vedlegg 9 R AP P O RT GLYNIT VIN 39 AS Glynit veien 39 PROSJKTNUMMR 838 MILJØPROGRAM, MILJØR ISIKOVURDRING OG MI LJØOPPFØLGINGSPLAN DTALJRGULRINGSPLA NFAS [ VRSJON ] 9.4.8 RGION SKI, SAMFUNNSPLANLGGING SNIOR PLAN - OG MILJØRÅDGIVR ANITA MYRMÆL
Sammendrag Swe Nrge AS har fått i drag fra Glynit veien 39 AS å utarbeide et miljøfølgingsrgram (MOP) knyttet til arbeidelse av Glynit veien 39 i frbindelse med detaljgulering. Kravet m utarbeidelse av MOP følger av krav fra Ski kmmune framsatt i startsmøte m guleringslanen 7.8.7, der det i ferat fra møtet står følgende: Dette dkumentet fastsetter miljømål, beskriver rller g ansvar, vurder miljørisik, fslåtte tiltak g følging av miljømålene i samsvar med Ski kmmunes veileder «Veiledning til miljørgram g miljøfølgingslan, Ski sentrum», v ersjn.4.7: Vide er rarten utarbeidet i samsvar med mal fra Nrsk standard NS 3466:9 Miljørgram g miljøfølgingslan fr yt miljø fr bygg -, anleggs g eiendmsnæringen. Alle frslag til fbyggende g avbøtende tilta k går fram av en samlet tabell i kaittel 8. Versjn/dat Utarbeidet av Kvalitetssikring Merknader 9.4.8 Anita Myrmæl Aase H. Hlsen Swe Jernbaneveien - 7 NO 4 Ski, Nrge www.swe.n Swe Nrge AS Org.nr: 96737 Hvedkntr: Osl Anita Myrmæl Mbil +47 9766676 anita.myrmael@swe.n
Innhldsfrtegnelse Bakgrunn 4. Beger 4 Om rsjektet 3 Overrdnede miljømål, rammer g gelverk 6 4 Rller g ansvar 6 Miljøstatus, krav g risikvurdering 7. Natur - g kulturmiljø 7.. Vernemråder, naturtyer, rødlistearter g hensynssner naturmil jø 7.. Fmmede arter 8..3 Kulturminner g kulturmiljø 8. Frunsning 9.. Støy 9.. Luftkvalitet..3 Fru nsning av jrd..4 Frunsning av vann.. Miljøfarlige stffer g kjemikalier 4..6 Lysfrunsning 4.3 Ressursbruk g materialvalg.3. nergibruk.3. Materi albruk 6.3.3 Avfallshåndtering 6.4 Vibrasjner, rystelser g setninger 7. Anleggsmråde, massehåndtering, transrtveier g trafikksikkerhet 8 6 Osummering av miljørisik 7 Ofølging, dkumentasjn g rartering 8 Miljøfølgingsskjema tiltak g ansvar 9 Referanser 9 Vedlegg 3 Swe Jernbaneveien - 7 NO 4 Ski, Nrge www.swe.n Swe Nrge AS Org.nr: 96737 Hvedkntr: Osl Anita Myrmæl Mbil +47 9766676 anita.myrmael@swe.n
Bakgrunn Swe Nrge AS har fått i drag fra Glynitveien 39 AS å utarbeide et miljøfølgingsrgram (MOP) knyttet til arbeidelse av Glynitveien 39 i frbindelse med detaljgulering innenfr vedtatt kmmunedellan fr Ski Øst i Ski kmmune. Aalet ligger å Drømtr. Kravet m utarbeidelse av MOP følger av krav fra Ski kmmune framsatt i startsmøte m guleringslanen 7.8.7, der det i fer at fra møtet står følgende: Vide er krav m MOP fulgt i frslag til guleringsbestemmelser (utkast.3.8):.8 Miljøfølgingslan Til rammesøknad skal det utarbeides miljøfølgingslan iht. Ski kmmunes veileder, basert å vedtatt miljø følgingsrgram. Dette dkumentet fastsetter miljømål, beskriver rller g ansvar, beskriver miljørisik, tiltak g følging av miljømålene i samsvar med krav i frslag til guleringsbestemmelse r, g etter mal fra Nrsk standard NS 3466:9 Miljør gram g miljøfølgingslan fr yt miljø fr bygg -, anleggs g eiendmsnæringen.. Beger Miljørgram I denne delen fastsettes miljømålene, rammer g gelverk sm skal ligge til grunn fr valg av tiltak i et rsjekt gjennm hele rsjektets livslø. Miljørisikvurdering til grunn fr tiltakene ligger en miljørisikvurdering. Metden fr vurderingen tilsvar metde sm benyttes i risik - g sårbarhetsanalyser, g er gjengitt i dette dkumentets vedlegg. Selve vurderingene fmgår sm egne avsnitt under hvert miljøtem a i ka.. Miljøfølgingslan - bygger å miljørgramdelen g beskriver rller g ansvar, frslag til tiltak g følging av miljømålene. Denne delen vil bli datert g utdyet til sene rammesøknad. I detaljguleringslanfase er selve bygge - g an leggsgjennmføringen ba i begnset grad lanlagt. 4 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
Om rsjektet Planmrådet er å 3, daa g ligger a., km øst fr Ski sentrum g stasjn. Glynitveien 39 skal bygges ut til bligfrmål. Det er lanlagt m lag 36 kkehus g 9 - leiligheter frdelt å 6 blkker á 4-6 etasjer. Det er lanlagt gulert t adkmster til bligmrådet fra Glynitveien. Under blkkene lanlegges P - kjeller. A alet sm skal bygges ut, betegnet B, en mind del av felt B, g deler av tilliggende grønnstruktur G i vedtatt kmmunedellan fr Ski øst, er vist å kartet Figur -. Mulig utnyttelse er vist i Figur -. Mt nrd g øst gnser lanmrådet mt Ski Næringsark, med virksmheter innen lager, tilvirkning g distribusjn. V est g nrdvest fr lanmrådet er det småhusmråder. Ski middelalderkirke ligger tett inntil mrådet mt nrd. I sør g sørvest er det jrdbruksaaler i drift tilhønde Drømtr gård. Aalene skal iht. kmmunedellanen disnes til bliger g frimr åde. Figur - Planavgnsning illustrt med svart stk å lankartet fr gjeldende kmmunelan g kmmunedellan fr Ski øst. Kilde : PlanInnsyn Ski kmmune 4.4.8. 9.4.8 [VRSJON ] ( 3 )
Figur -. Fløig landskaslan fr Glynitveien 39 r februar 8. Kilde: MAP Arkitekter. 3 Overrdnede miljømål, rammer g gelverk O verrdne t miljømål er at det ikke skal stå skader å mennesker, materiell eller miljø, g å ivata my ndighetskrav når det gjelder yt miljø. Det vil si krav i gjeldende lver, frskrifter, tningslinjer, Ski kmmunes miljømål g - krav i kmmunelanbestemmelser g vedtatt kmmunedellan. 4 Rller g ansvar Bygghern skal uteke en miljøansvarlig i egen r ganisasjn. Vedkmmende skal åse at byggherns miljøkrav g - mål blir fulgt. 6 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
Byggeledelsen skal ha en miljøansvarlig i egen rsjektrganisasjn. Vedkmmende skal åse at miljøkrav g - mål satt i miljørgrammet blir fulgt. ntnøn, herunde r alle undentnør, skal uteke en miljøansvarlig i egen rsjektrganisasjn. Vedkmmende skal åse at miljøkrav g - mål satt i byggherns miljørgram blir fulgt, g rarte til miljøansvarlig hs byggher. Statusrartering iht. krav, m ål g tiltak i miljørgrammet g miljøfølgingslanen skal skje frtløende i byggemøter med byggher. Miljøstatus, krav g risikvurdering. Natur - g kulturmiljø.. Vernemråder, naturtyer, rødlistearter g hensynssner naturmiljø Krav: Naturmangfldlven ka. II, III, V g VI. Reguleringsbestemmelsene. Bilgisk mangfld: «Ved lanting av ny vegetasjn skal det frtrinnsvis benyttes stedegne arter». 8. Vegetasjnsskjerm: «Stør trær med stammemkts 6 m skal søkes bevart g siks i anleggsfasen». «Veiledning til miljørgram g miljøfølgingslan, Ski sentrum, 7», tabell kt.: Valg av vegetasjn g lantearter med utgangsunkt i øklgiske rinsier g bilgisk mangfld, sesielt med hensyn å hjemmehønde arter g llinende insekter. Tilstand: Ingen vernemråder, naturtyer, rødlistede lantearter eller gistrte viltmråder i selve lanmrådet. Det er gistrt fiske ørn (NOF 3), gulsurv ( 3, 4) g geithams (str stikkevesart, 6) nært inntil lanmrådet, g alle disse artene er kategrisert sm «nær truet» i Nrsk rødliste. Planmrådet består i dag i hvedsak av blandingsskg, avvirket skg, t mind næringsbygg med tilhønde veiadkmst, P - lass g ne arbeidet len. Kilde: Artskart 3. 4. 8 g Nrgeskart flyft. Miljørisikvurdering: Aalbruken, sm medfør utbygging av mråde sm kan væ leve - g hekkemråde fr rødlistede fugler til bligmråde, er avklart gjennm kmmunedellanarbeidet (felt B ). Dersm felling av trær sm kan huse ir fr rødlistede fuglearter skjer i hekkeeriden, vil det få knsekvenser fr hekkesuksess, g bør unngås. 9.4.8 [VRSJON ] 7 ( 3 )
Trær ver 6 m mkts sm skal søkes bevart kan bli felt i strid med mrådeguleringsbestemmelsene, g bør merkes før anleggsstart. Samlet vurdering av sannsynlighet fr hendelse (3) g knsekvens (). Risik Tiltak bør vurdes nødvendig Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema.. Fmmede arter Krav: Naturmangfldlven ka. IV - aktsmhetslikt Frskrift m fmmede rganismer Reguleringsbestemmelsene.4 Svartelistearter: Ved massehåndtering skal det tas sesielt hensyn til fan fr sdning av fmmede arter. Svartelistearter skal kartlegges før anleggsstart. Tilstand : Det er i Artskart gistrt kjemebjørnekjeks i lan mrådet, senest i 6. Ski kmmune har siden 4 systematisk bekjemet kjemebjørnekjeks, g lkaliteten er kjent fr kmmunen. Miljørisikvurdering: Fmmede arter kan bli sdt til nye lkaliteter sm følge av massefrflytning g at frø g jrd fester seg til hjul, belter, grabb, skuffer m.m. Sannsynligheten fr slike hendelser er tilstede (3), mens knsekvensen vurdes å væ en viss fa fr lkale skader ved at fmmede arter i høy risikklasse bl.a. frtnger stedegen vegetasjn g kan end øks ystemer (). Vide er det en risik fr at nye, fmmede arter blir innført dersm det tilkjøs masser utenfra g ved at frø følger med jrdster å hjul, belter m.m. Risik Tiltak bør vurdes nødvendig Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema..3 Kulturminner g kulturmiljø Krav : Kulturminnelven Tilstand: Ingen gistrte autmatisk fdede kulturminner eller kulturmiljøer i lanmrådet. Drømtrveien langs vestsiden av lanmrådet er i Fllkart gistrt sm histrisk veifar med ukjent alder. 8 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
Kilde: Askeladden g Fllkart 3.4.8. Miljørisikvurdering: Det kan ikke utelukke s at man kan () støte å nye autmatisk fdede kulturminner i anleggseriden. Knsekvens kan bli mfattende skade (3) dersm man skulle kmme ver nye funn under an leggsarbeidet. Risik Tiltak bør vurdes Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema. Frunsning.. Støy Krav: Reguleringsbestemmelsene.9: Fr h å ndter i ng av støy i a nle g gserid e n g j e lder tiltak i t ab ell 4 g 6 i t n ingsl i nje T - 44/ 6. «Veiledning til miljørgram g miljøfølgingslan, Ski sentrum, 7», tabell kt.: Vurdering av mengde, tye g varighet av støy i anleggseriden. Tilst and: Ingen vesentlige støykilder i eller nært lanmrådet. I nntil lanmrådet nrd/øst ligger Drømtr næringsark med blandet næring (kntr, lager g fabrikker, bl.a. Lillebrg fabrikker avd. Ski (rduksjn av vaskemidler ) ). Av ffentlige bygg i mrådet ligger Dynamittveien barnehage ( a. m ) g Drømtr videgående skle ( a. 4 m ) sør ø st fr lanmrådet. Nrd/vest inntil lanmrådet ligger enebliger g kkehus. Vide gnser mrådet til dyrkamark i sør/vest. Nen hund meter vest fr lanmrådet ligger Ski idttsark, se Figur -. 9.4.8 [VRSJON ] 9 ( 3 )
Figur - Oversikt ver støyfølsmme bygg m.m. ved lanmrådet. Kilde: PlanInnsyn Ski kmmune, aril 8. Miljørisikvurdering: Støy fra anleggsarbeidene i frm av bl.a. mulig sunting, lssing g lasting (3 ) kan verskride anbefalte gnseverdier i støytningslinje T - 44/ 6 g medfø helselager fr de sm hlder seg i bliger sm ligger tett inntil støyende anleggsvirksmhet (). Tye støy, mengde g varighet må vurdes nærme til rammesøknad. Risik Tiltak bør vurdes Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
.. Luftkvalitet Krav: Retningslinje fr behandling av luftkvalitet i aallanlegging, T - kt. 6. Tilstand: Ingen vesentlige luftkvalitetsrblemer i tiltaksmrådet i dag. Bliger, skle g barnehage ligger nært inntil lanmrådet, se Figur -. Miljørisikvurdering: Anleggsarbeidene kan gene støv g artikler fra graving, mellmlagring g annen håndtering av masser å stedet (3). Dette kan fø til helselager fr 3. art i umiddelbar nærhet (). Transrt av masser kan medfø sdning av støv fra last g tilgrisete hjul (3). Ne risik () fr at dette før til helselager fr nærmiljøet. Risik Tiltak bør vurdes Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema..3 Frunsni ng av jrd Krav: Frunsningslven 7 (likt til å unngå frunsning) g 4 (bedskaslikt). Frunsningsfrskriften ka. «Veiledning til miljørgram g miljøfølgingslan, Ski sentrum, 7», Vurdering av mulighet fr frunset grunn g lan fr grunnundersøkelser. Tilstand: Det er gjennmført en histrisk kartlegging av mulige kilder til frunset grunn i lanmrådet (Swe ntat 8). I rarten står det følgende: Ut i fra tilgje n gelig infrmsjn er det ikke dvet bransjevirksmhet innenfr selve lanmrådet sm er knyttet til bruk av kjemikalier, lje eller materialer sm utgir en risik fr frunsing å mrådet. Planmrådet er allikvel innlemmet i et stør mrådet hvr det i databasen Grunnfrunsning er gis trt mistanke m frunsning sm følge av virksmheter sm har dvet med rduksjn av våen g ammunisjn å tilgnsende mråder. Det er mistanke m diffus, lette frunsing i grunnen g mulige unktkilder sm følge virksmheter å nærliggende mrå der g fr eksemel nedgravde ljetanker. 9.4.8 [VRSJON ] ( 3 )
Det anbefales å gjennmfø miljøtekniske grunnundersøkelser fr å få en versikt ver frunsningssituasjnen å mrådet. Miljørisikvurdering Det kan åtffes ( 4 ) hittil ukjent frunsning i fyllmasser sm ved graving, mellmlagring g transrt kan bli sdt vide (). Akutt frunsning fra uhell med kjøtøyer/ anleggsutstyr (3), fylling av drivstff g håndtering av miljøskadelige kjemikalier kan frunse jrd () i anleggsfase. Risik Tiltak skal gje nnmføs Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema..4 Frunsning av vann Mål i kmmunelanen - : Ski kmmune når gd øklgisk g kjemisk vannkvalitet i vannfkmstene innen. Krav : Vannfrskriften g frunsningsfrskriften. Reguleringsbestemmelsene. vervann: «I anleggsfasen tillates ikke utsli av unset vervann til kmmunalt nett eller mgivelser». Ntat fra Fylkesmannen i Osl g Akershus 3.4.3 m åsli til kmmunalt ledningsnett g m anleggsvirksmhet kt. 9. Tilstand: Det er ingen vann eller vassdrag i selve lanmrådet. Nærmeste vassdrag er bekk sm starter øst fr lanmrådet ved Drømtr vgs. g llingsrudbekken, se Figur -. Begge bekkene dner til Kråkstadelva sm er en del av Mrsavassdraget. Vannkvaliteten i ikelibekken vervåkes årlig av Ski kmmune g sultatene rartes i årsmelding Grønt gnska. Bekken hadde i 6 målt svært dårlig vannkvalitet å alle fi måleunktene (kilde : Årsmelding Grønt gnska 6). Miljørisikvurdering: Anleggsfase Overvann fra anleggsvirksmhet kan innehlde st mengder artikler g miljøgifter. Risik fr fru nsning i anleggsvann i byggegr er tilstede frdi det er mistanke m mulig frunset grunn i mrådet. Uhell kan medfø søl av drivstff eller hydraulikklje m.m. sm kan frunse anleggsvann g sigevann. ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
Kråkstadelva vurdes i denne sammenheng å væ middels sårbar siient i kraft av å væ en del av Mrsavassdraget g utsatt fr en kke and åvirkninger. Med sårbar menes «n vannfkmsts evne til å tåle g eventuelt stitues etter aktiviteter eller endringer i miljøfrhldene» (NIVA ra rt 6.) Avstanden fr verflateavnning fra Glynit veien 39 til nærmeste vassdrag er lang g går til dels i grøft langs vei g til må dels gå ver dyrka mark. Både sannsynligheten fr g knsekvensen av avnning av frunset verflatevann vurdes å væ begnset fr siienten. Påsli av anleggsvann til kmmunalt nett i anleggseriden kan imidlertid medfø frunsning til siient. Klimaendringer med hyige g kraftige gnskyll øker sannsynligheten fr at det står en del vervann i an leggsmrådet. Sum sannsynlighet fr frunsning av vann ( 3 ) med knsekvens (). Figur -. Vassdrag i nærmrådet til lanmrådet (blå stker). Vann fra lanmrådet (rød avgnsning) dner til llingsrudbekken g vide til Kråkst adelva g Mrsavassdraget. Kilde: Fllkart, aril 8. Risik Tiltak bør gjennmføs Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema 9.4.8 [VRSJON ] 3 ( 3 )
.. Miljøfarlige stffer g kjemikalier Krav: Frskrift m håndtering av brannfarlig, aksjnsfarlig g trykksatt stff samt utstyr g anlegg sm benyttes ved håndteringen. Frskrift m begnsning i bruk av helse - g miljøfarlige kjemikalier g and rdukter (rduktfrskriften). Frskrift m ut følse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr g tilhønde tekniske krav (frskrift m utfølse av arbeid). Substitusjnslikten i rduktkntrllven: Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersm de kan erstattes med kjemikalier eller rsesser sm ikke er fa rlige eller sm er mind farlige. Tilstand: Die sel, mtrlje, hydraulikklje m.m. vil bli benyttet i tiltaket. Hvilke miljøfarlige stffer sm kan kmme til å bli brukt utver dette er ikke kjent.t. Miljørisikvurdering: Miljøfarlige stffer kan kmme å avveie ved tyveri, sabtasje eller søl. Sannsynlighet fr g knsekvens av hendelse vil avhenge av hvilke stffer sm benyttes, hvrdan kjemikaliene/stffene håndtes g hvilke kjemikalier sm ev. blir benyttet, antatt vurdert å væ () / (3). Risik Tiltak bør vurdes Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema..6 Lysfrunsning Krav: Ingen kjente krav i lv eller frskrift Følgende er beskvet i «Veiledning til miljørgram g miljøfølgingslan, Ski sentrum, 7»: Plan fr å unngå sjenende lys fra anleggsmråde. Tiltak fr å minime sjenende arbeidslys g tiltak fr tilstkkelig gatebelysning. Tilstand: Ingen kjent, vesentlig lysfrunsning i lanmrådet i dag. 4 ( 3 ) 9.4.8 [ VRSJON ]
Miljørisikvurdering: Sterke arbeidslys kan i gitte tilfeller virke sjen ende å de nærmeste nabene sm har vinduer med hldsrm mt tiltaksmrådet. Sannsynlighet 3, knsekvens. Risik Selv m risik er lav, kan lyset væ sjenende g d et frutsettes at entnør løende vurder eventuelle fbyggende tiltak..3 Ressursbruk g materialvalg.3. nergibruk Krav : Reguleringsbestemmelsene.6 Fjernvarme: Nye bygninger skal frbedes tilknyttet fjernvarmeanlegg. Internt frdelingsnett fr vannbån varme skal installes, slik at det dminende varmebehvet kan dekkes ved fjernvarme. Bygninger sm ikke kver varming er unntatt tilknytningslikten. Det kan gjøs helt eller delvis unntak fra tilknytningslikten der det dkumentes at bruk av alternative løsninger vil væ miljømessig bed enn tilknytning. «Veiledn ing til miljørgram g miljøfølgingslan, Ski sentrum, 7» Driftsfasen: Tallfest mål fr energibehv med fkus å miljøvennlig energi. Strøm g varmeenergi skal etterstbes å rduses med % frnybar energi. nergibruk i anleggsfasen: Vurdering m tilta k fr å tilstbe fssilfri anleggslass. Med dette menes anleggsmaskiner sm kan drives med strøm, hydrgen eller diesel N 94 (HVO/BTL). Bruk av knvensjnell diesel med bidieselinnblanding %. Tilstand : Planmrådet ligger innenfr mråde fr t ilknytningslikt til Fll fjernvarme. nergibruk i anleggsfasen er fr tidlig fløig, g må vurdes til rammesøknad. Den til enhver tid gjeldende byggteknisk frskrift med krav til islering vil bli fulgt. Miljørisik : Den til enhver tid gjelde nde byggteknisk frskrift med krav til islering skal følges. Løsninger sm kan medfø mer energifrbruk g mind miljøvennlige energikilder enn nødvendig, kan medfø fr unødige klimagassutsli. Siste setning gjelder både driftsfase g anleggsfase (3/ ) Risik Tiltak bør vurdes Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema 9.4.8 [VRSJON ] ( 3 )
.3. Materialbruk Følgende er beskvet i «Veiledning til miljørgram g miljøfølgingslan, Ski sentrum, 7»: Avkla rsjektets mål fr materialer g hvilke miljøasekter sm er vektlagt. Materialene bør ha så lav miljøåvirkning sm mulig g det skal søkes miljøvennlige alternativer (substitusjnslikten). Materialer bør kunne gjenvinnes, enten ved at de kan brukes dikte i fmtidig byggeri, eller inngå i en stør sirkulerin gsrsess. Prdukter skal ikke væ rdusert av barn eller ersner uten tilfdsstillende arbeidsttigheter iht. FNs g ILOs knvensjner. Tilstand : Det er ikke lanlagt materialvalg å guleringslanstadiet. Ved søknad m rammetillatelse vil det degjøs fr miljøasekter sm er vektlag t når det gjelder mater ial valg. Miljørisik : nkelte materialer kan innehlde stffer sm under rduksjn g/eller bruk kan bidra til ulike tyer helse - g miljørisik. Vide vil rduksjn av ulike materialer bidra til ulike grader av klimagassutsli. Fr eksemel bidrar betng til høye utsli enn helt. Sannsynlighet/knsekvens (3/). Risik Tiltak bør vurdes Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema.3.3 Avfallshåndtering Mål: TK 7 9-8: Minimum 6 vektrsent av avfallet sm står skal srtes i ulike avfallstyer g leves til gdkjent avfallsmttak eller dikte til gjenvinning. Krav: Avfallshåndteringen skal fylle krav i lv g frskrifter, herunder Frunsningslven 8 (frbud mt fr søling) Avfallsfrskriften Byggteknisk frskrift (TK 7) 9 - (genelle krav til yt miljø), 9 - (byggavfall), 9-6 Avfallslan, 9-7 (Kartlegging av farlig avfall g miljøsaneringsbeskrivelse), 9-8 (avfallssrtering) Følgende er beskvet i «Veiledning til miljørgram g miljøfølgingslan, Ski sentrum, 7»: Anslå avfallsmengder g avfallstyer Fastsett mål fr kildesrtering 6 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
Avklar riggaal g lassbehv fr avfallshåndtering under utbygging. Tilstand: Det er ingen kjente, vesentlige avfalls - eller frsølingsrblemer i lanmrådet i dag. T bygninger i lanmrådet må rives. Det er ikke kjent m bygningene kan innehlde miljøfarlige stffer. Miljørisikvurdering: Anleggsarbeidene vil gene avfall g frsøling i frm av ster av bygningsmaterialer, emballasje g annet. Mengder må vurdes nærme byggelaneriden. Avfall kan kmme å avveie g frårsake frsøling g frunsning i nærmrådet. Sannsynligheten fr dette vurdes å væ (3) g knsekvensene lkale (). Bygningsavf all fra eksistende bygg sm må rives kan frårsake frunsning dersm avfallet ikke håndtes å frsvarlig vis. Det må utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse av de t bygningene sm skal rives. Sannsynligheten fr sdning av avfall g frunsning vurdes å væ (3) g knsekvensene lkale (). Riggaal g lassbehv fr avfallshåndtering under utbygging vil bli nærme avklart til rammesøknad. Risik Tiltak bør vurdes Tiltak : Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema.4 Vibrasjner, rystelser g setninger Krav: Ingen lvkrav, men veiledende gnseverdier i NS 84: "Vibrasjner g støt». Tilstand: Næ r tiltaksmrådet er det bliger g næringsbygg. Den aktuelle eiendmmen ligger under marin gnse. I følge NGUs løsmassekart er det angitt tykk havavsetning fr mrådet. Planmrådet ligger ikke innenfr nen kartlagte fasner fr kvikkleiskd. Ternget å den aktuelle tmten er fr det meste flatt. Området rundt tmta, i mer enn km radius er å anse sm flatt, g ligger a. mellm kte + g +. Geteknisk ntat (Swe 8), har i sin vurdering tatt utgangsunkt i Prsedy fr utdning av aktsmhetsmråder g fasner. I henhld til kriteriene angitt i denne 9.4.8 [VRSJON ] 7 ( 3 )
anses det ikke at det er fa fr skd sm kan ha utbdelse inn i lanmrå det, g det vil derfr ikke væ nødvendig med grunnundersøkelser å guleringslannivå. Dybde til fjell er ikke kjent før grunnundersøkelser er gjennmført. Miljørisikvurdering: Risik fr vibrasjner, rystelser g setninger utføs når grunnundersøkelser er gjennmført. Risik Avv enter vurdering til etter at grunnundersøkelser er gjennmført Tiltak: Avventer. A nleggsmråde, massehåndtering, transrtveier g trafikksikkerhet Krav: Skiltfrskriften ka. 4 m midlertidig skilting v ed varsling av arbeid m.m. Veileder til MOP, Ski kmmune, versjn.4.7. Krav, risikvurdering g tiltak knyttet til massehåndteringen når det gjelder støy, støv g fmmede arter er behandlet i egne kaittel. Tilstand: Anleggsmråde: Anleggsmrådet frutsettes gjerdet inn ved anleggsstart fr å ivata sikkerhet. Planlegging av anleggsgjennmføringen mht. massehåndtering, mellmlagring, arkering, lassering av brakker med ev. tilkbling til VA, kran, avfallsknteine, m.m. gjøs først til rammesø knad, g er fr tidlig å si mye m å g.lanstadiet. Transrtveier g trafikksikkerhet: Kjøadkmst til lanmrådet skal væ via Glynitveien fra Løkenveien. Det er begnet at utbyggingen av kkehus g leiligheter gir en trafikkøkning til g fra lan mrådet å ÅDT (Swe trafikkntat 8). På vestsiden av lan mrådet er det adkmst via Drømt rveien, men denne går gjennm bligmråde, g lanlegges stengt fr gjennmgangstrafikk til Glynitveien 39. GS - ve i mellm Drømtrveien g Glynitveien går l angs nrdsiden av lanmrådet, g denne benyttes i betydelig grad av elever ved Drømtr vgs. g ansatte i næringsarken sm går g sykler mellm Ski sentrum g sklen g næringsmrådet. 8 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
Massehåndtering : Mengde masser sm skal håndtes g ev. transr tes må vurdes næ til rammesøknad når bl.a. størlse å - kjeller er nærme avgj rt. v. frunsning i massene vil gså legge føringer å bruk g mellmlagring, se ka...3. Miljørisikvurdering: Fle frhld sm er listet fr avklaring iht. veileder til MOP, Ski kmmune, versjn.4. 7 må vurdes nærme til rammesøknad g avklas med utfønde entnør. Dette gjelder bl.a. - versikt ver transrtbehv i anleggseriden, stiulert trafikkbelastning, vurdering av behv fr inf rmasjn - g trafikksikkerhetsarbeid sm følge av byggetiltaket, vurdering av tiltak fr å sik byggelass g fmkmmeligheten fr kjønde g gående i anleggseriden, lan fr å sik universell utfrming i anleggseriden, g vurdering av massehåndteri ng g massebalanse. Sannsynlighet fr uønsket hendelse knyttet til trafikksikkerhet vurdes i verste fall å kunne bli med knsekvens 4. Risik Tiltak nødvendig nødvendig Tiltak: Se ka. 8 Miljøfølgingsskjema 9.4.8 [VRSJON ] 9 ( 3 )
6 Osummering av miljørisik Tabellen nedenfr summer antatt miljørisik i bygge - g anleggsfasen. Knsekvens Fkvens MGT SANNSYNLIG (4) UFARLIG () N VISS FAR () Frunset grunn KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT () SANNSYNLIG (3) Lysfrunsning Naturmiljø Fmmede arter Støy Støv Vannfrunsning Avfall nergibruk Materialvalg MINDR SANNSYNLIG () Kulturminner Miljøfarlige stffer Anleggstrafikk LIT SANNSYNLIG () Fargekdene angir en vurderingsskala fr risik g kan tlkes slik: Tiltak nødvendig Tiltak bør vurdes Tiltak ikke nødvendig Når det gjelder risik fr setningsskader, rystelser g vibrasjner, avventes vurdering her til grunnundersøkelser er gjennmført. 7 Ofølging, dkumentasjn g rartering Bygge - g anleggsfase Prsjektets miljøkrav - g miljømål skal dates, følges g dkumentes av miljøansvarlige frtløende, g degjøs fr i byggemøter. Miljø skal væ et eget unkt i byggemøter g i verne - g miljørunder. Dersm det står avvik fra m iljørgrammets krav g mål skal dette gists i entnøns avvikssystem g tas med byggeledelsens miljøansvarlige, eventuelt byggherns utekte miljøansvarlige. Avvik skal begrunnes g lukkes. Dkumenthåndtering All dkumentasjn tilhønde m iljørgram g miljøfølgingslan skal lags til sluttbefaring er gjennmført. ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
Rartering I samsvar med Ski kmmunes veileder til MOP skal utbygger rarte til kmmunen hvert kvartal (se utkli nede n fr). Rarteringen vil i dette tilfellet væ i hvedsak væ iht. miljøfølgingsskjemaet i denne rartens ka.8. 9.4.8 [VRSJON ] ( 3 )
8 Miljøfølgingsskjema tiltak g ansvar TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dk). Organisering g ansvar T. Bygghern skal uteke en miljøansvarlig i egen rganisasjn. Vedkmmende skal åse at byggherns krav g mål blir fulgt. Dk: Organisasjnskart T. ntnøn, herunder alle undentnør, skal uteke en miljøansvarlig i egen rsjektrganisasjn. Vedkmmend e skal åse at krav g mål satt i miljølan blir fulgt, g rarte til miljøansvarlig hs dragsgiver. Dk : Organisasjnskart T.3 Statusrartering iht. krav, mål g tiltak i MOP - skjemaet skal skje frtløende til miljøansvarlig hs byggher. Gjennmgang av aktuelle krav g mål i miljølanen skal ha et eget kt. å møteagendaen til byggemøter g i møteferater. Dk : Møteferater T.4 Rart å følging av tiltakene skal sendes Ski kmmune ved Helge Klevengen helge.klevengen@ski.kmmune.n hvert kvartal. Dk: Mail. Naturmiljø g fmmede arter T. Trær med mer enn 6 m mkts eller mer sm skal søkes bevart i vegetasjnsskjermen i GVS skal fysisk merkes med bånd før anleggsstart. Dk : Ft. T. Felling av trær sm kan huse irlkalitet (sesielt fr rødlistede arter) skal ikke skje i hekkesesngen fra. aril til. juli. Dk : Fmdriftlan. T.3 Anleggsmaskiner skal væ ngjrt før transrt til anlegget fr å fbygge tilførsel av nye fmmede arter utenfra. ANSVAR MRKNAD AVVIK BH JBH eller ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ] GLYNI TVIN 39
TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dk) Dk: Vise å verne -/miljørunde g/eller rarte i byggemøte. T.4 Planmrådet skal kartlegges fr svartelistearter før anleggsstart. Dk: Kart med å tegnede gistringer. T. Utstyr g anleggsmaskiner skal, før de frflyttes fra anleggsmrådetil and anlegg, syles å stedet fr å fjerne jrd, lantefragmenter g frø av fmmede skadelige arter. Dk: Vise å verne -/miljørunde g/eller rarte i byggemøte. T.6 Tmasser sm kan innehlde frø eller lantedeler fra svartelistearter, skal så langt mulig, ba brukes å stedet, g må ikke transrtes til steder der det ikke tidlige er gistrt tilsvande fmmede arter. Dk: Vise å verne -/miljørunde g/eller rarte i byggemøte. T.7 Dersm tmasser ikke kan gjenbrukes, bør de legges i fylling under tykt dekke eller tildekkes å annen måte slik at frø g lantedeler ikke kan ss g si. Massene bør ikke benyttes til tdekke før det har gått år. Dk: Referat fra byggemøte eller e - st. T.8 Vegetasjn g belantning skal velges med utgangsunkt i øklgiske rinsier g bilgisk mangfld, sesielt mht. hjemmehønde arter g llinende insekter. Stedegne arter skal frtrinnsvis benyttes, arklind g sølvlind skal ikke benyttes. Dk: Utmhuslan 3. Kulturminner T 3. Dersm det i anleggsarbeidet tffes å autmatisk fdede kulturminner, skal arbeidet umiddelbart stanses g fylkesknservatn varsles Dk: - st/bv til AFK. ANSVAR MRKNAD AVVIK F agkyndig miljø - rådgiver) LARK varsler BH sm varsler AFK. 9.4.8 [VRSJON ] 3 ( 3 )
TILTAK TILTAK (T) OG 4. Støy T 4. T 4. DOKUMNTASJON (Dk) Støy i a nle g gserid e n skal nrmalt ikke verskride gnser beskvet i t ab ell 4 g 6 i t n ingsl i nje T - 44/6. Dk: Støymålinger. Varsle naber sm er utsatt fr vesentlig støy i samsvar med støytningslinjen kt. 4.4. Dk: Infskriv.. Utsli til luft - støv T. Det skal settes i verk tiltak fr å begnse tilsmussing av ffentlig vei, herunder legge ukkmasser sm fbygger tilsmussing ved utkjøring fra anleggsmrådet, g ved behv vaske hjul å anleggskjøtøyer. Dk: Rart fra verne - g miljørunder. T. Veier, gang - g sykkelveier sm berøs av anleggsarbeidene skal ngjøs. Dk: Rart fra verne - g miljørunder. T.3 L øsmasser inne å anleggsmrådet skal vannes eller tildekkes dersm disse kan fø til sdning av stør mengder støv. Dk: Rart fra verne - g miljørunder. 6. Frunsning av jrd T 6. Utstyr fr å ta eller nøytralise frunsende utsli fra anleggsutstyr skal medbringes fra anleggets start, g benyttes dersm uhellet er ute, så lenge anleggsarbeidene ågår g det er fa fr frunsning til jrd/grunn/vann. Dk: Rart fra verne - g miljørunder. T 6. T 6.3 Fylling g bevaring av drivstff skal skje uten fa fr søl til jrd/grunn. ntnøn skal ved anleggsstart dkumente hvilke metder sm blir brukt fr å fbygge søl/lekkasje. Dk: Rart fra verne - g m iljørunder. Dersm det underveis i byggersjektet avdekkes grunn sm mistenkes å væ frunset (lukt/ljefilm/misfarging), skal byggher straks varsles, g det skal utføs ANSVAR MRKNAD AVVIK 4 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dk) miljøtekniske undersøkelser av fagkyndig miljørådgiver. Dk: - st eller tlf. Dersm analysene viser verskridelser av nrmverdier beskvet i SFT veileder TA 3/9 Helsebaserte tilstandsklasser fr frunset grunn, skal det utarbeides en tiltakslan i samsvar med frunsningsfrskriften - 6. Tiltakslanen skal sendes til gdkjenning hs Byggesak i Ski kmmune sm tte frunsningsmyndighet. Dk: Tiltakslan g vedtak Gdkjente tiltak i tiltakslanen, g eventuelle tilleggsvilkår i vedtaksbvet fra frunsningsmyndigheten, skal settes i verk uten unødig hld. Dk: Vise å verne - /miljørunde eller rarte i byggemøte. I eriden fra mistanke m frunset grunn står til tiltakslan er gdkjent av Byggesak, skal byggher bidra til å fbygge sdning av frunsning, g etter råd fra fagkyndig m iljørådgiver avgjø - m g hvr ytterlige gravearbeider må midlertidig stanses - hvr masser sm allede er gravd kan mellmlags innenfr tiltaksmrådet - behv fr tildekking - m gravde masser umiddelbart bør kjøs brt til egnet mttak - mi dlertidig håndtering av frunset anleggsvann Dk: st g/eller ferater ANSVAR MRKNAD AVVIK 9.4.8 [VRSJON ] ( 3 )
TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dk) 7. Utsli til vann T 7. Det må før anleggsstart gjøs av avtale med kmmunen m åsli av anleggsvann til kmmunalt nett. Dk : Avtale. T 7. T 7.3 T 7.4 T 7. Anleggsvann fra byggegnses i t trinn ved å umes til knteine der artikler sedimentes. Vide umes vann til ny knteiner med ljeutskiller fr vide sedimentering g utskilling av lje. Utstyt skal væ tilgjengelig ved anleggsstart. Dk: Rart fra v erne - g miljørunder. ntnøn har ansvar fr å ha nk knteinerkaasitet g vedlikehlde nsesystemet slik at dette funger gjennm hele anleggseriden. Dk: Rart fra verne - g miljørunder. Daglig visuell kntrll: Vurde mengden artikler i anleggsvannet ved utlø av knteiner frm av å ta ut vannrøve i klar flaske g ta bilde av denne. Se etter g lukte ljefilm å anleggsvannet. Dk: Bilder g rart fra verne - g miljørunder. Dersm vannet ikke er klart g/ eller har ljefilm: Ta vannkvalitetsrøver sm sendes til akkditert labratrium fr analyse av følgende aramete: susendert stff (artikkelinnhldet i utslisvann etter ttrinnsnsing skal ikke verstige mg SS/liter (SS = Susendert stff) H (mellm 6 - ) lje (maks. mg/l) Dk: Analyserarter ANSVAR MRKNAD AVVIK BH 6 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dk) T 7.6 Dersm verdiene verskrides skal fagkyndig miljørådgiver tilkalles fr å avkla ytterlige nsetiltak. Dk : Ntat med analyse av situasjnen g avbøtende tiltak. 8. Miljøfarlige stffer g kjemikalier T 8. Helse - g miljøfarlige kjemikalier g stffer skal håndtes g bevas å en fullt frsvarlig måte slik at helseskader, miljøskader, brann, ekslsjn g and ulykker unngås. Dk: Rart fra verne - g miljørunder. T 8. Det skal før anleggsstart vurdes m farlige kjemikalier sm er lanlagt brukt, kan erstattes med kjemikalier eller rsesser sm ikke er farlige eller sm er mind farlige (substitusjnslikt). Dk: Rart fra verne - g miljørunder. 9. nergibruk 9. Ved rammesøknad skal det væ utarbeidet BH bakgrunn fr valg av energiløsning. Tallfest mål fr energibehv med fkus å miljøvennlig energi. Dk : Rammesøknad 9. Til rammesøknad skal det vurdes tiltak fr å tilstbe fssilfri anleggslass. Dk : Plan med vurdering av tiltak 9. 3 Unødig tmgangskjøring er ikke tillatt. Dk : Verne -/miljørunde. Materialvalg. Til rammesøknad skal rsjektets mål fr materialer, g hvilke miljøasekter sm er vektlagt, avklas. Dk: Avsnitt i rammesøknad. BH. Avfallshåndtering T. Avfallslan skal utarbeides før anleggsstart, g alt avfall skal fra anleggets start kildesrtes g leves gdkjent mttak. Srteringsgrad dkumentes. ANSVAR MRKNAD AVVIK 9.4.8 [VRSJON ] 7 ( 3 )
TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dk) Dk: Avfallslan g k vitteringer fr levert avfall å mttak. T.. Før r iving av eksistende bygninger i lanmrådet skal det utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse av fagkyndig miljørådgiver. Dk: Miljøsaneringsbeskrivelse T..3 Anleggs - g rigglasser skal frtløende ryddes fr avfall g emballasje slik at det ikke kan ss utver i nærmrådet. Dk: Vise å verne -/miljørunde. T..4 Det er ikke tillatt å bnne avfall. Dk: Vise å verne -/miljørunde.. Vibrasjner g rystelser Avventer nærme undersøkelser av grunnfrhld i sene lanfase. 3 Massehåndtering, transrtveier g trafikksikkerhet T 3. Planlegge trafikksikringstiltak til rammesøknad. Dk: Anleggsvarslingslan T 3. Gjerde inn anleggsmrådet fr å frbygge at uvedkmmende går inn i anleggsmrådet ved anleggsstart. Dk: Referat fra vernerunde. T 3.3 Framkmmelighet fr myke trafikanter mellm Drømtrjrdet g Glynitveien skal tthldes gjennm hele anleggseriden. Dk: Anleggsvarslingslan T 3. 4 Utarbeide lan fr massehåndtering (mengde, frakt, deni, mellmlagring, tilbakefylling) før igangsetting. Dk : Plan fr massehåndtering T 3. Før igangsetting skal anleggsgjennmføringen lanlegges, herunder arkering av biler, brakker, avfallsknteine, maskiner, utstyr, kran, kmssr, arbeidslys m.m. slik at dette ikke blir til unødig uleme fr naber. ANSVAR MRKNAD AVVIK BH 8 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
TILTAK TILTAK (T) OG DOKUMNTASJON (Dk) Dk : Illustrasjn g ferater fra verne - /miljørunde. ANSVAR MRKNAD AVVIK 9 Referanser Diktratet fr samfunnssikkerhet g bedska (DSB () Samfunnssikkerhet i aallanleggingen Fylkesmannen i Osl g Akershus 3. Ntat 3.4. 3 m åsli til kmmunalt ledningsnett g m anleggsvirksmhet. Ranneklev, S.B. et.al 6. Vannfkmsters sårbarhet fr avnningsvann fra vei under anlegg - g driftsfasen. NIVA Rart L.NR. 79-6. Ski kmmune 7. Veiledning til miljørgram g miljøfølgingslan, Ski sentrum. Versjn.4.7. Ski k mmune 4, Overrdnet kvalitetsrgram f r klima - g miljøvennlig byutvikling i Ski kmmune. Versjn 8..4. Ski kmmune. Årsmelding grønt gnska 6. Swe 8. Histrisk kartlegging frunset grunn, detaljguleringsfase. Rart.3. 8, A. Jevne. Swe 8. Glynitveien 39 Ge teknisk vurdering, frstudie. Ntat - RIG -,.3. 8. Baar, A. Swe 8. Glynitveien 39 Trafikkntat, N tat.4.8. Saga, V.B 9.4.8 [VRSJON ] 9 ( 3 )
Vedlegg Vedlegg Metde fr risikvurdering Risik: Muligheten fr at ne uønsket skal skje g hvilke følger dette kan få. Risikbeget er sammensatt av t grunnbeger - t mål fr verdi (knsekvens) - t mål fr sannsynlighet (fkvens) Risik = sannsynlighet knsekvens Sannsynlighet : Fastsettelse av hvr st utsikter det er fr at en hendelse skal inntffe. Vi benytter inndeling sm fte benyttes m bygge - g anleggsfase, slik de går fram av tabellen nedenfr: Beg Lite sannsynlig () Mind sannsynlig () Sannsynlig (3) Meget sannsynlig (4) Frklaring Har ikke hørt m at det har skjedd i bransjen i det siste, men har hørt m at det har skjedd. Har hørt at det har skjedd i bransjen, men har ikke levd det å vå anlegg i det siste. Har levd det de sene åne. Oleves gelmessig å anlegg vi har jbbet med i det siste. Knsekvens I selve analysen benyttes knsekvensbeger slik det går fram av tabellen nedenfr: Beg Liv / Helse Miljø Samfunnsviktige funksjner Ufarlig () Ingen Ingen skader Systembrudd uvesentlig n viss fa () ersnskader Få g små ersnskader Mind skader, lkale skader Systemet settes midlertidig ute av drift Kritisk /alvrlig (3) Farlig/svært alvrlig (4) Katastrfalt () Alvrlige ersnskader Alvrlige skader/ en død n eller fle døde Omfattende skader, ginale knsekvenser med stitusjnstid < år, Alvrlige skader, ginale knsekvenser med stitusjnstid > år Svært alvrlige g langvarige skader uttelig miljøskade Driftsstans i fle døgn Systemet settes ut av drift ver leng tid. And avhengige systemer rammes midlertidig. Hved - g avhengige systemer settes ermanent ute av drift 3 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
Risikmatriser På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet g mulige knsekvenser kan man få fm et risikbilde fr de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illusts ved hjel av en risikmatrise. Risikmatrisen bidrar til å srte de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvr str risik de medfør. På den måten kan man gså ririte mulige tiltak fr å duse risiken. Matrisen i DSB ( ) S amfunnssikkerhet i aallanleggingen er benyttet. Knsekvens Fkvens MGT SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG (3) UFARLIG () N VISS FAR () KRITISK (3) FARLIG (4) MINDR SANNSYNLIG () LIT SANNSYNLIG () Fargekdene angir en vurderingsskala fr risik g kan tlkes slik: Tiltak nødvendig Tiltak bør vurdes Tiltak ikke nødvendig KATASTROFALT () Aksetkriterier Med aksetkriterier menes kriterier sm legges til grunn fr beslutninger m aksetabel risik (www.dsb.n, ). Kriteriene kan væ basert å frskrifter, standarder, erfaringer g/eller tetisk kunnska g legges til grunn fr beslutninger m aksetabel risik. Aksetkriterier kan uttrykkes med rd eller væ tallfestet, g vil væ ulike fra tema til tema. I denne grvanalysen vil aksetkriteriene gjenseiles i fargekdene knyttet til m tiltak er nødvendige eller ikke, jf. risikmatrisen. 9.4.8 [VRSJON ] 3 ( 3 )
Vedlegg Oversikt ver levante lver, frskrifter g tningslinjer Tiltaket skal gjennmføs innenfr gjeldende lver med tilhønde frskrifter sm mfatter miljøhensyn, herunder bl.a. Lv 3.3. 98 nr. 6 m vern mt frunsninger g avfall (frunsningslven) Lven har til frmål å verne det yt miljø mt fruns ning g å duse eksistende frunsning, å duse mengden av avfall g å fmme en bed behandling av avfall. Lven skal sik en frsvarlig miljøkvalitet, slik at frunsninger g avfall ikke før til helseskade, går ut ver trivselen eller skad er natuns evne til rduksjn g selvfrnyelse. Lv 9.6. 978 m kulturminner (kulturminnelven) Kulturminner g kulturmiljøer med des egenart g variasjn skal vernes både sm del av vår kulturarv g identitet g sm ledd i en helhetlig miljø - g ssursfrvaltning. Lv 9.6.9 m frvaltning av natuns mangfld (naturmangfldlven) Lvens frmål er at natun med dens bilgiske, landskasmessige g gelgiske mangfld g øklgiske rsesser tas va å ved bækraftig bruk g vern, gså slik at den gir grunnlag fr menneskenes virksmhet, kultur, helse g trivsel, nå g i fmtiden, gså sm grunnlag fr samisk kultur. Lven har bl.a. bestemmelser m utvalgte naturtyer, ririterte arter g fmmede arter. Lv 7.6.8 nr. 7 m lanleggi ng g byggesaksbehandling (lan - g bygningslven) Lven skal fmme bækraftig utvikling til beste fr den enkelte, samfunnet g framtidige generasjner Lv 9.. 98 nr. 38 m jakt g fangst av viltet (viltlven) Viltet g viltets levemråder skal fr valtes i samsvar med naturmangfldlven g slik at natuns rduktivitet g artsrikdm bevas. Med vilt menes alle viltlevende landattedyr g fugler, amfibier g krydyr. Lv 4.. nr. 8 m vassdrag g grunnvann (vannssurslven) Lven har til f rmål å sik en samfunnsmessig frsvarlig bruk g frvaltning av vassdrag g grunnvann. Lv.6. 976 nr.79 m kntrll med rdukter g frbrukertjenester (rduktkntrllven). Lven skal fbygge at rdukter g frbrukertjenester medfør helseskade, fbygge at rdukter medfør miljøfrstyrlse, bl.a. i frm av frstyrlse av øksystemer, frunsning, avfall, støy g lignende, g fbygge miljøfrstyrlse ved å fmme effektiv bruk av energi i rdukter. Frskrift.6.4 nr. 9 3 m begnsning av frunsning (frunsningsfrskriften). Frskrift.6.4 nr. 93 m avfall. Frskriften har bestemmelser m en kke tyer avfall. Frskrift 9.6. 7 nr. 84 m tekniske krav til byggverk (byggteknisk frskrift). Frskriften s kal sik at tiltak lanlegges, rsjektes g utføs ut fra hensyn til gd visuell kvalitet, universell utfrming g slik at tiltaket fyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse g energi. Frskrift..6 nr. 446 m rammer fr vannfrvalt ningen (vannfrskriften) Frmålet med frskriften er å gi rammer fr fastsettelse av miljømål sm skal sik en mest mulig helhetlig beskyttelse g bækraftig bruk av vannfkmstene. 3 ( 3 ) 9.4.8 [VRSJON ]
Frskrift.4.3 nr. 486 m miljøttet helsevern. Frskriften h ar til frmål å fmme flkehelse g bidra til gde miljømessige frhld. Beflkningen skal siks mt bilgiske, kjemiske, fysiske g ssiale faktr i miljøet sm kan ha negativ innvirkning å helsen. Frskrift 8.6.9 m håndtering av brannfarlig, aksjnsfarlig g trykksatt stff samt utstyr g anlegg sm benyttes ved håndteringen. Frskriften har sm frmål å verne liv, helse, miljø g materielle verdier mt uhell g ulykker med farlig stff. Frskrift.7.4 m begnsning i bruk av helse - g miljøfarlige kjemikalier g and rdukter (rduktfrskriften). Frmålet med frskriften er å fbygge at enkelte skadelige stff eller stffblandinger medfør helseskade eller miljøfrstyrlse. Oversikten ver gelverk g tningslinjer er ikke uttømmende. Retningslinjer sm legger føringer fr rsjektet: Retningslinje fr behandling av støy i aallanleggingen (T - 44/6) innehlder bestemmelser m støy fra bygge - g anleggsvirksmhet. Retningslinje fr behandling av luftkvalitet i aallanleggingen (T - ) innehlder bestemmelser m luftfrunsning fra bygge - g anleggsvirksmhet. Rikslitiske tningslinjer (T - /8) m barn g lanlegging understker at ved mdisnering av aaler sm er til bruk eller er egnet til lek g utfldelse, skal fullverdige erstatningsaaler fmskaffes. Regelverk g tningslinjer sm mfatter anleggsarbeidernes helse g sikkerhet behandles ikke nærme i dette miljørgrammet, men ivatas i SHA (sikkerhet, helse g arbeidsmiljø) - lan sm følg er av byggherfrskriften i rsjekterings - g byggefasen. 9.4.8 [VRSJO N ] 33 ( 3 )