REGIONAL REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSE I VESTFOLD STYRKET 2011-2014 KOLLEKTIVTRANSPORT I VESTFOLD 2010 2013 (2019) VEDTATT I FYLKESTINGET 15. MARS 2011
FORORD Fylkestinget vedtok 15. mars Regional plan for folkehelse i Vestfold 2011-2014, med handlingsprogram for 2011. Planen har som mål å forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller i Vestfold. Regional plan for folkehelse er utarbeidet etter plan- og bygningsloven. Med dette er folkehelse satt på den regionalpolitiske dagsorden. Planen fokuserer på fire innsatsområder. Disse er:» psykososialt miljø» fysisk miljø» levevaner» partnerskap som arbeidsform På hvert av innsatsområdene er det utarbeidet strategier som bygger på et eget kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet av partnerskapsaktørene i Vestfold og består av rapportene» Sosiale helseforskjeller og fysisk miljø» Sosiale helseforskjeller og levevaner» Psykososiale miljøfaktorer og folkehelse» Organisering og arbeidsform for regionalt partnerskap for folkehelse. Ny folkehelselov, som tydeliggjør ansvar og oppgaver til kommuner, fylkeskommuner og stat, blir gjeldende fra januar 20. Regional plan for folkehelse i Vestfold møter kravene i det nye lovverket, som fokuserer på at folkehelseperspektivet skal være gjennomgående innen alt virke og på alle forvaltningsnivåer. Folkehelsearbeid handler i stor grad om å involvere samfunnsaktører og nettverk. Ved å forene kunnskap og nettverk kan vi skape en helhetlig folkehelsesatsning innenfor alle sektorer og forvaltningsnivåer. Vestfold fylkeskommune retter en stor takk til partnerskapsaktørene for medvirkning og innspill i planarbeidet og ser fram til videre samarbeid om den årlige rulleringen av handlingsprogrammet for 20 og i partnerskapet for det operative folkehelsearbeidet. Per-Eivind Johansen Fylkesordfører Et banebrytende grep i Regional plan for folkehelse er at Verdiskaping Vestfold gis den koordinerende rollen i folkehelsearbeidet i fylket. Verdiskaping Vestfold er fylkets ledende partnerskap som jobber med regional utvikling. Ved at Verdiskaping Vestfold får en rolle også innen folkehelse, vil folkehelse løftes opp på linje med andre viktige regionale temaer og bli en viktig faktor i utviklingen av vestfoldsamfunnet. Skal folkehelsearbeidet gi resultater er det også viktig at arbeidet forankres lokalt. Det er i kommuner og lokalsamfunn at folkehelsen utvikles og vedlikeholdes, fordi det er her folk virker og bor. Samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, offentlig og privat sektor er derfor sentralt i oppbygging av gode lokalmiljøer som fremmer folkehelsen. 2 3
INNHOLD 1.0 INNLEDNING 2.0 REGIONALE INNSATSOMRÅDER FOR FOLKEHELSEARBEIDET I VESTFOLD: LEVEVANER, FYSISK MILJØ OG PSYKO- SOSIALT MILJØ 2.1 Mål 2.2 Dagens situasjon 2.3 Innsatsområder 2.3.1 Strategier 3.0 PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE I VESTFOLD 3.1 Mål 3.2 Dagens situasjon 3.3 Organisering og arbeidsform 3.3.1 Strategi 5 6 6 6 8 8 1.0 INNLEDNING Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. 1 På samme måten som helse er en ressurs for den enkelte er folkehelse en ressurs for samfunnet som helhet. Noen av kjernetrekkene ved folkehelsearbeid er at» det er en samfunnsoppgave» det er befolkningsrettet» det utøves gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og å styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Hovedhensikten med Regional plan for folkehelse i Vestfold er å forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller. I planarbeidet er det fokusert på sammenhengene mellom sosiale helseforskjeller og innsatsområdene levevaner, fysisk miljø og psykososialt miljø. Det er også satt fokus på hvordan folkehelsearbeidet gjennom partnerskapsarbeid kan få økt gjennomføringskraft til å møte utfordringene knyttet til folkehelse og levekår. Strukturen i Regional plan for folkehelse er på denne måten todelt. Det gjøres først rede for innsatsområder og deretter for organisering av partnerskap for folkehelse. i partnerskap for å styrke kapasitet og gjennomføringskraft i arbeidet. Innsatsområder og strategier i planen kan og bør være kommuneovergripende. Vestfold fylkeskommune ønsker gjennom regional plan for folkehelse å ha et mulighetsfokus i folkehelsearbeidet og vil legge til rette for prosesser som styrker medvirkning, demokrati og verdighet. Fylkeskommunens ansvar for regionens folkehelsearbeid er lovpålagt gjennom lov om folkehelse for fylkeskommuner og forankret i Regional utviklingsstrategi Vestfold 2006-2009, vedtatt forlenget til 20. SAKSPROTOKOLL Vedlegg: HANDLINGSPROGRAM 14 Sosiale helseforskjeller er sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk status. Sunn livsstil har sammenheng med høy inntekt og høy utdanning. Jo lavere utdanning og inntekt, jo større risiko for usunn livsstil, ulykker, sykdommer og tidlig død. Forskning tyder på at forskjellene øker. Utjevning av sosiale helseforskjeller har i flere år vært tema for nasjonal, regional og lokal politikkutforming. Regional plan for folkehelse beskriver ikke det totale utfordringsbildet for Vestfold, men peker på sentrale områder med potensial til å utjevne sosiale helseforskjeller. Mye tyder på at enkelttiltak alene ikke kan utjevne sosiale ulikheter i helse. Hver for seg har den enkelte faktor en beskjeden betydning. Mulighetene ligger i å samordne virkemidler innen ulike fag- og forvaltningsnivåer, og arbeide NOTER 1 Helsedirektoratet 2010: Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Foto: Jan Lindh 4 5
NOTER 2 Helsetilstanden i Norge 2010, Folkehelseinstituttet 3 http://www.vlg.no (Trender i Vestfold) 4 http://nesstar.shdir.no/khp 5 http://nesstar.shdir.no/khp 6 http://statbank.ssb.no 7 http://nesstar.shdir.no/khp 8 http://www.ssb.no/aarbok/ tab/tab-146.html 9 Arntzen, A og Ulvestad, J Vestfold som velferdssamfunn. Programnotat, februar 2010 Foto: Gunnar Berven 2.0 REGIONALE INNSATSOMRÅDER FOR FOLKEHELSEARBEIDET I VESTFOLD: LEVEVANER, FYSISK MILJØ OG PSYKOSOSIALT MILJØ 2.1 MÅL Å forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller i Vestfold 2.2 DAGENS SITUASJON Vestfold er et attraktivt sted å bo, men det er også et fylke som skårer lavt på flere levekårsindikatorer. Statistikk viser blant annet at befolkningen i Vestfold i gjennomsnitt har lavere utdanning, høyere arbeidsledighet og flere sosialhjelpsmottakere enn befolkningen i andre fylker. Vestfold er også et fylke med et høyt antall dagligrøykere og med en befolkning som er mindre fysisk aktive enn landsgjennomsnittet. Kraftig økning i kroniske, ikke-smittsomme sykdommer er en av dagens største helseutfordringer nasjonalt. Det er ikke noe som skulle tilsi at dette er annerledes i Vestfold. Beregninger fra Verdens helseorganisasjon viser at de ikke-smittsomme sykdommene står for 86 prosent av alle dødsfall og 77 prosent av sykdomsbyrden i Europa. 2 Kroniske, ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og lungesykdommer, diabetes, muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser er i stor grad er relatert til levevaner, fysisk miljø og psykososialt miljø. Ikke-smittsomme sykdommer er overrepresentert i befolkningsgrupper med lav sosioøkonomisk status. Eksempelvis er barn av foreldre med høy inntekt og utdanning mer fysisk aktive, har sunnere kosthold og røyker mindre enn barn av foreldre som har lavere utdanning. Levekårsbarometeret viser at Vestfold skiller seg negativt fra landsgjennomsnittet. Eksempler på dette er:» I 2008 var,8 prosent av befolkningen i Vestfold uføretrygdet. 3 Det er over landsgjennomsnittet. 24 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2007 var under 25 år.» 18 prosent av elevene i Vestfold som begynte videregående utdanning i 2002, fullførte ikke utdanningen innen fem år. Kun fem fylker i landet har større frafall i videregående skole enn Vestfold. 4» Vestfold er et av fylkene med høyest andel dagligrøykere. 5» Vestfold skårer høyt i fylkesoversikten over tenåringsaborter. I 2006 var det kun sju fylker som hadde flere aborter per tusen tenåringsjenter enn Vestfold. 6» Vestfold er blant de fylkene som har høyest dødelighet blant både kvinner og menn. 7» Etter Oslo er Vestfold det fylket med flest lovbrudd per innbygger, langt høyere enn landsgjennomsnittet. 8 Det er grunn til å tro at kunnskapsgrunnlaget på en rekke områder er mangelfullt, særlig på kommunenivå. I tillegg er det grunn til å tro at utfordringene i Vestfold innen en rekke områder, som levekår, oppvekstvilkår, utdanning, helse, arbeidsliv er underkommunisert. 9 6 7
2.3 INNSATSOMRÅDER Det er i kommunene det viktigste folkehelsearbeidet skjer. I tillegg til offentlige aktører spiller frivillige lag og foreninger en vesentlig rolle i folkehelsearbeidet. Det er definert tre innsatsområder for regional plan for folkehelse:» Levevaner» Fysisk miljø» Psykososialt miljø Alle disse er områder med betydelig forebyggingspotensial og hvor det er mulig å iverksette effektive strategier og tiltak både på individ- og systemnivå. Strategiene er regionale og gjeldende for regionale, kommunale og frivillige folkehelseaktører. 2.3.1 Strategier Følgende strategier er definert: Levevaner:» Tidlig intervensjon for å medvirke til økt fysisk aktivitet og valg av sunt kosthold» Tidlig intervensjon i tobakks- og rusforebyggende arbeid Fysisk miljø:» Ta hensyn til folkehelseperspektivet i alle former for arealplanlegging» Øke kunnskapen om sammenhengen mellom sosiale helseforskjeller og fysisk miljø» Redusere skader og ulykker i Vestfold gjennom Trygge lokalsamfunn som arbeidsmodell Psykososialt miljø:» Styrke innsatsen i nærmiljøet og frivillige lag og foreninger som arenaer for helseutjevning» Styrke tiltak som bidrar til økt selvhjelp, reell medvirkning og å gi stemme til utsatte grupper» Benytte skole og helsestasjon som arenaer for forebyggende og helsefremmende arbeid Levevaner avgjørende faktorer for befolkningens helse Levevaner dreier seg om individets helseadferd, særlig i forhold til kosthold, røyking, fysisk aktivitet og rus. Mulighet til å velge helsebringende levevaner handler om kunnskap om helsefremmende adferd, økonomisk mulighet til å velge helsefremmende levevaner og kulturelle preferanser. Områder som har fått særlig fokus er:» Fysisk aktivitet med fokus på inaktive» Ernæring» Tobakks- og rusforebyggende arbeid Foto: Kate Halmrast Foto: Knut Erik Knudsen 8 9
Fysisk miljø avgjørende faktorer for befolkningens helse Det er i hverdagen helse skapes, og det er det fysiske miljøet som legger rammene for vårt hverdagsliv. Lokalisering av bolig, skole, arbeidsplasser, forretninger, rekreasjonsområder og liknende arenaer er av avgjørende betydning for et aktivt hverdagsliv. Det er også viktig at de ulike arenaene er tilgjengelige uavhengig av bil, noe som gjør dem mer tilgjengelige også for barn og eldre. Korte avstander gjør det enklere å velge aktiv transport som å gå og sykle. Fysisk miljø er lite prioritert innen helseforskningen. Derimot har arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for denne planen vist at det er et stort potensial for utjevning ved å legge til rette for godt fysisk miljø. Følgende forhold er særlig viktige:» Nærhet til hverdagsfunksjoner» Mulighet til å gå, sykle eller benytte kollektivtransport» Fysisk utforming av omgivelsene, herunder universell utforming» Skade- og ulykkesforebyggende arbeid Psykososialt miljø avgjørende faktorer for befolkningens helse Å redusere sosiale helseforskjeller er ikke ensbetydende med at det enkelte mennesket får en opplevelse av å leve et godt liv. Fravær av sykdom gir ikke nødvendigvis god livskvalitet. I tillegg til konkrete helsefremmende tiltak er det derfor viktig å bygge gode og støttende miljøer, styrke sosiale nettverk og legge til rette for sosial tilhørighet og trygghet. Forskning viser at mellommenneskelige relasjoner har stor betydning for folkehelsen. 10 Deltakelse i skole- og arbeidsliv og deltakelse på offentlige og private sosiale arenaer skaper ressurser som beskytter mot helseproblemer. Hvis barn og unge som vokser opp i vanskeligstilte familier fullfører skolen eller er med på fritidsaktiviteter i nærmiljøet der de får utviklet sine talenter og bygd sosiale nettverk, vil det også skje en utjevning av de sosiale forskjellene. For voksne bidrar økt deltakelse i arbeidslivet til økt levestandard, større nettverk og bedre psykisk helse. Innenfor barnehage, skole og arbeidsliv drives et systematisk arbeid for å skape inkludering og forebygge problemutvikling. Forskning viser at det i langt mindre grad drives målrettet utviklingsarbeid rettet mot det sivile liv og på å fokusere på nærmiljøet, innbyggermobilisering og myndiggjøring hos vanskeligstilte grupper i befolkningen. Arenaer med særlig betydning for å utjevne sosiale helseforskjeller er:» Barnehager og skoler» Arbeidsliv» Nærmiljø NOTER 10 Psykososiale miljøfaktorer og folkehelse. Hauger 2010 Foto: Gunn Britt Karlsen Foto: Torstein Flåm 10 11
3.0 PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE I VESTFOLD 3.1 MÅL Å styrke partnerskap for folkehelse i Vestfold for å øke gjennomføringskraften i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller i fylket 3.2 DAGENS SITUASJON Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått styrket rolle som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid er lovpålagt gjennom lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. 11 Partnerskap er vedtatt som arbeidsform for folkehelsearbeidet i Vestfold. I det regionale partnerskapet har Vestfold fylkeskommune skriftlige avtaler om samarbeid med tolv av 14 kommuner i fylket, regionale frivillige organisasjoner og Fylkesmannen. Det pågår også samarbeid med andre regionale aktører som Høgskolen i Vestfold, Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk og Lærings- og mestringssentrene ved helseforetakene. Kommunale folkehelsekoordinatorer og representanter fra regionale og frivillige samarbeidsaktører inngår i et folkehelsenettverk som er drevet av Vestfold fylkeskommunes folkehelsekoordinator. Det er fire årlige møter i nettverket, som har som mål å øke kompetanse, gi inspirasjon og legge til rette for nettverksbygging. 3.3 ORGANISERING OG ARBEIDSFORM Utfordringene knyttet til folkehelse er sammensatte og tett knyttet til levekår. Regional plan for folkehelse har derfor som mål at folkehelsearbeidet skal koordineres og oppgavene løses gjennom et forsterket partnerskap med andre aktører. 3.3.1 Strategi Hovedstrategien er å styrke partnerskap for folkehelse i Vestfold. Strategien har tre underledd:» Vestfold fylkeskommune har et lovpålagt ansvar for å ivareta folkehelseperspektivet innen all forvaltning, tjenesteyting og i arbeidet som regional utviklingsaktør og beholder rollen som leder av folkehelsepartnerskapet.» Det eksisterende folkehelsenettverket bestående av kommuner, Fylkesmannen, regionale og frivillige aktører videreutvikles på operativt nivå, som læringsarena og prosjektverksted.» Folkehelsearbeidet forankres i partnerskapet Verdiskaping Vestfold med følgende mandat: Verdiskaping Vestfold inkluderer folkehelseperspektivet i partnerskapsarbeidet og etablerer seg som et vesentlig forankringspunkt for gjennomføring av mål og strategier i folkehelsearbeidet. Ansvar og rollefordeling i partnerskapet presiseres som følger: Vestfold fylkeskommune:» Ivaretar folkehelseperspektivet innenfor alle politikkområder» Viderefører og etablerer partnerskapsavtaler med sikte på forpliktende samarbeid» Viderefører utviklingsavtalen med Fylkesmannen» Forestår informasjon og opplæring til politikere, administrasjon og ansatte om ny folkehelselov» Forestår drift og utvikling av folkehelsenettverket, temabaserte nettverk og utøver sekretariatfunksjon for Verdiskaping Vestfold (innen folkehelse)» Deltar i nasjonale nettverk for folkehelse» Utarbeider kompetanseplan for folkehelsenettverket Folkehelsenettverket:» Er pådriver for at folkehelsearbeidet er operativt innen egne organisasjoner» Er arena for erfaringsdeling og kunnskapsbygging med minimum fire årlige møter» Er initiativtager til saker som fremmes for Verdiskaping Vestfold Verdiskaping Vestfold:» Forankrer folkehelseperspektivet i partnerskapssamarbeidet» Mobiliserer aktørene til innsats» Setter folkehelse på agendaen gjennom prosjekter, prosesser og kunnskapsutvikling Verdiskaping Vestfold er fylkets store partnerskap og er i posisjon til å kunne mobilisere flere aktører til sterkere innsats gjennom samarbeid. Gjennom rollen som agendasetter og initiativtaker til prosjekter, prosesser og kunnskapsutvikling vil folkehelseperspektivet også integreres i andre viktige utviklingsprosesser i fylket. NOTER 11 Ot.prp. nr 73 2008-2009 13
SAKSPROTOKOLL Saksgang Møtedato Saknr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 08.03.11 9 /11 Fylkestinget 15.03.11 3 /11 Regional plan for folkehelse i Vestfold 2011 2014 HOVEDUTVALG FOR KULTUR, FOLKEHELSE OG MILJØ 08.03.11 Fylkesrådmannens innstilling Vedlagte Regional plan for folkehelse i Vestfold 2011-2014 vedtas. Møtebehandling Brit Andresen fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av Frp, H, V: Årlig handlingsprogram m/evaluering av sist års handlingsprogram skal legges frem til politisk behandling. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Ny innstilling 1. Vedlagte Regional plan for folkehelse i Vestfold 2011-2014 vedtas. 2. Årlig handlingsprogram m/evaluering av sist års handlingsprogram skal legges frem til politisk behandling. FYLKESTINGET 15.03.11 Møtebehandling Representanten Aud Gunnestad (AP) fremmet følgende forslag på vegne av AP: Innstillingen vedtas med følgende tilleggspunkter: 3. Vestfold fylkeskommune gjennomfører en levekårsundersøkelse i fylket. Denne vil danne grunnlag for et målrettet og godt helsearbeid både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. 4. Vestfold fylkeskommune velger et sett av indikatorer for prioriterte områder/temaer som gjør det mulig å følge utviklingen på folkehelseområdet i Vestfold. 5. Vestfold fylkeskommune organiserer fortsatt sitt folkehelsearbeid som partnerskap med kommunene, fylkesmannen og frivillige organisasjoner. Det bør vurderes om andre aktuelle samarbeidspartnere bør trekkes inn i arbeidet, som for eksempel NAV. 6. Vestfold fylkeskommune legger ansvaret for folkehelsearbeidet til fylkestinget med fylkesutvalget som hovedutvalg. Folkehelsearbeidet går på tvers av ulike sektorer, og dette bør gjenspeiles i den politiske organisering av området. Representanten Øyvind Hunskaar (SP) fremmet følgende forslag: Arbeiderpartiets forslag punktene 3-5 vedlegges protokollen. Fylkesrådmannen bes vurdere intensjonen i disse punktene i det videre arbeid med planen og årlige handlingsprogram, eventuelt resultatmål. Representanten Arve Høiberg (AP) ba om tid til gruppemøter. Fylkesordfører innvilget dette. Representanten Arve Høiberg (AP) fremmet flg forslag: Punktene 3-5 legges ved protokollen. Punkt 6 utgår. Hovedutvalgets innstilling punktene 1 og 2 ble enstemmig vedtatt. APs forslag punktene 3-5 ble vedtatt med 21 stemmer ( AP, 2 SV, 2 KrF, 2 SP, Rødt, 2 V) mot 18 stemmer (9 H, 9 FrP) Vedtak 1. Vedlagte Regional plan for folkehelse i Vestfold 2011-2014 vedtas. 2. Årlig handlingsprogram m/evaluering av sist års handlingsprogram skal legges frem til politisk behandling. Følgende punkter vedlegges protokollen: 3. Vestfold fylkeskommune gjennomfører en levekårsundersøkelse i fylket. Denne vil danne grunnlag for et målrettet og godt helsearbeid både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. 4. Vestfold fylkeskommune velger et sett av indikatorer for prioriterte områder/temaer som gjør det mulig å følge utviklingen på folkehelseområdet i Vestfold. 5. Vestfold fylkeskommune organiserer fortsatt sitt folkehelsearbeid som partnerskap med kommunene, fylkesmannen og frivillige organisasjoner. Det bør vurderes om andre aktuelle samarbeidspartnere bør trekkes inn i arbeidet, som for eksempel NAV. Kultur og folkehelse
Kontakt Vestfold fylkeskommune, Svend Foynsgt. 9, 36 Tønsberg Tlf: 33 34 40 00 / Fax: 33 31 59 05 / E-post: firmapost@vfk.no / www.vfk.no Partnerskap som arbeidsform Regionalt utviklingsarbeid er knyttet til det å se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører, og utvikle strategier for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. Fylkeskommunene har blant annet ansvar for å etablere møteplasser og lede regionale partnerskap. Utgangspunktet for å etablere regionale partnerskap er å medvirke til å sikre mer helhetlige løsninger. Verdiskaping Vestfold I Vestfold organiseres og ledes dette arbeidet gjennom Verdiskaping Vestfold, styringsgruppen for fylkets brede partnerskap. Styringsgruppen består av 14 representanter (LO og NHO, kommuner og statlige etater i Vestfold, Høgskolen i Vestfold, Innovasjon Norge og Vestfold fylkeskommune). Den henter sitt mandat fra årlige partnerskapskonferanser. Verdiskaping Vestfold forvalter fylkets såkalte frie regionale utviklingsmidler på vegne av fylketinget (551.6-midlene), og ledes av fylkesordfører. Vestfold fylkeskommune er sekretariat for styringsgruppen. Design : Identicon mai 2011