Hamarregionens interkommunale PPT

Hamarregionens interkommunale PPT Årsmelding 2009 Hamar kommune Løten kommune Stange kommune Hedmark fylkeskommune HAMARREGIONENS INTERKOMMUNALE PPT 1

Innholdsfortegnelse Oppdrag og styringssignaler... 3 Hva er PPT?... 3 Hva er HIPPT?... 3 Lokale styringssignaler for HIPPT... 4 Bredt perspektiv i individsaker.... 5 Bredt perspektiv i systemarbeidet... 6 Evaluering av HIPPT... 7 Drift av HIPPT 2009.... 8 Personell.... 8 Sykefravær og jobbnærvær.... 8 Økonomi... 9 Internkontroll og kvalitetssikring.... 9 Rapportering på virksomhetsplanen.... 10 Økt læringsutbytte ØLU.... 10 Nettverk.... 10 "Språkutvikling, kartlegging og tiltak. Hva med to språklig utvikling?"... 10 MINOS.... 11 Sammen Om Språkopplæring... 11 PALS... 12 LP modellen på Ajer og Solvang skoler.... 13 LP modellen i barnehagen... 13 Tverrfaglige samarbeidsmøter i kommunene... 14 Statistikk knyttet til henviste barn og elever, skoleet 08/09... 15 Hovedtall... 15 Antall henvisninger fordelt på alder og kommune... 16 Hovedtall fra kommunene, grunnskole... 16 Henvisingsgrunn, nyhenviste saker til HIPPT... 17 Vanskespekter i aktive saker, definert av HIPPT.... 17 Antall sakkyndige vurderinger skrevet av HIPPT skoleet 08/09 fordelt på aldersgrupper... 18 Antall sakkyndige vurderinger skrevet av HIPPT skoleet 08/09 fordelt på aldersgrupper og kommuner... 19 Hvilke typer sakkyndig vurdering som er skrevet av HIPPT i skoleet 08/09... 20 2

Oppdrag og styringssignaler. Hva er PPT? PP tjenesten er en lovpålagt kommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5 6. PPT har to lovpålagte oppgaver: 1. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling rettet mot opplæringen til elever med særlige behov. I tillegg arbeider HIPPT med tilsvrende oppgaver i førskolesektoren. 2. PPT skal skrive sakkyndig vurdering der Opplæringsloven krever det. Vt sakkyndighetsarbeid er knyttet opp mot vurdering av opplæringstilbud for førskolebarn og skoleelever, vurdering av framskutt og utsatt skolestart, inntak til videregående opplæring og opplæringstilbud i voksenopplæring. St.meld. nr.23 (1997 98) beskrev forventningene til PPT på denne måten; Departementet ser PP tenesta som sjølve ryggrada i det spesialpedagogiske hjelpesystemet Det er venta at PP tenesta skal være den viktigaste instansen barnehagane, skulen, den kommunale vaksenopplæringa og lærebedriftene kan vende seg til n dei treng hjelp. I St.meld. nr. 16 (2006 2007) la Kunnskapsdepartementet fram omfattende dokumentasjon på sosiale skjevheter i vt utdanningssystem, og pekte på tidlig innsats og gjennomgående forbedringer av kvalitet i utdanningssystemet som hovedgrep for å sikre at innbyggere i alle lag av samfunnet skal ha like muligheter til utdanning. Forbedringen av kvaliteten i utdanningssystemet er en viktig oppgave for PP tjenesten, noe som også poengteres i den samme st.meldingen: PP tjenesten bør bidra til å heve kvaliteten på den ordinære opplæringen gjennom systemrettet arbeid mot skolene. Hva er HIPPT, og hvorfor? Hamarregionens interkommunale PPT (HIPPT) er PPT for Hedmark fylkeskommune, Hamar, Løten og Stange kommuner. HIPPT ble vedtatt i fylkesråd og kommunestyrer november desember 2007, og har vært i drift siden august 2008. HIPPT yter dermed pp tjenester for alle aldersgrupper i ve tre kommuner, samt elever fra andre kommuner som g på videregående skoler i v region. I vurderingene som ble gjort før sammenslåingen til HIPPT ble det lagt vekt på noen fordeler med å slå sammen de tre tidligere pp-tjenestene. I rapporten fra arbeidsgruppen for interkommunal PPT er følgende fordeler med en sammenslåing definert: Vi vil sammen kunne etablere ett fagmiljø med høyere kompetanse enn vi oppn hver for oss. Dette tror vi vil kunne bidra til at rekruttering av ny fagkompetanse/ spisskompetanse blir lettere enn det er i dag. Ett sterkt fagmiljø vil også kunne virke positivt i forhold til å beholde medarbeidere. Andre positive konsekvenser vil kunne være økt fleksibilitet i tjenesten, mindre sbarhet ved fravær, flere å kunne rådføre seg med i vanskelige saker, bedre ivaretakelse av en helhetlig PP tjeneste gjennom et trettenig skoleløp. Nærheten til den enkelte barnehage og skole vil kunne bli like godt ivaretatt som i dag ved at PP tjenesten fortsatt reiser ut til virksomhetene. Nærheten til foreldre/foresatte må kunne bli ivaretatt på samme måte, ved at møter blir lagt ute i virksomhetene. 3

En felles PP tjeneste vil kunne bety økt tilgjengelighet for brukerne ved at det er flere medarbeidere som kan svare på henvendelser til tjenesten. En større PP tjeneste kan være mer attraktiv som samarbeidspartner for ulike kompetansemiljøer. HIPPT er organisatorisk plassert i Hamar kommune, avdeling for Barn og familie. I samarbeidsavtalen som partene har inngått er det satt ned et fagråd som har rådgivende funksjon til driften av HIPPT. Alle partene er representert i fagrådet. Sammensetningen har i vært Anne Jacobsen fra Hamar, Vera Bergersen fra Løten, Aslaug Grimsmo fra Stange, Sigurd Hjelle fra Hedmark fylkeskommune og Wenche Tegdal fra de ansatte. I tillegg er Avdelingssjef for Barn og familie Sigrid Høyvik leder av fagrådet, og sekretær er leder av HIPPT Lars Arild Myhr. Samarbeidsavtalen gir følgende beskrivelse av fagrådets mandat: Fagrådet ledes av vertskommunen og er bindeledd for informasjon mellom ledelsen i vertskommune og samarbeidskommunene. Fagrådet er et organ for drøfting av alle spørsmål av faglig, prinsipiell og budsjettmessig karakter. Lokale styringssignaler for HIPPT. Det er viktig at HIPPTs virksomhet blir sett i sammenheng med barnehagenes og skolenes helhetlige virksomhet. Selv om Opplæringsloven presiserer at PPT skal ha fokus på elever som har særskilte vansker, må PPT ha blikket mot det helhetlige pedagogiske tilbudet som gis. Peder Haug lanserte i 2006 begrepsparet smalt perspektiv og bredt perspektiv knyttet til forståelsen av tilpasset opplæring. Fagrådet har formidlet at HIPPT skal legge et bredt perspektiv på tilpasset opplæring til grunn for v virksomhet. Peder Haug viser til at mange pedagoger har en forståelse av begrepet tilpasset opplæring som innebærer individualiserte tilpasninger, og dette omtaler han som det smale perspektivet. Det brede perspektivet på tilpasset opplæring innebærer en vektlegging av hvor stor betydning de kollektive tiltakene i klasserommet har for læringsutbytte. Peder Haug argumenterer for at pedagoger først og fremst bør basere sin tilrettelegging på det brede perspektivet av tilpasset opplæring. Individuell tilrettelegging kan da skje innenfor disse rammene. Faktorer i skolen som skolekultur, klasseledelse, relasjoner og didaktiske ferdigheter har svært stor betydning for elevenes læringsutbytte. Disse faktorene bør derfor være sentrale i analyse og tiltaksutvikling i arbeidet med henviste elever. Noen elever har funksjonshemminger eller lærevansker som tilsier at skole og PPT også må gjennomføre tiltak som utredning, intensiverte tiltak og spesialundervisning. 4

Kollek8ve strategier Individuell 8lpasning Peder Haug fokuserer i hovedsak på skolen som arena fordi han tar utgangspunkt i begrepet tilpasset opplæring. HIPPT legger til grunn at det er stor overføringsverdi til barnehagenes og HIPPT sitt arbeide i førskolesektoren. N skoler og barnehager sender henvisning til HIPPT dreier dette seg i hovedsak om enkeltbrukere som henvises på grunn av ulike typer problemer. Mekanismene knyttet til sakkyndig vurdering fører lett til at problemanalyse og tiltaksutforming tar utgangspunkt i at brukerens vansker er knyttet til individuelle faktorer. Dette ser vi for eksempel ved at det er stor etterspørsel etter ulike typer tester som skal fange opp nevrologiske eller strategibaserte saker til brukerens vansker. Videre er retten til spesialundervisning knyttet opp til enkeltbrukere, og problemer blir derfor definert med utgangspunkt i enkeltbrukere. Det er rimelig å snakke om at PPTs rolle i samspillet med barnehage og skole i stor grad har vært å arbeide ut fra det smale perspektivet med fokus på enkeltbrukere og deres behov for individuelle tilpasninger. HIPPTs fagråd har uttalt at HIPPT skal basere sin virksomhet på det brede perspektivet av tilpasset opplæring. Dette betyr at vi i all virksomhet, både i forhold til enkeltbrukere og i virksomhet som ikke er knyttet til enkeltbrukere, skal ta utgangspunkt i et bredt perspektiv. Vi vil utdype v fortolkning av dette i de to følgende avsnittene. Bredt perspektiv i individsaker. Peder Haugs definisjon av det brede perspektiv er sterkt knyttet til det man i samfunnsvitenskapelig tradisjon omtaler som systemperspektiv. Det er nyttig å henvise til det teoretiske grunnlaget for LP modellen for å utdype bruken av perspektiver i vt arbeid. LP modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) er utviklet av Thomas Nordahl og er en modell for skoleutvikling. LP modellen anvender en velkjent problemløsningsmodell som benevnes Analysemodellen. I analysemodellen skal alle faser i problemløsningen belyses med tre likeverdige perspektiver: 5

aktør perspek8v individ perspek8v kontekst perspek8v Aktørperspektiv innebærer at man prøver å fange opp hvordan de som er involvert i problemet opplever den aktuelle situasjonen. Det er særlig viktig at de voksne anstrenger seg for å forstå hvordan barn og unge opplever situasjonen og hvilke mål de har med sine handlinger. Individperspektivet innebærer at man i arbeidet med analyse og tiltaksutvikling sørger for tilstrekkelig kunnskap om faktorer som er knyttet til brukerens forutsetninger for læring. Dette vil være viktig kunnskap n man skal utvikle strategier. Kontekstperspektivet innebærer at man trekker inn omgivelsene rundt brukeren i forståelsen av et problem. Pedagogenes praksis er den klart viktigste faktor i dette perspektivet både n det gjelder analyse og tiltaksutvikling. Kvaliteten på undervisning n det gjelder klasseledelse, relasjonsbygging og didaktiske valg må vurderes n man opplever problemer knyttet til opplæringen. Videre vil skolekultur og klassemiljø være viktige faktorer i konteksten. Samlet viser denne framstillingen at systemperspektivet først og fremst er en holdning til hvordan man skal forstå og pedagogisk praksis, og i mindre grad en konkret styring på hvilke virkemidler man skal ta i bruk. Systemperspektivet kan anvendes både i all pedagogisk praksis, så vel i spesialundervisning som i klasseledelse. Bredt perspektiv i systemarbeidet. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling, for lettlesthetens skyld kaller vi dette for PPTs systemarbeid. Det er samtidig viktig å presisere at det verken er lett eller ønskelig å trekke et klart skille mellom individsaker og systemsaker. N vi likevel snakker om systemsaker i HIPPT kan dette forstås som det arbeidet vi gjør med å heve kompetansen i barnehager og skoler uten at dette konkret tar utgangspunkt i en henvist bruker hos HIPPT. Opplæringsloven presiserer at PPT i vt systemarbeid skal ha fokus på elever med særskilte behov. Det er altså ikke gitt signaler om at PPT skal jobbe med alle områder av skolens virksomhet. Vt fagråd har presisert at vi skal ta utgangspunkt i det brede perspektivet av tilpasset opplæring n vi skal utforme v virksomhet. Fagrådet ønsker også at HIPPT skal jobbe etter den generelle målsettingen om tidlig intervensjon. Vi tolker denne bestillingen slik at HIPPT skal jobbe systemrettet i forhold til faktorer i skolen som i stor grad påvirker læringsutbytte for elever med særskilte behov. Vi tolker også bestillingen fra fagråd og Opplæringsloven at vi ikke skal avgrense HIPPTs virksomhet til kun å gjelde barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp / elever som har behov for spesialundervisning. En slik avgrensning ville vært uforenlig med målet om tidlig intervensjon. 6

HIPPT har sammen med fagrådet valgt å ta utgangspunkt i et læringsbegrep som inkluderer både sosial og faglig læring n vi har valgt ut fagområder og aktiviteter. Stikkord for fagområder er språkferdigheter, leseferdigheter, læringsstrategier og sosial mestring. Stikkord for valg av aktiviteter er nettverk, kontaktmøter med skolene og forelesninger. Stikkord for valg av metoder er Økt læringsutbytte, PALS og LP modellen. Mer om dette lenger inn i smeldingen. Evaluering av HIPPT. Det er ikke gjort systematiske evalueringer av HIPPT sin virksomhet ennå. Det er derfor vanskelig å si noe om ve samarbeidspartnere opplever at vi arbeider etter de styringssignalene som beskrevet tidligere. Styringsarket i Hamar kommune og virksomhetsplanen for HIPPT sier at det skal gjennomføres en evaluering av HIPPT i 2010. 7

Drift av HIPPT 2009. Personell. Skoleet 2008/2009 var bemanningen i HIPPT 17 sverk, hvorav 15 rådgiverstillinger, 1 leder og 1 merkantil. HIPPT har en intern organisering hvor rådgiverne er inndelt i team basert på aldersgrupper: Førskoleteam, Grunnskoleteam og Vigovopp team (videregående og voksenopplæring). Høsten 2009 ble bemanningen økt med 1,5 rådgiverstilling. Økningen kom som resultat av bekymring for lange ventelister og for lite tid til systemarbeid i HIPPT. Hamar kommune og Hedmark fylkeskommune ønsket å styrke bemanningen med øremerkede midler og dette ble gjort fra august. Det var gledelig å registrere at søkermassen på ve stillinger var betydelig større og representerte relevant kompetanse i større grad enn situasjonen ved de tre tidligere kontorene. Flere av søkerne begrunnet sin søknad med at de opplevde et stort fagmiljø og en tjeneste i oppstart som attraktivt. Dette er svært positivt fordi bedre rekruttering var ett av hovedmålene med å opprette HIPPT. I tillegg er det positivt at HIPPT ikke har hatt oppsigelser siden oppstarten i august 2008. Sykefravær og jobbnærvær. Det er ikke tilgjengelige tall på sykefravær på tidspunktet n smeldingen skrives. Det er ikke gjennomført en analyse av sykefraværet. Langtidsfraværet var stort første skole (08/09), og dette henger sammen med at flere arbeidstagere hadde planlagte medisinske inngrep høsten 2008. Dette er forhold som til dels henger sammen med arbeidssituasjonen. I forbindelse med vt sakkyndighetsarbeid er det relativt intense skriveperioder for mange av rådgiverne. Det er i løpet av 2009 gjort betydelig innkjøp av kontorutstyr / møbler for å avhjelpe og forebygge fysiske plager. I medarbeidersamtaler kommer det også fram at mange opplever at arbeidet i HIPPT er svært spennende med også krevende i forhold til at jobben krever stor bevissthet på rolleforståelse og rolleavklaringer med ve samarbeidspartnere. Dette henger i stor grad sammen med at man som rådgiver i PPT skal være både sakkyndig, veileder og kompetanseutvikler for barnehagene og skolene. Ofte skal en rådgiver fylle disse forskjellige rollene knyttet til for eksempel samme skole. Det er ikke dokumentert at sistnevnte problemstilling fører til sykefravær, men leder tolker ut av medarbeidersamtaler at styrking av rolleforståelse og bedre rammer for rolleavklaring med samarbeidspartnere er tiltak som både fremmer effektivitet og som forebygger sykefravær. HIPPT er en sammenslåing av tre kulturer og innebærer derfor en omstillingsprosess for alle ansatte. Det er godt dokumentert at omstillinger kan oppleves som både positivt og negativt for de involverte, og det representerer i alle fall en stressfaktor som kan påvirke sykefraværet. For HIPPT har omstillingene foreløpig vært størst i forhold til organisatoriske og fysiske forhold. Nye kolleger, nye lokaler, ny arbeidsgiver og nye samarbeidspartnere har vært en større endring enn selve arbeidsoppgavene. Trivselsfremmende tiltak som sosiale sammenkomster både i og utenfor arbeidstid har vært viktig. Selv om det er det faglige arbeidet som er den viktigste faktoren i v gruppeidentitet er det også viktig å bli kjent med nye kolleger på flere måter. I valg av lokaler for HIPPT ble det lagt stor vekt på dette ved at vi fant lokaler som har sosiale 8

soner som innbyr til faglige og ufaglige treffpunkter. Vi har også en trivselskomite som legger opp til hyggelige sammenkomster. Økonomi. Budsjettet for HIPPT var i 2009, etter revideringer, på 12,6 millioner. Regnskapet viser et underforbruk på en 0,5 million som skyldes forskyvninger på et kvartals husleie og på noe vakans. Underforbruket er satt på fond og blir disponert etter råd fra fagrådet. Etter ett s drift ser vi behovet for å ha en hyppigere dialog mellom vertskommune og samarbeidskommunene. Økonomi settes derfor inn som fast punkt på fagrådsmøtene samt at rådmennene blir innkalt til ett fagrådsmøte i et. Internkontroll og kvalitetssikring. Det er foreløpig ikke etablert et system for internkontroll og kvalitetssikring i HIPPT. Etablering av et slikt system er lagt inn i virksomhetsplanen for 2010. Barn og familie i Hamar kommune skal implementere dette i alle fagenheter i systemet EQS. HIPPT har mange interne rutiner allerede som skal legges inn i EQS, særlig knyttet til fagprogrammet HK data. 9

Rapportering på virksomhetsplanen. Økt læringsutbytte ØLU. ØLU er et samarbeidsprosjekt mellom Bredtvet kompetansesenter, HIPPT og skoleeierne i alle ve kommuner. Prosjektet involverer bortimot alle barne og ungdomsskolene. Bredtvet kompetansesenter ved Vigdis Refsahl har ledet 7 samlinger for skolene fra oppstart høst 08 til og med høst 09, der PPT har deltatt. I tillegg har Vigdis Refsahl hatt samarbeidsmøter og veiledningsøkter med PPT. PPT har til nå primært fungert som veiledere rundt enkeltelever i forhold til denne metodikken. Prosjektet skal bidra til utviklingsarbeid på skolene, en felles innsats for bedre lesing og økt læringsutbytte for alle elever. Målet er å utvikle en felles praksis på skolene for bedre lesing. Målene og praksisområdene i prosjektet er relevante og skal tilpasses for alle aldersgrupper og nivåer og fag. For HIPPT har det vært viktig å være involvert i ØLU av flere grunner. Det betyr betydelig kompetanseheving for ve rådgivere å delta og det gir oss felles referanserammer med skolene på forståelse av læringsprosesser og didaktikk. Innholdet i ØLU er etter vt syn en svært god innfallsvinkel for å gi konkret innhold i det brede perspektivet av tilpasset opplæring og det er et godt veiledningsgrunnlag for å hjelpe skolene med å føre elever raskt inn i gode læringsprosesser. Fra januar 2010 har Stange og Løten kommuner øremerket en halv ekstra stilling i HIPPT for å jobbe med ØLU veilending på noen skoler. Nettverk. PPT har i Stange og Hamar kommuner deltatt på spesialpedagogisk nettverk. Spes.ped. nettverket best av alle spes.ped. koordinatorene ved grunnskolene. PPT har en sentral rolle i disse nettverkene da dette er et viktig fora for informasjonsutveksling, utvikling av felles forståelse og utarbeiding av felles rutiner i samarbeidet mellom PPT og skolene. Hamar kommune har, i regi av Opplæring og oppvekst, regelmessige nettverk innen matematikk og norsk som PPT deltar i. Disse ligger i shjulet til opplæring og oppvekst, og nettverkene 4 ganger pr skole. Alle medlemmene i nettverkene har tilgang til nettverkets fagrom på It s learning hvor referater og annen relevant informasjon legges ut. Fagnettverkene best av en lærer fra hver skole. Temaer som blir tatt opp kan være nasjonale prøver, metodikk, kartlegging, vurdering, prosjekt og kompetanseheving. I begge kommunene har nettverkene vært viktige møtepunkter for utarbeidelse av kartleggingshjul. Her har PPT blant annet bidratt med vurdering av hvilke kartleggingsverktøy som skolene skal bruke og gitt "Språkutvikling, kartlegging og tiltak. Hva med to språklig utvikling?" HIPPT/førskole teamet mottar i stor grad henvisninger som omhandler barn med forsinket språkutvikling/språkvansker, ofte kombinert med problemer knyttet opp til atferd/samspillsvansker. Dette henger ofte sammen. I tillegg har vi registrert mange henvisninger vedr. minoritetsspråklige barn. På bakgrunn av dette har førskole teamet utviklet et kurs som omhandler nettopp nevnte problemstillinger, altså "Språkutvikling, kartlegging og tiltak. Hva med tospråklig utvikling?" Vi har i hovedsak gitt dette tilbudet til barnehager som har henviste barn/klienter og til barnehager som har bedt om hjelp til kartlegging og veiledning knyttet opp til disse aktuelle temaene. Vi har da på bakgrunn av personalets behov/ønske om å heve sin 10

kompetanse på området gjennomført kurset som en innføring temaene til hele personalet i barnehagen. I tillegg har vi tilbudt veiledning til pedagoger/styrere knyttet opp til ulike problemstillinger de måtte møte i sitt arbeid med disse barna i barnehagen. Dette etter avtale med de enkelte barnehagene. Pr. d.d er dette gjennomført i totalt 17 barnehager. 10 i Hamar og 7 i Løten. Oppdragene har kommet til HIPPT via styrere og/eller virksomhetsledere for barnehagene. HIPPT ønsker med dette å bidra til at barnehagene blir i bedre stand til å takle utfordringer de måtte møte knyttet opp til språkutvikling, kartlegging og tiltak. I tillegg ønsker vi å bidra til økt forståelse for hvordan to språkling utvikling skjer og hva som kan være nødvendig av tiltak for å sikre disse barna en positiv utvikling av norskspråklige ferdigheter. MINOS. 2005/2006 ble det en betydelig økning i henvisninger av minoritetsspråklige elever, da særlig fra videregående skole. PPT ble direkte utfordret om også å være en tjeneste for disse elevene. Sammen med Hamar katedralskole og Flyktningetjenesten i Hamar, fikk vi midler fra IMDI til et 2 ig prosjekt, 01. 01.04 31.12.07. Medlemmene i prosjektgruppa var en rådgiver fra Hamar katedralskole, en representant fra Flyktningetjenesten og to rådgivere fra PPT. Hensikten med Minosprosjektet var å utvikle en modell for å kartlegge språk og lærevansker som utgangspunkt for tilpasset opplæring av elever i alderen 16 22 som f grunnskoleopplæring på Katta. Ett av målene med prosjektet har vært å heve kartleggings kompetansen, innad i pp tjenesten og hos lærerne i innføringsklassen, slik at elevene f en reell tilpasset opplæring. På denne måten hadde vi en intensjon om at elevene ville få et godt nok utbytte av opplæringen i innføringsklassen til å bli kvalifisert til opptak og gjennomføring av videregående skole. Tanken var at en bedre tilpasset opplæring kunne bidra til å forebygge og redusere antall drop outs. Det var en del skjær i sjøen underveis, men en suksessfaktor det er verdt å nevne er prosjektgruppas samarbeid med Liv Bøyesen på NAFO. I sitt arbeid med å utvikle morsmålspråver på flere speåk, spurte hun om Hamar katedralskole kunne være en forsøksskole under utarbeidelse og utprøving av hennes materiale. Dette var kjempeflott og vi har hatt Liv på besøk høsten 07, 08 og 09 der vi sammen har kjørt morsmålsprøver på somali, karen arabisk og engelsk. Hennes materiale er nå inne til godkjenning og vi, skolen og pp tjenesten skal overta denne kartleggingen selv. Vi har utviklet en samarbeidsmodell mellom Katta og pp tjenesten der det legges vekt på en nivådelt kartleggingsmodell hvor oppgavefordeling mellom skole og PPT er definert. For at skolen selv skal kunne teste på nivå 1 og 2, gjennomførte PPT opplæringsøkter for lærerne på de aktuelle kartleggingsverktøyene. I løpet av prosjektperioden ble det drøftet hvordan målsettingene kunne bli implementert på Katta og bli en del av skolens virksomhetsplan. Mye av hensikten med prosjektet var at de tiltakene og målsettingene prosjektet har oppnådd, skal fortsette også etter at selve prosjektperioden er over. Tiltakene som har vist seg å ha en positiv effekt, må videreføres hvert med eventuelle endringer og forbedringer. Dette for at prosjektet skal leve videre. Sammen Om Språkopplæring Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Stange skole og Stange PPT i utgangspunktet. 11

Prosjektperioden var ven 2007 høsten 2008. Fra Stange skole deltok rektor og to lærere, henholdsvis koordinator for minoritetsspråklige og spes.ped.koordinator. Fra Stange PPT 3 PP rådgivere, Annemor Skaare fra HIPPT var prosjektleder. Bakgrunn for prosjektet: - De fleste minoritetsspråklige elever i Stange g på Stange skole. - Stange skole og Stange PPT har samarbeidet om minoritetsspråklige elever tidligere i et prosjekt med Øverby kompetansesenter. - Stange PPT ønsket et videre samarbeid med Stange skole gjennom NAFOprosjektet. - Behov for å heve v kompetanse i forhold til minoritetsspråklige elever. - Problemstilling: Hvordan samordne en helhetlig språkopplæring for somaliske barn på Stange skole? Langsiktig mål: Utvikle et godt samarbeid om en helhetlig språkopplæring for somaliske barn på Stange skole. Kortsiktige mål: Utarbeide en modell/veileder for en helhetlig språkopplæring for somaliske elever på 1. 4.trinn. Utvikle et godt samarbeid mellom kontaktlærer, GNO lærer og morsmålslærer. Finne fram til egnet kartleggingsmateriale for å vurdere somaliske elevers språkutvikling og språklige mestring. Prosjektet har hatt god måloppnåelse og resultatene er blitt brukt av NAFO som et godt eksempel i flere sammenhenger. Prosjektet ble flere ganger de to siste ene invitert til konferanser og samlinger for å bidra til erfaringsspredning: NAFO prosjektene i Skogmuseet, Elverum 15.10.08 Hedmark fylke NAFO Høgskolen i Oslo 22. 23.01.09 avslutningskonferanse Intern presentasjon HIPPT 25.02.09 Rektorkollegiet Vallset skole 15.04.09 Lærerkollegiet Stange skole 20.04.09 Presentasjon for studenter Høgskolen i Hedmark 15.05.09 NAFO konferanse Høgskolen i Oslo 22. 23.10.09 PALS PALS st for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling. PALS er et program som sammen med PMTO (Parent Management Training Oregon modellen) utgjør en helhetlig innsats for å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og avhjelpe atferdsproblemer. PALS opplæring skjer i regi av Atferdssenteret. PALS har et multiteoretisk fundament som bygger på sosial interaksjons læringsteori, forskningsbaserte strategier for å forebygge eskalerende konflikter i læringsmiljøet og forståelse av læringsmiljøets kontekstuelle forhold. Jønsrud og Ådalsbruk skole i Løten er PALS skoler som deltar som forskningsskoler i PALS prosjektet på landsbasis. Skolene er inne i sitt tredje med PALS i 2009/10. De to foregående ene har skolene implementert PALS i skolen. Implementeringen har bestått av samlinger hvor bakgrunn, 12

teori og verktøy har vært gjennomgått. Samlingene har vært ledet av ekstern veileder fra Atferdssenteret. PPT har som en av sine oppgaver i PALS å bistå skolen i arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling. Som en del av PALS har hver skole et PALS team som best av rektor, lærere, foreldrerepresentant og ansatt på SFO. På disse teamene blir elever med alvorlig problematferd drøftet for å finne gode tiltak for å redusere problematferden. PPT er deltager i PALS team n skolen ønsker dette. LP modellen på Ajer og Solvang skoler. LP modellen er en strategi for systematisk utviklings og endringsarbeid i skolen. Høgskolen i Hedmark har evaluert LP modellen og modellen er anbefalt av Utdanningsdirektoratet. HIPPT har sammen med Solvang barneskole og Ajer ungdomsskole skrevet kontrakt med University College i Nord Jylland om samarbeid i implementering av LP modellen. Høgskolen i Hedmark er også en aktør i dette samarbeidet. I LP modellen samarbeider alle lærerne på skolen i lærergrupper etter spesielle prinsipp. Med utgangspunkt i egne utfordringer, reflekterer lærerne over egen praksis og utvikler tiltak basert på analyse og ny kunnskap. Skolene har høsten 2009 vært gjennom en opplæringsfase basert på e læring, og vil videre framover i 2010 gå i gang med ordinær drift. PPTs rolle i LP modellen er som veiledere både i opplæringsfasen og i driftsfasen. Hver lærergruppe ute på skolene har tilknyttet en veileder i PPT som veileder enten via e læring eller ved deltagelse på lærergruppemøtene. Det er 9 rådgivere fra HIPPT involvert i dette arbeidet. PPT har vært kompetansemiljø i prosjektet Fra ord til handling på Ajer ungdomsskole i skoleene 07/08 og 08/09. Her har vi arbeidet etter LP modellens prinsipper, men det formaliserte arbeidet med LP modellen startet høsten 09. LP modellen i barnehagen. Med bakgrunn LP modellen for skoler har HIPPT videreutviklet et kursprogram om LPmodellen i barnehagene. Dette arbeidet er gjort av rådgiver Truls Dahl i HIPPT. Formålet med kurset er å øke kompetansen i barnehagene på forebygging og håndtering av problematferd. Det gjennomføres en kursrekke med 6 samlinger i barnehageet 09/10. Tilbudet ble gitt til barnehagene i alle tre kommunene, og kurset var for pedagoger. Vi har hatt to grupper på åtte pedagoger i hver, det er deltagere fra alle tre kommunene og fra både private og kommunale barnehager. Det er satt av tid mellom samlingene til arbeid med LP modellen i barnehagene. På hver gruppe har vi valgt et felles case, så veisøker har fått mye hjelp på sin sak, men også større forpliktelser til arbeid mellom samlingene. På siste samling har vi bedt kursdeltakerne om å evaluere kurset; både faglig og organisatorisk; med tanke på antall samlinger, tidspunkt på et, lengden på kurset, nytteverdi, og alternative kursmåter. Det blir spennende med denne evalueringen, for det vil si oss noe om dette er noe vi skal satse videre på. Det har vært spennende arbeid og gruppene har vært entusiastiske og motiverte. 13

Tverrfaglige samarbeidsmøter i kommunene. HIPPT deltar i faste tverrfaglige samarbeidsmøter i alle kommunene, dette inkluderer også møter med de videregående skolene. Det er noen ulikheter i organisering mellom kommunene. I Hamar deltar HIPPT i tre tverrfaglige team som har hver sin aldersgruppe som målgruppe. I disse møtene har skoler og barnehager anledning til å melde inn saker. I Løten og Stange er det tverrfaglige møter på hver skole. Deltagerne på de tverrfaglige møtene er relativt lik på tvers av kommunene. Det er HIPPT, barnevern, helsestasjon, forebyggende team (Hamar) samt at enheter som BUP og Politiet deltar i noen av disse møtene. Formålet med møtene kan generelt sies å være å bidra til at barn og unge f gode oppvekstvilk og å gi barn og unge hjelp så tidlig som mulig i samsvar med behov. 14

Statistikk knyttet til henviste barn og elever, skoleet 08/09. Statistikken er i stor grad hentet fra HIPPTs eget fagsystem. Det må tas forbehold om at statistikkgrunnlaget dette første et i HIPPT kan ha feil på grunn av innføring av rutiner i løpet av skoleet. Hovedtall. Det har totalt vært 1509 aktive enkeltsaker i HIPPT dette skoleet. Av disse er 518 jenter og 991 gutter. Vi har fått 311 nye henvisninger i løpet av skoleet. Av disse er 135 jenter og 176 gutter. I løpet av skoleet har HIPPT avsluttet arbeidet i 227 saker. Aktive saker Aktive saker, prosent av alle barn / elever i aldersgruppen Nye henvisninger Gjennomsnittlig ventetid i dager fra henvisning til oppstart i PPT Hamar førskole 63 3,7 % 26 50 Løten førskole 25 5,7 % 13 25 Stange førskole 26 2,2 % 14 74 Hamar grunnskole 308 9.6 % 82 93 Løten grunnskole 132 14,9 % 19 91 Stange grunnskole 341 14,3 % 60 124 Videregående 372 82 62 Hamar voksenopplæring 37 8 63 Løten voksenopplæring 11 3 76 Stange voksenopplæring 46 2 67 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Ak8ve saker Nye henvisninger GjennomsniGlig vente8d i dager fra henvisning 8l oppstart i PPT 15

Antall henvisninger fordelt på alder og kommune. 14 12 10 8 6 4 2 Hamar Løten Stange 0 < 2 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 > 20 Hovedtall fra kommunene, grunnskole. Antall elever i grunnskolen Prosent elever aktive hos HIPPT Hamar 3203 9,6 4 Løten 882 14,9 10 Stange 2379 14,3 8,5 Landet 7 Prosent elever med spesialundervisning Kommentarer til hovedtall: Det er flere grupper av brukerne som representerer små grupperinger. Erfaringen så langt er at statistikken knyttet til grupper på under 100 brukere vil variere mye. Vi vil derfor ikke analysere statistikken knyttet til disse gruppene før vi ser tendenser over flere. Et generelt trekk i ve hovedtall i grunnskolesektoren er at vi har relativt flere elever i Løten og Stange enn i Hamar. Dette gjenspeiles også i kommunenes statistikk på spesialundervisning. HIPPT skal yte ve tjenester til kommunene i samsvar med elevgrunnlaget i kommunen. Dette fører i sum til at vi har noe lengre ventetid for elever i Løten og Stange enn hva vi har i Hamar. Førskolesektoren representerer et mye lavere antall brukere, men her kan vi se en tendens til at Hamar har flere brukere enn Løten og Stange. Dette viser seg også på statistikken over sakkyndige vurderinger senere i smeldingen. HIPPT har gjennom Fylkeskommunen et samarbeid med PPT i Ringsaker som innebærer at HIPPT har ansvaret for elever fra Ringsaker kommune som g på videregående skoler i v region. N elevene oversendes fra Ringsaker blir ikke disse registrert inn på venteliste, men blir behandlet på linje med øvrige elever som kommer fra ve egne kommuner. Disse er heller ikke registrert i diagrammet Antall henvisninger fordelt på alder og kommune. For skoleet 08/09 fikk vi overført 44 saker fra Ringsaker PPT. 16

Henvisingsgrunn, nyhenviste saker til HIPPT. Annet / Uregistrerte 6 % Sensoriske vansker 5 % Skolefaglige problemer 51 % Språkproblemer 14 % Samspillsproblemer 24 % Vanskespekter i aktive saker, definert av HIPPT. Flere vansker kan være registrert på en sak. Språk og tale 10 % Lese og skrive 20 % Nevrologiske lidelser (ADHD, ToureGe, Asperger) 19 % Sosiale og emosjonelle vansker 18 % Hørsel, syn, motorikk 5 % Matema8kk 7 % Annet 8 % Generelle lærevansker, Psykisk utviklingshemming 13 % 17

Kommentar til henvisningsgrunn og vanskespekter: Det er ikke samsvar mellom kategoriene i tabellene henvisningsgrunn og vanskespekter. På henvisningsskjema til HIPPT er det angitt færre kategorier for henvisningsgrunn enn hva ve rådgivere etter hvert konkluderer på under kategorien vanskespekter. Vi har gått bort fra å rapportere på Hovedvanske slik det er blitt gjort før. Dette begrunnes i at svært mange av brukerne har sammensatte vansker, og at begrepet hovedvanske derfor blir lite presist. Det er ikke betydelige forskjeller på tvers av kommunene eller på tvers av aldersgrupper, inkludert videregående opplæring. Antall sakkyndige vurderinger skrevet av HIPPT skoleet 08/09 fordelt på aldersgrupper. 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Tendensen i tallene er at sakkyndighetsarbeidet til en viss grad er knyttet opp til overgangsfaser som skolestart, oppstart mellomtrinn, oppstart ungdomsskole og oppstart videregående opplæring. Det er likevel relativt små utslag vi ser ved disse overgangene, og utslagene vil sannsynligvis bli tydeligere etter hvert som det blir felles praksis i kommunene på at PPT skriver sakkyndig vurdering som gjelder for flere. 18

Antall sakkyndige vurderinger skrevet av HIPPT skoleet 08/09 fordelt på aldersgrupper og kommuner. Kommentar: En viktig opplysning er at mange sakkyndige vurderinger gjelder for flere skole. Det er derfor ikke samsvar mellom antall sakkyndige vurderinger skrevet av HIPPT og antall enkelvedtak i kommunene. 19

Hvilke typer sakkyndig vurdering som er skrevet av HIPPT i skoleet 08/09. Kommentar: Det er sannsynligvis en feil i registreringen av sakkyndighet knyttet til individuelt inntak til vgo. Tallet er egentlig høyere. Dette har sammenheng med at rutiner for registrering av data i vt fagsystem ble innført i løpet av det første driftset i HIPPT. 20