E6 Ranheim Værnes Malvik Sammenstilling av konsekvenser

E6 Ranheim Værnes Malvik Sammenstilling av konsekvenser E6RV-MUL-ZP-RPT-CA#00-0005 Revision record Revision Status Date Reason for Issue 01 IFR 21.06.2019 Issued for Review 02 IFE 28.06.2019 Issued for Engineering Name: Produced by: Checked by: Approved by: Reviewed by: Reviewed by: Stine Ruud, Stine Ruud, Vegar Alterås Beth Paludan Line Kristin Carlsen, Toril Johnsen, Bård Amundsen, Øyvind Solberg Bård Øyvind Solberg Position: advisors Advisors and plan process manager Signature: SR, BPC, TA, SR, LKJ, BOS BOS Design coordinator VeA

Revision Change log Page(s) Side 2 av 40

LIST OF CONTENT 1 SAMMENDRAG...4 2 INNLEDNING...7 2.1 BAKGRUNN...7 2.2 MÅLSETTINGER FOR PROSJEKTET...8 2.3 METODE OG BESKRIVELSE...8 2.4 FORMELT GRUNNLAG FOR KONSEKVENSVURDERINGEN...9 3 IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER...10 3.1 LANDSKAP...10 3.1.1 VERDIVURDERING...10 3.1.2 OMFANG OG KONSEKVENS I 90 KM/T PLANEN...12 3.1.3 OMFANG OG KONSEKVENS I 110 KM/T -PLANEN...14 3.1.4 SAMMENSTILLING, LANDSKAP...16 3.2 NATURMANGFOLD...17 3.2.1 VERDIVURDERING...17 3.2.2 OMFANG OG KONSEKVENS...19 3.2.3 SAMMENSTILLING, NATURMANGFOLD...22 3.3 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV...23 3.3.1 VERDIVURDERING...23 3.3.2 OMFANG OG KONSEKVENS...25 3.3.3 SAMMENSTILLING, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV...27 3.4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ...28 3.4.1 VERDIVURDERING...28 3.4.2 OMFANG OG KONSEKVENS...33 3.4.3 SAMMENSTILLING, KULTURMINNER OG KULTURMILJØ...35 3.5 LANDBRUK...36 3.5.1 VERDIVURDERING...36 3.5.2 OMFANG OG KONSEKVENS...37 3.5.3 SAMMENSTILLING VERDI, LANDBRUK...38 4 REFERANSER...40 Side 3 av 40

1 SAMMENDRAG I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for 90 km/t ble det utarbeidet en komplett konsekvensutredning samlet for strekningen Ranheim Værnes. Konsekvensutredningen ble delt inn i tre delstrekninger (Statens vegvesen 2015): Delstrekning 1 Delstrekning 2 Delstrekning 3 Reppe-Reitankrysset Reitankrysset - Hommelvikkrysset Hommelvikkrysset Værneskrysset Konsekvensutredningen var basert på fagrapporter. Det er slik at inndelingen i delstrekninger varierer mellom de ulike fagrapporter (Asplan Viak 2014a, b, c, d, e). Dette gjør en sammenstilling noe krevende, men vi har i størst mulig grad forsøkt å holde oss til inndelingen ovenfor, som er hentet fra konsekvensutredningen som Statens vegvesen la ved reguleringsplanen for 90 km/t. De viktigste endringene knyttet til veggeometri og tekniske løsninger mellom reguleringsplanen for 90 km/t og 110 km/t er: - Fartsgrense 110 km/t stiller strengere krav til kurvatur enn fartsgrense 90 km/t, og dette medfører at ny E6 får slakere kurvatur enn forslaget for 90 km/t. - Ved utarbeidelsen av 110 km/t planen har man etterstrebet å bygge utvidelsen av vegen ensidig, slik at dagens E6 i stor grad kan brukes for trafikkavvikling mens anleggsarbeidet pågår. - 110 km/t planen beholder dagens skjæring i Leistadåsen, og legger i stedet veien noe ut på dyrka mark. 90 km/t planen bygger seg inn i Leistadåsen og etablerer nye fjellskjæringer. - 110 km/t planen beholder dagens fylling over Reitankrysset, mens 90 km/t planen etablerte en ny 90 meter lang bro. - 110 km/t planen erstatter dagens Vulubru med en gang- og sykkelbro, mens 90 km/t planen ville videreføre vegbru over E6 i dagens Vuluveg. - 110 km/t planen skjærer mer inn i åsen ved Vulutrøa enn 90 planen (gir større jordskjæring) - Ny E6 krysser Svedalen 50 meter nord for traseen til 90 km/t planen. Dette medfører større fyllinger sammenlignet med 90 km/t planen, og også en motfylling nede i bekkedalen. - Ny planfri kryssing for gående og syklende på Sveberg, inkludert egen bro for gående og syklende. - Svebergkrysset flyttes 80 meter mot øst - To nye broer over Homla i 110 km/t planen i stedet for en ny bro i 90 km/t planen - Ny trase i Hommelvik/Høybydalen, 50 100 meter nærmere Homla. Det inkluderer etablering av ny kulvert for Høybybekken. 90 km/t planen forutsatte forlengelse av dagens kulvert. Konsekvensvurderinger: Landskap Samlet sett medfører 110 km/t planen noe større negative konsekvenser for landskap. Dette gjelder for alle tre delstrekninger. Side 4 av 40

Nærmiljø og friluftsliv Høyere fart gir en større støybelastning, men dette skal kompenseres med tiltak i tråd med lovverket. Gjennom bedre tilrettelegging for gående og syklende i Reitankrysset og på Sveberg gir dette positive konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Veganlegget vil komme nærmere Hommelvik og Homla vassdraget og gi et større omfang på nærmiljø og friluftsliv. Naturmangfold Det blir større inngrep i Homla og Høybybekken, slik at konsekvensene for naturmangfold her vurderes som store negative sammenlignet med middels negative for 90 km/t planen. Nytt tunellpåhugg for Stavsjøfjelltunellen medfører også inngrep i viktig naturtype og voksested for en truet art. Vannmiljøet får tilnærmet samme belastning i begge reguleringsplanene, med unntak av i Hommelvik. Naturtyper på Leistadhaugen og i Svedalen får et noe større omfang, mens naturtype på Leistadåsen får et mindre omfang. Kulturminner og Kulturmiljø 110 km/t planen vil direkte berøre tre automatisk fredede kulturminner, sammenlignet med 90 km/t planen som direkte berørte ett automatisk fredet kulturminne. For kulturmiljø vurderes konsekvensene å være de samme både for 90 km/t planen og 110 km/t planen. Naturressurser Det blir permanent beslaglagt cirka 21 dekar mer med full dyrka mark i 110 km/t planen sammenlignet med 90 km/t planen. Som avbøtende tiltak, planlegges det for tilrettelegging av cirka 30-40 dekar med ny dyrka mark. 110 km/t planen gir ikke større driftsulemper enn 90 km/t planen. For skogbruk og andre naturressurser vurderes konsekvensene til å være de samme både for 110 km/t planen og 90 km/t planen. Tabell 1 viser en sammenstilling av konsekvensvurderingen. Side 5 av 40

Tabell 1. Tabell som viser om 110 km/t planen har større, mindre eller tilnærmet samme konsekvensvurdering som 90 km/t planen. Tema Delstrekning 1 Delstrekning 2 Delstrekning 3 Samlet Landskap - - - - Nærmiljø og friluftsliv + + - 0 Naturmangfold 0 0 - - Kulturminner og Kulturmiljø 0-0 0 Naturressurser - 0 - - Samlet sett kommer reguleringsplanen ut med noe mer negative konsekvenser på fagtema landskap, naturmangfold og jordbruk. For fagtema kulturmiljø/kultuminner og nærmiljø/friluftsliv er det samme overordnede konsekvensvurdering. Hovedårsaken til dette er noe større negative konsekvenser i delstrekning 3 (Hommelvik), sammenlignet med reguleringsplanen for 90 km/t planen. For delstrekning 1 og 2 er det mindre konsistente endringer i konsekvensvurdering. Dette skyldes hovedsakelig at 110 km/t planen ligner i hovedsak svært mye på 90 km/t planen. I Hommelvik hvor forslag til ny dagsone med 110 km/t gir større negative konsekvenser for elvesystemet, landbruk og visuell landskapsendring. Side 6 av 40

2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Nye Veier har gjennom Melding til Stortinget 25 (2014 2015) fått ansvaret for utbygging av E6 fra Ranheim til Åsen. Utbyggingen skal, i henhold til gjeldende prioritering i Nye Veier, utredes for snarlig utbygging. Strekningen består av to parseller sør og nord for Stjørdal: E6 Ranheim Værnes: 24 km E6 Kvithammar Åsen: 19 km Denne sammenstilling av konsekvenser er for reguleringsplanen E6 Ranheim-Værnes delstrekning Leistad-Helltunnellen i Malvik kommune. For Hommelvik følger det egen KU for alternativ vegstrekning vurdert opp mot gjeldende reguleringsplan ID201307 sin 90- linje. Sammendragene fra KU Hommelvik er inkludert i denne rapporten. Planbeskrivelsen til 110 km/t planen beskriver de tekniske løsningene til 110-linjen. Hensikten med ny reguleringsplan er å legge til rette for utbygging av E6 med en linjeføring som er dimensjonert for fart opp til fartsgrense 110 km/t gjennom Malvik kommune. I gjeldende reguleringsplan er linjeføringen dimensjonert for fartsgrense 90 km/t. Økning av fartsgrenser krever justering av kurvatur og tverrsnittet for å ivareta trafikksikkerhet ved høyere fart. Dette påvirker sidearealer, terrengtilpasninger og behov for stabiliserende tiltak. Rigg- og anleggsområder må også endres og tilpasser de øvrige endringer. Nye Veier AS er forslagsstiller, mens Acciona og Multiconsult Norge AS er plankonsulent. Figur 1 viser strekningen fra Ranheim til Værnes og videre til Åsen. Figur 1: Nye E6 Ranheim Åsen. Bomsnitt vil bli plassert ved Leistad, Hell, Kvithammar og Åsen Side 7 av 40

2.2 Målsettinger for prosjektet Nye Veier har satt følgende overordnede prestasjonsmål for E6 Ranheim Værnes: Realisere målet om en skade- og ulykkesfri anleggs- og driftsperiode, samt et helsefremmende og rettferdig arbeidsliv Minimere bygge- og levetidskostnadene gjennom samhandling og digitalisering Minimere ulemper for alle trafikantgrupper i anleggs- og driftsperioden Minimere klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø Minimere midlertidig og permanent jordbruksbeslag Vesentlige utfordringer i planarbeidet for denne strekningen er grunnforhold, trafikkavvikling og trafikksikkerhet, støy- og støvforhold, viltkryssing og forhold til naturmangfoldloven, landbruksforhold, kulturlandskapet og gjennomføring av anleggsarbeidet. 2.3 Metode og beskrivelse For nærmere beskrivelse av hele strekningen og delstrekninger viser vi til gjeldende reguleringsplan sine løsninger for 90 km/t planen og planbeskrivelse til for 110 km/t planen. I planbeskrivelsen er det lagt inn sammenlignende kart og illustrasjoner. I denne konsekvensutredningen er de endringer som har størst betydning for konsekvensutredningen inkludert i denne rapporten. For metode og grunnlag for denne sammenstillingen vises det til konsekvensutredningen for 90 km/t planen (Statens vegvesen 2015). Med bakgrunn i kravene fra Malvik kommune i deres tilbakemeldingsbrev på oppstartsmøte, er det tilstrebet at man både metodisk og med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget har lagt metode og kunnskapsgrunnlag så nært opp til konsekvensutredningen for 90 km/t planen som mulig. Se derfor konsekvensutredningen til Statens vegvesen (2015) og delutredningene fra Asplan Viak (2014a, b, c, d, e) for metode og detaljert beskrivelse av kunnskapsgrunnlag og verdivurderingene. Omfangsvurderinger på bakgrunn av valg av nye løsninger i 110 planen sammenlignet med 90 km/t planen er gjennomført på selvstendig grunnlag. «Metoden som benyttes er Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser (2014- utgave). Denne metoden bygger på at tiltak skal vurderes ut fra en større samfunnsøkonomisk analyse; «Den samfunnsøkonomiske analysen er forankret i økonomisk velferdsteori. Analysen viser om tiltaket påvirker velferden for samfunnet. I praksis innebærer dette å avveie fordeler mot ulemper av ulike alternativer. Målet med den samfunnsøkonomiske analysen er å velge ut løsninger der samlede fordeler overstiger de samlede ulempene. Den samfunnsøkonomiske analysen ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser».» Konsekvensutredningen følger samme metode som konsekvensutredning fra 2015 til gjeldende plan, og utredningen vurderer konsekvenser sammenlignet med dagens Side 8 av 40

situasjon. Dette er gjort for at det skal være enkelt å sammenlikne alternativer og gjøre utredninger på likt grunnlag. Begge alternativene er utredet ut i fra konsekvenser fra dagens situasjon. Metodisk er det likevel 90 km/t planen som er nullalternativet slik at den reelle konsekvensen av tiltaket skal vurderes ut ifra 90 km/t planen. Den reelle konsekvensen av reguleringsplanen for 110 km/t planen er endringene fra 90 km/t planen som er oppsummert for hvert deltema og i en egen tabell. Avbøtende tiltak omtales i planbeskrivelsen i forbindelse med beskrivelsen av de foreslåtte løsningene. For Hommelvik omtales avbøtende tiltak også i den separate konsekvensutredningen for Hommelvik. Endringer i planutforminger og tekniske løsninger omtales også i planbeskrivelsen. 2.4 Formelt grunnlag for konsekvensvurderingen Det er som tidligere beskrevet gjennomført konsekvensutredning for gjeldende reguleringsplan. Gjeldende konsekvensutredning er vurdert som dekkende for store deler av strekningen, der endringene anses å være små i forhold til gjeldende reguleringsplan. Ny reguleringsplan skal legge til rette for utbygging av motorvei med fartsgrense 110 km/t. Gjeldende reguleringsplan legger til rette for utbygging av motorvei med fartsgrense 90 km/t. I oppstartsmøte med Malvik kommune ble det avklart at det skal utarbeides ny konsekvensutredning der det reguleres nye områder (Brev fra Malvik kommune datert 7.11.2018). For området omkring Hommelvik er endringene av slikt omfang at det må gjennomføres ny konsekvensutredning (E6RV-MUL-ZP-RPT-CA#00-0004). Det er i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger 8 krav om konsekvensutredning, uten planprogram. En samlet vurdering for konsekvenser med 110 km/t planen gjøres i dette dokumentet. Blant ikke prissatte konsekvenser vurderes følgende tema; landskap, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, landbruk og andre naturressurser. Andre relevante tema som ikke inngår i denne sammenstilling av konsekvenser er dekket i planbeskrivelse og vedlagte fagnotater (støy, luftkvalitet, grunnforhold, geologi, vann og avløp). Gjeldende konsekvensutredning (Statens vegvesen 2015) har gjennomført strekningsvise vurderinger: Delstrekning 1 Delstrekning 2 Delstrekning 3 Ranheim Reitankrysset Reitankrysset Stavsjøfjelltunellen Stavsjøfjelltunellen Værneskrysset Utfordringen er at i delutredningene er det brukt opp til tre ulike inndelinger av delstrekningene. I denne konsekvensutredningen er derfor en strekningsinndeling tilsvarende Statens vegvesen (2015) lagt til grunn. For delstrekning 1 vil vi i denne sammenstillingen vurdere delstrekning 1 fra Leistadkrysset til og med Reitankrysset. Side 9 av 40

Delstrekning 2 er fra Reitankrysset til Stavsjøfjelltunellen. Delstrekning 3 er fra Stavsjøfjelltunellen til Helltunellen (heretter Hommelvik). For Hommelvik utarbeides det en separat konsekvensutredning som også legges til grunn i vurderingen av samlede konsekvenser gjennom Malvik kommune. Kun hovedpunkter og samletabellen fra konsekvensutredninger for Hommelvik refereres her. 3 IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER 3.1 Landskap 3.1.1 Verdivurdering Verdivurderingene for eksisterende landskap er vurdert på nytt i forhold til konsekvensutredningen for 90 km/t planen (Asplan Viak 2014d) og er for noen områder justert noe ned. Begrunnelse er beskrevet under den enkelte delstrekning. Delstrekning 1: Leistadkrysset Reitankrysset Leistad Leistadåsen: Åpne bølgende jorder og spredte gårdstun preger området. Gården Øvre Leistad ligger høyt i landskapet mot øst og danner et blikkfang på toppen av åsen som avgrenser landskapsrommet i denne retningen. Bebyggelsen på Vikhammar ned mot fjorden er lite synlig fra E6. Leistadkrysset med parkeringsplass for pendlere med buss er synlig fra nær-områdene til E6. Vegen følger på en lang strekning den markerte Leistadåsen, men kryssområdet ligger i dalbunnen. På avstand er E6 ellers lite synlig i det store landskapsrommet. Området vurderes å ha vanlig gode visuelle kvaliteter. Verdivurderingen justeres fra stor til middels. Verdivurdering Leistad-Leistadåsen: Middels Side 10 av 40

Leistadåsen Reitankrysset: Delområdet veksler mellom lukkete skogstrekninger og åpent jordbrukslandskap og oppleves sammensatt. På deler av strekningen åpner landskapet seg på begge sider av vegen. Terrenget faller ned mot Reitankrysset og E6 danner en demning over daldraget og bryter dette. Det går flere lokalveger i landskapet og langs disse ligger spredte bolighus. Ved passering av Reitankrysset er det utsikt mot fjorden. Her åpner landskapet seg på begge sider av vegen, en kontrast til den lukkete skogstrekningen ned mot krysset. Veksling mellom åpne og lukkete landskapsrom er en kvalitet i området. Det ligger to kontrollstasjoner, en på hver side av E6, ved Pedersborg. Leistadåsen har i dag høye fjellskjæringer vest for kontrollstasjonene. Området vurderes å ha vanlig gode visuelle kvaliteter. Verdivurderingen justeres fra middels-stor til middels. Verdivurdering Leistadåsen Reitan: Middels Delstrekning 2: Reitankrysset Stav Reitan-Stav Delområdet er hovedsakelig en skogkledd kolle som E6 skjærer gjennom. Vegen stiger opp mot Stav gjestegård som er bygget på tvers av kjørefeltene. Gjestegården ligger høyt og fritt i landskapet og herfra er det utsikt over Trondheimsfjorden og nordover mot Frosta. Fra vegen derimot er utsikten begrenset av tett vegetasjon, slik at utsikten gjennom året varierer. Verdivurdering Reitan Stav: Middels Stav- Sveberg Delområdet preges av det store boligområdet på Sveberg. Særlig på østgående er hus på den skogkledde kollen godt synlig. Malviksenteret, det store kjøpesenteret som ligger ut mot E6, er også iøynefallende. Store asfaltflater med parkering og kryssområde for avkjøring til Sveberg og Raudmyra gjør også sitt til at området oppleves utflytende. Delområdet er åpent mot nord, og det er utsikt ut i jordbrukslandskapet og over Kinnsettjønna som ligger inn mot bebyggelsen. En markert skogkledd ravine går ned Svedalen mot nord. Store deler av området er transformert til næringsområde med ny bebyggelse og eksponerte fjellskjæringer mot Vassåsen. Endringene påvirker områdets verdi, som justeres ned fra middels til liten til middels. På østgående faller terrenget markert etter at Sveberg er passert. Verdivurdering Stav Sveberg: Liten til middels Sveberg - Stavstjøtunnelen Terrenget går bratt ned mot Hommelvik mellom Sveberg og Stavsjøtunnelen. Tett skog hindrer utsikten mot fjorden og bebyggelsen på Grønberg. På østsiden av E6 ligger næringsbygg på brinken av en lavere skrent. Her er det planer for et større næringsområde. Side 11 av 40

Verdivurdering Sveberg Stavsjøtunnelen: Liten til middels Delområde 3: Hommelvik Delområdet preges av tett skog i et bratt terreng der to trange juv følger henholdsvis Homla og Høybybekken. E6-brua svever høyt over juvet med Homla og krysser Høybybekken på fylling før den følger den bratte siden av Svartløftberget videre på østgående. Det er liten visuell kontakt med Hommelvik sentrum, men på Sandmark før tunnelportalen til Helltunnelen er terrenget flatere og åpnere med dyrka mark og mindre boligfelt. Området er preget av E6 som går tvers igjennom landskapet, og på grunn av dette justeres verdien ned innenfor middels. Verdivurderingen Hommelvik: Middels 3.1.2 Omfang og konsekvens i 90 km/t planen Delstrekning 1: Leistadkrysset Reitankrysset: Leistad Leistadåsen: Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje på landsiden og det er vist få terrenginngrep på strekningen. Det største er en skjæring i Leistadåsen vest for Leistadåsbrua. Det er begrenset fjernvirkning for E6 i delområdet, men fra Aunet i nord kan det bli noe fjernvirkning for skjæringer i Leistadåsen. Omfang: lite-middels Konsekvens: liten- middels negativ Leistadåsen Reitankrysset Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje på landsiden. Inngrepene omfatter skjæringer i Leistadåsen rett vest for kontrollstasjonene. Her er det i dag allerede høge skjæringer. Nye skjæringer er planlagt med såpass omfang at gamle sikringstiltak fjernes og med bredde som gjør det mulig med noe etablering av vegetasjon i bunn av skjæring. Øvrige inngrep på veistrekningen er et nye Reitankrysset hvor vegen heves ca. 1,5 meter samtidig som dagens vegfylling senkes. Det tidligere daldraget vil på denne måten bli «gjenskapt». Daldraget vil gå friere under brua, og dagens «demning» som ikke er naturlig vil bli dempet. I forbindelse med brua og nytt ruterkryss med rundkjøringer er det vist høye fyllinger særlig på øst-siden av brua. Sagelva vil fortsatt gå i kulvert under E6. Det vurderes som positivt at daldraget «gjenskapes». Det er vist flere riggområder ved Reitankrysset og et deponiområde ved Vuluvegen. Utvidet E6 vil gi liten fjernvirkning i delområdet. Omfanget av gjeldende plan vurderes som lite positivt ved Reitan grunnet ny broløsning. Konsekvensene er vurdert om ubetydelige til liten negativ (Statens vegvesen 2015). Side 12 av 40

Delstrekning 2: Reitankrysset Stavsjøfjelltunellen Reitankrysset Stav Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje på landsiden i bakkene opp mot Stav, men veksle over til sjøsiden like før passering under Stav gjestegård. I dette området ligger vegen med fylling på sjøsiden. Fyllingsomfang/fyllingsskråning må vurderes i den videre prosjekteringen for best mulig totalløsning. Det er plass for fire felt under gjestegården. Det vil bli enkelte lave skjæringer inn mot Vulutrøa. Utvidet E6 vil gi liten fjernvirkning i delområdet. Omfang: Lite, Konsekvens: Ubetydelig-liten Stav- Sveberg Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje mot sjøsiden frem til Kinnsettjønna, men veksle over til landsiden fra tjernet og forbi Sveberg. Selve vegutvidelsen vil ikke medføre store terrenginngrep i sideterrenget bortsett fra en skjæring i Vassåsen forbi Kinnsettjønna. Nytt ruterkryss med rundkjøringer vil bli mer dominerende, men også mer lesbart. Det kan gi et «urbant løft» til Sveberg og føre til opprydding i et i dag «uryddig» område. Det er noe fjernvirkning mot veganlegget fra boligområdet på Sveberg. Omfang Stav- Sveberg: lite positivt (Asplan Viak 2014d). Konsekvens Stav- Sveberg: Liten positiv Sveberg Stavstjøtunnelen Utvidelse av vegen vil medføre en bredere vegkorridor. Utvidelsen vil skje mot landsiden og medføre skjæring på cirka 5-7 meters høyde inn mot næringsområdet. I Brattalia vil veglinja komme litt lenger ut mot sjøen. Inn mot tunnelportalen til Stavsjøfjelltunnelen er det vist en skjæring på cirka 2-3 meters høyde, og det er vist et riggområde på landsiden av portalen. Tiltakene vil få liten fjernvirkning. Omfang Sveberg Stavsjøtunnelen vurderes som intet omfang til lite (Asplan Viak 2014d). Konsekvens: liten negativ til ubetydelig. Samlet sett på delstrekning 2 er omfanget lite positivt på Svebergkrysset, mens det er ubetydelig til lite på de andre delene. Gitt en middels verdi gir dette en ubetydelig til liten negativ konsekvens på delstrekningen. Delstrekning 3: Hommelvik Utvidelse av E6 vil medføre en bredere vegkorridor med ny tvillingbro over Homla. Utvidelsen vil skje mot landsiden frem til kryssing av Høybydalen for der å krysse over til sjøsiden. Traseen for 90 km/t vil følge dagens veg, men utvide traseen. Utvidelsen vil gi kraftige fyllinger flere steder, særlig ned mot Homla og Høybybekken ved kryssing av Side 13 av 40

Høybydalen. Det er viktig at fyllinger og landkar ikke kommer i direkte kontakt med selve vassdraget. Strekningen kan optimaliseres for å redusere inngrepene. Plassering av påhugg for nytt tunnelløp i Helltunnelen på sjøsiden av dagens E6. Det vil bli skjæringer i fjellsidene ved de nye tunnelportalene. Da fjellet ved Helltunnelen er relativt dårlig, er omfanget av terrenginngrepet usikkert. Hommelvikkrysset er vist som et halvt ruterkryss da det ikke er plass til rundkjøring på landsiden. Det vil bli liten fjernvirkning av tiltaket i delområdet. Omfanget av tiltaket vurderes som middels (Asplan Viak 2014d). Middels til stor verdi og middels omfang, medfører middels negativ konsekvens (Statens vegvesen 2015). 3.1.3 Omfang og konsekvens i 110 km/t -planen Her gjennomgås endringene mellom 90 km/t planen og 110 km/t planen og de konsekvenser det har for landskapsvirkningen. Delstrekning 1: Leistadkrysset Reitankrysset Leistad Leistadåsen Ny E6 foreslås bygget på nordsiden av dagens E6, og vil legge seg noen meter lenger ut på dyrka mark. Dette medfører at det ikke vil bli høyere skjæringer slik som det var planlagt i 90 km/t planen. Samtidig planlegges det for en større vegfylling utover Revdalen, som vil endre ravinelandskapet noe. Fravær av nye skjæringer gir et lite positivt omfang sammenlignet med 90 km/t planen. Utfylling av Revdalen vil være lite synlig etter reetablering av skog. Det planlegges også etablering av nytt jordbruksareal på Leistadhaugen. Samlet sett er fjernvirkningen av ferdig anlegg lav. Omfangsvurderingen for landskapsvirkningen beholdes som liten til middels. Leistadåsen Reitankrysset På denne strekningen vil veglinjen ligge mer eller mindre i samme trasé og høyde som i 90 km/t planen. Det vil etableres et ruterkryss på Reitan. I 90 km/t planen var det foreslått en større bro for å åpne opp landskapet noe, men i 110 km/t planen foreslås det fyllinger og kulvert slik som det er i dagens situasjon. Ved Reitankrysset vurderes omfanget som noe mer enn i 90 km/t planen ettersom den 90 meter lange brua ikke vil bli etablert i 110 km/t planen. Dette medfører at omfanget endres til lite, og konsekvensen som ubetydelige til liten negativ. Samlet sett vurderes omfanget langs delstrekning 1 som lite til middels. Gitt middels verdi gir dette liten til middels negativ konsekvens. Delstrekning 2: Reitankrysset-Stavsjøtunnelen Side 14 av 40

Reitankrysset Stav Her flyttes E6 for denne planen noe sørover i Vulutrøa og medfører noe høyere jordskjæringer enn for 90 km/t planen. Dette vil endre påvirkning av landskapsbildet lite, og omfanget endres til lite til middels. Gitt middels verdi medfører dette at konsekvensene vurdere som middels negativ. Stav- Sveberg: I reguleringsplanen for 110 km/t, over Svedalen, flyttes ny E6 cirka 50 meter nordover, sammenlignet med 90 km/t planen. Dette medfører betydelig større fyllinger sammenlignet med 90 km/t planen. Omfanget vurderes som lite. Gitt liten til middels verdi gir dette liten negativ konsekvens. Svebergkrysset Stavstjøtunnelen: Svebergkrysset endres i omfang fra 90 km/t planen til 110 km/t planen. Krysset får mer omfattende konstruksjoner for gående og syklende, noe som medfører flere konstruksjoner og høyere konstruksjoner. Samtidig strammes veganlegget opp. På grunn av områdets endrede karakter og dominerende bygninger og omgivelser vil omfanget trolig kun øke til lite negativ. Omfang: lite negativ. Konsekvens: liten negativ. Delstrekning 3: Hommelvik For utfyllende tekst og figurer, se KU Hommelvik, E6-MUL-ZP-RPT-CA#00-0004. Utvidelse av E6 vil medføre en bredere vegkorridor med nye bruer over Homla. Utvidelsen vil skje mot sjøsiden ved kryssing av Høybydalen. Utvidelsen vil gi store fyllinger og høye murer på nordsiden/sjøsiden flere steder, særlig ned mot Homla og Høybybekken ved kryssing av Høybydalen. Tiltaket vil på strekningen fram til profil 16000 bli liggende på fylling, uten skjermende terreng eller vegetasjon som kan skjerme innsyn fra bebyggelse og turområder i Hommelvik. Synligheten vil øke i forhold til gjeldende plan, både i nærvirkning og i fjernvirkning. Tiltaket vil bli mer eksponert sett både i nær og fjernvirkning, og mulighet for skjerming med terreng og vegetasjon er begrenset på grunn av økt arealbehov og konflikt med landbruksverdier. Tiltaket i dette planforslaget vil ha økt negativ virkning for landskap i forhold til gjeldende plan. Omfanget vurderes som middels til stort og dette gir en middels til stor negativ konsekvens. Side 15 av 40

3.1.4 Sammenstilling, landskap Tabell 2 sammenstiller verdi, omfang og konsekvenser for tema landskap. Tabell 2: Verdi, omfang og konsekvenser for landskap 90 km/t planen 110 km/t planen Delområde Verdi Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Delstrekning 1 Stor / Middels Se kap. 3.1 Liten negative Lite til middels negativ Middels til liten negativ Delstrekning 2 Middels til liten Se kap.3.1 Ubetydelig til liten positiv Lite Liten til middels negativ Delstrekning 3 Stor / Middels Middels negativ Middels negativ Middels stort Middels stor negativ Side 16 av 40

3.2 Naturmangfold Det er utarbeidet et eget notat for de viktigste bekkekrysningene i Malvik kommune (E6RV-MUL-EV-RPT-CA#00-0006). Homla og Høybybekken er omtalt i konsekvensutredning for Hommelvik (E6-MUL-ZP-RPT-CA#00-0004). 3.2.1 Verdivurdering Det har vært jevnlig dialog med Malvik kommune. I forbindelse med arbeidet med 110 km/t planen er det gjennomført en omfattende overvåking av vannresipienter langs strekningen. Kunnskapsinnhentingen har vært knyttet til vannkjemi, næringsstoffer og bunndyr (ERV-MUL-EV-RPT-CA#00-0021; ERV- MUL-EV-RPT-CA#00-0012). Stikkprøver mht. vannkvalitet er innsamlet i tre runder (november 2018, mars 2019, mai 2019), og bunndyr i november 2018. Dette er et faglig grunnlag for utslippssøknad for anleggsfasen. Innenfor planområdet er det tatt vannprøver og gjennomført kartlegging av vannlevende organismer i 11 bekker og også Kinnsettjønna. Offentlige databaser og kilder gjennomgått på nytt i forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan. Resultatene viser at det for flere bekker er funnet noe avvikende resultater fra det som er lagt til grunn i fagnotat/konsekvensutredning for 90 km/t planen (E6RV-MUL-EV-RPT- CA#00-0012 og 0021). Dette har gitt grunnlag for noen andre verdivurderinger sammenlignet med 90 km/t planen, men det er kun for en vannforekomst vi finner det nok relevant å endre verdivurdering sammenlignet med konsekvensutredningen (Asplan Viak 2014a). Generelt sett er verdivurderingen i konsekvensutredningen fra 90 km/t planen for vannforekomster er noe høy sett i forhold til våre innsamlede data om vannkjemi, næringsstoffer og bunndyr, men verdivurderingen fra 90 km/t planen opprettholdes. Asplan Viak (2014a) gjennomførte en feltkartlegging av arter og naturtyper i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredning for gjeldende reguleringsplan. Naturtypene er ikke publisert i Naturbase. Disse kartlagte naturtypene ble lagt til grunn i Asplan Viak og Statens vegvesen sin konsekvensutredning, og er også lagt til grunn for foreliggende KU. Delstrekning 1: Leistadkrysset - Reitankrysset Konsekvensutredningen viser ni kartlagte naturtyper for denne delstrekningen med verdivurdering fra middels til stor. Det er flere viktige viltområder og vilttrekk på denne strekningen, og samlet vurderes verdien som middels. Vikhammerelva, Haugelva og Sagelva er viktige ferskvannsmiljøer. Samlet vurderes verdien som middels til stor (Asplan Viak 2014a). Vikhammerelva: Multiconsult sine bunndyrundersøkelser viser svært god/ god status for bunndyr, opp- og nedstrøms for E6. I konsekvensutredningen fra Asplan Viak (2014a) er det derimot lagt til grunn dårlig økologisk status, noe som ikke stemmer for bunndyr. Det skal likevel vektlegges at Vikhammerelva per i dag har flere vandringshindre for sjøørret Side 17 av 40

som trekker økologisk status ned. Det konkluderes med at den samlede verdien for Vikhammerleva som middels til stor beholdes. Sagelva: I konsekvensutredningen fra 90 km/t planen (Asplan Viak 2014a) er det lagt til grunn verdier av blant annet tungmetaller som jern og sink som indikerer svært dårlig tilstand for miljøkjemi. Basert på vannprøver tatt november 2018, mars 2019 og mai 2019 er tungmetaller klassifisert som God. Verdier for total-n og til dels total-p indikerer derimot dårlig tilstand også i våre undersøkelser. Samlet sett er det ikke grunnlag for å endre verdivurdering. Delstrekning 2: Reitankrysset Stavsjøfjelltunellen Konsekvensutredningen viser en kartlagt naturtype for denne strekningen, med middels verdi. Det er tre viktige viltområder for denne del-strekningen, og samlet vurderes verdien som middels. I tillegg er det seks viktige bekker for denne delstrekningen, med verdivurdering fra liten-middels til middels-stor. Samlet vurderes verdiene som middels (Asplan Viak 2014a). Midtsandbekken: i konsekvensutredningen for 90 planen ble tilstanden for bunndyr vurdert som dårlig (Asplan Viak 2014a), mens i vår bunndyrsundersøkelse (november 2018) er tilstanden for bunndyr vurdert som god. Fosfor (tot-p) har fått tilstand moderat i konsekvensutredningen fra 90 km/t planen, mens vannprøvetaking (november 2018, mars 2019 og mai 2019) viser at tilstanden er svært god for tot-p. For nitrogen (tot-n) er den vurdert som svært dårlig. Midtsandbekken har i konsekvensutredningen for 90 km/t planen fått verdi liten-middels. På bakgrunn av våre registreringer oppjusteres verdien til middels liten verdi. Stavsbekken (Svedalsbekken) er vurdert å ha middels-stor verdi i konsekvensutreningen for 90-planen (Asplan Viak 2014a). Svedalsbekken har trolig hatt oppgang av anadrom fisk tidligere, men nå er det et effektivt vandringshinder helt nede ved fjorden. I konsekvensutredningen for 90-planen er det lagt til grunn moderat tilstand for tot-n. Våre undersøkelser viser derimot svært dårlig tilstand for tot-n, nedstrøms tiltaket. Vår vurdering er at verdien av Stavsbekken bør reduseres til middels verdi. Samlet sett beholdes likevel verdien for delstrekning 2 som middels. Sollielva er i konsekvensutredningen for 90 km/t planen vurdert til liten middels verdi. I konsekvensutredningen er det vist til at det ikke foreligger vannøkologiske undersøkelser, og per 2014 var økologisk status vurdert som «antatt dårlig». Våre undersøkelser viser at det både for vannkjemi, miljøstatus næringsstoffer og bunndyr er status henholdsvis god, svært god og god. Det kan være grunnlag for at verdien for Sollielva bør oppjusteres til middels liten verdi. Samlet sett beholdes likevel verdien for delstrekning 2 som middels. Side 18 av 40

Kinnsettjønna: I konsekvensutredningen for 90 km/t planen synes verdivurderingen av Kinnsettjønna å være vurdert på et svært dårlig eller til dels manglende grunnlag. Våre undersøkelser viser miljøstatus dårlig tilstand for vannkjemi og miljøstatus næringsstoffer svært dårlig. Bunndyrfaunaen er ikke undersøkt i Kinnsettjønna. Det skal gjennomføres ytterligere undersøkelser i 2019, blant annet prøve-elfiske (sesongavhengig). Foreløpige data kan tyde på at verdivurderingen av Kinnsettjønna bør justeres, men per i dag finner vi ikke grunnlag for å endre verdivurdering av Kinnsettjønna. Resultater fra prøvefiske og mer prøvetaking vil kunne endre dette. Delstrekning 3: Hommelvik Konsekvensutredningen viser fem kartlagte naturtyper med verdi fra middels til stor. Det er seks viktige viltområder for denne del-strekningen, og samlet vurderes verdien som middels. I tillegg er Homlavassdraget med Høybybekken varig verna vassdrag og vurderes i KU til å ha stor verdi (Asplan Viak 2014a). Samlet sett vurderes naturverdiene på delstrekningen til å ha stor verdi. 3.2.2 Omfang og konsekvens Delstrekning 1: Leistadkrysset - Reitankrysset I 90 km/t planen vurderes omfanget som middels og tiltaket vurderes å ha middels negativ konsekvens for naturmangfoldet (Asplan Viak 2014a) For 110 km/t planen skal man bruke dyrka mark som blir nedbygd ved Leistad, til å etablere et nytt areal med full dyrka mark på Leistadhaugen. På Leistadhaugen er det registrert en naturtype Naturbeitemark med B-verdi. Asplan Viak (2014a) viser til at dette er et habitat med rikt planteliv med blant annet vårmure (regionalt sjelden). Asplan Viak (2014a) har foreslått en annen avgrensing på lokaliteten sammenlignet med naturbase, se figur 2. Gitt Asplan Viak sin avgrensing av naturtypen, vil naturbeitemarka i liten grad bli direkte berørt av tiltaket. Naturbeitemark (semi-naturlig eng) er vurdert som en sårbar (VU) naturtype i norsk rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018). Leistad er også definert som et viktig kulturlandskap (Stusdal 2005; Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 1996). Tiltaket vil påvirke kulturlandskapet noe, ved at et beite- og skogsområde blir endret til fulldyrka mark. Dette er en negativ konsekvens av tiltaket. Tiltaket vil i stor grad erstatte den dyrka marka som blir permanent nedbygd ved Leistad, som følge av ny reguleringsplan. Tiltaket er derfor et avbøtende tiltak som vil virke etter hensikten. Tiltaket vil erstatte arealet som blir nedbygd, men kvaliteten kan bli noe dårligere. Planbestemmelsene sikrer en god kvalitet i arbeidet. Tiltaket er vurdert til et lite omfang på naturmangfold, og en middels til liten negativ konsekvens. Side 19 av 40

Figur 2: Utsnitt av plankartet som viser ny varslingsgrense foreslått areal for ny dyrka mark og naturtype fra Asplan Viak (2014a). Oransje farge er naturtype avgrenset av Asplan Viak. 110 km/t planen gir lavere omfang på en viktig naturtype med baserike bergvegger. Dette medfører at de negative konsekvensene for denne naturtypen reduseres noe. I konsekvensutredningen for 90 km/t planen er det vurdert at den største negative konsekvensen for naturmangfold for delstrekningen er inngrepet i de baserike bergveggene i Leistadåsen. Vurdering av ny reguleringsplan viser at tiltaket er positivt for en viktig naturtype, mens det har et omfang på en annen viktig naturtype. Dette viser at en samlet vurdering både av del-strekningen og hele strekningen er en krevende øvelse. Foreslåtte viltpassasjer opprettholdes med samme funksjon som i 90 km/t planen. Samlet sett vurderes at omfang og konsekvensvurdering er den samme i 110 km/t planen som for 90 km/t planen. Delstrekning 2: Reitankrysset Stavsjøfjelltunellen I 90 km/t planen vurderes omfanget som lite til intet og tiltaket vurderes å ha liten negativ konsekvens for naturmangfoldet (Asplan Viak 2014a) Ny veilinje over Svedalen vil medføre vegfylling og en motfylling ut i en ravinedal. Leirravne er vurdert som en sårbar (VU) naturtype i norsk rødliste for naturtyper Side 20 av 40

(Artsdatabanken 2018). Tiltaket vil ikke berøre registrert naturtype i Naturbase, men vil berøre foreslått naturtype i Asplan Viak sin kartlegging (figur 3). I 90 km/t planen ble naturtypen vurdert til å få intet omfang av tiltaket, mens i 110 planen, gitt Asplan Viak sin avgrensing, vurderer vi tiltaket til å gi et lite omfang. Figur 3: Svedalen. Viser at vegtiltak og stabiliserende tiltak som berører naturtype kartlagt av Asplan Viak (2014a). Gul farge er naturtype kartlagt av Asplan Viak, mens gul-skravert er naturtype hentet fra Naturbase. Stavbekken blir ikke ytterligere berørt av tiltaket i forhold til tidligere reguleringsplan, da den ble lagt i rør gjennom hele tiltaksområdet ved bygging av E6 i første utbyggingsfase. Omfanget på Stavsbekken er vurdert i eget notat (E6RV-MUL-RPT-EV-0006). Inngrepene i Vikhammerelva og Sagelva er i KU for 90 km/t planen vurdert til å være mest negative i anleggsfasen. Vegutvidelsen vil gi hjortedyr noe større vansker med å krysse vegen. Det legges ikke til rette for at elg kan passere E6 på denne del-strekningen, med unntak av over Stavsjøfjelltunellen. Rådyr og småvilt kan passere gjennom flere av kulvertene og undergangene. Omfanget vurderes som lite. Naturtypen Stavsbekken har stor verdi og konsekvensen vurderes som liten negativ. Dette medfører at samlet sett vurderes omfang og konsekvenser for hele del-strekningen som de samme både i 90 km/t og 110 km/t planen. Side 21 av 40

Delstrekning 3: Hommelvik I 90 km/t planen vurderes omfanget som middels og tiltaket vurderes å ha middels negativ konsekvens for naturmangfoldet (Asplan Viak 2014a) Homlavassdraget med Høybybekken er varig verna vassdrag og vurderes til stor verdi. Det er utarbeidet en separat konsekvensutredning for Hommelvik (E6RV-MUL-ZP-RPT- CA#00-0004). I denne konkluderes at tiltakene i foreslåtte reguleringsplan har et stort til middels omfang på naturmangfoldet, og at konsekvensene for naturmangfoldet i Hommelvik vurderes som stor negativ. 3.2.3 Sammenstilling, naturmangfold Tabell 3 sammenstiller verdi, omfang og konsekvenser for tema naturmangfold. Tabell 3: Verdi, omfang og konsekvenser for naturmangfold 90 km/t planen 110 km/t planen Delområde Verdi Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Del-strekning 1 (Leistadkrysset Reitan) Stor / middels Lite Middels negativ Lite Middels negativ Delstrekning 2 (Reitan- Stavsjøfjelltunellen) Middels Lite Liten negativ Lite Liten negativ Delstrekning 3 (Hommelvik) (Middels) - Stor Middels Middels negativ Stortmiddels Stor negativ Side 22 av 40

3.3 Nærmiljø og friluftsliv 3.3.1 Verdivurdering Verdivurderingen for eksisterende nærmiljø og friluftslivsområder er gjennomgått på nytt i forhold til konsekvensutredningen for 90 km/t planen (Asplan 2014e). Offentlige databaser og kilder er gjennomgått på nytt i forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan. Temaet nærmiljø og friluftsliv er også diskutert i samarbeidsmøte med offentlige myndigheter, kommunen og natur- og friluftsorganisasjoner 26.4.2019. Verdivurderingen fra 90 km/t planen justeres på strekningen gjennom Hommelvik, begrunnelse for dette er omtalt i forbindelse med delstrekningen. Delstrekning 1: Leistad-Reitan Leistad Området er i dag et kryssområde der lokalvegene mellom Aunet/Vikhammar i sør og Jonsvannet i nord krysser E6. Markabygdvegen er sykkelveg inn mot Leistadåsen og Jonsvannet. Pilgrimsleden følger også Markabygdvegen fra Aune, krysser E6 og fortsetter mot Bostad og Trøa. I samme område renner Vikhammarelva i kulvert under E6. Det meldes om noe fisk i elva. Ved krysset er det parkeringsplass for reisende i retning Trondheim eller Stjørdal. Samfunnshuset Vidarhall med en liten idrettsplass ligger like ved undergangen for Markabygdvegen. På jordene sørover mot Aunet brukes de åpne jordbruksarealene i vintersessongen til tur, hundelufting og skigåing. Området vurderes å ha liten til middels verdi (Asplan Viak 2014e). Leistadåsen Leistadåsen er et viktig turområde for befolkningen i Malvik. Innfallsportene til marka finnes ved Fjølstadtøa, Kvisthaugen og Pedersborg på østsiden av åsen. På vestsiden er det overgang ved gården Øvre Leistad. Området vurderes til å ha middels til stor verdi. Reitan Det går flere lokalveger i landskapet og langs disse ligger spredte bolighus. Særlig langs Vuluvegen ligger boligene tett og utgjør et eget bomiljø. Vuluvegen leder videre sørover til marka via Engan. Det er registrert en del tungtrafikk i Vuluvegen som også benyttes som skoleveg på Vikåsen. Området vurderes til å ha middels til stor verdi. Delstrekning 1 vurderes samlet sett til middels verdi. Side 23 av 40

Delstrekning 2: Reitankrysset Stavsjøfjelltunellen Malvikmarka Malvikmarka er et av regionens viktigste friluftsområder for befolkningen i Malvik, men også for et større omland. Skogsområdet strekker seg sørover mot Jonsvannet. Fra den store parkeringsplassen ved Abrahallen går det lysløype til Jervskogen, grusveger og stier innover i skogen. Skiløypenetter et på ca. 35 km. I området er det flere orienteringskart som er idrettsanlegg og det arrangeres ofte O-løp i området. Det er servering på Vulusjøhytta. Det bades i og skøytes på de mange vannene innover i marka, blant annet i Stavsjøen som er innfallsporten til turområdet. Det er også atkomst til Malvikmarka fra Vulu, Stav og Svedalen. Abrahallen er en fotballhall for innendørs trening. Den årlige Malvikcupen arrangeres her hvert år. Hallen har svært stor verdi i vinterhalvåret for toppidretten og for utviklingsarbeidet som foregår i regi NFF Trøndelag. Hallen er eneste storhallen som er tilgjengelig på hverdager for alle fotballklubbene i Trondheimsområdet. Verdivurdering: Stor Sveberg På Sveberg ligger det større boligområder i åsen overfor Kinnsettjønna. Det er planlagt opp til 1000 nye boliger i Sveberglia som vender ut mot Trondheimsfjorden. Det ligger skole, barnehager og lekeplasser på Sveberg og et kjøpesenter (Malviksenteret) i krysset ut mot E6. Kinnsettjønna som ligger mellom boligområdet og E6 benyttes til skøyting om vinteren. Det er tursti rundt vannet og satt ut benker og bord. Det går en undergang under E6 like sør for Kinnsettjønna og en undergang ved Brattalia lenger nord som er viktige for å komme til Malvikmarka. Skoleveg kommer opp fra Grønberg og går langs E6 i Dalabakkan/Svebergvegen frem til skolen. Det er i kartleggingen av barnetråkk også vist lekeområder inn mot E6. Verdivurdering: Middels. Delstrekning 3: Hommelvik Atkomst fra Hommelvik til Malvikmarka kan skje på veg forbi Halstad over tunnelportalen til Stavsjøtunnelen opp til Stavsjøen eller langs Homla under E6 broen. Atkomst til Gjevingåsen kan skje gjennom E6-undergangen langs Høybybekken eller via Gammelåsdalen fra parkeringsplass ved Helltunnelen. Skogsbilveg går opp Høybydalen langs Høybybekken. Dalen er rik på kulturminner. Det går også turveg langs Homla som er en lakseførende elv. Det er gratis fiske i Homla for barn. Elven har Midt-Norges mest markerte canyon og høyeste foss. Hommelvik er kommunesenter i Malvik kommune med administrative funksjoner serviceog kulturtilbud og boliger. I dag ligger boligene i siden opp mot E6 utenfor støysonene. Nylig er Homlastien oppgradert, denne går over portalområdet for Stavsjøtunnelen. Sti langs Homla forbi industriområde er også opparbeidet etter KU for gjeldende plan. Selv om området er mye brukt er det på grunn av stor påvirkning av infrastruktur gjennom området trolig ikke riktig å sette høyere verdi enn middels for dette området. Side 24 av 40

Verdivurdering: Middels 3.3.2 Omfang og konsekvens Delstrekning 1: Leistad-Reitan Friluftsområder på Solemsvåttan og i Leistadåsen vil ikke bli berørt av tiltaket. Atkomsten til områdene opprettholdes via nye overgangsbruer, nye bruer i linja samt nye eller utbedrete kulverter. Der boliger blir utsatt for økt støy vil det iverksettes tiltak slik at støykrav i henhold til. T-1442 ivaretas. Konsekvensene for friluftsliv og nærmiljø i 90 km/t planen vurderes som ubetydelige på strekningen (Asplan Viak 2014e). Leistad Her er det gjort samme vurdering som for 90 km/t planen. Ingen nye tiltak som reduserer kvalitetene knyttet til nærmiljø og friluftsliv. Reitankrysset: Det foreligger tre alternativer for lokaltrafikk for Reitankrysset (Asplan Viak 2014c). A: Vulubrua opprettholdes med biltrafikk. Intet omfang B: Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbro. Lite til middels positivt omfang C: Vulubrua fjernes. Middels omfang For reguleringsplanen for 90 km/t ble løsning der Vulubrua opprettholdes med biltrafikk valgt som gir intet omfang og en ubetydelig konsekvens. I 110 km/t planen ble det besluttet fra Malvik kommune at man ikke skulle regulere inn ny Vuluveg, som sammenbinding mot næringsområdene mot Sveberg. Dette fordi en endelig avklaring av framtid struktur for næringsområder mellom Reitankrysset og Sveberg ikke er avklart. En slik avklaring vil avgjøre hva som er mest hensiktsmessig trasé for en slik veg. Malvik kommune vil jobbe videre med dette. Konklusjonen på diskusjonen mellom Nye Veier og Malvik kommune ble å velge alternativ B som innebærer at dagens Vulubru fjernes og erstattes med en ny gang- og sykkebru. Kjøreatkomst kobles til Reitankrysset. Omfanget av ny reguleringsplan vurderes da som lite til middels positivt og konsekvensen som liten til middels positivt. Samlet for delstrekningen vil ikke 110 km/t planen endre på vurderingene av omfang og konsekvens for nærmiljø og friluftsliv når det gjelder støy. Økt hastighet til 110 km/t øker støy noe, men dette kompenseres ved tilsvarende oppgradering av tiltak, i henhold til T-1442. Løsningen med nedklassifisering til gangbro over E6 langs Vuluvegen er vurdert til å være positivt. Side 25 av 40

Samlet for hele delstrekningen vurderes ny reguleringsplan å ha et lite positivt omfang og en liten positiv konsekvens. Delstrekning 2: Reitankrysset Stavsjøfjelltunellen Malvikmarka: Det er vist et riggområde ved Svedalen tett på E6. Det vil bli noe endring i støyforholdene med en økning i rød og gul støysone ved innfallsporten til marka ved Svedalen. Samtidig vil etablering av store arealer med industri- og næringsvirksomhet også endre områdets karakter. Atkomstforholdene til Malvikmarka påvirkes ikke av ny reguleringsplan for E6. Omfanget av ny reguleringsplan både for 90 km/t og 110 km/t planen vurderes å ha intet omfang og en ubetydelig konsekvens for Malvikmarka. Sveberg Tiltaket i reguleringsplanen for 90 km/t er vurdert til å ha lite omfang og en liten negativ konsekvens. For 110 km/t planen foreslås en oppgradering av forholdene for gående og syklende. I 90 km/t planen var planfri kryssing henvist til en mulig ny gangbro ved siden av vegsystemet og en undergang et godt stykke øst for selve krysset. Dette kunne gitt en svært uoversiktlig situasjon. I ny reguleringsplan er det foreslått en planfri kryssing for gående og syklende hele vegen over nytt kryss, inkludert egen gang- og sykkelbro. Dette innebærer også planfri kryssing til og fra «park and ride» områdene. Det foreslåtte tiltaket legger et noe større press på enkelte næringsvirksomheter, men for nærmiljø og friluftsliv vurderes dette til å ha et middels positivt omfang. Dette gjelder både for tilgjengelighet til idrettsområder og Malvikmarka, samt at det gir større forutsigbarhet og bedre trafikksikkerhet i Svebergkrysset. Tilgjengelighet fra Dalabakken til Malvikmarka reduseres ved at avstanden øker. Omfang vurderes ut fra dette til liten positiv virkning. Med middels verdi gir dette liten positiv konsekvens. Samlet for delstrekning 2 gir tiltaket liten positiv konsekvens. Delstrekning 3: Hommelvik Utvidelse av E6 vil medføre en bredere vegkorridor med nye bruer over Homla. Utvidelsen vil skje mot sjøsiden ved kryssing av Høybydalen og på strekningen mot portalområdet for Helltunnelen. Utvidelsen vil gi store fyllinger og mur ned mot Homla og Høybybekken ved kryssing av Høybydalen. Terrengsnitt i figur 4 viser landskapssnitt der hvor avstanden til elva er på det smaleste. Snittet illustrerer kantsones bredde og tiltakets nærhet til friluftsområde/tursti på motsatt side av Homla. Side 26 av 40

Figur 4: Landskapssnitt mot Homla (E6RV-MUL-LS-DRO-CA#00-0003). Vegen vil komme nærmere boligene og føre til at noen eiendommer må innløses. Tiltaket vil medføre fjerning av eksisterende terreng og vegetasjonsskjerm ved Sandmark like før tunnelportalen. Terrenget er et viktig overgangselement inn mot tunnelen, og skjermer også boliger i området for innsyn og støy. Boliger skal skjermes etter støykrav i henhold til T-1442. Tiltaket vil gi økt negativ virkning for beboere i Sandmark på grunn av kortere avstand til vegen og større omfang. Tiltaket vil også gi økt negativ virkning på opplevelsen for friluftslivet nede ved Homla og bebyggelsen i Nessvegen på grunn av nærhet og omfang. Tiltaket er vurdert til å ha stort til middels omfang noe som gir stor til middels negativ konsekvens. 3.3.3 Sammenstilling, nærmiljø og friluftsliv Tabell 4 sammenstiller verdi, omfang og konsekvenser for tema nærmiljø og friluftsliv Tabell 4: Verdi, omfang og konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv 90 km/t planen 110 km/t planen Delområde Verdi Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Delstrekning 1 Middels Intet Ubetydelig Lite positiv Liten positiv Delstrekning 2 Stor Intet til lite Ubetydelig til liten negativ Lite positiv Liten positiv Delstrekning 3 Stor /Middels Middels Middels til stor negativ Stort til middels Stor til middels negativ Side 27 av 40

3.4 Kulturminner og kulturmiljø Den eldste bosettingen i Malvik lå trolig nede ved fjorden der de største områdene med lett, dyrkbar, lettbrukt jord fantes. Sjøen en viktig adkomst- og næringsveg. Her var opprinnelig fire primærgårder: Vik, Malvik, Sand og Hommelvik. Arkeologiske funn tidfester de eldste gårdene ved sjøen til tiden mellom 500 f.kr. - 600 e.kr. (eldre jernalder). Gårdsvaldene strakte seg fra sjøen og opp til marka. Fra primærgårdene har det trolig etter hvert skjedd en utvidelse utover til resten av bygda, og bosettingen har strekt seg innover og oppover i bygda, stadig lenger vekk fra de opprinnelige gårdene. Det har i tillegg skjedd nyrydding og utflytting innenfor grensene til de allerede etablerte gårdene. Kong Kristian IIs skatteutskriving i 1521 viser at Svartedauden (1349/50) la mange gårder øde. Etter hvert kom veksten i gang igjen og ødegårder ble gjenoppbygd. Nye bruk og husmannsplasser ble etter hvert etablert. Gårddelingen satte for alvor fart først på 1800-tallet på grunn av sterk folkevekst. De fleste av de gårdene som er i dag har gammel bosetting (jernalder) eksempelvis Leistad, Malvik, Sveberg og Hommelvik. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennomført arkeologiske befaringer og registreringer langs strekningen. 3.4.1 Verdivurdering Tiltaket i 110 km/t planen går gjennom det samme området som i gjeldende plan, og over store deler av strekningen er veglinja mer eller mindre identisk. Det legges derfor samme verdivurdering til grunn i reguleringsplanen for 110 km/t som i 90 km/t planen. Det er gjennomført registreringer etter kulturminnelovens 9 for hele strekningen. Delstrekning 1: Leistad-Reitan Kulturlandskapet som omfatter Leistad og Bjørnli er et særlig utvalgt kulturlandskap som er prioritert i Trøndelag fylkeskommunes liste for verdifulle kulturlandskap i Trøndelag, se figur 5. Kulturmiljø Leistad-Bjørnstad er vurdert til å ha middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet vurdering blir middels verdi (Asplan Viak 2014c). Side 28 av 40

Figur 5: Illustrasjon fra fagrapport til KU for 90 km/t planen. Asplan Viak 2014c. Kulturmiljø Reitan er vurdert til å ha liten kunnskapsverdi, liten til middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet vurdering blir liten verdi (Asplan Viak 2014c). Kulturmiljøet favner om deler av de opprinnelige gårdene Malvik, Torp, Haugan og Naustan. Innenfor det definerte kulturmiljøet er det ni SEFRAK registrert kulturminner fra nyere tid, men alle er i dag revet. Opplevelsesverdien er knyttet til sammenhengen ut mot det omkringliggende kulturlandskapet utenfor definert plan- og influensområde, der det i dag er eldre bebyggelse. Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet. Side 29 av 40

Figur 6: Illustrasjon fra fagrapport til KU for 90 km/t planen (Asplan Viak 2014c) Delstrekning 2: Reitankrysset Stavsjøfjelltunellen Under arbeidet med reguleringsplanen er det registret kulturminner i Svedalen. Disse er registrert som bosettings-aktivitetsområde (ID212564). Det ble blant annet registrert boettingsspor i form av kokegroper og stolpehull samt ildsted som utgjør en treskipet huskonstruksjon. Kulturminnet er automatisk fredet. Det er også kjent flere andre kulturminner fra området. Kulturminnet styrker verdien til området. Ut fra kriteriene i V712 vurderes verdien av det automatisk fredete kulturminnet som middels. Kulturmiljø Sveberg er vurdert til å ha middels kunnskapsverdi, liten til middels opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi. Samlet vurdering blir liten til middels verdi. Kulturmiljøet ligger delvis i planområdet og delvis i influensområdet til tiltaket, se figur 7. Kulturmiljø 4 favner om deler av de opprinnelige sekundærgårdene Sand, Kinset, Stav og Halstad. Gårdene er i drift, og bygningene er i bruk i sin opprinnelige funksjon. Brukene har en fremtredende plassering i et kulturlandskap som er delvis forstyrret av både E6 og den store bolig- og næringsutbyggingen som har vært på Sveberg. Innenfor det definerte kulturmiljøet på Sveberg er det registrert to lokaliteter med automatisk fredete kulturminner (ID91488 og 100895) som utgjør en del av en opprinnelig større lokalisering av kullfremstillingsanlegg på begge sider av dagens E6. Her ligger også flere kullmiler fra nyere tid som ikke er fredet. Kullfremstillingsanlegget som helhet har stor Side 30 av 40

tidsdybde, og er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi selv om noen lokaliteter er fjernet. Opplevelsesverdien er noe redusert siden anleggene er lite synlige, og at noen er fjernet. Kulturmiljøet anses i hovedsak å ha lokal verdi. På grunn av oppdatert kunnskapsgrunnlag oppjusteres verdien fra lav til lav til middels. Figur 7: Illustrasjon fra fagrapport til KU for 90 km/t planen (Asplan Viak 2014c) Delstrekning 3: Hommelvik Kulturmiljø Hommelvik er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Kulturmiljøet omfatter i hovedsak Karlslyst gård (Håset) som ligger på en liten høyde over Hommelvik sentrum, se figur 8. Håset var en av sekundærgårdene som lå nærmest primærgården Hommelvik. Bygningsmiljøet fra tidlig 1800-tall er intakt, og i nær tilknytning til tunet det funnet flere gravminner som viser gammel bosetting. Kulturmiljøet ligger delvis i planområdet og delvis i influensområdet til tiltaket. Karlslyst ligger på en høyde i terrenget og er godt synlig. Med de store bygningene er gården et landemerke i Hommelvik. Bjørkelunden like øst for tunet har et parklignende preg. Området er av svært stor kulturhistorisk interesse. Side 31 av 40

Dette kulturlandskapet, som i tillegg til Karlslyst også omfatter Høybydalen, er et særlig utvalgt kulturlandskap prioritert i fylkeskommunens liste for verdifulle kulturlandskap i Trøndelag. Kulturmiljø 5 Hommelvik favner om gården Håset (i dag Karlslyst). Innenfor gårdens grenser og kulturmiljøet ligger det i alt tre gravrøyser som er automatisk fredet. Dette er en gård med stor tidsdybde, noe sammenhengen gårdstun og gravrøyser viser. Figur 8: Illustrasjon fra fagrapport til KU for 90 km/t planen (Asplan Viak 2014c) I forbindelse med 90 km/t planen er det registret kulturminner i Hommelvik. Disse er registrert som bosettings-aktivitetsområde. Det ble blant annet registrert boettingsspor i form av kokegroper og stolpehull samt ildsted som utgjør en treskipet huskonstruksjon (ID213514). Kulturminnet er automatisk fredet. Kulturminnet styrker verdien til området. Ut fra kriteriene i V712 vurderes verdien av det automatisk fredete kulturminnet som middels. Samlet sett for delstrekning Hommelvik opprettholdes stor verdi. Side 32 av 40

3.4.2 Omfang og konsekvens Delstrekning 1: Leistad-Reitan Kulturmiljø Leistad-Bjørnstad: En utvidelse mot sør vil påvirke de kulturhistoriske verdiene i området i mindre grad enn om utvidelsen blir tatt mot nord. Tiltaket i seg selv vil ikke endre den historiske lesbarheten eller sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser ytterligere. Tiltaket totalt sett vil gi en liten negativ visuell virkning og støyomfanget vil få en liten negativ økning ved utvidelse av veglinja samt at barrierevirkningen i landskapet vil bli forsterket. Kulturmiljø Leistad-Bjørnstad ligger delvis innenfor planområdet, og delvis i influensområde. Tiltaket i 90 planen er vurdert til å ha lite omfang. Middels verdi sammenholdt med lite omfang gir liten negativ konsekvens (Asplan Viak 2014c). Kulturmiljø Reitan: Utvidelsen av vegen og bygging av ny bru vil gi en liten positiv virkning for det åpne bebygde kulturhistoriske landbrukslandskapet på begge sider av vegen. Ingen av de tre alternative kryssløsningene vil komme i konflikt med kjente kulturminner i området. Kulturmiljø Reitan ligger delvis innenfor planområdet, og delvis i influensområde. Tiltaket i 90 planen er vurdert å ha intet til lite positivt omfang. Liten verdi sammenholdt med intet til lite positivt omfang gir ubetydelig konsekvens (Asplan Viak 2014c). Etablering av ny dyrka mark på Leistadhaugen har noen konsekvenser. Leistad er også definert som et viktig kulturlandskap (Stusdal 2005; Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1996). Tiltaket vil påvirke kulturlandskapet noe, ved at et beite- og skogsområde blir endret til fulldyrka mark. Leistadhaugen vil fremdeles være et kulturlandskapssområde med ulike funksjoner innen landbruk og med ulik kvalitet. Dette vurderes som en negativ konsekvens av tiltaket, men samlet sett for delstrekning 1 er ikke dette tilstrekkelig til å endre omfangs- og konsekvensvurdering. 110 km/t planen vil i liten grad endre omfangsvurderingen knyttet til kulturmiljø og kulturminner, sammenlignet med 90 planen. Samlet omfangsvurdering vurderes som lite, og gir liten negativ konsekvens. Delstrekning 2: Reitankrysset Stavsjøfjelltunellen Kulturmiljø Sveberg: Fra Stav til Kinnsettjønna utvides veglinja mot nord. Det kulturhistoriske landskapet med gammel gårdsbebyggelse vil få en større nærføring med økt negative støymessige og visuelle påvirkninger. Kryssløsningene for Sveberg-krysset medfører tiltak som gir større nærføring til de automatisk fredete kulturminnene (ID91488 og 100897) i skogen nord for SparKjøp, og at et av kulturminnene må fjernes. Side 33 av 40

Kulturmiljø Sveberg ligger delvis innenfor planområdet, og delvis i influensområde. Liten til middels verdi sammenholdt med lite omfang gir liten negativ konsekvens (Asplan Viak 2014c). Kartlagt automatisk fredet kulturminne ved Svedalen blir sterkt berørt av 110 km/t planen. Omfanget vurderes som middels. Med bakgrunn i nytt kunnskapsgrunnlag og at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminne vurderes omfanget samlet sett som middels til lite. Konsekvens av tiltaket oppjustere tilsvarende og blir vurdert til middels til liten konsekvens. Delstrekning 3 - Hommelvik Forbi Karlslyst utvides vegbredden mot nord. Tiltaket vil gi enda større nærføring og visuell påvirkning til automatisk fredete kulturminner og verdifullt gårdsanlegg, samt øke støynivået til gravminnene og gårdsmiljøet. Den historiske lesbarheten og sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser er allerede svekket gjennom dagens trasé. En utvidelse vil bidra til å redusere lesbarheten og sammenhengen ytterligere. Gården og gravminnene er viktige elementer i det prioriterte kulturlandskapet. Tiltaket vil derfor redusere verdien av dette. Kulturmiljø 5 Hommelvik ligger delvis innenfor planområdet, og delvis i influensområde. 90 km/t planen er vurdert til å ha lite til middels omfang knyttet til gravhaugene ved Karlslyst. Stor verdi sammenholdt med lite til middels omfang gir middels negativ konsekvens. (Asplan Viak 2014c) Den nye veglinja vil bli mer dominerende i landskapet over Høybydalen, men forbi Karlslyst og fram mot Helltunnellen vil omfanget på kulturmiljøet være tilsvarende som i gjeldende plan. Ny kunnskap siden konsekvensutredningen for 90 planen ble gjennomført viser at et automatisk fredet kulturminne blir berørt av tiltaket. Isolert sett er dette vurdert til å et middels omfang. Samlet sett oppjusteres omfanget til middels til lite. Konsekvensvurderingen holder seg på samme nivå som i gjeldende plan, middels negativ konsekvens. Side 34 av 40

3.4.3 Sammenstilling, kulturminner og kulturmiljø Tabell 5 sammenstiller verdi, omfang og konsekvenser for tema kulturminner og kulturmiljø. Tabell 5: Verdi, omfang og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 90 km/t planen 110 km/t planen Delområde Kulturmiljø Verdi Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Delstrekning 1 Middels Lite negativ Liten negativ Lite negativ Liten negativ Delstrekning 2 Liten til middels Lite Liten negativ Middels til lite Liten til middels Delstrekning 3 Stor Lite til middels Middels Middels til lite Middels 110 km/t planen vil direkte berøre tre automatisk fredede kulturminner, sammenlignet med 90 km/t planen som direkte berørte ett automatisk fredet kulturminne. For kulturmiljø vurderes konsekvensene å være de samme både for 90 km/t planen og 110 km/t planen. Side 35 av 40

3.5 Landbruk 3.5.1 Verdivurdering Tiltaket i reguleringsplanen for 110 km/t går gjennom det samme området som i gjeldende plan, og over store deler av strekningen så er veglinja mer eller mindre identisk. Det legges derfor samme verdivurdering til grunn i reguleringsplanen for 110 km/t som i gjeldende plan (Asplan Viak 2014b). Jordressursene i plan- og influensområdet er gjennomgående av høy verdi i en regional og delvis også i en nasjonal sammenheng (figur 9). Det er imidlertid klare forskjeller mellom delstrekningene på hvor utbredt den dyrka marka er. Særlig verdifulle områder er konsentrert på delstrekning 1 (Leistad-Reitan). Alle større jordbruksområder i influensområdet er gitt stor verdi, fordi det er gode sammenhengende arealer med god jord, som er egnet til kornproduksjon (Asplan Viak 2014b). Skogressursene på delstrekningene er gjennomgående av høy kvalitet med dominans av høy og middels bonitet. Delvis vokser skogen i mosaikk med dyrka mark i kulturlandskapet hvor den preges av å være mindre enheter inneklemt mellom dyrka mark, mens høyereliggende og grunnlendte områder domineres av barskog. Skogsdriften i området utøves av de samme gårdsbrukene som driver jordbruk, og er en del av inntekstgrunnlaget for disse. De minste skogområdene i influensområdet har middels til høy bonitet, men begrensede forhold for effektiv drift. De større skogområdene har svært variabel bonitet, med gjennomgående middels til lav bonitet. Skogområdene er derfor i stor grad gitt lav verdi (Asplan Viak 2014b). Figur 9: Verdien av jordressurser. Fra fagrapport til KU for 90-linjen (Asplan Viak 2014b). Side 36 av 40