Barns utvikling, lek og læring



Like dokumenter
Barns utvikling, lek og læring

Pedagogikk 1. studieår

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 3. studieår

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Kunst, kultur og kreativitet

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Samfunn, religion, livssyn og etikk

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Naturfag med miljølære

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Virksomhetsplan

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

Norsk 1 - emne 2 ( trinn)

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping: Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforl. (Kap s.

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Emneplan Småbarnspedagogikk

Lesing, læring og vurdering

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Studieplan 2015/2016

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Naturfag med miljølære

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Småbarnspedagogikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Kunst, kultur og kreativitet - del B

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

Studieplan 2015/2016

Bøker: Glaser V., Størksen I., Drugli M.B. (red.) (2014) «Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis.»

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015.

Engelsk betegnelse: Innovation in Early Childhood Institutions ICT and Art (30 ECTS)

Informasjon om kunnskapsområde BULL 1 (Barns utvikling, lek og læring) Merete Ellen Lunde Merete Ellen Lunde

Mat, livsstil og helse ( trinn)

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

Musikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Pedagogikk grunnleggende enhet

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Kunst, kultur og kreativitet

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Lesing, læring og vurdering

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Natur, helse og bevegelse

Steinspranget barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Emneplan for barnehagepedagogikk

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Studieplan 2015/2016

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Natur, helse og bevegelse

Programplan

Furuhuset Smart barnehage

Studiet i forming omfatter fire hovedemner. De fire hovedemnene kan igjen være inndelt i flere del emner.

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Vetlandsveien barnehage

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

PEL 1. år ( trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Knøttene familiebarnehage

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Kunst, kultur og kreativitet

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Transkript:

Emne BBL100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:38 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBL100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsmiljø har kunnskap om barns væremåter, omsorgs-, leke- og læringsbehov særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk har kjennskap til samisk barneoppdragelse FERDIGHETER Studenten kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser GENERELL KOMPETANSE side 1

BBL100_1 - Barns utvikling, lek og læring Studenten kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn Innhold Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring bygger i hovedsak på faget pedagogikk. Barns danning gjennom utvikling, lek og læring: barns utvikling, lek og læring de yngste barna i barnehagen barns væremåter og behov Barnehagens samfunnsmandat: didaktikk oppvekstsvilkår og sosialisering den mangfoldige og flerkulturelle barnehage medvirkning, demokratisk tenkning og barn som subjekt likeverd, likestilling og toleranse overgangen fra barnehage til skole Barnehagelæreren som profesjon: yrkesidentitet veiledning og refleksjon ledelse av pedagogiske prosesser metoder; observasjon, dokumentasjon og digitale verktøy oppgaveskriving og studieteknikk Arbeidsformer Kunnskapsområdet starter med et tverrfaglig innføringsseminar hvor målet er at faglærere og studenter skal bli kjent med hverandre. Studentene skal der få innsikt i og forståelse for de læringsprosesser de selv er en del av. I tillegg får studentene et innblikk i de ulike fagene og i hva studiet inneholder. side 2

Emne BBL100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:38 Både undervisning og annet læringsarbeid i emnet skal kvalifisere studentene til å bli reflekterte og engasjerte barnehagelærere. Studentenes egenaktivitet i form av teoristudier, muntlig og skriftlig analyse av teori og praksis, og fremlegg av ulik art er sentrale aktiviteter i denne sammenheng. Det vil i dette kunnskapsområdet bli brukt ulike undervisningsmetoder og undervisningen vil foregå både i små og større grupper eller hele trinnet. Seminarer, muntlige fremlegg og prosess-skriving, der studentene også skal gi hverandre respons, vil bli vektlagt som undervisningsaktivitet. All undervisning er derfor obligatorisk (80%). Praksis og praksisoppgave utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se mer info under Praksis i fagplanen. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Individuell muntlig og individuell skriftlig hjemmeeksamen Individuell muntlig eksamen 6/10 30 minutter A - F Ingen hjelpemidler tillatt. Individuell skriftlig hjemmeeksamen 4/10 3 dager A - F Alle. Den individuelle skriftlige hjemmeeksamenen tar utgangspunkt i prosess-skriving og er en videreutvikling av den andre praksisbaserte faglige teksten. Omfang: 1500 ord (+/- 10%). Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Individuell faglig tekst 1, Individuell faglig tekst 2, Obligatorisk tilstedeværelse (inkl. innføringsseminar) På barnehagelærerutdanningen må obligatoriske krav og obligatorisk undervisning være bestått for å få endelig karakter i emnet. Tverrfaglig innføringsseminar To individuelle faglige tekster: Individuell praksisbasert faglig tekst 1 (omfang 1000 ord +/- 10 %) med individuelt framlegg i gruppe og respons på medstudenters fremlegg av fagtekster i gruppe. Individuell praksisbasert faglig tekst 2, med individuelt framlegg i gruppe og respons på medstudenters fagtekster i gruppe. Denne fagteksten skal innleveres. Omfang: 1200 ord (+/- 10 %). Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (80%) Åpen for Barnehagelærer - bachelorstudium side 3

BBL100_1 - Barns utvikling, lek og læring Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Totalt ca. 1200 sider. Abrahamsen, G. (2002). Kom, så skal vi heller finne på noe morsomt! Små barns gråt og de voksnes reaksjoner. I Barnehagefolk nr. 1/2002 (s. 14-27). 13 s. Abrahamsen, G. (2005). En god start i barnehagen I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 4). 12 s. Askland, L. (2011). Betydningen av det personlige i en likestillingspedagogikk. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s. 122-131). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 9 s. Bae, B. (2009). Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr & K. Hoås Moen (Red.). Inspirasjon og kvalitet i praksis. Oslo: Pedagogisk Forum. (Del 1, s. 18-39). 21 s. Bae, B. 2012. Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae. (Red.). Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1). 15 s. Bakke, K. (2005). Å vente på regndråper: Om små barns estetiske handlinger og erfaringer med utgangspunkt i forming. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 13). 16 s. Brenna, L. R. (2005). Regnbuen er lik for alle. I P. Arneberg, E. Juell & O. Mørk. Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm Forlag. (s. 28-42). 14 s. Bø, I. (2012). Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs (4. utg.). [Oslo]: Tano. (Kap. 7-9). 51 s. Eik, L. T. (2008). Leken og fagområdene. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.). En verden av muligheter - fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.10). 17 s. Fajersson, K.E. (2005) Norge er et flerkulturelt samfunn på mer enn en måte. Barnehagefolk nr 4. 5s Fajersson, K. E.et al. (2009) Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s.23-63 og 183-202), 59 s. Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H., & Spurkeland, M. (2011). Student i dag - førskolelærer i morgen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 3-5 & 7-12) 104 s Greve, A. (2011). La oss leve for hverandre. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. (s. 253-260). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 20). 7 s. side 4

Emne BBL100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:38 Grindberg, T. (2007). Fysisk aktivitet for alle. I P. Sjøvik.(Red.). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 13). 17 s. Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere (4. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 7) 23 s. Hagen, T. L., & Lysklett, O. B. (2005). Små barn i uterommet. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 8). 15 s. Hoven, G. (2007). Lek for alle barn? I P. Sjøvik. (Red.). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.10). 26 s. Høihilder, E. K. (2010) Tradisjoner og retninger i veiledning. I E. K. Høihilder & K-R. Olsen (Red.). Veiledning av nye lærere i skole og barnehage. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon.(s. 33-39). 7 s. Imsen, I. (2005). Elevens verden. (4. utg.) [Oslo]: Universitetsforlaget. (Kap. 8). 23 s. Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I T. Moser & M. Pettersvold (Red.). En verden av muligheter - fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). 20 s. Johansson, E., & Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagens hverdag. I E. Johansson & I. P. Samuelsson (Red.). Barnehagen, barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. (Kap. 1). 15 s. Johansson, E. (2013) Små barns læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap 3-4). 60 s. Kristiansen, T. (2011). Medvirkning uendelig vanskelig, fantastisk enkelt! I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 14). 9 s. Kvernbekk, T. (2001). Om pedagogikkens faglige identitet. I T. Kvernbekk (Red.). Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag. (s.17-29). 12 s. Lauritsen, K. (2011) Barnehagen i kulturell endring - tilpasning og motstand. I: T. Korsvold (Red). Barndom, barnehage, Inkludering. Bergen: Fagbokforlaget (Kap 2). 18 s. Lillemyr, O. F. (2011). Lek - opplevelse - læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 4-5, 7-8 og 11). 91 s. Løkken, G. (2005) Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap. 2). 14 s. Løkken, G., & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 3, og 5). 65 s. Løkken, G., & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6). 8 s. Nilsen, R. D. (1985). Rollelek. Oslo: Tano. (s. 70-86). 14 s. side 5

BBL100_1 - Barns utvikling, lek og læring Nystad, K. (2005). Samisk tradisjonskunnskap - en privatsak eller en barnehageoppgave? Barnehagefolk nr. 4/2005. 5. s Olofsson, B. K. (1993a). I lekens verden. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 11-154). 143 s. Olofsson, B. K. (1993b). Lek for livet. Valdres: Andresen & Butenchön AS. (Kap. 11). 15 s. Rønning, G. S. (2013) Rammeplan for barnehage, hva så? (2. utgave) Oslo: CappelenDamm Akademiske (Kap 2 og 4). 56 s. Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I Barnehagefolk nr. 4/2001, (s. 48-59). 11 s. Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7). 19 s. Sjøvik, P. (2007). Samspill og samspillsvansker i de første leveåra. I P. Sjøvik (Red.). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6). 15 s. Søbstad, F. (2011). Trivsel og glede i barnehagen. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 19) 9 s. Telhaug, A. O. (2010). Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Ø. Kvello (Red.). Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 2). 25 s. Tholin, K. R. (2007). Om omsorg og medvirkning. I T. Moser & M. Röthle (Red.). Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? (s. 149-164). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s. Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-7). 73 s. Vist, T. (2013) I lyden bor barnet, i barnet bor lyden.- Om små barns forhold til musikk. I: S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (kap 5). 16 s. Vygotsky, L. (2001). Interaksjon mellom læring og utvikling. I: E. L. Dale (Red.). Om utdanning: Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal akademisk. (s. 143-150). 8 s. Åberg, A., & Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 7). 21 s. side 6