Framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken HF. Høringsuttalelse fra PKO-Kongsberg Det foreligger et meget omfattende dokument vedr framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken HelseForetak (VVHF). En velger å ta tallmateriale, statistikk og økonomiske betraktninger til etterretning uten å gå inn i dette i særlig grad men holde seg til de punkter/temaer som det ytres ønske om at man skal uttale seg om. Imidlertid må man ikke glemme tidsperioden fra nå og fram til ny sykehusstruktur og nye sykehus er på plass. Også i denne perioden må befolkningen ivaretas og ha et adekvat og godt helsetilbud. Økning av framtidig behov for helsetjenester er behørig omtalt når man diskuterer vår nye sykehusstruktur, men behovet er økende allerede (og har vært det lenge) og det kan synes som om man ser bort i fra dette faktum. Praksiskonsulentordningen (PKO) Kongsberg er bekymret for nåværende og framtidige helsetilbud i prosjekterings- og byggeperioden. VVHF må også i dette tidsperspektivet ta ansvar og gjøre grep som bedrer tilbudet. Vi må ha visjoner men ikke glemme de nære ting. Vi tror at det vil være adskillig lettere å få tilslutning til visjonene blant befolkning, arbeidstakere og politikere, dersom man tydelig tar disse hensyn. I klar tekst betyr dette at man i stedet for langsomt å bygge ned det tilbudet som man har hatt, øker dette fram til nytt sykehus står klart. Høringsuttalelsen skal belyse følgende punkter: -utviklingsplanens visjoner og målsetting -utformingen av fremtidig sykehustilbud m/dimensjonering og evt sammenslåinger -behovet for å bygge nytt sykehus -kriterier for tomtevalg og synspunkter på alternativer til lokalisering -ideer i tillegg til innholdet i utviklingsplanen. Utviklingsplanens målsetting og visjoner Kvalitet skal ligge på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå: God kvalitet er en selvfølgelig målsetting men blir nok i økende grad vanskelig dersom man forstrekker seg i forhold til faglige utfordringer. Mengdetrening er viktig for å oppnå god kvalitet og gode resultater. Fortsatt bør det være slik at de alvorligste og mest sjeldne tilstander bør ivaretas på få høyspesialiserte sykehus og ikke spres på for mange hender i et lite land som Norge. Spesielt må vi ikke satse på for mange slike høyspesialiserte
institusjoner innenfor en geografisk liten region her på Østlandet. På Haukeland sykehus som er et slikt høyspesialisert sykehus med allverdens spesialist-tilbud, har man sett at en slik institusjon kan bli for spesialisert i forhold til mange medisinske akutte problemstillinger. Konsekvensen har blitt at man der omorganiserer mottaket og lager en egen generell mottaksavdeling hvor man har generell medisinsk kompetanse og da kan ta hånd om 80% av alle innleggelser. Vi bør ikke planlegge et så høyspesialisert sykehus i VVHF at vi må lage et eget sykehus i sykehuset. Attraktivitet Man vil satse på attraktivitet i forhold til god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte. Jo mer sentralt man befinner seg i vårt nedslagsfelt, dess bedre er infrastruktur. Dette betyr at distansene oppleves kortere og transporttid pr km blir mindre i sentrale strøk i forhold til mer perifere strøk. Mulighetene for bruk av offentlig transport reduseres også jo mer perifert man befinner seg, dvs at pasienter og pårørende i disse strøk belastes i større grad dersom avstandene blir store fra deres oppholdssted til helsetilbudet/sykehuset. Dersom reiseavstander oppleves som uforholdsmessig lange, vil man ikke lenger bli tro mot sitt HF og kan like godt reise hvor som helst i landet for å få behandling og vi kan da få økt lekkasje av pasienter ut av HF. For rekruttering av ansatte og kompetanse har man tenkt at jo mer sentralt man legger framtidig sykehus, dess lettere er det å tiltrekke seg attraktiv kompetanse. Dette er sannsynligvis riktig men omorganiseringen av OUS/de store sykehusene i Osloregionen, har medført et overskudd av høykompetent personell her og det er grenser for hvor mange det er jobber til i Oslo. Følgelig må man anta at selv om disse bor i Osloregionen, vil det være fullt akseptabelt for disse med noe reisevei ut av Oslo. Pr i dag er det relativt mange som allerede pendler til bl. a høyteknologiske arbeidsplasser i Kongsbergregionen fra Oslo- Bærum-Asker og dette blir i fremtiden stadig lettere pga bedret infrastruktrur. Behandlingskjeder Dette er meget viktig både for akutte og elektive pasienter og gode pasientforløp vil være lettere å få til dersom man har samlokalisert somatikk og psykiatri. Man bør være oppmerksom på at kommunikasjonslinjene ikke må bli for lange og kompliserte noe det er en tendens til dersom helseinstitusjonene blir for store og upersonlige Spesielt vil dette gjelde for kommunikasjon mellom 1. og 2. linjetjenesten (fastleger-spesialister) Forskning og utvikling på høyt nivå Forsking er viktig og oftest må man da ha større enheter/store befolkningsgrunnlag/pasienttall for å få signifikante resultater. Imidlertid kan også mye
gjøres fra mindre enheter dersom man tilrettelegger/satser på slik aktivitet slik det blant annet er gjort på Kongsberg Egendekning Utviklingsplanen har som mål at man skal øke egendekningen fra dagens nivå på 70% til 80%. Pt er det stor lekkasje fra Asker-Bærum til Oslosykehusene hvilket er som forventet. Spes mye lekkasje er det av ortopediske pasienter. Befolkningen i disse kommuner har fra tidligere vært vant til å søke helsetilbud i Oslo og denne pasientstrømmen vil uansett hvordan man organiserer seg, være vanskelig å snu. At strømmen av pediatriske pas (spesielt premature) er snudd, er neppe et tegn på det motsatte, denne pasientgruppen tilhører jo ikke en gruppe som kan velge, de styres. For å unngå denne lekkasjen må VVHF gjøre seg attraktive for befolkningen i denne regionen og sannsynligvis vil det eneste som kan hindre lekkasjen, være å ha et attraktivt SAB (Sykehuset Asker og Bærum) der det nå ligger. Med attraktivitet i denne sammenheng tenker vi på både innhold og lokalisasjon /behandlingstilbud. Ethvert forsøk på trekke denne befolkningsgruppen vestover, vil sannsynligvis øke lekkasjen. Kostnadseffektivitet Det er lagt fram et omfattende tallmateriale mht økonomi. Budsjetter og økonomi er viktig og uten penger, kan man ikke drive et helsetilbud. Man må imidlertid ikke se seg blind på dette. Det er vel også undersøkelser som viser at ikke all samlokalisering / sammenslåing, er til det beste mht økonomi spes løpende driftskostnader Utforming av fremtidig sykehustilbud Samlokalisering av psykiatri og somatikk må ansees som attraktivt for både pasienter, pårørende og ansatte idet man da lettere vil kunne ivareta multisyke pasienter hvor det både er somatisk og psykisk sykdom i utgangspunktet eller hvor slik komorbiditet oppstår underveis i et behandlingsforløp. Mht dimensjonering og kapasitet er dette berørt allerede. Behovet for å bygge nytt sykehus Det er dokumentert at bygningsmassen er god på SAB og RS (Ringerike sykehus) og tilsvarende elendig i Drammen, Lier og Kongsberg. Videre at framtidig behov for sykehustjenester vil øke dramatisk framover mot 2040 selv om samhandlingsreformen fra 2016 tvinger kommunene til å ivareta en større andel av befolkningen. Følgelig synes det
åpenbart at VVHF må endre seg for å imøtekomme framtidige behov for helsetjenestetilbud til befolkningen. Kriterier for tomtevalg og synspunkter på lokalisering Tomtestørrelse vil avhenge av hvilket alternativ man velger for det nye sykehuset. Imidlertid må man passe seg for å velge for liten tomt idet man kan komme i den situasjonen at det blir et ønske/behov for å slå sammen flere av sykehusene i VVHF etter hvert. Følgelig må man dimensjonere tomten slik at det er plass til et sykehus som skal romme alle de 4 sykehusene vi nå har (vi vil jo komme til et punkt hvor bygningsmassen på SAB og RS ikke lenger er hensiktsmessig og god og hvor det er blitt behov for vesentlige investeringer/oppgraderinger slik vi ser for DS, Lier og KS i dag). I foreliggende anslag med hensyn til antatt tomtestørrelse for Buskerussykehuset (DS+KS) er det angitt at behovet for bygningsmasse er mindre enn hva de 2 sykehusene til sammen har i dag. Samtidig er det beregnet at behovet for helsetjenester vil øke pga befolkningstilvekst spesielt i gruppen eldre som jo har størst behov for helsehjelp. Dette synes ulogisk og kan fort resultere i at man allerede fra dag en har dimensjonert et for lite nybygg. Dersom man så skal tenke langt fram, er det som nevnt ikke utenkelig at alle 4 sykehusene slås sammen. Tomtestørrelse må være stor nok for å romme dette. Tomtens utforming er berørt i saksdokumentene og disse betraktninger synes gode. I tillegg til størrelse er det viktig at den er flat, har nødvendig diameter og ikke ligger i et for tett befolket område hvor støy osv blir problem. God tilgjenglighet/infrastruktur er også viktig. Det er i utviklingsplanen skissert 4 alternativer for ny sykehusstruktur i tillegg til det man kaller 0-alternativet. Med utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse, tilgang til offentlige midler for nybygg og hva det betyr for byggestart, synes det å være gode argumenter for Buskerudsykehuset, altså et sammenslått sykehus for Drammen-Kongsbergregionen. I tillegg å legge SAB inn i dette synes ikke å være hensiktsmessig av hensyn til lekkasje som uansett vil bestå slik som angitt tidligere i denne høringen. Videre er det heller ikke politisk modent/mulig å få til slik samlokalisering nå. Fra sentrale helsepolitikere er det sagt at et nytt sammenslått sykehus for Kongsberg- Drammensregionen bør ligge i tilstrekkelig nærhet til både Drammen og Kongsberg. Man må da oppfatte dette dit hen at det skal ligge mellom disse 2 kommunene. Når man så tar hensyn til hva som er uttrykt mht tomtestørrelse, utvidelsesbehov, infrastruktur, behov for nødvendig avstand fra omliggende boligområder og befolkning i Asker-Bærum og lekkasje, synes det naturlig å tenke seg det nye sykehuset lokalisert i Eiker. Befolkningen i Røyken og Hurum og Sande/Svelvik ivaretas idag fra DS/VVHF. Fra de 2 førstnevnte kommuner er veien og avstanden grei til SAB og dersom dette opprettholdes/styrkes vil dette være et godt helsetilbud til denne befolkningen. For
pasienter fra Sande og Svelvik er et nytt sykehus i Drammen det som er nærmest i avstand men en lokalisering til Eiker er også akseptabel. Imidlertid er infrastruktur og avstand i tillegg til behandlingstilbud meget godt i Vestfold. SiV i Tønsberg er ikke langt unna og er meget velutviklet. Følgelig bør man vurdere om ikke disse pasientene like godt skal ivaretas derfra som fra VVHF i framtiden. I hvert fall bør neppe disse kommunenes befolkning påvirke lokaliseringen av nytt sykehus i VVHF. Ideer i tillegg til innholdet i utviklingsplanen Det vises her til innledende kommentarer hvor vi tar opp det som oppfattes som nødvendige tilbud til befolkningen i perioden fram til nytt sykehus står klart. Dette er ikke ivaretatt på en god måte slik vi ser dette. Muligens hører det ikke hjemme i et dokument om framtidig sykehusstruktur men da må man legge dette fram i et annet dokument. Dette vil gi goodwill spesielt i befolkningen og hos de ansatte som sterkt føler på disse forhold i dagens situasjon. Ved økt avstand fra perifere strøk til regionens sykehus, blir det flere pasienter som skal transporteres/ behov for økte ressurser til prehospitale tjenester. Dette må være helt sentralt punkt i planene om fremtidig sykehusstruktur og er ikke fokusert tydelig i foreliggende plan. Det er en bekymringsfull mangel som må rettes opp! Etterbruk av Kongsberg sykehus PKO Kongsberg er meget opptatt av dette punktet i tillegg til hvilket tilbud man skal ha fram til nytt sykehus står klart, se over. Dette tilbudet må økes i takt med befolkingens økte behov slik det er redegjort for i styrets utviklingsplan / foreliggende dokument. Mht etterbruk som må man bygge videre på Kongsberg sykehus sine lange og gode tradisjoner for dagkirurgi. Dette gjelder både innenfor ortopedi, kirurgi og gynekologi. Man bør også ha noen senger for å ivareta overliggere etter slike inngrep. Videre må man ha polikliniske tilbud innenfor sårbehandling i tillegg til polikllinikktilbudet som er nødvendig for å ivareta planlegging og oppfølging av dagkirurgiske pasienter. ØNH poliklinikktilbud og operasjonskapasitet må videreføres.
Det må også være et fysikalsk medisinske tilbud som evt kan bidra til utredning av og vurdering av pas med sykdommer i bevegelsesapparatet og som ikke skal opereres. Spesialist i fysikalsk medisin hører naturlig med i en slik poliklinikk. Tilbudet innenfor smertebehandling er utilfredstillende i regionen. Dette bør bedres og være tilgjengelig på Kongsberg. Det dreier seg da både om pasienter med kreftsmerter og andre benigne smertetilstander. Dette hører naturlig sammen med et tilbud innenfor palliasjon og kreftbehandling. Urologisk utrednings-og behandlingstilbud er det et stort behov for. Behandlingskapasiteten er utilfredstillende liten ved urologisk poliklinikk DS, mye ivaretas av Overnklinikken i Hokksund. Imidlertid er jo dette egentlig ikke ment å være et rent urologisk tilbud men mer et generellkirurgisk tilbud. I tillegg er det en betydelig forekomst av ondartet prostatasykdom i Kongebergregionen, slik at dette behovet er stort. Reumatologisk spesialkompetanse har man for tiden ved DS og denne fungerer godt. Imidlertid vil en del av disse pasientene være sterkt bevegelsehemmet slik at nærhet til tilbudet er ønskelig i tillegg til at samhandling med indremedisinske spesialiteter er en bra kopling. I det medisinske fagfeltet er det behov for opprettholdelse av cardiologisk behandlingstilbud, tilbud ved blodsykdommer og lungesykdommer. En egen lungepoliklinikk bør etterstrebes. Diabetespoliklinkk eksisterer og er et godt innarbeidet tilbud som må videreutvikles. Det er allerede i gang et samhandlingsprosjekt mellom denne og kommunene i nedslagsfeltet mht kompetansehevning i kommunene. Tilbudet til overvektige er generelt dårlig i helsenorge på tross av en formidabel etterspørsel. I oppdrags-og bestillerdokumentet fra HSØ er det angitt at det skal være et tverrfaglig utrednings-og behandlingstilbud til denne pasientgruppen i HF. Livsstilsintervensjon hører naturlig med i en slik poliklinikk og slik intervensjon fungerer dårlig dersom pasienten ikke har geografisk nærhet til tilbudet. Kongsberg har hatt planer klare for etablering av slikt tiltak men det er ikke blitt iverksatt av ressurshensyn. Naturlig er det i denne sammenheng også å ha et tilbud innenfor endokrinologi. Kongsberg var ved tilsyn fra Fylkesmannen det sykehuset som kom best ut av vurderinger når det gjaldt ivaretakelse av slagpasienter. Denne kompetansen må ivaretas slik at et tilbud til denne pasientgruppen både mht sengekapasitet og utredning og rehabilitering må være på plass. Nevrolog og geriater hører da med i tilbudet. LMS tilbudet i Kongsbergregionen er i meget liten grad ivaretatt. Dette må styrkes i fremtiden. Når det gjelder radiologiske tilbud så er dette en absolutt nødvendighet ved utredning av diverse medisinske problemstillinger. Uansett organisering og innhold i et fremtidig
Kongsberg sykehus, vi det være behov for vanlig rtg, ultralydunderssøkelser, CT og MR undersøkelser. Ventetider for en del av disse undersøkelsene er uakseptabelt lange innenfor offentlige helsetilbud i dag og man må i fremtidige helsetilbud bedre dette som nå er en flaskehals i svært mange utrednings- og behandlingsløp. Laboratorievirksomhet er sentralt innenfor utrednings- og oppfølgingsplaner for en rekke sykdommer som også i fremtiden skal utføres fra Kongsberg. Det er i dag et godt samarbeid mellom Drammen og Kongsberg på dette området, en del analyser gjøres på Kongsberg, men mange analyser gjøres i Drammen noe som fungerer utmerket ved daglig intern transport av prøver mellom fastlegekontorer og sykehusene. For fastlegene som også har sine egne laboratorier, er det neppe viktig hvor prøvene analyseres, slik at grad av laboratorievirksomhet på Kongsberg, må planlegges ut i fra sykehusets egne behov. Kongsberg 07.05.2013 PKO-Kongsberg v/ Marianne Aass Mathiesen Terje Sandvik Leif Erik Tobiasson