«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt ansvar for elevenes læring og fokus på læreres læring Individuell og kollektiv læring Refleksjon og reflekterende profesjonelle undersøkelser Støttende og delt ledelse
Bruk av relevant data Respektfulle relasjoner og utfordring Data som grunnlag for samtaler En utforskende holdning Earl og Timperley, 2009
Dillemaet Oppgave Relasjon Vedlikehold av RELASJONEN Forbedring av OPPGAVEN
Opphavet til OTL og CTL Argyris og Schön Modell 1 Robinson Closed-tolearning Samtaler (CTL) Argyris og Schön Modell 2 Robinson Open-tolearning Samtaler (OTL )
Gjøre ting bedre Enkelkretslæring Vanligste form, forbedrer det systemet man har Mål, verdier og antagelser Hvorfor vi gjør som vi gjør Gjøre de riktige tingene Strategier og atferd Hva vi gjør Dobbelkretslæring Mer enn vanlig problemløsning Undersøker målene, verdiene og antakelsene bak det vi gjør Resultat, registrerer feil eller dårlige resultater Det vi får
Åpen for læring Øk informasjonens gyldighet Fremlegg, test og evaluer informasjon. Informasjon inkluderer egne og andres oppfatninger, antakelser, attribusjoner, resonnementer og følelser Øk respekten Behandle andre som selvstendige individer, som velmenende og som interessert i læring og med samme evne til å bidra som deg selv Øk den indre forpliktelsen Frem eierskap av beslutninger ved å søke ærlige reaksjoner og etablere en følelse av ansvar overfor de valg som gjøres
Lærende samtaler Målet var forbedring av undervisning og økt læring for elevene Få kompetanse til å engasjere seg i lærende samtaler med lærere om å tilpasse undervisningen som skal bidra å bedre elevens læringsbehov (knyttet til satsningen på VFL). Læreren skal bruke elevdata som grunnlag for å diskutere relasjonen mellom undervisning og læring, som vil ha betydning for hvordan de planlegger, tilrettelegger, gjennomfører og reflekterer over gjennomført undervisning. Bruke lærende samtaleverdier og ferdigheter ved gjennomføring av samtaler med lærere Opplæring/veiledning der fokuset var å videreutvikle lærende samtaleferdigheter
Kursing
Gjennomføring av samtaler Lederne velger en lærer som de skal ha samtaler med lærer med klasse som underpresterer data som støtter dette bør være et trinn som kan følges over to år (skoleåret 2016/2017 og 2017/2018) lærer som er fast ansatt, og som vil være der og som er innstilt på å delta Lederne planlegger, gjennomfører og vurderer sine samtaler. De fyller inn skjema forfektet teori i forkant. De tar opptak av samtalen, og lytter gjennom i etterkant. De analyserer egen rolle i samtalen, og fyller så ut skjema for bruks teori.
Handlingsteori uttalt t 1. 2. 3. 4. Kjerneantagelser Mellommenneskelige verdier Handlinger Konsekvenser
Innhold i samtalene Resultater fra kartleggingsprøver/nasjonale prøver Undervisning, metode Veiledningen til prøvene Veien videre endring av metode/undervisning til neste møte Lærerne ikke brukt elevdataene godt nok
Oppfølging Samtalen ble sendt inn. Dannet grunnlaget for veiledning, men også for at en kunne følge utviklingen og endringer som kunne spores gjennom samtalene. Lederne lytter til/transkriberer deler av samtalen, som de tar med til felles samling. 4 minutters fremlegg Vise eksempler på verdier i samtalene, i starten fokus på noen verdier Respons fra gruppa, med vekt på verdier Respons fra Anne Berit Hensikten med dette var å bidra til at lederne utviklet et profesjonelt læringsfelleskap gjennom å støtte hverandre som pedagogiske ledere Øve, øve, øve
Erfaringer Gode erfaringer, lærerne liker at vi snakker med dem om relasjonen mellom undervisning og læring Elevresultater ikke brukt godt nok Nasjonale prøver gjennomgikk/ evaluerte resultatene med lærere. A ha opplevelser for lærerne Oppgaver til neste samtale god erfaring Meget god og lærende opplæringsprosess, profesjonelt læringsfellesskap i ledergruppa
bygge relasjoner gjennom dialog basert på verdier som tillit og respekt - grunnlaget for læring. Hvorfor? lærerens læring er den faktoren som påvirker elevens læring mest. kollektiv refleksjon rundt egen undervisningspraksis: en del av utviklingen av det profesjonelle læringsfellesskapet på skolen bidra til lærings- og utviklingsprosesser og en mer endringsorientert atferd hos lærerne - og oss.. ledelse som samspill og samskaping
3-4 samtaler i fagseksjonene (norsk, matematikk, engelsk) i løpet av et år (alle lærerne) tema: systematisk bruk av elevdata Videreføring.. åpne spørsmål (maksimere gyldig informasjon) / genuin utforsking av lærernes handlingsteorier erfaringsdeling erfaringsutforskning med utgangspunkt i deres egen praksis, egen undervisning. Refleksjon rundt erfaringene. Gjør en avtale om hva læreren ønsker å prøve ut / endre / forbedre (jobbe fram en indre forpliktelse). Deler erfaringen med faggruppa neste gang.
gjør opptak av samtalene og bruker dem til å lære etterpå. Videreføring forts. lytter til hverandres samtaler og utfordrer hverandre på våre handlingsteorier. Hvordan kan vi bli bedre på å utfordre og samtidig bevare relasjonen til lærerne?
Geogebra (geometri): elevene synes det er vanskelig, mestrer det ikke. «De øver ikke nok» (utenforliggende forklaring) Løsning (enkelkretslæring): øve mer på å bruke programvaren. Et eksempel.. Årsak (dobbelkretslæring): elevene behersker ikke ligninger og funksjoner («vi må gjøre det mer relevant») Undervise om ligninger og funksjoner på en annen måte for at Geogebra skal oppleves relevant.
Et eksempel.. Hvilke erfaringer har dere gjort med det dere har jobbet med? Hvilke begrunnelser ligger bak endringene dere har gjort? Hvordan ser dere at læring skjer/har skjedd?
Erfaringer så langt.. Håndtere spenningsfeltet mellom å forbedre undervisningen og bevare relasjonen. Gå fra erfaringsdeling til erfaringsutforsking. Stille spørsmål som åpner for refleksjon rundt verdier og antakelser God innsikt i undervisningen som foregår, kommer tett på lærernes tenkning. Læring i samspill, samskaping, PLF på ledernivå på tvers av skoler