KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda
2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS Trykk nnbndng: 07 Gruppen AS, 2008 ISBN: 978-82-446-1315-6 Matalet denne publkasjonen omfattet åndsvklovens bestemmels. Uten særsklt tale Kommunelaget AS enhv eksemplarframstllng tlgjengelggjørng bare tllatt den utstreknng det hjemlet lov ell tllatt gjennom tale Kopnor, Intesseorgan rettghetshe tl åndsvk. Kopng strd lov ell tale kan føre statnngsansvar nndragnng, kan straffes bøt ell fengsel. Kommunelaget AS Postboks 1263 Vka 0111 OSLO Kundesupport: 24 13 28 50 Bestllng, spørsmål kommentar: kundesvce@kommunelaget.no www.kommunelaget.no KS Telefon: 23 13 26 00 E-post: ktum@ks.no Intnett: www.kskt-um.no/ www.ks.no
Innhold 1 Innlednng 5 2 Hvor ekommune? 7 3 Lokaldemokrat deltakelse nmasjonssamfunnet 9 4 Tjenest på nett 11 5 Elektronsk samhandlng helse- omsorgstjenesten 13 6 NAV-remen IKT 16 7 IKT grunnopplærngen 17 8 Gafsk nmasjon 19 9 Elektronsk handel 20 10 Arkvng saksbehandlng 21 11 Inmasjonsskkhet 23 12 IKT-arktektur 24 13 Åpne standard 25 14 Integrasjon IKT-system 26 15 Fr prramvare 27 16 Grønn IT 28 17 Bredbånd 29 18 Intkommunalt IKT-samarbed 30 19 Strategsk IKT-ledelse 32 20 Kompetanseutvklng 34 3
1 Innlednng regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store Prram dgtal 2004 2008 beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal tanse alle skal nås. Dsse utdrngene dre utdrng d vsjonen om dgtal kompe- alle». settngene Om nnebær strateg- bl.a. at handlngsplanen seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet Innbyggnes at dgtal skal stå sentralt opplærngen kommune/fylkeskommune. på alle nvå. M undvsnngsm enn 8 10 nordmenn har kke tlgang mnst tl ut- Intnett. nærngslvets vare, behov tlpassng står sentrum undvsnngslokal utvklngen den tl nye dgtale Ambsjonen at det norske utdannngssystemet Bredbåndsdeknngen skal nærm vklng seg 100 prosent. skolelede Praktsk talt pedagsk alle har tlgang psonell. tl være blant de fremste vden når mobltelefon. det gjeld pedagsk V kommuns Kostnadene va e-post bundet chattekanal, gjennomførng les nyhet på tltakene banktjenest vl kunne bl omfattende elektronsk både søk samlet stadg sett utnyttelse IKT undvsnng nettet, lærng. bestll I de nye flyres, læreplanene grunn- vdegående større skole grad fra 2006 nmasjon bruk tjenest den fra enkelte det offentlge kommune på Intnett. fylkeskommune. Inmasjons- håndt dgtale vktøy en fem grunnleggende kommunkasjonsteknolen fdghet framstår samtdg et de vktgste vrkemdlene skal ntegres læreplanene alle fag modnsng på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- omstllng Tl støtte offentlg den enkelte sektor. kommune/fylkeskommune Effektv bruk IKT kan betydelg grad statte manuelle skole prosess planleggng rutn anskaffelse bdra tl å IKT-nfrastruktur vrkhet. har KS samarbed Utdannngs- frgjøre svarlg fnansng satsngen nnen ressurs tl drekte tjenesteytende grunnutdannngen. sknngsdepartementet utarbedet et velednngshefte. raskt. 12 Velednngsheftet Nye teknolske gr løsnng en kortfattet utvkles nnførng (www.odn.dep.no/ufd) Den teknolske utvklngen går kontnulg, kapasteten øk, ulke det problemstllng skj en sammensmeltng når det gjeld tele- bredbånd, datatjenest. anskaffelse Nye maskn- kommunkasjonsm prramvare, tas drftsløsnng bruk gjennom tjenest talevk. Facebook MySpace, særlg de yngre. Inmasjonsmengden tlgjengelg elektronsk, øk stadg, søkemulghetene på Intnett bedres. Samtdg stlles psonvnet MÅL krene tl skk nmasjonsbehandlng ov stadg større utdrng. 1 I løpet 2008 skal alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrt undvsnngen. ekommune 2009 det dgtale spranget. KS utvklet 2005 strategdokumentet Dokumentet gr 2råd I om løpet vktge 2006 satsngråd skal alle kommun når det gjeld fylkeskommun bruk IKT ha lagt å effektvse vrkheten konkrete plan utvkle hvordan kvaltatvt denne gode målsettngen tjenest. Mange skal kommun har brukt ekommune 2009 tl å fastsette sne egne mål. ekommune 2009 nås. nnehold så tltak KS har tatt skte på å gjennomføre å støtte opp om IKT-utvklngen kommunesektoren. Mange dsse tltakene gjennomført ell gangsatt. De årlge 1 KS KOSTRA-undsøkelsene vl samarbed Utdannng bruk IKT sknngsdepartementet / kommunesektoren har vst jevn framgang på Utdannngsdrektoratet de fleste områd. utvkle velednngsmatell gjennomføre utvklngstltak rettet mot skolelede Offentlg IKT-poltkk IKT-plan skoleee. må ses sammenheng. Samarbed mellom staten kommunesektoren 2 KS vl sørge vktg at kostnadene å få etablt bundet helhetlge elektronske gjennomførng tjenest. St.meld. nr. Prram 17 (2006 2007) dgtal Et nmasjonssamfunn synlggjøres alle drøftes et bndelse vktg grunnlag samhandlng. konsultasjonene KS samarbed regjngen ulke departement om kommuneøkonomen. statlge vrkhet, bl.a. Fornyngs- admnstrasjonsdepartementet. Det nye Drektoratet valtnng IKT (DIFI) vl bl en vktg samarbedsaktør. Samarbedet Helse- omsorgsdepartementet Helsedrektoratet stket, Kart- bl.a. geodata sammenheng ny Samspll-plan. Andre vktge samarbedsaktør Kunnskapsdepartementet Utdannngsdrektoratet, Arbeds- velfdsdrektoratet, Kartdata gafsk Statens nmasjon kartvk, spll Brønnøysundregstrene en vktg rolle både samfunnsplanleggng vdskapng utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nn- Datatlsynet. Offentlge byggne. IKT-strateg Tlgang på geodata handlngsplan gjørende må løpende kommunal tlpasses saksbehandlng både den teknolske utvklng utvklngen kvaltatvt gode andre tjenest. endrngsprosess For nærngslvet samfunnet. lgg det ekommune betydelge 2012 v- dskapngsmulghet lokal dgtal agenda skal å utvkle være en tjenest støtte på kommunene grunnlag gafsk fylkeskommunene nmasjon. utvklngen egne målsettng strateg bruk IKT tden framov. Fle mål tltak ekommune 2009 vdeført den nye planen. Dokumentet knyttet tl KS langtdsstrateg poden fram tl 2012. På de mest ressurskrevende 12 Innkjøpsguden. områdene Anbefalng kommunesektoren anskaffelse grunnopplærng IKT-nfrastruktur helse grunnutdannngen. omsorg det utvklet KS/UFD egne delplan. 13 5
MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løs- Vsjon ekommunen Norske kommun nng fylkeskommun felles førstelnjekontor. skal være blant de fremste vden på elektronsk nnbyggdal, dgtale tjenest effektv e-valtnng. Ved å oppfylle målsettngene ekommune 2012 vl kommunen/fylkeskommunen bdra 1 tl Som å realse grunnlag denne etablng vsjonen. arbeds- velfdskontor kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten den enkelte kommune. 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse KS rolle fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. KS ønsk å være kommunesektorens vktgste utvklngspartn har 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem ambsjon, samarbed lemmene, å bdra tl IKT-utvklng på fle områd: kommunene. Ivareta kommunesektorens ntess ov sentrale myndghet, levandør andre ntesseorgansasjon. IKT Bdra grunnutdannngen/dgtal tl utvklng hensktsmessge standard krspesfkasjon nmasjonsutvekslng, ntegrasjonsløsnng felles vktøy, gjne Dgtal samarbed sentrale den n myndghet. bygg bro mellom fdghet å lese, Inspre skrve regne, bdra tl utvklng den n kommunesektoren kreves å ta bruk gjennom nye dgtale slag vktøy anbefalng, på rådgvnng, en kreatv benchmarkng, krtsk måte. utvklng Alle elev velednngsmatell, norsk skole bør ha gode etablng mulghet tl nettvk å tlegne seg farngsutvekslng den dgtale n osv. nødvendg fullvdg deltakelse framtdg samfunns- arbedslv. KS deltar en rekke råd, utvalg arbedsgrupp und ulke departement I dag statsetat nmasjons arbed kommunkasjonsteknolen IKT-spørsmål. KS har etablt tatt et bruk standardsngsråd svært ulk grad nnen skal utdannngssektoren. arbede utvklng Noen standard, kommun krspesfkasjon skol har utstyrt felles alle elev løsnng lære kommunesektoren. egne PC- På helsenettlknyt- omsorgrådet det etablt et nng eget fagråd. bruk utstyret aktvt pedagsk sammenheng. I andre kommun må fle enn 20 FRAMTIDSBILDE elev KS IKT-um dele på skal hv bdra PC 9, tl utvklng mange sted brukes samt nmasjons- farngsmdlng Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» utstyret mnmalt. om effektv Undsøkels bruk IKT gjennomført kommunene. Forumet skal tllegg bdra tl en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngså vareta kommunesektorens nettvket ntess på IT IKT-området ov sentrale myndghet IKT-nærngen. utdannngen (ITU) 10 har vst Ambsjonen at elevene at gjennomsntt flest mulg kommun fylkeskommun skal fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både bruk være IKT-utstyr lemm mndre KS enn IKT-um 1 tme pr. uke å skre at farngs- kunnskapsdelng komm lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskolen. Når hele det sektoren gjeld nettlknytnng, tl gode. Forumet vs har etablt en kunnskapsportal en ( www.kskt-um.no) undsøkelse gjennomført fremm KS 11 kommunkasjon at mange delng nmasjon skol kunnskap har tlknytnng mellom kommun. langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammenheng. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- fentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 6
Prram dgtal 2004 2008 beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal alle». settngene nnebær bl.a. at alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal skal stå sentralt opplærngen på alle nvå. Ambsjonen at det norske utdannngssystemet skal være blant de fremste vden når det gjeld pedagsk 2 Hvor ekommune? regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store utdrng d vsjonen om dgtal alle skal nås. Dsse utdrngene dre seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prramvare, tlpassng undvsnngslokal tl nye undvsnngsm kke mnst utvklng skolelede pedagsk psonell. Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl kunne bl omfattende både samlet sett den enkelte kommune fylkeskommune. Inmasjons- kommunkasjonsteknolen grenseovskrdende grp nn alle sektor samfunnråd. IKT en sentral drvkraft økonomen bdrar tl å effektvse både offentlg prvat sektor. Samtdg gjør teknolen det mulg å styrke lokaldemokratet, utvkle bedre tjenest skape økt samhandlng lærng. mellom I de nye ulke lære-aktørplanene grunn- vdegående skole fra 2006 bruk utnyttelse IKT undvsnng dgtale vktøy en fem grunnleggende fdghet skal ntegres læreplanene alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- Tl støtte den enkelte kommune/fylkeskommune IKT produktvtetsfaktor skole planleggng anskaffelse IKT-nfrastruktur har KS samarbed Utdannngs- svarlg fnansng satsngen nnen grunnutdannngen. IKT en de stkeste drvkreftene sknngsdepartementet samfunnsutvklngen. utarbedet Det anslått et velednngshefte. produktvtetsveksten 12 Velednngsheftet EU. gr Norge en kortfattet blant de nnførng at (www.odn.dep.no/ufd) IKT står hele 40 prosent land vden har høyest produktvtet. ulke problemstllng Dette har mange når det årsak, gjeld men bredbånd, en anskaffelse hovedgrunnene maskn- utstrakt prramvare, bruk teknol. drftsløsnng Høy produktvtet talevk. lke vktg offentlg prvat sektor. Uten en effektv offentlg sektor det vanskelg det prvate nærngslv å oppnå høy produktvtet. IKT samtdg vktg dstrktsutbyggng MÅL utvklng lokalsamfunn. Regon kommun vl tltrekke seg nærngs 1 I løpet bedrft 2008 nnbygge, skal alle elev må legge kunne tl bruke rette modne bredbånd IKT-vktøy, tjenest. prramvare Både nnbygge kommunkasjonsnett nærngslv ntegrt vent undvs- dag effektve elektronske elektronske tjenest nngen. fra kommun fylkeskommun, på samme måte fra prvate tjenesteyte. 2 I løpet 2006 skal alle kommun fylkeskommun ha lagt konkrete plan hvordan denne målsettngen skal nås. Deltakelse nmasjonssamfunnet 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartementet Dgtal nkludng satt / Utdannngsdrektoratet høyt på dagsordenen utvkle mange velednngsmatell land. Det handl om å nklude alle nnbyggne gjennomføre nmasjonssamfunnet, utvklngstltak uhengg rettet mot ald, skolelede funksjonsdyktghet,, skoleee. gaf kulturell bakgrunn. Tlgang tl elektronsk nfrastruktur 2 KS vl sørge (bredbånd) at kostnadene en vktg bundet utsetnng gjennomførng dgtal nkludng. Lke vktg Prram tlgang dgtal tl dgtalt nnhold synlggjøres dgtale tjenest drøftes bndelse unvsell utmng offentlge konsultasjonene nettsted. Dgtal nkludng regjngen om så kommuneøkonomen. vktg utvklng lokaldemokratet. Ved å legge tl rette dal samhandlng på Intnett kan kommunen/fylkeskommunen skape økt nnskt poltske prosess debatt om vktge lokalpoltske spørsmål. Kart- geodata Kartdata gafsk nmasjon spll en vktg rolle både samfunnsplanleggng helhetlg vdskapng offentlg sektor utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nn- M byggne. Tlgang på geodata gjørende kommunal saksbehandlng IKT utvklng kan bdra kvaltatvt tl en m gode helhetlg tjenest. samordnet For nærngslvet offentlg sektor. lgg det Inmasjon betydelge vdskapngsmulghet kan sammenstlles å utvkle på tvs tjenest sektor på grunnlag offentlge gafsk vrkhet nmasjon. tjenest tlpasses den enkelte bruks behov. Samtdg kan nmasjon regstres, lagres utveksles mellom offentlge vrkhet, bl.a. nmasjon vktg å skre lv helse. 12 Innkjøpsguden. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. KS/UFD 13 7
MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løs- Økt tjenestekvaltet nng felles førstelnjekontor. IKT et vktg vrkemddel å bedre kvalteten på offentlge tjenest. Ved å gjøre nmasjon tlgjengelg på Intnett etable ntegrte elektronske tjenest kan søknadsprosess enkles bedres. Oppdatt korrekt 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor nmasjon gjørende å kunne treffe raske gode beslutnng offentlg kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten saksbehandlng. Innen utdannngssektoren kan IKT være på å skape bedre lærngsmljø, tlpasset den enkelte elevs evn ntess. IKT gr tlgang tl den enkelte kommune. oppdatte kunnskapskld mulghet samhandlng kunnskapsdelng 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr andre. Samtdg kan IKT bdra tl å styrke samarbedet mellom hjem skole. varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse På helse- omsorgrådet kan IKT bdra tl m korrekt dokumentasjon raske nmasjonsutvekslng mellom fastleg, sykehus helse- omsorgstjenesten kommunene. Korrekt tlgjengelg nmasjon rett td nødvendg fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem å kunne g pasent trygg behandlng plee. kommunene. Frgjørng IKT grunnutdannngen/dgtal ressurs Dgtal IKT blr stadg vktge den n vktøy omstllng bygg bro frgjørng mellom fdghet ressurs kommunesektoren. å lese, skrve regne, Selv om elektronsk den n databehandlng kreves har vært å ta benyttet bruk nye fle dgtale tår, vktøy det tsatt mulg på å hente en kreatv ut store effektvsngsgevnst. krtsk måte. Alle elev Dette norsk skole særlg bør knyttet ha gode tl de mulghet økte mulghetene tl å tlegne elektronsk seg den dgtale nmasjonsutvekslng n nødvendg Intnett har fullvdg åpnet. deltakelse Analys har framtdg vst at enkelte samfunnstjenest arbedslv. kan effektvses m enn 90 prosent ved bruk elektronsk nmasjonsutvekslng mellom kommunen I dag den enkelte nmasjonsbruk. Gevnstene kommunkasjonsteknolen kan være knyttet både tl tatt mndre bruk paprflyttng, svært ulk tl grad lette nnen tlgjengelg utdannngssektoren. nmasjon tl Noen redust kommun saksbehandlngstd. skol har Gevnstene utstyrt alle blr elev størst d lære det mulghet egne PC- saksbehandlng nettlknytnng bast på håndsbestemte krt, automatsk bruk utstyret oppslag aktvt databas pedagsk håndsutfyllng sammenheng. søknadsskjema. Helse- I omsorgstjenesten andre kommun må trolg fle det enn området 20 d mulghetene å frgjøre FRAMTIDSBILDE elev ressurs dele ved på hv økt bruk PC 9, IKT mange størst. sted Det brukes så mulg å frgjøre ressurs på Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» utstyret dette området mnmalt. ved Undsøkels bruk robotteknol gjennomført annen velfdsteknol. en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket IT utdannngen (ITU) 10 har vst at elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr mndre enn 1 tme pr. uke fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskolen. Effektv ntn Når det drft gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse gjennomført KS 11 at mange fentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol IKT-løsnng har tlknytnng vktge langt kommunens/fylkeskommunens mndre båndbredde ntne drft. I en mellomstor vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng enn kommune det kan nødvendg det være opptl å 100 kunne ulke IKT-system. Økonom, lønns- utnytte styrngssystem nettet effektvt nødvendg pedagsk effektv sammenheng. valtnng vrkhetens ressurs. elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være Saksbehandlngs- arkvngssystem trengs å skre god valtnngsprakss. Geodata-system en utsetnng planleggng, regstrng mljødata tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Når det genell gjeld saksbehandlng. vdegående Elektronsk skole, PC-deknngen handel kan bdra tl le anskaffelseskostnad. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, bedre enn Det grunnskolen, stort behov det å utvkle mndre felles skjell krspesfkasjon ulke d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom fagsystem skolene mellom. kommunene. Også For ntnettlknytnng mange kommun det lønnt tlgang på å nettbaste samarbede lærngsressurs kan alle delta ett- utvklng vdeutdannng, bruk uhengg td sted. om lnjekapastet anskaffelse drft gjennomgående utstyr system. bedre vde- Dessuten kan system bast på fr prramvare bdra tl bedre bllge løsnng. For øvrg represent drft PC- sve kjølng svrom et betydelg eng- GSI 2004, UFD det (www.odn.dep.no/ufd) kan være vktg å reduse. 9bruk 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 8
3 Lokaldemokrat deltakelse regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store Prram dgtal 2004 2008 beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal tanse alle skal nås. Dsse utdrngene dre utdrng d vsjonen om dgtal kompe- INFOrmasjonssamfunnet alle». settngene nnebær bl.a. at seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal skal stå sentralt opplærngen på alle nvå. undvsnngsm kke mnst utvare, tlpassng undvsnngslokal tl nye Ambsjonen at det norske utdannngssystemet skal vklng skolelede pedagsk psonell. være blant de fremste vden når det gjeld pedagsk Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl ved kunne at nnbyggne bl omfattende har tllt både tl samlet lokalpolt- sett utnyttelse IKT undvsnng Et lærng. godt lokaldemokrat I nye læreplanene grunn- vdegående kne, skole fra at 2006 de folkevalgte bruk sett dagsordenen, den enkelte kommune styr ressursbruken, fylkeskommune. ombud kjennetegnes dgtale vktøy en fem grunnleggende nnbyggne fdghet lev det de lov 1. En fellesnevn dsse punktene skal ntegres læreplanene god alle kommunkasjon, fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- dal Tl samhandlng støtte den enkelte nnbyggne. kommune/fylkeskommune Bevsst bruk teknol kan bdra tl å styrke samhandlngen. skole planleggng anskaffelse IKT-nfrastruktur har KS samarbed Utdannngs- svarlg fnansng satsngen nnen grunnutdannngen. IKT et godt vktøy å synlggjøre sknngsdepartementet melle poltske utarbedet prosessene et velednngshefte. legg 12 ut Velednngsheftet poltske sak på gr Intnett. en kortfattet Gjennom nnførng ak- kommunen. De all fleste kommun (www.odn.dep.no/ufd) tv bruk nmasjons- kommunkasjonsteknol ulke problemstllng når kan det kommunen gjeld bredbånd, gjøre det enkle anskaffelse nnbyggne maskn- å skaffe prramvare, seg nmasjon drftsløsnng om vrkhet talevk. beslutnng poltske a. Møt utvalg kommunestyre kan ovføres på Intnett, enten drekte ell opptak. Dette kan bdra tl å gjøre poltske debatt prosess m åpne MÅL nnbyggne andre ntesste. 1 I løpet 2008 skal alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, kanal prramvare dal mellom kommunkasjonsnett nnbyggne, kommunen ntegrt undvs- folkevalgte bdrar tl nngen. å utvde den poltske arenaen mulgheten reell - Etablng dgtale vrknng. Fra kommunens 2 I løpet sde 2006 vl slk skal dal alle kommun bdra tl bedre fylkeskommun kunnskap behov ha lagt problemstllng konkrete kommunens plan nnbygge hvordan denne opptatt målsettngen, tl skal å ankre nås. beslutnngsprosessen. Aktuelle tema slk dal vl særlg være plan- utbyggngssak, budsjettsak spørsmål gjeld prortng kommunens tjenestetlbud, tjenestebeskrvels svceklærng. 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartementet Det vktg å legge tl / rette Utdannngsdrektoratet deltakelse påvrknng utvkle velednngsmatell gjennom ulke kanal kommunens nettsde, gjennomføre e-post, utvklngstltak blg, wk, chat SMS. rettet Ny webteknol åpn nye samhandlngsm mot skolelede skoleee. kan styrke lokaldemokratet, men 2 KS vl sørge så at endre kostnadene det. Det bundet vktg å fnne gjennomførng utnytte det Prram demokratske dgtal potensalet synlggjøres bruk denne drøftes teknolen. I store kontrovselle lokalpoltske sak bndelse konsultasjonene regjngen om kommuneøkonomen. Kvaltetsvurdng offentlge nettsted Norge.no etar hvt år en kvaltetsvurdng offentlge kan dgtale spørreundsøkels benyttes. I mange nettsted. Vurdngen bygg på WAI-krene bast sak kan slke undsøkels g bedre nmasjon på et sett ndkator nnen tre områd: øke nnbyggnes engasjement. Det så Kart- geodata vktg at de deltar, umddelbart får svar på sne Tlgjengelghet alle henvendels, opplysnng om hvordan henvendelsen spll blr behandlet en vktg vde. rolle både samfunnsplanleg- Bruktlpasnng Kartdata gafsk nmasjon Nyttg nnhold nmasjon gng tjenest vdskapng utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nnbyggne. Tlgang på geodata Elektronske gjørende tjenest kommunal nmasjon saksbehandlng fra kommunen skal være For nærngslvet tlgjengelg lgg tlrettelagt det betydelge alle. v- En Nettstedene tldeles fra én tl seks stjn ett en samlet utvklng kvaltatvt gode tjenest. vurdng ndkatorene. I 2007 oppnådde 17 kommun dskapngsmulghet å utvkle ny lov tjenest om bud på grunnlag mot dskrmnng gafsk på grunnlag nmasjon. fem ell seks stjn. Omtrent lke mange kommun oppnådde bare én stjne. Fltallet kommun fylkeskommun oppnådde tre fre stjn. nedsatt funksjonsevne und bedelse. Det eslått å nnføre kr om unvsell utmng all ny nmasjons- kommunkasjonsteknol 12 Innkjøpsguden. Anbefalng fra om 2011. anskaffelse Krene vl IKT-nfrastruktur bl.a. bygge på grunnutdannngen. retnngslnj fra KS/UFD 1 KS lokaldemokratplattm, 2008 13 9
World Wde Web-konsortet MÅL (WAI-krene). KS har utarbedet en krspesfkasjon kommunale 1 I løpet fylkeskommunale 2009 skal nettsted alle kommun, samarbed henhold tl WAI- den krene statlge arbeds- tl Norge.no, velfdsetaten, 3 gjen bygg ha etablt på WAI- krene. fullvdg WAI-krene IKT-løs- 2 kvaltetskrtene legg særlg vekt nng på unvsell felles førstelnjekontor. utmng, tlgjengelghet mennesk nedsatt funksjonsevne teknolsk plattmuhengghet. Innbygge kke ønsk ell kke kan ta bruk elektronsk kommunkasjon 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommunen, skal alltd ha en mulghet tl å nå kommunen på annen måte, kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten enten va telefon ell ved psonlg kontakt. den enkelte kommune. 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse 1 I løpet 2009 skal kommun fylkeskommun ha etablt fle dgtale kanal dal mellom nnbyggne, kommunen fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. de folkevalgte. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. 2 I løpet 2010 skal kommunale fylkeskommunale nettsted være samsvar kvaltetskrtene tl Norge.no. IKT grunnutdannngen/dgtal Tltak 1 KS vl bdra tl nmasjons- farngsutvekslng knyttet tl Dgtal kvaltet den n tlgjengelghet på bygg kommunale bro mellom fylkeskommunale fdghet å lese, skrve regne, nettsted. den n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy 2 på KS en vl kreatv revde krtsk vdeutvkle måte. Alle veled elev norsk krspesfkasjon skole bør ha gode mulghet tl kommunale/fylkeskommunale å tlegne seg den dgtale n nettsted. nødvendg fullvdg deltakelse 3 KS framtdg vl ta ntatv samfunnstl sknngsprosjekt arbedslv. utvkle farngs- velednngsmatell om elektronsk dal mellom nnbyggne, I dag nmasjonskommunen kommunkasjonsteknolen de folkevalgte. tatt bruk svært ulk grad nnen utdannngssektoren. Noen kommun skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sammenheng. I andre kommun må fle enn 20 elev dele på hv PC 9, mange sted brukes utstyret mnmalt. Undsøkels gjennomført Forsknngs- nettvket IT utdannngen (ITU) 10 har vst at elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr mndre enn 1 tme pr. uke grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse gjennomført KS 11 at mange skol har tlknytnng langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammenheng. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- FRAMTIDSBILDE Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate offentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 112 Plan http://www.w3.org/wai/ nvolvng bredbånd (Web Accessblty norske kommun Intatve, 2005, Web SINTEF Content MRB/KS Accessblty (www.ks.no Gudelnes) Aktvtet IKT) 3 http://www.norge.no (Kvaltetsvurdng offentlge nettsted) 12 10
4 Tjenest på nett regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store utdrng d vsjonen om dgtal alle skal nås. Dsse utdrngene dre seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prramvare, tlpassng undvsnngslokal tl nye undvsnngsm kke mnst utvklng skolelede pedagsk psonell. Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl kunne bl omfattende både samlet sett den enkelte kommune fylkeskommune. Prram dgtal 2004 2008 beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal alle». settngene nnebær bl.a. at alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal skal stå sentralt opplærngen på alle nvå. Ambsjonen at det norske utdannngssystemet skal være blant de fremste vden når det gjeld pedagsk utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye lære- Etablng elektronske tjenest nnbygge nærngslv har fått stadg større oppmkhet offentlg sektor. Fle kommun fylkeskommun har kommet langt når det gjeld ntaktve tjenest mot publkum, men mange har lkevel en lang ve å gå d en skal nå sentrale mål slk de har vært defnt bl.a. St.meld. nr. 17 (2006 2007) ekommune 2009. Undsøkels har vst at planene grunn- vdegående bare skole 5 prosent fra 2006 kommunene bruk hadde nådd trnn 4 tjenestetrappa 2007. dgtale vktøy en fem grunnleggende fdghet skal ntegres læreplanene alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være ansvarlg fnansng satsngen nnen grunnutdannngen. (www.odn.dep.no/ufd) Tl støtte den enkelte kommune/fylkeskommune Trnn 4: skole planleggng anskaffelse Intaksjon IKT-nfrastruktur har KS samarbed Tr Utdannngs- samhandlng sknngsdepartementet utarbedet et velednngshefte. 12 Tjenest krev Trnn 3: Velednngsheftet Indvduelt tlpasset gr en organsatorsk kortfattet nnførng ulke problemstllng kommunkasjon når det gjeld teknsk samhandlng bredbånd, mellom fle etat anskaffelse maskn- prramvare, drftsløsnng Tjenest tlbyr talevk. Trnn 2: ell vrkhet målgruppettet kommunkasjon Nyttevd (ekstn ntn) Trnn 1: publsng («brosjyre på nettet») Genell nmasjon om etaten dens tjenest. brukne å legge nn hente ut nmasjon, tlrettelagt den enkelte bruk. Tjenesten knyt- (horsontal ntegrasjon). Tjenesten kan f.eks. hente data/deltjenest fra andre MÅL Presentasjon 1 I løpet nmasjon 2008 skal enkle tet tl ntne IT-system vrkhet alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrasjon). ntegrt én tjeneste. undvs- ntaktve tjenest. etaten (vtkal presente dette nngen. 2 I løpet 2006 skal alle kommun fylkeskommun ha lagt konkrete plan hvordan denne målsettngen skal nås. Komplekstet ( kostnad) De vktgste årsakene tl at kommunene utvkl ntaktve tjenest publkum nærngslv, 1 ønsket KS vl om samarbed å effektvse Utdannngsntne prosess sknngsdepartementet samt at nnbyggne stadg større grad ønsk / Utdannngsdrektoratet å kommunse det utvkle offentlge velednngsmatell ved hjelp elektronske selvbetjenngsløsnng. gjennomføre utvklngstltak rettet mot skolelede skoleee. Kommun 2 ønsk KS vl å sørge tlby ntaktve at kostnadene tjenest, bundet vl stor grad gjennomførng utvkle de samme løsnngene, eventuelt Prram noen dgtal lokale skjell. Det synlggjøres d naturlg drøftes at kommunene samarbed bndelse rundt etablng konsultasjonene slke løsnng regjngen både lokalt, om kommuneøkonomen. regonalt nasjonalt. Gjennom standardsng, utvklng felles krspesfkasjon delng teknol kan kommunesektoren utvkle tjenest høy kvaltet. Kart- geodata I KS-prosjektet «Tjenest på nett», 4 ble gjennomført 2006 2008 støtte fra Kartdata Norges sk gafsk nngsråd, nmasjon det etablt spll beste en vktg prakss rolle nnførng både samfunnsplanleggng tjenest vdskapng kommunene. utvklng Kunnskap tjenest farng rettet fra prosjektet mot nærngslvet skal danne nn- elektronske grunnlag byggne. Tlgang velednngsmatell, på geodata gjørende kurs bstand kommunal tl andre kommun. saksbehandlng utvklng kvaltatvt gode tjenest. For nærngslvet lgg det betydelge vdskapngsmulghet myndghet har å utvklet tjenest nettportalene på grunnlag Mnsde gafsk Altnn 5 nmasjon. henholds- Sentrale vs nnbyggne nærngslvet målgruppe. En del kommun har allede nngått tale Drektoratet valtnngsutvklng IKT om presentasjon sne tjenest på Mnsde. Gjennom tlknytnng tl Mnsde får kommunene 12 Innkjøpsguden. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. 4 http://www.kskt-um.no KS/UFD (Tjenest på nett) 5 http://www.altnn.no 13 11
tlgang tl Mnd, MÅL slk at nnbygge søk om kommunale tjenest, 1 I løpet kan benytte 2009 skal denne alle skkhetsløsnngen. Kommunene lge arbeds- har så velfdsetaten, mulghet tl ha å etablt fullvdg IKT-løs- kommun, samarbed den stat- Innbyggportalen Mnsde et offentlg elektronsk svcekontor på Intnett d nnbyggne kan få utført knytte seg tl Altnn nng denne felles portalens førstelnjekontor. skkhetsløsnng. elektronske tjenest utgangspunkt en psonlg sde skk pålgng. Mnsde en psontlpasset tjeneste d relevant nmasjon om hv enkelt nnbygg 1 Som grunnlag etablng arbeds- tlgjengelg velfdskontor på ett sted. settngen at alle relevante kommunene vl KS nngå rammetale statlge, staten fylkeskommunale ev. utvkle norm lokale samarbedstal kommunale tjenest skal være 1 I løpet 2009 skal kommun tlgjengelge mellom statsetaten gjennom Mnsde. Mnsde skal kunne nås både fylkeskommun kunne tlby va Norge.no fra kommunale fylkeskommunale portal. den enkelte kommune. elektronske tjenest tl nnbyggne gjennom Mnsde. Se http://www.norge.no/mnsde 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse 2 I løpet 2009 skal kommun fylkeskommun kunne tlby fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. elektronske tjenest tl nærngslvet gjennom Altnn. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. 3 I løpet 2011 skal kommun fylkeskommun kunne tlby elektronske selvbetjenngsløsnng på nvå 4 tjenestetrappa de mest brukte tjenestene. IKT grunnutdannngen/dgtal Tltak Dgtal 1 KS den vl sørge n at kunnskap, bygg farng bro mellom løsnng fdghet fra å lese, skrve regne, «Tjenest den n på nett»-prosjektet kreves blr vdeutvklet, å ta bruk vedlkeholdt nye dgtale vktøy på en mdlet kreatv tl alle krtsk kommun. måte. Alle elev norsk skole bør ha gode mulghet 2 tl KS å tlegne vl utarbede seg den dokumentasjon dgtale n velednngsmatell nødvendg fullvdg deltakelse beskrv framtdg beste samfunnsprakss knyttet arbedslv. tl anskaffelse mplementng ntaktve tjenest, tlby kurs bstand tl enkeltkommun I dag nmasjons- kommunkasjonsteknolen ett behov. tatt bruk svært ulk grad nnen utdannngssektoren. Noen kommun skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sammenheng. I andre kommun må fle enn 20 elev dele på hv PC 9, mange sted brukes utstyret mnmalt. Undsøkels gjennomført Forsknngs- nettvket IT utdannngen (ITU) 10 har vst at elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr mndre enn 1 tme pr. uke grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse gjennomført KS 11 at mange skol har tlknytnng langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammenheng. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- FRAMTIDSBILDE Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate offentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 12
5 Elektronsk SAmhandlng helse- regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store Prram dgtal 2004 2008 beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal tanse alle skal nås. Dsse utdrngene dre utdrng d vsjonen om dgtal kompe- OG Omsorgstjenesten alle». settngene nnebær bl.a. at seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal skal stå sentralt opplærngen Kommunene på alle nvå. har ansvaret at undvsnngsm nnbyggne skres grunnleggende kke mnst ut- helse- vare, tlpassng undvsnngslokal tl nye Ambsjonen at det norske utdannngssystemet sosaltjenest skal effektve vklng brukvennlge skolelede har pedagsk høy kvaltet. psonell. Helse- være blant de fremste vden når omsorgstjenesten det gjeld pedagsk kommunene Kostnadene ressursmessg bundet nesten gjennomførng lke stort omfang tltakene Fylkeskommunene vl kunne bl omfattende har ansvaret både den samlet offentlge sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. spesalsthelsetjenesten. I de nye læreplanene grunn- vdegående tannhelsetjenesten. skole fra 2006 bruk den enkelte kommune fylkeskommune. dgtale vktøy en fem grunnleggende fdghet skal ntegres læreplanene Befolknngsframskrvnng alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- vs Tl støtte at det vl bl den en enkelte betydelg kommune/fylkeskommune vekst den eldre del befolknngen årene framov. skole Plee-, planleggng rehabltngs- anskaffelse omsorgstjenesten IKT-nfrastruktur utdrng har KS samarbed når det gjeld Utdannngs- rekruttng svarlg fnansng satsngen nnen kommunene vl stå ov betydelge grunnutdannngen. arbedskraft, m effektv ressursutnyttelse, sknngsdepartementet tlstrekkelg utarbedet behandlngskapastet et velednngshefte. tjenestetlbud. 12 Velednngsheftet gr en kortfattet nnførng (www.odn.dep.no/ufd) samt mulghetene tl å g et godt ulke problemstllng når det gjeld bredbånd, En anskaffelse helhetlg satsng maskn- på IKT vurdes prramvare, mange drftsløsnng det mest vrknngsfulle talevk. tltaket styrket kvaltet effektvtet helse- omsorgssektoren. Legekontor, sykehjem, tannklnkk helseetak helt hengge IKT å kunne funge. Samtdg har Intnett MÅL bltt en naturlg kanal dal en voksende andel befolknngen. Det 1 elektronske I løpet 2008 samarbedet skal alle elev mellom kunne ulke bruke ledd tjenesteytng modne IKT-vktøy, prramvare så økende. kommunkasjonsnett ntegrt undvs- ebyggende arbed nngen. 2 I løpet 2006 Det mdles skal alle kommun dag rundt 40 fylkeskommun mllon meldng ha lagt konkrete plan mellom fastleg, hvordan denne sykehus, målsettngen kommun, skal legevakt, nås. Framtdsblde apotek andre aktør helsetjenesten (henvsnng, epkrs, resept osv.). Elektronsk regs- Inmasjonsutvekslng nnen mellom helse- omsorgstjenestene vl framtden hovedsak skje elektronsk. Alle trng ovførng meldngene kan bdra tl helse- omsorgsnsttusjon vl være koblet tl høyhastghetsnett. Tmebestllng, epkrs, henvsnng, laboratoretet / Utdannngsdrektoratet 1 KS vl samarbed at det spares Utdannngsbetydelge ressurs. sknngsdepartemen- Ved å ta bruk elektronsk kommunkasjon utvkle velednngsmatell meldngsutvekslng svar resept eksempl på nmasjon vl bl gjennomføre mellom utvklngstltak ansatte på legekontor, rettet sykehus mot skolelede vl skoleee. kommunene kan det frgjøres mye td kan benyttes utvekslet elektronsk. Den elektronske pasentjournalen stå sentralt helsevesenets samhandlng. Elektronske 2 snkort vl g bedre ovskt ov kamentbruk hv Prram KS vl sørge tl omsorg at kostnadene plee. bundet D hvt årsvk gjennomførng helse- omsorgstjenesten dgtal kommunene synlggjøres kan effektvses drøftes bndelse konsultasjonene enkelt pasent. Pasentene vl større grad være valte 20 mnutt p dag regjngen bruk om kommuneøkonomen. IKT-vktøy, egen helsenmasjon vl kunne hente sende nmasjon tl helsepsonell fra ulke arena. Hjemmearenaen utgjør dette ov 5500 årsvk på landsbass. vl nkludes ebyggng, behandlng oppfølgng Lkevel potensalet tl IKT-nvestng sektoren pasent pårørende. Nettet vl bl benyttet tl egenomsorg delt beslutnngstakng. De ansatte Kart- hjemmesykepleen geodata vl hentet ut begrenset grad. Paprbaste IKTbaste løsnng eksst ofte sde om sde. stor grad benytte elektronske hjelpemdl regstrng, nnhentng mdlng helsenmasjon. Kartdata Telesnske tjenest vl bl vdeutvklet tråd gng nye mulghet vdskapng utvklng tngen tjenest nmasjon. rettet Ulke mot teknolløsnng nærngslvet nn- gafsk nmasjon Dette betyr spll dobbeltarbed en vktg rolle både tvetydghet samfunnsplanleg- hånd- knyttet tl bl.a. robotkrurg, nanoteknol, byggne. genteknol Tlgang på geodata mangel gjørende på standard kommunal hndr saksbehandlng samarbed nmasjonsflyt, For nærngslvet både nnen lgg mellom det betydelge vrkhet. v- andre anste behandlngsm. utvklng kvaltatvt gode tjenest. dskapngsmulghet å utvkle tjenest på grunnlag gafsk nmasjon. En vktg utdrng kommunene fylkeskommunene tden framov blr å knytte seg tl en nfrastruktur mulggjør elektronsk samarbed andre aktør. Elektronske løsnng 12 Innkjøpsguden. bast på Anbefalng nasjonale standard om anskaffelse anbefalng IKT-nfrastruktur må tas grunnutdannngen. bruk nnen helse- KS/UFD omsorgstjenesten tannhelsetjenesten på områd journalførng, 13 13
rapportng, arbedsplanleggng, MÅL delng nmasjon om bruk 1 I løpet legemdl 2009 samt skal fagstøtte alle kommun, samarbed Nasjonal rammetale den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løs- helse omsorg tlgang tl ulke kunnskapskld. Helse- omsorgsdepartementet KS har nngått Nasjonal nng felles førstelnjekontor. rammetale om samhandlng på helse- omsorgrådet. I KS strateg- handlngsplan IKT helse- Rammetalen skal undstøtte nngåelse lokale tal omsorgstjenesten det lagt vekt på seks ulke danne grunnlag samhandlng mellom lkevdge satsngråd: 1 Som grunnlag etablng arbeds- part. velfdskontor Vde skal den bdra tl systematsk oppfølgng på kommunene vl KS nngå rammetale samhandlngrådet staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal på nasjonalt nvå. De lokale talene Samordnng IKT-utvklngen helse- skal mellom bdra statsetaten tl bedre samarbed om pasent bruke omsorgstjenesten etablng lkevdg treng både kommunale helse- omsorgstjenest den enkelte kommune. samarbed mellom helseetakene kommunene om elektronsk samhandlng. helseetakene om å utvkle modell elektronsk sam- spesalsthelsetjenest. KS samarbed de regonale 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse Innførng bruk elektronsk pasentjournal handlng lokalt regonalt. (EPJ) all dokumentasjon helse- omsorgstjenesten. helse omsorg) Se http://www.regjngen.no (Nasjonal rammetale fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. Etablng skk elektronsk kommunkasjon andre aktør gjennom Norsk Helsenett. Tlpasnng tl nasjonale standard struktur, funksjonaltet nnhold når det gjeld dokumentasjon kommunkasjon. IKT Bruk grunnutdannngen/dgtal nye teknolske løsnng nnen telesn, vdeokonfans, moblkommunkasjon mv. Dgtal Kompetansehevng den n lede ansatte nnen bygg helsebro mellom omsorgstjenesten fdghet å lese, bruk skrve IKT-vktøy regne, samt den endrng n arbedsprosess kreves å ta rutn. bruk nye dgtale vktøy på en kreatv krtsk måte. Alle elev norsk skole bør ha gode Innen mulghet dsse satsngrådene tl å tlegne seg den dgtale det mult n ulke mål tltak. nødvendg De mest fullvdg sentrale deltakelse dsse gjengtt framtdg neden. samfunns- I tllegg arbedslv. det mult mål tltak tannhelsetjenesten. I dag nmasjons- kommunkasjonsteknolen tatt bruk svært ulk grad nnen utdannngssektoren. Noen kommun skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret 1 I løpet aktvt 2009 pedagsk skal all dokumentasjon sammenheng. I andre kommun helse- omsorgstjenesten må fle skje enn 20 elektronsk journalsystem, bast FRAMTIDSBILDE elev dele på hv på PC nasjonale 9, mange standard sted brukes struktur, funksjonaltet nnhold. utstyret mnmalt. 2 Undsøkels I løpet 2011 skal gjennomført alle kommun være Morgendagens tlknyttet skole vl være en modne «arbedsplass» Forsknngs- nettvket Norsk Helsenett ha tatt IT bruk elektronsk en lærngsarena samhandlng d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, utdannngen (ITU) 10 har vst helseetak at elevene fastleg. gjennomsntt bruk IKT-utstyr 3 I løpet mndre 2011 enn skal 1 tme alle pr. fylkeskommun fleksble uke ha knyttet ndvduelt tannhelsetjenesten tlpassede arbedsm. Både grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, tl Norsk Helsenett vs tatt lære, bruk skolelede elektronsk elev vl ha mulghet å kommunse samarbede kommun. ov nett ulke prvate of- en undsøkelse gjennomført samhandlng KS 11 NAV, at mange helseetak, fastleg skol har tlknytnng 4 I løpet langt 2011 fentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet mndre skal ansatte båndbredde enn det helse- omsorgstjenesten vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng kommunene nødvendg ha opparbedet å kunne tlstrekkelg kunnskap om bruk utnytte nettet effektvt dgtale pedagsk vktøy tl sammenheng. å kunne kommunse elektronsk helseetak, fastleg legevakt. elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, Tltak det mndre skjell skolene mellom. d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom 1 KS vl Også bdra ntnettlknytnng tl å utvkle mplemente tlgang løsnng på nettbaste elektronsk lærngsressurs kan alle delta ett- omsorgstjenesten vdeutdannng, uhengg td sted. lnjekapastet gjennomgående meldngsutvekslng bedre mellom vdehelse kommunene fastlegene mellom kommunene helseetakene (ELIN-k-prosjektet). 9 GSI 2004, UFD 2 (www.odn.dep.no/ufd) KS vl bdra tl å utvkle mplemente løsnng elektronsk samhandlng nettvk tannhelsetjenesten IT (ELIN-t-prosjektet). utdannng (ITU) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- (www.tu.no) 3 KS vl sammen de regonale helseetakene utvkle 11 Plan nvolvng en modell bredbånd samarbed norske kommun elektronsk 2005, SINTEF samhandlng MRB/KS mellom (www.ks.no Aktvtet helseetak IKT) kommun. 12 14
regående skole 4 enn KS vl grunnskolen. samarbed Lkevel Helsedrektoratet det langt gjen bdra før tl stuasjonen utrullng kan betegnes tlfredsstllende. løsnng elektronsk samhandlng mellom kommun, helseetak fastleg. 5 KS vl arbede Kommunesektoren at Norsk Helsenett står samlet organses sett ov på en måte store Prram dgtal 2004 2008 beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal bruke, tanse at kommunene alle skal nås. skres Dsse nnflytelse utdrngene på utvklngen dre skr lkevdghet utdrng mellom d kommunale vsjonen dgtal statlge kompe- alle». settngene nnebær bl.a. at tjenest seg helsenettet. både om anskaffelse drft utstyr nettvk, kunnskaps- anskaffelse farngsmdlng bruk pedagsk om bruk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang 6 tl KS nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal kompe- IKT-løsnng vare, tlpassng helse- omsorgstjenesten undvsnngslokal elektronsk tl nye vl bdra tl tanse skal stå sentralt opplærngen på alle nvå. samhandlng undvsnngsm andre aktør. kke mnst utvklng skolelede pedagsk psonell. Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl kunne bl omfattende både samlet sett den enkelte kommune fylkeskommune. Ambsjonen at det norske utdannngssystemet skal være blant de fremste vden når det gjeld pedagsk utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplanene grunn- vdegående skole fra 2006 bruk dgtale vktøy en fem grunnleggende fdghet skal ntegres læreplanene alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være ansvarlg fnansng satsngen nnen grunnutdannngen. (www.odn.dep.no/ufd) Tl støtte den enkelte kommune/fylkeskommune skole planleggng anskaffelse IKT-nfrastruktur har KS samarbed Utdannngs- sknngsdepartementet utarbedet et velednngshefte. 12 Velednngsheftet gr en kortfattet nnførng ulke problemstllng når det gjeld bredbånd, anskaffelse maskn- prramvare, drftsløsnng talevk. MÅL 1 I løpet 2008 skal alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrt undvsnngen. 2 I løpet 2006 skal alle kommun fylkeskommun ha lagt konkrete plan hvordan denne målsettngen skal nås. 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartementet / Utdannngsdrektoratet utvkle velednngsmatell gjennomføre utvklngstltak rettet mot skolelede skoleee. 2 KS vl sørge at kostnadene bundet gjennomførng Prram dgtal synlggjøres drøftes bndelse konsultasjonene regjngen om kommuneøkonomen. Kart- geodata Kartdata gafsk nmasjon spll en vktg rolle både samfunnsplanleggng vdskapng utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nnbyggne. Tlgang på geodata gjørende kommunal saksbehandlng utvklng kvaltatvt gode tjenest. For nærngslvet lgg det betydelge vdskapngsmulghet å utvkle tjenest på grunnlag gafsk nmasjon. 12 Innkjøpsguden. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. KS/UFD 13 15
6 NAV-remen IKT MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løsnng felles førstelnjekontor. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal Rammetale mellom statsetaten om NAV Organsngen NAV-kontorene kommunene var ett hvlke sosaltjenest den enkelte kommune velg å legge nn. NAV-samarbedet Arbeds- nkludngsdepartementet KS har nngått en den enkelte kommune. 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr represent betydelge utdrng hensyn rammetale om ny arbeds- velfdsvaltnng. Formålet varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse tl nnførng elektronske samhandlngsløsnng rammetalen å fremme målene remen gjennom felles arbedsflate saksbehandlne. Det å legge tl rette at det blr etablt felles lokale kontor. fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. bl.a. en utdrng å tlpasse kommunens sosal- Rammetalen skal danne grunnlag samhandlng mellom staten kommunesektoren sosal- lkevdge 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon partne. system unngå parallelle løsnng. system kommunene. I henhold tl arbeds- velfdsvaltnngsloven skal den enkelte kommune staten nngå en lokal samarbedstale. IKT grunnutdannngen/dgtal Det nngått rammetale mellom KS Arbeds- nkludngsdepartementet AID) Dgtal om ny arbeds den n velfdsvaltnng. bygg bro mellom fdghet å lese, skrve regne, den n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy Det felles NAV-kontoret på en kreatv vl ha løsnng krtsk levt måte. Alle elev norsk skole bør ha gode både mulghet Arbeds- tl velfdsetaten å tlegne seg den kommunen. dgtale n Samtdg det nødvendg nødvendg et fullvdg samspll deltakelse mellom ulke framtdg løsnng. samfunns- Dette nnebær arbedslv. bl.a. at kommunen må legge tl rette uttrekk fra sosalsystemet, slk at nmasjon om økonomsk sosalhjelp I dag kan vses nmasjons psonkortet. kommunkasjonsteknolen I tllegg må kommunen legge tl tatt rette bruk kommunal svært ulk nfrastruktur grad nnen utdannngssektoren. skr tlgang tl sosalsystemet Noen kommun på NAVs arbedsflate. skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sam- Rammetalen klar prnspp sentrale områd angr hvor det skal utarbedes felles undlagsmatale ell gangsettes felles prosess skal undstøtte arbedet de lokale plktende talene. Se http://www.regjngen.no (Ny rammetale mellom KS menheng. I andre kommun må fle enn 20 FRAMTIDSBILDE elev dele på hv 1 I PC løpet 9, mange 2010 skal sted alle brukes kommun ha etablt IKT-løsnng utstyret mnmalt. Undsøkels lokale NAV-kontor gjennomført samarbed Morgendagens den statlge arbeds- skole vl være en modne «arbedsplass» en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket velfdsetaten. IT utdannngen (ITU) 10 har vst at elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr mndre enn 1 tme pr. uke fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både Tltak lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommu- grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse 1 gjennomført KS vl bdra tl å KS vareta 11 at mange kommunenes ntess nse ov samarbede ov nett ulke prvate offentlge gjeld aktør utmng lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol har tlknytnng Arbeds langt velfdsdrektoratet mndre båndbredde enn det når det mplementng nødvendg å kunne IKT-løsnng vl lokale kunne NAV-kontor. brukes elev lære når de arbed hjemmefra, utnytte nettet effektvt 2 KS vl pedagsk samarbed sammenheng. bl.a. Arbeds- velfdsdrektoratet tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være utarbede krspesfkasjon kommunale sosalsystem. tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre - d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td lnjekapastet gjennomgående bedre vde- sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 16
7 IKT grunnopplærngen regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store Prram dgtal 2004 2008 beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal tanse alle skal nås. Dsse utdrngene dre utdrng d vsjonen om dgtal kompe- alle». settngene nnebær bl.a. at seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet Kunnskapsløftet at dgtal 6 skal stå sentralt opplærngen på lk på lnje alle nvå. lesng, regnng, undvsnngsm skrvng sosale fdghet. kke mnst IKT ut- nkludt defn bruk vare, dgtale tlpassng vktøy undvsnngslokal en bassfdghet tl nye Ambsjonen at det norske utdannngssystemet læreplanenes mål skal vklng alle fag. skolelede For barnehagene pedagsk retnngslnj psonell. være blant de fremste vden når det IKT-bruk gjeld nedfelt pedagsk rammeplanen. Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl kunne bl omfattende både samlet sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplanene grunn- vdegående Det skole har vært fra 2006 en postv bruk utvklng nnen den enkelte bruk kommune tlgang tl dgtale fylkeskommune. læremdl dgtale vktøy en fem grunnleggende grunnopplærngen fdghet de sste årene. Mange skol godt gang å ntegre skal ntegres læreplanene IKT alle undvsnngen fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- har postve Tl støtte farng den enkelte økt kommune/fylkeskommune lærngsutbytte høye grad modenhet emn f.eks. skole nettvett. planleggng Fle undsøkels anskaffelse vs IKT-nfrastruktur bruk har IKT. KS samarbed Utdannngs- postve svarlg fnansng satsngen nnen vrknng på lærngsutbytte ved grunnutdannngen. 7 sknngsdepartementet utarbedet et velednngshefte. Det 12 store Velednngsheftet skjell IKT-bruk, gr en kortfattet både mellom nnførng (www.odn.dep.no/ufd) enkeltskol ulke problemstllng en kommune når det mellom gjeld kommun. bredbånd, Dgtal anskaffelse maskn- prramvare, Mange elev drftsløsnng på 7. tl 9. trnn bruk talevk. kke IKT ITU-montor gjennomføres hvt annet år Forsknngs- fagene regelmessg. I vdegående skole har en nettvk IT utdannng (ITU) ved Unvstetet samlet sett kommet leng, men så h det Oslo. Undsøkelsen kartlegg den dgtale tlstanden MÅL store skjell. Gjennomgående har IKT-bruken norsk skole. Foruten å g sammenlknbare tall om bruk, 1 pek I løpet 2008 grunnopplærngen skal alle elev tl kunne nå vært bruke modne tlfeldg IKT-vktøy, prramvare hengg kommunkasjonsnett enkeltlære. Selv om ntegrt tlgangen undvs- har undsøkelsen på vktge utvklngstrekk grunnopplærngen analys det metodske organsatorske utvklngsarbedet nnen dgtal. Skoleee skole- 2 I løpet 2006 oppg skal alle kommun tekstbehandlng fylkeskommun nmasjonssøk. ha lagt nngen. økt, bruken hovedsak konsentrt om enkle lede vl ha god nytte å lese nnholdet, både å relate konkrete plan Dette tyd hvordan på at mange denne skol målsettngen httl kke skal har nås. klart det tl egne farng prakss fra egen kommune å utnytte mulghetene teknolen tl å g elevene styrngsdokument vdeutvklng dgtal. større lærngsutbytte ell tl å endre lærnes Se Aarseth, H.C. mfl. (2007): ITU-montor 2007. Oslo: Unvstetslaget. 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartemen- undvsnngsprakss. tet / Utdannngsdrektoratet M bruk IKT skolen utvkle betyr velednngsmatell større sprednng gjennomføre bruksmønstet utvklngstltak fle datamaskn rettet mot skolelede skoleee. ulke oppsett bruktlpasnng. Det vktg at skolee har skret effektve rutn god stabl 2 drft, KS vl at systemene sørge at kostnadene fleksble, bundet at de støtt skolens gjennomførng behov. Jevnlg utskftng Prram nyelse dgtal dgtale vktøy synlggjøres lærngsressurs drøftes bør ntegres en fast utgftspost. bndelse konsultasjonene regjngen om kommuneøkonomen. Tlgjengelghet alle et vktg prnspp grunnopplærngen. IKT-løsnng skolesektoren må bases på dette prnsppet bør holde seg tl åpne IKTstandard. Kart- Dette geodata skr både sømløs ntegrasjon mellom IKT-system at alle bruke får tlgang uhengg teknolsk plattm. Ved nyanskaffels bør dette Kartdata settes gafsk kr. nmasjon spll en vktg rolle både samfunnsplanleggng vdskapng utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nnbyggne. 8 en Tlgang felles nnlgngstjeneste på geodata gjørende alle elev kommunal lære saksbehandlng Norge. Fede Fede bast utvklng på åpne kvaltatvt standard gode tjenest. skr at alle For elev, nærngslvet student lgg det lære betydelge får én skkedskapngsmulghet elektronsk denttet å utvkle kan brukes tjenest på å g grunnlag tlgang tl fle gafsk dgtale nmasjon. lærngs- vressurs. For skolee betyr dette en ryddge enkle denttetsvaltnng på skt vl reduse behovet lokale ressurs. 612 http://www.regjngen.no Innkjøpsguden. Anbefalng (Kunnskapsløftet) om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. 7 St.meld. KS/UFD nr. 17 (2006 2007), s. 63 8 http://www.unnettabc.no (Fede) 13 17
MÅL For å nå lærngsmålene 1 I løpet grunnopplærngen 2009 skal alle kommun, målene om samarbed den dgtalt kompetente skolen må skolee lge arbeds- planlegge velfdsetaten, gjennomføre ha etablt nødvendg fullvdg systematsk IKT-løs- den stat- utvklng nng skoleledelse felles førstelnjekontor. undvsnngspsonale. IKT-bruken grunnopplærngen må planlegges styres å nå lærngsmålene. Vde må evalungsmene grunnopplærngen endres tlpasses den nye skolehvdagen. Dette krev system rutn oppfølgng systematsk evalung. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor Skoleledelsen må selv bdra legge tl rette en kultur bruk IKT kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten lærngen ved hv skole å dele gode farng, metod rutn andre skol. IKT bør så nngå en fast del skoleutvklngsprrammet den enkelte kommune. hv kommune. Det utarbedet en egen delstrateg IKT grunnopplærngen. 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr Denne følg opp ekommune 2012 fle mål tltak. varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. 1 I løpet 2010 skal IKT være en ntegrt del skoleutvklngsprrammene hv kommune fylkeskommune. 2 I løpet 2010 skal alle kommun fylkeskommun tlby Fede felles nnlgngstjeneste elev undvsnngspsonalet. IKT grunnutdannngen/dgtal 3 I løpet 2011 skal dgtale lærngsressurs brukt grunnopplærngen Dgtal den n være tlgjengelg bygg alle bro uhengg mellom fdghet teknolsk å lese, skrve regne, plattm. den n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy 4 på I løpet en kreatv 2011 skal krtsk lære måte. grunnopplærngen Alle elev norsk ha skole nok kunnskap bør ha gode mulghet tl tl å tlegne å bruke seg dgtale den dgtale vktøy n lærngsressurs nødvendg den daglge fullvdg deltakelse undvsnngen. framtdg samfunns- arbedslv. I dag nmasjons- kommunkasjonsteknolen tatt bruk svært ulk grad nnen utdannngssektoren. Tltak Noen kommun skol har utstyrt alle elev lære 1 KS egne vl opprette PC- et eget nettlknytnng bruk utstyret fagråd IKT grunnopplærngen. 2 KS vl aktvt vrke pedagsk tl gjennomførng sammenheng. I andre Fede-prrammet 3 kommun KS vl sammen må fle enn relevante 20 samarbedspartne bdra tl å FRAMTIDSBILDE elev dele på hv utvkle PC 9, veled, mange sted tlgjengelggjøre brukes beste prakss mdle utstyret mnmalt. Undsøkels resultat fra sknng gjennomført på dgtal. Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» Forsknngs- nettvket 4 KS vl påvrke levandørene IT lærngsressurs en lærngsarena å gjøre d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, utdannngen (ITU) 10 ressursene har vst at tlgjengelge elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr alle uhengg teknolsk plattm. mndre enn 1 tme pr. uke grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse gjennomført KS 11 at mange skol har tlknytnng langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammenheng. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate offentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 18
Prram dgtal 2004 2008 beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal alle». settngene nnebær bl.a. at alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal Norge skal dgtalt stå sentralt opplærngen på alle nvå. Ambsjonen Norge dgtalt at et det bredt norske samarbed utdannngssystemet mellom vrkhet skal være har blant ansvar de fremste å framskaffe vden stedfestet når det gjeld nmasjon pedagsk / utnyttelse ell store bruke IKT undvsnng slk nmasjon. lærng. Samarbedet I nye læreplanene ankret St.meld. grunn- nr. 30 vdegående (2002 2003) skole «Norge fra dgtalt» 2006 bruk et felles dgtale fundament vktøy en vdskapng. fem grunnleggende Statens kartvk fdghet sekretarat skal samarbedet. ntegres læreplanene Nærme 400 kommun alle fag på fylkes- alle nvå-. kommun Kommun har nngått fylkeskommun partstal vl Statens hovedsak kartvk. være ansvarlg KS samordn fnansng kommunenes satsngen fylkeskommunenes nnen ntess grunnutdannngen. når det gjeld talene. Se http://www.statkart.no (Norge dgtalt) (www.odn.dep.no/ufd) 8 Gafsk nmasjon regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store utdrng d vsjonen om dgtal alle skal nås. Dsse utdrngene dre seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prramvare, Gafsk tlpassng nmasjon undvsnngslokal spll en vktg rolle tl nye både undvsnngsm samfunnsplanleggng, naturvaltnng kke mnst utvklng tjenest skolelede rettet mot nærngslvet pedagsk psonell. nnbyggne. utvklng Kostnadene Tlgang tl korrekt bundet oppdatt gjennomførng gafsk nmasjon vl gjørende kunne bl omfattende kommunal både saksbehandlng samlet sett tltakene utvklng den enkelte kvaltatvt kommune gode fylkeskommune. tjenest. For nærngslvet lgg det betydelge vdskapngsmulghet støtte å utvkle den tjenest enkelte kommune/fylkeskommune på bakgrunn geodata. Tl skole planleggng anskaffelse IKT-nfrastruktur Kommunene har KS har et samarbed vesentlg ansvar Utdannngs- kartleggng, sknngsdepartementet lagrng mdlng geodata utarbedet samarbed et velednngshefte. bl.a. Statens 12 Velednngsheftet kartvk. Samarbedet gr en kortfattet organst nnførng gjennom ulke problemstllng Geovekst Norge når dgtalt. det gjeld Geovekst bredbånd, fokus på felles fnansng etablng anskaffelse maskn- prramvare, drftsløsnng talevk. bass geodata, mens Norge dgtalt tllegg omfatt temanmasjon på områd natur- mljøvn, kulturvn, landbruk, geol, nfrastruktur, eendom grens osv. De fleste MÅL kommun fylkeskommun deltar Norge dgtalt. Innen Geovekst det 1 I etablt løpet et 2008 særsklt skal kommunesamarbed alle elev kunne bruke (Geovekst-kommune) modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrt undvs- reg KS. nngen. Norge dgtalt åpn 2 I løpet mulghet 2006 skal tl å alle modnse kommun arbedsmåt fylkeskommun nnen offentlg sektor ved hjelp konkrete IKT. plan Teknolske hvordan løsnng denne kan målsettngen tas bruk skal å koble nås. ha lagt sammen nmasjon fra ulke fagområd. Enkel tlgang tl stedfestet nmasjon fra kommunene fylkeskommunene på Intnett vl bdra tl å bygge kunnskapssamfunnet skre bærekraftg valtnng utvklng. Det vktg at kommun fylkeskommun 1 KS deltar vl samarbed aktvt Norge dgtalt Utdannngs løpende sknngsdepartementet / oppdat gjør sne data tlgjengelge gjennom Utdannngsdrektoratet Norge dgtalt-samarbedet. utvkle velednngsmatell Samtdg det vktg at Geovekst-samarbedet gjennomføre vdeføres utvklngstltak når det gjeld etablng rettet felles mot skolelede bassdata. Matrkkelen 9 landets framtdge skoleee. offselle regst ov fast eendom skal statte dagens 2 eendoms-, KS vl sørge adresse at kostnadene bygnngsregst bundet (GAB) gjennomførng dgtalt eendomskartvk (DEK). Prram Innførng dgtal matrkkelen antas synlggjøres å kke ha vesentlge drøftes bndelse admnstratve ell økonomske konsultasjonene konsekvens kommunene. regjngen om kommuneøkonomen. Kart- geodata 1 I løpet 2008 skal alle kommun fylkeskommun delta Norge dgtalt-samarbedet. Kartdata gafsk 2 Alle kommun nmasjon fylkeskommun spll en vktg rolle skal både legge samfunnsplanleggng vdskapng at nnbygge utvklng nærngslv tjenest skal rettet kunne mot benytte nærngslvet kommunens nn- tl rette byggne. Tlgang geodata på geodata på en enkel gjørende måte. kommunal saksbehandlng utvklng kvaltatvt 3 I løpet gode 2009 tjenest. skal alle For kommun nærngslvet ha lgg tatt bruk det betydelge matrkkelen. vdskapngsmulghet å utvkle tjenest på grunnlag gafsk nmasjon. Tltak 1 KS vl arbede å vareta kommunesektorens ntess 12 Innkjøpsguden. nnen Anbefalng Geovekst om anskaffelse Norge dgtalt-samarbedet. IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. KS/UFD 9 http://www.statkart.no (Matrkkelen) 13 19
9 Elektronsk handel MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løsnng felles førstelnjekontor. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten E-handel et vrkemddel økt samhandlng mellom nnkjøpe levandør realsng gevnst knyttet tl effektvsng anskaffelsesprosessen. den enkelte kommune. Offentlge anskaffels pålagt en rekke restrksjon gjennom ntnasjonale 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr handelstal lov om offentlge anskaffels skrft. Av dette følg varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse grunnleggende kr om konkurranse, lkebehandlng, ettprøvbarhet utsgbarhet. fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. 10 etablt bl.a. å vareta dsse Den offentlge markedsplassen ehandel.no hensynene å effektvse anskaffelsesprosessen offentlge vrkhet. E-handel ov Markedsplassen bdrar tl utvklng bruk dgtale løsnng holdet mellom levandør offentlge nnkjøpe en prosess d standardsng IKT grunnutdannngen/dgtal farngsdelng vktge faktor. P 1. januar 2008 hadde m enn 50 kommun tegnet abonnements- ell ntensjonstale ehandel.no, men Dgtal nnkjøpsvolumene den relatvt n beskjedne. bygg bro mellom fdghet å lese, skrve regne, den n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy Mange kommun på har en tatt kreatv bruk skannng krtsk måte. nnkomne Alle elev faktura norsk skole å enkle bør ha gode attestasjons-, mulghet anvsnngstl å tlegne seg betalngsrutn. den dgtale n I 2006 hadde ov 50 nødvendg prosent fullvdg kommunene deltakelse tatt bruk framtdg elektronsk samfunnsfakturahåndtng arbedslv. (nkl. skannng). Når det gjeld bruk utgående e-faktura, hadde ca. 25 prosent kommunene tatt I dag bruk denne nmasjonsmulgheten 2006. kommunkasjonsteknolen Både utgående nngående tatt bruk fakturahåndtng svært ulk grad gjør nnen det mulg utdannngssektoren. å hente ut betydelge Noen effektvsngsgevnst. kommun skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sammenheng. I andre kommun må fle enn 20 FRAMTIDSBILDE elev dele på hv 1 I PC løpet 9, mange 2009 skal sted kommun brukes fylkeskommun Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» utstyret mnmalt. Undsøkels ha målsettng, gjennomført strateg plan sne nnkjøp en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket nklud bruk elektronske IT prosess. utdannngen (ITU) 2 10 I har løpet vst at 2010 elevene skal kommun gjennomsntt bruk IKT-utstyr fylkeskommun ha tatt bruk fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både løsnng mndre enn elektronsk 1 tme pr. fakturng. uke lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskolen. Når 3 det I løpet gjeld 2011 nettlknytnng, skal kommun vs fylkeskommun ha nnført en undsøkelse gjennomført elektronsk nnkjøp KS 11 at mange tatt bruk markedsplassen ehandel.no. fentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol har tlknytnng langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne mefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng vl kunne brukes elev lære når de arbed hjem- utnytte nettet effektvt Tltak pedagsk sammenheng. elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl 1 KS vl utvkle velednngsmatell bdra tl nmasjons- være farngsutvekslng hensyn tl nnførng elektronske Når det gjeld vdegående nnkjøpsprosess. skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 10 http://www.ehandel.no (Markedsplassen) 12 20