Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport
Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3. Kommunale målsettinger for grunnskolene... 7 4. Elever og ansatte... 8 4.1. Antall elever og årsverk... 8 4.2. Lærertetthet/gruppestørrelse... 8 4.3. Kompetanse... 10 4.4. Assistenter i skolen... 11 5. Læringsmiljø... 13 5.1. Elevundersøkelsen... 14 5.1.1. Trivsel med lærerne... 14 5.1.2. Mobbing... 17 5.1.3. Faglig veiledning... 19 5.1.4. Mestring... 20 5.1.5. Faglig utfordring... 21 6. Resultater... 23 6.1 Hva påvirker læringsresultatene?... 23 6.2 Nasjonale prøver... 24 6.2.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 25 6.2.2 Nasjonale prøver lesing ungdomstrinnet... 27 6.2.3 Nasjonale prøver regning 5.trinn... 30 6.2.4 Nasjonale prøver regning ungdomstrinnet... 31 6.2.5 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn... 33 6.2.6 Nasjonale prøver engelsk ungdomsskolen... 34 6.3 Grunnskolepoeng og karakterer... 36 6.4 Grunnskolepoeng... 36 6.5 Karakterer i matematikk, norsk og engelsk... 37 7 Gjennomføring... 38 8 Spesialundervisning (SPU)... 39 9 System for oppfølging (internkontroll)... 42 side 2 av 42
1. Sammendrag Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Elever og undervisningspersonale Kommunen har 478 elever i grunnskolen. Elevtallet er rimelig stabilt, og det forventes å være det videre framover også. Antall årsverk til undervisning har også vært rimelig stabilt til tross for økning i elevtall og timetall. Lærertettheten i Sørreisa er lav sammenlignet med gjennomsnittet for Troms, det er fortsatt relativt mange elever per lærer i grunnskolen i Sørreisa. Dette skyldes dels en effektiv skolestruktur. Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Alle tre skolene i Sørreisa har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Læringsmiljø Våre elever trives med lærerne og opplever mestring i omtrent samme omfang som gjennomsnittet for Troms og for landet. 10.trinn oppgir dog mindre trivsel enn de gjennomsnittene vi sammenligner med. 7.trinn opplever trivsel og mestring i større grad enn 10.trinn. Det er ingen vesentlig endring i hvordan elevene skoleåret 11/12 vurderer disse forholdene sammenlignet med elevene skoleåret 10/11. På alle trinn er det elever som sier de har blitt mobbet en eller flere ganger i uken de siste månedene. Denne delen av målsettingen er ikke innfridd, det er ingen klar bedring i elevenes svar på dette området. Elevene på 7.trinn skoleåret 11/12 er noe mindre fornøyd med den faglige veiledningen enn elevene året før som var svært fornøyde. På 10.trinn er de like fornøyde med den faglige vurderingen som året før, altså ingen endring. Resultater Andelen elever som presterer på laveste nivå i de nasjonale prøvene i lesing og regning er ikke redusert i nevneverdig grad. Det er fortsatt for mange elever som presterer på de laveste nivåene. Sammenlignet med snittet for Troms er det bare på prøvene i regning på ungdomstrinnet at andelen på laveste nivå er omtrent lik eller lavere enn snittet for Troms. På øvrige prøver er andelen elever på laveste nivå større enn snittet for Troms. Når det gjelder grunnskolepoeng og standpunktkarakterer, ligger våre elever omtrent på snittet, og dette er en trend som har vært noen år nå. Elevenes resultater sett som grunnskolepoeng har blitt bedre år for år siden 08/09. Gjennomføring Samtlige av de elevene som gikk ut fra grunnskolen våren 2010 var registrert i videregående opplæring høsten 2010. Det er ikke publisert tall for elevene som gikk ut våren 2011. side 3 av 42
Spesialundervisning Andelen elever med vedtak om speialundervisning har tradisjonelt vært høy. Denne andelen er redusert med 4% de siste to årene og nærmer seg et mer normalt nivå. Reduksjonen er gjort i nært samarbeid med PPT. System for oppfølging Sørreisa kommune har et tilfredsstillende kvalitetssystem i henhold til opplæringsloven 13-10, dokumentert i heftet System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven. Systemet har ikke være videreutviklet i vestentlig grad det siste året. side 4 av 42
2. Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapport for grunnskolen skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jfr opplæringsloven 13-10. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten er utarbeidet adminstrativt, og data er i hovedsak hentet fra Skoleporten og fra KOSTRA/GSI. 3. Målsettinger 3.1. Nasjonale målsettinger Regjeringen har i Stortingsmelding 31 satt følgende mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk. På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. side 5 av 42
2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer. Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som trives godt. Andelen som mobbes. Andelen som får nok utfordringer i skolen. Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå. Andelen som får faglige tilbakemeldinger. På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen har oppfordret skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen vil utvikle kvalitetsvurderingssystemet slik at mulighetene for å vurdere utviklingen i elevenes læringsutbytte blir bedre. 3.2. Kommunens visjon og hovedmål I oktober 2006 vedtok Sørreisa kommunestyre visjon, verdier, hovedmål og delmål for Sørreisa kommune: For skolesektoren er delmålet at kommunen skal ha skoler med godt læringsmiljø. side 6 av 42
3.3. Kommunale målsettinger for grunnskolene Sørreisa kommunestyre vedtok 17.mars 2011 Overordnede og konkrete mål for grunnskoleopplæringen i Sørreisa 2011-2013: Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Konkrete målsettinger 2011-2013 1. Andelen elever som presterer på laveste nivå i de nasjonale prøvene i lesing og regning skal reduseres, og andelen skal ikke være høyere enn gjennomsnittet for Troms. 2. Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Dette betyr fokus på null-toleranse for mobbing, god faglig veiledning og tilpasset undervisning, også gjennom yrkespraksis og praktiske/estetiske fag. Resultatene skal vises som en bedring i elevenes vurderinger av disse tre forholdene i Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen skal gjennomføres årlig for alle elever på 5.-10.årstrinn. 3. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning reduseres fra 14,5 % til 10 %. (Et langsiktig mål er rundt 7 % som er gjennomsnittet for landet.) 4. Det gjennomføres etterutdanning for lærerne innen følgende tema: vurdering for læring, klasseledelse og leseferdigheter. side 7 av 42
4. Elever og ansatte 4.1. Antall elever og årsverk Antall elever 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 Skøelv skole 93 95 96 98 95 92 86 77 Gottesjord skole 96 103 104 102 104 101 92 89 Sentralskolen 264 286 285 285 290 295 310 312 Sum elever 453 484 485 485 489 488 488 478 Årsverk til undervisning Sum årsverk til undervisning alle skolene Kilde: Skoleporten 40,6 36,1 45,1 40,5 42,4 44,6 44,3 42,6 Samlet elevtall i kommunen har vært stabilt de siste årene med en liten nedgang det siste skoleåret. Vi leger merke til at elevtallet har gått ned på småskolene mens det har økt på Sentralskolen. 4.2. Lærertetthet/gruppestørrelse Lærertetthet/gruppestørrelse beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Nedenfor har vi tatt med lærertetthet/gruppestørrelse både inkludert og ekskludert timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Ettersom elever som får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring ofte er adskilt fra andre elever, vil indikatoren når den er inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, gi et inntrykk av at gruppene er mindre enn den i virkeligheten er. Tallene er for skoleåret 11/12. Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa sammenlignet med andre: side 8 av 42
Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa kommune 04/05 11/12: Lærertetthet/gruppestørrelse ekskludert timer tildelt etter individuelle rettigheter: Sørreisa kommune 08/09 09/10 10/11 11/12 Lærertett i ordinær undervisning 17,3 17,0 16,8 16,8 Kilde: Skoleporten Lærertett i ordinær undervisning 2011 Kilde: Skoleporten Sørreisa Kommunegruppe Troms Nasjonalt kommune 2 fylke 16,8 14,4 15,0 17,0 Vurdering Tilstrekkelig lærertetthet er en viktig forutsetning for å kunne oppnå gode læringsresultater og god trivsel i skolen. Lærertetthet i seg selv har imidertid mindre betydning for elevenes læringsresultater enn andre faktorer. Det ser ut til at lærerens kompetanse, og særlig fagdidaktisk kompetanse, er en mer sentral forklaringsfaktor for læringsresultater. For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra, finner man likevel grunnlag for å si at mindre grupper gir bedre læringsresultater. Dette gjelder særlig på barnetrinnet. 1 Regjeringen har varslet at den skal innføre en norm for maks antall elever pr lærer, og hadde et forslag ute på høring fram til 3.1.2012. Det er foreløpig ikke kommet noen avklaring på dette fra Regjeringen. 1 UDIR: Utdanningsspeilet 2009 side 9 av 42
Sørreisa kommune har en relativt lav lærertetthet / høy gruppestørrelse sammenlignet med snittet for Troms og kommunegruppe 2. Sammenlignet med nasjonale tall, er lærertetthet/gruppestørrelse imidlertid på samme nivå. Dette henger nok noe sammen med kommunens skolestruktur og elevtall. UDIR peker i Utdanningsspeilet 2011 på at gruppestørrelsene i stor grad har sammenheng med kommunestørrelsen, og viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse (inkludert timer etter individuelle rettigheter) for 1.-10.trinn i kommuner med 2 500-4 999 innbyggere er mellom 11 og 12. Vi ser da at våre gruppestørrelser er større enn dette, og det er bare kommuner med mer enn 50 000 innbyggere som har gruppestørrelser over 15. 4.3. Kompetanse Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Kompetansen til lærere (og skoleledere) er den viktigste innsatsfaktoren i skolen, og mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeier som har hovedansvaret for at lærerne får den kompetanseutviklingen de trenger jf opplæringsloven 10-8. 2 Lokale mål Overordnet mål: Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Konkret målsetting 2011-2013: Det gjennomføres etterutdanning for lærerne innen følgende tema: vurdering for læring, klasseledelse og leseferdigheter. Vurdering Alle tre skolene i Sørreisa har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Skoleåret 11/12 var det kun 0,7 årsverk som ble utført av personale uten godkjent utdanning for det trinnet de underviste på; de dette gjelder har imidlertid høyere barnefaglig utdanning. Ved fravær er det ofte bruk av vikarer uten godkjent utdanning. Våren 2009 gjennomførte vi en kartlegging av lærernes formelle kompetanse, og den viste at det var et klart behov for flere lærere med videreutdanning i spesialpedagogikk, fremmedspråk, naturfag, norsk og begynneropplæring i norsk og matematikk. Fra og med 1.1.2011 var kommunen ikke lenger en del av det interkommunale samarbeidet Pedagogisk Senter, og dette reduserte våre muligheter til kompetanseutvikling betydelig. Ved hjelp av tilskudd fra staten, har vi likevel fått gjennomført følgende større kompetanseutviklingstiltak skoleåret 11/12: 2 Avsnittet er hentet fra Stortingsmelding nr 31 Kvalitet i skolen side 10 av 42
Videreutdanning: En lærer har fått videreutdanning i spesialpedagogikk (30 stp) og en lærer i norsk 2 (30 stp). Begge har fått utdanningen som en del av den statlige satsingen «Kompetanse for kvalitet». Etterutdanning: Sørreisa deltok i den statlige satsingen «Vurdering for læring» og prosjektet ble avsluttet ved årsskiftet 11/12. Rektor og en til to lærere fra alle skolene har deltatt på de samlinger som har vært arrangert i den forbindelse. Hovedmålsettingen har vært å utvikle en felles vurderingskultur. Regionen har fått tilskudd fra staten til utviklingsarbeidet og satsingen har vært koordinert av Pedagogisk Senter. I forbindelse med skolestart ble det gjennomført et dagskurs for alle lærere og assistenter med tema klasseledelse. Ingrid Lund, førsteamanuensis ved universitetet i Agder, var kursholder. Høsten 2011 fikk kommunene i Troms tilbud om å søke seg med i Utdanningsdirektoratets satsing kalt «Veilederkorpset». Veilederkorpset skal gi støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning, for å bedre læreprosessene i skolen. Sørreisa søkte om deltakelse og kom med, og etter kartlegginger ble det avklart at fokus på veiledningen måtte bli å bedre elevenes leseferdigheter. Våren 2012 hadde mest fokus på kartlegging og klargjøring, og veilederkorpset følger oss videre skoleåret 2012/13 når tiltak skal gjennomføres. Måloppnåelse kompetanseutvikling Det overordna målet er innfridd i forhold til formell kompetanse. Den konkrete målsettingen er delvis innfridd, og det er fortsatt behov for kompetanseutvikling innen de nevnte områder. 4.4. Assistenter i skolen En større nasjonal kartlegging av hva assistenter brukes til, viser at de først og fremst brukes til personlig og praktisk hjelp til enkeltelever. 3 Bruk av assistent i skolen henger nøye sammen med tilrådinger gitt i PPTs sakkyndige vurderinger og er ofte en del av enkeltvedtak om spesialundervisning. Det kan også være vedtak om assistent som en del av oppfølgingen i forhold til elevenes rett til et godt psykososialt miljø jf opplæringslovens kapittel 9a. Årsverk assistenter Antall elever med vedtak om assistent som del av spesialunderv. 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 4,3 5,5 7,4 9,1 12,0 9,5 10,3 8,9 12 16 18 21 33 22 24 8 Kilde: GSI-tall 3 UDIR: Utdanningsspeilet 2009 side 11 av 42
Når antall elever med vedtak om assistent som del av spesialundervisningen er redusert betydelig sammenlignet med foregående år, skyldes det først og fremst at de fleste assistentene nå er knyttet opp mot elever som har behov for assistent som en del av oppfølgingen i forhold til elevenes rett til et godt psykososialt miljø jf opplæringslovens kapittel 9a. Implisitt i dette ligger at en større andel av spesialundervisningen nå gis av pedagogisk personale. Se også kapittel 8. side 12 av 42
5. Læringsmiljø Alle elever har en individuell rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å sikre elevenes rettigheter, må skolene utvikle og opprettholde gode og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet har definert læringsmiljø slik: «de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.» At elevene opplever et godt læringsmiljø, er et viktig mål i seg selv. I tillegg viser forskningen at et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, bedre gjennomføring og sosial utjevning. Læringsmiljøet på en skole kan oppleves forskjellig både fordi elevene er forskjellige som individer, og fordi elevene tilhører ulike basisgrupper, klasser og alderstrinn. Læringsmiljøet er heller ikke statisk. Skolene må arbeide kontinuerlig for å utvikle og opprettholde det gode læringsmiljøet. 4 Forskning viser at fem forhold er grunnleggende i arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lokale målsettinger Overordnede mål: Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Konkrete målsettinger 2011-2013: Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Dette betyr fokus på null-toleranse for mobbing, god faglig veiledning og tilpasset undervisning, også gjennom yrkespraksis og praktiske/estetiske fag. Resultatene skal vises som en bedring i elevenes vurderinger av disse tre forholdene i Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen skal gjennomføres årlig for alle elever på 5.-10.årstrinn. 4 UDIR: Utdanningsspeilet 2011 side 13 av 42
5.1. Elevundersøkelsen Gjennomføring Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn og 10. trinn slik at det er bare svar elever fra Sørreisa Sentralskole som ligger til grunn for resultatene. Våren 2012 ble Elevundersøkelsen gjennomført på 5.-10.trinn. Analyser av data fra Elevundersøkelsene er det viktigste grunnlaget for systematisk kunnskap om læringsmiljøet og Sentralskolen har her fått verdifull kunnskap fra alle trinn. Om undersøkelsen Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: 1. trivsel 2. mobbing på skolen 3. faglig veiledning 4. mestring 5. faglig utfordring Hver indeks er satt sammen av flere spørsmål slik at verdien på indeksen er gjennomsnittet av svarene fra alle elevene på de aktuelle spørsmålene. Skoleåret 07/08 tok lærerne feil av fristen for brukerundersøkelsen og 7.trinn fikk derfor ikke gjennomført slik at resultater for dette trinnet mangler dette skoleåret. Det er viktig å understreke at det er elevenes egne subjektive vurderinger som ligger til grunn for resultatene. Videre at det er såpass små grupper, at det noe år kan være særskilte forhold som slår ut og ligger til grunn for resultatet. Det er også viktig å ha i mente mulige feilkilder/feilrapporteringer (f.eks at dersom grupper av elever har blitt enige om å svare slik eller slik, vil det gi klare utslag på resultatet). 5.1.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Våre elever har svar slik på de spørsmålene som tilhører denne indikatoren: side 14 av 42
7.trinn 10.trinn side 15 av 42
7.trinn sammenlignet med andre: Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune 10.trinn sammenlignet med andre: Vurdering Vi ser at 7.trinn høsten 2011 og 2010 vurderte trivsel med lærerne vesentlig mer positivt enn tidligere kull, og de vurderte trivselen med lærerne noe høyere enn snittet for Troms og kommunegruppe 2. side 16 av 42
Elevene på 10.trinn er ikke like fornøyde med trivselen med lærerne. Går vi inn i grunnlagsdataene, ser vi at det er god spredning på hvordan elevene vurderer dette, men få er svært fornøyde. Resultatene tilsier at skolen fortsatt må ta dette på alvor og gå inn og diskutere hvorfor resultatene blir slik og hva de kan gjøre for å bedre elevenes opplevelse av trivsel med sine lærere ettersom dette er en viktig faktor også med tanke på elevenes læringsresultater. Dette gjelder for alle trinn på skolen. 5.1.2. Mobbing Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Dersom verdien er større enn 1 betyr det at noen har svart at de blir mobbet. 7.trinn sammenlignet med andre og over tid: side 17 av 42
10.trinn sammenlignet med andre og over tid: Vurdering I følge nasjonale og lokale mål skal alle på skolene arbeide med nulltoleranse mot mobbing. Det er kanskje ikke realistisk med null mobbing, men det er et mål skolene jobber mot. En elev mobbet, er en elev for mye. Grafene viser at det er elever både på 7. og 10.trinn som sier de har blitt mobbet en eller flere ganger i uken de siste månedene. Resultatene for de andre trinnene viser det samme. For 7. og 10.trinn viser grafene årlige variasjoner, og skolene kan peke på konkrete årsaksforhold der variasjonen er stor. Skolene har egen handlingsplan mot mobbing, denne ble utarbeidet våren 2005 og revidert vinteren 11/12. Den brukes aktivt og beskriver hvordan skolene jobber forebyggende og hvordan de skal handle ved mistanke om mobbing eller når mobbing avdekkes. Blant annet har skolene en styrket tilsynsordning for elevene der de voksne bruker markeringsvester både i barneskolen og ungdomsskolen. Det gjennomføres klassemøter der alle elevene deltar og elevenes trivsel er sentralt tema på disse møtene. Lærerne har elevsamtaler der mobbing/trivsel er tema, elevene oppfordres da også til å ta opp hvis de kjenner til at andre elever ikke har det bra på skolen. Tilsyn fra Fylkesmannen skoleåret 11/12 bekreftet at skolene har gode rutiner når mobbing avdekkes og at det gjøres vedtak i hht kapittel 9a i opplæringsloven. Arbeidet for å redusere mobbingen i skolen, krever først og fremst systematisk arbeid over tid. Det er et arbeid som skolen aldri blir ferdig med, og som er en sentral del av arbeidet med læringsmiljøet. Forskning viser videre at hvorvidt skoler bruker eller ikke bruker ulike programmer (f.eks Olweus) for å forebygge problematferd, gir få utslag på mobbetallene. Forskerne har ikke side 18 av 42
noen klar forklaring på dette, men mener uansett å kunne dokumentere at det å implementere et program ikke er tilstrekkelig i arbeidet mot mobbing. 5 Sentralskolen har nå «frisket opp» tiltak fra Olweus-programmet og legger vekt på å stadig bedre klasseledelsen. 5.1.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 7.trinn sammenlignet med andre: 5 UDIR: Utdanningsspeilet 2011 side 19 av 42
10.trinn sammenlignet med andre: Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Vurdering Elevene på 7.trinn skoleåret 11/12 er noe mindre fornøyd med den faglige veiledningen enn elevene året før som var svært fornøyde. På 10.trinn er de like fornøyde med den faglige vurderingen som året før, altså ingen endring. Vurdering for læring vektlegges som et viktig prinsipp, og skolen har stadig fokus på dette. 5.1.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen ( å klare oppgaver og lekser uten hjelp og å forstå nytt lærestoff). Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 7.trinn: side 20 av 42
10.trinn: Vurdering Våre elever opplever mestring i skolehverdagen i like stor grad som de vi her sammenligner oss med. 5.1.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet, dvs elevenes svar på spørsmålet «Får du nok faglige utfordringer på skolen?» Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 10.trinn side 21 av 42
Måloppnåelse læringsmiljø Våre elever trives med lærerne og opplever mestring i omtrent samme omfang som gjennomsnittet for Troms og for landet. 10.trinn oppgir dog mindre trivsel enn de gjennomsnittene vi sammenligner med. 7.trinn opplever trivsel og mestring i større grad enn 10.trinn. Det er ingen vesentlig endring i hvordan elevene skoleåret 11/12 vurderer disse forholdene sammenlignet med elevene skoleåret 10/11. På alle trinn er det elever som sier de har blitt mobbet en eller flere ganger i uken de siste månedene. Denne delen av målsettingen er ikke innfridd, det er ingen klar bedring i elevenes svar på dette området. Elevene på 7.trinn skoleåret 11/12 er noe mindre fornøyd med den faglige veiledningen enn elevene året før som var svært fornøyde. På 10.trinn er de like fornøyde med den faglige vurderingen som året før, altså ingen endring. side 22 av 42
6. Resultater Tilstandsrapport grunnskolen i Sørreisa kommune Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Det fins god dokumentasjon på at resultater og karakterer fra grunnskolen er viktige faktorer i forhold til videre deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Lokale målsettinger Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Konkrete målsettinger 2011-2013 Andelen elever som presterer på laveste nivå i de nasjonale prøvene i lesing og regning skal reduseres, og andelen skal ikke være høyere enn gjennomsnittet for Troms. 6.1 Hva påvirker læringsresultatene? I Utdanningsspeilet 2009 6 pekes det en del faktorer som påvirker elevenes læringsresultater. De viktigste faktorene er 1. Elevenes familiebakgrunn: Undersøkelser viser at familiebakgrunnen og da særlig foreldrenes utdanningsnivå er den viktigste kjente faktor for å forklare skoleprestasjoner, og den forklarer omtrent en tredjedel av forskjellene i karakterer mellom enkeltelever. 2. Lærernes kompetanse: Skolens hovedressurs er faglig og pedagogisk dyktige lærere. I tillegg til den rent faglige innsikten til læreren er tre typer kompetanser viktige: a) Didaktisk kompetanse: Høyt faglig nivå kombinert med evne til å formidle faget. b) Regelledelseskompetanse: Tydelig ledelse av undervisningsarbeidet og evne til å gi elevene ansvaret for å opprettholde og utforme regler. c) Relasjonskompetanse: Elevaktivering, elevmotivering og evne til å ta hensyn til ulike forutsetniner hos elevene. 6 Utgis av Utdanningsdirektoratet side 23 av 42
3. Læringsmiljøet: Det er påvist en tydelig sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultat. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre. På skoler hvor det er struktur på undervisningen, ro og lite atferdsproblemer har elevene bedre læringsutbytte. Også faktorer som hvilken skole elevene går på, skolens ressurser (økonomi), skolenes arbeid med kvalietsutvikling spiller inn, men forklarer i mindre grad enn familiebakgrunn og lærernes kompetanse variasjonen i elevenes resultater. Stortingsmelding nr 31 Kvalitet i skolen peker i kapittel 3, Hva fremmer elevenes læring?, på følgende forhold: Lærerens kompetanse og samhandling med elevene er den viktigste faktoren i skolen som har betydning for elevenes opplæring. Også andre faktorer som - lærernes mulighet for videre kompetanseutvikling og samarbeid i et profesjonsfellesskap, - skoleledelse, - skoleeiers oppfølging av skolene og - nasjonale myndigheters styring har betydning for elevenes læring. I tillegg har barnehagene en viktig rolle i å legge et godt grunnlag for læring i skolen. Tidlig innsats er også en faktor som fremmer elevenes læring. Utdanningsnivå Ettersom det er en så klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes resultater, er det interessant å se på utdanningsnivået i Sørreisa kommune sammenlignet med Troms fylke og landet: 2011. Personer over 16 år. Utdanningsnivå i prosent Grunnskolenivå Videregående skolens nivå Universitets- og høgskolenivå Landet 28,6 42,3 29,1 Troms fylke 32,3 40,0 27,6 Sørreisa kommune 33,3 45,8 21,0 Kilde: SSB Vi ser at Sørreisa har en noe laverere andel av befolkningen med universitets- eller høgskoleutdanning enn i Troms fylke og landet. Sammenlignet med 2009 har denne andelen økt med 1,2 % for Sørreisa slik at andelen med utdanning på universitets- og høgskolenivå er svakt økende. 6.2 Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er obligatoriske for alle elever på 5. og 8.trinn og fra 2010 også for 9.trinn (ikke engelsk). Elever side 24 av 42