskjellene mindre (1:1,6). På landsbasis har man innen det psykiske helsevernet for voksne 43,4 årsverk per innbyggere 18 år og eldre. Av disse er 18,5, eller 43 prosent ved DPSene. Det er imidlertid store forskjeller mellom områdene. De høyeste ratene finner vi i Finnmark og Tromsø, i Vesterålen, Folgefonn, Dalane og Jæren, alle med rater på eller over 30. I Helse Sør-Øst finner vi de høyeste ratene i DPS-områdene i Telemark. (ca 25). Foruten i Nord-Trøndelag, der DPS-funksjonen ikke er formelt skilt ut fra sykehusene, har utbyggingen av DPS-funksjonen kommet kortest i Hamar, Vinderen, Søndre Oslo og Drammen, alle med rater på 12 eller lavere. I enkelte områder står DPSene for det meste av tjenestetilbudet. I Nordfjord, Dalane, Indre Sogn og Jæren står DPSene for over 80 prosent av tjenestetilbudet. På Tynset, i Vesterålen og i Vest-Finnmark står DPSene for ca. 70 prosent. Lavest andel finner vi foruten i Namsos og Levanger for Hamar, Vinderen, Josefinegate, Grorud og Søndre Oslo, med en andel på 30 prosent eller lavere. Noen av disse forskjellene gjenspeiler geografiske forhold. I områder langt fra sykehusene er det naturlig at DPSene står for en større andel av pasientbehandlingen enn i områder nær sykehusene. I mange områder er personellratene og -andelene ved DPSene likevel såpass lave at en må kunne stille spørsmål ved om DPSene kan fylle den rollen de er tiltenkt i behandlingssystemet. 2.6 Endringer i døgnplassdekning og fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011 Tabell 7 viser absoluttall og rater for antall døgnplasser per innbyggere 18 år og eldre etter institusjonstype i de regionale helseforetakene i 2007 og Figur 8 viser den prosentvise fordelingen etter institusjonstype.

25 Distriktspsykiatriske tjenester Tabell 7 Døgnplasser etter institusjonstype. Det psykiske helsevernet for voksne. Absoluttall og rater per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak og 2011 Institusjonstype etter regionalt helseforetak Absoluttall Prosent endring Rater per innbyggere 18 år og eldre Prosent endring Helse Sør-Øst Sykehus ,8 6,0-23 Distriktpsykiatriske tilbud ,7 4,1-13 Andre døgninstitusjoner ,8 0,7-14 Totalt ,3 10,7-19 Helse Vest Sykehus ,8 5,1-25 Distriktpsykiatriske tilbud ,6 5,8-13 Andre døgninstitusjoner ,0 0,3. Totalt ,4 11,1-17 Helse Midt-Norge Sykehus ,5 5,7-12 Distriktpsykiatriske tilbud ,7 4,3-10 Andre døgninstitusjoner ,6 0,2-66 Totalt ,8 10,1-14 Helse Nord Sykehus ,5 6,7-11 Distriktpsykiatriske tilbud ,1 5,2 3 Andre døgninstitusjoner ,1 0,1-3 Totalt ,7 12,0-6 Landet totalt Sykehus ,4 5,8-21 Distriktpsykiatriske tilbud ,1 4,5-11 Andre døgninstitusjoner ,5 0,5-12 Totalt ,0 10,8-17

26 24 Distriktspsykiatriske tjenester Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet totalt Distriktpsykiatriske tilbud Andre døgninstitusjoner Sykehus Figur 8 Døgnplasser etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne og 2011 Antall døgnplasser har i løpet av perioden blitt redusert fra 4746 til 4194, en nedgang på 12 prosent. Justert for endringer i folketallet blir nedgangen i plassraten 17 prosent. Nedgangen er mindre ved DPSene enn ved sykehusene. På landsbasis har andel plasser ved DPSene dermed økt fra 39 til 42 prosent. Samlet sett har Helse Nord noe høyere rate, 12,0 plasser per innbyggere 18 år og eldre og Helse Midt-Norge noe lavere rate (10,1) enn Helse Vest (11,1 og Helse Sør-Øst (10,7). Helse Vest har høyere rate for DPS-plasser (5,8) enn Helse Midt-Norge (4,3). Helse Vest har en høyere andel plasser ved DPS (52 prosent) enn de øvrige regionene. Andelen er lavest i Helse Sør-Øst (38 prosent). Andel plasser ved DPS har økt i alle regioner i løpet av perioden. 2.7 Fordeling av døgnplasser i helseforetaksområdene i 2011 Figur 9 viser rater for fordeling av døgnplasser mellom ulike institusjonstyper i helseforetaksområdene. Figur 10 viser den prosentvise fordelingen. Tallene er beregnet ut fra pasientenes bosted. Tallene for helseregionene vil derfor kunne avvike noe fra tallene i foregående avsnitt, der vi tok utgangspunkt i institusjonstilknytning.