Kort om: Lovisenberg sykehus

Transkript

1 Kort om: Lovisenberg sykehus Oslos nest største/minste sykehus... Opptaksområde: Indre Oslo øst; Gamle Oslo Grünerløkka St. Hanshaugen side 1

2 Krevende bydeler Mange unge Mange psykisk syke (6x schizofreni) Mye rus Mange fattige Middels innvandrer-tetthet men mange traumatiserte med trippel-diagnoser 50% av de som er dømt til behandling i Oslo (15/30 - drap drapsforsøk alvorlig vold) side 2

3 Psykisk helsevern Lovisenberg En akuttavdeling med inntakspost og 2 vanlige poster 28 senger om lag 1000 inn per år En avdeling med subakuttposter (3) - alle lukkete (Vor Frue hospital) 195 seng 2 DPS Tøyen DPS 26 senger 1700 pasienter Lovisenberg DPS side 3

4 Akutt-DPS Utviklet godt samarbeid mellom DPSet og Akuttavdelingen Ukentlig PRIO-møte AOL-møter Frequent flyer-møte Ta-en-telefon-prosjekt Enige om gjensidig avhengighet Kontinuerlig fokus på brudd i behandlingskjeder side 4

5 Tøyen DPS Tøyen DPS har som visjon å være et inkluderende og dynamisk DPS med fokus på likeverd mangfold og utvikling av storby-kompetanse. side 5

6 Kort tilbakeblikk: For halvannet år siden hadde Tøyen DPS to ambulante funksjonsområder: Ambulant rehabilitering ROP med prosjekt: Traumatiserte flyktninger side 6

7 Sammenslåing til én seksjon: Seksjon Ambulant Virksomhet (SAV) Skulle bli kraftfull Rendyrke ambulant arbeidsform Fokusere på de dårligste Trekke veksler på hverandre side 7

8 side 8

9 5. etasje Ambulant Rehab (gammel dagavdeling) 4. etasje Diverse kontorer og møterom + avdelingsledelse 3. etasje Poliklinikk (HVOP) og TIT 2. etasje Mer poliklinikk (HVOP) venterom og ekspedisjon ROP Deichmann Ruspoliklinikk side 9

10 5. etasje Kantine møterom + avdelingsledelse 4. etasje Poliklinikk (HVOP) 3. etasje Ruspoliklinikk + venterom 2. etasje Ambulant rehab og TF + venterom 1. etasje ROP og Nytt Akutteam + eksepedisjon og venterom + depot-rom + medisinrom + sikkerhetsrom (2 dører AT i rygg) side 10

11 Etter omorganisering: Ny seksjon Seksjon Ambulant virksomhet (SAV) Akutteam ACT-team (BGA) Dobbeltdiagnose-team (ROP) Team for traumatiserte flyktninger Ambulant Rehab side 11

12 side 12

13 Fra 2011: Depot-team side 13

14 Bakgrunnen for dette: Farlighet 4 faktorer som reduserer farlighet hos pasienter med kronisk psykoselidelse: Stabil medisinering Psykoedukasjon ACT-modell Ruskontroll Begynne? Alle dømte på depot side 14

15 Mer komplekst enn som så: LDS 15 av 30 dømte til behandling Verdifulle behandlingsplasser begynte å fylles opp med langliggere Dilemma: La beslag på ressurser som ville gjort andre pasienter mindre farlige side 15

16 Hvordan takle dårlig/noncompliance Etablere helhets-perspektiv Organisere tjenesten mer målrettet Jobbe ambulant; være tilgjengelig Psykoedukasjon Bruke motivererende intervju Langtidsvirkende medikamentform/depot side 16

17 Depot siste utvei? - eller førstevalg? side 17

18 Fra dette ny erkjennelse Depot Hvorfor bare til dømte? Hvorfor bare til farlige? Hvorfor ikke til de fleste? Hvorfor ikke til nysyke? side 18

19 Øke antallet pasienter på depotpreparat Compliance er en utfordring for alle.. Og ved mange sykdommer: diabetes KOLS BT depresjon schizofreni Mye forskning siste 20 år: Om lag 50% av pasientene er non-compliant eller delvis compliant 90% tilbakefall innen ett år ved autoseponering av antipsykotika (Kissling 2011) For mange schizofreni-pasienter: permanent forverring etter hvert tilbakefall side 19

20 Fordeler med depot: Mindre sårbarhet til stress Reduserer fare for utagering/vold Reduserer risiko for suicid (10% suiciderer) Mer stabilt plasma-nivå Dermed lavere doser Reduserer risiko for tilbakefall omfattende Mer oversikt mindre (sjeldnere) mas/krangling (familie helsepersonell) Færre residual-symptomer side 20

21 Tror vi for godt i forhold til compliance? 947% av behandlere trodde pasientene deres tok medisinene jevnlig 675% av pasientene deres mente det samme Pilletelling: 103 % Lan et al 2007 side 21

22 Olivares et al 2008/Kissling 2011: Pasienter på depot Etter ett år 89% ikke reinnlagt Etter to år 85% ikke reinnlagt Pasienter på depot Reduserte re-innleggelser fra 60 % til 15 % side 22

23 DEPOT-TEAM: Metode: Spisskompetanse på depot-preparater Allianse-teknikker Større systematikk Psykoedukasjon og anti-stigma-arbeid Ambulant og stasjonært arbeid Ressurs for samarbeidspartnere side 23

24 Faktorer som påvirker compliance Manglende sykdomsinnsikt Fornøyd når remisjon Rusmisbruk Korte sykdomsperioder Bivirkninger - overvekt søvnighet EPS Dårlig allianse med behandler Lite oppfølging utenfor sykehus Depressive episoder side 24

25 Tøyen DPS dømt til å gi behandling: Risiko-analyse: Kartlagt alle TPHU-pasienter med farlighet Egne tiltak i forhold til de som er dømt side 25

26 Dømte: 3 hovedgrupper: Kan ikke bo ute trenger TPHM Kan ikke bo alene trenger TPHU og 1. linjeplass Kan bo i byen Bør bo på landet Kan bo alene TPHU tilstrekkelig når godt samarbeid med andre side 26

27 TPHU ROP m/ TF og ACT Grünerløkka Mulighet for ambulering nær pasient Egen ressursgruppe Faglig ansvarlige Behandlere Faste møter Kompetansehevende tiltak side 27

28 Samarbeidspartnere: Oppfølgende tjeneste Nils og Ole Bydel boliger med base Vernet bedrift Skole Støttekontakt Familie Akuttjenester side 28

29 Akuttjenester rask vei inn: Kriseplan på alle dømte kort tydelig Revidere behandlingsplan ofte Særskilt informasjon gitt til: Akutteamet Tøyen DPS Akuttpsyk avd LDS Akutteamet/Psykiatrisk legevakt Oslo legevakt Operasjonssentralen OP (heldige med korte avstander) side 29

30 Rask vei inn Kan overføres uten formalia om det blir tungvint/tar for lang tid Tilgivelse i etterkant Egne møter med Kontrollkommisjonen side 30

31 I det daglige: Daglige møtepunkter for observasjon. Oss 1. linje bedrift skole støttekontakt familie tett kontakt ved bekymring Telefon for inntrykk Oss 1. linje støttekontakt familie Depot Unntak: Leponex Seroquel D Serumprøver Urinprøver rus Systematikk; frist-dokument med domsdatoer Tydelige på hva de er dømt for Psykoedukasjon når depot-team på plass Mer allianse når depot-team på plass side 31

32 Utfordringer Holde klart fokus i travel hverdag Piller.. Rus/trippel-diagnoser Medikament-utgifter Ikke midler som kunne stimulert til tettere oppfølging Ikke insentiver til å drive det godt ute side 32

33 side 33