Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport landskapsbilde 2011-09-15 Oppdragsnr.: 5101693
FORORD Statens vegvesen arbeider med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny trasé for E39 på strekningen mellom Ålgård i Gjesdal kommune og Hove i Sandnes kommune. Eksisterende veg er ikke dimensjonert for dagens trafikk og ulykkesfrekvensen er høy. Målsettingen er å få plass en trafikksikker veg med høy standard for gjennomgangstrafikken og mye av lokaltrafikken. Plassering av traseer og kryss skal avklares gjennom kommunedelplan med konsekvensutredning. Som ledd i arbeidet med konsekvensutredningen, er det utarbeidet en rekke deltemarapporter. Denne rapporten gjelder tema landskapsbilde. Resultatet inngår i en samlet konsekvensutredning hvor alle tema inngår i tråd med Statens vegvesens handbok 140 om konsekvensutredninger. Arbeidet med temarapportene for arealrelaterte konsekvenser er delt i to faser. I første fase ble det gjennomført registreringer og gjort en verdivurdering av delområder innenfor et område hvor det kan være aktuelt med nye vegtraseer. Dette ble gjennomført i perioden juni til desember 2010. Verdivurderingene ble først brukt som grunnlag for siling av alternativer. Etter at silingen, er verdivurderingene også benyttet videre som grunnlaget for å fastsette de traseer og kryssområder som skal inngå som alternativer i konsekvensutredningen. Andre fase besto i å dokumentere og analysere omfang og konsekvenser av alternativene som inngår i kommunedelplanen. Den siste fasen ble gjennomført i tidsrommet mars - april 2011. Denne rapporten presenterer analyser og resultater fra begge faser. Ansvarlig for planarbeidet i Statens vegvesen er Bjørn Åmdal. Oppdragsansvarlig hos Norconsult AS er Hans Petter Duun med Alv Terje Fotland som prosjektkoordinator. Arbeidet med denne deltemarapporten er utført av landskapsarkitekt MNLA Bård Magnus Fauske. Verdivurderingene er utført av Lisa Wård, men er noen steder justert eller presisert før vurdering av omfang og konsekvens. Kvalitetssikring er utført av landskapsarkitekt MNLA Kjell Ove Hjelmeland. Rapporten offentliggjøres på følgende nettadresse: http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39algard Norconsult AS September 2011 Norconsult AS 3
Norconsult AS 4
INNHOLD SAMMENDRAG 7 1 TILTAKET 13 1.1 BAKGRUNN 13 1.2 TRAFIKK 14 1.3 STANDARD 14 1.4 PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET 15 1.5 AVGRENSING AV DELOMRÅDER OG AKTUELLE ALTERNATIVER. 15 1.6 BESKRIVELSE AV ALTERNATIVER I HVERT DELOMRÅDE 18 2 METODE 22 2.1 PLANPROGRAMMET 22 2.2 HANDBOK 140 24 2.3 INFLUENSOMRÅDE 25 2.4 REGISTRERING AV LANDSKAPSBILDE 26 2.5 KRITERIER FOR VERDIVURDERING 26 2.6 KRITERIUM FOR OMFANG 28 2.7 REISEOPPLEVELSE 28 2.8 KONSEKVENS 29 2.9 AVBØTENDE TILTAK 30 2.10 AVGRENSING AV TEMA 30 3 KONSEKVENSANALYSE 31 3.1 OVERORDNA OMTALE AV PLANOMRÅDET 31 3.2 INNDELING I ULIKE ANALYSEOMRÅDE 34 3.3 VERDISETTING 35 3.4 OMFANG OG KONSEKVENS 45 3.5 AVBØTENDE TILTAK 52 3.6 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN. 53 3.7 REISEOPPLEVELSE 53 3.8 SAMMENSTILLING - SAMLET KONSEKVENSVURDERING 55 KILDER 57 Norconsult AS 5
Norconsult AS 6
SAMMENDRAG Definisjon og avgrensning Landskap defineres i den Europeiske landskapskonvensjonen som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. I Statens vegvesens Håndbok 140 brukes begrepet landskap som et overgripende begrep om det helhetlige miljøet og fanger hele spennet mellom tett bylandskap og uberørt naturlandskap. Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenhengen om den visuelle kvaliteten i omgivelsene. Der landskapstemaet overlapper med temaene nærmiljø og friluftsliv, natur- eller kulturmiljø, avgrenses vurderingen til de visuelle forholdene innenfor disse temaene. Usikkerhet ved vurdering av landskapsbilde knyttes særlig til utformingen av tiltaket og hvordan dette virker inn på de visuelle kvalitetene i landskapet. For eksempel kan reiseopplevelse og valg av løsning for hvordan broer, tunneler, skjæringer, fyllinger og murer utformes, være utslagsgivende for hvordan alternativer avveies mot hverandre. Verdisetting NIJOS, Norsk institutt for jord- og skogbruk, har delt Norge inn i 45 såkalte landskapsregioner. Sandnes tilhører region Jæren og Lista (Lågjæren). Resten av planområdet tilhører Heibygdene i Dalane og Jæren (Jæren fjellbygd). Tiltakets influensområde ligger i Sandnes og Gjesdal kommuner og kategoriseres i henhold til Statens vegvesens handbok 140 i tre landskapstyper: i) område der naturen dominerer, ii) område med spredt bebyggelse og iii) område med tett bebyggelse. Influensområdet domineres av landbruksområder, hovedsakelig med spredt bebyggelsesmønster. Det er identifisert 14 avgrensede lokaliteter for tema landskapsbilde. Høydedragene med fjelltopper blir ofte landemerker på grunn av sitt karakteristiske utseende, godt synlige på avstand. De er enten skogkledde eller brukes som beitemarker. Til høydedragene hører lokalitetene 3 Helgaland, 4 Osli, 6 Bråsteinåsen, 8 Krossfjellet/ Håland, 10 Flassavatnet /Kleivapiggen og Åslandsnuten. Alle inneholder ett eller flere landemerker. De andre områdeinndelingene tar utgangspunkt i dalførene. I disse dalførene danner de tre tettstedene Sandnes, Figgjo og Ålgård sentrale punkter der de bygger seg opp langs fjellsidene. De inngår i lokalitetene 1 Hove/Stokkalandsvatnet, 9 Figgjo og 11 Ålgård. Figgjoelva danner det fremste dalføret i lokalitet 5 og 9. E39 går stedvis parallelt med denne. Ved Foss- Eikeland i lokalitet 5, munner Figgjoelva ut i Edlandsvatnet. Dette er en del av lokalitet 13 Skurvenuten. Lokalitetene 1 Hove/Stokkalandsvatnet, 7 Bråsteinvatnet og 12 Limavatnet danner også daler i egne delområder. Tabell. Verdisetting av analyseområdene. Nr Lokalitetsnavn Verdi Relevant for konsekvensvurdering 1 Hove/Stokkalandsvatnet Middels-Stor Ja 2 Håbafjell Bogafjell Liten-Middels Ja 3 Helgaland Middels Ja 4 Osli Middels Ja 5 Figgjoelva Middels-Stor Ja 6 Bråsteinåsen Stor Ja 7 Bråsteinvatnet Stor Ja 8 Krossfjellet og Håland Middels Nei 9 Figgjo Middels Ja 10 Flassavatnet og Kleivapiggen Middels-Stor Nei 11 Ålgård Liten-Middels Ja 12 Limavatnet Stor Ja 13 Skurvenuten Middels-Stor Ja 14 Åslandsnuten Middels-Stor Ja Norconsult AS 7
Figur. Verdisetting av de 14 landskapsområdene. Norconsult AS 8
Vurdering av omfang og konsekvenser A: Skurve -Ålgård Alternativ A2 A2 gir noe negativ konsekvens for landskapsbildet. Broen nærmest dagens bro er i hovedsak forankret i stedets form og godt tilpasset det verdifulle landskapet. Det må imidlertid tas noen forbehold knyttet til terrengtilpasning. Konsekvens vurderes som liten til middels negativ (-/--) forutsatt minimaliserte fyllinger og skjæringer som tilpasses og avsluttes naturlig mot eksisterende terreng. I tillegg må tunnelportalen tilpasses dagens terrengnivå. Alternativ A3 A3 har en noe dårligere løsning for Limavatnet enn A2 fordi den ca. 20 m høye broen er mer dominerende i landskapet, splitter sundet mellom Edlandsvatnet og Limavatnet samt kulturlandskapet ved Lima gård. Konsekvensen vurderes i utgangspunktet som middels negativ. Men det er usikkert hvordan skjæringen i Vaulåsen kan formgis uten at inngrepet blir for stort. Dette tilsier middels til stor negativ konsekvens (--/---). Reiseopplevelse I delområde A gir utsynspunktet til Edlandsvatnet og Limavatnet bedre reiseopplevelse for alternativ A2 enn A3, der særlig skjæringen i Vaulåsen trekker ned. I forhold til alternativ 0 er det imidlertid ubetydelig forskjell på alternativene og begge vil ha liten negativ konsekvens for reiseopplevelse pga lengre tunnel mens dagens veg går langs Edlandsvatnet. Tabell. Landskapsbilde. Konsekvensvurdering av alternative traséer i delområde A: Skurve- Ålgård Alternativ Konsekvens Rangering A2 A3 Liten negativ til middels Middels til stor negativ (-/--) 1 (--/---) 2 Rangering A2 rangeres foran A3 da dette alternativet er bedre tilpasset det verdifulle landskapet ved Limavatnet. Delområde B: Kongeparken - Figgjo Alternativ B1 B1-variantene splitter innmarksområdene på Håland. De berører ulike tun og variantene skaper ulike virkninger lengst nord mot Krossfjellet. Det forutsettes at skjæringene ved tunnelportalen formes nær eksisterende terreng. Nærføring til Figgjoelva i varianten B1 I blir vurdert for alternativ C13 i delområde C. B1-variantene får liten negativ konsekvens (-). Alternativ B2 B2-variantene skaper et bredt vegbånd langs eksisterende veg gjennom hele delområdet. Kryss ved Kongeparken gir gode muligheter til å omarbeide næringsareal sør for Kongeparken som har svake visuelle kvaliteter. Nærføring til Figgjoelva, på utfylt areal ved Kongeparken, vurderes som lite negativt, men alternativet gir en markant skjæring like nord for Kongeparken. Kulturlandskapet blir mest berørt ved Håland. Variantene I og II får liten negativ konsekvens (-), mens varianten B2 III får middels negativ konsekvens (--) på grunn av lenger skjæring forbi gårdstunene, lengst nord ved Krossfjellet. Norconsult AS 9
Alternativ B4 Alternativet har den korteste dagsonen. Kryss ved Kongeparken gir gode muligheter til å omarbeide næringsareal sør for Kongeparken som har svake visuelle kvaliteter. Næringsarealet ved Kongsgata, nord for Kongeparken, har et mer helhetlig uttrykk. Den arkitektoniske kvaliteten utmerker seg likevel ikke. Området forutsettes revet. Kulturlandskap blir i liten grad berørt. Kryssets nærhet til Figgjoelva trekker ned. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/--). Reiseopplevelse I delområde B vil utvidelse av vegen i et landskapsområde med middels verdi gi en monoton reiseopplevelse. Ulike inngrep i kulturlandskap og skjæringer trekker ned på ulike måter, mens opplevelsen av Figgjoelva og viktige fjelltopper som Åslandsnuten vektlegges positivt i variantene B1 I og B2 I. Lange tunneler reduserer reiseopplevelsen. Alternativ B4 kommer dårligst ut mht reiseopplevelse pga lange tunneler og dårligere orienterbarhet for trafikantene. Tabell. Landskapsbilde. Konsekvensvurdering av alternative traséer i delområde B: Kongeparken - Figgjo Alternativ (med varianter) Konsekvens Rangering B1 I og II Liten negativ (-) 1 B2 I og II Liten negativ (-) 1 B2 III Middels negativ (--) 4 B4 Liten til middels negativ (-/--) 3 Rangering Fire tema skiller alternativ og varianter i delområde B. Graden av parallellføring med eksisterende veg skaper ulike bredder på vegbåndet gjennom delområdet. Alternativ B1 splitter kulturlandskapet ved Håland, mens B2 utvides fra eksisterende veg. Kryssene plasseres ulikt og beslaglegger ulike areal i ulikt omfang. B2 I og II berører minst kulturlandskap og sparer deler av næringsområdet i Kongsgata nord for Kongeparken. B2 III medfører en lenger skjæring gjennom gårdsmiljøet nord ved Krossfjellet. Det samlede inngrepet i B1 I og II er mindre enn i B2 I og II, men splittingen av kulturlandskapet trekker ned. B4 forutsetter at næringsområdet i Kongsgata nord for Kongeparken, som har et helhetlig uttrykk, må innløses. B1, B2 I og II rangeres som beste alternativ i delområde B. Delområde C: Bråstein Osli Alternativ C6 Alternativet vil endre formen på Bråsteinvatnet. Skjæring i foten av Bråsteinåsen vil virke negativt visuelt mot Bråsteinvatnet. Alternativet virker også negativt på kulturlandskapet. Konsekvensen vurderes som middels negativ (--). Alternativ C8 Alternativet vil splitte kulturlandskapet på Bråstein. Utfylling i Bråsteinvatnet vil endre litt på formen på vannet. Skjæring i foten av Bråsteinåsen vil virke negativt visuelt mot Bråsteinvatnet. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/--). Alternativ C13 Linjeføringen er godt forankret mellom Figgjoelva og Krossfjellet. Dimensjonen på vegen og skjæringen langs Figgjoelva sprenger skalaen i landskapet og kan sees fra Åslandsnuten. Det forutsettes at mur benyttes mellom ny og eksisterende veg. Skjæring i foten av Bråsteinåsen vil også virke negativt visuelt mot Bråsteinvatnet. Alternativet splitter kulturlandskapet på Bråstein. Konsekvensen vurderes som middels negativ (--). Norconsult AS 10
Reiseopplevelse I delområde C trekker nærvirkning fra skjæringene ned reiseopplevelsen i alternativ C13, men ny veg på et høyere nivå gir bedre utsyn og opplevelse av omgivelsene. For alternativ C6 og C8 trekker lange tunneler ned reiseopplevelsen. Tabell. Landskapsbilde. Konsekvensvurdering av alternative traséer i delområde C: Bråstein Osli Alternativ (med varianter) Konsekvens Rangering C6 (I-III) Middels negativ (--) 2 C8 (I-III) Liten til middels negativ (-/--) 1 C13 Middels negativ (--) 2 Rangering I delområde C er det forholdet til Figgjoelva, runding av Bråsteinåsen og utfylling i Bråsteinvatnet samt forholdet til kulturlandskapet som bidrar til å rangere alternativer og varianter. Selv om vannet og dets krokete form tillegges størst verdi, har alternativ C13 langs Figgjoelva størst negativ konsekvens fordi fylling og skjæring sprenger skalaen i landskapet og skjæringene eksponeres mot Åslandsnuten. Videre runder C13 Bråsteinåsen i lengste strekning. En lenger skjæring eller mur kan gi et større negativt visuelt omfang mot Bråsteinvatnet enn de andre alternativene. I C6 og C8 forutsetter kryssene delvis i fylling i Bråsteinvatnet. For C6 vil denne endre formen på det karakteristiske vannet vesentlig, mens C8 endrer formen noe. Alle alternativene kommer i konflikt med kulturlandskapet. C13 følger terrenget, men splitter kulturlandskapet. Omfanget er mer negativ enn de restarealene som skapes mellom tunnelmunningene og eksisterende veg i C6 og C8. Alle tre alternativene i delområde C har negativ konsekvens for landskapet. Virkningen av dimensjon med omfattende skjæringer langs Figgjoelva gjør at C13 kommer dårligst ut, mens fyllingen i Bråsteinvatnet gjør at C6 er dårligere enn C8, som dermed kommer best ut. Delområde D: Osli Hove Alternativ D1 I delområde D planlegges utviding av eksisterende veg til firefelts motorveg. Landskapet tåler dette godt og eksisterende veg er hovedsakelig godt forankret i landskapet. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/-). Reiseopplevelse I delområde D vektlegges Stokkalandsvatnet positivt forutsatt at vegens utstyr gir et godt utsyn fra vegen her. Ellers kan strekningen oppleves som noe monoton på grunn av hovedsakelig middels verdi for landskapsbildet. Det er ingen vesentlig endring i reiseopplevelsen i forhold til alternativ 0. Tabell. Landskapsbilde. Konsekvensvurdering av trasé i delområde D: Osli Hove Alternativ Konsekvens Rangering D1 Liten til ubetydelig (0/-) 1 Norconsult AS 11
Anleggsperioden Det er ikke beskrevet tiltak som anleggsveger, riggområder eller deponiområder som har kjente varige konsekvenser ut over byggingen av selve vegen. Konsekvenser i anleggsperioden er derfor ikke vektlagt og må vurderes på et mer detaljert plannivå. Avbøtende tiltak I hovedsak har landskapet en skala som gjør at det kan absorbere veganleggene ved at de legger seg mellom åsene i det småkuperte landskapet. Med standard S9, 100 km/t og fire felt, vil tiltakets stive linjeføring noen steder skape skjæringer og fyllinger som kan skade sidene på enkelte av disse karakteristiske knausene. Dette vil stort sett kunne løses gjennom god detaljprosjektering med mindre det er trangt mellom de berørte skråningene. Sammenstilling av konsekvensen for landskapsbildet Delområde A B C D Alternativ A2 A3 B1 B2 B4 C6 C8 C13 D1 Variant I-II I-II I-II I-II III I-III I-III 1-2 0 3-4 - 5 0 0 -- 6 - - - 7 --- -- -/-- 9 - - -- -/-- 11 0 0 12 - -- 13 -/-- -- 14 0 0 -/-- Reiseopplevelse - - 0/+ 0 0 -- - - 0/+ 0 Samlet -/-- --/--- - - -- -/-- -- -/-- -- 0/- konsekvens Rangering 1 2 1 1 4 3 2 1 2 1 Samlet konsekvens varierer med halve trinn mellom liten negativ og middels/stor negativ. Mindre justeringer under avbøtende tiltak eller bedre visualisering av de beste alternativene i detaljplanleggingen, kan tilsi noen andre konklusjoner. Dette er særlig tydelig i delområde B, der middels verdi for landskapsbilde gir mindre utslag for forskjellene mellom alternativene enn i de andre delområdene. Når konsekvensutredningen for landskapsbilde og reiseopplevelse vurderes sammen, ser vi at variantene B1 I-II og B2 I-II medfører minst negativ konsekvens. I område C gir C8 med tunnel gjennom Krossfjellet noe mindre negativ konsekvens for landskapsbildet enn C6 og C13. Beste kombinasjon blir da: A2 + B1 I-II/B2 I- II + C8 + D1. Norconsult AS 12
1 TILTAKET 1.1 Bakgrunn Plan for ny E39 gjelder strekningen mellom Ålgård i Gjesdal kommune til Hove i Sandnes kommune, en strekning på ca 14 km. Strekningen er viktig for gjennomgangstrafikk, men det er også betydelig trafikkgenerering i området. Dagens veg er av delvis dårlig standard og går gjennom tettstedet Ålgård. Det er tidvis fremkommelighets-problemer, spesielt ved Ålgård. Strekningen er ulykkesutsatt. E39 er en del av det overordnete norske riksvegnettet. Gjennom Rogaland er den også en del av Kyststamvegen som er den viktigste vegforbindelsen som knytter Vestlandet sammen og gir forbindelse til Europa via flere fergeforbindelser. Vegen har derfor en viktig funksjon for gjennomgangstrafikk. På den aktuelle strekningen mellom Sandnes og Ålgård har E39 også en viktig funksjon som regional og lokal forbindelsesåre. Den aktuelle strekningen av E39 inngår i riksvegrute 3 som går fra Oslo til Stavanger og består av E18 Oslo Kristiansand og E39 Kristiansand Stavanger. I tillegg inngår E39 i det europeiske stamvegnettet TERN - via fergeforbindelsen Kristiansand Hirtshals. Nasjonal Transportplan legger stor vekt på en mer sammenhengende utbygging av de viktigste riks- og europavegene i landet. Målsettingen er å bedre trafikksikkerheten, bedre fremkommelighet og forutsigbar vegstandard spesielt for næringstrafikken. I Stortingsmelding nr 16 (2008-2009), Nasjonal transportplan 2010 2019 (s 224) er strekningen omtalt som aktuell i siste halvdel av perioden, forutsatt delvis bompengefinansiering (Jæren-pakke 2). Figur 1.1. Planområdet Norconsult AS 13
1.2 Trafikk Trafikken på dagens veg varierer mellom ca. 5000 kjt/døgn ved Bollestad, ca.12.000 i Ålgård ved Kongeparken og ca.16.000 nordover mot Bogafjell. Trafikkprognoser for 2040 viser at trafikken øker til 8.500 ved Bollestad og 27.000 sør for Bogafjell. Med ny veg ventes trafikken på dagens veg forbi Ålgård og Figgjo å halveres i forhold til dagens trafikk. 1.3 Standard Det er tidligere utført egne stamvegsutredninger som omtaler hele det norske stamvegnettet og angir bl.a. politiske målsettinger og føringer for standard og behov for utbedringer. I henhold til denne utredningen, skal den aktuelle strekningen planlegges med motorvegstandard med fire felt. Statens vegvesen har lagt til grunn at vegen skal planlegges etter vegstandard S9 og 100 km/t. For ny hovedveg legges til grunn et normalprofil med 25 m totallbredde inklusive midtdeler. For lokalveg legges til grunn tofelts veg med 7 meter bredde. Figur 1.2 Normalprofil S9 etter Håndbok 017, hovedveg med fire felt og bred midtdeler. Figur 1.3. Normalprofil for to-felts lokalveg etter Håndbok 017, her vist med gang- og sykkelveg adskilt med 3m rabatt. Norconsult AS 14
1.4 Plan- og influensområdet Verdivurdering er foretatt i tidlig fase og før alle trasealternativer var på plass. Endelige plangrenser blir satt i løpet av planfasen. Det er derfor valgt et felles studieområde med utgangspunkt i korridor A og B i planprogrammet, men utvidet i forhold til de alternativer som har vært vurdert i en tidlig fase. Et noe romslig studieområde framstår derfor som et felles minste influensområde for alle ikke-prissatte konsekvenser. Figur 1.4. Alternativer videreført i kommunedelplan og konsekvensutredningen, og avgrensing av delområder (konklusjon fra silingsrapport). 1.5 Avgrensing av delområder og aktuelle alternativer. I forhold til topografi og tunneler, samt muligheter for å koble ulike delstrekninger med hverandre, er strekningen delt i fire delområder. For å kunne koble alternativer er det definert ulike varianter for å få dette til. Delområde A. Skurve - Ålgård Delområde B. Kongeparken Figgjo Delområde C. Bråstein - Osli Delområde D. Osli - Hove 2 hovedalternativ, 4 varianter 3 hovedalternativ, 6 varianter 3 hovedalternativ, 7 varianter 1 alternativ Norconsult AS 15
Ni alternative delstrekninger Etter silingen sto en igjen med ni alternative delstrekninger fordelt på fire delområder. Hove Delområde A. Skurve - Ålgård A2 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 10 m over Limavatnet like ved dagens bro og kryss ved Bollestad øst. A3 Dagløsning delvis i dagens trasé fra Skurve til Lima, bro ca. 20 m over Limavatnet og kryss ved Bollestad øst. Delområde D: Osli - Hove Bogafjell Osli D1 Delområde B. Kongeparken - Figgjo B1 Tunnel bak Kongeparken, kort dagløsning forbi Figgjo/Håland. Kryss ved Håland. B2 Lang dagløsning forbi Kongeparken, Figgjo og Håland. Kryss ved Kongeparken. B4 Kort dagløsning forbi Kongeparken, kryss ved Kongeparken og lang tunnel mot Bråstein. Delområde C: Bråstein - Osli Bråstein C8 C6 C13 Delområde C. Bråstein - Osli C6 Dagløsning fra Bråstein til Osli delvis på fylling i vann. Kryss ved Bråstein. C8 Dagløsning fra Bråstein til Osli. Kryss ved Bråstein. C13 Dagløsning langs dagens trasé fra Håland langs Figgjoelva til Osli. Kryss ved Bråstein. Delområde D. Osli Hove D1 Dagløsning fra Osli i dagens trasé til Hove. Kryss ved Bogafjell. Delområde B: Kongeparken - Figgjo Figgjo Håland Kongeparken B4 B1 B2 Varianter av alternative delstrekninger knytter delområdene sammen i 20 kombinasjonsalternativer For at de fleste alternativene skal knyttes til hverandre mellom delområder, opereres det med varianter av alternativene. Mellom delområde A og B (mellom Ålgård og Kongeparken) ligger alle alternativene i fjell. Dette gjelder også for de fleste alternativene mellom område C og D (mellom Håland og Bråstein). Dette gjelder imidlertid ikke alternativ ved Håland som knytter seg til daglinjen (C13) mot Bråstein. Alternativene er vist i kart på variantene er vist på kart i kapittel 1.6. Alle kombinasjonsløsninger er vist til i Tabell 1.1 Delområde A: Skurve - Ålgård Ålgård Vaule bru Skurve Lima Bollestad A2 A3 Norconsult AS 16
Ikke alle kombinasjoner av alternativer er mulig. Dette gjelder alternativ B4 med lang tunnel fra Kongeparken til Bråstein som naturlig nok ikke kan kobles med alternativ C13 med dagløsning forbi Håland. For å redusere antall kombinasjoner er B1 kun koblet til en tunnelmunning videre nordover til Bråstein. Tabell 1.1. Alternative gjennomgående linjer og hvilke deler disse består av. Bokstavbenevnelsen på linjevariantene viser til delområde, tall viser til alternativnummer og romertall viser til variant innen delområdet. Jfr. også kart i avsnitt 1.6. Alternativ Kombinasjon av delstrekninger med varianter Alternativ Kombinasjon av delstrekninger med varianter L1 A2 I - B2 I - C13 - D1 L11 A3 I - B1 I - C13 - D1 L2 A2 I - B2 II - C8 III - D1 L12 A3 I - B1 II - C8 II - D1 L3 A2 I - B2 II - C6 III - D1 L13 A3 I - B1 II - C6 II - D1 L4 A2 I - B2 III - C8 II - D1 L14 A3 II - B2 I - C13 - D1 L5 A2 I - B2 III - C6 II - D1 L15 A3 II - B2 II - C8 III - D1 L6 A2 I - B4 - C6 I - D1 L16 A3 II - B2 II - C6 III - D1 L7 A2 I - B4 - C8 I - D1 L17 A3 II - B2 III - C8 II - D1 L8 A2 II - B1 I - C13 - D1 L18 A3 II - B2 III - C6 II - D1 L9 A2 II - B1 II - C8 II - D1 L19 A3 II - B4 - C6 I - D1 L10 A2 II - B1 II - C6 II - D1 L20 A3 II - B4 - C8 I - D1
1.6 Beskrivelse av alternativer i hvert delområde Delområde A: Skurve Ålgård Nye vegalternativer: E39 sør for planområdet er i dag tofelts veg. Overgangen fra to til fire felt skjer mellom dagens kryss ved Nordre Skurve og nytt kryss til Sirdal ved Bollestad. Alternativ A2 og A3 går i felles trasé mellom Skurve og nytt kryss ved Bollestad. - A2 fortsetter langs dagens veg, med bro 10 meter over Limavatnet ca 50 m fra dagens veg og med tunnelinnslag ved Ytre Lima. Alternativet berører gårdsbebyggelse på Bollestad. - A3 krysser Limavatnet ca 250 m fra dagens veg og går i bro ca 20 meter over Limavatnet og med tunnelinnslag ved Ytre Lima noe lenger øst enn i A2. Begge alternativ har varianter (I og II) i tunnel inn mot delområde B. Traséene går over jordbruksområder ved Bollestad og Ytre Lima og over Limavatnet. Tunnelinnslagene ved Ytre Lima er i et område med skogholt og åpne enger. Museumsgården Lima ligger like øst for alternativ A3. Området ligger innenfor nedslagsfeltet til Figgjovassdraget. Lokalt vegnett: Det er i dag ingen parallell lokalveg langs E39. Ved ny E39 stenges dagens direkte avkjørsler og kryss med lokalveg. Lokalvegene ved Bollestad samles og kobles til nytt toplanskryss. Eksisterende kryss til Sirdal ved Edlandsvatnet vil ligge som i dag i begge alternativer og ny E39 vil legges over fv. 45. Dagens veg nordover fra Vaule bru langs Edlandsvatnet opprettholdes som lokalveg. Fv.45 Figur 1.5. Alternative traséer innen delområde A: Skurve Ålgård Norconsult AS 18
Delområde B: Kongeparken - Figgjo Nye vegalternativer: Ny E39 på denne strekningen har tre hovedløsninger. - Alternativ B1: Tunnel forbi Kongeparken og dagløsning med kryss ved Håland. - Alternativ B2: Dagløsning forbi både Kongeparken og Håland med kryss ved Kongeparken - Alternativ B4: Dagløsning kun forbi Kongeparken med lang tunnel bak Håland til Bråstein Alternativ B1 og B2 har ulike varianter (I, II og III) som kan kobles til ulike tunnelmunninger og dagløsning langs Figgjo til Bråstein. Alternativ B2 og B4 og kryss vil gå gjennom et utbygd område og legge beslag på flere næringsbygg og betydelige deler av parkeringsplassen til Kongeparken. I alternativ B4 må alle bygninger nord for dagens kryss (Kongsgata) innløses. Alternativ B1 og B2 går over jordbruksområdet ved Håland parallelt med dagens veg like nordøst for tettstedet Figgjo. Området ligger i sin helhet innenfor nedslagsfeltet til Figgjoelva. Lokalt vegnett: Det er i dag parallelle lokalveger mellom Ålgård og Figgjo på vestsiden av elva. Dagens E39 er tidligere lagt om utenom Figgjo sentrum og dermed gitt et lokalvegsystem gjennom Figgjo. Et gjennomgående lokalvegsystem vil i hovedsak bestå av dagens hovedveg som i sin helhet blir ny lokalveg. Også i løsning med kryss ved Kongeparken blir det opprettholdt parallell lokalveg på østsiden av elva i form av dagens E39 med noe lokale omlegginger. Lokalveg skal være gjennomgående og må legges noe om. For alternativ med kryss på Håland vil dagens veg ligge som lokalveg på hele strekningen. Figur 1.6. Alternative traséer innenfor delområde B: Kongeparken Figgjo Norconsult AS 19
Delområde C: Bråstein Osli Nye vegalternativer: Alle tre hovedalternativer går delvis gjennom et jordbruksområde og har kryss ved Bråstein. Den nordligste delstrekningen forbi Bråsteinåsen til Osli er felles for alle alternativene. - Alternativ C6 har tunnelmunning i synlig fjell, går i stor fylling i Bråsteinvatnet og i mindre grad over innmarksområder. - Alternativ C8 har tunnelmunning i løsmasser, går gjennom jordbruksareal og berører Bråsteinvatnet i noen grad. - Alternativ C13 går langs Figgjoelva ovenfor dagens veg og gjennom jordbruksarealer ved Bråstein. Alternativ C6 og C8 ligger innenfor nedslagsfeltet til Bråsteinvatnet (Storånavassdraget). Vannskillet går ved Bråstein og alternativ C13 ligger dermed innenfor både dette vassdraget og Figgjovassdraget. Lokalt vegnett: Fra Figgjo via Bråstein til Osli er det i dag ikke lokalt vegsystem og lokaltrafikk må bruke E39. Med ny E39 blir dagens hovedveg omgjort til lokalveg. Ved foten av Bråsteinåsen må lokalveg legges noe om. Dagens hovedveg og lokalveger vil kobles til nytt kryss ved Bråstein. Figur 1.7. Alternative traséer innenfor delområde C: Bråstein - Osli Norconsult AS 20
Delområde D: Osli Hove Nytt vegalternativ: I delområde D er det kun ett alternativ helt eller delvis i dagens trasé. Delstrekningen går over jordbruksområdene ved Osli og videre gjennom tettbebyggelsen ved Bogafjell. Plan for E39 knyttes til reguleringsplan for Hovekrysset. Nord for Bogafjell er det utvidelse øst for dagens veg for ikke å komme i konflikt med Stokkalandsvatnet naturreservat. Sør for Bogafjell vil utvidelsen bli i dagens veg og tilpasses reguleringsplan for Osli- Myrkroken. Bogafjellskrysset må bygges om og utvides med to gjennomgående felt. Lokalt vegnett: Det er i dag alternativt vegsamband fra Osli via Høyland til Hove. Denne blir delvis omlagt forbi Osli ved bygging av ny E39. Kryssende lokaltrafikk fra Bogafjell til Brattabø vil fortsatt gå som i dagens system i toplanskryss ved Bogafjell. Figur 1.8. Alternative traséer innenfor delområde D: Osli - Hove Norconsult AS 21
2 METODE 2.1 Planprogrammet Dagens situasjon og konfliktpotensial skal utredes. Aktuelle avbøtende tiltak og videre undersøkelser og/eller oppfølgingsprogram skal vurderes. For temaet landskapsbilde, skal det gjennomføres landskapsanalyser av de berørte områdene. Disse skal omfatte både naturlandskap og kulturlandskap. Det skal redegjøres for hvilke konsekvenser de forskjellige korridoralternativene vil ha på landskapsbildet. Planprogrammet beskriver tre korridorer, A-C. Korridor A gjelder utvidelse av dagens veg nord for Bråstein. Denne vil ikke komme i direkte konflikt med registrerte landskapsområder av spesiell verdi. Korridorene B og C er alternativer til hverandre. Korridor C sør/vest for dagens E39 ble forkastet i planprogrammet og utredes ikke. Følgelig er det landskapsbildet for korridorene A og B som utredes. Innenfor korridor B vil ny veg komme i konflikt med landskapsrom som er karakterisert som meget vakkert landskap. Også et kryssområde ved Bråstein vil være svært godt synlig fra området på vestsiden som også karakteriseres som meget vakkert. Figur 2.1. Konfliktkart landskap (natur- og kulturlandskap). Figur 6.7 i planprogrammet Norconsult AS 22
Figur 2.2. Konfliktkart kulturmiljø, verdifulle kulturlandskap er uthevet. Punkt viser fornminner eller nyere tids kulturminne (sefrak), sort skravur viser felt med fornminner. Disse er ikke vurdert nærmere som del av landskapsbilde. Figur 6.9 i planprogrammet. Figur 2.3. Konfliktkart landbruk. Figur 6.10 i planprogrammet. Norconsult AS 23