Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23
Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen 3.4 Boligpriser 4. Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov 4.1 Befolkningsveksten fordelt på alder 4.2 Boligbehov Ansvarlige: Kari Jøsendal email: kari.josendal@rogfk.no Torbjørn Rathe email: torbjoern.rathe@rogfk.no
1. Bakgrunn I 213 vil enkelte fylkeskommuner i Norge publisere prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23. Prognosene utarbeides ved hjelp av PANDA, som er et regionalt økonomisk-demografisk modellsystem. Pandagruppen eier PANDA, og gruppen består av 17 fylkeskommuner samt Kommunal- og regionaldepartementet. Prognosene sier noe om hvordan befolkningen og boligbehov i Rogaland kan utvikle seg basert på ulike forutsetninger. Det antas for eksempel at aktiviteten i petroleumssektoren de kommende årene vil ha betydning for både befolkningsutvikling og boligbehov. I tillegg vil innvandringen også være bestemmende for både størrelsen på befolkningen og etterspørsel etter bolig. I arbeidet med å produsere prognoser kan fylkeskommunene få etablert en mer enhetlig ramme for å vurdere utviklingen innen sentrale samfunnsområder. Dette vil være viktig i forhold til utarbeidelse av ulike planer og strategier innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. 2. Sammendrag Rogaland fylkeskommune publiserer prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23. Prognosene forutsetter at høy aktivitet i næringslivet i Rogaland fortsatt stimulerer til positiv netto innflytting til fylket. På grunn av høy aktivitet i næringslivet antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet. Lav arbeidsledighet er også en av faktorene som kan bidra til positiv netto innflytting. Prognosen baseres på at den høye positive nettoflyttingen til Rogaland vedvarer ennå noen år for så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. Det forventes fortsatt høy vekst i boligprisene i Rogaland de nærmeste årene. Dette kan bidra til dempe flytting til fylket for enkelte yrkesgrupper. Prognosene viser at Rogaland vil ha 56 innbyggere i 23. Dette innebærer en befolkningsvekst på 11 personer fra 212 til 23. Det vil være størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Antall personer over 7 år vil øke fra 38 til over 7, det vil si med 32 personer. Befolkningsveksten i aldersgruppen over 6 år utgjør 44 prosent av den totale veksten. Når det gjelder framtidig boligbehov, viser prognosene at Rogaland har behov for om lag 53 nye boliger innen 23. Etter 22 er det spesielt aldersgruppen over 6 år som vil ha behov for nye boliger.
3. Forutsetninger for prognosene Kapittel 3 presenter forutsetninger for prognosene for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland fram til 23. Det gjøres forutsetninger om hvordan sysselsettingen vil utvikle seg, framtidig nivå på arbeidsledigheten samt vurderinger av fødselsrater, dødsrater og flytting. 3.1 Sysselsetting Figur 1 viser utviklingen i sysselsettingen i ulike næringer i Rogaland i perioden 2 til 211. Det er en reduksjon i sysselsettingen innen jordbruk, skogbruk og fiske samt industri- og bergverksdrift i perioden. I de andre næringsgruppene har sysselsettingen økt. Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2 og 211 2 211 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Figur 1. Næringsstruktur i Rogaland fra 2 til 211. Antall sysselsatte. Kilde: PANDA Fra 4. kvartal 21 til 4. kvartal 211 økte antall sysselsatte i Rogaland med 3,5 prosent i følge SSB. Sekundærnæringene hadde den største økningen med 3 prosent på landsbasis. Utvinning av olje- og gass samt bygge- og anleggsvirksomhet hadde størst økning med henholdsvis 6,6 og 4,3 prosent. I Rogaland økte sekundærnæringene med 6,4 prosent (kun Oslo og Akershus hadde større økning). Antall sysselsatte i tjenesteytende næringer økte med 1,8 prosent fra 21 til 211 i Norge. Prosentvis økning var størst i Akershus og Rogaland med henholdsvis 3,3 og 2,8 prosent. Den prosentvise økningen var størst innenfor arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, utleie av arbeidskraft og tjenester tilknyttet eiendomsdrift, der alle hadde en økning på over åtte prosent. For offentlige tjenester, som administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester var økningen på 1,9 prosent. Sjøfart hadde en nedgang på 7,7 prosent. Aktivitetsnivået i olje- og gass sektoren vil legge sterke premisser for næringsutvikling i Rogaland de kommende årene. I følge Rystad Energy 1 forventes en topp i olje- og gassproduksjon i starten på 22 tallet. Mellom 8 og 9 felt forventes å komme i produksjon innen 22. På grunn av høy leteaktivitet, høy aktivitet innen nybygg samt store vedlikeholdsutgifter forventes en markant økning i investeringene i olje- og gassektoren. Samtidig antas en reduksjon i fastlandsinvesteringene og store utfordringer på eksportmarkedet. Dette kan ha en dempende effekt på aktiviteten i næringslivet i Rogaland. Høy aktivitet i næringslivet i Rogaland kan stimulere til fortsatt positiv nettoflytting til Rogaland. Prognosene om befolkningsutvikling og boligbehov baseres på disse antagelsene. Imidlertid antas at denne trenden avtar i slutten av prognoseperioden. 1 Utviklingen i det norske offshore-markedet og innvirkningene på Stavangerregionen. Rapport, mars 212
3.2 Arbeidsledighet I følge NAV var1,7 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland helt ledig i desember 212. Det var en reduksjon på 7 prosent sammenlignet med samme måned i 211. I desember 212 var det 46 personer som var helt uten arbeid i fylket. Arbeidsmarkedet har vært svært godt i Rogaland i 212. Spesielt positivt er at de unge og de som har vært ledige i mer enn seks måneder i stor grad har kommet inn på arbeidsmarkedet dette året. Videre har omløpshastigheten i arbeidsmarkedet også vært høy i Rogaland i 212. Det antas at helt arbeidsløse i Rogaland i 213 fortsatt vil være lavere enn landsgjennomsnittet i følge NAV Rogaland. Investeringsnivået i olje- og gass sektoren vil være høyt i 213, og dette vil bidra til høy sysselsetting. Grunnet høy aktivitet i næringslivet antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet. Lav arbeidsledighet er også en av faktorene som kan bidra til positiv nettoflytting. 3.3 Befolkningsutviklingen Figur 2 viser befolkningstilvekst i Rogaland fra 199 til 211. Fødselsoverskuddet er relativt jevnt i hele perioden. Figuren viser at den største variasjonen i befolkningsutviklingen er nivå på innvandringen. Fra 26 og fram til 212 har det vært en markant økning i innvandringen, og dette er i stor grad arbeidsinnvandring. 9 8 7 6 Befolkningsutvikling i Rogaland 199-211 5 4 3 2 1 innvandring innenlandsk Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst -1 Figur 2. Befolkningsutvikling i Rogaland fra 199 til 211. Antall. Kilde: PANDA For å lage prognoser om befolkningstilvekst i Rogaland er det flere størrelser som har betydning. Det må tas stilling til forventet utvikling vedrørende fødselsrater, dødsrater, flytting og innvandring. Å se framover i tid vurderes både ut i fra den historiske utviklingen, samt forutsetninger om hvordan disse størrelsene vil utvikle seg framover. Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter i ulike aldersgrupper en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flytting som er den viktigste faktoren for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene, og varierer med alderen. Vi får i tillegg nye barn, og fødselsfrekvensene varierer med alderen. Alder ved død innen de ulike alderstrinnene er lik for alle kommunene innenfor en region. Regionen får videre et tilskudd av personer gjennom positiv nettoflytting. For å beregne nettoflyttingen må vi vite mer om hva som styrer denne. Siden 26 har nettoflyttingen til Rogaland vært rekordhøy. Figur 2 viser at dette i hovedsak skyldes innvandring fra utlandet. Frem til 25 var familiegjenforening den viktigste årsaken til innvandring. De siste årene har gruppen med arbeidsinnvandrere vært størst. Prognosen baseres på at den høye positive nettoflyttingen vedvarer ennå noen år for
så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. Nettoflytting til/fra Rogaland Vestlandet Oslo_Akershus Sør_Østlandet Midt-Norge Nord-Norge 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4-5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Figur 3. Nettoflytting til og fra Rogaland fra 2 til 211. Antall. Kilde: Panda Figur 3 viser at det har vært en jevn utflytting fra Rogaland til Østlandet /Oslo området og en tilsvarende innflytting til Rogaland fra de andre landsdelene. Flytting fra andre steder i Norge til Rogaland utgjør en liten andel av total befolkningsutvikling sammenlignet med innvandring og fødselsoverskudd. 18 16 14 12 1 8 6 4 2-2 Total nettoflytting etter alder Rogaland 25-211 nettoflytting innenlands innvandring -4 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 36 38 4 42 44 46 48 5 52 54 56 58 6 Alder Figur 4. Nettoflytting til Rogaland i perioden 25-211. Antall. Kilde: Panda Figur 4 viser total flytting til og fra Rogaland i tidsrommet 25-211 fordelt på alder. Det framkommer av figuren at det er en liten innenlands utflytting i aldersgruppen 18 til 24 år og en tilsvarende innflytting til Rogaland fra 26-27 års alderen. Figuren viser at i perioden fra 25 til og med 211 har totalt 16 personer på 28 år flyttet til Rogaland. De aller fleste av disse innvandrere. Tilsvarende viser figur 4 at totalt 2 personer på 2 år flyttet fra Rogaland til andre deler av Norge i perioden 25 til 211.
Når det gjelder innvandring fra utlandet ser vi at det i alle aldersgrupper er flere som flytter til Rogaland enn som flytter fra Rogaland. Dette gjelder spesielt i aldersgruppen mellom 25 og 35 år. Flere av innvandrerne er barn, noe tallene for innvandring for aldersgruppen ett til tre år viser. Flyttetrendene varierer innenfor fylket. Figur 5 viser innenlands og utenlands flytting til Stavanger i perioden 25 til 211. I tillegg framkommer også flytting mellom Stavanger og Sandnes. Det er positiv nettoflytting fra utlandet til Stavanger i alle aldersgrupper. Når det gjelder flytting til Stavanger fra andre deler av landet er det flere som flytter til Stavanger enn fra Stavanger i aldersgruppen 18 til 28 år. I de andre aldersgruppene er det flere som flytter fra Stavanger enn til kommunen. Figur 5 viser at en stor del av den unge befolkningen med små barn velger å flytte ut av kommunen. Mangel på egnede boliger og generelt høyt boligprisnivå antas å være en av hovedårsakene for denne trenden. Som det framkommer av figur 5 flytter mange av disse til nabokommunen Sandnes. 8 Total nettoflytting til Stavanger 25-211 Sandnes Innenlandsk Utenlandsk 6 4 2-2 -4-6 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 36 38 4 42 44 46 48 5 52 54 56 58 6 Alder Figur 5. Nettoflytting til Stavanger i perioden 25-211. Antall. Kilde: Panda 3.4 Boligpriser Lav arbeidsledighet og høyt lønnsnivå tilsier fortsatt vekst i boligprisene i Rogaland. Dagens lave renter og høy oljepris vil også bidra til at boligprisene holder seg høye i Rogaland. Tabell 1 viser SSB sine prognoser for endring i boligprisene i Norge i 213, 214 og 215: Tabell 1. Utvikling i boligprisene. Prosentvis økning fra året før. 213 214 215 6,8 6,2 5,9 Det forventes fortsatt høy vekst i boligprisene i Rogaland de nærmeste årene. Dette kan bidra til å dempe flytting til fylket for enkelte yrkesgrupper.
4. Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov Figur 6 viser at i 23 vil Rogaland ha 56 innbyggere. En slik utvikling innebærer en befolkningsvekst på 11 personer fra 212 til 23. 65 Befolkningsprognose Rogaland med alternativer (pr 31.12) 6 Befolkning 55 5 45 4 35 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 Prognose RFK, desember 212 Ren fremskriving (ingen flytting ) SSB - (MMMM) Middelalternativet SSB - (MMMH) Høy innvandring Figur 6. Befolkningsprognose. Kilde: Panda I figur 6 framkommer også alternative utviklingsbaner. Den prikkede linjen viser en befolkningsutvikling uten flytting. Det vil være situasjonen dersom befolkningsutviklingen kun baseres på fødsels- og dødsrater. Befolkningen i Rogaland vil uten flytting være 5 personer i 23. Innbyggertallet vil avta på sikt da fruktbarheten er lavere enn det som kreves for å opprettholde nivået på dagens befolkning. Den mørke stiplede linjen i figur 6 angir nivå på befolkningen i Rogaland i henhold til Statistisk sentralbyrå sin beregning med middels høy innvandring. Vi ser at befolkningen da vil være 57 personer i Rogaland i 23. Dette utgjør 1 flere innbyggere enn det som framkommer ved Rogaland fylkeskommunes egne beregninger. Den lyse stiplede linjen viser antall personer i Rogaland i 23 basert på at den høye innvandringen vi har hatt de seneste årene fortsetter fram til 23. I følge SSB vil det da være om lag 61 innbygger i Rogaland i 23. Det innebærer en befolkningsvekst på 16 personer. Det var i 212 over 5 direkte innvandrere eller barn født av innvandrerforeldre i Rogaland, hvilket utgjør om lag 12 prosent av total befolkning. (Kilde: SSB). Selv om det i forutsetningene i Rogaland fylkeskommune sin prognose antas at at den høye innvandringen fra de siste årene gradvis vil avta, vil innvandring fra utlandet utgjøre en stor andel av total befolkningsvekst frem mot 23. Gruppen innvandrere og barn av innvandrerforeldre vil vokse til nærmere 12 personer i Rogaland i følge SSB, og dermed utgjøre over 2 prosent av total befolkning i fylket innen 23.
4.1 Befolkningsveksten fordelt på alder Figur 7 viser befolkningen i Rogaland i 212 og 23 fordelt på 1 års aldersgrupper. Det er størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Aldersgruppen over 7 år vil øke med om lag 32, fra 38 til over 7. Fram til 23 er det aldersgruppen mellom 7 og 8 år som vokser mest. Figur 8 viser at befolkningsveksten for aldersgruppen over 6 år utgjør 44 prosent av den totale veksten. Aldersgruppen over 75 år vil stå for 18 prosent av befolkningsutviklingen fram mot 23. Befolkning fordelt på alder Rogaland, 212 og 23 Befolkningsvekst 212-23 fordelt på aldersgruppe 9 8 7 6 211 23 18 % 15 % -14 5 6 % 15-24 4 3 2 1-9 år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59år 6-69 år 7-79 år 8-89 år over 9 år 26 % 24 % 11 % 25-39 4-59 6-74 75 + Figur 7. Alderssammensetning, Rogaland 212 og 23 Kilde: Panda Figur 8. Befolkningsvelkst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda
4.2 Boligbehov En befolkningsvekst på 11 innbyggere innebærer et boligbehov på om lag 53 nye boliger innen 23. Figur 9 viser at det etter 22 er spesielt aldersgruppen over 6 år som har behov for nye boliger. 25 Boligbehov i Rogaland 23, aldersgruppe over og under 6 år 2 15 1 over 6 år -59 år 5 Figur 9. Boligbehov i Rogaland i 23, fordelt på aldersgrupper under og over 6 år Kilde: Panda Figur 1 viser at i dag utgjør eneboliger 6 prosent mens boliger i blokk utgjør 12 prosent av alle boliger i fylket. I byområdet på Nord-Jæren og i Haugesund er dette imidlertid i ferd med å endre seg. Knapphet på sentrumsnære boarealer i tillegg til endringer i husholdnings- og aldersstruktur vil føre til at en stor del nybygging vil måtte komme som leiligheter i blokk eller rekkehus. Boligstruktur Rogaland 211 Behov for nye boliger fordelt på husholdningstype, 23 12 % 4 % 1 % Enebolig 41 % 4 % Aleneboende 14 % 6 % Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Husholdninger med barn Andre husholdninger 19 % Figur 1. Boligstruktur Rogaland 211 Kilde: Panda Figur 11. Behov nye boliger, fordelt på husholdningstype Kilde: Panda Det var i 211 om lag 176 boliger i Rogaland i følge beregninger i Panda. Fordelt på husholdningstyper utgjør gruppen husholdninger med barn 32 prosent, gruppen aleneboende utgjør 36 prosent og gruppen andre husholdninger utgjør 32 prosent. Gruppen andre husholdninger består av par uten barn, enfamiliehusholdninger med voksne barn og flerfamiliehusholdninger (det vil si husholdninger med to eller flere familier) uten barn.
Figur 11 og 12 viser behovet for nye boliger frem mot 23 fordelt på de samme husholdningstypene. Gruppen husholdninger med barn utgjør kun 19 prosent av totalt boligbehov, mens gruppene aleneboende og andre husholdninger tilsammen utgjør 81 prosent. Figur 12 viser at det etter 22 hovedsaklig er gruppen aleneboende og gruppen andre husholdninger som har behov for nye boliger. Hovedårsak til økt boligbehov for gruppen andre husholdninger vil være den sterkt økende andel eldre. Andre årsaker kan være økende antall flerfamiliehusholdninger. 25 Boligbehov i Rogaland 23, fordelt på husholdningstyper 2 15 1 5 Aleneboende Andre husholdninger Husholdninger med barn Figur 12. Boligbehov mort 23, fordelt på husholdningstype Kilde: Panda