Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Like dokumenter
Torill Kvalsund og Monica Giske

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november Livskvalitet, inkludering og deltakelse

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9.

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Forebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Kapittel 4A i et barneperspektiv

Veileder for utfylling av

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9

Fagetisk refleksjon -

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9


Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Verdier. fra ord til handling

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Ungdomstrinn- satsing

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

konsekvenser for miljøterapien

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

En guide for samtaler med pårørende

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Etikk for arbeidslivet

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg

Alle har vi noen minner

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Mot til å møte Det gode møtet

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Samarbeid med pårørende

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Elevens stemme. Forsker Thomas Nordahl, NOVA København,

Case: Kompleksiteten ved å arbeide med overgriper, system og miljø i kommunen ved bruk av kapittel 9. Å ivareta verdighet og livskvalitet

Arbeidsmiljø og omdømme i Rissa kommune?

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Olle vil bestemme selv

Undring provoserer ikke til vold

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Til deg som har opplevd krig

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

1. Personopplysninger.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Kan en profesjonell yrkesutøver være Facebook-venn med en bruker?

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

1. Personopplysninger.

:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Transkript:

1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt.

2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse med 9-1 andre ledd. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelse. Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.

3 Faglig og etisk forsvarlig Etisk Forsvarlig Er dette ett tilbud som du ville at dine barn skulle hatt hvis de var i tilsvarende situasjon? Det handler ikke bare om hvilke holdninger en har(etikk), men på hvordan en utfører disse holdningene i praksis(profesjonsetikk) Faglige forsvarlige tiltak Forskning og evidensbasert? Ikke bare vanlig oppdragelse, men det er et fagfelt.

4 Barn og tvang etter kap. 9 Gjelder tiltak som Går ut over alminnelig barneoppdragelse. Er mer inngripende enn det som følger vanlig grensesetting. Har et annet preg enn vanlig barneoppdragelse fordi atferden har en annen karakter enn det som er vanlig for barn. Man vurderer hva som er alminnelig ut fra barnets biologiske alder, ikke kognitivt nivå. Viktig å ha kunnskap om utviklingspsykologi for å forstå reaksjoner.

5 9-5 Vilkår for bruk av tvang og makt Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt SKAL være prøvd før tiltak etter dette kapitlet settes i verk. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det SKAL i så fall gis en begrunnelse.

6 kommunen plikter å gi nødvendig opplæring etter 8-1, herunder faglig veiledning og oppfølging i gjennomføring av tiltak etter dette kapitlet.

7 Forebygging av utfordrende atferd. Utfordrende atferd; er et uttrykk for emosjonell nød eller ubalanse, kommunikativ nød og fortvilelse. Jarle Eknes. Denne atferden medfører følelsesmessige reaksjoner hos dere som bistandsytere; i form av tristhet, irritasjon, fortvilelse, sinne, frykt, etc.

8 Fra teknikker og prosedyrer til analyser av sammenhenger. I moderne tiltaks- og behandlingsstrategier har vi blitt flinkere til å være mindre opptatt av hva de gjør, og mer opptatt av hvorfor de gjør det. Når kartlegging og analyse kommer før tiltakene, åpnes det opp for flere behandlingsmuligheter og tilrettelegging av gode utviklingsbetingelser.

9 Årsakssammenhenger Målperson Bistandsmiljø Forståelsesvansker Utydelig ledelse Persepsjonsvansker Bistandskultur Kommunikasjonsvansker Manglende rutiner Somatikk Personalsammensetning og ant. Latenstid Disponering av ressurser Forstoppelse Årvåkenhet Bivirkninger medikasjon Åpenhet? Pubertet Samarbeid? Epilepsi Refleksjon? Sorg/depresjon Opplæring? Angst Veiledning internt og eksternt? Faglig og etisk kompetanse? Lite offentlig oppmerksomhet?

10 Målrettet arbeidsmodell Kartlegging og analyse Evaluering/resultat Avslutning nye mål Målsetting Gjennomføring Planlegging

11 Profesjonelt målrettet miljøarbeid Målretta arbeidsprosesser Holdninger på ulike nivå Profesjonelle ferdigheter

12 «Ting som irriterer» http://www.youtube.com/watch?v=rdazy3sm0g0

13 Målrettet miljøarbeid «Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av målpersonen». «Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (personal, foreldre osv), skal gjøre annerledes for å endre personens atferd».

14 Tillitskapendearbeid Beskyttelsesfaktorer Risikofaktorer Kompetanse Inkompetanse Nok tid For lite tid God relasjon Dårlig relasjon Kjente tilstander Uavklarte tilstander Individuell tilrettelegging Mangl. tilrettelegging Klare målsetninger Uklare målsetninger Samarbeid Motarbeid Organisering Manglende organisering Fleksibel Rigid Historie med å lykkes Historie med å mislykkes Morsom og raus Kjip,gjerrig og kjedelig Variasjon Monica Giske og Torill Kvalsund

15 Hovedmål: Livskvalitet Tiltakene skal ikke begrenses til personens mest grunnleggende behov for å overleve, men også ivareta behovet for en meningsfull tilværelse for målpersonen.

16 Livskvalitet Livskvalitet gjennom Ivaretakelse og hjelp til å leve etter målpersonens behov for et godt liv. Individuell forståelse, tilrettelegging og oppfølging. (møte målpersonen ut fra dens individuelle behov). Miljømessig tilnærming og tilrettelegging (et hjelpsomt og støttende miljø).

17 Hva betyr livskvalitet for dere? Å bli sett og hørt Annerkjennelse Støtte Utøve sine interesser og hobbyer Tillit Trygghet

18 Felles forståelse av målpersonen Testresultat Diagnoser Observasjoner Kartlegging Erfaringer Dette gir oss nødvendig grunnlag til å definere målpersonens forutsetninger, evner og behov.

19 Felles forståelse av målpersonen Interesser: hobbyer, sosiale, egenakt. Medisinske forhold. Sosial fungering. Beskrivelse av kommunikasjonen. Variasjon i dagsform. Rutiner for samvær. Fysisk tilrettelegging. Rutiner i fht vedtak etter 9. Samværsrutiner og generelle rutiner.

20 Kunnskap Gjennom kunnskap dannes det nye mønster av forståelse av den utfordrende atferden, funksjoner og årsakssammenhenger. Det truende og meningsløse får nye begreper, og blir forståelig og håndterbart innenfor rammene av bistandsyterrollen.

21 Kumulering av kunnskap og kompetanse Oversikt: Mest mulig informasjon om målpersonen er samlet i et system. All informasjon som er vesentlig i forhold til omgang med barnet skal ligge i mappa og det skal være kjent for alle aktører ved målpersonens ulike arenaer. Lojaliteten er absolutt.