Forside (legges inn på grafisk mal for vannregion Glomma) Høringsrapport Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Forslag til Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet 2016-2021 (Grensevassdragene) Høringsrapport for 1. høring av regionale vannforvaltningsplaner for Glomma og Grensevassdragene høsten 2014. Oppdatert 15.9.2015.
Innside (grafisk mal) Om høringsrapporten Høringsrapporten gir en oversikt over innkomne høringsinnspill til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet 2016-2021 (Grensevassdragene). Samtlige høringsinnspill er sammenfattet og merknadene er nummert etter løpenummer. Vannregionmyndighetens vurdering av innspillene og hvordan de vil bli ivaretatt fremgår også av rapporten. Det har kommet høringsuttalelser fra 108 høringsparter. Uttalelsene ligger i sin helhet på www.vannportalen.no/glomma Høringsrapporten er utarbeidet i samarbeid med vannregionens administrative samarbeidsgruppe, som består av de øvrige fylkeskommunene i vannregionen. Høringsuttalelsene er presentert og diskutert i møter med prosjektlederforum, og administrativ arbeidsgruppe, og er behandlet i styringsgruppa. Høringsrapport for 1. høring av regionale vannforvaltningsplaner for Glomma og Grensevassdragene høsten 2014. Oppdatert 15.9.2015.
Innholdsfortegnelse Høring av regional vannforvaltningsplan... 6 Oversikt over høringsuttalelser... 6 Oppsummering av høringsuttalelsene... 9 Sammendrag av høringsuttalelsene... 11 Høringsrapport for 1. høring av regionale vannforvaltningsplaner for Glomma og Grensevassdragene høsten 2014. Oppdatert 15.9.2015.
Høring av regional vannforvaltningsplan I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og 8-3 var forslag til regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 og regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet 2016-2021 med tilhørende tiltaksprogrammer på høring og offentlig ettersyn i perioden 1. juli 31. desember 2014. Det kom inn høringsuttalelser fra 108 høringsparter. Disse fordeler seg slik: Statlige sektormyndigheter (15) Kommuner og interkommunale selskaper (48) Bransjeorganisasjoner (12) Frivillige organisasjoner (14) Forskning (2) Kraftselskaper (10) Vannområder (4) Svenske myndigheter (2) Høringsuttalelsene er presentert og diskutert i møter med prosjektlederforum, administrativ samarbeidsgruppe og administrativ arbeidsgruppe, og er behandlet i styringsgruppa. Oversikt over høringsuttalelser Det har kommet høringsuttalelser fra 108 høringsparter. De fleste høringspartene har gitt samlet høringsuttalelse til begge forvaltningsplanene. Kun noen få har gitt separat høringsuttalelse til hver plan. Det er derfor ikke skilt på høringsuttalelser til de to forvaltningsplanene i lista nedenfor. Høringsuttalelsene ligger på www.vannportalen.no/glomma. Statlige sektormyndigheter Direktoratet for mineralforvaltning Fiskeridirektoratet, Region Sør Forsvarsbygg Fylkesmannen i Buskerud, landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Østfold Høringsrapport for 1. høring av regionale vannforvaltningsplaner for Glomma og Grensevassdragene høsten 2014. Oppdatert 15.9.2015.
Jernbaneverket Kystverket Mattilsynet Miljødirektoratet Norges vassdrags- og energidirektorat Statens Vegvesen, Region Øst Kommuner i Østfold Fredrikstad kommune Hvaler kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Råde kommune Sarpsborg kommune Skiptvet kommune Spydeberg kommune Trøgstad kommune Kommuner i Akershus Asker kommune Aurskog-Høland kommune Bærum kommune Eidsvoll kommune Enebakk kommune Follorådet Frogn kommune Gjerdrum kommune Hurdal kommune Lørenskog kommune Nannestad kommune Nittedal kommune Oppegård kommune Skedsmo kommune Ski kommune Sørum kommune Ullensaker kommune Ås kommune Kommuner i Hedmark Alvdal kommune Driftsassistansen i Hedmark Folldal kommune Grue kommune Hamar kommune Hias IKS Nord-Odal kommune Ringsaker kommune Høringsrapport for 1. høring av regionale vannforvaltningsplaner for Glomma og Grensevassdragene høsten 2014. Oppdatert 15.9.2015.
Tolga kommune Tynset kommune Kommuner i Oppland Gran kommune Lillehammer kommune Lom kommune Lunner kommune Sel kommune Vågå kommune Kommuner i andre fylker Hurum kommune Lier kommune Oslo kommune Bransjeorganisasjoner Akershus Bondelag Energi Norge Glommen og Laagens Brukseierforening Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag Landssamanslutninga av vasskraftkommunar NHO Innlandet NHO Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Industri Norsk Vann Østfold Bondelag Frivillige organisasjoner Fagrådet for Indre Oslofjord Fagrådet for Ytre Oslofjord Forum for natur og friluftsliv Akerhus Forum for natur og friluftsliv Hedmark Fredrikstad og omegn Jeger og fiskerforening Naturvernforbundet i Oppland Nedre Glomma Elveeierlag Nedre Glomma og omland fiskeadministrasjon Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN Norske lakseelver og Norges Bondelag Norsk Landbruksrådgiving Sørøst og Romerike Landbruksrådgiving Oslofjordens Friluftsråd Oslo Elveforum Zero Forskning Bioforsk NIVA Kraftselskaper Høringsrapport for 1. høring av regionale vannforvaltningsplaner for Glomma og Grensevassdragene høsten 2014. Oppdatert 15.9.2015.
Akershus Energi Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft AS Gudbrandsdal Energi AS Hafslund Produksjon AS og Sarpsfoss Limited Opplandskraft DA Oslo lysverker AS Røros Elektrisitetsverk AS Vinstra Kraftselskap Østerdalen Kraftproduksjon Øvre Otta DA Vannområder Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Vannområde Haldenvassdraget Vassdragsforbundet for Mjøsa Svenske myndigheter Länsstyrelsen Värmland Länsstyrelsen Västernorrland - Vattenmyndigheten Bottenhavet Oppsummering av høringsuttalelsene I høringsbrevet som fulgte plandokumentene ble det bedt om innspill på følgende spørsmål: 1. Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig på hva som er hovedutfordringer for vannregionen framover? 2. Er miljømålene tydelige, spesielt med fokus på unntak og utsettelser? 3. Gir forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram et godt grunnlag for å foreta prioriteringer og avveininger for sektormyndigheter og kommuner? 4. Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig med hensyn på hvordan dokumentene vil bli brukt videre i forvaltningen av vann og vannmiljø? 5. Er koblingen mellom miljømål og øvrige samfunnsmål godt ivaretatt og synliggjort i forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram? Noen av høringsuttalelsene gir direkte svar på spørsmålene fra høringsbrevet, mens det i de fleste uttalelsene fremkommer som en del av flere innspill. Vannregionmyndighetens vurdering vises i kursiv for hvert spørsmål. 1. Flere uttalelser peker på at hovedutfordringene kan spisses mer. Det er også en sammenblanding i teksten av hovedutfordringer og påvirkninger, og det er ikke samsvar mellom forvaltningsplan og tiltaksprogram. Noen uttalelser peker på at flere utfordringer bør nevnes. Høringsrapport for 1. høring av regionale vannforvaltningsplaner for Glomma og Grensevassdragene høsten 2014. Oppdatert 15.9.2015.
Vannregionmyndigheten vil rette opp dette i endelig planforslag. 2. De fleste uttalelsene mener at god økologisk tilstand som standard miljømål kommer tydelig frem. Det er imidlertid mangler når det gjelder svært god tilstand som standard miljømål for vannforekomster som har svært god tilstand i dag. Det er heller ikke tydelig hvilke vannforekomster som har strengere miljømål enn standard miljømål. Miljømål i beskytta områder kommer heller ikke tydelig frem. Noen har innspill på beskytta områder som bør har strengere miljømål. Mange påpeker at det er behov for å konkretisere godt økologisk potensial som miljømål. Videre påpeker noen høringsuttalelser at miljømålene er for ambisiøse, og at flere vannforekomster bør få utsatt frist for å nå miljømålet. Noen peker også på at muligheten for å bruke mindre strenge miljømål bør utnyttes i noen vannforekomster. Det er også innspill angående brukermål. Vannregionmyndigheten vil tydeliggjøre miljømålene i endelig planforslag. Vannforekomster med svært god tilstand som standard miljømål, og vannforekomster med strengere miljømål skal fremkomme tydelig. Miljømål i beskytta områder vil vises, også strengere miljømål dersom noen har det. For vannforekomster i beskytta områder hvor det ikke er fastsatt strengere miljømål, må det være en prosess for å vurdere dette i neste planperiode. Det samme gjelder en endring av tidspunkt for måloppnåelse, der nye vurderinger av utsatt frist og bruk av mindre strenge miljømål gjøres i neste planperiode. Der det har kommet forslag om dette i konkrete vannforekomster vil vurderingen gjøres før endelig planforslag ferdigstilles. Når det gjelder konkretiseringen av godt økologisk potensial har det vært en prosess på dette i alle fylker i vannregionen etter 1.1.2015. Vannforekomster med vedtatte brukermål vil vises i endelig planforslag. 3. Det er mange som omtaler prioriteringer i planen i sin høringsuttalelse. De fleste mener at prioriteringene må være tydeligere. Det påpekes også at kunnskapsgrunnlaget og kost / effekt beregningene er for dårlige til å gjøre gode prioriteringer. Vannregionmyndigheten vil tydeliggjøre prioriteringene i endelig planforslag, og sørge for at forvaltningsplan og tiltakstaksprogram er entydige. Når det gjelder kunnskapsgrunnlag og kost/effekt beregninger gjøres det en kontinuerlig forbedring av dette, og forvaltningsplanen baseres på den kunnskapen og de tallene som er tilgjengelig på nåværende tidspunkt. Dette vil det jobbes videre med å forbedre i neste planperiode. 4. En del høringsparter savner en bedre beskrivelse av hvordan planen vil komme til anvendelse i forvaltningen av vann og vannmiljø. Retningslinjer for bruk av innsigelse Høringsrapport for 1. høring av regionale vannforvaltningsplaner for Glomma og Grensevassdragene høsten 2014. Oppdatert 15.9.2015.
må tydeliggjøres. Det savnes også en mer omfattende og klarere tekst om hva planen vil bety for den enkelte aktør. Vannregionmyndigheten vil forbedre teksten på dette i endelig planforslag. 5. Mange mener at koblingen mellom miljømål og andre samfunnsmål ikke er godt nok synliggjort i høringsdokumentet og at dette må beskrives bedre. Både potensielle målkonflikter og avveininger av disse, men også der det er positive koblinger mellom vannmiljømål og andre samfunnsmål. Vannregionmyndigheten vil beskrive dette bedre i endelig planforslag. Når det gjelder avklaringer i forhold til kryssende målsetninger, vil dette løftes til sentrale myndigheter. Andre innspill som retter seg mot sentrale myndigheter vil også bli sammenfattet og løftet sentralt. Sammendrag av høringsuttalelsene Et sammendrag av høringsuttalelsene er gjengitt i tabellen nedenfor. De enkelte høringsinnspillene er vurdert i forhold til om de fører til endringer i planforslagene eller ikke. Merknadene kan leses slik: Tas til : medfører ikke endring i plandokumentene Tas til følge: medfører endring i plandokumentene Tas delvis til følge: deler av innspillet medfører endring i plandokumentene Vurderes nærmere: vurderes etter nærmere prosess Det er også lagt inn fargekode på høringsinnspillene etter hvilken type innspill det er. Se forklaring nedenfor. Høringsrapport for 1. høring av regionale vannforvaltningsplaner for Glomma og Grensevassdragene høsten 2014. Oppdatert 15.9.2015.
Sammendrag av innkomne høringsuttalelser til regional vannforvaltningsplan i vannregion Glomma og regional vannforvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet 2016-2021 Rosa viser merknader rettet til sentrale myndigheter Blått viser merknader knyttet til mangler / forbedringer i planene Lilla viser merknader knyttet til konkrete rettelser i planene Grønt viser andre typer merknader til planen Oransje viser merknader knyttet til organisering og/eller finansiering Rader uten farge viser merknader knyttet til andre forhold Forkortelser: VO = vannområde VF = vannforekomst FP = forvaltningsplan TP = tiltaksprogram LØPE- NUMMER MERKNADER VRMs VURDERING PLASSERING I PLANEN Statlige sektormyndigheter Miljødirektoratet FP for Glomma Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand 1. og VF med tidsutsettelse, mindre strenge miljømål eller miljømål for SMFV. Klassifisering av kjemisk tilstand bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med 2. tiltaksanalyser for neste planperiode. Klassifisering av leirpåvirkede vassdrag bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med de samme tiltaksanalysene. Oversikt over beskytta områder må inkluderes. Miljømål i beskytta områder og øvrige strengere miljømål 3. må beskrives. Henvis til oversikt over beskyttede områder i vedlegg 4. Miljømål for SMVF bør ytterligere konkretiseres ved å gjennomgå aktuelle tiltak i VF med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig VF eller 3) mindre strenge miljømål jfr. 10 dersom 4. fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering til ESA i 2018. 5. Innspill til oppsummeringen av regionalt overvåkingsprogram. Inkludere overvåkingskart. følge Neste planperiode følge følge Forvaltningsplanen Bl.a. kap. 6.1 Forvaltningsplanen Kap. 6.2.2 Forvaltningsplanen Tiltaksprogrammet Forvaltningsplanen Kap. 6.8
6. 7. 8. 9. Vurder om problemkartlegging er foreslått i for stor grad. Skill mellom problemkartlegging der påvirkningen er kjent og problemkartlegging der påvirker/påvirkning er ukjent. Dagens klima og fremtidige klimaendringer må tas med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen er særlig viktig og kommentarer til dette bør tillegges ekstra vekt i ferdigstillelsen av forvaltningsplanen. Generelle kommentarer til forurensede sedimenter som tema. Prioriteringer jamfør nasjonal handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Forslag om utsatt frist for flere VF. 10. Innspill til kommende handlingsprogram. Forslag til aktivitet om rapportering til ESA. 11. Vannforvaltningsplanen for Glomma mangler planbeskrivelse, denne må på plass før planen går til behandling i fylkestinget. Neste planperiode Neste planperiode følge følge, delvis Ses på ifm. handlingsprogrammet følge 12. Vurder å flytte endrede forutsetninger til planbeskrivelsen. følge 13. Anbefaler å ta vurderinger knyttet til medvirkning inn i planen. følge 14. 15. Kap. om utviklingstrender og klimaendringer bør inkludere en vurdering av hvordan klimaendringer kan påvirke miljømålene i planen. Kap. 4 bør beskrive vannregionens geografiske utbredelse i tråd med Veileder for regional vannforvaltningsplan følge følge 16. En oversikt over de viktigste påvirkningene i form av en figur bør inkluderes. følge 17. Bruk av flere figurer bør vurderes. Kategorien «mulig risiko» skal ikke brukes. følge 18. Forholdet mellom prioriteringer og hovedutfordringer bør tydeliggjøres. følge 19. Før tilstanden i grunnvannsforekomstene er klarlagt er det ikke aktuelt med tiltak. Presisering av myndigheter for grunnvann. følge 20. Behov for utsatt frist for tiltak knyttet til forurenset sjøbunn. følge Overvåkingsprogrammet Tiltaksprogrammet Kap. 7 Forvaltningsplanen Kap. 3.2 Tiltaksprogrammet Kap. 3.3 Forvaltningsplanen Oppsummering av tiltaksprogram Forvaltningsplan Tiltaksprogram Handlingsprogram Forvaltningsplan Kap. 1 Forvaltningsplan Kap. 2.1 Forvaltningsplan Kap. 2.2 Forvaltningsplan Kap. 3.2 Forvaltningsplan Kap. 4 Forvaltningsplan Kap. 4.2 Forvaltningsplan Kap. 4.3, 4.4 Forvaltningsplan Kap. 5 Forvaltningsplan Tiltaksprogram Bl.a. kap. 4.2.6 Forvaltningsplan Kap. 6.1
21. Innspill til nasjonale føringer som bør inkluderes i tiltaksprogrammet. følge 22. Kap. om føringer mangler beskrivelse av hvordan man har hensyntatt nasjonale føringer i prioriteringen av tiltak. Innspill til handlingsplaner som bør omtales. 23. Kommentarer til industritiltak som må justeres i tiltaksprogram og tiltakstabell. 24. Kommentarer til tiltak mot avrenning fra diffuse kilder som bør vurderes hensyntatt. 25. Innspill til justeringer for påvirkningen «avrenning fra diffuse kilder» og forurenset sjøbunn følge Vurdert av vannområdene Vurdert av vannområdene 26. Tiltak mot marin forsøpling bør vurderes da dette er et økende problem følge 27. 28. Generelle kommentarer til avbøtende tiltak mot lang-transportert forurensning som bør vurderes hensyntatt. Dersom det er aktuelt med nye kalkingstiltak i den neste 6-årsperioden, må forslag om dette komme fram i tiltaksprogrammet. Tiltak knyttet til påvirkning fra punktutslipp og diffuse kilder som motvirker / reduserer utslipp av prioriterte stoffer bør synliggjøres / kommenteres. 29. Regulering av fiske i sjø og vassdrag er et viktig forvaltningsverktøy som må inkluderes i tiltakstabellene. følge følge, omtalt i tiltaksprogram 30. Omtale av beredskap knyttet til sjøfugl mangler. Forslag til tekst som kan benyttes. følge 31. Der det pågår eller er planlagt forebyggende tiltak for å ivareta beskytta områder, herunder verneområder og nasjonale laksevassdrag og fjorder, må de omtales. 32. Innspill til kap. om kostnader og nytte som kan vurderes i ferdigstilling av tiltaksprogrammet. 33. Generelt innspill til behov for nye virkemidler innen landbruk. Miljødirektoratet FP for Grensevassdragene 34. Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand og VF med tidsutsettelse, mindre strenge miljømål eller miljømål for SMFV. 35. Klassifisering av kjemisk tilstand bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. følge, generell omtale følge Tiltaksprogram Kap. 3.2 Tiltaksprogram Kap. 3.2.1 Tiltaksprogram Kap. 4.2.1 Tiltaksprogram Kap. 4.2.1 Tiltaksprogram Kap. 4.2.2 Tiltaksprogram Kap. 4.2 Tiltaksprogram Tiltaksprogram Kap. 4.2.2 Tiltaksprogram Kap. 4.6.1 Tiltaksprogram Kap. 4.6.1 Tiltaksprogram Kap. 4.7 Tiltaksprogram Kap. 5 Tiltaksprogram Kap. 6 Forvaltningsplan Bl.a. kap. 5.1
NVE 36. 37. Oversikt over beskytta områder må inkluderes. Miljømål i beskytta områder og øvrige strengere miljømål må beskrives. Miljømål for SMVF bør ytterligere konkretiseres ved å gjennomgå aktuelle tiltak i VF med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig VF eller 3) mindre strenge miljømål jfr. 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering til ESA i 2018. 38. Innspill til oppsummeringen av regionalt overvåkingsprogram. Inkludere overvåkingskart. 39. Vurder om problemkartlegging er foreslått i for stor grad. Skill mellom problemkartlegging der påvirkningen er kjent og problemkartlegging der påvirker/påvirkning er ukjent. følge følge følge, mangler kart Neste planperiode 40. Innspill til oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen som bør tillegges særlig vekt. følge 41. 42. Vannforvaltningsplanen for Grensevassdragene mangler planbeskrivelse, denne må på plass før planen går til behandling i fylkestinget. Kap. om utviklingstrender og klimaendringer bør inkludere en vurdering av hvordan klimaendringer kan påvirke miljømålene i planen. følge følge 43. En oversikt over de viktigste påvirkningene i form av en figur bør inkluderes. følge 44. Bruk av flere figurer bør vurderes. Kategorien «mulig risiko» skal ikke brukes. følge 45. Før tilstanden i grunnvannsforekomstene er klarlagt er det ikke aktuelt med tiltak. Presisering av myndigheter for grunnvann. følge 46. Nasjonale føringer for tiltak mot fremmede skadelige arter bør inkluderes. følge 47. 48. Generelle kommentarer til avbøtende tiltak mot lang-transportert forurensning som bør vurderes hensyntatt. Dersom det er aktuelt med nye kalkingstiltak i den neste 6-årsperioden, må forslag om dette komme fram i tiltaksprogrammet. Tiltak knyttet til påvirkning fra punktutslipp og diffuse kilder som motvirker / reduserer utslipp av prioriterte stoffer bør synliggjøres / kommenteres. 49. Innspill til kap. om kostnader, effekter og nytte som kan vurderes i ferdigstilling av tiltaksprogrammet. 50. Opptatt av at miljømålene for vannforekomstene er realistiske og med et nivå og et tidsperspektiv som lar seg gjennomføre rent praktisk. følge Forvaltningsplanen Kap. 6.2.2 Forvaltningsplanen Tiltaksprogrammet Forvaltningsplanen Overvåkingsprogrammet Tiltaksprogrammet Kap. 7 Forvaltningsplanen Oppsummering av tiltaksprogram Forvaltningsplan Kap. 1 Forvaltningsplan Kap. 3.2 Forvaltningsplan Kap. 4.2 Forvaltningsplan Kap. 4.3, 5.2 Forvaltningsplan Tiltaksprogram Bl.a. kap. 4.2.6 Tiltaksprogram Kap. 3.2 Tiltaksprogram Kap. 4.2 Tiltaksprogram Kap. 4.2.5 Tiltaksprogram Kap. 5
Detaljeringsnivået skal ikke være på et slikt nivå at skjønnsrommet til den enkelte sektormyndighet blir 51. følge vesentlig redusert. Ønsker at det lages et oppsummerende notat, tabell/tekst/kart for hvert av de regulerte vassdragene, ev. 52. som et vedlegg til planen. 53. Anbefaler en ekstra høringsrunde pga endringer og konkretiseringer av miljømålene. følge 54. Planen bør utvise forsiktighet med tiltak som påvirker kraftprod. i andre vassdrag enn 1.1 vassdrag (rapport NVE, M.dir. 49:2013). Avvik fra nasjonale føringer skal være godt begrunnet. 55. Innen vannkraftsektoren har Norge de nødvendige virkemidlene for å iverksette aktuelle miljøtiltak. Manglende virkemidler kan derfor begrunne lavere miljømål. 56. Kap. 5.1. Grunnlag for prioriteringer. Avsnittet om nasjonale mål og føringer mangler henvisning til brevet fra KLD og OED av 24.1.2014. følge 57. Kap.6.3. Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster. Må settes konkrete miljømål for SMVF med utg.pkt i en forenklet tiltaksmetode. følge 58. Det er noen uoverensstemmelser mellom vedlegg 3 og vedlegg 6. følge 59. Vedlegg 6 i forvaltningsplanen gir en oversikt over alle foreslåtte tiltak i regulerte vassdrag. Noen av tiltakene for de prioriterte vannforekomstene er imidlertid for detaljert formulert, bl.a. med konkrete følge forslag til vannføring. En tydeligere presisering av prioriteringer hadde vært ønskelig. 60. Det er vanskelig å finne koblingen mot tilhørende vannforekomster i vedlegg 3 og tilhørende miljømål og tidspunkt for måloppnåelse. Vedlegg 3 bør inneholde forslag til konkretisering av miljømålet GØP. følge 61. Mange forekomster har fått GØP som miljømål der tiltak ikke er aktuelt, eller de er lavt prioritert lokalt. Miljømålet GØP for disse blir da dagens tilstand. følge 62. Unntak i form av tidsutsettelse og mindre strenge miljømål må fremkomme. følge 63. Behov for nye virkemidler. Glomma foreslår å innføre forskrift om standard naturforvaltningsvilkår i konsesjonsfrie vannkraftanlegg. Opp til OED å vurdere. Skal uansett ikke legge føringer for hva som er realistiske tiltak og den påfølgende fastsettelse av miljømål. 64. Behov for problemkartlegging. Kap. 6 i tiltaksprogrammet gir en oversikt fordelt på VO. Fremgår ikke av tabellen hvilke påvirkninger som synes mest aktuelle. 65. Mange SMVFer skal oppnå GØP innen 2021. Med problemkartlegging som tiltak og foreløpig manglende konkretisering av miljømål i flere forekomster er dette en optimistisk fremdriftsplan. 66. Undersøkelser i form av tiltaksovervåking eller problemkartlegging må prioriteres bedre. følge Statens vegvesen 67. Planen bør være entydig og klar på de områder der det er enighet og ikke bare gi en «kortfattet oppsummering» som den er referert til i innledningen til planen. 68. Planen bør inneholde en forklaring på ulik inndeling av elver og bekker i ulike VO og VF.
69. Korrektur skrivemåte Statens vegvesen. følge 70. En rekke innspill til tekstkorrigering knyttet til om forvaltningsplan og tiltaksprogram er tydelig på hva som er hovedutfordringene fremover. følge 71. Tabell 3.1: Savner temaer som resipientkapasitet og virkning på fordrøyning og flom. følge 72. Innspill knyttet til om miljømålene er tydelige: Savner bedre omtale av hvordan målene er def. og hvor man finner dem. Etterlyser mer omtale og bruk av 10 Mindre strenge miljømål. Stiller spm. ved påstand i kap 6 (forvaltningsplan): alle tiltak må gjennomføres for å nå målet om GØT i 2021. følge 73. Innspill knyttet til prioriteringer og avveininger for sektormyndigheter og kommune: innspill til følge, korrigering og presisering og innspill til punkter som må inn/krever mer informasjon. delvis Innspill knyttet til hvordan dok. vil bli brukt videre i forvaltningen av vann og vannmiljø: Kunne med 74. fordel omtalt bruken av innsigelse noe mer dersom det er anledning til det. Innspill til kobling mellom følge avsnitt/tydeliggjøring under kap. 1.1. 75. Det er sagt lite om de tunge utviklingstrendene og konflikt mot miljømålene, særlig hva utbygging i sentrale deler av vannregionen betyr. følge 76. Kommentarer til omtale av påvirkning fra vegsalt på vassdrag. 77. Tiltaksprogram kap. 6 pkt. Miljøgifter. Kulepunkt om at nasjonale myndigheter skal finne tiltak mot kilder Ikke tatt til til miljøgifter i veivann er svært upresist og uklart. Foreslår at punktet strykes. følge 78. Vedlegg 2 og 4 til tiltaksprogrammet inneholder så mye feil at vi ber om at de enten tas ut eller at de sendes på ny høring/kvalitetssjekk til alle berørte instanser. følge Kommentar om konkrete tiltak listet i tiltaksprogrammet kap. 4.2.2. SVV har ikke gitt innspill på eller 79. aksept for tiltak som kartlegging av gyteforhold knyttet til vegsaltpåvirkning. Dette står ikke i følge tiltakstabellen. 80. Tabell med tidligere merknader og korrigert begrepsbruk (ikke tatt inn) blir ettersendt i starten av jan. Fiskeridirektoratet FP for Glomma 81. Støtter de vurderingene som er gjort mht. hovedutfordringer og påvirkninger, samt de valgene som er gjort i første planperiode. 82. Registrerer lav pålitelighetsgrad i datakvaliteten, dvs. Vann-Nett. Det må stilles høyere krav til registerkvalitet og pålitelighet. Legge inn referanser til hvor vurderinger er hentet fra. 83. Innspill til hvordan faglige vurderinger i karakteriseringen kan gjøres mer transparente. 84. Lite fokus på kystvann i forvaltningsplanen. Savner bl.a. koblinger mot supplerende tiltak og virkemidler. følge 85. Savner referanser til dokumentasjon og vurderinger om påvirkninger for havner og industri. FP Glomma Kap. 6 FP Glomma Kap. 1.1 TP Glomma Kap. 6 FP Glomma Vedlegg 2, 4 TP Glomma Kap. 4.2.2 Forvaltningsplan Kap. 1 Forvaltningsplan Kap. 1
86. PBLs bestemmelser om ansvar og bistand i planleggingen bør vektlegges i større grad. 87. Innspill til hvordan valgte utfordringer kan løses i planperioden 2016-2021 88. 89. 90. Industripåvirkning og havner bør få større fokus. Trolig finnes det mer datagrunnlag for kystvann enn det som refereres til i karakteriseringen. Det må stilles strengere krav til faglighet i vurderinger i Vann-Nett, dokumentasjon må synliggjøres, og det må gis klare referanser til kildene. Det bør utredes om klassifiseringen bør settes ut til forskningsinstitusjoner som er mer uavhengige av forvaltningen. følge 91. Kystvannsforekomster knyttet til havner fortjener større drøfting. følge 92. Oslofjorden er sannsynligvis det mest benytta området for fritidsbåter i Norge. Hvilken effekt dette har bør drøftes, og flere utfordringer og forslag til tiltak knyttet til utslipp og avfall fra fritidsbåter og kommersiell trafikk bør identifiseres. 93. Det bør drøftes om flere av de store havnene skal være SMVF. 94. Det er svært få henvisninger til eksisterende kunnskap om Ytre Oslofjord. Oslofjorden er en av de fjordene i Norge med best dokumentasjon om miljøtilstanden. 95. Det bør være en bedre samordning om Oslofjorden mellom vannregionene Vest Viken og Glomma for å se fjorden som en helhet. 96. Ønsker en henvisning til hjemmelsgrunnlag i vedlegg 4, VF med strengere miljømål. Stiller også spørsmål ved om lista er uttømmende. Kystverket Felles til alle VRM 97. Hovedutfordring at det ikke foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. 98. Innspill om Kystverkets ansvar og myndighet. 99. 100. 101. 102. Påvirkning fra havn er sannsynligvis flere steder forvekslet med forurensning. Karakteriseringen må gjennomgås for å rette opp dette. Påvirkning fra de fysiske konstruksjonene og inngrepene alene bør kun føre til at havneområdet avgrenses i egen VF i de største havneområdene i Norge. Det fremgår ikke i tilstrekkelig grad hvilken negativ innvirkning påvirkningen har på ett eller flere kvalitetselement. Dersom det er foreslått tiltak i statlige fiskerihavner knyttet til påvirkning fra havn, molo og mudring, bes det om en ny vurdering av om tiltakene er realistiske eller nødvendige for å bedre miljøtilstanden. følge følge Forvaltningsplan Kap. 2 Forvaltningsplan Kap. 2 Forvaltningsplan Kap. 3 Forvaltningsplan Kap. 3 Forvaltningsplan Kap. 3 Forvaltningsplan Kap. 4 Forvaltningsplan Kap. 4 Forvaltningsplan Kap. 5 Forvaltningsplan Kap. 5 Forvaltningsplan Kap. 5 Forvaltningsplan Vedlegg 4
103. 104. Undersøkelser av påvirkningen fra havn, molo og mudring bør forbeholdes VF hvor det er svært sannsynlig at de vil utgjøre en vesentlig påvirkning. VF hvor havn, molo eller mudring er en vesentlig påvirkning bør være SMVF, eller gis unntak. Mener at det kun er få havner som er av en slik art at VF er en SMVF. 105. GØP i en slik SMVF bør tilsvare dagens miljøtilstand. 106. Innspill ang. forebyggende tiltak. Dersom det ønskes økt sjøsikkerhet eller beredskap i en vannregion kan dette påpekes i forvaltningsplanen. 107. Innspill om 12. Det er fornuftig at større planlagte inngrep omtales som et eget tema. følge 108. Håper det blir gjennomført en ny høringsrunde i flere vannregioner. følge 109. Innspill til Glomma: I to VF med statlige fiskerihavner bør påvirkningen havn endres til uvesentlig. følge Mattilsynet Regionkontorene ØAO og HO 110. Innspill om Mattilsynets ansvar og myndighet. Rettelse til tabell i vedlegg 2 side 82 om juridiske virkemidler. Regelverket er ikke innenfor Mattilsynets myndighetsområde. følge Forsvarsbygg 111. Konkrete rettelser til forvaltningsplaner og tiltaksprogram; TP Glomma Side 20, Vedlegg 4 VF 002-160-R, FP Grensevassdragene Side 34, TP Grensevassdragene Side 35, Tabell 3-E side 77 følge 112. Orientering om Forsvarsbyggs vannrelaterte arbeid. Jernbaneverket Felles til alle VRM 113. I nasjonal transportplan ligger det planer om ytterligere utbygging av jernbane i forvaltningsplanens planperiode 2016-2021. 114. Det er behov for ytterligere kunnskap om jernbanens påvirkning på vannkvalitet, samt forebyggende og avbøtende tiltak. 115. Omtale av fagområder JBV har fokus på som inkluderer vannmiljø. 116. Oversikt over JBVs tiltaksliste 2016-2021 med relevans for vannforvaltningsplanene. 117. Oversikt over strekninger med de største byggeprosjektene som forventes å være under planlegging / bygging i planperioden 2016-2021. 118. Innspill til praktisk og realistisk medvirkning for at JBV lettere kan delta. Direktoratet for mineralforvaltning FP Glomma Kap. 4.4.4 TP Glomma Vedlegg 2 side 82
119. VRM må avklare med ansvarlige myndigheter hvordan begrepet «gruvepåvirkning» skal defineres. Dagens tolkning av begrepet, slik det framgår av høringsdokumentene er uegnet. 120. Ber om at VF som defineres som «gruvepåvirkede» karakteriseres på nytt. 121. Ber om at tiltakstabellene revideres i tråd med opplysninger gitt i høringsuttalelsen. Datagrunnlaget fra undersøkelser knyttet til gruveforurensing i Vann-nett er svakt. Anbefaler 122. «Miljøstatus i Norge» som kilde til informasjon om gruveavrenning. DMF har flere rapporter fra undersøkelser av avrenning fra gruver. Konkrete merknader og rettelser til gruvefelt i Røros-området, Røstvangen i Tynset og Folldal, se 123. høringsuttalelsen. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for sand og grusuttak, og kan gi nødvendige pålegg for å 124. forhindre tilslamming av vassdrag. Fylkesmannen i Østfold Miljømålene for VF er ambisiøse, og det er viktig at alle sektorer bidrar slik at tiltaksgjennomføringen blir 125. tilstrekkelig for å nå målene. Det er uheldig at de to forvaltningsplanene vannregion Glomma har laget ikke har lik struktur og 126. oppbygning. Planen burde vært bedre strukturert ang. detaljeringsnivået. Sammendraget av tiltaksprogrammet har 127. blitt så kortfattet at det er vanskelig å se hvordan det skal være nyttig for sektorenes videre arbeid og oppfølging av tiltak. Analyser og vurdereringer i tiltaksanalysene fremgår ikke av planene. Andre tekstlige beskrivelser kan med fordel være kortere. Bør ikke lage egne definisjoner på begreper 128. som har en «offisiell» definisjon. følge, delvis Vurderes nærmere følge følge følge følge 129. Innsatsen i VO bør komme bedre frem i planene, spesielt tiltakstyper og behov. følge 130. Bør finne gode metoder for å få en reell medvirkningsprosess. 131. Planen kan være tydeligere på hvilke miljømål som er satt og andre vurderinger som er gjort. Brukermål, mål for SMVF, m.m. følge 132. Det skal ikke «søkes om unntak», bør rettes. følge 133. VF i første planperiode/pilotfase; redegjøre for endringer og måloppnåelse; være tydelige på hva som er oppnådd. følge 134. Planen kan være tydeligere på nyttevirkningene av godt vannmiljø. følge 135. Forslag om å gjennomgå hva som er endret av virkemidler siden forrige plan, og formidle tydelige signaler om behovet for tilstrekkelig virkemidler. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag TP Glomma Side 51 FP Glomma Side 8.
136. Ønsker økt fokus på gruveavrenning til Glomma. Påvirkning knyttet til gruveforurensning er for lite synlig. Peker på ulike faktorer. 137. Støtter måten lista over konsesjoner som ønskes innkalt til konsesjon er satt sammen på. Bør imidlertid passe på at alle de nasjonalt prioriterte reguleringene også kommer med. 138. Innspill til lista over konsesjoner; reguleringen av Aursunden og Glomma. Se vedlegg til høringsuttalelsen. 139. Peker på betydningen av å bekjempe fremmede arter, også på elvebredden. Endringer på elvebredden påvirker vassdragsøkologien. 140. Ønsker en diskusjon om fremmede fiskearter i Rørosområdet. 141. Rettelse til ansvarlig myndighet for VF i Røros kommune. 142. KLD og Miljødirektoratet er oppført som ansvarlig myndighet på alt av gruveforurensning i Rørosområdet. Sannsynligvis er dette mer nyansert. 143. Det er helt nødvendig med et nedbørfeltorientert samarbeid mellom kommunene for å få til en helhetlig forvaltning av vannet. Gode erfaringer med prosjektleder /daglig leder for VO. Det må settes av midler til overvåking. Fylkesmannen i Buskerud 144. I tiltaksfasen må samarbeidet med regionale og lokale myndigheter, samt virksomheter som påvirker VF, stå sentralt for å oppnå miljømålene. Under hele prosessen er det også viktig å ha fortløpende dialog med aktuelle brukerinteresser. 145. Som følge av vannforskriftens miljømål, vil også flere brukermål kunne bli oppfylt gjennom tiltaksarbeidet. 146. Planen bør bli tydeligere på hva som er positive effekter av forbedret miljøtilstand og vannets betydning i samfunnsutviklingen. følge 147. Ønskelig med bedre fokus på klimatilpasningstiltak. følge 148. Iverksettelse av hovedtiltak med lang virkningstid bør ha en spesiell høy prioritering i planen. følge 149. Behov for avklaring fra departementene hvordan balanseringen av økt matproduksjon og godt vannmiljø prinsipielt skal gjennomføres. 150. Det bør komme tydeligere fram hva som er de viktigste hindrene for måloppnåelse. følge 151. Mangler gode kost/samfunnsnyttevurderinger. Det bør lages en veileder for fremstilling av dette. 152. Det er ikke realistisk å nå miljømål innen 2021 for VF i risiko med påvirkning fra jordbruk; målkonflikt, klimaendringer bremser effekten av tiltak, tar lang tid å endre P-innholdet i jorda og næringstilstanden i innsjøer. FP Glomma Vedlegg 6. Tiltaksprogrammet Glomma
153. 154. 155. Støtter ikke forslaget om å endre forurensningslovens 8. Konsekvensene av å endre slike bestemmelser må evt. utredes. Prioriteringsrekkefølgen er god, men for å nå målene i landbrukspåvirka VF må mange tiltak gjennomføres i løpet av få år, og da er det ikke rom for prioritering. Bør legge vekt på «vinn-vinn-virkemidler» i landbruket. Innspill til hva som trengs for å få økt målretting av tiltakene innen jordbruket. 156. Miljøplaner i landbruket er nå fjernet, noe nytt må komme i stedet. 157. 158. Rødbyvannet i Ustadvassdraget; NVE-Sør utsatte revisjon til pågående arbeid etter vannforskriften. Vassdraget er ikke med på lista i vedlegg 6. Målretting av tiltak i landbruket krever lokal og regional «skreddersøm». Viktig at slike vurderinger vektlegges av direktorat og departement når RMP og SMIL revideres. 159. Nye funn fra Bioforsk i leirjordsvassdrag tilsier høyere naturlig avrenning fra leirarealer. 160. Kommentarer til virkemidler i jordbruket, mht. pågående revidering av disse. 161. Kommentarer til konkrete vannforekomster. 162. VO Indre Oslofjord Vest; langtransportert forurensning bør nevnes som påvirkning. 163. Kantsoner langs vassdrag er viktige for å dempe avrenning, og skjøtsel av kantsoner et viktig tiltak. 164. Det er også behov for økt fokus på spredt avløp i VO Indre Oslofjord Vest. 165. Arealbruken langs vassdrag kan påvirke økologisk tilstand negativt ved at viktige biotoper ødelegges. Inngrep som utfyllinger, bekkelukkinger, forbygninger o.l. må tas hånd om gjennom løpende planbehandling etter aktuelle lovverk. 166. Viktig med tiltak for å gjenopprette frie vandringsveier for fisk. 167. Viktig med tiltak for å hindre introduksjon og spredning av fremmede arter. 168. 169. Innhenting av oppdatert kunnskap er et viktig tiltak som også kan endre klassifiseringen. Fortsatt kartlegging og overvåking et sentralt tema for alle VF. Oppfølging og koordinering av tiltakene i forvaltningsplanen vil bli en sentral oppgave fremover. For å følge opp tiltaksfasen er det viktig at prosjektlederstillingen videreføres. følge Ikke tatt til følge FP Glomma Vedlegg 6 FP Glomma Tabell 6.1 FP Glomma Vedlegg 1
Måloppnåelse vil være knyttet til om sektormyndigheter vil følge prioriteringene i forvaltningsplanene og 170. avsette midler til gjennomføringen. En av utfordringene vil være å skaffe nok ressurser, både lokalt og sentralt. Spesielt gjelder dette til tiltak 171. og prosjektledelse. Fylkesmannen i Hedmark Planene bør være tydeligere på at innsigelse er et mulig virkemiddel dersom det vedtas arealbruk 172. /virksomhet som medfører at miljømål for VF ikke nås, jf. veileder 01:2013. Formuleringene i plandokumentene bør være lik den som står i veilederen. Viktig at både målkonflikter og sammenfall mellom miljømål for vassdrag og øvrige samfunnsmål 173. synliggjøres i planer og tiltaksprogram. følge følge 174. Tabellen med oversikt over bruk av vannforskriftens 12 mangler informasjon fra FM i Hedmark. følge 175. I oversikten over ksmvf mangler flere VF i vannområde Glomma med prioritet 1.1. Disse bør inngå i oversikten. følge 176. Myndighetene har bestemt å avslutte kalkingen i Hedmark. Plandokumentene må korrigeres mht. dette. følge 177. Informasjon til allmennheten om biologiske påvirkninger bør styrkes, bl.a. for krepsepest. 178. Det er viktig at vannregionens prioritering av konsesjoner som skal tas opp til revisjoner, innkalling til konsesjonsbehandling og gjennomføring av miljøforbedrende tiltak følges opp. 179. I oversikten over SMVF kan Myklebysjøen og Sjusjøen tas ut. VF Hakabekken og Rosenlundbekken (Mjøsa) tas inn i oversikten. følge 180. Oversiktene over VF med utsatt frist og begrunnelsen for dette må oppdateres jevnlig etter hvert som ny informasjon og overvåkingsresultater gjøres tilgjengelig. Informasjonen om en del av VF i oversiktene i plandokumentene er ikke oppdatert. Fylkesmannen i Oppland 181. Tiltaksutredningene er på mange områder generelle og lite detaljerte. Det vil være behov for videre utredning av tiltakene i den enkelte VF før de kan iverksettes. 182. Trua arter og naturtyper i vann bør fremheves som verdier det bør stilles særskilte miljømål til. I Oppland gjelder det særlig elvemusling, storaure, kreps og kalksjøer. følge 183. VF med arter som bl.a. ål, laks, sjøaure bør ha særskilte mål utover standard miljømål. følge 184. Kommunen og ikke FM er myndighet når det gjelder VF som er utvalgt naturtype. 185. Rettelse kap. 1.1 s. 2: Ansvaret for planlegging og koordinering av overvåking ligger til Fylkesmannen. følge Fylkesmannen i Oslo og Akershus FP Glomma Side 13 FP Glomma Tabell 2-1 FP Glomma Tabell 6-4 TP Glomma Side 8, side 57 FP Glomma Kap. 6.2 FP Glomma Vedlegg 4 FP Glomma Kap. 1.1 side 2
186. Planen bør bli tydeligere på hva en oppnår av nytteeffekter ved forbedret miljøtilstand og vannets betydning i samfunnsutviklingen. følge 187. Klimaendringer med økte nedbørmengder og hyppigere ekstremvær med etterfølgende flom og oversvømte områder vil være av de viktigste hovedutfordringene og bør ha tydeligere fokus i planen. følge 188. Iverksettelse av hovedtiltak med lang virkningstid bør ha en spesiell høy prioritering i planen. følge 189. Å balansere hensynene til økt matproduksjon og godt vannmiljø har vist seg å være spesielt utfordrende. Det er behov for å få avklaringer fra departementene på hvordan dette prinsipielt skal gjennomføres. 190. Kommunenes milliardsatsing på avløpstiltak i perioden kommer ikke fram i planen. 191. Foreslår enkelte endringer på de forslag til nye virkemidler som forvaltningsplanen har tatt opp. følge 192. Det bør sies tydeligere fra hva som er de viktigste hindrene for måloppnåelse. følge 193. Forbedret lesbarhet, tilgjengelighet, henvisninger. følge 194. Planen bør få bedre fram nyttevirkningene av et forbedret vannmiljø og vannets betydning i samfunnsutviklingen. Har flere innspill under dette temaet. følge 195. I forberedelsene til neste planperiode bør vi etterlyse veileder i kost-nytte analyser 196. Forvaltningsplanen bør ta opp behovet for å inkludere påvirkning av mikrobiell forurensning (bakterier, virus, parasitter) i helhetlig vannforvaltning. Dette omfattes ikke av vannforskriften i dag. Inkl. følge badevannsdirektiv. Å beskytte drikkevannsinteressene bør ha høyeste prioritet. 197. Det bør foreslår innføring av EUs badevannsdirektiv følge 198. Bør vurdere å vise en fremgangsmåte på hvordan sektormyndighet skal bruke planen som grunnlag for beslutninger. 199. For å sikre vannhensynet i planen må det presiseres nærmere hvordan 12 skal forstås. 200. Forvaltningsplanen bør synliggjøre målkonflikten (matproduksjon/ vannforvaltning) bedre da dette er et viktig hinder for å oppfylle vannmiljømålene. følge 201. En av hovedutfordringene vil være klimaendringer. Hensynet til klimaendringer bør styrkes gjennom kartlegging, overvåking og forskning. Forvaltningsplanen sier lite om klimatilpasningsarbeid. Forvaltningsplanen bør få frem hvordan en kan 202. bruke klimatilpasningstiltak til blågrønn by- og tettstedsutvikling. Forvaltningsplanen bør fokusere på følge, åpne, lokale overvannsløsninger som kan kompensere mye av klimaeffektene på vannsiden. Dette bør delvis være et viktig tema i forvaltningsplanen. 203. 204. Har i samarbeid med VO Øyeren satt i gang et prosjekt for å bedre kunnskapsgrunnlaget for vanntypen leirpåvirkede vassdrag.
205. En rekke innspill knyttet til miljømål for byvassdrag. 206. Tilrår at tiltakene i denne runden prioriteres innenfor den enkelte sektor og uten direkte sammenligninger over sektorområder basert på kun kostnadseffektivitet. følge 207. Savner bedre prioriteringer av rekkefølge på vannforekomster innenfor vannområdene i forhold til tiltaksgjennomføring. Vannforekomster med det største avviket mellom miljømål og tilstand må ha høyest prioritet på tiltaksgjennomføringen. 208. Støtter ikke forslaget om å endre forurensningsloven 8 (heller ikke forankret i VO LB- gruppe). følge 209. Fylkesmannen bør få mulighet til å kunne stille krav til jordarbeidingsrutiner til foretak innen en vannforekomst og på enkeltforetak, dette med hjemmel i jordloven. 210. Det må komme tydelig fram hvilke av virkemidlene innen avløp som bør prioriteres i denne perioden. 211. Innenfor avløp bør økonomiske støtteordninger foreslås for tiltak som er direkte utløst av vannforskriften. 212. Fokus på tiltak, lovgrunnlag for å redusere fremmedvann. 213. Det savnes i forvaltningsplanen en sammenstilling over overvåkingsplaner, tilsvarende det som er gjort i regionalt overvåkingsprogram. følge Bransjeorganisasjoner Norsk Vann - Felles til alle VRM 214. Finansiering av arbeidet en hovedutfordring. Behov for avklarte og egnede virkemidler og incentivordninger for å sikre nødvendig gjennomføring i ulike sektorer. 215. For lav pålitelighet i dataene, mangelfullt kunnskapsgrunnlag. 216. Manglende tallgrunnlag for kost-nytte vurderinger. Øker risiko for investeringer i feil tiltak, ikke kostnadseffektivt. 217. Behov for bedre info om og økte midler til støtteordninger for spredt avløp. Bør vurdere støtteordninger eller skattefradrag for kostnader til oppgradering av spredte avløpsanlegg. Nødvendig å styrke kapasitet og kompetanse på saksfeltet. 218. Overvannshåndtering er lite berørt i planene. Klimatilpasning burde fått større plass i arbeidet etter vannforskriften. følge 219. Behov for en finansieringsmodell på nasjonalt nivå, for langsiktig finansiering av prosjektlederstillingene. 220. Det bør etableres en støtteordning med lån og tilskudd til tiltak på kommunale avløpsanlegg for kommuner som må gjennomføre omfattende investeringer for å nå miljømålene.
221. 222. 223. Vann- og avløpsgebyrer uklart hvilket arbeid etter VF som er å anse som nødvendige kostnader for å utføre VA-tjenester. Prioriterte stoffer; behov for en avklaring for kommunene når det gjelder myndighet til å regulere påslipp av miljøgifter/prioriterte stoffer til avløpsnettet. Overvåking; Må komme fram til avklarte finansieringsmodeller. Sikre bedre samordning av eksisterende overvåking, samordne pålegg og veiledning fra statlig hold. 224. Rapportering må i størst mulig grad samordnes med annen type rapportering. 225. VF 12; Behov for avklaring og info om anvendelse av paragrafen 226. Flere VRM problematiserer at det er uavklart hvordan ulike sektorer skal bidra mot felles mål. 227. Kompetanse; Samarbeid for en styrket satsing på rekruttering og utdanning. NHO Felles til alle VRM Tilfreds med Miljødirektorates sammenstilling, men burde kommet tidligere. Anser ikke planene og 228. høringsprosessen som helt sluttført og forbeholder seg muligheten til nye innspill i 2015. Planens endelige innhold må reflektere den store usikkerheten i første planrunde. Miljømål og tiltak må 229. formuleres ut fra det faktiske grunnlaget og med hensyn til usikkerhet slik at Norge kun forplikter seg til realistiske størrelser som tjener direktivets formål. Utkastene har ikke en balanse i forhold til vern av natur vs bærekraftig bruk. Utkastene fokuserer ensidig 230. på lokale miljøhensyn uten at disse er satt inn i et helhetsperspektiv der andre viktige samfunnsforhold også ivaretas. Kost/nytte- undersøkelser mangler som grunnlag for foreslåtte miljøtiltak. Vurderinger av kostnader er 231. stort sett helt utelatt, og det savnes en beskrivelse av kostnader utover de rent finansielle som fremkommer i en del tilfeller. Høringsdokumentene fremstår som svært uoversiktlige og unødig omfattende og kompliserte. Også 232. vanskelig å forstå hvilke dokumenter som er på høring. Nasjonale føringer har kommet for sent på plass med det resultat at planene har fått et smalt regionalt/lokalt fokus. Nasjonale hensyn må derfor ivaretas i den videre prosessen, og det er sentralt at 233. de respektive sektormyndigheter deltar som forutsatt for å sikre at Norge rapporterer miljømål til ESA som er avveid i et bredt samfunnsperspektiv. Oppfatter at det pågår endringer av høringsgrunnlaget underveis. Forutsetter at en substansiell 234. omforming av planutkastene med vidtrekkende miljømål ikke foretas. følge
Samlet sett ikke fornøyd med de prosesser som har ført frem til foreliggende planutkast. Vært vanskelig å 235. finne arenaer for reell medvirkning og kanaler for innspill fra interessegrupper. Svært ulik organisering - savner et enhetlig og transparent system for medvirkning. Forutsetter at landsforeningene blir tilbudt involvering og innsyn i arbeidet før endelig planutkast legges 236. frem for fylkestingene. NHO Innlandet 237. Tiltrer uttalelsene fra NHO og Energi Norge i sin helhet. Norges Fiskarlag - Felles til alle VRM Forventer at VRM legger stor vekt på: - Å hindre/redusere utslipp av miljøgifter og fremmedstoffer - Å hindre/redusere andre problematiske utslipp 238. - Å beskytte viktige gyte-, oppvekst- og fiskeområder - Å rydde opp i områder med kosthåndsråd - Å redusere spredning av fremmede arter Svært få av forslagene til forvaltningsplan og tiltaksprogram nevner behovet for å ivareta viktige fiske-, 239. gyte-, og oppvekstområder i sjøen. Anmoder samtlige VRM til å ta disse nøkkelområdene i betraktning ved endelig utarbeidelse av forvaltningsplan og tiltaksprogram. Ber VRM gå i dialog med Fiskeridirektoratet og fylkesfiskarlag for å identifisere gyte-, oppvekst- og 240. fiskeområder, og gi dem særlig beskyttelse mot forurensende utslipp. Hensynet til sjømattrygghet i liten grad vektlagt i forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogram. 241. Mattilsynet og NIFES sin rolle og fagansvar i forhold til sjømattrygghet burde vært bedre belyst. VRM oppfordres til å korrigere dette før planene sendes videre til godkjenning. Konstaterer at det vurderes å opprette et eget prosjekt i dir.gruppen som skal jobbe mer med miljøgifter 242. og mattrygghet i vanndirektivsammenheng. Norges Fiskarlag forventer å bli nærmere involvert i arbeidet. Forurensning fra ny gruvevirksomhet i liten grad vurdert i forvaltningsplanene. Oppfordrer VRM til å 243. vurdere disse forholdene på en mer konkret måte på tross av manglende nasjonale og internasjonale avklaringer. 244. Oppdrett bør nevnes at selve behandlingen mot lakselus også kan påvirke marine vannforekomster. 245. 246. 247. Behandlingen av fremmede arter i vanndirektivsammenheng bør tas opp til nærmere diskusjon med EU og gjennom såkalt interkalibrering. Forvaltningsplanene mangler oversikt over bruk av vannforskriften 12. Men viser til manglene nasjonal avklaring som årsak. Betydelig svakhet at planene mangler vurderinger av samfunnsøkonomi og økosystemtjenester. Ønsker å bli involvert dersom det opprettes prosjekt under dir.gruppen. følge følge følge