Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling) 2. Hold deg unna farene hvis du kan (arealplanlegging) 3. Beskytt deg best mulig hvis du ikke kan vike unna (sikringstiltak) 4. Ta hensyn til at sikringstiltak aldri er helt sikre (beredskapsplanlegging) 2

Akseptabel risiko er et politisk valg Sannsynlighet Stor Politisk utfordring: Kostnadene ved forebygging, f.eks. å unnlate å bygge ut ellers attraktive arealer, er ofte store og kommer raskt. Gevinsten kan la vente lenge på seg. Uakseptabel risiko Akseptabel risiko Liten Små Store Konsekvenser 3

Ny stortingsmelding om forebygging av tap fra flom og skred 30.3.2012 Behandler alle sider ved flom- og skredforebygging: Ansvarsdeling stat, kommune, grunneier, for ny og eksisterende bebyggelse Sikkerhetskrav Kartlegging av flom- og skredfare Hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging og utbygging Sikringstiltak Overvåkning og varsling Beredskap og krisehåndtering 4 13-apr-12

NVEs retningslinjer generelle anbefalinger Fareutredninger må skje tidlig i planleggingen. Fareutredningene må være tilstrekkelige til å avgjøre om planen er gjennomførbar. Kommunene må styre arealbruken: Unngå utbygging i fareområder dersom det er mulig. Der det er aktuelt å bygge til tross for fare: Bestemmelser som ivaretar sikkerheten. Kostnader ved sikringstiltak bør vurderes før plan vedtas Faremomenter kan ligge utenfor planområdet. Dette må sjekkes! 13-apr-12 5

Veiledere til retningslinjene 13-apr-12 6

Retningslinjer, flom- og skredfare i arealplaner noen prinsipper Kommunen må vise at den har utredet og tatt hensyn til flom og skredfare Kommuneplannivå: Kommunene kan selv utrede potensiell flom- og skredfare, med hjelp av eksisterende data og noen tommelfingerregler Reguleringsplan: Dersom det planlegges ny bebyggelse innenfor potensielle fareområder må fagkyndige utrede farene (faresonekart). Reguleringsplan: Nødvendige sikringstiltak og kostnader ved dem bør være utredet 13-apr-12 7

Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kartlegging av potensielle fareområder. Aktsomhetskart som en del av ROS-analysen Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til sikkerhetskravene i TEK 10. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker. 8

Kartlegging av fareområder tilpasset ulike formål Aktsomhetskart (områder med potensiell fare) Kommuneplan Faresonekart Reguleringsplan Konsekvenskartlegging Risikokart Prioritering av sikringstiltak Beredskapsplanlegging. 9

Detaljert flomsonekartlegging, NVE Pågått i 10 år, kartlagt ca 120 strekninger Detaljkartlegging av vassdrag med stort skadepotensial Stormflo kartlagt der elv har utløp i sjø 10

11

Flomdybdekart 12

Aktsomhetskart snøskred 13

NGIs aktsomhetskart Snø- og steinskred

Kartlegging og risikoklassifisering av kvikkleireområder Kart som viser kvikkleiresonenes utstrekning, faregrad, konsekvens og risiko Supplerende undersøkelser for soner i høyeste risikoklasse (ca 200 soner) Ny evaluering av faregrad Stabilitetsundersøkelser i soner som fortsatt har høy faregrad Resultater: Se www.skrednett.no 15

1. Hele faresonen må vurderes, i og utenfor arealer som arealplanen omfatter 16

Kvikkleire - faresonene gir ikke hele svaret på hvor det kan være fare Også i områder der kvikkleiresoner er kartlagt kan det være skredfare utenom sonene.

Hensynssoner Kommuneplannivå: Fareområder bør/skal markeres som hensynssoner når de berører byggeområder Reguleringsplan: Fareområder skal markeres som hensynssoner Dersom kommune ikke markerer fareområder (aktsomhetsområder ev. faresoner) som hensynssoner på plankart, må den vise hvordan hensynet til fare er ivaretatt på annen måte For faretyper som det er vanskelig avgrense geografisk kan det gis generelle bestemmelser etter 11-9. 13-apr-12 18

Ofte nødvendig med restriksjoner på arealer utenfor planlagt byggeareal

Klimaet endres - hva skal vi tilpasse oss til? Økte flomtopper i områder som i dag domineres av regnflommer, som på Vestlandet og langs kysten Økte flomtopper i alle småvassdrag (20 % økning i alle vassdrag under 100 km!) Reduksjon i flomtoppen i store vassdrag som i dag domineres av snøsmelteflommer, som på Østlandet og i innlandet i Midt- og Nord-Norge 20 13.04.2012

Klimaet endres - hva skal vi tilpasse oss til? Flere og mer intense, lokale nedbørepisoder til alle årstider. Små, bratte vassdrag og urbane områder blir mer utsatt Økt hyppighet av isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren Økt fare for jord- og snøskred Økt havnivå 21 13.04.2012

OPPLAND: Ett eksempel, ECHAM B2 22 13.04.2012

23 13.04.2012

Beregnet endring i 200-årsflom fra 1961-1990 til 2071-2100, median av 325 fremskrivninger Endring (%) Kilde: Deborah Lawrence, NVE 24 13.04.2012

Hensyn til klimautviklingen i arealplanleggingen - flom - Nødvendig med økt aktsomhet mot flomfare, erosjon og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder Nødvendig med bedre håndtering av overvann i arealplaner for byer og tettsteder. Nødvendig med justering av flomsonekart (og hensynssoner for flom) for vassdrag i regioner der flommene vil øke betydelig 25 13.04.2012

Justering av flomsonekart I regioner/vassdrag der klimafremskrivninger tyder på mer enn 20 % økning av 200-årsflom, skal klimafremskrevne data legges til grunn for flomsonekart (og hensynssoner for flomfare) I regioner/vassdrag der klimafremskrivninger tyder på mindre enn 20 % flomvannføring, legges historiske data til grunn (dagens praksis) 26 13.04.2012

Identifisering av + 20 og + 40 % - vassdrag NVE har i 2011 kartlagt forventet økning i 200 årsflommen mer detaljert: 20 40 % økning Over 40% økning For disse vassdragene må det ved arealplanlegging tas hensyn til økt flomfare fremover 27 13.04.2012

Hydrological projections for floods in Norway August 2011 ØSTLANDET 0% økning Innlandsfelt dominert av snøsmelteflom på våren 20% økning Nedbørfelt nær kysten (Akershus, Oslo og Østfold) 20% økning Alle nedbørfelt < 100 km 2. 28 13.04.2012

Eksempel på flomsonekart med klimaendringer 29 13.04.2012

Forebygging av skader fra styrtregnflommer Unngå utbygging nær bekker og i områder som oversvømmes av overvann Redusere den raske avrenningen infiltrere, samle, forsinke og fordrøye vannet Grønne tak, regnbed (dammer/ våtmarker), permeable flater, fordrøyningsmagasiner Foto: Arnold Tengelstad 30 13.04.2012

Forebygging av skader fra styrtregnflommer Sørge for sikker bortledning av flomvann Redusere bruken av rør. Avsette arealer og forme overflata for sikker bortledning av flomvann Sørge for at bekkeløp har tilstrekkelig kapasitet Ha orden på kulverter, overvannsrør og rister 31 13.04.2012

Kartlegging, flomvannveier for lukkede bekker, Nedre Eiker 32

Styrtflom kartlegging av bratte masseførende elver/bekker Nedre Eiker Norconsult sept. 2007 33 13.04.2012

Klimaendringer, skredfare og arealplanlegging Økt hyppighet av noen typer skred i deler av landet (flomskred, sørpeskred jordskred og snøskred). Nødv. Med økt oppmerksomhet mot disse skredtypene! De store, sjeldne skredene vil neppe få større utstrekning. Ikke nødvendig med ekstra sikkerhets-margin i forhold til kravene i TEK 10. Store fjellskred og kvikkleireskred vil neppe påvirkes nevneverdig av klimautviklingen. 34 13.04.2012

35 13.04.2012

For fremtidens bebyggelse er arealplanlegging det viktigste forebyggende virkemidlet. I dette arbeidet må vi ta hensyn til at naturfarene endres når klimaet endres 36 13.04.2012