Innholdsfortegnelse: Innledning. Presentasjon - Bemanning - Taushetsplikt - Vikarer. Visjon og verdigrunnlag. Sosialt samspill.

Like dokumenter
KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Pedagogisk plan

Årsplan Hvittingfoss barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Virksomhetsplan

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. Tlf: , Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

FORORD. Karin Hagetrø

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Fladbyseter barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Vetlandsveien barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Årsplan Lillehammer barnehage. Godkjent av Samarbeidsutvalget juni 2013.

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

BREIVIKA STUDENTBARNEHAGE

Progresjonsplan 2016/17

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Fladbyseter barnehage 2015

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Kjelle gårdsbarnehage

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2009/2010 FOR HØYSPENTEN ART BARNEHAGE. Tlf: , Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

ÅRSPLAN FOR FÅSET BARNEHAGE 2014/2015

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Kjelle gårdsbarnehage

Furuhuset Smart barnehage

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Årsplan Øversveen Barnehage

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

VIRKSOMHETSPLAN TØYEN BARNEHAGE

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Ilabekken barnehager

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE

Årsplan for Hol barnehage 2013

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

Å R S P L A N ENGESLAND BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Åsgårdstrand barnehage Et godt sted å være -et godt sted å leke og lære

Virksomhetsplan for Hompetitten Kanvas-barnehage

BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER

FJELLHAGEN BARNEHAGE

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for Trollebo 2016

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Lov om barnehager, rammeplan. s. 5. Lek, omsorg og sosialt samspill. s. 5. Faglig og kulturelt ( syv fagområder ).. s. 5

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Årsplan Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Ervik barnehage

Furumohaugen Familie Barnehage.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

Transkript:

0

Innholdsfortegnelse: Innledning s 1 Presentasjon - Bemanning - Taushetsplikt - Vikarer s s s s Visjon og verdigrunnlag s 5 Sosialt samspill s 6 Barns medvirkning s 7 Fagområdene s 8 Skolestarterne s 10 Dokumentasjon s 11 Samarbeid - Foreldresamarbeid - I personalet - Samarbeid med andre s s s s Evaluering/ Vurdering s 15 3 3 4 4 12 12 13 13 1

INNLEDNING Virksomhetsplanen inngår som en del av plandokumentene som angir rammer for arbeidet i barnehagen. Alle barnehagevirksomheter bygger på Lov om barnehager av 17.juni 2005 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (F-4205 B, Kunnskapsdep.) I tillegg har vi i vår virksomhetsplan hatt med tanker fra Kommuneplan for Lillehammer 2006-2016 Barnehageplanen for Lillehammer 2008-2016 Lov om barnehager sier i 1: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Planen framhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. Virksomhetsplanen har et langsiktig perspektiv. Den beskriver særtrekkene i barnehagen, og setter en standard for hvordan vi ønsker å ha det i Holmejordet. Den beskriver de langsiktige målene og bakgrunnen for de daglige aktivitetene. Planen skal være et arbeidsredskap for personalet, og en informasjon til foreldre og andre på hva vi har spesielt i fokus. I tillegg utarbeider barnehagen en årsplan for hvert barnehageår som er mer detaljert. Avdelingene lager også månedsplaner som forteller mer konkret hva som skal skje, i tråd med årsplanen. I tillegg er det ofte med en evaluering av perioden som har gått 2

PRESENTASJON AV HOLMEJORDET BARNEHAGE Barnehagen ligger i et boligstrøk ca 1,5 km nord og opp for sentrum. Barnehagen eies og drives av Lillehammer kommune, og åpnet høsten 1973. Holmejordet barnehage har plasser for barn i alderen 0-6 år, og tilbyr både hele og delte plasser. Barnehagen har fire avdelinger. Tusenbeinet og Bikuben har 18 hele plasser for barn over 3 år. Maurtua og Humla har barn både over og under 3 år. Gruppesammensetningene varierer litt fra år til år etter hvilke behov søkerne våre har. Grunnbemanning er 1 førskolelærer og 2 assistenter på hver avdeling Åpningstiden er fra 7.15 16.30, mandag til fredag. Barnehagen er åpen hele kalenderåret. Barnehagen har 5 planleggingsdager i året. Disse dagene holder barnehagen stengt for barna. I tillegg til bevegelige helligdager er barnehagen stengt jule- og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag stenger vi kl 12.00. Barnehageåret starter 1. august og varer ut uke 25. Fra uke 26 til og med uke 33 er det sommeråpent i barnehagen. Noen av ukene i sommeråpningen vil vi være sammen med Skårsetlia barnehage. I løpet av året skal barna ha 5 ukers ferie. Minst tre av disse ukene må tas i det tidsrommet barnehagen har sommeråpent. De fem planleggingsdagene teller som en ukes ferie. BEMANNING 1 styrer, tjenesteområdeleder i 100 % stilling 4 pedagogiske ledere/førskolelærere i 100 % stillinger 1 pedagogisk leder/førskolelærer i 45 % stilling 9 assistenter /barnepleiere i 100 % stillinger 1 kjøkkenassistent i 70 % stilling Renholdstjeneste fra Byggservice, Lillehammer kommune Vaktmestertjenester fra Byggservice, Lillehammer kommune Holmejordet barnehage er basebarnehage, det vil si at vi har tilsatt spesialpedagog og støttepedagoger. Spesialpedagogen og støttepedagogene arbeider både i vår barnehage og i tilknytningsbarnehager etter behov. 3

TAUSHETSPLIKT Alle ansatte i barnehagene er underlagt taushet etter reglene om taushetsplikt i Forvaltningsloven 13 13a-f. Der heter det blant annet at man har taushetsplikt om alt man gjennom sitt arbeid blir kjent med om noens private forhold. VIKARER Barnehagen har stadig bruk for vikarer. Det er viktig for barn og voksne at vi får inn kjente vikarer som glir lett inn i miljøet. Vi prøver å knytte til oss vikarer som vi bruker gjennom hele barnehageåret. Har vi ansatt i deltidsstillinger benyttes disse hvis det er mulig. Vikarene må underskrive taushetsløfte og levere attestasjoner om helse og vandel slik som ansatte for øvrig. 4

5

Vi setter spor.. er barnehagens visjon. Dette er utgangspunktet når vi i Holmejordet har utarbeida vår plattform og vårt verdigrunnlag. SOSIALT SAMSPILL MÅL: Barna utvikler sosiale ferdigheter som er nødvendige for å mestre samspill med andre. Å forholde seg til andre er kanskje noe av det viktigste barna lærer i barnehagen. En vesentlig del av det sosiale samspillet er knyttet til den uformelle læringen i dagliglivet og leken. Med dagligliv mener vi det som gjentar seg hver dag; måltider, påkledning, toalettbesøk og lek ute og inne. Gjennom de umiddelbare og ikke planlagte hendelsene kan barna tilegne seg grunnleggende ferdigheter på det sosiale området. Kvaliteten på de erfaringene barna får i disse her og nå situasjonene er med og bestemmer utviklingen. Dette krever voksne som er lydhøre og tilstede for barna, og som er mottagelig for det enkelte barnets opplevelser og erfaringer, samtidig som de formidler tillit og respekt. Vi må oppmuntre til at barna får forståelse for andres perspektiv og tanker Vi må støtte positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre Vi må bidra til at de kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte Vi må hjelpe barna til å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter Vi må hjelpe de til aktiv deltagelse i et fellesskap slik at de kan la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro Leken er et viktig middel for barna for å kunne tilegne seg sosiale ferdigheter og det er en viktig uttrykksmåte. Barn utvikler seg i samspill med andre mennesker, og de erfaringene de gjør seg blir av stor betydning for deres utvikling. Lekekameratene blir betydningsfulle medspillere for å lære språk, gjøre seg forstått og forstå. Den voksne må være aktivt tilstede for å sikre at alle barna får glede av den stimuleringen leken gir. Vi må se og observere hvilken støtte det enkelte barnet har behov for slik at leken gir positive erfaringer. Leken foregår i alle sammenhenger og må bli gitt den tiden, roen og rammene som kreves for å ivareta og stimulere den. BARNS MEDVIRKNING 6

MÅL: Barna uttrykker seg og har innflytelse på hverdagen i barnehagen. Barna sine synspunkter tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barns medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Det pedagogiske innholdet i hverdagen må derfor planlegges slik at det er tid og rom for barns medvirkning. Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna muligheter til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Det enkelte barn skal ha en viss innflytelse på både hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. Barn gir uttrykk for hvordan de har det både kroppslig og språklig. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk, noe vi voksne må ta på alvor. Det enkelte barn må oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger, samtidig som det må møte anerkjennelse for sine uttrykk. Dette krever voksne som lytter og prøver å tolke barnas kroppsspråk og er observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Vi må la oss påvirke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de har behov for. Å arbeide med barns medvirkning handler om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Muligheter skapes i de situasjonene der vi møter barnas initiativ og interesser, og viser respekt for og tar deres funderinger og teorier på alvor. Vi må være opptatt av å få innsikt i barnas perspektiver og se hva barn er og kan her og nå. PRESENTASJON AV FAGOMRÅDENE Barnehagens innhold er delt inn i sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Disse vil overlappe hverandre og må ses i nær sammenheng med hverandre. Fagområdene vil gjenspeile seg i 7

barnehagehverdagen på ulike måter og de vil i større og mindre grad bli arbeidet med gjennom ulike temaer. 1. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. De voksne må skape tid og rom for bruk av både kroppsspråk og talespråk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. 2. Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. 3. Kunst, kultur og kreativitet Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, musikk, drama, språk og litteratur. Ved å gi barna rike erfaringer på disse områdene vil de etter hvert få et mangfold av muligheter til sansing, eksperimentering og skapende virksomhet. 4. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal utvikle en kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Med utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger kan vi stimulere dem til å oppleve fenomener i naturen og teknologien. 5. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen skal ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjemp kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. 8

6. Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillitt og nysgjerrighet. Barnas medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. 7. antall, rom og form Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utviklere barna sin matematiske kompetanse. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. 9

SKOLESTARTERNE MÅL: Bli bedre kjent på tvers av de tre avdelingene og få flere alliansepartnere til de skal starte på skolen. Få noen ekstra opplevelser og trening på enkelte ferdigheter som det er lettere å gjennomføre i en samlet aldersgruppe. Vi ønsker at de barna som har sitt siste år i barnehagen skal ha noen egne opplevelser og opplegg før de begynner på skolen. I enkelte perioder og aktiviteter gjennom året kommer de til å være sammen i grupper på tvers av avdelingene. De vil blant annet delta på: Førstehjelpskurs Turer med ulikt innhold Bli kjent med dataen Skilek Skrivedans Etter vårens foreldresamtaler vil det bli samarbeidsmøte mellom barnehagen og den enkelte skole. Se ellers folderen Trygg skolestart, som inneholder retningslinjer for overgangen barnehage- skole i Lillehammer kommune 10

DOKUMENTASJON Mål: Vi dokumenterer hverdagen vår i barnehagen på ulike måter. Dokumentasjonen er et middel i kommunikasjonen mellom voksne og barn i barnehagen, og et middel i kommunikasjonen mellom oss/barna og foreldrene. Hvordan: Dokumentasjonen blir ulik i form og uttrykk: Estetiske uttrykksmåter: Bl.a. forming i ulikt materiale. Vi vil oppmuntre barna til å uttrykke seg gjennom et bredt spekter av virkemidler og materialer. Multimedier/IKT/bilder: Vi bruker digitalt kamera og PC-en for å formidle bilder og inntrykk. Vi ønsker at barna skal bli aktører i formidling til foreldre i diverse sammenhenger. Barna skal etter hvert selv kunne ta bilder, og bidra til dokumentasjonen ut fra deres perspektiv. Vi vil være veiledere og legge til rette slik at alle får lære å bruke utstyret og erfare at det gir oss muligheter til mye mer enn å spille spill. Fortellinger/hverdagshistorier: Samtaler med barna hvor de får komme med sine oppfattninger om barnehagedagen/aktiviteten - Skrive ned kommentarer fra barn i lek og samspill - Notere ned mestring av sosiale og motoriske utfordringer TRAS Tidlig Registrering Av Språkutvikling. Dette er en metode for å kartlegge barns språkutvikling gjennom observasjon i barnehagen. Vi bruker egne skjemaer i registreringen, og de baserer seg på observasjon i barns naturlige lekeomgivelser. Alle barnehagene i Lillehammer bruker dette kartleggingsmaterialet. Det er bestemt at vi registrerer alle som fyller to år og fire år. 11

SAMARBEID FORELDRESAMARBEID Foreldrene er barnehagens viktigste samarbeidspartnere, da det er foreldrene som kjenner sine barn best. God kontakt mellom hjem og barnehage er en viktig forutsetning for å kunne skape trygghet for barna. Trygghet er selve grunnlaget for alt arbeid som drives i barnehagen. Vi legger vekt på å opprettholde og videreutvikle et godt samarbeid med foreldrene. Det betyr at også foreldre skal føle trygghet og tilhørighet med barnehagen. De skal kunne medvirke både i planlegging og vurdering, og kunne delta i gjennomføring. Foreldrene skal også lett kunne orientere seg i våre planer, vurderinger og informasjon. Barnehagen avholder minst to foreldremøter i løpet av barnehageåret, og det blir tilbud om foreldresamtaler rundt årsskifte. Ønsker du en foreldresamtale til en annen tid er det barn å be om det. Dugnader, foreldrekaffe og andre arrangementer som foreldrene delta i er en viktig del av det uformelle samarbeidet. For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal barnehagen ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet: Består av alle foreldre/foresatte som har barn i barnehagen. Foreldrerådet kan ha møter etter eget ønske og barnehagens lokaler står da til disposisjon. Samarbeidsutvalget: Består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, hver gruppe skal være likt representert. Foreldrene velger representanter på første møte om høsten. PERSONALSAMARBEID 12

Personalet betegnes ofte som barnehagens viktigste ressurs. Et godt personalsamarbeid vil være med på å sikre trivselen for barna, foreldrene og personalet. En felles forståelse for hvordan vi ønsker at Holmejordet barnehage skal fremstå som virksomhet, er nødvendig for at personalet skal jobbe mot samme mål og visjon. Vi setter spor er vår visjon en felles plattform som ligger i bunnen av arbeidet vårt. Personalet drøfter kontinuerlig våre holdninger og verdier, for å sikre at vi har felles mål for det pedagogiske arbeidet. Lillehammer kommunes verdigrunnlag sier: Jeg vil vise andre mennesker toleranse og respekt Jeg vil møte andre mennesker med åpenhet, tillit og ærlighet Jeg vil vise romslighet for andre menneskers egenart; vi er alle likeverdige mennesker. Når jeg er oppe i enkeltsituasjoner i hverdagen er det disse verdiene jeg aktivt forsøker å etterleve. Personalgruppa i Holmejordet er stabil, flere har jobbet her i mange år. Vi er alle forskjellige med ulike ressurser og interesser. Vårt fundament er humor, trivsel, omsorg og kompetanse. Det er en selvfølge at vi står på for hverandre og ser barnehagen som en helhet. Vi synes at vi har et svært godt samarbeid og trivelig arbeidsmiljø i barnehagen. Vi vil at barnehagen skal være et sted med romslighet et sted å føle seg velkommen. Ved siden av det daglige samarbeidet deltar personalet på ti personalmøter i året, fem planleggingsdager og ukentlige avdelingsmøter. SAMARBEID MED ANDRE Tverrfaglig samarbeid med andre fagfolk er ofte nødvendig for å få til et godt pedagogisk tilbud for enkelte barn. Ofte kan tidlig hjelp og ekstra støtte i barnehagen gi barna gode utviklingsmuligheter. All kontakt med eksterne fagfolk, skjer i samråd med barnets foreldre. Vi legger vekt på at foreldrene får nødvendig informasjon om dette, og mulighet til å delta i all møtevirksomhet omkring deres barn. Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt) Barnehagen samarbeider med PPT når barn har spesielle behov. I tillegg kan barnehagen henvende seg til PPT for å få råd og veiledning i forhold til enkeltbarn og grupper av barn. Foreldrene må samtykke dersom det er aktuelt å gå inn i et tettere samarbeid med PPT om enkeltbarn. 13

Helsestasjon Helsesøster er den som først får kontakt med barn og deres hjem. Dersom de har anbefalt barnehageplass kan det være aktuelt å samarbeide for at barnet skal få best mulig utbytte av oppholdet. Barnehagen kan også rådføre seg med helsesøster vedrørende alminnelig hygiene og helsetilstand både blant barn og personale. Rehabiliteringssenteret Vi samarbeider blant annet med fysioterapeuter ved rehabiliteringssenteret i Lillehammer kommune hvis barn har behov for oppfølging i forhold til sin motorikk. Barnevernet Barnevernet ivaretar barnas behov og sikkerhet. Barnehagen samarbeider blant annet med barnevernet i forebyggende barneverntiltak. Barnehagen har melde og informasjonsplikt i barnevernsaker. Foreldre blir alltid informert om dette og får lese eventuelle rapporter før de blir sendt. Andre spesialinstitusjoner Innhenter kompetanse på spesialområder vi i personalgruppen ikke har. Skolen Vi samarbeider med skolene der barna skal begynne, for at overgangen fra barnehagen til skolen skal bli best mulig Lillehammer kommune har retningslinjer for Trygg skolestart. 14

EVALUERING/VURDERING Barnehagen ønsker å ha en fortløpende vurdering av virksomheten. Det er viktig med tilbakemelding fra barna, foreldrene og personalet slik at vi kan være i en kontinuerlig prosess. Personalgruppa evaluerer arbeidet i barnehagen i januar og i juni. I tillegg evaluerer vi temaområder, spesielle aktiviteter og hverdagen fortløpende. Vi vil gjerne ha barna med i vurderingen av det som skjer i barnehagen. Dette skjer gjennom samtaler og ved å være lydhør for det barna gir uttrykk for i det daglige. Særs viktig er det for oss å få tilbakemeldinger fra foreldrene, og det blir blant annet jevnlige brukerundersøkelser. På SU møte på våren evalueres barnehageåret, og her fokuseres spesielt på samarbeidet hjem- barnehage. 15