ÅRSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE

2 GENERELL DEL INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN side Eierforhold side Beliggenhet side Brukertilpasninga side 3 2. BARNEHAGENS VISJON OG HOVEDMÅL side Visjon side Hovedmål side Barnehageloven side De sju fagområdene side Barnehagens verdigrunnlag side Barnehagens målsetting side Planarbeid side 5 3. SAMARBEID MED FORELDRENE side Målsetting side De viktigste samarbeidsformene side Foreldrerådet side Samarbeidsutvalget side 6 4. SAMARBEIDSPARTNERE side 6 5. PERSONALET side Taushetsplikt side Mål for personalgruppa side Kurs og planleggingsdager side Møter side 7 4. LEKEN side Barn 0-3 år side Barn i 3-års alderen side Barn i 4- og 5-års alderen side 8 5. FJERNADOPSJON side 8

3 1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Solhov barnehage ble åpnet høsten 1991, med 18 plasser for barn i alderen 0-7 år. April 1996 ble barnehagen utvidet med en avdeling. Nå fikk barnhagen en 0-3 års og en 3-7 års avdeling, som til sammen utgjorde 36 plasser. Avdelingene fikk navnene Lillestua og Storstua. August 1997 ble Storstua gjort om til 0-6 års avdeling, pga 6-åringenes skolestart. 1.1 Eierforhold Solhov barnehage eies og drives av Lyngen kommune. Den er en av fem barnehager som kommunen eier og driver i dag. 1.2 Beliggenhet Barnehagen har lokaler i et av de tidligere internatbygningene til Solhov Folkehøgskole. I vårt nærmiljø har vi: Voksenopplæringa, som gir skoletilbud til psykisk utviklingshemmede. Avlastningen, hvor hjemmeboende funksjonshemmede har avlastning. Bosenteret, som er hjemmet til 6 mennesker med psykisk utviklingshemming. Uteområdet er preget av mye plen, men vi har både fjæra og skogen i nærheten. Gang- og sykkelstien og stiene rundt Folkehøgskolen, blir også brukt. 2. BARNEHAGENS VISJON OG HOVEDMÅL 2.1 Visjon - sammen om et godt hverdagsliv 2.2 Hovedmål - Vi ønsker å skape et hverdagsliv som gir et godt grunnlag for trygghet - Vi ønsker å styrke barnas selvfølelse 2.3 Barnehageloven 1 Formål Formålet med denne loven er å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til

4 med å gi barna en god oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. 2 Barnehagens innhold Rammeplan for barnehagen er en forskrift til barnehageloven, og gjaldt fra Den angir: - Forpliktende mål som barnehagen skal arbeide i retning av - Krav til kvalitet i det sosiale samspillet i hverdagen - Fem fagområder som alle barn i barnehagen, skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret. 2.4 De sju fagområdene Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for fagområder vi skal arbeide med, og på hvilke måter: Kommunikasjon, språk og tekst: Våre samlingsstunder inneholder bl.a. språkstimulerende aktiviteter som rim, regler, bli bevisst på lyder, sang, samtaler, høytlesing. Frileken gir god språktrening, og er svært betydningsfull når det gjelder å utvikle barnas evne til å kommunisere med andre. Måltidet en viktig arena for utvikling av språk og positivt samspill. Etikk, religion og filosofi: I barnehagen må barna lære seg hvordan vi bør være mot hverandre, for at alle skal ha det hyggelig sammen. De lærer å ta hensyn, vise omsorg, hjelpe hverandre og være høflige. Barnehagens målsetting bygger på kristne verdier, men vi mener det er viktig å være åpne for at vi tror forskjellig. Slik vil ungene utvikle evne til toleranse. Nærmiljø og samfunn: I barnehagen er vi jevnlig ute på tur og gjør oss kjent. i nærmiljøet. Vi drar på bondegård, i fjæra, i skogen, i butikken, i kirken, er på biblioteket o.a. Det er viktig for barna å få gjøre mange og varierte opplevelser i sitt nære miljø, bli trygge og føle tilhørighet. Derfra kan man trekke linjer videre og gi perspektiv på at vi er del av en større verden. Kunst, kultur og kreativitet: Vi stimulerer ungenes kreative evner, i f.h.t. for eksempel musikk, dans, drama, bevegelse, forming, fantasi. Slike aktiviteter er noen ganger styrte av voksne, andre ganger velger barna selv hva de vil holde på med. Vi ønsker at barna skal få kjenne gleden ved å mestre/lage. Vi former ute med natur- materialer, sand, snø. Prosessen er like oftest viktigere enn selve resultatet. Natur, miljø og teknikk: Vi ønsker å være ute i naturen, slik at barna skal lære å bli glad i den, og ta vare på den (miljøvern). Naturopplevelser har egenverdi

5 og det å være i et oppdagelsesfellesskap med andre barn er givende og lærerikt. I naturen er det mangt å undre seg over og forske på, samt bearbeide og gi uttrykk for gjennom samtale og estetiske fag. Vi ønsker at barna skal få inspirasjon til gode leke- og formingsopplevelser i skogen, oppleve følelsen av frihet, ro, lukter, lyder. De må få kunnskaper om dyr og planter. Kropp, bevegelse og helse: Dette punktet må sees i sammenheng med det forrige. Barnehagebarn beveger seg hele tiden, og uterommet gir unike muligheter til å trene seg på ferdigheter. Inne legger vi også stor vekt på sansemotorisk stimulering, i f.eks. samlingen, garderobesituasjonen. Vi prøver å stimulere ungene til å være modige, tørre å prøve ut ting, selv om det kanskje er litt vanskelig. Vi snakker om hva kroppen trenger, sunn mat o.l. Antall, rom og form: For barn i barnehagen er tall og matematiske begreper en nødvendig del av deres lek og hverdag. Barna har bruk for matematikken til å skape balanse, sammenheng og orden i tilværelsen. For barn er slik lek ikke bare til nytte, men i stor grad til glede. Arbeidsmåtene er: Lek, sosialt samspill, hverdagsaktiviteter, glede og humor, konfliktløsning, varme og omsorg, normer, verdier og holdninger, kreativitet, opplevelser 2.5 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal gi en etisk oppdragelse i samarbeid med foreldrene Vi synes at det er viktig at barna lærer å være tolerante og at de viser respekt for andre mennesker. 2.6 Barnehagens målsetting Vi legger vekt på at barna skal utvikle en positiv grunnholdning til seg selv, og til egen læreevne. Et barn som blir møtt med respekt, anerkjennelse og tillit fra de voksne, vil ha en god forutsetning for å bli et trygt medlem i barnegruppa. Vi har tro på at barn kan og vil, og vi prøver gjennom bevisst planlegging å tilrettelegge for lek og mestringsopplevelser. 2.7 Planarbeid Årsplan For å konkretisere arbeidet i barnehagen, utarbeider vi en generell og spesiell årsplan. Den

6 generelle delen får foreldrene når barnet begynner første gang i barnehagen, mens den spesielle delen blir utdelt hvert halvår. Årsplanen er obligatorisk i alle barnehager. Den blir utarbeidet av personalet i samsvar med foreldrene. Det er Samarbeidsutvalget i barnehagen, som godkjenner Årsplanen Ukeplan Avdelingene har avdelingsmøter hver uke. På disse møtene setter personalet opp ukeplaner, som henges opp på oppslagstavla ute i garderobene Juniorplan Det lages en halvårsplan hvert halvår, dvs. i august/september og i januar. Den som lages på høsten blir evaluert på nyåret, og den som laget i januar evalueres på våren. 3 SAMARBEID MED FORELDRENE Samarbeid mellom foreldrene og personalet er en forutsetning for kontinuitet mellom hjem og barnehage. Barnehagen bygger sin virksomhet på barnas erfaringer og livsvilkår. Det er foreldrene som kjenner barna best. Barnehagen er derfor avhengig av et nært og godt samarbeid med foreldrene, for at barna skal trives og utvikle seg. 3.1 Målsetting Vi har som mål å yte god service, og imøtekomme personlige ønsker og behov innenfor de rammene vi jobber i. Personalet og foreldre må være åpne, ha tillit og gjensidig respekt for hverandre. 3.1 De viktigste samarbeidsformene Daglig kontakt ved bringing og henting Foreldremøter Foreldresamtaler Fester og aktiviteter for barn og foreldre Dugnad Lage skriftlige planer og beskjeder Foreldrerådet Foreldrerådet består av samtlige foreldre i barnehagen. Dette er et forum der alle foreldre kan møtes og utveksle tanker om barnehagen, og diskutere dette med hverandre. Foreldrerådet skal fremme interessen til foreldrene og bidra til at samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt miljø.

7 På det første foreldremøtet om høsten velger foreldrene inntil en representanter fra hver avdeling som blir medlemmer i SU. Disse blir også representanter i kommunens foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Samarbeidsutvalget For å sikre samarbeid med barnas hjem sier "Lov om barnehager" 4 at hver barnehage skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (SU). SU har som oppgave å se til at barnehagen blir drevet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer, vedtekter og kommunale vedtak. Samarbeidsutvalget består av: - 3 representanter fra foreldrene, en fra hver avdeling - 3 representanter fra personalet, en fra hver avdeling - styrer i barnehagen 4 SAMARBEIDSPARTNERE UTENFOR BARNEHAGEN Andre samarbeidspartnere, hvor barnehagen og foreldre kan søke hjelp og veiledning: PPT (pedagogisk, psykologisk tjeneste), hvor bl.a. spesialpedagog og logoped er tilknyttet Barneverntjenesten Sosialkontoret Fysioterapeut Helsestasjon Skole Bosenteret Andre barnehager Biblioteket 5 PERSONALET Vi har 3 faste stillinger på hver avdeling, 1 pedagogisk leder, 1 fagarbeider og 1 assistent. Dersom et barn trenger ekstra støtte og hjelp, kan det opprettes ekstra ressurs inne på avdelingen. 5.1 Taushetsløfte Alle i personalgruppa har taushetsplikt etter Lov om barnehager Mål for personalgruppa

8 Vi skal jobbe for å utvikle et fellesskap hvor alle får rom til å utvikle seg selv. Alle bør få bruke sine evner og ideer, får være seg selv, og bli møtt med respekt og tatt på alvor. 5.3 Kurs og planleggingsdager Personalet har 5 kurs- og planleggingsdager pr.barnehageår, og da er barnehagen stengt for barna. Disse blir brukt til felles skolering, planlegging og evaluering. 5.4 Møter Personalet har faste møter, og de er: - Avdelingsmøter 1 dag i uka - Personalmøter 1 dag i måneden - Førskolelærermøter 1 2 timer i måneden - Tillitsvalgsmøter ved behov 6 LEKEN Leken er hovedaktiviteten for alle barn i barnehagen. Innholdsmessig forandrer leken karakter etter hvert som barnet vokser, men det er like viktig å organisere for aktiv lek for toåringen, som for femåringen. Lekens betydning for barnets allsidige utvikling har lenge vært kjent. Gjennom leken går barnets vei til læring. Leken innebærer frihet og frivillighet. I leken tar barnet selv initiativ og engasjerer seg aktivt, noe som virker positivt inn på barnets selvoppfatning. Samtidig som lek er frihet, innebærer den orden, regler og struktur. Dersom friheten innskrenkes, eller strukturen forsvinner, opphører leken. I leken underkaster barna seg frivillig lekens regler, og barn som ellers har vanskelig for å følge regler og normer, kan gjennom lek lære å akseptere felles normer. Lek utvikler fantasien, og er ønskeoppfyllende på samme måte som drømmer er det. I dette ligger også lekens terapeutiske verdi. I leken kan barnet bearbeide følelser, erfaringer, opplevelser eller angst for framtidige begivenheter. Lek er motiverende. Derfor gir leken den beste øvelse. Barn går ikke trett av denne formen for trening, som bærer i seg gjentakelsens hemmelighet. Lek har dessuten innebygde variasjoner, noe som kjennetegner god trening, enten det gjelder å oppnå intellektuelle ferdigheter, sosiale ferdigheter eller motoriske ferdigheter. 6.1 BARN 0 3 ÅR

9 Hovedmål: TRYGGHET Vi vil at barna skal føle trygghet, og få tilhørighet til barnehagen, dette er en forutsetning for all læring og utvikling. Barn i 1-2 års alderen er i en aktiv utviklingsfase. De skal gjøre erfaringer på stadig flere felt, og grunnleggende trygghet og tillit etableres. Barna er i sterk motorisk utvikling, og utviklingen av språket står sentralt. Barnhagetilbudet: Barnas opphold i barnehagen skal preges av tett individuell oppfølging. Tilbudet skal ha et individuelt preg, og skal først og fremst imøtekomme barnas grunnleggende behov for trygghet, aktiv respons, mat, stell og hvile. Barna skal både gjøre erfaringer på egen hånd og sammen med andre, i lek, fellesopplevelser, hverdagsliv og andre tilrettelagte aktiviteter. 6.2 BARN I 3 ÅRS ALDEREN Barn i denne alderen har stor glede av hverandre, og leken er sentral. De orienterer seg i omgivelsene, innhenter erfaringer og bruker det aktivt i leken og i dagliglivet. De utvikler et stadig mer variert bevegelsesmønster, og dette er en viktig fase i språkutvikling. Barnehagetilbudet: Ei individuell oppfølging av det enkelte barn er viktig. Gjennom leken og hverdagslivet i barnehagen, skjer den viktigste lærlingen av sosial, motorisk og språklig karakter. Barna skal også delta i temarettet arbeid i mer organiserte former. 6.3 BARN I 4- OG 5-ÅRS ALDEREN Barna i denne alderen er inne i en intens sosial modningstid. Leken og opplevelser står derfor sentralt. Nye ferdigheter skal læres, og utfordringer friste Barnehagetilbudet: Sosial samhandling i lek, aktiviteter og felles opplevelser er basisen i tilværelsen for barna i denne alderen. De skal oppleve allsidige utfordringer på alle læringsfelt, sosialt, intellektuelt, motorisk og følelsesmessig. Samtidig skal de lære seg å ta ansvar mot selvstendighet. 7 FJERNADOPSJON Det ble vedtatt på et foreldremøte høsten 1995, at barnehagen skal fjernadoptere 2 barn fra India. Navnene på barna var: Pooja (jente) født , og Shrikrishna (gutt) født

10 Nå har vi kun Pooja igjen, fordi Shrikrishna flyttet ut av området / ble adoptert, og gikk ut av prosjektet. Hvert kvartal betaler barnehagen et beløp til Pooja som nå er 17 år og snart går ut av prosjektet. Barnehagen har også en liten markering, på Indias nasjonaldag. Denne dagen snakker vi om India, og lager indisk mat, som vi spiser i lunsjen. Vi får minst 2 ganger i året rapport om disse barna. Rapportene er skrevet av de som jobber på skolen de går i. Disse kommer på engelsk, og blir oversatt av personalet på hver avdeling. Sist revidert Solhov barnehage Berit Dyrstad Larsen - styrer -