MILJØPROGRAM OG MILJØOPPFØLGINGSPLAN RAUFOSS INDUSTRIPARK

Transkript

1 MILJØPROGRAM OG MILJØOPPFØLGINGSPLAN RAUFOSS RAUFOSS NÆRINGSPARK ANS Områderegulering fr Raufss Industripark OPPDRAGSNUMMER MILJØPROGRAM OG OVERORDNET MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) OMRÅDEREGULERINGSPLAN SWECO NORGE AS ENDRINGSLISTE/ HISTORIKK: Ver. Dat Kmmentar Kntr. av Utarb. av Kmmentarversjn til ppdragsgiver NOJJEN 02 Endelig versjn NOHOFF NOJJEN Swec

2 Swec

3 Innhldsfrtegnelse 1 Innledning 1 2 Prinsipper fr miljøprgram g miljøppfølgingsplan Kntrll av miljømessig kvalitet: Opplegg/ krav Frankring av miljøprgrammet g miljøppfølgingsplanen Rammer g regelverk 4 3 Organisering shaver Næringsdriver Entreprenør 6 4 Om prsjektet Beskrivelse av prsjektet Gjennmføring 7 5 Miljøprgram g verrdnet miljøppfølgingsplan Visuelle kvaliteter Naturmangfld Nærmiljø g friluftsliv Kulturminner g kulturmiljø Setninger g massestabilitet Frurensning utslipp til luft, vann g grunn Støy g støv Materialbruk Avfallshåndtering Energifrbruk Klimatilpasning Trafikk g transprt 18 HG \\nlysfs001\ppdrag\141\ mråderegulering raufss næringspark\12 prsess\02 planmateriale til 1.gangsbehandling\miljøprgram g miljøppfølgingsplan (mp).dcx

4

5 rep002.dcx Innledning Raufss industripark er et næringsplitisk viktig mråde fr kmmunene Vestre Tten (VTK) g Gjøvik (GK), samt fr reginen. Raufss Eiendmsfrvaltning AS på vegne av Raufss Næringspark ANS (RNP) ser på muligheter fr en utvikling av parken på krt g lang sikt. På bakgrunn av dette har RNP engasjert Swec Nrge AS til å utarbeide en mrådereguleringsplan fr industriparken (se Figur 1). RNP ønsker å tilrettelegge fr fremtidig utvikling g ekspandering av industrimiljøet innenfr Raufss Industripark, sm er en av en Nrges største næringsparker. Fr å sikre helhetlige løsninger fr veg, utbyggingsfrmål, utnyttelsesgrad/byggehøyder, parkeringsløsninger, rekkefølgekrav med mer, er det behv fr vedlikehld g ppgradering av det verrdnede plangrunnlaget i industriparken. Det er gså viktig å sikre utbygging av infrastruktur, spesielt veger, men gså annen infrastruktur sm fjernvarme, vann/avløp, el-frsyning med videre bør utvikles fr betjening av hele industriparken. RNP har behv fr en reguleringsplan med lav detaljeringsgrad g str grad av fleksibilitet, da framtidig bruk av industrimrådet er lite frutsigbart. Samtidig er det viktig å ivareta sikkerhetshensyn g miljøkrav slik at en kan bidra til å gi parken et gdt alminnelig mdømme g publisitet. Dette miljøprgrammet g verrdnede miljøppfølgingsplan (MOP) gjelder sm et styrende dkument fr Raufss Industripark, g skal danne grunnlag fr en miljømessig gd planlegging g gjennmføring fr utviklingen av industriparken, g følger i hvedsak Nrsk standard NS3466:2009 Miljøprgram g miljøppfølgingsplan fr ytre miljø fr bygg- g anleggs- g eiendmsnæringen. 1 (18)

6 rep001.dcx Figur 1. Oversiktskart med ca. angivelse av planmrådet (rødstiplet markering). De gråmarkerte mrådene utgjør dagens bebyggelse innenfr parken. (Kilde: Gule Sider). 2 Prinsipper fr miljøprgram g miljøppfølgingsplan Miljøprgrammet fastsetter verdnede miljømål fr tiltaket, miljøkrav fra Raufss Næringspark ANS, samt fastsatte krav i henhld til lver g frskrifter. Miljøppfølgingsplanen fkuserer på hvrdan hensynet til ytre miljø, samt hvrdan miljømål g- krav fastsatt i miljøprgrammet kan ivaretas i planleggings-, bygge- g anleggsfasen. Miljøppfølgingsplanen er et bindende dkument fr alle sm er invlvert i tiltaket. g retningslinjer sm er satt av hensyn til ytre miljø, skal innarbeides i alle kntrakter med næringsdrivere (leietakere), entreprenør(er) g leverandør(er) på samme måte sm fr øvrige krav. av ytre miljø skal inngå i Strategisk frum i næringsparken. Planen skal bidra til å ivareta hensynet til dem sm br g ferdes nær mrådet, samt til natur- g miljøvern ellers. Gjennmføring av tiltakene vil redusere ulempene sm alltid følger denne typen mråder, spesielt i utbyggingsøkfasen. 2 (18)

7 rep002.dcx Grunnlagsinfrmasjnen er hentet fra knsekvensutredningen, ROS-analysen, mrådereguleringsplanen med tilhørende dkumenter, interne dkumenter fr RNP, ffentlig tilgjengelig infrmasjn via ulike databaser, samt regelverket. Dkumentet er bygget pp etter en tematikk hvr aktuelle miljøtema er behandlet med hensyn til følgende hvedelementer: g krav: Situasjnsbeskrivelse: Særlig risik: : : Skal beskrive prsjektets knkrete delmål g krav fr det aktuelle tema. En krt beskrivelse av temaets relevans g tiltakets mfang. Skal beskrive krt en aktuell prblemstilling eller mulig hendelse med særlig risik innenfr det aktuelle tema. Ofte identifisert i en eventuell ROS-analysen. Skal beskrive frslag til aktuell beredskap g avbøtende tiltak fr å unngå uhell g negative miljøpåvirkninger. Skal beskrive frslag til vervåking g kntrllmekanismer fr å sikre at tiltak g valgte løsninger ppfyller kravene. Arbeidet med å tilpasse tiltaket best mulig til mgivelsene, skal ha et langsiktig perspektiv g fregå i åpen dialg med myndigheter, berørte interesser g eventuelt allmennheten. sm blir iverksatt fr å redusere eller kmpensere fr miljøulemper, skal tilpasses lkale behv. Ved vurdering av tiltak må det i tillegg tas hensyn til vedtatte rammebetingelser g til samfunnsøknmisk effektiv ressursutnyttelse. Arbeidet med planen bygger ellers på følgende prinsipper: Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar, på lik linje med teknikk, øknmi, helse g sikkerhet Miljøkrav skal være kjent ved utsendelse av leie/anbudsdkumenter g skal inngå i kntraktene med aktuelle næringsdrivere Alle næringsdrivere/leietakere skal ha et system fr internkntrll sm bl.a. dkumenterer hvrdan miljøkrav blir ivaretatt Representanter fr RNP g næringsdrivere/leietakere har ansvar fr å kntrllere ytre miljø g sikre at miljømål ppfylles Miljøpremisser g ppnådde resultater skal være tilgjengelige fr berørte myndigheter g allmennheten. 2.1 Kntrll av miljømessig kvalitet: Opplegg/ krav - Temaet ytre miljø skal være fast punkt på agendaen på møter i industriparkens HMSfrum. - Det kreves at RNP har fkus på ytre miljø g sørger fr at målene i miljøprgrammet ppnås g at miljøpunktene i kntrakter følges pp. - Næringsdrivere/leietakere, i samråd med RNP, er ansvarlig fr å infrmere alle sine medarbeidere sm er knyttet til mrådet m hvilke krav g regler sm stilles til ivaretakelse av det ytre miljøet. 3 (18)

8 rep001.dcx En mer detaljert miljøppfølgingsplan fr hver av de aktuelle tiltakene skal utarbeides ved planlegging g prsjektering, slik at miljømålene g kravene i dette dkumentet følges pp med relevante tiltak. 2.2 Frankring av miljøprgrammet g miljøppfølgingsplanen Hjemmel fr MOP finnes i internkntrllfrskriften «Frskrift m systematisk helse-, miljøg sikkerhetsarbeid i virksmheter». a) Prsjektet er juridisk frankret i vedtatt Områderegulering fr Raufss industripark, vedtatt i Gjøvik kmmunestyre dd.mm.2017 g Vestre Tten kmmunestyre dd.mm b) Frankring av MOP i prsjektrganisasjnen: Swec Nrge har på vegne av Raufss Næringspark (RNP) utarbeidet miljøppfølgingsplan fr næringsparkmrådet. Næringsdrivere/leietakere etablerer deretter prsedyrer g gjennmfører tiltak fr å ivareta disse kravene til ytre miljø. 2.3 Rammer g regelverk Lver g frskrifter et skal gjennmføres innenfr gjeldende lver med tilhørende frskrifter sm mfatter miljøhensyn, herunder: - Lv nr 6 m vern mt frurensninger g avfall (Frurensningslven) - Lv nr 16 m friluftslivet (Friluftslven) - Lv m kulturminner (Kulturminnelven) - Lv m frvaltning av naturens mangfld (Naturmangfldlven) - Lv nr. 71 m planlegging- g byggesaksbehandling (Plan- g bygningslven) - Lv nr. 38 m jakt g fangst av viltet (Viltlven) - Lv nr 82 m vassdrag g grunnvann (Vannressurslven) - FOR Frskrift m begrensning av frurensning (Frurensningsfrskriften) - FOR Frskrift m gjenvinning g behandling av avfall (Avfallsfrskriften) - FOR Frskrift m tekniske krav til byggverk (Byggteknisk frskrift) - FOR Frskrift m rammer fr vannfrvaltningen (Vannfrskriften) - FOR Frskrift m miljørettet helsevern Oversikten ver regelverk g retningslinjer er ikke uttømmende. Nasjnale g eventuelle reginale g lkale mål er gjengitt under hvert tema. 4 (18)

9 rep002.dcx Retningslinjer sm legger føringer fr prsjektet - Retningslinje fr behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) innehlder bestemmelser m støy fra bygge- g anleggsvirksmhet. - Retningslinje fr behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) innehlder bestemmelser m luftfrurensning fra bygge- g anleggsvirksmhet. - Dette miljøprgrammet følger i hvedsak Nrsk standard NS3466:2009 Miljøprgram g miljøppfølgingsplan fr ytre miljø fr bygg- g anleggs- g eiendmsnæringen. Regelverk g retningslinjer sm mfatter (anleggs)arbeidernes helse g sikkerhet (SHA) mhandles ikke i dette dkumentet. 5 (18)

10 rep001.dcx Organisering 3.1 shaver Prsjekteier: Prsjektleder: Miljøansvarlig: Raufss Næringspark ANS Jhn Einar Jørgensen, Raufss Næringspark ANS Mnica Engejrdet, Raufss Næringspark ANS 3.2 Næringsdriver Eget dkument fr etablering av hver ny virksmhet/nytt tiltak Prsjektleder: Miljøansvarlig: Utpekes når entreprenør er innleid Utpekes når entreprenør er innleid 3.3 Entreprenør Prsjektleder: Byggeleder: Miljøansvarlig: Utpekes når entreprenør er innleid Utpekes når entreprenør er innleid Utpekes når entreprenør er innleid 6 (18)

11 rep002.dcx Om prsjektet 4.1 Beskrivelse av prsjektet Planmrådet er beliggende i Vestre Tten kmmune (VTK) g Gjøvik kmmune (GK), nrdvest fr Raufss sentrum, g vest fr Hunnselva (se Figur 1). Industriparkens eiendmmer strekker seg fra sentrum g nrdver til Skumsjøvegen (fv. 148). Fra å være én str bedrift, Raufss ASA, er det i dag ver 40 ulike bedrifter g ca ansatte i parken. Bedriftene prduserer høyteknlgiske prdukter innen mange bransjer internasjnalt, både til sivile g militære markeder. Området inkluderer gså aktivitet knyttet til våpen- g ammunisjnsprduksjn. Industrimrådet utgjør et areal på ttalt ca daa, hvrav ca daa skg. Raufss industripark består i dag av ttalt av ca. 350 bygg, på til sammen ca m 2 gulvflate (255 daa). Årlig kjører det ca vgntg til g fra parken. Samlet er det et årlig energifrbruk på ca. 200 GWh (tilsvarer husstander). Parken har en gd g mderne infrastruktur, med bl.a. eget fjernvarmeanlegg, sentralt trykkluftnett, eget renseanlegg, drikkevannsdistribusjn, tilgang på eget industri-/ prsessvann, vakt g sikring, brann- g industrivern, gde transprt- g lgistikktjenester, samt labratrier g testfasiliteter. Selve planmrådet er på ca daa, g mfatter fruten selve industriparken gså sikkerhets/buffersner i (nrd)vest. I de vestlige mråder er det testfasiliteter/-mråder hvr parkens bygningsmasse er mer spredt grunnet behv fr sikkerhetssner g sikringsvegetasjn (buffersner). Områdene i nrd, nrd fr Napstad mt Skumsjøvegen er i dag mer urørte skgarealer. Parken har således et betydelig utviklingsptensial. En gdkjent mrådereguleringsplan fr industrimrådet, vil medføre at ptensielle næringsdrivende (leietakere) sm ønsker å etablere seg i parken får bedre g mer frutsigbare rammer, samt at det vil kunne gjøre nye byggeprsjekter mulig å få gjennmført med en raskere fremdrift. I dette ligger det gså det at nødvendige infrastruktur fr aktuelle typer industri g næringsdrift kan tilbys. Dette skal ppnås ved å sikre helhetlige løsninger fr veg, utbyggingsfrmål, utnyttelsesgrad/byggehøyder, parkeringsløsninger, rekkefølgekrav med mer. 4.2 Gjennmføring Etter at mrådereguleringsplanen er gdkjent (frventet høsten 2017), vil nye prsjekter innenfr parken følge relevant byggesaksbehandling, samt vedtatte rekkefølgekrav g reguleringsbestemmelser. På neste side fremgår frslag til plankart. 7 (18)

12 rep001.dcx (18)

13 rep002.dcx Miljøprgram g verrdnet miljøppfølgingsplan Nedenfr følger mål g krav fr relevante miljøtemaer, samt tiltak fr å ppnå disse målene fr plan- g prsjekteringsfase. 5.1 Visuelle kvaliteter Industriparken fremstår sm et enhetlig g attraktivt mråde Ny bebyggelse sm er synlig fr mgivelsene skal ha et helhetlig, men variert uttrykk i sin frm g materialbruk, g tilpasses eksisterende synlige bygningsmasse Det skal pparbeides gde utearealer mellm bygningene, sm hldes ryddige Utbygging skal planlegges slik at stre deler av grøntstrukturen bevares, spesielt i randsnen mt bebyggelsen Kantvegetasjnen langsmed Hunnselva skal i størst mulig grad bevares Det skal ikke frekmme inngrep innenfr mrådet regulert til LNF-mråde (avmerket på mrådereguleringsplanen) Situasjnsbeskrivelse Det mkring 4370 daa stre planmrådet består i hvedsak av industribebyggelse g kultiverte skgskgsmråder sm preger henhldsvis østlige g vestlige deler. Infrastruktur g lgistikk fr industriell virksmhet finnes i hele utredningsmrådet, men preger ulike deler i ulik grad. Mesteparten av bebyggelsen ligger i et langstrakt mråde langs med eller like vest fr Hunnselva. I disse mrådene preges synsbildet av kmpakt bygningsmasse g asfaltflater. I hele mrådet finnes vegetasjnsbelter eller sner fr å hindre innsyn g av sikkerhetsmessige årsaker. et vil påvirke den visuelle pplevelsen av mrådet. Stre deler av mråder er utbygget i dag, g endringene vil i første rekke være knyttet til selve etableringen av nye bygninger, fremfr dagens skg/naturmråder. Det er i reguleringsplanen satt av mråder fr vegetasjnsskjermer sm skal bidra til å dempe dette inntrykket. I byggefasen vil påvirkningene fr den visuelle pplevelsen være knyttet til ryddighet g estetikk på anleggsmrådet. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr innvirkning på det visuelle. Videreføre prinsippet med spart terreng g vegetasjn mellm ny industribebyggelse Sikre et grøntbelte langs Hunnselva Følges pp i videre prsjekteringsfaser Følges pp i videre prsjekteringsfaser 9 (18)

14 rep001.dcx Utmhusarealer fr de aktuelle byggene skal være ferdig pparbeidet før bebyggelsen i det aktuelle feltet tas i bruk Følges pp før søknad m ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse sendes 5.2 Naturmangfld Områdets naturmiljøkvaliteter frringes ikke vesentlig sm følge av videre utvikling av industriparken Vegetasjn i mråder regulert til vegetasjnsskjerm g LNF-mråde skal bevares Stre trær innenfr mrådet skal i størst mulig grad bevares, men kan hugges med tanke på sikkerhet Kantvegetasjnen langsmed Hunnselva skal i størst mulig grad bevares Ved beplantning innenfr planmrådet skal det ikke velges vekster sm er beskrevet sm en risik g registrert i Nrsk Svarteliste (2012) Fremmede arter skal ikke spres Situasjnsbeskrivelse Industriparken er i seg selv et strt landskapsinngrep, g det er viktig at inngrepene gjøres så skånsmt fr naturen sm mulig. Hunnselva renner nær inntil dagens industrianlegg i søndre del av mrådet. I midtre g nrdre del vil planlagt tiltak ligge nær elva. Innenfr g i nærheten av planmrådet er det registrert fem mråder med viktige funksjner fr naturmiljø, deriblant elvemusling i Hunnselva, g leve-/ynglemråder fr dvergspett g annen fugl. Særlig risik Det er knyttet særlig risik til vannuttak fra g utslipp til Hunnselva. Eventuelle ytterligere vannuttak fra Hunnselva må knsekvensvurderes med tanke på elvemusling g vannkvalitet Eventuelle nye utslipp fra bedrifter på mrådet, skal knsekvensvurderes pp mt eksisterende utslipp g påvirkning på Hunnselva Følges pp av RNP Følges pp av RNP g frurensningsmyndighetene 10 (18)

15 rep002.dcx Før ppgraving/fjerning av masser, skal frurensningsgrad g eventuelt fremmede arter kartlegges g tiltaksplan utarbeides All vegetasjn langs Hunnselva skal bevares i størst mulig grad Hgging av skg utenm hekkesesngen Følges pp av RNP Følges pp i reguleringsbestemmelser Følges pp av RNP 5.3 Nærmiljø g friluftsliv Hunnselva ppretthldes sm en attraktiv fiskeelv I henhld til vanndirektivets krav m vannvervåking g vassdragets miljømål skal Hunnselvas tilstand være gd Utbyggingen tilrettelegger fr gang- g sykkel fra Raufss sentrum til industriparken All ferdsel skal skje på en trafikksikker g miljøvennlig måte Nærmiljø g friluftsliv skal frstyrres minst mulig av anleggsgjennmføringen. Friluftsmråder sm ligger nær anleggsvirksmheten skal sikres i byggeperiden Situasjnsbeskrivelse Selve industriparken er et inngjerdet mråde, med adgangskntrll, g benyttes ikke til friluftsliv. Deler av mrådet benyttes til testing av våpen g ammunisjn, g er mringet av sikkerhetssner. Nærmiljøet vil kunne bli ne påvirket av økt anleggstrafikk i byggefasen g næringstrafikk i driftsfase. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr innvirkning på friluftsliv eller nærmiljø. Selve anleggsmrådet sikres g stenges i anleggsperiden Infrmere eventuelle brukere av mrådet m anleggsarbeidet slik at knflikter kan unngås så langt sm mulig Supplerende inn-/utkjøring til næringsparken skal planlegges Følges pp i kntrakt med entreprenør(er) Følges pp av byggherre Følges pp av RNP 11 (18)

16 rep001.dcx Kulturminner g kulturmiljø Alle verneverdige kulturminner er ivaretatt Registrerte kulturminner skal ikke ødelegges Situasjnsbeskrivelse Det er registrerte en rekke industrielle kulturminner g SEFRAK-bygninger (bygninger fra før 1900) innenfr planmrådet, men ingen kjente fredete kulturminner. Det henvises her til Oppland fylkeskmmunes rapprt fra arkelgisk registrering (2016), g til Mjøsmuseet kartlegging av parkens bygningsmasse, jfr. knsekvensutredningen. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr innvirkning på kulturminner g kulturmiljø. Dersm det påtreffes uregistrerte kulturminner, skal arbeidene straks stanses g entreprenør skal varsle byggherre sm igjen varsler Oppland fylkeskmmune. Følges pp av RNP, jfr. reguleringsbestemmelsene 5.5 Setninger g massestabilitet Ingen frsvarlig ppsatte bygninger g anlegg, vassdrag eller infrastruktur er påført skade på grunn av setninger eller ras sm følge av anleggsvirksmheten g tiltaket. Før anleggsarbeidet starter skal det sikres at det ikke frekmmer skade på miljø eller samfunn sm følge av ersjn eller setninger. Det må utføres supplerende grunnundersøkelser ved gjennmføring av utbygging g byggetiltak. Dette er nedfelt i reguleringsbestemmelsene. Situasjnsbeskrivelse Det er gjennmført geteknisk befaring på mrådet. Denne viste at hele mrådet ligger ver marin grense. Ut fra løsmassekartet, terrenghelningen g bservasjner i mrådet antas å ikke være fare fr dårlig mrådestabilitet, skred eller stre utglidninger ved videre utbygging av næringsparken. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr setninger g stabilitet. 12 (18)

17 rep002.dcx Ved planlegging av utbygging g byggetiltak skal det utføres supplerende grunnundersøkelser Geteknisk rådgiver kntaktes fr utføring 5.6 Frurensning utslipp til luft, vann g grunn Utvidelsen av industriparken har ikke medført frurensning sm har vært til permanent skade eller ulempe fr miljøet eller har negative knsekvenser fr helse Utvidelsen har ikke påvirket Hunnselva negativt Avfall, drivstff, kjemikalier, råstff g prdukter skal lagres g håndteres frsvarlig g i samsvar med gjeldende frskrifter, g uten fare fr frurensning, ppsamlingsgruber g frsvarlig avrenning på lagringsmråder Alt utslippsvann skal tilfredsstille frurensningsfrskriften, alternativt stedsspesifikke utslippskrav, lukkede anlegg skal vurderes Frurenset grunn skal håndteres i henhld til RNPs tillatelse til virksmhet etter frurensningslven Det må påses at jmfruelig grunn ikke blir frurenset Situasjnsbeskrivelse Raufss Industripark har ver 100 års industrihistrie, med en tilsvarende lang frurensingshistrikk. Aktiviteten i mrådet har vært både frsvarsindustri g bilindustri. I frbindelse med prsjekt «pprydding i histrisk frurensing» ble det registrert 68 lkaliteter med påvist frurensning eller mistanke m frurensing i grunnen innenfr planmrådet. Den hvedsakelige frurensingen var lje g tungmetaller, men gså rester av sprengstff ble funnet. I 2001 ble mesteparten av dette ryddet pp i. Områdene sm tidligere er prøvetatt ligger innenfr det sm i dag er industriparkens nåværende mråder. Området sm skal reguleres utenfr dette, ser ikke ut å ha blitt prøvetatt i nen særlig grad. Stre deler av de nye mrådene utgjøres i dag av skg, g det finnes ingen anledning til å mistenke frurensning her. I mrådets nrdre del har det vært en tidligere søppel/skraptipp hvr det har blitt tippet skrt, rivningsmasser g avfall. Der er det registrert frurensning sm må følges pp ved eventuell fremtidig graving. Innenfr planmrådet finnes i dag fire bedrifter med krav m vervåking av frurensning til vann g luft iht. Vannfrskriften eller utslippstillatelser fra Fylkesmann eller Miljødirektratet. Disse er Namm Raufss AS, Krüger Kaldnes AS, Hydal aluminiumprfiler AS g Benteler Aluminium System Nrway, Raufss. Sanitæravløpsvann fra de ferdige tiltakene, frutsettes tilknyttet ffentlig avløpsanlegg. Særlig risik Det er knyttet en viss risik fr spredning av frurenset grunn ved graving i grunnen. Det er gså knyttet en viss risik fr ytterligere frverring av vannkvaliteten i Hunnselva, ved ekstra utslipp av avløps-/prsessvann. 13 (18)

18 rep001.dcx Gjennmgang av allerede gjennmførte tiltak g prøvetakinger fr kartlegging av hvilke mråder sm er ryddet g hvilke sm tilfredsstiller aktuell arealbruk Overflatevann fra tak, parkerings- g kjørearealer skal håndteres lkalt, g samles pp g frdrøyes/infiltreres før det føres til Hunnselva Eventuelt frurenset vervann skal samles pp g renses før utslipp i Hunnselva Utslipp skal reguleres i utslippstillatelser Det må sikres at det ikke er avrenning av lje g/eller metaller til grunnen fra lagermråder Følges pp av RNP Følges pp av RNP Følges pp av RNP Følges pp av RNP Følges pp av RNP 5.7 Støy g støv Utvidelsen av Industriparken er gjennmført uten uakseptabel sjenanse fr naber g berørte Støy fra tiltaket skal ikke verskride anbefalte grenseverdier i støyretningslinjen T- 1442/2012 Støv fra tiltaket skal ikke verskride anbefalte grenseverdier i Retningslinje fr behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520/2012) Situasjnsbeskrivelse Dagens belastning av støy er først g fremst knyttet til aktiviteter inne på industrimrådet, mens fr støv gir trafikk den største belastningen. Med dagens aktivitet er det relativt stre arealer sm er regulert til bligbebyggelse sm ligger i gul sne (dvs. en vurderingssne hvr støyfølsm bebyggelse kan ppføres dersm avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyfrhld). Rød sne (mråder sm ikke er egnet til støyfølsmme bruksfrmål, g etablering av ny støyfølsm bebyggelse skal unngås) har i hvedsak utstrekning innenfr industriparkens grenser, men mfatter gså nen bliger i øst. Mange av bygningene inne i industriparken har anlegg sm bidrar til det ttale støynivået til mgivelsene i ulik grad. Enkelte maskiner/ anlegg bidrar likevel mer enn andre, først g fremst grunnet støynivået fra den enkelte maskin/anlegg, men gså avhengig av driftstid, plassering g terreng mellm støykilden g de ulike mttakerpsisjner. Da det ikke er kjent hvilke virksmheter (med tilhørende støy/støvnivå) sm vil etablere seg i parken i fremtiden, kan ikke ytterligere belastning beskrives. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr innvirkning på støy g støv. 14 (18)

19 rep002.dcx Plassere internveger g innkjøring til industriparken slik at trafikken blir skjermet fr bliger g utemråder så gdt sm mulig Før etablering av nye støyende aktiviteter, skal ttal støybelastning fra industriparken beregnes, g eventuelle nødvendige støydempende tiltak iverksettes Bevare g gjenbruke stedegen vegetasjn g løsmasser sm støy- g støvdempende tiltak, spesielt rundt industriparken Følges pp av RNP Følges pp av RNP Følges pp av RNP 5.8 Materialbruk Alle materialer benyttet til utbyggingen er fra bærekraftig prduksjn Muligheter fr å gjenbruke materialer fra andre mbyggings- eller rivingsprsjekter på mrådet skal vurderes Det skal frtrinnsvis benyttes krtreiste materialer Det skal planlegges arealeffektive, men fleksible løsninger Det skal ikke benyttes trpisk trevirke Minimum 80 % av materialene skal være miljøsertifiserte eller tilsvarende dkumentasjn (f.eks. Svanemerket eller EPD) Situasjnsbeskrivelse Alle utvidelse av industriparken i frm av nybygg vil kreve materialer. Det skal planlegges fr arealeffektive løsninger, med bruk av bærekraftige materialer. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr innvirkning fr materialvalg. Det skal ikke benyttes materialer med innhld av kjemikalier ppført på myndighetenes priritetsliste Det skal ikke benyttes trpisk trevirke i selve bygget eller knyttet til aktiviteter i byggefasen Det ppfrdres til bruk av resirkulerte materialer Følges pp av byggherre Følges pp av byggherre Følges pp av byggherre 15 (18)

20 rep001.dcx Avfallshåndtering 100 % av avfallet generert i industriparken skal leveres gdkjent aktør, frtrinnsvis til gjenvinning eller gjenbruk (gjelder ikke farlig avfall) Alt avfall skal håndteres frskriftsmessig g leveres gdkjente mttak Situasjnsbeskrivelse Avfall vil kmme fra eventuell rivning av bygninger/installasjner, avfall fra byggeprsesser, fra hgst g sm rdinært prduksjnsavfall hs de ulike bedriftene. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr innvirkning fr avfallshåndtering. Om mulig skal hgstavfall benyttes lkalt i fjernvarmeanlegget Vurdere m biavfall kan benyttes i fjernvarmeanlegget Mulighetsstudie fr avfallsminimering skal gjennmføres Følges pp av RNP Følges pp av RNP Følges pp av RNP 5.10 Energifrbruk Alle nye bygg tilfredsstiller minimum myndighetenes krav til lavenergi/ passivhus Energifrbruket pr. m 2 fr kntr/lagerarealer innenfr næringsparken skal reduseres med 25 % innen 10 år Alle nye bygg skal kbles til fjernvarmeanlegget, alternativt ha egen kilde til klimavennlig energi (verskuddsvarme fra prduksjn, slceller, gevarme l) Vannbehv (brannvann, industri/prsessvann g drikkevann) skal sikres på en bærekraftig måte Situasjnsbeskrivelse Energifrbruket vil være avhengig av aktuell virksmhet, g i første rekke være relatert til ppvarming, eventuelt kjøling, av lkaler, samt eventuell prduksjn. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr innvirkning på energifrbruket. 16 (18)

21 rep002.dcx Nye bygg skal prsjekteres fr minst å tilfredsstille kravene i passivhusstandarden (NS3701) Vurdere bærekraftige energikilder sm energibrønner g slceller, sm alternativ ved prsjektering av energibehv Vurdere løsninger fr å benytte verskuddsvarme fra aktuelle anlegg Helhetlig gjennmgang av vannbehv g avløpssituasjnen Følges pp av RNP g byggherre Følges pp av RNP g byggherre Følges pp av RNP Følges pp av RNP 5.11 Klimatilpasning All utvikling av næringsparken gjennmføres med tanke på mulige klimaendringer Alt vervann skal håndteres lkalt Grønne tak g etablering av regnbed skal vurderes Miljøeffektiv utvikling av industriparken (felles energi- g avfallssystemer, arealeffektiv utbygging, fkus på grønne arealer) Sikre industriparken mt flm, g dimensjnere fr kraftige regnskyll Tilrettelegge fr gående g syklende til/fra g innenfr industriparken Situasjnsbeskrivelse Klimatilpasning handler m å gjøre valg g tilpasninger sm reduserer de negative knsekvensene av klimaendringene g sm utnytter de psitive knsekvensene. Det kan dreie seg m nedbør, flm, skred, vind, temperaturer mm. Økte arealer av faste/asfalterte flater fører til økt avrenning. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr innvirkning på klimatilpasning. Planlegge bærekraftig vannhåndtering (spesielt vervannshåndtering) innenfr industriparken tilpasset økte nedbørsmengder Etablere flmdempende tiltak fr mråder utsatt fr flm basert på vannlinjeberegning Vurdere krav til bruk av biler med nullutslipp alternativt gang/sykkel innenfr industriparken Bekkeskråninger g vannveier må sikres mt ersjn g utglidning Følges pp av RNP Følges pp av RNP Følges pp av RNP Følges pp av RNP 17 (18)

22 rep001.dcx Trafikk g transprt Trafikk g massetransprt på ffentlig veier g vegnett innenfr parken medfører ikke ulykker eller vesentlig ulemper fr andre trafikanter eller mgivelser. Tilrettelegge fr gang g sykkel mellm anleggene i parken g til/fra Raufss sentrum Tilrettelegge fr kllektivtransprt til/fra parken, samt innenfr parken Situasjnsbeskrivelse I dag rmmer industriparken ca arbeidsplasser g har ca besøkende i året. En fullverdig utvidelse av parken vil kunne dble drift g bebyggelse. Industriparken vil være en str arbeidsplass g det vil være str trafikk til g fra mrådet. Særlig risik Det er ikke identifisert mmenter av særlig risik fr innvirkning på trafikk g transprt. Plassere trafikkintensive bygg i tilknytning til adkmst via fv. 148 Videreutvikle plan fr interne gang/sykkelløsninger, samt til/fra parken til høy andel gdt tilrettelagte sykkelparkeringer ved de ulike anleggene Følges pp av RNP Følges pp av RNP Følges pp av RNP 18 (18)