HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 29.01.2016 Tid: Kl. 09.00 Det tas forbehold om eventuelle tilleggssaker Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 45 27 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Eva D. Husby Lars Hustad Siv O. Gamst Per Hansen Odd Ivar Gladsø SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 15/467 SØKNAD OM BRUKSENDRING - STRANDGATA 16, BREIVIKBOTN 2/16 16/11 SØKNAD OM BRUKSENDRING - G/BNR 16/177 3/16 14/408 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE 4/16 12/170 HØRING - FORSLAG TIL INNRETNING AV HAVBRUKSFONDET 5/16 13/589 TEMAPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019 6/16 16/36 DRØFTINGSSAKER
7/16 16/37 ORIENTERINGSSAKER Breivikbotn, 21. januar 2016 Eva D. Husby Leder
Sak 1/16 SØKNAD OM BRUKSENDRING - STRANDGATA 16, BREIVIKBOTN Saksbehandler: Kim-Are Walsø Arkiv: L44 Arkivsaksnr.: 15/467 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Formannskapet 29.01.2016 Innstilling: Hasvik Formannskap gir i medhold av Pbl 20-1 bokstav d) John Henriksen bruksendring på bygning 192658691 i Strandgata 16 9593 Breivikbotn fra bygningstype 319 annen kontorbygning til bygningstype 112 Enebolig med hybel/sokkelleilighet. Bruksendringen medfører at det ikke lengre er tillatt med forretning/kontordrift i bygningen. Saksutredning: Bakgrunn: John Henriksen søker om bruksendring for bygning 192658691 i Strandgata 16 Breivikbotn. Bygningen har vært brukt til forretning/kontor i sokkeletasjen og bolig i hovedetasjen. Bygningen er i offentlige registre ført som bygningstype 319 Annen kontorbygning forretningsbygg noe som medfører dyrere forsikring for eieren. Det er ikke lengre forretningsdrift/kontordrift i sokkeletasjen. Henriksen søker om bruksendring for hele bygningen til bygningstype 112 Enebolig med hybel/sokkelleilighet. Vurdering: Teknisk etat innstiller søknaden positiv til Formannsapets behandling. Vedlegg: Søknad Side 3 av 24
Sak 2/16 SØKNAD OM BRUKSENDRING - G/BNR 16/177 Saksbehandler: Kim-Are Walsø Arkiv: L44 Arkivsaksnr.: 16/11 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet 29.01.2016 Innstilling: Hasvik Formannskap gir i medhold av Pbl 20-1 bokstav d) Bygg Energineering AS 1486 Nittedal bruksendring på bygning 192659477 Håveien 1 9590 Hasvik fra bygningstype 163 Våningshus benyttes som fritidsbolig til 111 Enebolig. Saksutredning: Bakgrunn: Bygg Energieering AS 1486 Nittedal søker om bruksendring for bygning 192659477 Håveien 1 9590 Hasvik fra bygningstype 163 Våningshus benyttes som fritidsbolig til 111 Enebolig. Bruksendringen er som følge av kjøp av eiendommen og deretter endret bruk av eiendommen. Vurdering: Teknisk etat innstiller søknaden positivt til Formannskapets behandling Vedlegg: Søknad. Side 4 av 24
Sak 3/16 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/408 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Levekårsutvalget 03.12.2014 39/14 Kommunestyret 18.12.2014 3/16 Formannskapet 29.01.2016 Innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Tilstandsrapport for skolene i Hasvik kommune, skoleåret 2014/15 tas til orientering. Saksutredning / Bakgrunn: Etter opplæringsloven 13-10 plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Rapporten gjelder for skoleåret 2014/15 og er utarbeidet av oppvekstleder. Den inneholder opplysninger fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) med telledato 1.10.14, resultater i fag og læringsmiljø publisert i Skoleporten, samt Kommune-stat rapportering (Kostra). Vedlegg: Side 5 av 24
Sak 3/16 Tilstandsrapport- skolene i Hasvik kommune, skoleåret 2014 / 2015. Etter opplæringsloven 13-10 plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Det er et mål at
Sak 3/16 tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Rapporten inneholder opplysninger fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) med telledato 1.10.14, resultater i fag og læringsmiljø publisert i Skoleporten, samt Kommune-stat rapportering (Kostra). Forutsetninger/ressursbruk Elevtall Telledato Elevtall totalt Elevtall Hasvik 1.-10. trinn Elevtall Br.botn 1.-7. trinn Elevtall Sørvær 1.-10. trinn 01.10.14 94 56 25 13 01.10.13 97 56 29 12 01.10.12 99 55 28 16 01.10.10 103 58 27 18 01.10.05 132 72 30 30 01.10.00 141 80 33 28 Oversikten over elevtall viser at vi har litt reduksjon i elevtallet, men det har vært ganske stabilt siste år. Hvis en ser på utvikling over tid hadde vi i perioden 2000-2005 en nedgang på 9 elever i kommunen, i perioden 20005-2010 var nedgangen 29 elever, mens det perioden 2010-2015 ser ut til å være reduksjon på 10 elever tross for befolkningsøkning generellt. Ut fra dagens barnetall uten iberegnet til/fraflytting vil vi se endring i sammensetning på trinnene. Mest markante endring vil være ungdomstrinnet ved Sørvær som høsten 16 vil ha 3 elever, høsten 17 vil det kun være 1 elev, høsten 18 ingen, så 1 igjen i 19 og 2 i 2020. Hasvik ungdomsskole vil med dagens tall høsten 2018 kun ha 19 elever på ungdomstrinnet mot 27 i dag, i 2019 16, mens i 2020 øker det til 26. Barnetrinnet i 2019 vil være 40 elever mot 28 i dag. Breivikbotn skole vil høsten 16 være nede i 20 elever og 17 i 2018. En evt. tilflytting av barnefamilier vil endre tallene. Hasvik Kostragr 6 Finnmark Nasjonalt H2013 H2012 Gjennomsnittlig 6,3 8,7 9,6 13,8 5,7 5,8 gruppestørrelse 1.-10.trinn 1.-4 5,7 8,4 9,2 13,6 4,8 4,9 5.-7. 7,4 8,6 9,3 13,2 5,9 7,2 8.-10. 6,5 9,1 10,2 14,4 6,3 5,6 Vi har god lærerdekning pr elev. Vi har sammenslåtte klasser, men ikke mange elever på hvert klassetrinn. De sammenslåtte klassene disponerer to lærere i en del av timene i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Personell Fordeling av arbeidsoppgaver/ansvarsområde 1.10.1 1.10.1 1.10.12 4 3 Årsverk til ordinær undervisning 14,81 16,11 15,59
Sak 3/16 Årsverk til annen undervisning 1,47 2,56 3,5 Årsverk til undervisning 16,28 18,67 19,09 Årsverk av undervisningspersonell til annet enn undervisning 1,55 1,72 1,9 Årsverk til ledelse 1,58 1,6 1,6 Antall kontaktlærere 10 12 12 I ordinær undervisning er særskilt språkopplæring, spesialundervisning, samisk og finsk utelatt. I annet enn undervisning ligger rådgiver, elevrådskontakt, kontaktlærer, tidsressurspott, senior etc. Personalgruppas sammensetning Hasvik Kostrag.6 Finnmark H 2013 H2012 Andel lærere som er 40 år eller 31,8 33,6 34,3 43,5 38,5 yngre Andel lærere som er 50 år og eldre 45,5 37,5 37,5 34,8 34,6 Andel lærere som er 60 år og eldre 9,1 13,1 13,1 4,3 7,7 Andel lærere med 86,4 85,8 85,9 82,6 76,9 høyskole/universitets- utdanning, inkl. pedagogikk Andel lærere med 4,5 4,7 5,6 13 11,5 høyskole/universitets- utdanning, uten pedagogikk Andel lærere med vgs. eller lavere 9,1 9,5 8,5 4,3 11,5 Personellstatistikken viser at vi har en økende andel eldre lærere i skolene og at vi om noen år vil få rekrutteringsbehov i sektoren. Vi har også utfordringer i forhold til kompetanse i fag etter de nye forskriftene. Reduksjon i stillinger skyldes bla reduksjon i èn lærerstilling på Sørvær da vi ikke hadde egen lærer på mellomtrinnet og at elevtallet ved mellomtrinnet Hasvik skole gikk ned slik at hele mellomtrinnet igjen kunne ha èn kontaktlærer, mot to året før. Økonomi Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr elev inkl. grunnskole, lokaler, SFO, skyss Netto driftsutgifter grunnskole pr elev Lønnsutgifter pr elev til grunn- skole, skolelokaler og skoleskyss Hasvik Kostrag 6 Finnmark Landet H 2013 H 2012 172.968 156.708 127.103 103.045 167.480 163.122 123.968 120.407 99.099 80.828 124.120 122.092 140.230 124951 104.644 83.464 139.630 132.211 Forutsetninger/ressursbruk viser at en ligger ganske stabilt på netto driftsutgifter pr elev de siste tre årene
Sak 3/16 SFO Andel elever 1.-4.trinn med SFO plass Hasvik Kostrag 6 Finnmark Landet Hasvik Hasvik 2013 2012 56,1 46,5 51,5 60,2 55,9 50 Om lag halvparten av barn i alderen 6-9 år går i SFO. Majoriteten av disse er 1.og 2.klassinger. SFO har primært åpningstid etter skoletid til 15.30. Skoleåret 2014/15 fikk SFO på Hasvik utvidet åpningstid 1 time om morgenen 07.30-08.30 og Sørvær SFO fikk utvidet åpningstid til 16.00, samt SFO i barnehagen kl 07.15-08.15 om morgenen. Leksehjelp 2014 2013 2012 Andel elever 1.-4 56,1 55,9 50 med leksehjelp Høsten 2014 ble opplæringsloven i forhold til leksehjelp endret fra å måtte tilby leksehjelp på 1.-4.trinn til at skolene kunne selv fordele hvilke trinn som skulle ha leksehjelp. 2014/2015 valgte vi samme løsning som tidligere med leksehjelp til 1.-4.trinn. Spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning Andel timer spu av antall lærertimer totalt Hasvik Kostragr.6 Finnmark Landet H 2013 H 2012 8,5 10,4 9,9 8,0 10,3 12,1 6,4 18,9 20,2 17,3 7 11,8 Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av undervisningen har rett til spesialundervisning. Èn elev med spesialundervisning i kommunen utgjør ca 1 % av elevene, dermed endrer andelen elever seg mye fra år til år. Siste årene har det vært jobbet mye i rektorfora og på skolene i forhold til å sikre forståelse av hva tilfredsstillende utbytte er og hva som ligger i begrepet tilpasset undervisning som er en rett alle elever har. Vi har mindre spesialundervisning nå enn de siste åra, men vi har fremdeles mer spesialundervisning på høyere klassetrinn enn lave trinn. Tidlig innsats er fokusområde som fortsatt må jobbes med i skolene. Særskilt språkopplæring Hasvik Kostragr.6 Finnmark Landet Hasvik 2013 Hasvik 2012 Andel elever med særskilt språkopplæring 6,4 4,4 4,1 7,2 6,2 5,1 Særskilt språkopplæring gis elever som ikke kan følge ordinær undervisning i norskfaget.
Sak 3/16 Finsk/samisk som andrespråk Det har vært gjennomført opplæring i finsk som 2.språk dette skoleåret, men ingen elever har hatt samisk som 2.språk. Læringsresultater Det gjennomføres kartlegginger og tester på alle trinn i skolen. Skolene har en egen kartleggingsplan som sier noe om hvilke kartlegginger som skal tas når. 1.-3.trinn har nasjonale kartlegginger bla i lesing og tallforståelse som er utformet slik at de ikke sier noe om elever på ulike ferdighetsnivå, men bare gir informasjon om hvem av elevene som ligger under ei bekymringsgrense. På denne måten skal en kunne sette i gang tiltak tidlig og tilpasse undervisningen den enkelte elevs nivå. De nasjonale kartleggingene legges ikke ut under resultater i tilstandsrapporten da de ikke er tilgjengelige på Skoleporten. Nasjonale prøver er prøver i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Nasjonale prøver skal gi informasjon om elevene på alle mestringsnivå, i motsetning til kartleggingsprøvene. De skal, ved siden av å gi informasjon som kan bli brukt i arbeidet med tilpassa opplæring, gi styringsinformasjon til kommunene og skolene. De nasjonale prøvene er utviklet i tråd med målene i læreplanen etter 4. og 7. trinn, og de skal gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. I tillegg gis det en oversikt over standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng. Gjennomsnittsresultat for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittsresultatet for en liten kommune som Hasvik kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad vil påvirkes av enkeltelevers resultat når det er få elever. Endringer i resultater bør derfor tolkes med varsomhet. Nasjonale prøver, høsten 2014 Nasjonale prøver gjennomføres hver høst i lesing, regning og engelsk på 5.og 8.trinn. 9.trinn utfører i tillegg samme prøve som 8.trinn i lesing og regning. 5. trinn 8.trinn 9.trinn Hasvik Fmark Landet Hasvik Fmark Landet Hasvik Fmark Landet Engelsk Unntat 49 50 47 48 50 Unntat Lesing t off. 48 50 46 48 50 t off. 52 54 Regning 48 50 43 47 50 52 53 I 2014 ble det en omlegging av prøvene og utregning av resultatene slik at en for framtiden skal kunne måle utvikling over tid. Resultatene er derfor ikke sammenliknet med tidligere resultat i denne rapporten. Kun 8.trinnsresultatene som er offentlige da de andre trinnene har for lave elevtall. Standpunktkarakterer i grunnskolen:
Sak 3/16 Resultater merket grønn: lokalt resultat > 0,2 over nasjonalt snitt Resultater merket rødt: lokalt resultat< 0,2 under nasjonalt snitt Resultater merket gult: resultatet befinner seg i området 0,2 under 0,2 over nasjonalt snitt Hasvik kommune 2015 Finnmark 2015 Nasjonalt 2015 Hasvik 2014 Hasvik 2013 Engelsk 3,6 3,7 3,9 3,9 4,5 skriftlig Engelsk 3,7 3,9 4,2 4,3 4,6 muntlig Spansk Ikke fag i år 3,9 4,1 Unnt off Unnt off Tysk Unntatt off 4 4 Unnt off Unnt off Kunst 4,4 4,4 4,4 4,1 4,4 &håndtverk Kroppsøving 3,7 4,4 4,5 3,9 4,5 Matematikk 3,3 3,2 3,5 3,1 3,6 Mat og helse 4,6 4,4 4,5 4,4 4,6 Musikk 3,9 4,3 4,4 4,3 4,1 Naturfag 5 4 4,1 3,5 4,5 Norsk 4 3,6 3,8 3,9 4,5 hovedmål Norsk sidemål 4,1 3,3 3,6 3,3 3,9 Norsk muntlig 3,8 4 4,2 4,5 4,5 Religion,livssyn og etikk 4,2 3,8 4,2 4 4,5 Samfunnsfag 3,8 4 4,2 4,3 4,3 En ser at elevenes resultater i fag varierer fra år til år slik det også gjør i kartlegginger. Vi ligger signifikant under i flere fag enn tidligere og kun signifikant over i to fag som sist skoleår. Eksamensresultater: Hasvik Finnmark Nasjonalt 2015:Sentral eksamen: matematikk 2015: Lokal eksamen: samfunnsfag Eksamensresultat Avvik fra Eksamens- Avvik fra Eksamens- Avvik fra standpkt resultat stpkt resultat stpkt 2,4-0,9 2,3-0,9 2,9-0,6 4 +0,2 4,3 +0,3 4,4 +0,2 Hasvik Finnmark Nasjonalt 2014:Engelsk 3,4-0,5 3,3-0,5 3,7-0,3 skriftlig 2014:Naturfag Unntatt 4-0,1 4,2 +0.1 muntlig off. 2014: Matte Unntatt 4 +0,6 4 +0,5
Sak 3/16 muntlig 2013: Matte skriftlig 2013:Engelsk muntlig off. 2,6-1 2,6-0,7 3,1-0,4 4-0,6 4,5 +0,5 4,5 +0,4 Våren 2015 var det ikke avgangselever ved Sørvær skole. Elevene ved Havik skole avla eksamen i matematikk skriftlig. Resultatet viser at elevene ligger 0,1 over snittet i Finnmark og 0,5 under landssnittet. Avviket mellom standpunkt er 0,9, det samme som fylket, mens landssnittet gikk ned 0,6 fra standpunkt til eksamen. Muntlig eksamen ble avlagt i samfunnsfag og resultatet viser at elevene ligger 0,3 under snittet i Finnmark og 0,4 under landssnittet på eksamenskarakteren. Når det gjelder avvik mellom standpunkt og eksamen gikk elevene opp 0,2 som er 0,1 mindre enn fylket og det samme som landsgjennomsnittet. Hvis en sammenlikner standpunkt og eksamen er avviket mindre i 2015 enn for eksempel 2013 der vi hadde flere fag med høyere standpunktkarakterer enn landssnittet. Grunnskolepoeng 2015 2014 2013 2012 2011 Hasvik 39,7 (9) 39,4 (14) 42,3 (11) 42,2 (10) 44,8 (16) Finnmark 39,2 39,5 39,3 38,5 39,5 Nasjonalt 40,8 40,4 40,1 40 39,9 Grunnskolepoengene er alle avsluttende karakterer ført på vitnemålet, lagt sammen og delt på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Tallet i parentes er antall elever. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene.. For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig elevgrunnlag på skolen. Dersom det er få elever på en skole vil karakteren i større grad bli påvirket av karakteren til enkeltelever. Grunnskolepoengene har steget gradvis nasjonalt de siste åra, mens i Hasvik kommune varierer resultatene fra år til år. Dette har sammenheng med lave elevtall og at enkeltelevers prestasjoner er utslagsgivende i statistikken. Læringsmiljø Den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen ble gjennomført skoleåret 2014/15. Elevene får spørsmål innen områder nevnt i tabellen nedenfor. Svarene rangeres fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Resultatet fremstilles som svar for 7.trinn, men er gjennomført på mellomtrinnene på skolene.
Sak 3/16 Resultater merket grønn: lokalt resultat > 0,2 over nasjonalt snitt Resultater merket rødt: lokalt resultat< 0,2 under nasjonalt snitt Resultater merket gult: resultatet befinner seg i området 0,2 under 0,2 over nasjonalt snitt Elevundersøkelsen 2014: 7.trinn- hele mellomtrinn i vår kommune Hasvik 2014 Finnmark 2014 Nasjonal 2014 Trivsel 3,9 4,2 4,4 3,9 Støtte fra lærerne 4,4 4,4 4,4 4,4 Støtte hjemmefra 4,2 4,2 4,4 4,2 Faglig utfordring 4 3,9 4 4,2 Vurdering for læring 3,8 3,8 3,9 3,9 Læringskultur 3,9 3,9 4,1 3,6 Mestring 3,9 4 4,1 3,7 Motivasjon 3,6 3,7 4 3,6 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,7 3,8 3,8 Felles regler 4,2 4,2 4,3 4,2 Mobbing på skolen 1,1 1,3 1,2 1,4 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer Hasvik 2013 0 6,3 4,8 Unnt off Elevene har scoret temaene støtte fra lærerne, støtte hjemmefra og felles regler høyest og motivasjon og vurdering for læring lavest, mens landssnittet er høyest på trivsel, støtte fra lærerne og støtte hjemmefra og lavest på elevdemokrati og medvirkning og vurdering for læring. Når det gjelder mobbing scorer vi bedre enn landsgjennomsnittet og har ikke elever som opplever seg mobbet over tid. 10.trinn-hele ungdomstrinnet i vår Hasvik Finnmark Nasjonalt Hasvik 13 kommune 2014 2014 2014 Trivsel 4 3,9 4,2 4,1 Støtte fra lærerne 4 3,8 4 4,0 Støtte hjemmefra 3,9 3,7 3,9 3,7 Faglig utfordring 4,4 4,1 4,2 3,8 Vurdering for læring 3,5 3,2 3,2 3,6 Læringskultur 3,5 3,4 3,7 3,8 Mestring 3,8 3,8 4 4,1 Motivasjon 3,5 3,3 3,5 3,4 Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3 3,2 3,5 Felles regler 3,9 3,7 3,9 3,9 Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,2 1 Andel som har opplevd mobbing 2-3 Unntatt off 5,3 4,7 0 g/mnd eller oftere (i prosent) Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,6 3,8 4.0
Sak 3/16 Elevene har scoret faglig utfordring høyest og elevdemokrati og medvirkning lavest. Landssnittet er høyest på trivsel og faglig utfordring og lavest på vurdering for læring og elevdemokrati og medvirkning. Elevundersøkelsen viser at kommunen ligger på landssnittet i forhold til mobbing. Det fattes også få 9a-vedtak i skolene pr skoleår. ( Vedtak der en vurderer om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke). Frafall Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Hasvik Kostragr- Finn- Landet Hasvik Hasvik 06 mark 2013 2012 88,2 97,5 95,8 98 81,8 90,9 Tabellen viser at de siste åra har det vært 1-2 elever som ikke har startet eller som har sluttet kort tid etter videregående opplæring har startet-m.a.o de som har frafall mellom grunnskole og videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten i Hammerfest har ansvar for oppfølging av elever tilhørende Hasvik kommune som ikke starter eller som faller fra i løpet av videregående skole. Tjenesten skal gi råd og veiledning og hjelpe ungdom som faller ut av videregående opplæring eller elever som ikke har søkt eller tatt i mot elev- eller læreplass. Oppfølgingstjenesten bygger på et samarbeid mellom flere etater, blant annet NAV om arbeidstrening, praksisplass etc. Kompetanseheving Hasvik kommune er en del av Regionalt samarbeidskontor i Vest-Finnmark som bidrar til kompetanseutvikling for skole og barnehagesektoren i de 7 kommunene i regionen. I oktober arrangerte RSK læringsdagene der kommunes skoletilsatte deltok på kurs. Før jul 2014 avsluttet en rektor i kommunen den nasjonale rektorutdanningen, et studie på halvannet år og 30 studiepoeng gjennom NTNU i Tromsø Skoleåret 2014/15 hadde kommunen 1 lærer i den nasjonale videreutdanningsordningen for lærere på 30 studiepoeng matematikk. Fra 01.08.15 er det forskriftsendringer i forhold til lærernes kompetansekrav for undervisning på trinnene. For å undervise i kjernefag på ungdomstrinnet når du er fast tilsatt, skal du ha 60 studiepoeng relevant utdanning for faget. De som er utdannet etter 1.1 14 skal også ha 30 studiepoeng som er relevant for det faget de underviser i utenom valgfag, utdanningsvalg og arbeidslivsfag.
Sak 3/16 For å undervise i kjernefag på barnetrinnet skal vedkommende lærer ha 30 studiepoeng relevant utdanning i faget. Dette skaper utfordringer for oss. De fleste fast tilsatte lærere i kommunen er allmennlærerutdannet og har da en god del fag, men ikke så mange studiepoeng i hvert fag. Dvs. at en god del av de fast tilsatte lærerne våre ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i kjernefag. Regjeringens mål er at kompetanseforskriften skal være oppfyllt innen 10 år. Hasvik kommune har majoritet av lærere over 50 år og disse har ikke så mange år igjen i arbeidslivet når en forventer at kompetanseforskriften skal være innført. Utviklingsarbeid Våren 2014 kom Hasvikskolene med i den nasjonale satsingen Vurdering for læring og fra høsten 2015 vil en være en del av den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i Utvikling som har fokus på organisasjonslæring lokalt valgt tema klasseledelse. Satsingsområdene lokalt er slått sammen til Hasvikskolene i utvikling da en ønsker fokus på vurdering for læring, klasseledelse, praktisk, variert og relevant undervisning på alle trinn. Oppsummering/konklusjon Rapporten avdekker at forbruket i skolesektoren har vært omtrent likt de siste år. Det totale elevtallet vil kommende år holde seg stabilt, men ut fra dagens barnetall i bygdene ser en at trinnene får endring i elevtall. En må vurdere hvilket tilbud som ungdomstrinnet ved Sørvær skal ha kommende år. Andelen eldre lærere øker, vi har siste år hatt utfordringer i å rekruttere lærere som tilfredsstiller kravene for fast tilsetting og vi vil i årene som kommer ha utfordring i å skaffe en kompetent lærerstab som innfrir de nye kompetansekravene som er stilt for undervisning i kjernefag. Finnmarksmodellen med videreutdanning på 15stp pr år som kom inn i den nasjonale ordningen høsten 2015 har mange studenter og er nok veien å gå for å få økt kompetanse hos fagpersonell. Denne modellen bygger på at helst flere enn 1 skal ta utdanning samtidig fra en skole, utdanningen skal være praksisnær og dermed kan studentene være en pådriver til utvikling og endring i undervisning på egen arbeidsplass. Å bruke elevresultater som en kvalitetsindikator for skolene er vanskelig i en kommune som Hasvik der det er så lavt elevtall at enkeltelevers prestasjoner slår veldig ut statistisk og gir store variasjoner fra år til år. Fortsatt fokus i skoleutvikling er økt motivasjon gjennom mer praktisk og variert undervisning, samt utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom systematisk arbeid med vurdering for læring, oppfølging etter kartlegging og klasseledelse. Monika Olsen Oppvekstleder
Sak 3/16
Sak 4/16 HØRING - FORSLAG TIL INNRETNING AV HAVBRUKSFONDET Saksbehandler: Bente Olsen Husby Arkiv: U40 Arkivsaksnr.: 12/170 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Formannskapet 29.01.2016 Innstilling: Hasvik kommune er positiv til at det etableres havbruksfond finansiert av proveny fra produksjonsvekst i havbruksnæringen. Hasvik kommune forutsetter at havbruksfondet ikke skal erstatte framtidig arealavgift. Veksten i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig. For øvrig har Hasvik kommune følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Det etableres et havbruksfond som fordeles på kommunene i henhold til foreslåtte modell i høringsnotatet, som baserer seg på andel av oppdrettsaktiviteten i området. 2. Lokalitets- MTB brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene. Her bør det nevnes at en konsesjon i Finnmark er på 945 tonn, mens en konsesjon er på 780 tonn sør for Troms fylke. Volumøkningen vil dermed komme mest i Nord-Norge, og da er det naturlig at dette avspeiles i vederlaget. 3. Inntektene fra fondet fordeles til kommunene umiddelbart etter at salgsvederlaget for nye konsesjoner er mottatt. 4. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for å skape vekst i havbruksnæringen og det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 5. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom fylkeskommunen også skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. 6. Innføring av arealavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Arealavgift vil sikre kommunene inntekter etter at veksten reduseres eller stopper opp. Side 17 av 24
Sak 4/16 Saksutredning: Bakgrunn: Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i oppdrettsnæringen, hvor en av forutsetningene for vekst er tilgang på tilstrekkelig og egnet areal. Regjeringen vil at kommuner som stiller areal til rådighet for havbruksnæringen, skal oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten. I Meld. St. 16 (2014 2015) «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» presenterer regjeringen et nytt system for justering av kapasiteten i oppdrettsnæringen basert på miljøindikatorer, handlingsregler og inndeling av kysten i produksjonsområder. I tilknytning til behandlingen av denne meldingen har næringskomiteen i sin høringsuttalelse bedt regjeringen om å opprette et havbruksfond i 2016. Dette skal sikre en rimelig fordeling av kommunal sektors andel av konsesjonsvederlaget, fordelt på alle fylkeskommuner og kommuner med oppdrettsvirksomhet. Næringskomiteen foreslår følgende fordelingsnøkkel for vederlag for produksjonsvekst og nye konsesjoner: o 20 % tilfaller staten o 10 % tilfaller fylkeskommunen o 70 % tilfaller kommunen Høringsnotatet drøfter følgende problemstillinger: 1. Fordelingsnøkkel mellom stat, fylke og kommune 2. Størrelse og frekvens på utbetalinger fra fondet 3. Administrasjon av fondet. Høringsfristen er satt til 18.februar 2016. Departementet kommenterer i høringsbrevet at havbruksfondet skal: sikre en rimelig fordeling på alle kommuner med oppdrettsvirksomhet stimulere kommunene til å gi næringen tilgang på egnede lokaliteter enkel ordning å administrere sikre kommunene mest mulig forutsigbare inntekter Departementet uttaler videre: kun kommuner med oppdrett av laks, ørret, regnbueørret i sine sjørarealer bør ha krav på del av havbruksfondet. Kommuner med kun landbasert oppdrett skal ikke ha krav på andel av fondet. Proveny fra utviklingskonsesjoner vil inngå i havbruksfondet. Vederlag for 5 % kapasitetsøkning skal inngå i fondet. Departementet reiser spørsmål om det skal være nasjonalt eller regionalt havbruksfond. I havbruksmeldingen legges til opp til å dele landets kyststripe inn i 11 13 produksjonsområder hvor vekst skal vurderes annethvert år. Departementets oppfatning er at konsesjonsinntektene
Sak 4/16 bør fordeles på alle, uavhengig om kommunen ligger i et område hvor kapasiteten økes, reduseres eller holdes uendret. Stortinget har lagt til grunn at alle kommuner skal få andel av fondet ikke bare kommuner som tilrettelegger for nye lokaliteter. Kommuner som blir vertskap for branngater altså oppdrettsfrie områder som barriere mot spredning av parasitter og sykdom mellom produksjonsområder, bør etter departementets syn tilgodesees med en andel av inntektene fra fremtidig kapasitetsøkning. Det foreligger ikke forslag om etablering av branngater. Hvor store inntekter skal fordeles til kommunene? Størrelsen på inntektene til havbruksfondet vil avhenge av hvor stor produksjonsvekst som blir tildelt og hvilken pris som oppnås for produksjonsøkningen / nye konsesjoner. Departementet har i høringsnotatet vist en tabell som viser at inntektene til fondet kan variere fra 45 mill kr til 3.187 mill kr i år 1. Fordelingsnøkkel mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Næringskomiteen har forutsatt en fordeling med 20 % til staten, 10 % til fylkeskommunene, og 70 % til kommunene. Det foreligger ingen begrunnelse for at 20 % av vederlaget skal tilfalle staten. Departementet oppfatter bred enighet om at hoveddelen av kommunal sektors andel bør tilfalle kommunene. Samtidig har fylkeskommunene en viktig rolle knyttet til samordning av arealplaner og andre fellestiltak, som tilsier at de også bør få en viss andel (10 %). Fordelingsnøkkel mellom kommuner: Store forskjeller i oppdrettsvolum i de ulike kommunene gjør at departementet vurderer lik fordeling til alle kommunene vil gi urimelige utslag, og gir heller ingen incentiver til nye arealer til oppdrettsformål. Fordeling etter lokalitets-mtb sikrer at kommuner med mest oppdrett også får størst andel av inntektene fra havbruksfondet. Denne modellen er enkel og forutsigbar. Fordeling basert på fysisk arealbeslag vil etter departementets syn gi samme avkastning som fordeling etter lokalitets-mtb. Fordeling basert på slaktevolum er etter departementets syn en dreining fra arealbeslag til verdiskaping, og departementet vurderer dette som uhensiktsmessig. Økonomiske konsekvenser: Av høringsnotatet framgår det at Hasvik kommune kan få utbetalinger i størrelsesorden 1,183 4,735 millioner kroner annethvert år dersom man følger departementets forslag til modell. Størrelsen på utbetalingen avhenger på den ene side av hvilken pris oppdrettsselskapene er villig til å betale for nye konsesjoner, og på den annen side om kravet til miljømessig bærekraftig vekst blir oppfylt. Av høringsdokumentet framgår det at kommunens inntekter fra havbruksfondet vil være frie midler som kommunene står fritt til å disponere slik de ønsker.
Sak 4/16 Vurdering: Hasvik kommune har, litt til og fra, gjennom de siste 30 år lagt til rette for og vært vertskap for havbruksnæringen. I kommuneplanens arealdel har kommunen fulgt opp næringen med utvikling av gode lokaliteter i et større område i Dønnesfjorden. Lokalitetsutviklingen på landsbasis har gått fra mange små lokaliteter til færre og større lokaliteter samlet i områder avsatt til akvakulturformål, slik vi har gjort i vår lokale kystsoneplan allerede i år 2000. I tillegg er det avsatt merker i gjeldende plan for områder som har potensiale som areal for akvakultur. Oppdrettsnæringen i kommunen består i dag av et selskap, Norway Royal Salmon ASA (NRS). Dette er et selskap som har nasjonalt eierskap. Endringer i eierstruktur fra lokalt til nasjonalt/ internasjonalt eierskap skaper gjerne debatter om ringvirkninger og hva som er akseptable fotavtrykk fra næringen. For Hasvik kommunes vedkommende er det avgjørende at næringens fotavtrykk er akseptabelt i forhold til de fiske- og fangtsaktiviteter som finner sted i den tradisjonelle fiskerinæringen og den relativt nyetaberte næringen innen turistfiske. Hasvik kommune er positiv til etablering av havbruksfond men forutsetter at det også blir etablert arealavgift som skal sikre kommunen stabile inntekter fra næringen over tid. Havbruksfondet og arealavgift Departementet tar til ordet for at kommunenes årlige inntekt fra havbruksfondet langt vil overstige inntektene kommunene ville fått med arealavgift. Etter administrasjonens vurdering er dette i beste fall misvisende. Det har sammenheng med at finansiering av havbruksfondet utelukkende kommer fra produksjonsvekst. Dersom det av ulike årsaker ikke blir produksjonsvekst eller at betalingsviljen for produksjonsvekst ikke er til stede, blir det ikke noe utbytte til kommunene fra havbruksfondet. I motsetning havbruksfond, vil en arealavgift være en årlig inntekt til kommunene som ikke er vekstavhengig, men som kompenserer faktisk bruk av sjøarealer. Fordel havbruksfondet etter aktiviteten i de ulike kommunene Departementet mener at havbruksfondet bør deles på alle havbrukskommuner uavhengig av om det er vekst i havbruksnæringen i den enkelte kommune. Dette standpunktet er Hasvik kommune enig i, da det er omfanget av det oppdrettsnæringen i den enkelte kommune som må kompenseres og tilrettelegges for. Inntektene fra fondet fordeles til kommunene i produksjonsområdet, hvor lokalitets-mtb legges til grunn som fordelingsnøkkel. Havbruksfondet er vekstbasert og kan ikke erstatte arealavgiften. Arealavgiften vil over tid være en viktigere kompensasjon til kommunene enn avkastningen fra havbruksfondet. For kommunene er det viktig at inntektskildene fra havbruksnæringen blir todelt havbruksfondet som er vekstavhengig og arealavgift som er vekstnøytral, men knyttet til faktisk bruk. I Vest-Finnmark ble det i 2015 produsert ca 90.000 tonn laks. Dersom skissert arealavgift på 0,17 kr pr kg hadde vært en realitet, ville kommunene i Vest-Finnmark mottatt til sammen 15,3 mill kr i arealavgift for 2015. Dette er som nevnt inntekter som ikke avhenger av vekst og havbruksfondet kan derfor ikke komme til erstatning for framtidig arealavgift.
Sak 4/16 Fordelingsnøkkel mellom stat, fylke og kommune Forslag til fordelingsnøkkel mellom stat, fylke og kommune er etter rådmannens vurdering urimelig. Vekst i havbruksnæringen er nasjonal politikk, hvor havbruksfondet skal brukes som virkemiddel for gjennomføring av vedtatt vekststrategi. Statens finansiering skjer normalt gjennom skattesystemet. Det blir derfor urimelig at staten også skal ha andel av vederlaget for produksjonsrettigheter som utelukkende utøves i distriktene. Det er tilgang til areal i havbrukskommunene som er hovedhensikten med etablering av fondet, og da bør også inntektene i sin helhet tilfalle havbrukskommunene. Det kan diskuteres om i hvilken grad fylkeskommunens samordningsfunksjon rettferdiggjør fylkeskommunens rett til utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, MTB og konsekvensutredning. Dersom fylkeskommunen skal ha «provisjon» for vekst i havbruksnæringen, kan det stilles spørsmålstegn om dette er en tilfredsstillende forvaltningspraksis sett i forhold til myndighetsutøvelsen. Fordelingsnøkkel mellom kommunene Administrasjonen støtter departementet i vurderingen av at lik fordeling mellom kommunene gir urimelig utslag. Prinsippet bør være at oppdrettskommunene får uttelling fra havbruksfondet basert på lokalitets-mtb. Utbetaling fra fondet I høringsnotatet drøftes ulike ordninger for utbetaling fra fondet. Etter administrasjonens syn bør midlene utbetales til kommunene straks salgsvederlaget for nye konsesjoner er mottatt. Administrasjon av fondet styres sentralt og midlene utbetales til kommunene umiddelbart etter at midlene har kommet inn. Vedlegg: Høring av forslag til innretning på havbruksfondet
Sak 5/16 TEMAPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019 Saksbehandler: Bente Olsen Husby Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/589 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/13 Formannskapet 14.11.2013 126/13 Formannskapet 02.12.2013 31/13 Kommunestyret 18.12.2013 8/15 Levekårsutvalget 24.08.2015 56/15 Formannskapet 25.08.2015 5/16 Formannskapet 29.01.2016 Innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Hasvik kommunestyre vedtar «Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2019» som innstilt fra rådmannen med tanke på innhold og prioriteringer. Saksutredning: Bakgrunn: Hasvik formannskap vedtok i august 2015 oppstart av en planprosess for å få utarbeidet ny «Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2019». Planprosessen er gjennomført i henhold til vedtatte arbeidsplan, samt de krav som fremkommer av Plan- og bygningsloven og Kulturdepartementets veileder for utarbeidelse av planer som inneholder beskrivelser og prioriteringer i forhold til søknader om spillemidler. For ytterligere informasjon henviser rådmann til vedlagte plandokument. Vurdering: Rådmannen anbefaler at formannskapet innstiller kommunestyret om å vedta «Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2019» med det innhold og de prioriteringer som fremgår av vedlagte plandokument. Vedlegg: Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2019 Side 22 av 24
Sak 6/16 DRØFTINGSSAKER Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 16/36 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet 29.01.2016 Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: Drøftingssaker: Sørvær kystfiskeinvest Tilskudd helsesportsuka Side 23 av 24
Sak 7/16 ORIENTERINGSSAKER Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 16/37 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet 29.01.2016 Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: Orienteringssaker: Lopphavet marin verneplan Bosetting av flyktninger Høring ny strategiplan Vest-Finnmark regionråd Møteplan vår 2016 Samferdselstilbudet i Hasvik Side 24 av 24