VELKOMMEN til Ressursnettverk for Ferdighetstrening og Simulering

Like dokumenter
Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Medisinsk simulering

Forbedringsarbeid i praksis Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland

Fag- o g i n s p i r a s j o n s d a g f o r l e d e r e L i l l e h a m m e r

Krasjkurs i forbedringskunnskap

Workshop: «Husk kart og kompass!» Dashbord for pasientsikkerhet. Mette Fredheim Anlaug Vatne Inger-Lise Lervik

Krasjkurs i forbedringskunnskap «bete for bete»

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019

Velkommen til læringsnettverk. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling

Forbedringsarbeid og ernæring

Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet

Velkommen til læringsnettverk Ledelse i pasient- og brukersikkerhet Østfold 2017

Ledelse av Pasientsikkerhet

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Implementering og systematisk forbedringsarbeid Gro Sævil Haldorsen, Helse Sør-Øst

Fra retningslinje til scenario. Åsne Knutson De Presno, Universitetet i Agder Anita Øgård-Repål, Universitetet i Agder Torunn Risdal Momrak, SSHF

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Forbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Praktisk arbeid - hvordan arbeider vi med medisinsk simulering

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

Tid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig

Pasientsikkerhetsprogrammet. Forbedringsmodellen

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Erfaringer med trykksårsforebyggende arbeid i Pasientsikkerhetsprogrammet

Forbedringsarbeid i praksis

Hvorfor er det viktig å måle?

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Samhandling for betre pasienttryggleik

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Aktivitet nr.1 - Vurderingskompetansekurs for helsefagarbeidere

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Utvikling gjennom kunnskap

Interkommunalt ernæringsnettverk

Wenche C. Hansen Leder USHT Østfold

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Studiehåndbok

Tiltakene: I pasientens/brukerens fotspor & Pasient/brukersikkerhetsvisitt

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Pasientsikkerhet, forbedringsarbeid og reduksjon av uønsket variasjon

Sted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.

Forbedringsprosjektet på Ahus

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

Implementering, vedvarende forbedringer og spredning. Læringsnettverk Bergen 9/ Mette Fredheim

Læringsnettverk Prosjekt fall og fallforebygging

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Velkommen til ledersamling 2

Skriftlig arbeidskrav + simulering av ADL tiltak = ferdig oppgave

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Velkommen til læringsnettverk samling mars 2019

Om forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Ved Vibeke Bostrøm

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Medisinsk simulering i Psykisk helsevern

Simulering i psykisk helsevern og TSB SIMInnlandet

SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

P14b Forbedringsverksted

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

God samhandling barn og unge

Velkommen til samling 3

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Styresak Pasientskader i Nordlandssykehuset 2017 resultater fra Global Trigger Tool (GTT) analysen

«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Introduksjon Kapittel 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten Kapittel 2 Pasientsikkerhet dagens strukturer

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Hjemme bra, med kommunale helse og omsorgstjenester har vi det best!

Krav til ledelse og kvalitet

Agenda styringsgruppemøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Prosjektoppdatering. Holmen fjordhotell, akuttnettverket.no. Kvalitetsstandardiseringsnettverk for enheter i akutt psykisk helsevern

Fasilitatorkompetanse RegSim Helse Vest Simulering i Foretakene

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Regional Pasientsikkerhetskonferanse

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

Sykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde. NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss

Transkript:

VELKOMMEN til Ressursnettverk for Ferdighetstrening og Simulering

Program for dagen

Praktisk informasjon

USHT visjon: Utvikling gjennom kunnskap Samfunnsoppdraget

Organisering og samarbeidspartnere USHT

Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Henriette Ruud Faglig rådgiver og prosjektleder USHT

Legekunstens far

Pasientskader 14 % av sykehuspasienter blir påført skade 8 % av oppholdene medførte skade som ga forlenget sykehus-opphold eller alvorlige konsekvenser Hyppigste skader: Urinveisinfeksjoner Legemiddelbruk Nedre luftveisinfeksjoner Postoperative infeksjoner Andre komplikasjoner knyttet til kirurgi

Innsatsområder 10

Forbedringsarbeid i praksis

Closing the gap

Rammeverk for systematisk og kontinuerlig forbedring (Stoltz og Batalden 1993). Oversatt og tilpasset av Pasientsikkerhetsprogrammet

Forstå systemet og prosesser Forstå menneskene/endringspsykologi Forstå variasjon Læring fra erfaring Systemtenkning Ulike deler er gjensidig avhengig Teamsammensetning Roller Hva motiverer Hva fjerner barrierer? Gjør vi det vi skal? Mål framskritt Mål resultat Studer variasjonen Prøve ut og høste erfaring Refleksjon PDSA-tenkning

Forbedringsmodeller

Forbedringsmodellen

Kunnskap og læring Opparbeide oss kunnskap og erfaringer gjennom testing i liten skala Vedvarende læring, både for enkeltpersoner og for hele virksomheten

Utprøving og lokal tilpassing Planlegge Planlegge Høring Planlegge Godkjenne I møterommet/foran datamaskinen I den virkelige verden Teste og modifisere Teste og modifisere Teste og modifisere Ny beste praksis Act Stu dy Plan Do Act Stu dy Plan Do Act Stu dy Plan Do Reinertsen, Bisognano & Pugh (2008) / Tilpasset av Christian von Plessen (2013)

Testing gir muligheter Gjøre feil uten store konsekvenser for det daglige arbeidet Evaluere ressursforbruket og bivirkninger av forbedringstiltaket Tilpasse forbedringstiltaket lokalt Involvere de ansatte fra starten Avdekke kompetenseutviklingsbehov

Tester som feiler er viktige!

Ressursnettverk for Ferdighetstrening og Simulering

Ressursnettverk for ferdighetstrening og simulering Bakgrunn: Prosjekt interkommunalt ferdighetssenter 2012-2015. Kartlegging av kompetansetiltak- og samarbeid mellom kommuner i Vestfold og SiV (2017) Læringsnettverk Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Programgruppen for samhandling

Ressursnettverk for ferdighetstrening og simulering Mål: Danne et interkommunalt nettverk for ferdighetstrening og simulering Erfaringsutveksling Faglig oppdatering Utarbeide en felles standard på ulike områder

Organisering av nettverket USHT som har ansvar for nettverket Finansieres av midler fra Fylkesmannen Vertskommune for samlingene går på rundgang Deltakerne i ressursnettverket stiller på alle samlingene Arbeidsgruppe

Arbeidsgruppen Færder Birte Dilling Horten Bente Ødegaard Sandefjord/USHT Charlotte V. Standeren Holmestrand Karianne Brathlie Larvik Sissel Egenberg USN Guro-Marie Eiken SiV Henny-Mari D. Hagen USHT-V Henriette Ruud Tønsberg Renate Solstad

Ressursnettverkets oppgaver Delta på samlingene Bidragsytere og spredere av informasjon og kunnskap Samarbeide med kommunenes deltaker i arbeidsgruppen Undervise og tilrettelegge i egen kommune

Train The Trainer modellen

- Navn - Yrke - Arbeidssted - Kommune - Seksjon/Avdeling PRESENTASJON AV DELTAKERNE I RESSURSNETTVERKET

PAUSE Til kl.13.10

MEDISINSK SIMULERING ER PRAKTISK TRENING FOR ALT HELSEPERSONELL OG OMHANDLER ALT FRA INDIVIDUELL FERDIGHETSTRENING TIL FLERFAGLIG TEAMTRENING I AKUTTE OG KOMPLEKSE SITUASJONER

KARTLEGGE AVDEKKE

GJENNOMFØRING

VEIEN VIDERE

Virksomhet psykisk helse og avhengighet «Hjerte for det vi jobber med»

REGELMESSIG SIMULERING I VIRKSOMHET PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Virksomheten består av syv avdelinger: Fire døgnbemannede boligtiltak En institusjon (sykehjemsavdeling) LØKKA Ambulerende avdeling (Voksenteam, psykisk helseteam, familieteam og ungdomsteam) Friskliv og mestring 2 psykologer «Hjerte for det vi jobber med»

REGELMESSIG SIMULERING: Boligtiltak og Løkka startet med simulering våren 2018: Fire til fem personell møter til øvelser: En primærkontakt, to på vaktrom/stue og observatører En markør «Hjerte for det vi jobber med»

REGELMESSIG SIMULERING I VIRKSOMHET PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Læringsmål: Bli tryggere i utagerende situasjoner og kjenne til og benytte De- eskaleringens 10 bud Kunne stole på kollegaer og kommunisere sammen på en effektiv og faglig forsvarlig måte «Hjerte for det vi jobber med»

REGELMESSIG SIMULERING I VIRKSOMHET PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Eksempel på et scenario: Hendelsesforløp: Beboer er verbalt utagerende i situasjoner hvor personalet stiller krav og grensesetter. Rengjøring av rommet står på planen Markøren er urolig ved oppstart. Er aggressiv og unnviker øyekontakt. Blir tydelig høylytt og irritert, kjefter på personalet. Truer personalet. Personalet må avgjøre om det er greit å motivere M til rengjøring, eller om de skal trekke seg tilbake, med tilbud om å komme tilbake. «Hjerte for det vi jobber med»

REGELMESSIG SIMULERING I VIRKSOMHET PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Informasjon til deltakerne: Markør er beboer som har avtalt å rydde, vaske rommet. M kan bli sint i grensesettende situasjoner. De får vite alder, kjønn og diagnose på beboer/pasient. Beboer er på rommet/leiligheten og primærkontakt oppsøker for å sette i gang rydding av rom/leilighet «Hjerte for det vi jobber med»

REGELMESSIG SIMULERING VIRKSOMHET PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Briefing: Først grundig informasjon om hensikten og hva simulering er (taushetsplikt) Presentere læringsmål- dagens tema. Scenario: (5 til 10 minutter) Gi informasjon om pasientrom og situasjon. Den beskrivende fasen: En gjennomgang av scenarioet; hva skjedde. Lik forståelse av hendelsen Den analyserende fasen: Hva fungerte bra? Hva gjorde du for at det ble slik? En runde med alle involverte. Kan også spørre markøren om hvordan det opplevdes. Eventuelt trekke inn observatørene Den anvendende fasen: Hva har du lært? Hva tar du med deg av det du har lært til praksis?

EVALUERING ETTER SIMULERING: Metoden virker på meg effektiv og lærerik med tanke på refleksjon over egne reaksjoner, følelser og væremåte Bra!, godt med tilbakemeldinger fra kollegaer på en konkret situasjon Lærte masse om meg selv og hvordan jeg reagerer i en stresset hendelse Godt å få høre hvordan jeg fungerer i en opphetet og krevende situasjon Er mer/bedre forberedt på reelle situasjoner Godt å få erfaring på at jeg benytter de-eskalerings punktene (10 bud) Lærte hvor viktig det er å møte beboer med respekt og MI Jeg fikk prøvd meg i en vanskelig situasjon; fikk gode tilbakemeldinger

Oppgave 1 1. Hva finnes i din kommune av ferdighetstrening og simulering? 2. Hva er behovet i din kommune for ferdighetstrening og simulering? 3. Hva skal til for å dekke behovet for ferdighetstrening og simulering i din kommune

PAUSE Til kl. 14.30

Oppsummering gruppearbeid Hver gruppe presenterer sitt ark, tre minutter pr kommune.

Takk for i dag Neste samling: 9. Mai.