De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til overflod og velstand og utviklingen har vært tuftet på ideen om solidaritet og rettferdig fordeling

Kan den positive utviklingen fortsette? Individualisering Globalisering Ny ulikhet? Demografiske endringer Nye løsninger? Nytt verdigrunnlag?

Disposisjon * Suksess Den norske modellen og dens utfall * Bekymringer Utenforskapet og dets konsekvenser * Ambisjoner Mulige løsninger, hindringer og ideologiske forutsetninger

Den norske arbeidsmarkedsmodellen - Høye sysselsettingsambisjoner / offentlig tjenesteyting - Sterke organisasjoner på arbeidsgiver/arbeidstakersiden - Trepartssamarbeid - Solidarisk lønnspolitikk - Høy sysselsetting - Lite ledighet - Sammenpresset lønnsstruktur

Høy sysselsetting, også blant eldre 80 70 60 50 40 30 20 10 0 15-64 år 55-64 år Belgia Hellas Italia Kilde: Eurostat EU15 Danmark Norge Nederland Sverige UK Finland Portugal Tyskland Luxembourg Spania Frankrike

Lav arbeidsledighet 12 10 8 6 4 2 0 Alle ledige, 15-74 år Langtidsledighet UK Norge Nederland Danmark Kilde: Eurostat Luxembourg Sverige Portugal Finland EU15 Hellas Frankrike Spania Tyskland Belgia Italia

Latvia Estland UK Polen Sammenpresset lønnsstruktur 7 6 5 Forholdet mellom nest øverste og nederste decil (D9/D1), bruttolønn 4 3 2 1 0 Eurostat, Statistics in focus 7/2006 Norge Finland Danmark Italia Sverige Nederland Belgia Frankrike Irland Tyskland Portugal

Den norske velferdsmodellen: - Skattefinansierte sosiale rettigheter som avlaster virksomhetene - Offentlige omsorgstjenester som avlaster familien - Universelle institusjoner - Høy grad av dekommodifisering - Lite inntektsulikhet og fattigdom - Stort arbeidstilbud - Sterk fordelingsvilje

Lav fattigdomsrate Sweden Norway Netherlands Denmark Finland France Germany Luxembourg Belgium Italy UK Irland Spain Greece Portugal 0 5 10 15 20 25 Kilde: Eurostat 2005

Spania Australia Italia UK Portugal USA Irland Sveits Belgia Frankrike Canada Luxembourg Lite inntektsulikhet 45 Gini-koeffisient 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Kilde: Hum.dev.indicators 2006 Danmark Sverige Norge Ungarn Finland Tyskland Nederland

Arbeidsmarkedsmodellen: - Høye sysselsettingsambisjoner - Sterke organisasjoner på arbeidsgiver/arbeidstakersiden - Trepartssamarbeid - Solidarisk lønnspolitikk Velferdsmodellen: - Skattefinansierte sosiale rettigheter som avlaster virksomhetene - Offentlige omsorgstjenester som avlaster familien - Universelle institusjoner -Høy sysselsetting (også kvinner og eldre) - Lite ledighet - Sammenpresset lønnsstruktur - Sterk fordelingsvilje - Stort arbeidstilbud - Høy grad av dekommodifisering - Lite inntektsulikhet og fattigdom Verdens beste land

Alt vel - eller har medaljen en bakside??

Soria Moria-demonstrasjonen Gitt suksesshistorien: Hvorfor er fattigdom, ulikhet og utstøting sentrale temaer i dagens politiske debatt?

Fra velfungerende velferdsstat til vaklende ulikhetssamfunn? (Eller hadde vi bare glemt?) I 1979 hevder statsminister Odvar Nordli at fattigdom og sosial nød er avskaffet i de nordiske landene 10 år senere: Økonomisk nedgangstid og debatten om nyfattigdommen 20 år senere: Sterkt fokus på sosiale skjevheter: 1999 Utjamningsmeldinga 2002 Handlingsplan mot fattigdom 1 2006 Handlingsplan mot fattigdom 2 2006 Arbeid, velferd og inklusjonsmelding 2007 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 2007 Melding om utdanning og sosial utjamning

Bekymring for.. økende inntektsulikhet.. økende fattigdom.. sosiale helseforskjeller.. reproduksjon av ulikhet i utdanningssystemet.. økende marginalisering av de utenfor.. framvekst av ny underklasse

Myndighetenes hovedbekymring: økende antall stønadsmottakere Kilde: St.meld. 9 Arbeid, velferd og inkludering, fig. 3.1

Innvandrere Rus/psykiatri Funksjonshemmede Lavutdannede Arbeidsmarkedet Uføre, rehab., attføring Arbeidsledige Sosialhjelp AFP Sykepenger

Ambisjonen: Flere i jobb og dermed mindre marginalisering og fattigdom Hva er det verdimessige grunnlaget for endring? Skyldes oppmerksomheten FINs bekymringer for statsfinansene, er vi bekymret for befolkningens livskva litet, eller er vi genuint opptatt av rettferdig fordeling og velferden til de utenfor? Hva er legitime virkemidler?

Myndighetenes eller befolkningens bekymringer? Andel som rapporterer lykke fra 8-10 på skala fra 0-10 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Estland Portugal Ukraina Island Danmark Finland Sveits Irland Sverige Norge Belgia Luxembourg Nederland UK Spania Frankrike Tyskland Hellas Kilde: ESS-undersøkelsen 2004

Det er forskjeller på folk I det store og hele er jeg fornøyd med min livssituasjon Sosialhjelpsmottakere Fattige Arbeidsledig med mer Alle 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 10 0

Hvilke veier kan vi velge? Utvide inngangsporten til arbeidsmarkedet? Kjøpe oss fri fra problemene? Myndighetenes virkemidler? Partenes utfordringer? Befolkningens oppslutning?

Flere i jobb De som er utenfor blir mer attraktive for arbeidsmarkedet Arbeidsgivere tar inn potensielle risiko-arbeidstakere Lønnsdumping Hvor langt når vi med kompetanseheving, kvalifisering, tiltak osv? Krever smøring fra det offentlige? Hva gjør det med konkurranseevnen? Ikke et alternativ i den norske modellen for lønnsdannelse (unntak: praksisplasser mv) Arbeidsgivere utvider sitt solidariske samfunnsansvar. Arbeidskraftmangel tvinger fram inklusjon. Partenes primære fokus: De som er i arbeid. Mest realistisk ift å hindre utstøting, ikke ift å sikre inkludering + kollegers solidaritet Hvor gode er alternativene? Produktive polakker eller syke sørlendinger? (Arbeidsinnvandring, likevel lønnsdumping?)

Redusere inklusjons-ambisjonene og la velferdsstaten ta støyten ( naturlig utenforskap?) Godta samfunn med mange utenfor arbeidslivet - Har vi råd? Øke ytelsene slik at de utenfor sikres god økonomi

Har vi økonomi til å bære det? BNP i kjøpekraftsjusterte US$ 45000 Milliarder NOK 2000 40000 1800 35000 1600 30000 25000 20000 15000 1400 1200 1000 800 600. Norge EU15 USA Statens pensjonsfond Line 2 10000 400 5000 200 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2004 2006 0 Kilde: OECD Factbook 2006

Redusere inklusjons-ambisjonene og la velferdsstaten ta støyten ( naturlig utenforskap ) Godta samfunn med mange utenfor arbeidslivet Øke ytelsene slik at de utenfor sikres god økonomi - Har vi råd? - Velferden til de utenfor? - Incentiveffektene - 2-inntektsfamilien som norm - Legitimitetsproblemene Lønnstakernes solidaritet med de utenfor, moralsk oppslutning for å kjøpe oss fri?

Holdningsundersøkelser tyder på solidaritet med de utenfor Helt uenig Vet ikke Helt enig Delvis uenig 27% Verken enig eller uenig 58% Delvis enig Myndighetene bør sette i verk tiltak for å redusere ulikhetene blant folk (Fafo/MMI 2006)

Oppslutning om å redusere inntektsulikhet Viktig å redusere inntektsulikhet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Redusere ulikhet Gini-koeffisient Hellas Portugal Frankrike Italia Finland Norge Sverige UK Nederland Danmark Kilde ulikhetsspørsmålet: ESS 2002 Kilde Ginikoeffisient: Hum.dev.rep. 2006. Table 15, United Nations

Nødvendig med høyt skattenivå for å opprettholde viktig offentlig virksomhet La private overta oppgaver fra det offentlige 2001 2003/2005 Lave skatter er en viktig politisk sak 0 10 20 30 40 50 60 Kilde: Ottar Hellevik om Norsk Monitor i Aftenposten 15/8-04, Dagbladet 14/3-06

Utenforskap som akkumulerte problemer Utenfor arbeidsmarkedet Fattige Marginaliserte

Utenforskap som adskilte problemer som bare delvis overlapper Utenfor arbeidsmarkedet Fattige Marginaliserte

Inklusjonens dilemmaer Øke en av verdens høyeste sysselsettingsandeler Kombinere inklusjon og frikjøp - hvordan finne balansen og hvilke tradeoffs må vi godta? Er det ideologisk og økonomisk grunnlag for en alternativ modell der de utenfor inkluderes i meningsfull aktivitet til en levedyktig inntekt?