Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Like dokumenter
Felles akuttjeneste mellom barnevern, BUP og BUFetat i Kristiansandsregionen.

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Barnevernvakten Romerike

Samhandlingsforløp. barnevern og psykisk helse 1 NBUP Illustrasjonsfoto:

Klinikk for psykisk helse Dekningsområde

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud

Erfaringer og refleksjoner fra forsøksordningen i Færder kommune

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

samhandlingen mellom kommuner og

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

STYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5. Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Hvordan har vi brukt UngData?

Stafettloggen. Handlingsveileder

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Hva skjer på barnevernområdet?

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Handlingsplan for SLT/Politiråd

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på:

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Prosjektoppdrag Omstilling Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

Innspill elevråd/ungdomsråd

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni 2014.

Prosjekt gjensidig kompetanseutveksling SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder. Prosjektleder Anne-Brit Riiser

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

Tidlig inn Barneverntjenesten ETS

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

HELSENETTVERK LISTER

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Housing first - Helse Vest

Sluttrapport Inderøy Kommune

Kort om: Lovisenberg sykehus

Statens Barnehus Tromsø

Informasjon om Barneverntjenesten

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

Transkript:

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Bakgrunn En ide fra samarbeidsmøter mellom ledere på barnevernvakta, St.Hansgården og den gang ungdomsklinikken, i dag kalt akutt ambulant enhet Et faktum at man satt med samme klientgruppe i de akutte situasjonene Ved flere tilfeller ble manglende samarbeid oppfattet som et hinder for å gi god og samkjørt hjelp. En erkjennelse av at en del barn og unge trenger hjelp fra ulike tjenester samtidig eller i sammenheng. Samle et offentlig tilbud, slik at barna får rett hjelp til rett tid Ha flere muligheter for å finne nye alternativer og felles løsninger i en akuttsituasjon sett opp i mot de tradisjonelle plasseringene i institusjon/ beredskapshjem

En felles akuttjeneste Sendte første søknad i 2009 Sendte andre søknad i 2011 Fikk svar fra BLD og Kongen i statsråd mai 2013 Det var spesielt prosjektets vedtak 4, som gjorde prosessen lang: for informasjonsutveksling i enkeltsaker mellom de personer som er særskilt utpekt etter 3, gjøres det unntak fra lovbestemt taushetsplikt etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester 6-7, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenester m.m 6-1 og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v 21. Unntaket gjelder også for personer ansatt i BV og SSU når person som er utpekt etter 3 ber om informasjon som er nødvendig for å ivareta det barnet henvendelsen til felles akuttmottak gjelder.

En felles akuttjeneste Varighet fra august 2013 til august 2016 Dekker Kristiansand kommune En felles innsats til barnas beste. Operative aktører: - Barnevernvakta i Kristiansand - St.Hansgården (Bufetat) - Akutt ambulant enhet ved Sørlandet sykehus - Ungdomsavdelingen i barneverntjenesten i Kristiansand Delt prosjektledelse mellom Barnevernvakta og Sørlandet Sykehus, med mål om god forankring i tjenestene.

Organisering Styringsgruppe : Virksomhetsleder i kommunen, Avdelingsleder i ABUP/SSHF og Regiondirektør Bufetat. Delt prosjektledelse Prosjektgruppe : Barnvernleder, avdelingsleder Barnvernsvakta, Leder AAT voksen, Prosjektledelsen, Tillitsvalgte, Leder Familiens Hus Kristiansand, Ass. Leder UK Arendal, Bruker representant og Enhetsleder Bufetat. Arbeidsgruppe : Prosjektledelse, teamleder Akutt Ambulant Enhet, avdelingsleder St. Hansgården og avdelingsleder Ungdomsavdelingen Operative Enheter

Målgruppe Barn og ungdom i Kristiansand kommune 0 18 år Avventer tilbakemelding fra SINTEF Foreløpig inntrykket: o Sakene som er mest kompleks, nyter best av dette samarbeidet o Folk i krise er ikke delt inn i sektorer, det er det hjelpeapparatet som er. o o De sakene som tradisjonelt utløser hjelp fra både barnevern og psykisk helse, får nå hjelp mer samlet og samtidig. Kan hende at en samlet vurdering fanger opp saker som tradisjonelt ville blitt oversett om kun en instans hadde vurdert behovet.

Rammer Fått tillatelse etter barnevernloven 2-4 - Utveksle informasjon om klient/pasient vedr. den aktuelle situasjonen - Opprette felles kartotek i prosjektperioden Økonomisk støtte til gjennomføring og evaluering av prosjektet i 3 år Omstillinger i prosjektenhetene Forskning/Evaluering Ulikt lovverk: Lov om barneverntjenesten og lov om psykisk helsevern

Prosjektets målsetting Hovedmål: Prosjektet skal utvikle en samordnet, koordinert og behovstilpasset tjeneste til barn og unge og deres familier i akuttsituasjoner Delmål: Det skal utvikles felles rutiner for prosjektenhetene ved akutte saker Fokus på foreldremestrende tiltak Øke kompetansen ved alle prosjektenheter Sikre koordinert oppfølging etter akuttfasen Vi skal ikke bli like

Prosjektets visjonen Rask responstid Rask stabilisering og reorientering av den akutte hendelsen Fokus på barnas behov Foreldrestøttende tiltak for å styrke foreldrekompetansen Bevissthet på kulturelle forskjeller

Felles kulturoppbygging Barnet i fokus Kompetanseheving Felles fagdager Hospitering Interne og felles rutiner/retningslinjer Utvikle felles tiltak Foretar felles vurderinger Jobbe mot en forståelse av hverandres metoder og fag Tenke på hverandre som kollegaer Holdningsendring til hverandres systemer

Vi må stole på hverandre

Kommunisere direkte med hverandre

Snakke hverandre opp

Gi hverandre plass

Skal tilpasses den enkeltes behov altså mindre standardisert Utviklet primært for de eksponerte Skal tilby emosjonell støtte til den enkelte, samt trygge, roe og sikre. Gi informasjon om vanlige reaksjoner, mestringsstrategier, råd om sosial støtte, mobilisere nettverk mm. Tar utgangspunkt i at man takler stress ulikt Følge familien over tid Mål at familien kan gjenvinne kontroll, og bygge på den forventning om at situasjonen vil normalisere seg.

Evaluering av prosjektet SINTEF evaluerer prosjektet Gruppeintervju med ansatte Individuelle intervju med ansatte Dybdeintervju med foreldre og ungdom i 2014 og 2015 Deltatt på fagdager

Generell tilbakemelding fra SINTEF Varierende tilbakemeldinger De fleste er fornøyde med oppfølging rundt selv akuttsituasjonen, men det er varierende hvordan de føler seg fulgt opp i etterkant. Det er også varierende forståelse av hva som kan betegnes som akutt og hvor lenge en sak er akutt. Det er gjennomgående at når brukerne føler seg fornøyd føler de at de har blitt hørt, respektert og at deres behov har blitt anerkjent.

Felles fagutvikling Oppstartsseminar høsten 2013 2 felles fagdager 2014 - Suicidalitet - Seksuelle overgrep - Gjennomgang og evaluering av konkrete samabeidssaker 2 dagers fagseminar 2014 - Gjennomgang og evaluering av konkrete samabeidssaker - Psykologisk førstehjelp - Bevegelse og samarbeid - Akutt som begrep - Tidlig innsats 2 felles fagdager våren 2015 - Fokus på kulturbevissthet 2 felles fagdager planlagt høsten 2015 - Fokus på mobilisering av nettverk, hjelperollen og saksgjennomgang

Samarbeidet så lang Samarbeidssaker i 2014: - 20 % av barnvernsvaktas akutte henvendelser. - Prosjektet ble i realiteten virksom fra høst 2014 og da oppgang i antall samarbeids saker. - I tillegg flere samarbeids saker i ungdomsavd. som kun ble ført i eget fagsystem. Samarbeidssaker i 2015: - Innført rutiner om fellesvurdering av alle akutte henvendelser - Kontakt og samarbeid i nesten 100% av sakene innenfor samme åpningstid de siste månedene

Caser vi har jobbet sammen i: Gutt innlagt med suicidalforsøk foretok felles vurdering. Jente kommer til barnevernvakta, vil ikke bo hjemme lenger. Nedstemt, tanker om å ta sitt eget liv. Far hadde slått mor med barna som vitner Jente med spiseforstyrrelser. Bekymring for om mor ivaretar jenta. Mor tok sitt eget liv Jente 15 år Plassert på St.Hansgården sammen med sine søstre. Mor satt i arrest