Kommunikasjonspartnerens muligheter til å støtte kommunikasjonen

Kommunikasjonspartnerens muligheter til å støtte kommunikasjonen ISAAC Norges Dagskonferanse 30. mai 2012 Seniorrådgiverne Jørn Østvik og Hanne Almås

Et vanlig utgangspunkt Uttrykksbehov Redusere gap Uttrykksevne

Redusert uttrykksevne Begrenser hva personen kan uttrykke Reduserer mulighetene til sosial kontakt og relasjonsbygging Tilslører personens generelle forståelse og språkforståelse Hva kan vi gjøre med dette?

Vår evne til å Forstå personens kommunikative utfordringer Støtte utviklingen av kommunikasjon Skape rammer for samhandling med jevnaldrende

FORSTÅ PERSONENS KOMMUNIKATIVE UTFORDRINGER

Miljø for språkutvikling og kommunikasjon Fysisk kontekst Funksjonell kontekst Språklig kontekst Sosial kontekst Kulturell kontekst Elementene i det fysiske miljøet rundt personen; gjenstander, personer, hendelser Strukturen og funksjonen til daglige aktiviteter i personens liv Lingvistiske koder i personens miljø Samspillet mellom personen og andre mennesker, og hvordan språklige uttrykk brukes i samhandlingen Familiens, omgivelsen es og samfunnets verdier, forventning er og oppfatninger om språkutvikling Light (1997)

Miljø for språkutvikling og kommunikasjon 2 Modeller Praksis Tilbakemeldinger Utvidelse Erfare hvordan andre bruker personens eget kommunikasjonssystem til å uttrykke reelle ytringer i reelle situasjoner Få muligheter til å uttrykke reelle ytringer i reelle situasjoner, med relevant støtte som er nødvendig for å kommunisere på en funksjonell måte Få tilbakemeldinger på hvor effektiv kommunikasjon er Andre personer utvider personens uttrykk ved å bruke uttrykksformer som personen er i stand til å bruke for å kommunisere mer effektivt Porter (2011)

Kommunikative omgivelser Autonomi Tilgjengelighet Forutsetninger Kompetanse Vaner Porter (2011)

Autonom kommunikasjon Referer til hvem som har ideen til det som uttrykkes Få restriksjoner på hva vedkommende kan uttrykke Personen er ansvarlig for sin egen språkproduksjon Personen er i stand til å uttrykke seg i samsvar med sine kommunikative intensjoner Å være i stand til å uttrykke hva jeg ønsker, til hvem jeg vil, når jeg ønsker å uttrykke det Porter (2011); Tetzchner og Grove (2003)

Forutsetninger Felles oppmerksomhet Kognitive forutsetninger Synsmessige forutsetninger Hørselsmessige forutsetninger Motoriske forutsetninger Helsemessige forutsetninger Motivasjon

Felles oppmerksomhet Oppmerksomhet på hvilke sider ved situasjonen som er relevante Intersubjektivitet; rette oppmerksomheten mot kommunikasjonspartneren og et tredje objekt (person, gjenstand, hendelse ) Innebærer enighet om hva som er framtredende i situasjonen

Felles oppmerksomhet Barnet Voksen Objekt/hendelse

Felles oppmerksomhet Ferdigheter etableres i løpet av de to første leveårene Dele oppmerksomhet Følge oppmerksomhet Rette oppmerksomhet Knyttes til utviklingen av vokabular og kommunikasjonsferdigheter i tidlig alder

Felles oppmerksomhet Forståelse av blikk Følging av blikk er det første holdepunktet for forståelse av andres oppmerksomhet Følging av peking første holdepunkt for forståelse av andres kommunikasjon (oppmerksomhetsdirigering) Blikkretning 5 mnd Barn og foreldre ser på det samme, men foreldrene skaper det 6 mnd Følger blikk, men stopper ved det første som er interessant 8 mnd Ikke tilfeldig, men sjelden at barn ser mot det samme som foreldrene Begynner å skifte blikk mellom person og objekt 9 mnd Følger blikk så lenge det er innefor synsfeltet, følger like mye hode som øyne, skiller ikke mellom åpne og lukede øyne 10 11 mnd Følger ikke lukkede øyne 12 14 mnd Følger stort sett blikk, men vanskeligere med det som er bak barnet 18 mnd Snur seg ikke alltid for å se bak seg Tetzchner (2009)

Kommunikasjonsutvikling Tenk litt over dette: Hvordan har din bruker / ditt barn utviklet sin kommunikasjon? Hva mestrer barnet? Hva betyr det?

STØTTE UTVIKLINGEN AV KOMMUNIKASJON

Partnerkompetanse Kommunikasjonspartnere er avgjørende i enhver samhandling. De nærmeste spiller ofte en viktig rolle i å støtte kommunikasjonsbestrebelsene til mennesker som ikke kan snakke. Vellykket samspill og deltakelse med mange forskjellige kommunikasjonspartner vil være viktig for deres kommunikative utvikling.

Partnerkompetanse II Ferdighetsnivå, sensitivitet, tålmodighet og ærlighet fra kommunikasjonspartnerne kan være avgjørende for om kommunikasjonen blir vellykket (eller mislykket) for mennesker med store kommunikasjonsvansker. Gode kommunikasjonspartnere spiller ofte en avgjørende rolle i utviklingen av en vellykket ASKintervensjon.

Partnerkompetanse kan læres Uansett er ikke ferdighetene og strategiene som kreves for å bli en vellykket kommunikasjonspartner intuitive og må vanligvis læres (Blackstone, 1999; Calculator, 1988; Culp og Carlisle, 1988; Cumley og Beukelman, 1992; Kraat, 1995; Light, Collier og Parnes, 1985).

Oppgave Drøft med den du sitter ved siden av: Hvilke egenskaper representerer jeg som kommunikasjonspartner?

Mennesker som benytter ASK Spiller ofte en passiv rolle Tar sjelden initiativ til interaksjon og samspill Uttrykker et begrenset antall av talehandlinger Bruker begrensede språklige former og hensikter Har begrensede muligheter for å samhandle med andre mennesker Light (1989)

Kommunikasjonspartnere Dominerer ofte kommunikasjonen Stiller ofte ja/nei spørsmål Utfører og legger føringer for mesteparten av samtalen Gir sjelden personen som bruker ASK mulighet til å gi svar Avbryter ofte Har mer fokus på teknologi eller teknikk som personen bruker enn på personen selv og det vedkommende sier Bekrefter ikke alltid innholdet i det som blir sagt Light (1989) 22

Gode kommunikasjonspartnere E post undersøkelse av sju lese og skrivekyndige voksne med CP, med nedsatt talefunksjon Tålmodig Motivert Interessert Fortrolig med alle metoder for kommunikasjon Prøver å forstå personens svekkede tale Anstrenger seg for å tolke signaler / gester Fortrolig med stillhet i samtalen Tar initiativ til å gjenta og bekrefte meninger Innrømmer at de ikke forstår hva som blir sagt Blackstone (1999) 23

Uønskede egenskaper hos kommunikasjonspartnere Sitater De avsluttet tankene mine uten tillatelse De gjorde andre ting mens jeg jobbet med å gi en respons eller stille et spørsmål De tvinger meg til å bruke en talemaskin som primære kommunikasjonsform De undervurderer evnene mine Noen kommunikasjonspartnere roper som om jeg er døv De er overtydelige i sin uttale De snakker til andre i stedet for å spørre meg direkte Blackstone (1999) 24

Grunnprinsipper viktig basis uansett ASKløsning Felles oppmerksomhet (øyekontakt) Gå nær/ nærmere Åpent ansiktsuttrykk = «jeg er interessert i å snakke med/ha kontakt med deg» Snakker tydelig, i korte setninger huske tempo! Betoning, stemmeleie/ styrke (virker understrekende) Imitasjon av barnet (ansiktsuttrykk og lyder) Video Berøring, mimikk, gester brukes som forsterker Legger merke til alt det barnet gjør, tolker det som meningsfullt.

Modellering II Se og lytte legg merke til «hva sier barnet?» Vente og forvente vente på initiativ fra barnet. Barnet må oppleve at det kan få påvirke omgivelsene gjennom sine uttrykk/initiativ. Den voksne må klare å holde seg i ro, la tiden gå og vente på barnets initiativ. Tolke og bekrefte når barnet så uttrykker noe gjennom kroppsspråk, gester, lyder eller lignende, så må dette tolkes (overfortolkes), bekreftes og benevnes.

Bekreft barnet! Gjøres som regel gjennom: Imitasjon av det barnet uttrykker/ sier/ gjør (som regel på de første utviklingstrinn). Barnet MÅ lære at dets handlinger og initiativ kan påvirke deg og dine handlinger! Utvide kommunikasjonen (mer avansert på de senere utviklingstrinn i kommunikasjonstrappa).

Støttende kommunikasjon «reve» støttende. Krever bevisste handlinger. Arranger en situasjon som du tror barnet reagerer på. Vent og forvent. Heng på Hent inn Lokk frem

Vi lærer ikke et språk vi ikke ser eller hører i bruk av andre! Modellering av kommunikasjonsbøker, grafisk materiale, håndtegn. Språkbad

Kommunikasjonstyper Gryende kommunikasjon Kontekst avhengig kommunikasjon Uavhengig kommunikasjon Autonom kommunikasjon Inndelingen er basert på den enkelte persons mest effektive måter å kommunisere på. Dowden (1999); Dowden og Cook (2002)

Gryende kommunikasjon Mennesker som: Ikke har noen pålitelig metode for å uttrykke seg symbolsk Bruker ansiktsuttrykk, gester, kroppsspråk, lyder eller andre ikkesymbolske metoder som kommunikasjon Har ingen sikre måter å bruke forståelig tale, tegn eller symboler på Kan benytte noen få lærte tegn eller ytringer eller en enkel talemaskin, men disse kommunikasjonsformene brukes til tider på en måte som er uforståelig for andre Kan kommunisere ut over her og nå bare når de og samtalepartneren har felles erfaringer, hvis de kan gjette hva de mener eller er i meget strukturerte situasjoner Kan bruke kroppsspråk for å kommunisere ja/nei, for å bekrefte eller benekte, men har ingen pålitelig bruk av ja/nei signaler utenom den umiddelbare sammenhengen

Gryende kommunikasjon (2) ASK tiltak for denne gruppen bør fokusere på å: etablere de første effektive symbolske uttrykksformene øke mulighetene for samspill med andre utvide kommunikasjonen utover her og nå situasjonene Målene bør fokusere på å skaffe personen både måter/ midler til og muligheter for å kommunisere effektivt med et økende antall kommunikasjonspartnere. Samt å gjøre kommunikasjonen mer konsis og pålitelig

Kontekst avhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan ytre seg med symboler i noen sammenhenger med noen personer, med noen tema. Likevel har begrensninger i symbolsk kommunikasjon: Noen personer kan kun kommunisere med kjente kommunikasjonspartnere som følge av utydelig tale eller at de bruker spesielle kommunikasjonsstrategier som krever at partneren kjenner dem. Noen personer kan kun kommunisere i begrensede situasjoner fordi de ikke har et tilstrekkelig og/eller passende vokabular (staver ikke godt nok til å utforme nye ytringer, de kan være avhengige av andre for å velge eller for å programmere ordforrådet.

Kontekst avhengig kommunikasjon (2) Mange mennesker med behov for ASK benytter kontekst avhengige kommunikasjonsstrategier store variasjoner i sin kommunikative kompetanse. ASK tiltak for denne gruppen kan være å: Øke ordforrådet Øke bruken av ASK strategier Redusere avhengigheten av andre Utvikle språk og leseferdigheter for å maksimere den kommunikative selvstendigheten Øke antall kommunikasjonspartnere på ulike arena Øke antall tema som personen kan kommunisere om Integrere alle tilgjengelige metoder å uttrykke seg på (symbolske og ikke symbolske) inn i et repertoar av effektive kommunikasjonsstrategier

Kontekst avhengig kommunikasjon (3) Noen i denne gruppen oppnår å bli kommunikasjons uavhengige. De som ikke blir det, har enten ikke tilstrekkelige språklige og skriftlige ferdigheter til det Andre har potensiale til å tilegne seg disse ferdighetene, men får ikke tilstrekkelig opplæring Andre gis ikke adgang til de mulighetene som ligger innenfor ASK området som de trenger for å kommunisere uavhengig, på tross av deres iboende muligheter.

Uavhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan kommunisere med både kjente og ukjente kommunikasjonspartnere om hvilket som helst tema, og i enhver sammenheng Kan ofte lese og skrive Har mulighet til å kommunisere uavhengig av ferdige fraser og uttrykk

Uavhengig kommunikasjon (2) ASK tiltak for denne gruppen kan være å: Fokusere på kompetansen i å betjene ASK hjelpemidler Finne strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen Utvide mulighetene for å kommunisere (eks. bruk av e post, internett tilgang og lignende) Utvikle ferdigheter i sosiale situasjoner Øke antallet kommunikasjonspartnere i femte sirkel (ukjente) Øke deltakelsen i aktiviteter knyttet til sysselsetting, utdanning og samfunn

Samtaletema Hva snakker vi om gjennom dagen? Hva ønsker/liker personene som benytter ASK å snakke om? og har ved kommende vokabular for å snakke presist nok om dette?

Språklige handlinger Sosial konvensjoner Oppmerksomhet Avvise / protestere Forespørre et objekt Forespørre en handling Forespørre informasjon Kommentere Svare Imitere Sigafoss et al (2000)

Språklige handlinger 2 Fange oppmerksomhet Peke ut Spørre om hjelp Spørre etter objekter Spørre etter en person Svare Hilse Protestere Benevne Kommentere Lokalisere Korrigere Fornekte Vegre seg Befale Bestemme Stille spørsmål Beskrive Modifisere Påstå Bekrefte Fortelle Berømme Forklare Erkjenne Bevise Bekrefte Latterliggjøre Fordømme Formidle Hylle/feire Informere Irettesette Tøyse Ønske Planlegge Samtykke Love Lyve Provosere Forsvare Argumentere Være ironisk Fra Karlstadmodellen

Strategier for å støtte forståelse og kommunikative uttrykk Hva kan vi ta i bruk? Eksempler på hva vi kan gjøre: Spør personen om å gjenta når vi ikke forstår (vær oppriktig interessert!) Foreslå at personen kan sette ned tempo Oppmuntre personen til å bruke sine kommunikasjonshjelpemidler Oppmuntre personen til å gjenopprette dialogen når den brytes Vær sikker på at utstyret som er i bruk er funksjonelt og tilgjengelig!

Strategier Modellere slik at den som bruker ASK kan få se hvordan han/hun kan uttrykke seg når han/hun ikke blir forstått. Be vedkommende om å omformulere seg kan du vise meg/fortelle meg det på en annen måte?

Kommunikasjonspartnere på rett plass Hvem er den dyktigste kommunikasjonspartneren? Hvem er favoritt kommunikasjonspartneren (hvor er vedkommende det?) Hvem tilbringer mest tid sammen med personen? Hvem er mest villig til å lære nye kommunikasjonsferdigheter? Hvem er mest villig til å lære andre nye kommunikasjonsferdigheter?

Oppgave Drøft med den du sitter ved siden av: Hvilke strategier bruker du for å støtte kommunikasjonen til den personen du kjenner?

Partner støttet skanning (visuell/auditiv) En måte å kommunisere på som kan anvendes av mange, men som ikke er så kjent.

Partner assistert skanning Se Lytte Lytte og se Visuell partner assistert skanning Peke/vise med finger eller lys Auditiv partner assistert skanning Uttale Auditiv + Visuell partner assistert skanning Uttale og peke/vise med finger eller lys

Beskriv og formidle god praksis Fortell hva du gjør! Støttemateriell for god praksis Beskrivende formater som video, foto, korte tekster Kommunikasjonspass

SKAPE RAMMER FOR SAMHANDLING MED JEVNALDRENDE

Vennskap er viktig Sterke sammenhenger med sentrale utviklingsområder Psykososial utvikling Skolefaglig utvikling Vennskap Emosjonell Utvikling Hollingsworth (2006) Kommunikativ utvikling

Vennskap er viktig 2 Tidlige vansker med å etablere vennskap utløser større risiko for ikke å utvikle varige og intime relasjoner senere i livet (Ladd og Burgess, 2001; Schwartz et al, 2000) Bred enighet om at tidlig aksept fra jevnaldrende gir god prediksjon på psykososial fungering i skolealder Sannsynligheten for å utvikle dårlig psykososial fungering er større dersom evnen til å etablere vennskap har vært fraværende Når rollene i et vennskap er balanserte, kan jevnaldrende være en viktig ressurs i sosial støtte, trygghet, assistanse og kameratskap for barn med funksjonsnedsettelser (Matheson, Olsen og Weisner, 2007; Staub, 1998)

Elever uten talespråk Elever uten talespråk har til dels store vansker med å gjøre seg forstått og delta i samhandling Typiske trekk (Light, 1989) Tar sjelden initiativ til samhandling Passiv rolle i samhandling Bruker et begrenset antall språklige handlinger og lingvistiske former Barn med kommunikasjonsvansker som har venner blant jevnaldrende kan vise mer sosial atferd og ha mer sosial samhandling i og utenfor skolen enn elever uten venner (Guralnick, Gottman og Hammonds studie, 1996)

Vennskap hos barn med behov for ASK Vi vet for lite, men mange barn med behov for ASK mangler venner Barna har færre bekjente og venner enn sine jevnaldrende (Raghavendra et al, 2012) Barn med funksjonsnedsettelser (også de med behov for ASK) er mer ensomme har færre muligheter til å delta enn personer uten funksjonsnedsettelser (Balandin, Berg og Waller, 2006; Ballin og Balandin, 2007; Cooper, Balandin og Trembath, 2009) Elever som bruker ASK på et tidlig utviklingsnivå, eller som har voksne og medelever med begrenset forståelse av ASK, opplever store utfordringer med å utvikle vennskap (Balandin, Sweep og Hand, 2008)

Vennskap Tre sentrale egenskaper ved vennskap Gjenkjennelse Gjensidighet Frivillighet Relasjonen er gjenkjent som vennskap av de involverte Springer hovedsakelig ut fra en gjensidig «begeistring» for hverandre Vennskapet er frivillig Mangler enighet om definisjon av vennskap Pound (2011) nevner i tillegg varighet over tid og positive følelser Rubin et al. (2008)

Vennskap 2 Hvilke typer vennskap legger vi tilrette for? Behov Glede Moral/godhet Relasjonen baseres på partenes evne til å møte hverandres behov Hva får jeg igjen? Relasjonen baseres på selvsentrert glede / utbytte Relasjonen baseres på omsorg der partene er opptatt av hverandres velbefinnende Prus (2007)

Utvikling av vennskap Vennskap etableres gjennom kontakt med ukjente og bekjente Sentrale ferdigheter for å utvikle vennskap læres på skolen (Conway, 2008) Barns preferanse for andre barn starter tidlig 3 mnd: Ser lengre på andre barn enn voksne ved (Fogel, 1979) 12 mnd: Viser preferanse for enkelte barn (Howes, 1983) 12 mnd: Første samhandling mellom barn vises gjennom blikk, vokaliseringer og smil (von Tetzchner, 2001)

Hvem blir barnas venner? Mange barn blir venner med de som er like mht: Rase Atferd Følelser Holdninger Utvikling Rubin et al. (2008)

Hvordan får barn venner? Egenskapene ved barnets relasjoner til jevnaldrende endres over tid Sekvensielle utviklingsprosesser for vennskap Etablere tydelig kommunikasjon Dele informasjon Identifisere felles interesser og verdier Uttrykke personlige følelser Etablere balanse mellom å gi og ta i relasjonen Løse konflikter Prosessene hevdes å være allmenngyldige tross ulikheter i hvordan barn møtes, hvilke venner som møtes og hvor nær relasjonene er Gottman (1983)

Hvordan får barn venner? 2 Belønning kostnadsfase 7 8 år En venn er en person det er tjenlig å være sammen med Geografisk nær Gir tilgang til attraktive leker Foretrekker aktiviteter lik de barnet selv foretrekker Normativ fase 9 10 år Etablering av enighet om verdier og regler, og delt lojalitet og erfaringer danner basis for opplevelsen av vennskap Empatisk fase 11 13 år Felles interesser, opplevelsen av å bli forstått av den andre og å kunne dele mer intime sider ved eget liv står sentralt Bigelow (1977)

Hva er en god venn? Felles interesser/sysler Fellesskap Gavmild/spandabel Grei/snill Humoristisk sans Intelligent Kjønn Likhet Manérer Oppfinnsom Religiøs Rettferdig Rik Robust Seksuell legning Sosialt populær Stole på Støttende Utseende Idiosynkratiske svar * Egenskaper nevnt av kun èn person eller svar som ikke kunne tolkes Kvello (2006)

Hva er en god venn? Felles interesser/sysler Fellesskap Gavmild/spandabel Grei/snill Humoristisk sans Intelligent Kjønn Likhet Manérer Oppfinnsom Religiøs Rettferdig Rik Robust Seksuell legning Sosialt populær Stole på Støttende Utseende Idiosynkratiske svar * Egenskaper nevnt av kun èn person eller svar som ikke kunne tolkes Kvello (2006)

Horisontale og vertikale relasjoner Voksen Horisontale relasjoner Partene har omtrent samme sosiale makt. Relasjonene baseres på likeverdighet Barn Barn Barn Vertikale relasjoner En av partene har mer kunnskap og sosial makt. Voksne utøver kontroll, beskyttelse, trygghet. Barn søker kunnskap og hjelp fra den voksne. Tetzchner (2001)

Undring til Hvilke vennskap har min elev/mitt barn med jevnaldrende? Hvilke kjennetegn karakteriserer disse vennskapene? Hva kan jeg gjøre for å støtte utviklingen av barnets vennskap?

Støtte utviklingen av vennskap Skape gode rammer for deltakelse for påvirkning/innflytelse for sunn (skole)kultur for sosial mestring i elevenes møte med hverandres anderledeshet Støtte medelever til positiv samhandling (Meyer, 2001) Informasjon om funksjonsnedsettelsen(e) til medelever Opplæring av medelever Sosial deltakelse påvirkes av graden av fysisk integrering, faglig inkludering og støtte i opplæringen på skolen (Beukelman og Mirenda, 2005)

Kulturbygging for vennskap et eksempel Visjonen som pådriver Trygghet Trivsel Tilhørighet Østvik og Almås (2010)

Kulturbygging for vennskap et eksempel Grunnverdier i skoleskulturen Alle mennesker er like verdifulle Alle mennesker har behov for å oppleve mestring Alle kan lære noe av andre Alle kan samhandle med andre Østvik og Almås (2010)

Vår evne til å Forstå personens kommunikative utfordringer Støtte utviklingen av kommunikasjon Skape rammer for samhandling med jevnaldrende

Referanser Balandin, S., Berg, N. & Waller, A. (2006). Assessing the loneliness of older people with cerebral palsy, Disability and Rehabilitation, April 2006; 28(8): 469 479 Balandin, S., Hand, L. & Sweep, A. (2008). Communicating together: Functional communication in the classroom. In P. Foreman (Ed.), Inclusion in action (2nd ed., pp. 344 388). Melbourne: Thomson Ballin, L. & Balandin, S. (2007). An exploration of loneliness: Communication and the social networks of older people with cerebral palsy. Journal of Intellectual & Developmental Disability, December 2007; 32(4): 315 327 Beukelman, D. R., & Mirenda, P. (2005). Augmentative and alternative communication: Supporting children and adults with complex communication needs (3rd ed.). Baltimore, MD: Paul H. Brooke Bigelow, B. J. (1977). Children s friendship expectations: A cognitive developmental study. Child Development, 48, 246 253 Blackstone, S. (1999). Communication partners. Augmentative Communication News, 12, 1 & 2: 1 16. Calculator, S. (1988). Promoting the acquisition and generalization of conversional skills by individuals with severe handicaps. AAC, 4: 94 103

Referanser 2 Conway, R. (2008). Encouraging positive interactions. In P. Foreman (Ed.), Inclusion in Action (Second ed., pp. 198 244). Melbourne: Thompson Cooper, L., Balandin, S. & Trembath, D. (2009). The Loneliness Experiences of Young Adults with Cerebral Palsy who use Alternative and Augmentative Communication, Augmentative and Alternative Communication, Vol 25 (3), pp. 154 164 Culp, D. & Carlisle, M. (1988). Partners in augmentative communication training. Tucson, AZ: Communication Skills Builders. Cumley, G. & Beukelman, D. (1992). Roles and responsibilities of facilitators in augmentative and alternative communication. Seminars in Speech and Language, 13: 111 118 Dowden, P.A. (1999). Augmentative and alternative communication for children with motor speech disorders. In: Caruso, A. & Strand, E.A. (Eds.) Clinical Management of Motor Speech Disorders of Children. New York: Thieme Publishing Co., 345 384. Dowden, P.A. & Cook, A.M. (2002) Selection techniques for individuals with motor impairments. In: Reichle. J., Beukelman, D. & Light, J. (Eds.) Implementing an augmentative communication system: Exemplary strategies for beginning communicators. Baltimore, MD: Paul H. Brookes Publishing Co., 395 432.

Referanser 3 Fogel, A. (1979). Peer vs. mother directed behavior in 1 to 3 month old infants. Infant Behavior and Development, 2, 215 226 Gottman, J. M. (1983). How children become friends. Monographs of the Society for Research in Child Development, 48, 3, No. 201 Guralnick, M. J., Gottman, J. M., & Hammond, M. A. (1996). Effects of social setting on the friendship formation of young children differing in developmental status. Journal of Applied Developmental Psychology, 17(4), 625 651. Hollingsworth, H. L. (2006). Beliefs and practices of parents and teachers in support of friendships between preschool children with and without disabilities. (Doctoral dissertation, The University of North Carolina at Chapel Hill, 2006). Howes, C. (1983). Patterns of friendship. Child Development, 54, 1041 1053. Kraat, A. (1985). Communication interaction between aided and natural speakers: A state of art report. Toronto, Ontario, Canada: Canadian Rehabilitation Council for the Disabled. Kvello, Ø. (2006). Barns og unges vennskap. Doktoravhandling ved Pedagogisk institutt ved NTNU Light, J. (1997). Let s Go Star Fishing : Reflections on the Contexts of Language Learning for Children Who Use Aided AAC, Augmentative and Alternative Communication, Vol 13, 158 171

Referanser 4 Light, J. (1989). Toward a definition of communicative competence for individuals using augmentative and alternative communication systems. AAC, 5: 137 144. Light, J., Collier, B. & Parnes, P. (1985). Communication interaction between young nonspeaking physically disabled children and their communication partners. Part I, Discourse patterns; Part II, Communicative functions; Part III, Modes of communication. AAC, 1: 74 133. Matheson, C., Olsen, R. J., & Weisner, T. (2007). A good friend is hard to find: Friendships amongst adolescents with disabilities. American Journal on Mental Retardation, 112(5), 319 329. Meyer, L. H. (2001). The impact of inclusion on children s lives: Multiple outcomes, and friendship in particular. International Journal of Disability, Development and Education, 48, 9 31. Porter, G. og Withall, L. (2011). Pragmatic Organisation Dynamic Display Communication Books. Ukesseminar i PODD 26. 30. september 2011, Tønsberg. Pound, C. (2011). Reciprocity, resources, and relationships: New discourses in healthcare, personal, and social relationships. International Journal of Speech Language Patology, 13(3), 197 206 Prus, R. (2007). Aristotle`s Nicomachean Ethics: Laying the foundations for a pragmatist consideration of human knowing and acting. Qualitative Sosiology Review, 3, 5 45

Referanser 5 Raghavendra, P., Olsson, C., Sampson, J., McInerney, R. og Connel, T. (2012). School Participation and Social Networks of Children with Complex Communication Needs, Physical Disabilities, and Typically Developing Peers. Augmentative and Alternative Communication, 2012; 28(1): 33 43 Rubin, K., Fredstrom, B. & Bowker, J. (2008). Future Directions in... Friendship in Childhood and Early Adolescence. Social Development, Vol 17, Issue 4, 1086 1096 Sigafoss, J., Woodyatt, G., Keen, D., Tait, K., Tucker, M. Roberts Pennel, D. og Pittendreigh, N. (2000). Identifying Potential Communicative Acts in Children with Developmental and Physical Disabilities. Communication Disorders, Vol 2, No 2, 77 86 Staub, D. (1998). Delicate threads: Friendships between children with and without special needs in inclusive settings. Bethesda, MD: Woodbine House Tetzchner, S.V. (2009). Alternativ og supplerende kommunikasjon. Forelesningsnotat. Høgskolen i Vestfold 2009 2010 Tetzchner, S.V. (2001). Utviklingspsykologi Barne og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal Tetzchner, S.V. og Grove, N. (2003). Issues in development., I Augmentative and alternative communication: Developmental issues. Whurr Publishers Østvik, J. og Almås, H. (2010). Trenger vi å snakke for å lære på skolen? Levanger: Trøndelag kompetansesenter