Planprogram for kommunedelplan: Ny bru over Glomma i Sarpsborg 11.10.2013
Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål med planprogrammet... 4 1.3 Formål med planarbeidet... 4 1.4 Planområdet... 5 1.5 Tidligere behandling... 6 2 Planprosess... 7 2.1 Framdrift... 7 2.2 Organisering av planarbeidet... 7 2.3 Kommunikasjon og medvirkning... 9 3 Rammer og premisser... 9 3.1 Nasjonale føringer... 9 3.1.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging... 9 3.1.2 Universell utforming... 10 3.1.3 Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal Transportplan 2014 2023... 10 3.1.4 Andre nasjonale føringer... 10 3.2 Regionale føringer... 10 3.2.1 Fylkesplanen Østfold mot 2050... 10 3.2.2 Regional transportplan for Østfold mot 2050... 11 3.2.3 Regionalt samarbeid i Nedre Glomma... 11 3.3 Andre viktige forutsetninger... 12 3.3.1 Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glomma regionen... 12 3.3.2 Høyhastighetsutredningen 2010 2012... 13 3.3.3 Konseptvalgutredning for IC strekningen Oslo Halden... 14 3.3.4 Analyse Dobbeltspor jernbane med stasjonslokalisering Sarpsborg... 14 3.3.5 Utredninger og rapporter; Vei og bane i Sarpsborg... 15 3.4 Kommunale planer og mål... 15 3.4.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2011 2023... 15 3.4.2 Kommuneplanens arealdel 2011 2020... 17 3.4.3 Kommuneplanens arealdel 2014 2023 pågående revisjon... 17 3.4.4 Kommunedelplan for sentrum 2013 2023... 18 1
3.4.5 Levekårskartlegging på sonenivå... 18 3.4.6 Rapport for hovedvegnett for sykkel... 18 3.4.7 Kommunedelplan Klima og energi 2011 2020... 19 3.4.8 Framtidens Byer Sarpsborg kommune deltar... 19 3.4.9 Kommunedelplan for veg, vann og avløp... 19 3.4.10 Vedtatte reguleringsplaner innenfor planområdet... 19 3.4.11 Pågående reguleringsplanarbeid... 20 4 Dagens situasjon... 20 4.1 Planområdet... 20 4.1.1 Transportsystemet... 20 4.1.2 Trafikkmengder... 21 4.1.3 Østre Bydel... 21 4.1.4 Kulturminner og kulturmiljøer... 21 5 Alternativer... 22 5.1 Traséalternativer for bru- og vegløsning over Glomma... 22 5.1.1 Alternativ 0: Fv 118 og rv 111: Dagens situasjon (referansealternativet)... 23 5.1.2 Alternativ 1: Ny bru over Glomma: Eksisterende trasé... 23 5.1.3 Alternativ 2: Ny bru over Glomma: Ny trasé over Hafslundsøy... 23 5.1.4 Alternativ 3: Ny bru over Glomma: Ny trasé sør for Sarpsfossen... 23 5.1.5 Alternativ 4: Rv 111: Utvidelse i eksisterende trasé... 23 5.1.6 Alternativ 5: Rv 111: Omlegging østover fra Gatedalen... 23 5.2 Jernbane... 23 5.3 Syklister og gående... 23 5.4 Andre vurderinger... 24 6 Konsekvensutredning... 24 6.1 Prosess fram mot konsekvensutredning... 24 6.2 Byutvikling... 26 6.3 Samfunnsøkonomisk analyse... 26 6.3.1 Investeringskostnader... 26 6.3.2 Generelt... 26 6.3.3 Prissatte konsekvenser... 27 6.3.4 Ikke-prissatte konsekvenser... 28 6.4 Forholdet til andre planer... 35 6.5 Risiko og sårbarhet... 35 2
6.6 Miljøoppfølgingsprogram... 35 6.7 Kommunedelplanens innhold... 36 3
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Ny bru- og vegløsning over Glomma i Sarpsborg har vært ønsket og utredet gjennom flere 10-år. Gjennom bystyrets prinsippvedtak om å bompengefinansiere en Bypakke Nedre Glomma vil tiltaket kunne realiseres. Ny bru- og vegløsning mellom Dondern og Sarpsborg sentrum er høyt prioritert i Bypakke Nedre Glomma. Arbeidet med kommunedelplan og senere arbeid med reguleringsplan skal sikre nødvendig planavklaring for å kunne realisere ny vegløsning mellom Dondern og Sarpsborg sentrum, inkludert ny bru over Glomma. Planprogram for kommunedelplanen er første ledd i den omfattende planprosessen. Ettersom framtidig dobbeltsporet jernbane og en ny moderne jernbanestasjon også vil være lokalisert i dette området, skal planarbeidet også gjøre nødvendige planavklaringer for å følge opp konseptvalgutredning for InterCity-strekningen Oslo Halden og melding til Stortinget 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023. 1.2 Formål med planprogrammet Kommunedelplanen utarbeides etter plan- og bygningsloven, jf. 4 og 11, samt forskrift om konsekvensutredning. Forskriften krever at det som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen skal utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn. Etter høringsperioden skal planprogrammet fastsettes i bystyret. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelsen av forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for ny bru- og vegløsning over Glomma i Sarpsborg. Forskrift om konsekvensutredning stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer for utbyggingsformål. Planprogrammet sikrer at man gjør de utredningene som er nødvendig, for å kunne foreta utvelgelse av alternativ for ny(e) bru- og vegløsning(er). Gjennom planprogrammet skal det avklares: Hvilke alternative traséer for bru- og vegløsning mellom Dondern og Sarpsborg sentrum som skal utredes. Kommunedelplanens geografiske avgrensning. Hvilke problemstillinger som er vesentlige for miljø, naturressurser og samfunn (konsevensutredning) og som skal utredes samt detaljeringsgrad på utredningene. Medvirkning. Organisering av planarbeidet. Framdriftsplan. 1.3 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å finne den bru- og vegløsningen mellom Dondern og Sarpsborg sentrum som er med på å bidra til å nå målene i Bypakke Nedre Glomma. Bypakke Nedre Glomma Glomma har følgende hovedmål: Overføre transport fra bil til gange, sykkel og kollektive transportmidler. 4
Fokusere på god og sikker framkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende, og for godstransportene. Fokusere på et sikkert transportsystem. Redusere klimagassutslipp og lokale miljøproblemer. Utvikle et godt tilgjengelig og universelt utformet transportsystem. På bakgrunn av disse målene er det definert 15 etterprøvbare mål, jf. rapport av 05.04.2013 fra Statens vegvesen, «Bypakke Nedre Glomma». Videre skal planarbeidet se nødvendig sammenheng mellom vegsystemet og jernbanen i dette området. Dette er viktig for å få til ønsket byutvikling i området. Planarbeidet skal derfor gjøre nødvendige planavklaringer for å følge opp konseptvalgutredning for InterCity-strekningen Oslo Halden og melding til Stortinget 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023. I melding til Stortinget 26 er det signalisert at InterCity-strekningen til Sarpsborg skal bygges ut med dobbeltspor innen utgangen av 2026. Planlegging av nytt dobbeltsporet jernbane og nytt stasjonsområde må derfor koordineres med vegplanleggingen for å få de beste helhetlige løsningene. Løsningen for veg- og jernbaneinfrastrukturen i området skal bygge opp under ønsket by- og sentrumsutvikling i Sarpsborg som er hjemlet i kommuneplanen. Det er et mål å fortette i sentrum, både med bolig, sentrumsfunksjoner og næring. Ny kommunedelplan for sentrum legger opp til fortetting i bykjernen i tillegg til fire mindre områder til konsentrert småhusbebyggelse. Det er også fokus på bedre bomiljø for å tiltrekke seg en variert beboermasse. Byens offentlig rom er viktig for et godt bymiljø og det legges opp til variert bruk av byens parker og plasser samt forbedret kobling mellom dem. Planarbeidet omfatter dermed: å avklare og sikre trasé til fv 118 mellom Dondern og Sarpsborg sentrum, inkludert nødvendige kollektivtraséer å avklare og sikre trasé til rv 111 mellom Gatedalen og Dondern, inkludert nødvendige kollektivtraséer å avklare og sikre trasé til fv 109 mellom Sandesund og fv 118/Østre Bydel å sikre nødvendige koblinger mellom fv 118, rv 111 og fv 109 å avklare og sikre arealer til ny dobbeltsporet jernbanetrasé mellom Sarpsborg sentrum og Hafslund å sikre arealer til å utvikle et nytt framtidig kollektivknutepunkt med bl.a. jernbanestasjon, boliger og næringsvirksomhet. å sikre arealer til sikre og effektive traséer for sykkel og gange mellom Dondern og Sarpsborg sentrum 1.4 Planområdet Utgangspunktet for avklaring av planområdet er konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Konseptvalgutredningen peker på at kryssing av Sarpsfossen må avklares gjennom en kommunedelplan og at trasé for rv 111 må inngå i dette planarbeidet. I tillegg vil det være nødvendig å sikre påkoblinger til fv 109. 5
Videre har Sarpsborg bystyre i forbindelse med behandling av konseptvalgutredningen for InterCity strekningen Oslo - Halden pekt på nødvendigheten av å se utviklingen av vegsystemet og jernbanen i dette området i sammenheng. Derfor må planområdet også omfatte arealer for å kunne avklare framtidige arealer til framtidig jernbanetrasé samt ny moderne jernbanestasjon. Kartet nedenfor viser planområdet. 1.5 Tidligere behandling Det vises til følgende tidligere behandlinger: Sarpsborg bystyre 13.12.2012: Handlingsplan med planstrategi 2013 2016 og årsbudsjett 2013. Sarpsborg bystyre 25.10.2012: Bypakke Nedre Glomma pågående utredningsarbeid. Sarpsborgs plan- og økonomiutvalg 06.09.2012: Stadfesting av planprogrammet for kommuneplanens arealdel 2014 2023. Sarpsborg bystyre 14.06.2012: Konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo Halden Høringsuttalelse. Sarpsborg bystyre 16.02.2012: Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma. Sarpsborg bystyre 17.02.2011: Kommuneplanens arealdel 2011-2020. Sarpsborg bystyre 20.05.2010: Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glomma Sarpsborg kommunes høringsuttalelse. 6
2 Planprosess 2.1 Framdrift Utarbeidelse av kommunedelplan, med alternativvurdering, tar erfaringsmessig ca. 2 år. Kommunedelplanen må etterfølges av reguleringsplaner. En reguleringsplanprosess for vegprosjekt hvor overordnede forhold er avklart tar vanligvis ca. 3 år. På grunnlag av erfaringsmessig tidsbehov til planutarbeidelse antydes en tidsplan for planprosessen som vist i figuren nedenfor. Planprogram Kommunedelplan Reguleringsplan Byggeplan/Grunnerverv Byggestart 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Det understrekes at tidsplanen har en stram framdrift, noe som forutsetter enighet og god progresjon i arbeidet. Både planprogrammet og planforslag kommunedelplan har en lovpålagt høringsperiode på minst 6 uker. For planprogrammet er det satt opp følgende framdrift: Forberedelser/Produksjon Politisk utleggelse av planprogrammet Høring av planprogrammet Åpent møte Oppsummering høring Fastsetting av planprogram 2013 Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt 2.2 Organisering av planarbeidet Sarpsborg kommune vil sammen med eksterne konsulenter har hovedansvaret for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning for Ny bru over Glomma i Sarpsborg. Sarpsborg kommune er også planeier og kommunedelplanen er en saksordfører sak der det vil rapporteres til plan- og økonomiutvalget underveis. Planprogrammet for kommunedelplanen utarbeides av Sarpsborg kommune i nært samarbeid med Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen region øst og Jernbaneverket (Ekstern faggruppe). Den eksterne faggruppen vil også ha en sentral rolle i utarbeidelsen av kommunedelplanen med konsekvensutredning, og vil inngå i faggruppen for planarbeidet. Det vil bli etablert en administrativ plangruppe for arbeidet, bestående av Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Dette for å sikre forankring av planarbeidet. Sarpsborg kommune leder den administrative plangruppen. 7
Regionalt planmøte vil benyttes for å informere og gjøre nødvendige drøftinger med statlige og regionale myndigheter i planarbeidet. I arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning vil det også være behov for dialog med aktører i Sarpsborgsamfunnet som har én interesse relevant for planarbeidet. Det vil derfor bli etablert en referansegruppe for planarbeidet. Aktuelle aktører i referansegruppen er Sentrumsforeningen, Vekst i Sarpsborg, berørte beboerforeninger, berørte idrettslag, transportnæringen, interesseorganisasjoner m.m. Prinsipper for organisering av planarbeidet er vist i figuren under. PLANEIER Sarpsborg kommune PLANGRUPPE Sarpsborg kommune Østfold fylkeskommune Statens vegvesen Jernbaneverket REFERANSEGRUPPE PLANLEDELSE/ EKSTERN KONSULENT Sarpsborg kommune REGIONALT PLANMØTE FAGGRUPPE Ekstern faggruppe Østfold fylkeskommune Statens vegvesen Jernbaneverket Intern faggruppe 8
2.3 Kommunikasjon og medvirkning I arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning legges det opp til kommunikasjon og medvirkning med berørte aktører. Aktivitetene innenfor kommunikasjon og medvirkning kan oppsummeres som følger: Høring av planprogrammet Planprogrammet vil bli sendt på høring med høringsperiode i juni/juli 2013. Høring av planprogrammet vil bli varslet i lokalpressen og på Sarpsborg kommunes nettside. I tillegg vil det bli sendt varsel om høring til offentlige myndigheter, lag og foreninger, interesseorganisasjoner og nabokommuner som kan ha interesse av planprogrammet. Varsel om oppstart av planarbeidet Samtidig med at forslag til planprogram legges ut på høring vil kommunen varsle oppstart av planarbeidet. Det vil i den forbindelse åpnes for innspill til planarbeidet. Åpne møter I høringsfasen av planprogrammet vil det bli avholdt åpent møte. Dette åpne møtet vil avholdes i juni 2013. Videre vil det bli avholdt åpent møte når forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn i 2014. Alle offentlige møter vil bli annonsert i Sarpsborg Arbeiderblad og på kommunens nettside i forkant. Møter med referansegruppen Det vil bli avholdt møter med den nedsatte referansegruppen i ulike faser av planarbeidet. Særmøter med berørte I tillegg vil det kunne være aktuelt å avholde særmøte(r) med direkte berørte både under utarbeidelse av forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning eller i forbindelse med offentlig ettersyn. Eksempelvis vil dette gjelde Borregaard, Hafslund eiendom og Orkla. Høring av forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning Planforslag med konsekvensutredning vil bli sendt på offentlig ettersyn i 2014. Høring av planforslaget vil bli varslet i lokalpressen og på Sarpsborg kommunes nettside. I tillegg vil det bli sendt varsel til offentlige myndigheter, lag og foreninger, interesseorganisasjoner, m.fl. 3 Rammer og premisser 3.1 Nasjonale føringer Aktuelle føringer for planarbeidet er å finne i følgende dokumentene: 3.1.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. 9
3.1.2 Universell utforming Veganlegg og jernbanestasjon skal tilrettelegges etter kravene om Universell Utforming, jf. Diskriminerings og tilgjengelighetslovens 9 og Plan- og bygningslovens 29-3 samt Håndbok 278: Universell Utforming av veger og gater. 3.1.3 Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal Transportplan 2014 2023 Melding til Stortinget 26 (2012-2013) om Nasjonal transportplan 2014 2023 har omtale både av Bypakke Nedre Glomma og utbygging av InterCity-strekningen gjennom Sarpsborg til Halden. For Bypakka heter det at: «Regjeringen har på bakgrunn av KVU/KS1 fastlagt prinsipper for videre utvikling av transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Videre planlegging skal ta utgangspunkt i et konsept som samsvarer med vedtatt bypakke i Fredrikstad og i et konsept som omfatter tiltak i Sarpsborg og Fredrikstad. Dette innebærer satsing på miljøvennlig transport og fokus på formålstjenlig håndtering av kollektivtrafikken. Det skal startes med tiltak som er felles i de to konseptene. Planleggingen skal ses i sammenheng med planene for utviklingen av togtilbudet på Østfoldbanen. Videre planlegging skal ta hensyn til dyrket mark.» Når det gjelder jernbanen heter det at: «IC-tilbudet på strekningen Oslo Halden/Gøteborg er tenkt utviklet trinnvis slik at det i første omgang kan tilbys halvtimesfrekvens på den mest markedstunge delen av strekningen. (.) Neste etappe på Østfoldbanen er sammenhengende dobbeltspor til Sarpsborg innen utgangen av 2026.» 3.1.4 Andre nasjonale føringer Blant andre nasjonale føringer som antas å kunne få betydning for arbeidet nevnes: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Vannressursloven Naturvernloven Naturmangfoldsloven Jordloven Viltloven Vegloven Jernbaneloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om folkehelsearbeid Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08 Om barn og planlegging) Forskrift om konsekvensutredninger 3.2 Regionale føringer 3.2.1 Fylkesplanen Østfold mot 2050 Fylkesplan Østfold mot 2050 vedtatt 11.03.2011. Fylkesplanen omfatter hele Østfold fylke, men har delt fylket opp i 4 regioner med representative strategier for området. Sarpsborg inngår i Nedre Glomma-regionen sammen med Fredrikstad og Hvaler kommuner. Hovedmålene i fylkesplanen er; Levekår og folkehelse 10
Verdiskaping Miljø I tillegg har klima og folkehelseutfordringene gjennomgående oppmerksomhet i strategiene som er pekt på innenfor de tre målene. Fylkesplanen presenterer også en arealstrategi basert på areal- og transportprinsippet som gir føringer for hvordan arealene skal utnyttes. Hensikten med arealstrategien er å fysisk legge til rette for å nå målene. For regionen Nedre Glomma pekes det på strategier innenfor hver av de tre målområdene som bygger oppunder effektiv, miljøvennlig og helsefremmende transportløsninger; Målområde Strategi Levekår og folkehelse Utvikle felles strategier og tiltak for å fremme fysisk aktivitet og redusere bilkjøring. Verdiskaping Utvikle en effektiv transportmessig infrastruktur med god kollektivdekning, og komme fram til felles løsninger og helhetlige planer og finansiering av samferdselsløsninger, i felleskap med statlige og regionale etater. Løsningene må også vektlegge kollektivløsninger og miljøperspektivet. Miljø Utvikle gode kollektivtilbud, og et godt nett av sykkel og gangveier. Utarbeide felles strategi for arealdisponering og infrastruktur med tilhørende retningslinjer, for at byområdene skal kunne vokse sammen på en funksjonell måte. Økt satsing på samordnet areal- og transportplanlegging med jordvern, fortetting, transformasjon og byutvikling. Fylkesplanen har også egne temakart og særlig temakart for regionalt verdifulle kulturlandskap og regionalt verdifulle kulturmiljøer er av betydning for dette planarbeidet. 3.2.2 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Planen er vedtatt av Østfold fylkeskommune 20.06.2012. I planen er transportpakke Nedre Glomma en av hovedprioriteringene på kort sikt. Videre er fylkeskommunale og kommunale tiltak i transportpakker som bidrar til å øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt, herunder forbedre framkommeligheten for kollektivtrafikken en hovedprioritering på kort sikt. 3.2.3 Regionalt samarbeid i Nedre Glomma Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling I 2011 ble det inngått en 5-årig samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Statens vegvesen om areal- og transportutviklingen i Nedre Glomma. Hovedmålet er en attraktiv og konkurransedyktig region på en bærekraftig måte, gjennom en målrettet bruk av virkemidler innenfor areal- og transportsektoren. Gjennom samarbeidsavtalen arbeides det bl.a. med å få på plass en 4-årig avtale med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Prosjektet Sykkelbyen Nedre Glomma er også organisert under samarbeidet. Målet med Sykkelbyen Nedre Glomma er å oppnå synlige resultater på sykkelbruken i løpet av en 5-årig avtaleperiode. Det gjennomføres også en regional handelsanalyse samt en regional nærings- og lokaliseringsanalyse i regi av samarbeidet. 11
Regionalt arealregnskap Hver av regionene har gjennom fylkesplanen blitt utfordret på å sette en langsiktig utbyggingsgrense frem mot 2050. Det skal også tas stilling til utbyggingsrekkefølge ved å presentere hvilke områder som kan benyttes i henholdsvis første, andre og tredje planperiode. Hensikten med dette er å sikre regional arealplanlegging samt å redusere arealforbruket pr. innbygger. For Sarpsborg kommune innebærer det at ved revisjon av kommuneplanens arealdel 2014 2023 vil alle nye utbyggingsområder for kommunen fram til 2050 bli synliggjort. Arealpotten på 4,8 km 2 som Sarpsborg har til rådighet fram til 2050 vil gi sterke føringer på det framtidige arealforbruket samt utbyggingsrekkefølge. Mye av den framtidige utviklingen vil måtte skje gjennom fortetting og transformasjon i sentrum og i byområdet. 3.3 Andre viktige forutsetninger 3.3.1 Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glomma regionen Konseptvalgutredningen ble lagt fram av Statens vegvesen i 2010. Sarpsborg bystyre behandlet utredningen 20.05.2010. Konseptvalgutredningen har følgende mål for utvikling av transportsystemet i Nedre Glomma: Samfunnsmål: Nedre Glommaregionen skal i år 2030 håndtere transportetterspørselen innen person- og godstransport mer effektivt enn i dag. Med det menes at: Reisetiden for persontransport skal reduseres. Persontransportkapasiteten inn mot og mellom bysentrene skal øke i forhold til forventet befolkningsvekst. Kjøretiden på viktige strekninger for godstransport skal være minst like god som i dag, og forutsigbarheten skal være bedre. Andelen personreiser som foretas med andre transportmidler enn bil skal være økt til et nivå tilsvarende gjennomsnittet for liknende byområder i Norge. Videre er det utarbeidet effektmål som uttrykker ambisjonene i samfunnsmålet. Konseptvalgutredningen anbefaler en bypakke der tiltakene i Sarpsborg er kostnadsberegnet til ca. 3,5 mrd. kr. Ny veg- og bruforbindelse mellom Dondern og Sarpsborg sentrum er gitt prioritet A. Statens vegvesen anbefaler ny 2-felts fv 118 over Hafslundsøy inkludert 2 kollektivfelt mellom Dondern og Hafslund Hovedgård. Videre heter det at når det gjelder trasé for kryssing av Sarpsfossen er det behov for å utrede konsekvenser av alternative traséer mer inngående, enn det som har vært 12
mulig gjennom konseptvalgutredningen. Det pekes i tillegg på at ved vurdering av alternative traséer for kryssing av Sarpsfossen må også spørsmålet om trasé for rv 111 mellom E6 og rv 118 ved Hafslund inngå på kommunedelplannivå. Ved behandling av konseptvalgutredningen i Sarpsborg bystyre ble bl.a. følgende påpekt: Samfunnsmål og effektmål bør reflektere de viktigste lokale målsettinger i fht. by- og sentrumsutvikling, i tillegg til samferdsel. Konseptvalgutredningens mål bygger ikke i tilstrekkelig grad opp under en ønsket helhetlig utvikling for kommunen og for Sarpsborg sentrum. Konseptvalgutredningens ambisjoner i fht. næringslivet er for lave, og lavere enn lokale målsettinger. Endelig avklaring av trasé for fv 118 og rv 111, herunder framtidig vegkapasitet for fv 118 avklares gjennom en kommunedelplan. Det forutsettes at ulike traséalternativer vurderes videre, også når det gjelder kryssing av Glomma. Her må kapasitetsbehov ses i lys av målet om endret reisemiddelfordeling. 3.3.2 Høyhastighetsutredningen 2010 2012 Jernbaneverket la fram Høyhastighetsutredningen i 2012. I Høyhastighetsutredningen har følgende korridorer for Østfold blitt utredet: Oslo Stockholm Oslo Göteborg. For korridoren Oslo Stockholm vil ingen av traséene berøre Sarpsborg kommune. Når det gjelder strekningen Oslo Göteborg har høyhastighetsutredningen sett på to alternativer mellom Ski og Sarpsborg. Et traséalternativ med maks hastighet 250 km/t som følger dagens trasé via Moss og Fredrikstad og videre til Sarpsborg og Halden. Dette alternativet er identisk med InterCity-alternativet som Jernbaneverket har anbefalt i konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo Halden. Det andre traséalternativet med maks hastighet 330 km/t går på ny bane fra Ski direkte til Sarpsborg på østsiden av Vannsjø. Begge alternativene er identiske fra Sarpsborg til Göteborg. Høyhastighetsutredningen har ikke pekt på hvilke traséer som anbefales. Ved behandling av Høyhastighetsutredningen i Sarpsborg bystyre den 14.06.2012 vedtok bystyret at Sarpsborg kommune ikke vil anbefale en utbygging av nye høyhastighetstilbud, før eksisterende baner har en tilfredsstillende standard, og nok kapasitet til å møte den forventede etterspørselsveksten både i person- og godstransportmarkedet. 13
3.3.3 Konseptvalgutredning for IC strekningen Oslo Halden Konseptvalgutredningen ble lagt fram av Jernbaneverket i 2012. Sarpsborg bystyre behandlet utredningen 14.06.2012. Konseptvalgutredningen anbefaler konseptet som er vist i kartet til høyre. Det innebærer at en framtidig dobbeltsporet jernbane trasé vil gå i dagens jernbanetrasé gjennom Sarpsborg sentrum. Når det gjelder stasjonslokalisering i Sarpsborg vurderer Jernbaneverket eksisterende stasjon som den mest hensiktsmessige av de vurderte alternativene. Ved behandling av konseptvalgutredningen i Sarpsborg bystyre støttet bystyret Jernbaneverket i valg av anbefalt konsept. Bystyret vedtok videre at de ønsket en videre utvikling av eksisterende stasjon. I konseptvalutredningen heter det at det må være sterke byutviklingsmessige grunner for å flytte stasjonen. Bystyret vedtok også at for å sikre ønsket byutvikling blir det viktig med samtidighet i realisering av veg og jernbane over Sarpsfossen samt at jernbanens kryssing av Sarpsfossen må framskyndes og bygges som et eget prosjekt før resten av IC-strekningen Oslo Halden. Jernbaneverket følger nå opp konseptvalgutredningen ved å utarbeide en gjennomføringsplan for ICstrekningen Oslo Halden. 3.3.4 Analyse Dobbeltspor jernbane med stasjonslokalisering Sarpsborg På oppdrag fra Sarpsborg kommune gjorde Asplan Viak i 2011 en utredning om byutviklingspotensialet i Sarpsborg ved to alternative løsninger for nytt dobbeltspor og tilhørende stasjonslokalisering. Følgende alternativer ble vurdert: 1. Alternativ 1: dobbeltspor tilpasset nåværende trasé gjennom sentrum, og med bruk av eksisterende stasjonsområde. 2. Alternativ 2: dobbeltspor jernbane fra Alvim over søndre deler av Borregaardsjordene med ny stasjon ved Borregaardsjordene. Rapporten inneholder ingen konklusjon eller anbefaling, men presenterer muligheter og utfordringer for de to alternativene som grunnlag for kommunens høringsuttalelse til konseptvalgutredningen for IC-strekningen Oslo Halden. 14
Identitet Planprogram for kommunedelplan Ny bru over Glomma i Sarpsborg, 11.10.2013 3.3.5 Utredninger og rapporter; Vei og bane i Sarpsborg Det har gjennom flere årtier vært et behov for å gjøre noe med trafikkforholdene ved Sarpsfossen. I 1982 la Statens vegvesen, i samarbeid med berørte kommuner, Østfold fylkeskommune og NSB, fram en hovedplan for 4-felts kryssing av Glomma Rv 127/Rv 111 St. Marie gt. Dondern Surfellingen. Planen ble utarbeidet etter reglene i vegloven, og skulle være utgangspunkt for kommunenes planlegging etter bygningsloven (1965-loven). I 1991 vedtok kommunene Tune, Sarpsborg og Skjeberg en kommunedelplan for ny 4-felts vei mellom St. Marie gt. og Raveien/Rådhusveien. Prosjektet forutsatte lokal delfinansiering. Dette var det ikke lokal enighet om, og prosjektet falt. Utover 1990-tallet fikk jernbaneplanleggingen prioritet, og det ble etter hvert klart at vei- og jernbaneplanleggingen i området måtte koordineres. "Fellesprosjektet Ny Sarpsbru" ble så opprettet, og nye traséalternativ ble etablert gjennom en konsekvensutredningsprosess. Denne prosessen ble aldri sluttført. 3.4 Kommunale planer og mål 3.4.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2011 2023 Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnende styringsdokument. Innsatsområdene identitet, levekår, verdiskaping og miljø er presentert med mål og strategier. Alle innsatsområdene tar hensyn til visjonen Sarpsborg der barn og unge lykkes. Gjennom målsettingen om en befolkningsutvikling skal det legges til rette for at befolkningen øker til 60 000 innbyggere i 2023 eller 1,2% vekst (Statistisk sentralbyrås høye alternativ). Innenfor de ulike innsatsområdene har samfunnsdelen pekt på mange mål og strategier som er relevant for areal- og transportplanleggingen. Slik vil vi ha det Sarpsborg skal oppleves som en kultur-, idretts- og aktivitetsby Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter Slik gjør vi det Tilrettelegge friluftsområdene og synliggjøre kommunens mange vakre innsjøer, Glommavassdraget og kystområdene. Tilrettelegge for etablering av kompetansevirksomheter. Utvikle attraktive nærings-, bolig- og friarealer langs elvebredden. Stimulere til handelsutvikling og etablering av kontorarbeidsplasser og service i sentrum. Sarpsborg sentrum skal være attraktivt og levende Sarpsborg skal være en attraktiv by å bosette seg i for barnefamilier Stimulere til at gårdeiere og næringsdrivende samarbeider om et attraktivt og levende sentrum. Utvikle Sarpsfossen og industrilandskapet som identitetsbærer og attraksjon, samt binde sammen området mellom Hafslund Hovedgård og Borgarssyssel museum. Utvikle nye attraktive boligområder i nærheten av effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem. 15
Miljø Levekår Verdiskaping Planprogram for kommunedelplan Ny bru over Glomma i Sarpsborg, 11.10.2013 Sarpsborg skal ha spennende og allsidig jobbmuligheter Fremme Sarpsborg som attraktivt sted for næringsetablering og bosetting ved å tilby: - egnede og attraktive arealer tilpasset næringslivets behov og sikre næringslivet forutsigbarhet - gode boliger og boområder. Tilrettelegge for utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter, spesielt innen helse- og omsorgstjenester og opplevelser. Stimulere til etablering av arbeidsplasser i sentrum. Utvikle en effektiv og miljøvennlig vare- og persontransport som ivaretar næringslivets behov og styrker bysentrum. Kommunen skal ha en aktiv rolle som pådriver, koordinator og tilrettelegger når det gjelder nærings- og sentrumsutvikling. Sarpsborg skal ha trygge, attraktive og levende boog nærmiljøer Mobilisere ressursene i nærmiljøene. Styrke skolen som møteplass. Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle (universell utforming). Avsette gode leke- og aktivitetsområder i nærmiljøene som fremmer fysisk aktivitet og sosial kontakt. Sarpsborg skal ha miljøvennlige bo-, transport- og arbeidsforhold Utvikle et trygt transportsystem som gir reell mulighet til å velge mellom bil og kollektivløsninger, sykkel og gange. Arbeide for en dobling av andelen sykkelreiser. Lokalisere miljøvennlige boligområder i nærheten av skole. Lokalisere næringsområder med rett virksomhet på rett sted ut fra transportomfang, tilgjengelighet, kollektivtilbud og besøkshyppighet. Ruste opp og bruke nedslitte og ubenyttede bygge- og næringsområder på nytt. Avklare tras av nytt dobbeltspor jernbane og stasjonslokalisering som bidrar til et attraktivt togtilbud og god byutvikling. Sarpsborg skal sikre seg mot skadevirkninger som følge av klimaendringer Øke kunnskapen og ha nødvendig oversikt over mulige fareområder i kommunen. Legge vekt på forebyggende hensyn i alle plan- og utbyggingssaker. Håndtere lokalt overflatevann i by- og tettstedsområder på en bærekraftig og estetisk måte. 16
Sarpsborg skal forvalte naturressursene på en miljøvennlig måte Ivareta naturmangfold og sikre sammenhengende grønnstruktur. Redusere grunn-, støy- og luftforurensning samt sikre god vannkvalitet. En aktiv og miljøvennlig landbruksnæring som tar vare på natur- og landskapskvaliteter. Sikre gode rekreasjonsområder og ta vare på grønne lunger som benyttes til lek, aktivitet, opphold og naturopplevelser. Husholdere med arealene og fortette med kvalitet. 3.4.2 Kommuneplanens arealdel 2011 2020 Gjeldende arealplan ble vedtatt 17.02. 2011. Arbeidet startet i 2005. Planen er utarbeidet etter planog bygningsloven (PBL) 1985, og etter forskrift om konsekvensutredninger 2005. Planen er basert på et gjennomgående prinsipp om areal- og transportplanlegging der hovedfokuset har vært å bygge byen innover. Det betyr at det skal fortettes i sentrumsområdet fremfor å bygge på nye områder slik at byen spres utover. Rv118/Ny Sarpsbru Det signaliseres følgende i kommuneplanens arealdel 2011-2020: Utvikling av veg og jernbane bør kunne gjennomføres uavhengig av hverandre. Veg- og jernbaneløsning må sees i sammenheng med helhetlig byutvikling. Konflikter med Tarris (middelalderbyen) må unngås. Endelig trasé for fv 118 og rv 111 herunder framtidig vegkapasitet for fv 118 bør avklares nærmere i et planarbeid som bør igangsettes snarlig og sees i sammenheng med framtidig trasé for dobbeltspor for jernbane. 3.4.3 Kommuneplanens arealdel 2014 2023 pågående revisjon Det ble varslet oppstart av rullering av arealplanen februar 2012. Ny plan skal ut på høring februar 2014 og vedtas desember samme år. Planen må forholde seg til fylkesplanens føringer og fordele den tildelte arealpotten på 3 planperioder innenfor tidsrommet frem mot 2050. Det blir viktig å se på hvordan Sarpsborg skal vokse og det pågår nå et analysearbeid som ser på styrker og svakheter ved 4 ulike utbyggingsretninger: Utbygging med hovedvekt på fortetting og transformasjon Utbygging med vekst mot Kalnes Utbygging med hovedfokus på vern av dyrket mark og rekreasjonsområder Utbygging med hovedfokus på det kompakte byområdet Analysen vil være et av grunnlagene når det skal tas stilling til hvilke planprinsipper som skal ligge til grunn for planarbeidet. Arealplanen må legge til rette for en befolkningsvekst på 1,2 % frem mot 2050. Ønsket utviklingen i sentrum legger premissene for hvor stor andel av denne veksten som må tas utenfor sentrum. 17
3.4.4 Kommunedelplan for sentrum 2013 2023 Kommunedelplan for sentrum 2013-2023 er en rullering av gjeldende kommundelplan. Planen var på høring sommeren 2012 og behandles i bystyret mai 2013. Planarbeidet har strukket noe ut i tid på grunn av innsigelser fra Fylkesmann i Østfold, Østfold fylkeskommune og Norges vassdrags- og energidirektorat. Ny plan bygger videre på gjeldende plan, men har et større fokus på byens offentlige rom og livet mellom husene. Sarpsborg har et tydelig plangrep med to hovedakser som krysser i byens torg og 290 kvadratiske kvartaler på 60 x 60 meter med 12 meter brede gater. Byens historiske struktur skal opprettholdes og tilbakeføres der det er mulig. Fortetting i sentrum er viktig for en konsentrert byutvikling og planen legger opp til en tydelig fortettingsstrategi hvor det defineres fem avgrensede fortettingsområder. Når vi fortetter blir de grønne områdene og koblingen mellom disse stadig viktigere som rekreative arealer og stille områder. Planen legger også vekt på gjennomføring av tiltak. De tre største tiltakene er opprusting av byens torg (ferdig 2011), opprusting av St.Mariegate gågate og områdeløft og byfornyelse i sentrum øst. Det er også laget en belysningsplan for hele sentrumsplanområdet som delutredning til kommunedelplanen. 3.4.5 Levekårskartlegging på sonenivå Sarpsborg gjennomførte en levekårskartlegging i 2012. Formålet med kartleggingen var å analysere levekår på et lavt geografisk nivå. Gjennom kartleggingen har kommunen fått et bredt bilde av levekårsutfordringene basert på objektive mål om levekår. Kartleggingen identifiserer områder som trenger særlig innsats. Det synes å være større utfordringer i østre deler av sentrum og i noen soner langs Glomma. I disse områdene kan det være særlig aktuelt å gjøre tiltak for å utjevne sosial ulikhet og bedre levekårene. 3.4.6 Rapport for hovedvegnett for sykkel Hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg ble vedtatt av Sarpsborg bystyre 12.03.2009. Planen synliggjør lokalisering, utforming, omfang og kostnader knyttet til et fullt utbygd og tilrettelagt hovednett for sykkel i Sarpsborg. Til sammen er det lokalisert 21 hovedruter for sykkel i Sarpsborg. Planområdet for kommunedelplanen berører flere av hovedrutene for sykkel. Planen har også satt mål for framtidig sykkelbruk i Sarpsborg. Det heter at på lengre sikt skal antallet reiser på sykkel i Sarpsborg kommune øke til 8 % av alle reiser. Sarpsborg kommune har i dag en sykkelandel på 4 % (Reisevaneundersøkelsen 2009). 18
3.4.7 Kommunedelplan Klima og energi 2011 2020 Sarpsborg kommune vedtok kommunedelplan Klima og energi 2011 2020 den 16.06.2011. Klima og energiplanen utgjør fundamentet for kommunens strategiske og konkrete arbeid for å bedre bymiljøet og redusere Sarpsborgsamfunnets utslipp av klimagasser. Det er satt et overordnet mål for klima i Sarpsborg: For å bidra til bedre bymiljø og bedre folks helse skal Sarpsborgsamfunnet redusere de direkte utslippene av klimagasser med 50 % innen 2020. Transport og areal er ett av fem innsatsområder i planen. 3.4.8 Framtidens Byer Sarpsborg kommune deltar For å møte klimautfordringene og ta et lokalt ansvar ble Sarpsborg kommune i 2008 med i prosjektet Framtidens byer, et samarbeidsprosjekt mellom staten, næringslivet og 13 større bykommuner i Norge, fram til 2014. Samarbeidsprosjektet Framtidens byer skal bidra til å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og bedre bymiljø samt tilpasse seg klimaendringer. Gjennom avtalen forplikter kommunene seg til å utvikle mer effektive virkemidler og prøve ut nye tiltak for å fremme en klimaog miljøvennlig byutvikling bl.a. innenfor innsatsområdene areal og transport samt tilpassing til klimaendringer. Bedre bymiljø er et av satsingsområdene hvor man jobber for bedre byer gjennom bærekraftig utvikling som bidrar til renere luft, triveligere byrom og godt fungerende kretsløp. Fortetting av bysentrum er viktig for å redusere byspredning og bidra til redusert bilbruk. 3.4.9 Kommunedelplan for veg, vann og avløp Kommunedelplan for veg, vann og avløp er under utarbeidelse. Planen skal samkjøres med arealplanarbeidet og vedtas i 2014. Kommunedelplanen skal legge opp til å sikre vannforsyning og avløpskapasitet til de fremtidige utbyggingsområdene i et 100 års perspektiv. Videre skal planen legge vekt på å bedre vann- og avløpsnettet øst - vest over Glomma. 3.4.10 Vedtatte reguleringsplaner innenfor planområdet Oversikten nedenfor viser hvilke reguleringsplaner som gjelder innenfor planområdet: Nr. Navn Dato Merknader 24-19 Glengshølen 28.06.1979 Gjelder foran KPA 2011-2020 26-20 Sporsløyfe østre/vestre linje 17.12.1992 Gjelder ikke foran KPA 2011-2020 28-05 Hafslund kirkegård alt. 2 10.09.1998 Gjelder ikke foran KPA 2011-2020 26-17 G/S langs rv 111 07.12.1989 Gjelder ikke foran KPA 2011-2020 26-21 NSB-Baneveien 17.12.1992 Gjelder ikke foran KPA 2011-2020 28-03 Bede/Navestad 13.02.1979 Gjelder ikke foran KPA 2011-2020 28-10 Nordbergsvingen 24A 16.03.2006 Gjelder ikke foran KPA 2011-2020 28-09 Del av Bede (gnr 1046 bnr 80) 09.02.2006 Gjelder ikke foran KPA 2011-2020 28-02 Gatedalen 19.12.1974 Gjelder ikke foran KPA 2011-2020 12-25 Sandesund Terasse 26.08.1986 Gjelder ikke foran KDP Sentrum 2013-2023 12-03 Grotterødløkka m/beskrivelse 22.04.1921 Gjelder ikke foran KDP Sentrum 2013-2023 12-30 Trafikkpl.for St.Halvardsplass 31.10.1991 Gjelder ikke foran KDP Sentrum 2013-2023 12-29 Torsbekkdalen 13.06.1991 Gjelder ikke foran KDP Sentrum 2013-2023 Nærings-/friområde 11-38 Kvartal 12-Fritznerbakken 03.01.1975 Gjelder ikke foran KDP Sentrum 2013-2023 11-51 Kvartal 51 28.09.1995 Gjelder foran KDP Sentrum 2013-2023 11-79 Kvartal 72 25.05.2000 Gjelder ikke foran KDP Sentrum 2013-2023 19
11-70 Kvartal 95 Borgt./Håkonsgt. 14.12.1998 Gjelder ikke foran KDP Sentrum 2013-2023 11-75 Kvartal 520 19.06.1997 Gjelder ikke foran KDP Sentrum 2013-2023 11-19 Museumskvartalene 14.02.1964 Gjelder ikke foran KDP Sentrum 2013-2023 3.4.11 Pågående reguleringsplanarbeid Følgende reguleringsplan(er) er under arbeid innenfor planområdet: St Mariegate bru, varslet oppstart 11.11.2010. 4 Dagens situasjon 4.1 Planområdet Plan- og influensområdet berører store deler av de østre delene av Sarpsborg sentrum samt boligområdene på Hafslund på østsiden av Glomma. Den opprinnelige gamle Sarpsborg-by ligger også innenfor planområdet. Nedenfor er det redegjort nærmere for transportsystemet, Østre Bydel samt kulturminnene og kulturmiljøet i plan- og influensområdet. 4.1.1 Transportsystemet Hovedvegsystemet på østsiden av Glomma i Sarpsborg er: fv 118 fra Halden via Skjeberg og Hafslund og videre til Sarpsborg sentrum. rv 111 fra Rakkestad via Hafslund, E6 og videre til Borg Havn i Fredrikstad. Fv 118 er innfartsåren til Sarpsborg sentrum fra øst. Sarpsbru er en 2-felts bru som også er kollektivtraséen mellom sentrum og Hafslund. Deler av Sarpsbru er i dårlig befatning. Bru ble bygget i 1854. Når trafikken over Sarpsbrua kommer inn til sentrum er det følgende valg: Fortsette videre på fv 118 som går gjennom Sarpsborg sentrum og videre vestover i kommunen. Gå over på fv 109 som er hovedvegforbindelsen mellom Sarpsborg og Fredrikstad på vestsiden av Glomma. Gå over på bygatenettet, inkludert innfarten til jernbanestasjonen. Parallelt med Sarpsbrua går jernbanen. Jernbanen på denne strekningen var ferdig i 1879. Under jernbanen er det en gang- og sykkelveg som er definert som en hovedsykkelrute mellom østsiden og vestsiden av Glomma. 20
4.1.2 Trafikkmengder Trafikkmengder på vegsystemet i plan- og influensområdet er vist på flyfotoet til høyre. Trafikkmengdene er hentet fra tilgjengelige trafikktellinger på Norsk vegdatabank. 4.1.3 Østre Bydel Opprusting av sentrum øst er et av tre større byutviklingsprosjekter i tiltakslisten i kommunedelplan for sentrum 2013-2023. Bydel sentrum øst består av ca. 20 kvartaler i bykjernen, avgrenset av St.Mariegate, Rosenkrantzgate og jernbanen. Dette er en bydel som har stort behov for et områdeløft gjennom transformasjon og byfornyelse, jf. også levekårsrapporten. Området består i dag av blandet bebyggelse av ulik tilstand og har stort fortettingspotensial. Her åpnes det for fortetting til karrèstruktur i fire etasjer med åpne, grønne bakgårder. Det skal i løpet av året startes opp et forprosjekt som ser på utnyttelsen av Pellygata som skal opparbeides som miljøgate med hovedfokus på kollektiv og/eller sykkel og evt. alternative traséer. Det settes også av et helt kvartal til en ny bydelspark på kvartal 88 hvor det siktes på en etappevis opparbeidelse. Det er stort behov for slike byrom i denne delen av byen for å løfte bokvaliteten og områdets omdømme. 4.1.4 Kulturminner og kulturmiljøer Innenfor planområdet er det store arealer og flere områder som er viktige kulturmiljøer eller har stort potensial for arkeologiske funn. Sarpsborg ble grunnlagt av Olav den Hellige som byen Borg ved fossen Sarpr i 1016. Det ble satt en voll rundt byen. I 1702 raste store deler av byen ut i fossen ved et stort leirskred. Det er bare deler av vollen som i dag står igjen, og den er markert med merkesteiner. Et stykke av vollen går ut i elva ved Tarris. Elveområdene rundt Sarpsborg har stort potensial for kultuminner under vann og Norsk maritimt museum anser bevaringsforholdene for treverk å være gode. Området omkring Borgarsyssel museum som var del av middelalderbyen Borg er fredet etter lov om kulturminner og er også med i riksantikvarens NB!register over nasjonale kulturminner i by. Sarpsfossen er viktig for Sarpsborgs historie. Fossen var et av fylkets viktigste knutepunkt og har spilt en viktig rolle for utvikling av industrien på begge sider av fossen og elven. På Sarpsbrua står Borregaardsmonumentet, som i seg selv betraktes som et kulturminne. Hele området som omfatter Hafslund og Borregaards hovedgårder, Sarpsfossen, middelalderbyen Borg og industriarkitekturen på Hafslund og Borregaard utgjør verdifullt kulturmiljø. I dag er fossen, som er Nord-Europas mest vannrike foss, et fantastisk skue som i seg selv er en attraksjonskraft. Tarris, eller Fosters Terrace, har fått sitt navn etter stedets rekkehusbebyggelse med gamle arbeiderboliger, bygget i 1846. Boligene er gitt vernegrad 1 i kommunens verneverdivurdering for sentrum. Hafslund Hovedgård ligger innenfor planområdet på østsiden av Glomma, langs fv 118 og 21
rv 111. Anlegget er avgrenset av et stolpe- og smijerngjerde både langs fv 118 og rv 111 Hafslund hovedgård er vedtaksfredet. På jordene sør for Hafslundparken ligger en rekke helleristningsfelt fra Bronsealder, som inngår i det helhetlige kulturmiljøet omkring Hafslund Hovedgård. Videre er Vokterboligen ved Hafslund stasjon, i delet mellom østre og vestre linje, fredet og på jordene nord for Hafslund skole er det gjort betydelige funn av Steinalderredskaper. Folkeparken Dondern er et av tolv prioriterte kulturminner i Sarpsborgs kulturminneplan. Borregaard Hovedgård er ikke med i planområdet, men planområdet berører Borregaardsjordene, Borregaard og Glomma som er viktige for det helhetlige kulturmiljøet omkring Hovedgården. 5 Alternativer Hovedhensikten er å avklare trasé for ny bru- og vegløsning over Glomma i Sarpsborg. Samtidig må det sikres påkobling for rv 111 og fv 109. Eventuell omlegging av rv 111 og fv 109 skal også vurderes. Videre skal arealer til trasé for nytt dobbeltsporet jernbane og arealer til nytt moderne stasjonsområde avsettes. Sikre og effektive løsninger for syklister, gående og for kollektivtransporten skal også ivaretas. Transportsystemet i området skal bygge opp under ønsket byutvikling. 5.1 Traséalternativer for bru- og vegløsning over Glomma Det skal vurderes tre nye traséalternativer for ny bru- og vegforbindelse over Glomma i Sarpsborg. Videre skal det vurderes 2 traséalternativer for rv 111. Alternativene er vist i kartet til nedenfor og er nærmere omtalt i kapitlene under. 22
5.1.1 Alternativ 0: Fv 118 og rv 111: Dagens situasjon (referansealternativet) Referansealternativet skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg, dvs. fv 118 og rv 111 vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Referansealternativet skal inneholde tiltak og virkemidler som er vedtatt og med stor sannsynlighet vil realiseres uavhengig av investeringene i form av ny Glommakryssing. I den forbindelse nevnes utbedring av St. Mariegate bru, hvor det er varslet oppstart regulering. 5.1.2 Alternativ 1: Ny bru over Glomma: Eksisterende trasé Utvide med 2 kollektiv-/sambruksfelt i eksisterende trasé mellom Borregaardsbakken og Dondern. 5.1.3 Alternativ 2: Ny bru over Glomma: Ny trasé over Hafslundsøy Ny trasé over Hafslundsøy, der alternativene er; a. 2 kollektiv-/sambruksfelt og 2 allmenne felt i trasé over Hafslundsøy og ingen bruk av eksisterende trasé. b. 2 allmenne felt i ny trasé over Hafslundsøy og bruk av eksisterende trasé til 2 kollektiv- /sambruksfelt. 5.1.4 Alternativ 3: Ny bru over Glomma: Ny trasé sør for Sarpsfossen Ny trasé med 2 allmenne felt sør for Sarpsfossen. Eksisterende trasé brukes til 2 kollektiv- /sambruksfelt. 5.1.5 Alternativ 4: Rv 111: Utvidelse i eksisterende trasé Utvide med to kollektiv-/sambruksfelt i dagens trasé forbi Hafslund Hovedgård. 5.1.6 Alternativ 5: Rv 111: Omlegging østover fra Gatedalen Legge ny 2-felts rv 111 østover fra Gatedalen der påkoblingsalternativene er: a. ved Hafslund skole b. ved Dondern og benytte dagens trasé til kollektiv-/sambruksfelt og trafikk til eiendommene 5.2 Jernbane For å få til ønsket byutvikling er det viktig at transportinfrastrukturen (vei, jernbane, kollektiv og sykkel) i området planlegges samtidig. Planlegging av nytt dobbeltsporet jernbane og nytt stasjonsområde må derfor koordineres med vegplanleggingen for å få gode helhetlige løsninger. Kommunedelplanen skal avklare og sikre trasé for framtidig jernbane mellom Sarpsborg stasjon og Hafslund. Videre skal planarbeidet sikre nødvendige arealer til nye Sarpsborg stasjon som skal utvikles til et moderne knutepunkt. Planarbeidet må avklare hvilke funksjoner et framtidig moderne kollektivknutepunkt skal inneholde. Neste plantype for jernbanetraséen bør være en detaljregulering, eventuelt med flere traséalternativer. For stasjonsområdet bør påfølgende planarbeid være en områderegulering der ulike arealer kan reguleres med ulik detaljeringsgrad. 5.3 Syklister og gående Det skal tilrettelegges for sikre og effektive traséer for syklende og gående som bygger opp under målene I Bypakke Nedre Glomma. 23
5.4 Andre vurderinger Fv 109 For fv 109 bør nødvendige omlegger som bygger opp under målene Bypakke Nedre Glomma og mål for sentrumsutviklingen vurderes. Parkering Vurdere og eventuelt avsette nødvendige arealer til langtidsparkering for bil utenfor bykjernen, men i sentrum. Vurdere om det er behov for og eventuelt avsette arealer til pendelparkering for bil. 6 Konsekvensutredning 6.1 Prosess fram mot konsekvensutredning Alternativene som er utgangspunkt for konsekvensutredning er omtalt i kap. 5. Konsekvensutredningen skal gjennomføres for de beste kombinasjonene av alternativer, kalt konsepter. For å avklare hvilke konsepter som er de beste, skal det gjøres en siling gjennom to faser; Fase 1: Teknisk gjennomførbarhet. Fase 2: Måloppnåelse. I første fase skal det gjøres en vurdering av om alle alternativene er teknisk gjennomførbare. Med teknisk gjennomførbarhet menes om alternativene er geoteknisk og geometrisk gjennomførbare. For geometri vil det for eksempel være aktuelt å se på stigningsforhold på bruer og ved kryssing over/under jernbanen for de alternativer der det er nødvendig. Geoteknisk vil det være aktuelt å vurdere grunnforhold generelt og spesielt i forhold til områder for brufundamentering. Vurdering av den tekniske gjennomførbarheten resulterer i en eventuell utsiling av alternativer som ikke er aktuelle. De alternativene som er teknisk gjennomførbare setts sammen til ulike konsepter. Gjennom en prosess som bl.a. vurderer måloppnåelse i forhold til Bypakke Nedre Glomma samt måloppnåelse i forhold til byutviklingspotensial (arealforbruk, barrierer, tilgjengelighet) avklares det hvilke konsepter som skal være med videre og som skal konsekvensutredes. Denne prosessen skal ikke nødvendigvis resultere i at konsepter utgår. Selve konsekvensutredningen av det enkelte konseptet gjennomføres på følgende måte: Vurdering i forhold til byutvikling. Gjennomføring av samfunnsøkonomisk analyse. Den samfunnsøkonomiske analysen er en sammenstilling av prissatte konsekvenser og ikke-prissatte konsekvenser. Prosessen fram mot konsekvensutredning av det enkelte konsept og vurderingene i konsekvensutredningen er vist i skissen nedenfor. 24
Fase 1: Vurdere alternativenes tekniske gjennomførbarhet Fase 2: Vurdere konseptene i fht. måloppnåelses Konsekvensutredning: Byutvikling Samfunnsøkonomisk analyse Sammenstilling av konsekvenser i fht. byutvikling Sammenstilling prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Sammenstilling av byutvikling og samfunnsøkonomisk analyse Anbefaling 25
6.2 Byutvikling Sarpsborg kommune har stort fokus på sentrumsutvikling gjennom byfornyelse/transformasjon og fortetting, samt å øke sentrums attraktivitet for beboere, næringsdrivende og besøkende. For å få et aktivt og attraktivt sentrum må vi ha høy tetthet samtidig som bokvaliteten og kvaliteten på byens offentlige gater, plasser og parker økes. Byen må gjøres attraktiv å bevege seg i til fots og til sykkel. Ved utvikling av sentrum må det også vises hensyn til strukturen med aksene og kvadraturen. Kriterier som må vurderes under punktet byutvikling er: fortettingspotensial (bolig, næring og sentrumsfunksjoner) attraktivitet for nye næringsetableringer bomiljø tilrettelegging for myke trafikanter offentlig tilgjengelige parker og plasser samt koblingene i mellom dem 6.3 Samfunnsøkonomisk analyse 6.3.1 Investeringskostnader Det skal beregnes investeringskostnader for konseptene, inkludert vise kostnader for alternativene som inngår i konseptet. Kostnadsoverslag skal utarbeides og kvalitetssikres for alle konseptene etter Anslagsmetoden (Statens vegvesens Håndbok 217). Kravet til nøyaktighet i kostnadsoverslagene er +/- 25 % på kommunedelplannivå. 6.3.2 Generelt For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. I dette planprogrammet er det tilstrebet å fokusere på de problemstillinger og temaer som er mest relevante i forhold til et beslutningsgrunnlag for kommunedelplanen, i tillegg til forhold som skal utredes nærmere før behandlingen i kommunen. Mange konsekvenser kan kvantifiseres og verdsettes i kroner fordi prisene dannes i et marked for kjøp og salg, for eksempel kostnader til drift og vedlikehold av kjøretøyer. Verdsetting av andre konsekvenser er et resultat av studier av betalingsvillighet for å oppnå et gode. De prissatte konsekvensene beregnes som bruttokostnader (markedspriser inkl. skatter og avgifter) for å kunne studere fordelingsvirkninger mellom aktørene. Både kostnader og nytte beregnes for fire hovedgrupper av aktører: Trafikanter og transportbrukere Operatører Det offentlige Samfunnet for øvrig Virkninger for gruppen samfunnet for øvrig omfatter ulykker, støy og luftforurensning, restverdi og skattekostnader. 26
Netto nytte (nåverdi) av et prosjekt er summen av diskontert nytte og kostnad for hvert enkelt år i analyseperioden. Netto nytte viser hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å gjennomføre prosjektet er trukket fra nytten. Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensanalyser skal benyttes i konsekvensanalysen både med hensyn til metodikk og presentasjon av konsekvenser. Konseptene og alternativ 0 (referansealternativet) skal utredes innenfor en periode på 40 år. Kalkulasjonsrenten skal være 4,0 %. Anleggsfasen, avbøtende tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser skal vurderes for alle tema. Registreringer og verdivurderinger skal vises på temakart. 6.3.3 Prissatte konsekvenser Generelt For de prissatte konsekvensene skal beregningsverktøyet EFFEKT for nytte-/kostnadsanalyse benyttes. Analysen i EFFEKT omfatter Trafikant- og transportbrukernytte, Operatørnytte, Det offentlige, Samfunnet for øvrig (som omfatter bl.a. ulykker og støy-/luftforurensning). Sluttresultatet skal presenteres som forholdet mellom nytte og kostnader. Trafikant- og transportbrukernytte Som trafikanter regnes bilførere, bilpassasjerer, kollektivreisende, syklende og gående. Reisehensikten deles i fritidsreiser, tjenestereiser og reiser til og fra arbeid. I tillegg beregnes godstransport. For de ulike trafikantgruppene beregnes endring i : Reisetid Distanseavhengig kjøretøykostander Andre utgifter for trafikantene Helsevirkninger for gående og syklende Utrygghet for gående og syklende Operatørnytte Operatørselskaper driver offentlig transportvirksomhet eller forvalter infrastrukturen. De er inndelt i følgende grupper: Kollektivselskaper Parkeringsselskaper Bompengeselskaper Andre private aktører Det offentlige Budsjettvirkning for det offentlige er summen av inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter. Disse vil normalt bestå av de bevilgninger over offentlige budsjetter som prosjektet krever og de skatteinntekter som prosjektet gir. For enkle vegprosjekter vil dette være investeringskostnader og endringer i drift- og vedlikeholdskostnader over Statens vegvesenets budsjett, og endringer i inntektene fra transportavgifter. For pakker av tiltak der investeringer i bane og drift av 27
kollektivtilbudet inngår, vil budsjettvirkningen også omfatte offentlige baneeiers budsjett, statens og fylkeskommunens kjøp av transporttjenester og eventuelle kommunale budsjett ved tilskudd herfra. Samfunnet for øvrig Trafikk påfører omgivelsene ulemper uten at trafikanter eller operatører betaler direkte for dette. Disse kostnadene inkluderes i analysen under gruppen Samfunnet for øvrig og omfatter: Ulykker: Økonomisk effekt av trafikkulykker skal beregnes i hht. Statens vegvesens Håndbok 140. Støy og luftforurensning: Det skal utarbeides støysonekart i hht. Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy og etter Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442). Det skal også utarbeides støysonekart med rød og gul sone til bruk for vurdering av utendørs støy. Plager og redusert livskvalitet knyttet til innendørs støy behandles som prissatt konsekvens, mens eventuelle støyeffekter på nærmiljø og friluftsliv vil bli tatt med under dette temaet. Luftkvaliteten skal vurderes i forhold til gjeldende grenseverdier. Avbøtende tiltak vil bli vurdert ved behov. Skattekostnader. Luftforurensning og støy er prissatt. Luftforurensing omfatter utslipp av nitrogenoksider, karbondioksider og svevestøv. Til vurderingen benyttes verktøyet VLUFT. Skattefinansiering av offentlige prosjekter medfører kostnader for samfunnet. Skatten utgjør en kile mellom prisene til tilbyder og prisen til den som etterspør. Skatten fører til en forskyvning av ressursbruken, noe som innebærer et effektivitetstap for samfunnet. Sammenstilling av prissatte konsekvenser Konsekvensene skal systematiseres og sammenstilles og presenteres slik at det er enkelt å få en oversikt over de samlede konsekvensene for hvert enkelt konsept, jf. Statens vegvesens Håndbok 140. 6.3.4 Ikke-prissatte konsekvenser Metodikken Tre begrep står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre som en funksjon av verdi og omfang. Konsekvenser for sosial og teknisk infrastruktur som ikke blir prissatt under prissatte konsekvenser, skal beskrives verbalt under ikke-prissatte konsekvenser. Bybildet / Landskapsbildet Temaet landskapsbilde/ bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse 28
endres, som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). En vanlig definisjon av landskap er et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Byen er i denne betydning en type landskap. Begrepene landskapsbilde eller bybilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. Det må tydeliggjøres hvilke fordeler og ulemper tiltaket har for landskaps og bysituasjonen i Sarpsborg i form av lokalisering, linjeføring, skala og fjernvirkning. Områder som øker sitt potensial og sine muligheter og tilsvarende senker kvaliteter og muligheter må synliggjøres. Det vises også til Sentrumsplanen for Sarpsborg kommune om bevaring av kvartalsstrukturen og styrking av grønne kvaliteter i sentrum. Følgende elementer inngår vanligvis i en kartlegging og vurdering av landskaps og bybilde: Landskapsform/terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger, med mer) Vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekker, skogsarealer, vegetasjonsbelter, parker, alleer med mer.) Vann (vann, vassdrag, fjorder med mer.) Bebyggelse (bebyggelsestyper og struktur, romdannelser mellom bygningene med mer.) Andre elementer (veger, gater, kraftlinjer, akser og siktlinjer, utsiktspunkter, landemerker, monumentalbygg med mer.) Definisjon av tema Fokus for utredning Grunnlagsmateriale Utredningsbehov Metode By- og landskapsbilde brukes i denne sammenhengen om de visuelle omgivelsene; altså det vi ser. By og landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av vegtiltaket. Temaet tar for seg vegens beliggenhet i landskapet sett fra omgivelsene, og opplevelsen av omgivelsene sett fra vegen (reiseopplevelse). Målet er at veg og bruløsningen skal ha en visuell forankring i stedets form og elementer, samt ikke forårsake skjemmende sår i terrenget. Fokuset for utredningen skal ligge på inngrep i bybildet og nærføring til verdifullt kulturmiljø og strandsone. Både nær og fjernvirkning skal dokumenteres. Opplevelse fra veg, bevaring og tilførsel av utsiktskvaliteter skal også utredes. Forslag til avbøtende tiltak er også del av vurderingen. Kommuneplan for Sarpsborg Kommunedelplan sentrum 2013-2023 Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensutredninger Den europeiske landskapskonvensjonen NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Analyse av by- og landskapsbilde og eksponeringskart 3D modeller, perspektivtegninger og snitt, eller andre egnede metoder for å illustrere aktuelle situasjoner, problemstillinger og løsninger og synliggjøre omfang/konsekvens av tiltaket. Kulturmiljø og kulturminner Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. 29
Kulturminner, som ikke fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på spor fra tidligere generasjoner, slik at disse kan overleveres til nye generasjoner. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner 4. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Definisjon av tema Fokus for utredning Grunnlagsmateriale Utredningsbehov Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. De enkelte konsepts påvirkning på kulturminner og kulturmiljø skal utredes. Området vest for fossen er rest etter den opprinnelige byen Borg grunnlagt 1016. Området er båndlagt etter lov om kulturminner og må vies ekstra oppmerksomhet. Store deler av området raste ut i Glomma i 1702 og det kan bli behov for arkeologisk utgraving også i vannareal. Lov om Kulturminner Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensutredninger Det nasjonale fornminneregisteret (Askeladden) SEFRAK registrerte bygninger Verneverdivurdering for sentrum Verneverdivurdering for områder utenfor sentrum Kommunedelplan for sentrum 2013-2023 Riksantikvarens NB! register over nasjonale kulturminner i by Andre registreringer (Fylkesmannen, Fylkeskommune, Riksantikvar osv.) Innspill om kulturminner og kulturmiljø fra Østfold fylkeskommune i fbm. høring av planprogram, datert 20.06.2013. Innspill og avklaringer fra regional kulturminneforvaltning Registrering av kjente kulturminner på bakgrunn av Askeladden og tilleggsinformasjon fra regional kulturminnemyndighet Registrering av kjent kulturmiljø Vegtraséens påvirkning på kulturminner og kulturmiljøet skal utredes. Metode Statens vegvesens Håndbok 140 Informasjon/opplysninger fra regional kulturminneforvaltning og kommunen. Befaringer Det skal lages en oversikt med kartfesting over hvert enkelt kulturminne (inkl. sikringssoner) og kulturmiljø til benyttelse i detaljplanlegging. Områder med potensiale for funn og behov for ytterligere undersøkelser skal markeres på kart. Nærmiljø, rekreasjon og barrierevirkninger Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av det berørte området. I analysen av nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har dette betydning for helse. Uteaktiviteter, som en del av hverdagslivet i nærmiljøet, er en viktig arena for fysisk aktivitet. De to 30
temaene nærmiljø og friluftsliv er overlappende, og skal behandles samlet. I noen tilfeller kan temaene nærmiljø og friluftsliv stå i motsetning til hverandre. Antall beboere i forhold til hvor mange som bruker et friluftsområde, alternative områder osv. må vurderes. Utredningen skal peke på motsetningene og deretter foreta en faglig vurdering og begrunnelse av hvilket aspekt som skal tillegges størst vekt. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Motoriserte aktiviteter inngår ikke i tema nærmiljø og friluftsliv. Barn og unges muligheter for aktiviteter ute, samt forhold for gående og syklende skal vurderes under dette temaet. Barrierevirkninger og arealforbruk som følge av tiltaket skal vurderes i forhold til bebyggelse og fritidsaktiviteter. For friluftsliv skal den samlede effekten av veganlegget ses i sammenheng med annen infrastruktur. Forhold som påvirker kvaliteten på opphold utendørs grunnet støy, luftforurensning, mangel på tilgang til rekreasjonsområder etc. skal beskrives og avbøtende tiltak skal vurderes. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes med tanke på arealbeslag, linjeføring, terrengendring, barrierevirkning, tilgjengelighet og miljøbelastning (støyeffekter på nærmiljø og friluftsliv). Følgende elementer inngår vanligvis i en kartlegging og vurdering av nærmiljø og friluftsliv: Aktivitetsområder (balløkker, lekeområder, badeplasser, skoler, samlingsplasser) Registreringer (kart, planer, befaring, lokalkunnskap) Større sammenhengende friluftsområder Gang /sykkelveg (fortau, stier, snarveier..) Barn og unge (skoleveg) Definisjon av tema Fokus for utredning Grunnlagsmateriale Utredningsbehov Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. De enkelte konsepts påvirkning på nærmiljøet, rekreaksjonsområder og barrierevirkninger skal utredes. Et viktig fokus er tilgang til fossen som attraksjon. Kommuneplan for Sarpsborg Kommune Kommunedelplan sentrum 2013-2023 Reguleringsplaner Handlingsplan for fysisk aktivitet Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensutredninger Andre registreringer (fylkesmannen, fylkeskommune, Sarpsborg kommune osv.) Barnetråkk for Hafslund skole og Sandesundveien skole Det skal foretas en registrering av friluftsaktiviteter og vanlig forekommende 31
Metode gang /sykkelmønster innen planområdet. Spesielle konfliktpunkter skal kartlegges. Kartlegging av: Aktivitetsområder (balløkker, lekeområder, badeplasser, skoler, samlingsplasser) Større sammenhengende friluftsområder Gang /sykkelveg (fortau, stier, snarveier, tråkk) Barn og unge (skoleveg) Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terristiske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Viktige lokaliteter og sammenhengen mellom disse skal beskrives, verdivurderes og kartfestes. Konsekvensene og omfanget av alternativene belyses i fht arealbeslag, linjeføring, fragmentering av områder, forurensing i grunnen, endringer i grunnvannsnivå, inngrep i bekker og terrengendringer. Tiltakenes barrierevirkninger må belyses og vurderes. Eventuelle virkninger av anleggsarbeider skal belyses og avbøtende tiltak vurderes. Med biologisk mangfold menes alle levende organismer (mikroorganismer, planter, dyr) og sammenhengene mellom disse og mellom organismene og deres fysiske omgivelser (økosystem). Med naturtype menes ensartet avgrenset område i naturen, med plante- og dyreliv og tilhørende miljøfaktorer Med geologiske elementer menes forekomster (geotyper) herunder fossiler, av stor betydning for naturtypers karakter og forståelsen av det geologiske og biologiske mangfoldet. Med landskapsøkologi menes den delen av økologien som tar for seg hvordan endret arealbruk og barrierer påvirker leveforhold for planter og dyr. Definisjon av tema Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer Fokus for utredning Naturmiljø skal utredes med vekt på enkeltlokaliteter og landskapsøkologiske trekk. Kvaliteten på data om biologisk mangfold kan være variabel og det må gjennomføres kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging Grunnlagsmateriale Kommuneplanens arealdel 2011 2020 Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensutredninger Naturmangfoldsloven, særlig 8-12 Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning) Artsdatabanken Rapport for vilt Rapport for biologisk mangfold Utredningsbehov En god beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget (og hvor kunnskapen er hentet) etter 8 Naturmangfoldsloven: 1. Hvilke naturverdier det er på stedet; landskapets karakter, naturtyper, arter etc. 32
Metode Kommentar 2. Virkningene av konseptene på naturverdiene Artsdokumentasjon samt omtale av områder med potensiale for rødlistearter vil være en nødvendig del av kartleggingen. Uttømmende artskartlegging innenfor alle kategorier av biologisk mangfold er ikke aktuelt. Utredningen skal belyse ulike konsepters omfang med tanke på arealbeslag, forurensing, oppsplitting av naturområder og den samlede belastning som økosystemet kan bli utsatt for. Forholdet til fiskeressurser i Glomma skal vurderes og da særlig vederbuk og stam, men også brasme, mort, harr, laks og ål. Forholdene i anleggsperioden skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak foreslås samt eventuelle behov for ytterligere undersøkelser. Befaringer utført av naturforvalter/biolog. Informasjonshenting fra fylkesmann, viltnemnd, Jeger og fiskeforening, ornitologisk forening, botanisk forening m.fl. Kartlegging av sårbare og truede arter ( rødliste ) Store deler av området er preget av infrastruktur og industrilandskap men det er også lokalt naturmiljøer som må undersøkes, for eksempel randsonen mot Glomma Amtmannskjæret er en viktig yngle/hekkeplass for hettemåke Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler: Landbruk Fiske Vann Berggrunn Løsmasser Med ressursgrunnlaget menes de ressurser som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen, dvs. bedriftsøkonomiske forhold. Det er forhold knyttet til de samfunnsmessige (samfunnsøkonomiske) nytte/verdien av ressursene som her skal belyses. Med fornybare ressurser menes vann, fiskeressurser i sjø og ferskvann og andre biologiske ressurser. Men vannressurser menes ferskvann (overflatevann og grunnvann), kystvann, samt deres anvendelsesområder. Med ikke-fornybare ressurser menes jordsmonn og georessurser (berggrunn og løsmasser) samt deres anvendelsesmuligheter. Definisjon av tema Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Fokus for utredning Dyrket mark. Berggrunn og løsmasser. Glomma. Grunnlagsmateriale Kommuneplanens arealdel 2011 2023. 33
Utredningsbehov Metode Kommentar Kvartærgeologisk kart og berggrunnkart. AR5-kart. Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensutredninger. Vurdering av massenes kvalitet til eventuell bruk i vegbygging og jernbane. Arealregnskap i den grad konseptene berører dyrket mark og skog. Eventuelle grunnundersøkelser. Registreringer og befaringer utført av naturforvalter/biolog. Informasjonshenting fra fylkesmann, viltnemnd, Jeger og fiskeforening, ornitologisk forening, botanisk forening m.fl. Traséalternativene berører høyproduktiv dyrket mark og viktige fiskeplasser. Vassdrag og vassdragsmiljø Temaet omhandler vassdraget og de verdier som er knyttet til det. Det omfatter både vannkvalitet og biologisk mangfold, men også bruken av vassdraget til fiske og friluftsliv og vassdraget som element i landskapsbildet. Den generelle tilstanden i vassdraget skal beskrives. Konsekvensene og omfanget av alternativene skal belyses med fokus på eventuelle negative konsekvenser for de allmenne interessene. I denne sammenhengen er det naturlig å fokusere på den økologiske og kjemiske tilstanden i vannforekomstene, fiskestammene med hovedvekt på laks, strømningsendringer/oppstuing, bruken av vassdraget og landskapsbilde. Utredningen vil danne grunnlag for vurderinger av konsesjonsplikt etter vannressursloven og om tiltakene er i strid med vannforskriftens krav i forbindelse med nye tiltak som kan redusere faren for måloppnåelse i hht. vanndirektivet. Det skal også gjøres en vurdering av potensialet for forurensning knyttet til både anleggsfase og driftsfase og muligheter for å redusere eventuelle skadevirkninger. Definisjon av tema Temaet vannmiljø omhandler vassdraget med nærliggende områder, vannføring, vannkvalitet, biologisk mangfold og landskap. Fokus for utredning Vannmiljø skal utredes med vekt på tiltakets effekt på, og konsekvenser for, allmenne interesser i vassdraget. Grunnlagsmateriale Kommuneplanens arealdel 2011 2020 Vannressursloven, særlig 8 (konsesjonspliktige tiltak) Vannforskriften, særlig 12 (nye tiltak) VannNett Vannmiljødatabasen Lakseregisteret (Miljødirektoratet) Naturbase (Miljødirektoratet) Artsdatabanken Rapport for biologisk mangfold Driftsplan Glomma og Aagaardsselva (laks) Utredningsbehov En god beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget (og hvor kunnskapen er hentet): 1. Hvilke vassdragstilknyttede verdier/allmenne interesser det er på stedet; vannkvalitet, biologisk mangfold, friluftsliv og fiske, landskap, kulturminner. 2. Hvilke konsekvenser har tiltakene for disse verdiene 34
Metode Kommentar Utredningen må omfatte kravene til dokumentasjon i forhold til konsesjonspliktvurderinger i hht. vannressursloven og vannforskriftens 12 om nye tiltak. Forholdene i anleggsperioden skal vurderes. Mulige avbøtende tiltak foreslås samt eventuelle behov for ytterligere undersøkelser. Befaringer utført av biolog. Informasjonshenting fra offentlige databaser, fylkesmann, fylkeskommune, fiskeforening, grunneiere m. fl. Store deler av området er preget av infrastruktur og industrilandskap, men vannkvaliteten er relativt god oppstrøms Sarpsfoss. Det ligger en nasjonal overvåkingsstasjon ved fossen. Nedstrøms er elva sterkt påvirket av utslipp fra Borregaard og vannkraftproduksjon. Svært sårbar laksebestand. Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser De enkelte fagtema skal karaktersettes og sammenstilles i tabell. Karaktersettingen skjer på bakgrunn av en vurdering av verdi og omfang, jf. Statens vegvesens Håndbok 140. 6.4 Forholdet til andre planer Konsekvensvurderingen skal kort oppsummere forhold til andre planer som fylkesplaner, kommuneplan-/delplaner, reguleringsplaner, verneplaner mm. innen planområdet. Spesielt vises det til pågående kommunedelplan for veg, vann og avløp. Det skal videre redegjøres for om tiltaket er i samsvar med eller i strid med gjeldende planer. Herunder gjelder også forholdet til nasjonale og regionale mål og retningslinjer. Konsekvensutredningen skal også inneholde en redegjørelse for hvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som eventuelt er nødvendige for å gjennomføre tiltaket, samt en redegjørelse for hvilke spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket. 6.5 Risiko og sårbarhet Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for prosjektet i tråd med mål fra DSB. ROSanalysen er en realistisk framstilling av risikobildet hvor man vurderer hvorvidt den planlagte vegen vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Analysen skal utføres både for anleggs- og driftsfasen. Hovedhensikten med en ROS-analyse er å gjøre en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer må anslås. I ROS-analysen kan det være aktuelt å benytte en modell av Sarpsfossen som er utviklet av NTNU for Hafslund-konsernet. 6.6 Miljøoppfølgingsprogram På bakgrunn av momenter som framkommer i konsekvensutredningen skal det utarbeides et program for oppfølging av ytre miljø (YM-plan). Krav i programmet kan innarbeides som retningslinjer/bestemmelser til kommunedelplan og etterfølgende reguleringsplan. Programmet skal detaljeres gjennom den påfølgende planleggingen. Dette skal sikre at de ulike hensyn som framkommer gjennom utredningsarbeid og offentlig ettersyn blir tatt med videre i 35
planleggingen og bygging. Målet er at tiltaket i både anleggs- og driftsfasen skal gi minst mulig ulempe for miljøet og berørte parter. 6.7 Kommunedelplanens innhold Kommunedelplanen skal bl.a. inneholde: Planbeskrivelse for kommunedelplan med konsekvensutredning. Kommunedelplankart med beskrivelse. Planbestemmelser og retningslinjer. Teknisk plan. Illustrasjoner, for eksempel 3D-modell, perspektivtegninger, temakart med mer. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Når planarbeidet med konsekvensutredningen er gjennomført og alle forhold vurdert, skal kommunedelplanen legges ut til offentlig ettersyn. 36