lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. I rammeplanens nasjonale retningslinjer er det definert ulike hovedtema for praksisopplæringen. Disse er gjengitt i denne planen og tilsvarer hovedtemaer for det enkelte studieår i pedagogikk og elevkunnskap. Hovedfokus på temaene skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap og andre fag. Det didaktiske møtet er et gjennomgående tema i alle fire studieår. e skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette prinsippet gjelder alle typer aktiviteter eller oppgaver som studentene skal praktisere og øve seg på i praksis. Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksislærer i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen legger til rette for læring og øvingssituasjoner for studentene. Fagplanen inneholder konkrete beskrivelser av det HiVe anser som viktig læring og nyttige øvingssituasjoner de ulike studieårene. Hovedtrekk i praksisopplæringens omfang, progresjon og faglig integrering synliggjøres i denne tabellen: 1.studieår 2.studieår 3.studieår 4.studieår 1.sem 2.sem 3.sem 4.sem 5.sem 6.sem 7.sem 8.sem omfang 30 dager 30 dager 20 dager 20 dager faglig ansvar og oppfølging ( praksisbesøk ) pel nor/matem nor/matem pel nat/rle/saf nor/matem nat/rle/saf pel nat/rle/saf Fag3/internasj.sem Fag3/fag4 tema (se læringsaktiviteter) observasjon vurdering for læring undervisning med vekt på tilpasset opplæring, inkluderende fellesskap og elevvariasjon undervisning med fokus på elever med ulik erfaringsbakgrunn skole/hjem-samarbeid og samhandlingsferdigheter skolen som samfunnsinstitusjon og ulike undervisningsmetoder knyttet til faget Praksisopplæringen skal være knyttet til ulike sider ved læreryrket, som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid e skal i praksisopplæringen få undervise i fag de har hatt opplæring i.
Side 2/8 LÆRINGSUTBYTTE 1.STUDIEÅR KUNNSKAP har kunnskap om lærerens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 5. 10.trinn. kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder 2.STUDIEÅR KUNNSKAP har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser FERDIGHETER kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap
Side 3/8 kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov 3. OG 4. STUDIEÅR KUNNSKAP har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører
Side 4/8 INNHOLD PRESENTASJON AV EMNET 1.STUDIEÅR I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 5.-10.trinn. Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med elever på 5.-10. trinn, elevgrupper og klasser Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering Aktuelle kartleggingsverktøy PRESENTASJON AV EMNET 2.STUDIEÅR Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i 5. 10. trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler: Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i 5. 10. trinn Inkluderende læringsfellesskap Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer PRESENTASJON AV EMNET 3. OG 4.STUDIEÅR I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler: Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører - Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger mellom trinnene Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid
Side 5/8 LÆRINGSAKTIVITETER 1.STUDIEÅR Tema: lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag I første studieår skal studentene gjennomføre disse arbeidsoppgavene: Skygge lærerne og ha en oppfølgingssamtale om helheten i lærerarbeidet Observere hvordan lærerne starter og avslutter læringsøkter og dager. Utarbeide spørsmål i studentgruppen. Spørsmålene er grunnlag for refleksjonssamtaler med praksislæreren. Observere lærerne i flere undervisningssituasjoner. Utarbeide spørsmål i studentgruppen med utgangspunkt i kategoriene: Læring, læreprosesser, arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer. Spørsmålene danner grunnlag for refleksjonssamtaler med praksislæreren og faglærer i Pedagogikk og elevkunnskap. Delta i to planleggingsmøter om undervisning med utgangspunkt i praksislærerens egen detaljplanlegging. Det første møtet skal ha fokus på arbeidsmåter og læremidler,og det andre på grunnleggende ferdigheter. Videre skal studentene observere praksislærerens undervisning, gjennomføre en refleksjonsøkt i studentgruppen og ha en avsluttende vurderingsøkt sammen med praksislæreren. e/studentgruppen skal med utgangspunkt i gode VFL-aktiviteter (Vurdering for læring) planlegge, gjennomføre og vurdere minst to undervisningsøkter med spesiell vektlegging av disse aktivitetene. Praksislæreren vurderer og gir tilbakemelding på studentenes tredelte kompetanse (planlegging/gjennomføring/ vurdering). Matematikk- eller norsklærer fra høgskolen er med i én av øktene og vurderingssamtalen etterpå. I første studieår skal studentene gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: Å være oppmerksom og lytte til elevene Å kunne observere og fortolke elevenes verbale og nonverbale signaler Å utvikle sin evne til å praktisere grunnleggende empati møte elevenes behov og ønsker på en god måte Å skape gode og likeverdige relasjoner i elevgruppen og mellom voksne og elever Å stimulere elevenes ressurser og muligheter (myndiggjøring) Å beherske flere perspektiver i samtalen Å kunne starte opp timer (timestartere) Å beherske aktivitetsskifter og skape myke overganger Å beherske avslutninger av timer og arbeidsøkter Å ha oversikt over og kunne organisere klassen hensiktsmessig Å bruke ulike metoder der elevene trekkes aktivt inn i undervisningen (elevmedvirkning) 2.STUDIEÅR Tema. Elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag I andre studieår skal studentene gjennomføre disse arbeidsoppgavene: Med utgangspunkt i for eksempel den didaktiske relasjonsmodellen planlegge undervisning med fokus på elever med ulik erfaringsbakgrunn. På skoler med et tydelig flerkulturelt innslag, fokuseres det på dette. Undervisningsopplegget underlegges kritisk refleksjon (førveiledning). Etter gjennomføringen vurderes opplegget av praksislærer (etterveiledning). Denne sekvensen gjentas minst to ganger i løpet av skoleåret. I vårsemesteret knyttes undervisningsopplegget til et av studentene fag og følges av faglærer på høgskolen. Med utgangspunkt i for eksempel den didaktiske relasjonsmodellen planlegge undervisning med spesiell vekt på tilpasset opplæring, inkluderende fellesskap og elevvariasjon. Undervisningsopplegget underlegges kritisk refleksjon (førveiledning). Etter gjennomføringen vurderes opplegget av praksislærer (etterveiledning). Denne sekvensen
Side 6/8 gjentas minst to ganger i løpet av skoleåret. I høstsemesteret knyttes undervisningsopplegget til et av studentens fag og følges av faglærer på høgskolen. e skal lese en individuell opplæringsplan (IOP), helst til en elev de kjenner fra undervisningen. De skal sammen med den som skrev dokumentet, bli orientert om hvilke krav som stilles til en IOP og hvilken funksjon et slikt dokument har. Etter hvert semester vurdere utviklingen av egen lærerkompetanse (egenvurderingsskjema). Egenvurderingen følges opp av samtale med praksislærer og profesjonsrådgiver og vektlegges spesielt dette året. I andre studieår skal studentene gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: Å kunne sikre et godt læringsmiljø i klassen/gruppen (overblikk) Å beherske overlapping av ulike aktiviteter og håndtere flere hendelser samtidig Å praktisere klare regler og rutiner som formidler viktig informasjon og representerer forutsigbarhet for elevene Å gjennomføre systematisk læringsarbeid med utgangspunkt i å målsette arbeidsøkter for enkeltelever, grupper og hele klassen. Arbeidsøktene vurderes sammen med elevene (elevmedvirkning) Å gi gode tilbake- og framovermeldinger tilpasset elevenes ulike forutsetninger Å praktisere gode læringssamtaler - individuelt, i gruppe og i klasse (dialogiske spørsmål) Å kartlegge elevenes faglige ståsted (kartleggingsverktøy) Å vektlegge de grunnleggende ferdighetene i læringsarbeidet Å tydeliggjøre sammenhengen mellom grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap 3. OG 4. STUDIEÅR Tema: Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen I tredje studieår skal studentene i tillegg til å arbeide videre med tema fra første og andre studieår, ha et spesielt fokus på: Skole/hjem-samarbeid. e skal drøfte med praksislærer hvordan skole/hjemsamarbeidet ved skolen er organisert og hvilke rådsorganer som finnes. e skal delta på et foreldremøte eller i en utviklingssamtale med foresatte (konferansetime) der det er mulig. Det bør legges spesiell vekt på lærerens rolle i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike kommunikasjonsprosessene. Høgskolens faglærer deltar i en samtale på praksisskolen knyttet til dette temaet. Kvalitetssystemer. Rektor skal gi studentene innføring i de kvalitetssystemer som er tilgjengelige gjennom http://www.skoleporten.no og de kvalitetssystemer skolen benytter lokalt. Videre skal rektor gjøre studentene kjent med hvordan kvalitetssystemene danner grunnlag for skolens plan for læring og utvikling. Læringsmiljø. Rektor skal orientere studentene om $9 i Opplæringsloven med spesiell fokus på mobbing og lokale tiltak i tilknytning til dette. Deretter samtaler studentene med praksislærer om skolens læringsmiljø. I fjerde studieår skal studentene i tillegg til å arbeide videre med tema fra første og andre studieår, ha et spesielt fokus på: Lærerens rettigheter og plikter. e skal gjennomføre en samtale med rektor og plasstillitsvalgte lærer(e) om lærernes rettigheter og plikter. Etter å ha oppsummert og reflektert over samtalen i studentgruppa, skal studentene og praksislærer drøfte temaet. Skolens utviklingsplan. e skal få en orientering om praksisskolens utviklingplan/satsningsområder. Skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon. e skal i samtale med praksisskolens ledelse få innsikt i hvordan skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
Side 7/8 har funnet sin plass i samfunnet/lokalsamfunnet. Skolens lokale planer vedr dette tema (aktivitetsplan) skal være utgangspunkt for samtale mellom studentgruppe, skolens rektor og høgskolens faglærer I tredje og fjerde studieår skal studentene i tillegg til å arbeide videre med ferdigheter fra første og andre studieår gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: A Klasseromsferdigheter: Å bruke metoder som sikrer at elever bruker hverandres ressurser eller underviser hverandre Å vektlegge og anvende metoder som oppfordrer elevene til metakognisjon Å beherske og anvende alternative tilnærminger og forklaringer knyttet til undervisningens innhold Å beherske og velge undervisningsmetoder som ivaretar ulike elevforutsetninger og elevinteresser B Samhandlingsferdigheter (verbale og nonverbale): Å kunne kommunisere i samarbeidssituasjoner mellom studentene og innad i skolens voksenmiljø bla. ved deltakelse i teammøter, seksjonsmøter el. o Å være oppmerksom, lytte og forstå o Å vise grunnleggende empati o Å bruke utforskninger og sammenfatninger aktivt o Å kunne henvende seg til og være inkluderende overfor alle i gruppen o Å holde seg innholdsmessig til saken for møtet o Å bidra aktivt til at gruppen fungerer effektivt o Å framsette egne synspunkter o Å være tydelig (jeg-budskap) o Å spørre om andres synspunkter o Å dele av sine egne kunnskaper og erfaringer o Å spørre etter andres kunnskaper og erfaringer
Side 8/8 FORKUNNSKAPSKRAV må ha bestått praksis 1.studieår før praksisopplæringen starter 2.studieår. må ha bestått praksis 2.studieår før praksisopplæringen starter 3.studieår. må ha bestått praksis 3.studieår før praksisopplæringen starter 4.studieår. DELTAKELSE All praksisopplæring er obligatorisk. Dersom studenten ikke kan møte på praksisplassen pga. sykdom eller omsorgsoppgaver, må det gis beskjed til praksislærer i god tid. Ved sykefravær utover tre dager av samlet praksis inneværende studieår, forlanges det legeattest. e skal skrive under på skolenes skjema om taushetsplikt ved første møte på praksisskolen Omfanget av praksisopplæringen er 100 dager. En gjennomsnittlig praksisuke tilsvarer ca 20 timer undervisning og 10-13 timer veiledning. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. Lærerutdanningsinstitusjonen har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen. Praksisskolens rektor sørger for at det legges gode rammer for opplæringen. Ansvar og roller reguleres gjennom avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole (link til Partnerskoleavtale). VURDERING Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert. Vurdering er et felles ansvarsområde for faglærere, praksislærere og praksisskolens rektor. Praksislærer har hovedansvar for utforming av skriftlig praksisvurdering når studieårs praksisopplæring er avsluttet. For å bestå praksis må studenten ha gyldig frammøte, nådd sine læringsmål og blitt vurdert som skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet. Praksislærer, rektor, faglærere og teamleder har alle ansvar for så tidlig som mulig i studiet å melde eventuell tvil om en students skikkethet. Praksisveiledere og studieledere sammenholder tvilsmeldinger (se 6). Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, bør så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt tilbud om forsterket veiledning. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Praksisopplæringen vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått. Hvis studenten ikke består, gis ett nytt forsøk. Hvis en student får karakteren ikke bestått etter annen gangs forsøk på å bestå et studieårs praksisperioder, mister studenten studieplassen på studieprogrammet. Høgskolens profesjonsrådgiver har ansvar for vurderinger underveis i praksisopplæringen. Vurderingene gjøres i samråd med student (egenvurdering) og praksislærer.