LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON



Like dokumenter
Prosjekt til fordyping

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

Kokk hotell- og restaurantfag

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

VG1 Restaurant og Matfag

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Individuell lærekandidatplan

KONTORFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

RESEPSJONSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

SALGSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Vest-Agder U; ( w fylkeskommune

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Vestfoldstandard vurdering

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Utdanningsprogram for Service og samferdsel Breivang videregående skole

Breivang videregående skole

Breivang videregående skole

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering

Lokal læreplan i utdanningsvalg

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Skoleåret 2015/2016 1

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Vest-Agder fylkeskommune

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

% Vest-Agder zs 21m251.7 fylkeskommune "M, -, _

Læreplan i produksjon, miljø og kvalitet felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i breddeidrett - valgfritt programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Programområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Prosjekt til fordypning

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR

Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Læreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Transkript:

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevant utdanningsprogram, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på VG3-nivå. 1. Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. I Prosjekt til fordypning skal elevene allerede i Vg1 bli kjent med hva som kreves av dem for å kunne bli gode fagarbeidere. De skal få kunnskaper om hvilke rammebetingelser som gjelder for yrkeslivet og hva som kjennetegner det yrket de sikter mot. Elevene skal bli kjent med fagarbeiderens plass i et samarbeidende fellesskap. Gjennom arbeidet med Prosjekt til fordypning skal elevene trenes opp til å se sammenhenger mellom teori og praksis. De skal ta del i yrkesrelaterte aktiviteter og utvikle egen yrkesutøvelse ved å planlegge, gjennomføre, reflektere over og dokumentere arbeidet sitt. 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Hovedområder Hovedområder fra læreplan VG3 Bildekommunikasjon og fotografering Kompetansemålene tar utgangspunkt i læreplanen for VG3: FOTOGRAFFAGET I BEDRIFT Bildebehandling og produksjonslære Ferdiggjøring og kvalitetssikring Struktur Årstimerammen i 60 minutters enheter er 168 timer. Årstimerammen i 45 minutters enheter er 224 timer. Dette utgjør i gjennomsnitt 6 timer pr. uke. Organisering Skolen organiserer opplæringen. Det vektlegges pratisk, selvstendig og yrkesrettet arbeid. Dette innebærer også kontakt og samarbeid med aktører i yrkeslivet. 1 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 1

3. KOMPETANSEMÅL Kompetansemålene i lokal læreplan i Prosjekt til fordypning skal tilpasses nivået og formålet med faget. Målene er formulert slik at de skal angi hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring og danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. 2 Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Mål tilpasset nivå og formål med faget motta, planlegge, tilrettelegge og gjennomføre et fotooppdrag og vurdere resultatet Forankret i den aktuelle læreplanen for fotograffaget i bedrift. (Vg3) Lærlingen skal kunne: motta, planlegge, tilrettelegge og gjennomføre et fotooppdrag og vurdere resultatet bruke kamerautstyr med forskjellige egenskaper til ulike formål bruke og begrunne valg av kamera og kamerautstyr med forskjellige egenskaper til ulike formål Lyssette motiver for å framheve budskapet lyssette motiver for å framheve og forsterke budskapet og drøfte lyssettingen bruke og begrunne valg av lysfølsomhet ut fra opptaksforholdene bruke og begrunne valg av lysfølsomhet ut fra opptaksforholdene Kunne bruke kameraets tekniske funksjoner bruke og forklare effekten av brennvidde, blender og lukker Begrunne komposisjonen i bildene komponere og produsere et bilde og forklare komposisjonsprinsippene arbeide i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet arbeide i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet Kunne de mest brukte funksjonene i Photoshop bruke og drøfte programvare til bildebehandling Kunne arkivere bildefiler i egnede formater bruke og drøfte ulike filformater, oppløsning og komprimering etter bildenes forskjellige anvendelsesområder Kjenne til de viktigste tekniske nyvinninger og fotografer i fotohistorien gjøre rede for den historiske utviklingen av fotograffaget Kunne montere fotografier på papp, plater og digitale presentasjoner bruke og begrunne valg av materiell for montering og presentasjon av bildeprodukter Dokumentasjon av arbeid underveis Krav til underveisdokumentasjon Ferdige fotografiske produkter, refleksjonsrapporter og teoriprøver. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved videre utdanning i faget. 2 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 2

4. VURDERING Det er faglærer som har ansvaret for vurderingen og de samme prinsipper gjelder for utarbeiding av kjennetegn på måloppnåelse. Elevens rett til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen jf 3-1 forskrift til opplæringslova. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og utrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget jf 3-11. Underveisvurdering Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget, jf 3-2 forskrift til opplæringslova. Underveisvurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Halvårsvurderinga skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget, jf forskrift til opplæringslova 3-13. Læreren skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Egenvurdering Egenvurderingen til eleven er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglige utvikling jf 3-12 i forskrift til opplæringslova. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. Det er elevens ansvar å oppbevare dokumentasjonen av arbeidet underveis. Se for øvrig de generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til Opplæringslova 3-1,3-3, 3,4, 3-7 og 3-8. Standpunktvurdering. Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven jf 3-17. Forskriften sier at det skal være en standpunktkarakter som bygger på den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Standpunktkarakteren må ansees på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen jf 3-18. Rektor har ansvaret for at faglærer setter standpunktkarakter. Årstrinn: Vg1 Eksamen for elever Årstrinn: Vg1 Eksamen for privatister Årstrinn: Vg1 Ordning: Elevene skal ha standpunktvurdering Ordning: Det er ingen eksamen for elever som følger lokale læreplaner. Når eleven har valgt fellesfag eller programfag fra det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, skal vurderingsordningen i disse læreplanene følges Ordning: Privatistene må dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 3

Eller Ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 168 årstimer i Vg1 3 3 Elever som vurder å ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner bør gjøres oppmerksom på at ingen av de nasjonale læreplanen har 168 årstimer. Dette innbærer at eleven i realiteten må ta to fag fra de nasjonale læreplanene og vil få et timetall som overstiger 168 årstimer. 4

VEDLEGG Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemålene i læreplanene er utgangspunkt for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kompetansemålene sier noe om hva som skal nås, mens kjennetegnene beskriver hvordan elevene mestrer kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse motta, planlegge, tilrettelegge og gjennomføre et fotooppdrag og vurdere resultatet bruke kamerautstyr med forskjellige egenskaper til ulike formål Lyssette motiver for å framheve budskapet Kunne arkivere bildefiler i egnede formater Lav kompetanse (2) Eleven deltar i praktiske oppgaver blir fortalt og gjør Evner i liten grad å planlegge og gjennomføre en produksjon på egenhånd. Valgene som gjøres er i liten grad bevisste og gjennomtenkte. Etterligner, prøver, forbereder, gjengir og refererer til. Bruker få faguttrykk i muntlige drøfting. Resultatet kan vanskelig tenkes brukt i mediesammenheng. Viser liten kunnskap om det tekniske Kjenner til, gjengir, refererer til og etterligner. Bruker få faguttrykk i muntlige drøfting. Viser liten kunnskap om hvordan lys påvirker bildet. Evner i liten grad å være kreativ, lager produkter med lav kvalitet. Har ikke orden på filer og mangler oversiktlig mappestruktur. Arkiverer ikke filene sine. Har liten forståelse for nytteverdien av et arkiv. Viser liten eller liten teknisk innsikt og kunnskap om filformater. God kompetanse (3-4) Eleven tar initiativ til praktiske oppgaver ser og gjør selv Evner rimelig godt å planlegge og gjennomføre en produksjon på egenhånd. Valgene som gjøres er til en viss grad bevisste og gjennomtenkte. Forteller, oppsummerer, presenterer. Bruker noen faguttrykk i muntlige diskusjoner og skriftlig drøfting. Resultatet kan med få bedringer brukes av media. Viser nokså god eller god kunnskap om kamera. Oppsummerer, presenterer, anvender og behersker. Bruker noen faguttrykk i muntlige diskusjoner og skriftlig drøfting. Viser rimelig god kunnskap lyssetting. Evner til en viss grad å være kreativ. Lager produkter med tilfredsstillende kvalitet. Har rimelig god orden på filer og har til en viss grad en oversiktlig mappestruktur. Arkiverer filene sine på et eksternt lagringsmedium. Viser en viss forståelse for nytteverdien av et arkiv. Viser rimelig god teknisk innsikt og kunnskap om filformater. Meget god kompetanse (5-6) Eleven tar ansvar for praktiske oppgaver og vet hvorfor Evner i stor eller meget stor grad å planlegge og gjennomføre en produksjon på egenhånd. Analytisk evne. Konkluderer, sammenligner og uttrykker egn meninger. Bruker mange faguttrykk i muntlige drøfting. Resultatet kan uten tvil brukes i mediesammenheng. Viser meget god eller solid kunnskap om kamera. Bruker mange faguttrykk i muntlige drøfting. Viser god eller meget god kunnskap om hvordan lyset fungerer Evner i stor grad å være kreativ og utforskende. Lager produkter med høy kvalitet. Publiserbart. Har god eller meget god orden på filer og har en oversiktlig mappestruktur. Arkiverer filene sine jevnlig på et eksternt lagringsmedium. Viser stor forståelse for nytteverdien av et arkiv. Viser en god eller meget god teknisk innsikt og kunnskap om filformater. 5

bruke og begrunne valg av lysfølsomhet ut fra opptaksforholdene Kunne bruke kameraets tekniske funksjoner Begrunne komposisjonen i bildene arbeide i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet Kunne de mest brukte funksjonene i Photoshop Kjenne til de viktigste tekniske nyvinninger og fotografer i fotohistorien Kunne montere fotografier på papp, plater og digitale presentasjoner Viser liten forståelse for lysfølsomhet Forstå lite av forholdet tid/blender og brennvidde. Har lite kunnskap om komposisjon og leverer bilder uten bevissthet om komposisjon Har liten bevissthet og interesse for HMS Utfører kun de mest elementære funksjoner. Viser liten interesse og kunnskap om fotografiets historie Viser lite kunnskap og ber om hjelp, har svak utnyttelse av materialene og det oppstår lett feil i produksjonen. Dokumentasjon av arbeid underveis Krav til underveisdokumentasjon Ferdige fotografiske produkter og refleksjonsrapporter. Tar ofte rett valg, men mangler forståelse Har forståelse for hvordan tid og blender fungerer i forhold til følsomhet og brennvidde Har akseptabel kunnskap om komposisjon og leverer bilder med god komposisjon. Har god bevissthet og interesse for HMS Viser god forståelse for Photoshop og muligheter. Gjør godt akseptable bilder. Viser god interesse og kunnskap om fotografiets historie Viser god kunnskap men får lett små feil som krever omproduksjon hvis det skulle publiseres. Har god forståelse for lysfølsomhet og setter det i riktig sammenheng med tid/blender Har forståelse for hvordan tid og blender fungerer i forhold til følsomhet og brennvidde og evner å sette dette inn i sammenhenger i produksjoner. Har god kunnskap om komposisjon og leverer bilder med bevisst komposisjon, og kan begrunne dette. Har god bevissthet og interesse for HMS, og viser det i sitt arbeide. Viser stor kunnskap og forståelse og utfører de fleste grunnleggende funksjoner på egen hånd. Viser meget god interesse og kunnskap om fotografiets historie. Viser god kunnskap og resultatene er godt salgbare. Utnytter materialene godt. Arbeider rasjonelt. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved videre utdanning i faget. Helhetlig vurdering av mappe basert på årets innleverte arbeider, rapporter og vurderinger. Lav Karakter 2 Deler av dokumentasjonen mangler og er ufullstendig: Deler av planlegging mangler Deler av gjennomføringen mangler Deler av egenvurdering mangler Ikke alle oppgaver gjennomført God karakter 3-4 Dokumentasjonen Inneholder: Ufullstendig planlegging Ufullstendig gjennomføring Ufullstendig egenvurdering Ikke alle oppgaver gjennomført Meget god karakter 5-6 Dokumentasjonen Inneholder: Fullstendig planlegging Fullstendig gjennomføring Fullstendig egenvurdering Alle oppgaver gjennomført Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 6

Lister opp, kopierer, liten aktiv deltakelse. Glemmen videregående skole Godkjent av rektor og/eller skoleråd dato måned år 7