MJÅVANN III SOGNDALEN KOMMUNE. BESKRIVELSE AV NATURMANGFOLD VERDIER OG VIRKNINGER AV PLANEN. GRUNNLAG FOR VURDERING AV TILTAKET ETTER

MJÅVANN III SOGNDALEN KOMMUNE. BESKRIVELSE AV NATURMANGFOLD VERDIER OG VIRKNINGER AV PLANEN. GRUNNLAG FOR VURDERING AV TILTAKET ETTER NATURMANGFOLDLOVENS KAP. 2.

3 ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no BESKRIVELSE AV NATURMANGFOLD VERDIER OG VIRKNINGER AV PLANEN. GRUNNLAG FOR VURDERING AV TILTAKET ETTER NATURMANGFOLDLOVENS KAP. 2 OPPDRAGSNR. A051285 DOKUMENTNR. VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 11.05.2015 UTARBEIDET Karl Otto Mikkelsen og Petter Torgersen KONTROLLERT Kåre Magnus Sæthren Grønning GODKJENT Petter Torgersen

4 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Metode 6 2.1 Avgrensning av temaet 7 3 Naturmangfold - områdebeskrivelse 8 3.1 Artsforekomster 10 3.2 Naturtyper 10 3.3 Vannmiljø 10 3.4 Geologisk og landskapsmessig mangfold 11 3.5 Feltundersøkelser 12 4 Virkninger av planforslaget 17 5 Naturmangfoldloven kap 2 18 5.1 Om kunnskapsgrunnlaget, 8 18 5.2 Sannsynlige påvirkninger av tiltaket 18 5.3 Føre-var prinsippet, 9 19 5.4 Samlet belastning på naturmangfoldet, 10 19 5.5 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) 19 5.6 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) 19

5 1 Innledning Det er varslet oppstart av planarbeid for næringsområde Mjåvann III i Sogdalen kommune. Planområdet er satt av til næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Songdalen 2011-2015. Det ligger tre mindre tjern innenfor varslet avgrensning. Ved oppstart av planarbeidet er det ikke kjent om det er knyttet verdifullt naturmangfold til planområdet men Fylkesmannen i Vest Agder har ved oppstartsvarsel spilt inn at forekomst av småsalamander kan være aktuell og bør sjekkes. Det er nødvendig å oppdatere kunnskapen om naturmangfoldet for å kunne belyse virkningene av planen jfr PBL 4-2 og for at planforslag kan vurderes ihht Naturmangfoldlovens kap 2. Fylkesmannen har videre spilt inn behov for vurdering opp mot vannforskriftens målsetting om å beskytte vannmiljøet, forbedre og opprettholde god miljøtilstand i vannforekomstene. Naturmangfoldloven inneholder 5 sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter bl.a. Plan og Bygningsloven. Disse prinsippene er nedfelt i 8 (kunnskapsgrunnlaget) 9 (føre-var prinsippet) 10 (økosystem-tilnærming og samlet belastning) 11 (kostnadene skal bæres av tiltakshaver) 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Denne rapporten belyser naturmangfold i planområde og influensområde. Viktige forekomster avgrenses og verdivurderes sannsynlige virkninger av planforslaget på naturmangfoldet, og hvilke forhold som er viktige i en helhetlig økosystemtilnærming, samt aktuelle avbøtende tiltak og hvordan slike tiltak kan belastes tiltakshaver Rapporten kan brukes som grunnlag for kommunens vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kapitel II.

6 2 Metode 2.1 Datafangst Opplysninger om naturmangfold i planområdet tar utgangspunkt i eksisterende, offentlig tilgjengelig kunnskap fra nasjonale baser som naturbase.no, artskart.no, vann-nett.no, NGU berggrunns- og løsmassekart. I tillegg er Norsk Zoologisk forening (NZF) Sørlandet samt offentlige fagmiljø hos fylkesmannen kontaktet for å fange opp informasjon som er registrert men ikke publisert i basene. Informasjonen er seinere supplert med befaringer i felt. Feltarbeidet har to hensikter: Å oppdatere eksisterende informasjon samt å fange opp eventuelle uregistrerte forekomster. Det er lagt vekt på å undersøke naturmangfold som kan tenkes å bli påvirket av planen, herunder amfibier. Feltarbeidet ble gjennomført 22-23.04.15. Det var på forhånd slått fast at aktuelle amfibier var aktive og påvisbare i yngledammer i regionen. Grisetjønnan ble undersøkt visuelt av to personer i 2*1 time morgen og kveld. Det var skyfri himmel, varmt og vindstille, ideelle forhold for visuell observasjon. Det ble i tillegg satt ut 4 Ortmann amfibiefeller i hvert av tjerna. Tillatelse til inventering ved hjelp av feller er gitt fra Miljødirektoratet. Fellene ble satt ut omkring kl 2000 og ble tatt inn omkring kl 0800 påfølgende morgen. Tjerna ble også undersøkt med nordiske prøvegarn (1 garn i hvert tjern) for å avdekke eventuell fisk. Eventuell påvisning av fisk vil utelukke forekomst av liten salamander. Vegetasjon på land ble undersøkt for å vurdere eventuelle verdifulle terrestriske naturtypelokaliteter. Forekomster er verdivurdert i henhold til nasjonal metodikk Jfr DN Håndbok 11,13 og 15. Virkninger av planen er basert på kunnskap om de lokale forholdene, planforslaget og faglig skjønn.

7 2.2 Avgrensning av temaet Med begrepet "verdifullt naturmangfold" menes i denne sammenhengen først og fremst sjeldne (rødlistede) naturtyper eller arter, arter eller naturtyper som Norge har et særlig ansvar for og viktige naturtypelokaliteter eller arter som det er knyttet internasjonale forpliktelser til. Andre eksempler på verdifullt naturmangfold kan være særegne landskap, vannforekomster eller geologiske forekomster. Andre forekomster, som leveområder for mange lokalt utbredte planter, dyr og andre organismer er en del av det lokale, "trivielle" naturmangfoldet men vil i denne sammenhengen komme langt ned på verdiskalaen. Mye av det lokale naturmangfoldet i området vil bli sterkt påvirket eller få andre livsvilkår som følge av en utbygging. Disse endringene vurderes ikke å påvirke forvaltningsmålene for økosystemer, arter eller naturtyper jf. naturmangfoldlovens 4-5 og ansees i denne sammenhengen ikke som vesentlige. De kan likevel bli vurdert som viktige landskapsøkologiske sammenhenger eller innenfor andre utredningstema som friluftsliv, landskap eller som naturressurser. I denne rapporten blir det fokusert på naturmangfold som kan tenkes å bli påvirket av planen.

8 3 Naturmangfold - områdebeskrivelse Planområdet ligger i Songdalen, Vest Agder fylke. Området er kystnært, ca 5 km fra kysten. Bioklimatisk ligger planområdet i den nemorale sonen. Denne sonen omfatter de sommervarme, kystnære områdene langs ytre Oslofjord og kystnære områder på deler av Sørlandet. Figur 1 Varslet avgrensing av planområdet er vist med stiplet svart linje Planområdet ligger over marin grense, jfr Figur 3. I planområdet er det tre små tjern i tilknytning til gjengroingsmyr, Grisetjønnan.

9 Området har basefattige grunnfjellsbergarter (gneis og granitt). Berggrunnen er flekkvis dekket av tynt torv/humusdekke med spredte forekomster av mektigere torv/myr i konkaver, se Figur 2. Figur 2 Løsmassekart. Mørk brun farge indikerer torv, grå farge indikerer tynn humus/torv. Kilde: Ngu.no Basefattig berggrunn og jorddekke gir grunnlag for et lite næringskrevende vegetasjonsdekke. Området er kupert med koller og små skrenter med varierende eksposisjon. Området kan ha potensiale for varmekrevende arter.

10 Figur 3 marin grense. Kilde: NGU.no 3.1 Artsforekomster Det er ikke registrert artsforekomster i naturbase (naturbase.no 03-2015). Miljøstatus oppgir registrering av nattravn (VU) i planområdet jfr Figur 4. Arten er påvist syngende både i 2005 og 2013. Nattravnen har en østlig utbredelse Norge og planområdet må sies å ligge vestlig i nattravnens kjerneområde i Norge. Denne arten holder gjerne til i skogkant-områder, da fortrinnsvis i tørr, grissen barskog. Figur 4. Registrerte observasjoner av nattravn. Kilde: Miljostatus.no 03-2015. 3.2 Naturtyper Det er ikke registrert naturtypelokaliteter i planområdet i naturbase (naturbase.no 03 2015).

11 3.3 Vannmiljø Grisetjønnan er registrert i Vann-nett under Rossevannsbekken Rossevannet til Brennåsen bekkefelt. Vanntypen er liten, kalkfattig, klar. Det foreligger ikke særskilte data om Grisetjønnan i vann-nett (vann-nett.no 03-2015) men bekkefeltet er vurdert å være forsuringspåvirket, middels grad. Figur 5Utskrift fra Vann-nett for Rosevannsbekken

12 Grisetjønnan ble prøvefisket med nordiske prøvegarn. Disse garna er satt sammen av seksjoner med mange ulike maskevidder. En eventuell fiskebestand utelukker forekomst av liten salamander. 3.4 Geologisk og landskapsmessig mangfold Det er ikke registrert verdifulle geotoper innenfor planområdet (NGU.no\kart\naturarv 03-2015). 3.5 Feltundersøkelser Feltarbeid ble gjennomført 22-23.04.15. Hovedhensikt med befaringen var å kvalitetssikre registrerte, tilgjengelige data samt undersøke området for eventuelle uregistrerte forekomster. Området er skogkledd med mindre partier med myr og åpne tjern. Noe areal med sammenhengende jorddekke er grøftet og plantet med produksjonsskog (gran). På fastmark er det næringsfattig furuskog med varierende markfuktighet. Skogen vurderes ikke å være gammel. Røsslyng og blåtopp dominerer i feltsjiktet. Foruten furu består tresjiktet av gran, osp, bjørk, salix-arter med stedvis busksjikt med trollhegg, salix og einer. På fuktige flater/myrflate dominerer lite kravfulle arter som torvull, rome, klokkelyng, pors m.v. Bærlyng finnes spredt på fastmark men det er i hovedsak den lite krevende røsslyngen som dominerer. Det er spor av tekniske inngrep grøfting, skogsveg, planting. Vegetasjonen vurderes som triviell. Myrene har fordrøyningseffekt og virker som vannmagasin for bekkedraget og de bidrar til fangst og lagring av karbon. Det ble påvist elgtråkk og feiemerker etter rådyr på befaringen. Grisetjønnan ble undersøkt visuelt, med hov og feller jfr kap 2. Det ble observert kvinender og stokkender i tjernene samt spor etter bever.

13 Visuell observasjon av dammene Feltarbeidet ble utført under gode forhold, høy temperatur og vindstille. Vannet var humøst og brunfarget men det var likevel tilfredsstillende sikt til å observere aktuelle gruntområder og vannoverflate. Buttsnutet (vanlig) frosk ble observert i tjerna, og det ble påvist froske-egg. Liten salamander ble ikke observert. Ortmann-feller Feller ble satt ut i alle de tre tjerna, 4 feller i hvert. Lokalitetene ble gitt nummerering som framgår av Figur 6. Fellene ble satt ut på egnede steder langs vannkanten, se bilde nedenfor. Bilde fra lokalitet 1 med utplassert Ortmannfelle, fella er løftet noe for å være synlig på foto. Under fangst er fella senket lavere ned men flyte-element sørger for tilstrekkelig luftlomme i fangstkammeret sik at dyra ikke skades.

14 Figur 6 Referansenr på de undersøkte lokalitetene. Fellene i lokalitet 1 inneholdt flere store vanninsekter ryggsvømmere og vannkavler men ikke amfibier. Det ble påvist stor vannkalv, Dytiscus marginalis, og en annen vannkalvart, Dytiscus sp. Fellene i lokalitet 2 inneholdt til sammen 16 individer stor vannkalv og en vann-nymfelarve, trolig arten Enallagma zyathigerum, og en libelle-larve. Stor vannkalv i Ortmannfelle Fellene i lokalitet 3 inneholdt noen døgnfluenymfer av slekta Leptophlebia, en vann-nymfelarve og noen individer av Dytiscus sp. Hovtrekk Hovtrekk ble gjennomført uten at det ble påvist liten salamander.

15 Garnfiske Det ble ikke påvist fisk i noen av lokalitetene. Froskeegg i Grisetjønnan Oppsummering av funn Selv om det var tidlig på våren vurderes undersøkelsen likevel dekkende for å kunne beskrive terrestrisk natur og vegetasjonen som i hovedsak består av fattige myrkompleks, næringsfattig, yngre barskog og planteskog. Naturmangfoldet på land vurderes som trivielt. Det ble ikke påvist fisk i Grisetjønnan og forekomst av tallrike pelagiske insekter som ryggsvømmere og store vannbiller indikerer at lokalitetene er fisketomme. Fravær av fisk i dammene er en forutsetning for at liten salamander skal kunne finnes. Grisetjønnan vurderes likevel som lite sannsynlige lokaliteter for liten salamander. Denne arten yngler fortrinnsvis i relativt næringsrike dammer, gjerne i kulturlandskapet, med nær nøytralt vann.

16 Grisetjønnan ligger over marin grense, på svært basefattig berggrunn. Grisetjønnans beliggenhet på næringsfattig berggrunn og myr over marin grense vurderes som lite egnet for liten salamander. Grisetjønnan er undersøkt i felt under meget gode forhold med hensyn til å kunne påvise liten salamander. Det ble påvist buttsnutet frosk og froske-egg men ikke liten salamander. Samlet vurdert er det således lite trolig at Grisetjønnan er lokaliteter for liten salamander. Dammene vurderes som intakte, trolig fisketomme myrtjern med lokal landskapsøkologisk verdi knyttet til fordrøyningsevne og naturlig karbonfangst og lagring.

17 4 Virkninger av planforslaget Planlagt arealbruk vil gi arealbeslag som betyr at eksisterende naturmangfold utgår. Planforslaget berører ikke verdifulle naturtypelokaliteter. Planforslaget kan ha påvirkning på mulig hekkeområde for nattravn (VU). Planforslaget innebærer tap av myrareal. Det er ikke avdekket artsforekomster eller andre kriterier som tilsier at myrene har høy verdi ihht. nasjonal metodikk for verdifastsettelse av natur. Myrene har likevel lokal landskapsøkologisk betydning som leverandør av økosystemtjenester de tjener som fordrøyningsmagasin for bekkedrag, og de bidrar med magasinering av karbon. Planforslaget medfører tap av små, humøse vannforekomster og tap av fordrøyningskapasitet i tilknytning til disse. Påvirkning på vannmiljø i bekkedraget kan dempes ved hjelp av avbøtende tiltak jfr pkt 5.6.

18 5 Naturmangfoldloven kap 2 5.1 Om kunnskapsgrunnlaget, 8 Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive relevante sider ved naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget skal således dekke to forhold: 1. Kunnskap om forekomster: Viktig naturmangfold i influensområdet. En verdivurdering av forekomstene står her sentralt. 2. Kunnskap om virkninger av tiltaket. Virkningene skal kunne vurderes ut fra den samlede belastning naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget er sammensatt av registrerte, offentlig tilgjengelige data som er supplert med informasjon fra forvaltningen og kommunikasjon med frivillig organisasjon samt feltundersøkelser. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet som tilstrekkelig for å belyse virkninger av planen på naturmangfoldet. 5.2 Sannsynlige påvirkninger av tiltaket Virkninger på naturmangfoldet er belyst i pkt 4. Planforslaget vil medføre store endringer i planområdet men det er ikke påvist at verdifullt naturmangfold blir påvirket. Det er mindre myrkomplekser i området. Slike myrer bidrar til fordrøyning og fangst og lagring av karbon og tap av myrområde vil påvirke disse prosessene tilsvarende.

19 Bekkedraget står i risiko for ikke å nå miljømål om god tilstand på grunn av forsuring. Tiltaket vil ikke påvirke forsuringssituasjonen men partikkelflukt fra anleggsarbeid kan påvirke vannmiljø og avbøtende tiltak bør vurderes. 5.3 Føre-var prinsippet, 9 Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. I dette tilfellet vurderes kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig. 5.4 Samlet belastning på naturmangfoldet, 10 I dette avsnittet vurderes hvordan naturmangfoldet påvirkes av tiltaket sett i lys av eksisterende og framtidige påvirkninger. Naturmangfoldet i området er utsatt for betydelig belastning. Tidligere drenering og skogplanting har medført framvekst av planteskog som i dag har liten naturmangfoldverdi. De arealene som ikke er tilplantet har yngre skog med hovedsakelig stedegne treslag. Vannmiljø belastes med sur nedbør. Tiltaket kan påvirke vannmiljø i bekkedraget. Overvannshåndtering må planlegges for å kompensere for svekket fordrøyning, og rensetiltak for å hindre forurensning må vurderes. Planforslaget vil ved arealbeslag medføre at naturmangfoldet på stedet går tapt. Det viktigste tapet vurderes å være Grisetjønnan sammen med tilhørende myrflater som har en viss lokal verdi. Arealbeslaget vil medføre tap av myr som bidrar til naturlig fangst og lagring av karbon. For øvrig vurderes ikke tiltaket å ha betydning for oppnåelse av forvaltningsmålene for arter eller naturtyper Jfr Naturmangfoldlovens 4-5. 5.5 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Det er tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Prinsipielle forslag til avbøtende tiltak er presentert i pkt. 6. I dette tilfellet kan tiltakshaver forpliktes til å begrense skader på naturmangfoldet ved at avbøtende tiltak konkretiseres og inkluderes i reguleringsplanens bestemmelser. 5.6 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12) I det følgende foreslås kompenserende tiltak som vil redusere risiko for skade på naturmangfoldet. Kompenserende tiltak er aktuelle både som midlertidige tiltak i anleggsfasen og som permanente tiltak. I dette tilfellet legger planforslaget opp til arealbeslag som medfører at dagens naturmangfold utgår. Naturmangfoldet har ikke høy verdi men tiltaket vil medføre store terrenginngrep og omdisponering av masser. Terrenginngrep kan medføre risiko for partikkelflukt til vassdrag.

20 Massedisponering og eksponering av bar jord medfører risiko for økt utbredelse av svartelistede karplanter. Inngrep i myr kan medføre økt nedbrytning og lekkasje av lagret karbon til atmosfæren. Ved igangsettingstillatelse/byggetillatelse anbefales følgende: Risiko for forurensning av vannmiljø må vurderes konkret. Ved behov settes vilkår om adekvate mottiltak som for eksempel etablering av infiltrasjonssone/buffersone eller sedimentasjonsdammer. Behov for særskilte hensyn ved håndtering av jordmasser skal vurderes. Det henvises til Statens vegvesens håndbok V271 Vegetasjon langs trafikkårer for prosedyrer angående behandling av toppjord til ulike formål som skogdrift og naturlig revegering. Det anbefales at toppjord og undergrunnsjord håndteres adskilt. Dersom det er praktisk mulig bør det vurderes om myrjord/torv kan etterbrukes eller deponeres slik at den ikke dreneres ut og brytes ned. overvannshåndtering må planlegges for å kompensere for svekket fordrøyning og rensetiltak for å hindre forurensning må vurderes.