Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland, Oddvar Førland og Frode Jakobsen), CHARM (Ingvild Kjeken) og Pascal R Cyr (Universitetet i Oslo)
Aftenposten 15. Juni 2016
Aftenposten 20.Des 2014
Bergens Tidene, 24. okt 2017
Bakgrunn En aldrende befolkning Andel i arbeidsfør alder relativt til eldre er fallende Stort press på ressursene i kommunene for å kunne opprettholde gode og effektive tjenester Praktisk bistand Hjemmesykepleie Rehabilitering (hjemme/institusjon korttidsplass) Døgnplasser
Kilde: SSB
Hverdagsrehabilitering Målet med hverdagsrehabilitering er at tidlig innsats i en brukers hjem eller nærmiljø skal bidra til å unngå fall i funksjon og sikrer selvstendighet slik at man kan utsette og/eller unngå behov for mer omfattende tjenester Tidlig innsats sikres ved at tverrfaglige team Intensivt og tidsbegrenset tiltak Forventning om mestring, bedret helse og redusert ressursbruk Begrenset dokumentasjon av kost-effekt: Lewin et al 2014 og Kjerstad og Tuntland, 2016 (Voss)
Formålet med studien Evaluere om hverdagsrehabilitering er et kostnadseffektivt? Bidraget: Mange kommuner Kontrollgruppe QALYs - EQ-5D (generelt mål på helseforbedring)
Hverdagsrehabilitering «Multi-senter» studie i 43 norske kommuner Noen kommuner var rene kontrollkommuner, mens andre, store kommuner kunne ha deler som var i kontroll og andre intervensjon Alle fikk starte med hverdagsrehabilitering etter at data var samlet inn Inklusjon av brukere stor forskjell mellom kommuner Målinger ved inklusjon, 10 uker, 6 md og (12 md) Data samlet inn ved utfylling av ukentlige journaler (intervensjon) Innhenting av kommunekjennetegn fra KOSTRA Enhetskostnader via Questback
Helseutfall COPM (Canadian Occupational Performance Measure) Intervju skjemabasert mange dimensjoner Identifisere hva som er viktig for brukeren - motivasjon Målrettet rehabilitering Helseeffekten målt ved EQ-5D-5L 5 dimensjoner (gange, personlig stell, vanlige gjøremål, smerte/ubehag, angst/depresjon) 5 nivå, fra ingen problemer til store problemer
Kostnader Helsetjenesteperspektiv (hovedfokus i kommunen) Hverdagsrehabilitering (fysioterapeut, ergoterapeut + andre) Praktisk bistand Institusjon Rehabilitering Fastlege Sykehus (poliklinikk og innleggelser)
Analyse Til å vurdere kostnadseffektivitet, brukte vi ICER inkrementell kost-effekt brøk, som er definert ved forskjeller i kostnader over forskjeller i QALYs, representert ved: ICER = Kostnad Hverdagsrehabilitering Kostnad Standard QALYs Hverdagsrehabilitering QALYs Standard Usikkerhet ble analysert
Variabel Totalt utvalg n=833 Hverdagsrehabilitering n=712 Kontroll n=121 Alder, gj.snitt (min-max) 78.4 (19-97) 78.2 (19-95) 79.5 (48-97) Kvinner, # (%) 575 (69.3) 488 (68.7) 97 (72.5) Gift, # (%) 224 (27.0) 195 (27.5) 29 (24.2) Bor alene, # (%) 596 (71.6) 502 (70.7) 94 (78.3) Utdanning, # uni/høyskole (%) 167 (20.3) 140 (19.9) 27 (22.5) Pensjonist, # (%) 724 (87.3) 620 (87.5) 104 (86.7) Ganghastighet, gj.snitt (SD) 0.53 (0.24) 0.52 (0.24) 0.56 (0.27) Motivasjon, 1-10, gj.snitt (SD) 8.12 (2.1) 8.24 (2.0) 7.41 (2.6)
Kostnader per person (hjemmebaserte tjenester) etter intervensjonsgruppe 6 måneder Figure 1: Development of costs of home-based services based on weekly registrations according to intervention group in a 6 month perspective.
ICER 6 md perspektiv Intervensjonsgruppe Kostnader QALYs Inkrementell Inkrementell ICER (kr) kostnad QALYs Hverdagsrehabilitering 52927 0,353 Kontroll 51952 0,338 975 0,015 65000
Usikkerhet - ICER Det er 43% sannsynlig at hverdagsrehabilitering medfører lavere kostnader
Usikkerhet - ICER Grenseverdi Gitt grenseverdi på 275 000 kr, om lag 60% sannsynlig at hverdagsrehabilitering er kostnadseffektivt
Diskusjon Kostnadseffektiviteten varierte ikke med organisasjonsmodell Kost per QALY er lavere i kommuner med høy ressursbruk per bruker Utforskende analyse virker det som om hverdagsrehabilitering er mer kostnadseffektivt blant de under 80, samt for personer med ortopediske problemer eller svimmelhet og problemer med balansen Konsekvenser for andre (tid uformell omsorg, livskvalitet pårørende) ikke inkludert
Alvorlighetskriteriet Ingen formelle analyser på dette Men, hvis man legger til grunn absolutt prognosetap: Gjennomsnittsalderen 78-79 år Implikasjon: grenseverdien for en QALYs vil være 275000kr
Konklusjon Imponerende arbeid blant de som gjennomførte studien Krevende å gjennomføre studier i mange kommuner Rom for forbedringer i fremtiden Kommuner er veldig forskjellige, må tas høyde for Viktig med godt planlagte evalueringer av tiltak også i kommunene Behov for mer kunnskap om kost-effekt av hverdagsrehabilitering Hvem kan en slik intervensjon passe best for
Tusen takk!
Ulike modeller 1. Tverrfaglig tjeneste som utgår fra hjemmetjenesten i samarbeid med rehabiliteringstjenesten. 2. Tverrfaglig tjeneste som utgår fra rehabiliteringstjenesten i samarbeid med hjemmetjenesten. 3. Tverrfaglig tjeneste organisert som en egen spesialisert enhet ved siden av hjemmetjenesten og rehabiliteringstjenesten, og med selvstendig ansvar for hele rehabiliteringsprosessen.
Table 6: Cost groups, for low and high unit costs according to intervention group, in NOK. Cost group Control (n=121) Reablement (n=713) p-values (low/high unit costs) Low High Low High Cost Group 1 (weekly 33 048 39 594 31 084 36 219 0.656/0.498 registrations) Cost Group 2 (primary 4 395 8 114 3 565 6 245 0.122/0.087 care) Cost Group 3 (specialist 15 586 21 715 15 732 21 575 0.970/0.979 care and rehabilitation) Total Costs 53 029 69 423 50 381 64 039