KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 30.09.2008 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det orientering om Haugaland Kunnskapspark v/ Vidar Thorsen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 132/08 08/805 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 133/08 08/1777 ØKONOMIRAPPORT PR. AUGUST 2008 (2. TERTIALRAPPORT) 134/08 08/162 BUDSJETTREGULERING 2008 135/08 07/218 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR KARMØY KOMMUNE 2008-2011 Presentasjon v/formannskapssekretær 136/08 03/94 TUASTAD GÅRD, GNR/BNR. 120/2, 122/2 SAMT SKOGSTEIG 120/15 - FREMTIDIG DISPONERING Behandles i hovedutvalg skole og kultur 24.09.08. Behandlingen vil bli utlagt i møtet. 137/08 08/149 REFERATLISTA 138/08 08/3324 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - DREGGEN V/ELI MONSEN 139/08 08/150 EVENTUELT
Karmøy rådhus, 23.09.08 Kjell Arvid Svendsen ordfører. Thomas Vatne formannskapssekretær
Sak 132/08 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/805 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 132/08 Formannskapet 30.09.2008 Forslag 1 Vedr. evt. tak/innbygging av isbanen (Ruth Mariann Hop) Side 3 av 33
Sak 132/08 SAKSFRAMSTILLING I kommunestyrets møte 17.09.08 ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 Vedr. evt. tak/innbygging av isbanen (Ruth Mariann Hop) Føyer til vedtakets pkt. 3:, og at det tas kontakt med initiativtaker, Skudenes & Åkra Sparebank, i forbindelse med sponsing av et ev. tak/innbygging av banen. Side 4 av 33
Sak 133/08 ØKONOMIRAPPORT PR. AUGUST 2008 (2. TERTIALRAPPORT) Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/1777 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 133/08 Formannskapet 30.09.2008 / Kommunestyret 21.10.2008 Forslag til vedtak: Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport per august 2008 (2. tertialrapport) til orientering. Side 5 av 33
Sak 133/08 AKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. august 2008. Rådmannens kommentar Driftsbudsjett/-regnskap Driftsregnskapet per august viser et positivt avvik på om lag 117 mill. kroner i forhold til korrigert budsjett. Det positive avviket er langt større enn ved forrige rapportering. På samme tidspunkt i 2007 var avviket 161 mill. kroner. De største netto avvikene er: Finansposter (46,9 mill. kroner). Om lag 17 mill. kroner skyldes ulike periodiseringsavvik. Videre er 10 mill. kroner knyttet til økte tilskudd fra staten til ressurskrevende brukere, jf. forslag til budsjettregulering. Øvrige merinntekter skyldes økt skatteinngang. Det må forventes at dette vil innebære at rammetilskuddet blir redusert. Rådmannen finner likevel rom for en oppjustering av de frie inntektene i høstens budsjettregulering. Sektor 2.1. Barnehager (47,6 kroner). Avviket skyldes i all hovedsak tilskuddsmidler til private barnehager som er mottatt, men ikke utbetalt. Det forventes balanse ved årets slutt. Sektor 2.2. Grunnskolen (19,2 mill. kroner). Avvikene her skyldes flere forhold. Noe skyldes periodisering, som at det ligger lønnsmidler inne i budsjettet som først påløper på høsten eller andre tekniske avvik, men det er også en del underforbruk vedlikehold. Etatene melder at de i hovedsak forventer balanse på disse funksjonene ved årets slutt. For øvrig preges utgiftssiden av mindreutgifter knyttet til vedlikehold fordelt på mange ulike funksjoner. Teknisk etat melder at dette avviket forventes å bli mindre ved årets slutt. Det er også mindreforbruk på inventar og utstyr. I motsatt retning trekker merutgifter innenfor pleie og omsorg, som særlig er knyttet til variable lønnsposter. En del forhold i denne rapporteringen vil bli behandlet i høstens budsjettregulering. Selv om rapporteringen viser en svært stort positivt avvik skyldes mye av dette tekniske forhold. Det vises her til kommentarer til de enkelte funksjoner. Rådmannen forventer samlet sett å kunne oppnå balanse i regnskapet ved årets slutt. Investeringsbudsjett/-regnskap Per utgangen av august er det brukt 155,3 mill. kroner til investeringer (artene 3000-3499). De største enkeltprosjektene er: P331 Mykje Skole 32,8 mill. kroner. P417 Husøy 14 IF 15,3 mill. kroner. Side 6 av 33
Sak 133/08 P411 Barnehage Sørhåland 12,3 mill. kroner. P375 Omsorgsboliger Bygnes 11,7 mill. kroner. P343 Vannledning Brekke Nord-Karmøy 8,2 mill. kroner. P413 Husøy 13 IF 8,2 mill. kroner. P385 Husøy 12 industri 8,0 mill. kroner. P355 Boliger tilpasset vanskeligstilte 7,1 mill. kroner. P216 Tiltak iht. hovedplan avløp 6,7 mill. kroner. P399 Institusjonskjøkken ombygging/renov. 4,3 mill. kroner. P416 Stemmemyr BF, etappe 2 4,2 mill. kroner. P234 Vedavågen kirke 4,0 mill. kroner. Totalt er det benyttet investeringsmidler i 68 forskjellige prosjekter. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per august 2008 (2. tertialrapport) til orientering. Rådmannen i Karmøy, 22.09.2008 Arnt Mogstad sign. Side 7 av 33
Sak 134/08 BUDSJETTREGULERING 2008 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 08/162 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 134/08 Formannskapet 30.09.2008 / Kommunestyret 21.10.2008 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyret vedtar å regulere budsjett 2008 i tråd med vedlagte talloversikt. Tallene baserer seg på følgende momenter: Økte utgifter til kommunal oppreisningsordning barnevern Utarbeidelse av energi- og klimaplan Merkostnader Mykje skole Merkostnader Kopervik brannstasjon Netto merinntekter skatt/rammetilskudd Finansiering av vedtatt tilleggsbevilgning barnehage sone 3 (tidl sone 2) Ekstra tilskudd til Krisesenteret for Haugesund og omegn Finansiering av momsrefusjon vedrørende brannskade ved Kopervik BBH Tilbakeføring av inndratte midler vedrørende vedlikehold av kaier Disponering av merinntekter vedrørende ressurskrevende brukere helse/sosial Omdisponeringer i teknisk etat for utskifting av filtermasse renseanlegg Brekke Omdisponeringer i teknisk etat vedrørende renovasjonstjenesten Merutgifter til datanett ungdomsskoler Disponering av refusjonsinntekter vedrørende vannlekkasje Håland skole Økte reiseutgifter formannskap Bevare billedarkiv kultur Behov for økte konsulenttjenester kommuneadvokat Vintervedlikeholdsfond omdøpes til uværsfond Side 8 av 33
Sak 134/08 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken: Budsjettet for 2008 ble vedtatt i kommunestyret 18. desember 2007 i sak 89/07. Siden den tid har regjeringen lagt fram revidert nasjonalbudsjett med endrede forutsetninger for kommunenes inntektsnivå i positiv retning. Samtidig med denne reguleringen velger rådmannen også å ta med noen andre justeringer av årets budsjett. Rådmannens kommentar: Økte utgifter til kommunal oppreisningsordning barnevern Karmøy kommune har vedtatt å være med i den interkommunale ordningen i Rogaland med oppreisning til personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon under barnevernets omsorg, eller mens de var i fosterhjem. Stavanger kommune har per 31.12.2007 betalt ut totalt kroner 138,3 millioner i erstatninger i forbindelse med denne ordningen. Beløpet fordeles mellom deltakerkommunene og Rogaland fylkeskommune etter faktisk utbetalte erstatninger. Karmøy kommunes andel blir her på rett i overkant av 4 millioner kroner. Det er videre kommet krav om innbetaling av refusjon av utbetalte erstatninger per 30.06.2008 på nærmere 1 million kroner som Karmøy kommunes andel. Samlet beløpet dette seg derfor til 5 millioner kroner, mens det er budsjettert med 1,5 millioner. Eventuelle framtidige krav vil bli fakturert annenhver måned inntil den kommunale oppreisningsordningen opphører. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 3.500.000 (linje 1) Utarbeidelse av energi- og klimaplan I tråd med kommunestyre vedtak 22/08 skal det utarbeides en energi- og klimaplan for Karmøy kommune. Rådmannen viser til saksutredningen for dette vedtaket. Tiltaket koster penger og det ble vedtatt at dette tas med i høstens budsjettregulering (ref pkt 4 i vedtaket). Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 100.000 (linje 2-3) Merkostnader Mykje skole Sammendrag av byggekostnadene for Mykje skole viser en prosjektkostnad på 95,5 millioner kroner. Vedtatt kostnadsramme for prosjektet er på 88,5 millioner kroner, og vi har derfor en underdekning på 7 millioner kroner. Årsaken til prosjektavviket er for en stor del tilleggs- og endringsarbeider på 15 % (mot normalt 5 %). Dette skyldes mangler i prosjekteringen, som igjen skyldes sterkt press i byggebransjen. I prosjektet er flerbrukshall/minihall oppført ved skolen. Det forventes at denne vil utløse spillemidler på 4 millioner kroner. Behov for tilleggsfinansiering vil derfor være 3 millioner kroner med fradrag av momskompensasjon av merkostnaden på 7 millioner kroner. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 1.600.000 (linje 4-9) Merkostnader Kopervik brannstasjon For å få til en tilfredsstillende parkeringsplass ved Kopervik brannstasjon var det nødvendig med endringer i forhold til opprinnelige planer. Videre førte krav og mangler i beskrivelsen Side 9 av 33
Sak 134/08 ekstra kostnader i prosjektet. Dette gikk blant annet på brann- og lydtetting, ventilasjon og elektro. Det er bygget et tilfluktsrom i forbindelse med utbygget. Dette finansieres med avsatte fondsmidler til tilfluktsrom i tråd med godkjennelsen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 1.250.000 (linje 10-13) Netto merinntekter skatt/rammetilskudd Skatteinntektene per august er godt over periodiserte budsjettall. Siden merinntektene er høyere enn gjennomsnittet for landet så vil vi få noe mindre i rammetilskudd fra staten enn beregnet. Netto sett så vil kommunen likevel få en merinntekt. Netto merinntekt i budsjettregulering: Kr 7.717.555 (linje 14) Finansiering av vedtatt tilleggsbevilgning barnehage sone 3 (tidl sone 2) I kommunestyresak 65/08 ble det vedtatt at den nye barnehagen som var tiltenkt bygget i sone 2 skulle flyttes til sone 3 på tomta ved sundsvegen i Kopervik. Samtidig ble det vedtatt at kostnadsrammen på prosjektet skulle ha en kostnadsramme på inntil 28 millioner kroner. Det er tidligere vedtatt en bevilgning på 24,5 millioner kroner til tiltaket, og det mangler dermed finansiering for de siste 3,5 millioner kronene. Rådmannen anbefaler at disse dekkes ved tilsvarende overføring fra disposisjonsfond. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 0, men 3.500.000 fra disp.fond (linje 15-16) Ekstra tilskudd til Krisesenteret for Haugesund og omegn Sammen med samarbeidende kommuner så har Karmøy mottatt søknad fra Krisesenteret for Haugesund og Omegn om ekstrabevilgning for 2008. Dette skyldes at senteret har underskudd på driften og dårlig likviditet. I søknaden skriver de at det blir umulig å drive ut året uten ekstra midler. Det drøftes for tiden en endring i Selskapsavtalen for videre drift, og rådmannen fører opp midler i tråd med søknaden slik at de kan drive ut året. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 132.600 (linje 17) Finansiering av momsrefusjon vedrørende brannskade ved Kopervik BBH I forbindelse med forsikringsoppgjør blir skadebeløp dekket fra forsikringsselskap eksklusive moms. Dette skjedde også for brannskaden på Kopervik BBH i 2007. Momsutgiftene må imidlertid føres i investeringsregnskapet, slik at budsjettet må justeres med tilsvarende overføring fra merinntekter momskompensasjon i driftsregnskapet. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 0 (linje 18-21) Tilbakeføring av inndratte midler vedrørende vedlikehold av kaier Teknisk etat regnet med å få utført reparasjon på kaien på Feøy i 2007. Dette ble det imidlertid ikke anledning til på grunn av vanskeligheter med å skaffe konsulent med dykkererfaring til å undersøke og beskrive skadene på kaien før ut på høsten. Arbeidet ble derfor bestemt skulle utføres i 2008. Avsatte midler til tiltaket ble derfor søkt overført fra 2007 til 2008, men disse midlene ble imidlertid ikke overført. Rådmannen anbefaler at midlene blir tilbakeført tiltaket slik at arbeidet kan finansieres. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 454.955 (linje 22) Disponering av merinntekter vedrørende ressurskrevende brukere helse/sosial Kommunen har mottatt vel 9 millioner kroner mer i tilskudd fra Helsedirektoratet enn opprinnelig budsjettert for 2008. Dette skyldes endrede kriterier for beregning av tilskuddsmidlene. Det økte tilskuddet gjør at helse- og sosialetaten har fått midler til å dekke Side 10 av 33
Sak 134/08 inn store deler av merforbruket i år til variabel lønn. Rådmannen viser til egen sak i hovedutvalg helse og sosial sak nummer 30/08. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 0 (linje 23-39) Omdisponeringer i teknisk etat for utskifting av filtermasse renseanlegg Brekke I forbindelse med at fastlandssiden skal forsynes med vann fra renseanlegget på Brekke fra årsskiftet, må all filtermasse i renseanlegget skiftes for å takle den økte vannmengden. Utgifter til dette var ikke tatt med i driftsbudsjettet for 2008. Rådmannen følger anbefalinger fra teknisk etat og fører opp midler til dette tiltaket med dekning fra eget ansvarsområde. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 0 (linje 40-43) Omdisponeringer i teknisk etat vedrørende renovasjonstjenesten Driften ved Borgaredalen avfallsanlegg har hatt en annen utgiftsprofil enn først antatt. Det er derfor nødvendig å gjøre budsjettmessige tilpasninger innenfor eget ansvarsområde. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 0 (linje 44-48) Merutgifter til datanett ungdomsskoler Når eksamen avlegges forutsettes bruk av digitale verktøy. Ved eksamen i 2008 klarte skoleog kulturetaten gjennom eksisterende midler og delvis provisoriske løsninger å gjennomføre eksamen. Kommunestyret bevilget i 2008 kroner 650.000 til formålet, som blant annet skulle benyttes til å oppgradere ungdomsskolene slik at eksamen og nasjonale prøver kunne foretas på en forsvarlig måte. Midlene ble brukt til nødvendig opprustning av det elektriske anlegget på ungdomsskolene. Dette var så dårlig og gammelt at det ikke taklet databruken. Det må videre kables for datanett og noe trådløst nettverk. Arbeidet bør gjennomføres høsten og vinteren 2008/09 slik at alt er klart til eksamen i mai. Rådmannen følger skole- og kultursjefens anbefalinger og fører opp nødvendige midler for å komme i mål med oppgradering av ungdomsskolenes nettverk. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 350.000 (linje 49) Disponering av refusjonsinntekter vedrørende vannlekkasje Håland skole På grunn av vannlekkasje i Håland skole har undervisningslokaler blitt leid inn i en periode. Skaden dekkes av våre forsikringer, slik at både utgifts- og inntektssiden økes med beløp mottatt fra forsikringsselskapet. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 0 (linje 50-51) Økte reiseutgifter formannskap I budsjettet for 2008 var det ikke tatt med tilstrekkelig midler for utgifter til reise for formannskapets medlemmer. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 100.000 (linje 52) Bevare billedarkiv kultur Kulturavdelingen har muligheter til å få tilgang til et av regionens største billedarkiv av motoriserte fartøyer. Arkivet utgjør flere tusen bilder som kan deles inn i to kategorier. Dette er fargebilder av den motoriserte flåten gjennom de siste 20-30 år, samt historiske bilder av fartøyer hjemmehørende i kommunen og regionen. Samlingen av fotografier og negativer er i privat eie og det finnes ikke kopier eller duplikater av dette. Kulturavdelingen ønsker å digitalisere billedsamlingen og at denne kopien blir lagret i arkiv ved ett av museene. Samlingen er interessant for kommunen og museene i kommunen. Kommunen vil om noen år gå i gang med bind 5 av Karmøys historie og denne samlingen vil kunne være av interesse i Side 11 av 33
Sak 134/08 dette bindet. Tre av museene i kommunen formidler fartøyhistorie og det er viktig at museene får tilgang til dette arkivet med tanke på nye utstillinger og publikasjoner. Opphavsretten til billedarkivet vil fortsatt være hos dagens innehaver, og publikasjoner ut over Karmøy kommune sine egne bilder avtales med innehaver av arkivet. Rådmannen følger skole- og kultursjefens anbefaling og fører opp midler til tiltaket. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 130.000 (linje 53) Behov for økte konsulenttjenester kommuneadvokat Stor arbeidsmengde ved advokatkontoret har ført til at det er behov for å sette flere saker ut til ekstern advokat. Dette er det ikke tatt høyde for i inneværende års budsjett, og rådmannen fører opp midler til dekning av netto merutgifter. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 100.000 (linje 54) Vintervedlikeholdsfond omdøpes til uværsfond For noen år siden ble det opprettet et eget vintervedlikeholdsfond for å kunne ha midler tilgjengelig hvis det ble behov for ekstra snøbrøyting. Det har vært varme vintre de siste årene med lite snø slik at dette fondet ikke har vært i bruk. Rådmannen vil anbefale at dette fondet omdøpes til uværsfond, hvor også ekstraordinær vintervær inngår. Her vest kan det vel så ofte bli aktuelt med ekstra utgifter til opprydding etter høststormer som mye snø vinterstid. Netto merutgift i budsjettregulering: Kr 0 Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret regulerer budsjett 2008 i tråd ovennevnte saksutredning og medfølgende talloversikt. Rådmannen i Karmøy, 22.09.2008 Arnt Mogstad sign. Side 12 av 33
Sak 135/08 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR KARMØY KOMMUNE 2008-2011 Saksbehandler: Thomas Vatne Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 07/218 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 135/08 Formannskapet 30.09.2008 / Kommunestyret 21.10.2008 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar kommunikasjonsstrategi for Karmøy kommune 2008-2011, slik denne fremgår av vedlegg 1. 2. Kommunestyret forutsetter at rådmannen tar utgangspunkt i kommunikasjonsstrategien i det videre arbeidet med kommunikasjon og informasjon i Karmøy kommune og at administrasjonen utarbeider og gjennomfører relevante og hensiktsmessige tiltak. 3. Kommunestyret ser positivt på at det iverksettes direkte overføring av kommunestyremøtene på Internett. Kommunestyret anser dette som et godt tiltak for å legge til rette for og stimulere til økt deltagelse i valg og lokaldemokratiet ved å gi mer og bedre informasjon om lokalpolitikk og lokalpolitiske beslutningsprosesser. 4. Økonomiske konsekvenser utover gjeldende budsjett, tas opp ved de årlige budsjettarbeider. Side 13 av 33
Sak 135/08 SAKSFRAMSTILLING KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR KARMØY KOMMUNE 2008-2011 1. Bakgrunn: Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning." Den nye offentlighetsloven har som formål å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Kommunestyret i Karmøy vedtok 25. september 2007 Arbeidsgiverstrategi mot 2020 for Karmøy kommune, jf. sak 58/07. Et av satsingsområdene i arbeidsgiverstrategien er omdømmeutvikling. Kommunens omdømme er blant annet viktig for evnen til å beholde og rekruttere arbeidskraft. En åpen organisasjon som aktivt informerer og kommuniserer med sine omgivelser er en forutsetning for et godt omdømme. Som ledd i arbeidet med arbeidsgiverstrategien mot 2020 for Karmøy kommune ble det høsten 2007 utført en omdømmeundersøkelse for Karmøy kommune, jf. vedtak i formannskapet 12.03.07 - sak 43/07 Omdømmeutvikling og kommunikasjonsstrategi i Karmøy kommune. Undersøkelsen viser at Karmøy kommune har et godt omdømme. Men undersøkelsen viser også at den eksterne kommunikasjonen oppfattes som middels god totalt sett. Kommunen har et forbedringspotensial når det kommer til å utvikle en mer helhetlig kommunikasjon med sine omgivelser og sørge for at kommunal informasjon er enkel og lett tilgjengelig og tilpasset de respektive målgrupper. Rapporten fra undersøkelsen konkluderer med at det er viktig å kommunisere at kommunen er en attraktiv arbeidsplass, at kommunen er handlekraftig og at den har en løsningsorientert ledelse. Videre at kommunen må styrke kontakten med næringslivet og kommunisere en tydeligere retning for hvor kommunen er på vei. Kommunen må, som andre offentlige institusjoner, forholde seg til stadig økende krav og forventninger fra publikum, presse og media når det gjelder informasjon og kommunikasjon. En kommunikasjonsstrategi som beskriver mål og strategiske valg vil være selve utgangspunktet for hvilke budskap kommunen ønsker å prioritere i kommunikasjonen med sine omgivelser. I desember 2007 satte rådmannen derfor ned en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til kommunikasjonsstrategi for Karmøy kommune. Arbeidsgruppen besto av leder for servicetorget, formannskapssekretær og opplæringskonsulent (leder og sekretær). Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: Arbeidsgruppen skal legge frem forslag til kommunikasjonsstrategi for Karmøy kommune som skal tilveiebringe et koordinert, samordnet og forankret kommunikasjonsarbeid i kommunen. Side 14 av 33
Sak 135/08 Kommunikasjonsstrategien skal utarbeides på bakgrunn av en kartlegging og vurdering av nåsituasjonen, omdømmeundersøkelsen og Arbeidsgiverstrategi mot 2020. Arbeidsgruppen skal særlig ta stilling til hvilke budskap det er viktig å formidle gjennom hvilke kanaler og til hvilke målgrupper, og avklare hvilke roller og funksjoner kommunens ulike aktører skal ha. Arbeidsgruppen leverte forslag til kommunikasjonsstrategi i juni 2008. Som ledd i arbeidet har arbeidsgruppen også foretatt en gjennomgang av kommunens interne organisering av kommunikasjonsarbeidet og kommet med anbefalinger som innebærer mer koordinering og samordning av de ulike aktiviteter og funksjoner. Kommunikasjonsbyrået Apeland Informasjon har vært strategisk rådgiver i prosessen. Hele organisasjonen har vært inkludert i arbeidet, bl.a. gjennom lederseminar, fellesseminar og intern høringsrunde. 2. Kommunikasjon, målgrupper og mediekanaler 2. 1. Hva er kommunikasjon? I dagligtalen brukes informasjon og kommunikasjon om hverandre. Ordene beskriver en prosess hvor en sender overfører et budskap til en mottaker. Informasjon er enveis, og det er viktig at kommunen orienterer på enkelte områder. Kommunikasjon reflekterer en toveis prosess. I kommunikasjonsstrategien benyttes hovedsakelig kommunikasjon som begrep, fordi det gjenspeiler den grunnleggende utviklingen som skjer i samfunnet, hvor dialogen med innbyggere, brukere, kunder mv. blir stadig mer aktiv. Dette gjelder også for Karmøy kommune. En kommune har i utgangspunktet spesifikke kommunikative utfordringer som skiller kommunal kommunikasjon fra annen privat og delvis også fra annen offentlig kommunikasjon. Ikke minst kan det være vanskelig å skille mellom kommunens politiske og administrative nivå. Videre er informasjon som nevnt en lovpålagt plikt for kommunene, noe som innebærer at en ikke kan la være å informere eller at kommunen kan velge bort målgrupper som er vanskelige å nå. 2.2. Målgrupper Karmøy kommune har mange og ulike målgrupper som er mottagere av kommunal informasjon. Noen favner vidt, som alle innbyggere i kommunen, mens andre målgrupper, som studenter, er mer spisset. Hvordan budskap utformes, type kommunikasjonstiltak og valg av kanaler for den enkelte målgruppe, vil og skal dermed være forskjellige. Foreldre med barn i kommunale barnehager vil ha spesifikk nytte av informasjon om barnehager, og kanaler rettet spesifikt mot denne målgruppen vil være forskjellig fra behovet for informasjon for eldre med behov for kommunale omsorgstjenester. Hvilken livsfase en befinner seg i, er et sentralt kriterium for inndeling av målgrupper og valg av budskap og kanal for formidling av informasjon. Side 15 av 33
Sak 135/08 2.3. Mediekanaler Karmøy kommune kommuniserer i dag gjennom flere ulike mediekanaler. De viktigste kanalene er kommunens hjemmesider på Internett, Radio 102: Karmøy kommune informerer og annonsering og kunngjøringer gjennom lokalmedia, i første rekke Haugesunds Avis. En vesentlig del av kommunens kommunikasjon skjer dessuten gjennom personlig, telefonisk og skriftlig kontakt med Servicetorget. Kommunens ulike etater og virksomheter har kontinuerlig en rekke informasjonstiltak innenfor sine respektive ansvarsområder. Omdømmeundersøkelsen viser at målgruppene primært ønsker informasjon om kommunale tjenester gjennom lokalmedia (65 pst.) og kommunens hjemmesider (56 pst.). Kommunen har de siste årene satset spesielt på etablering av servicetorget og utvikling av hjemmesidene på Internett. For både servicetorget og kommunens hjemmesider kan en vise til gode resultater i eksterne undersøkelser og tester. Norge.no kvalitetsvurderer offentlige nettsteder etter kriteriene tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Karmøy kommunens hjemmesider scorer lavest på nyttig innhold av informasjon og tjenester. Dette skyldes at en kan bli bedre på å tilrettelegge for toveis kommunikasjon og gi innbyggerne større muligheter for digital medvirkning. Kravene til stadig teknologisk og innholdsmessig utvikling er imidlertid store. Befolkningen forventer og krever i stadig større grad å kunne innhente offentlig informasjon og ha sin dialog med kommunen via Internett. Nye bruksområder oppstår. KS lanserte i juni 2008 ekommune 2012 - lokal digital agenda. Planen er en videreføring av ekommune 2009 og skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT. Planen er imidlertid meget relevant for kommunens kommunikasjonsarbeid, da den også angir en rekke målsetninger med utgangspunkt i at bevisst og aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bidra til å sikre god kommunikasjon, dialog og samhandling med kommunens innbyggere. 3. Kommunikasjonsstrategi for Karmøy kommune En strategi beskriver hvilke overordnede og langsiktige beslutninger som må fattes for å nå bestemte mål. En kommunikasjonsstrategi bygger på antakelsen om at kommunikasjon er et virkemiddel som kommunen alene eller kombinert med øvrige virkemidler, tar i bruk for å nå sine målsetninger. Kommunikasjonsstrategien skal således være retningsgivende og styrende for kommunens kommunikasjonsarbeid i perioden 2008-2011. Strategien beskriver konkrete kommunikasjonsmål og vil være utgangspunkt for hvilke budskap kommunen skal prioritere å kommunisere utad. Kommunikasjonsstrategien er utarbeidet med utgangspunkt i kartlegging og vurdering av nåsituasjonen, arbeidsgiverstrategien mot 2020 for Karmøy kommune og omdømmeundersøkelsen fra høsten 2007. Karmøy kommune har valgt visjonen Kommunen som vil at du skal lykkes. All kommunikasjon fra kommunen skal bygge opp under denne visjonen. 3. 1. Beskrivelse av nåsituasjonen og angivelse av kommunikasjonsmål Side 16 av 33
Sak 135/08 Strategiens første del gir en beskrivelse av nåsituasjonen og angir kommunikasjonsmål knyttet til seks overordnede kategorier. Målsetningene under hver enkelt hovedkategori skal være så konkrete og kvantifiserbare som mulig. Dette for at en ved evaluering av strategien og ved sentrale milepæler skal kunne danne seg et bilde av hvorvidt kommunen oppnår de kommunikasjonsmål som en har satt seg. Med utgangspunktet i nåsituasjonen og kommunikasjonsmålene i første del av kommunikasjonsstrategien, pekes det ut i andre del seks strategiske satsingsområder som skal være retningsgivende og styrende for kommunikasjonsarbeidet i Karmøy kommune i årene frem mot 2011: 1. Lokaldemokratiet skal styrkes Stimulere til økt deltakelse i kommunevalgene og i lokaldemokratiet ved å gi mer og bedre informasjon om lokalpolitikken, hvordan den fungerer og hvilke konsekvenser politiske vedtak får for den enkelte. Videreutvikle og ta i bruk nye kommunikasjonskanaler som kan øke interessen for og politisk engasjement i kommunen, særlig blant barn og unge og kvinner. 2. Yngre skal se på kommunen som en attraktiv arbeidsgiver Styrke den interne kulturen i kommunen og skape en sterkere felles identitet, for å beholde kompetente og motiverte medarbeidere og fremstå mer helhetlig. Øke kommunens attraktivitet som arbeidssted ved å gi spesielt unge mer og bedre tilpasset informasjon om kommunen som arbeidsgiver. 3. Karmøy skal oppfattes som et godt sted å bo og flytte til Kommunisere bedre til kommunens innbyggere at kommunen vil ivareta den enkelte innbygger, fremme livskvalitet og ha et høyt service-, kultur- og aktivitetsnivå for den enkelte. Videreføre og etablere gode kommunikasjonsinitiativ som kan bidra til at utflyttere flytter hjem og at andre etablerer seg i kommunen. 4. Kommunen skal bedre dialogen med næringslivet lokalt og regionalt Styrke opplevelsen av at kommunen er en engasjert og aktiv samarbeidspartner for næringslivet ved å forbedre dagens dialog og kommunikasjon mellom kommunen og næringslivet. 5. En kommune som skal kommunisere mer og bedre Lederne for kommunens ulike virksomheter/etater skal bli mer bevisste på og profesjonelle i sin rolle som kommunikatører og ambassadører for kommunen. Målrettet og aktiv bruk av kommunikasjonstiltak skal samlet sett sette lederne i stand til å kommunisere bedre. 6. Serviceopplevelsen skal forbedres Side 17 av 33
Sak 135/08 Oppnå økt brukertilfredshet ved at innbyggerne blir bedre orientert om sine rettigheter, plikter og muligheter og sikre realistiske forventninger til egen og kommunens innsats. Kommunisere raskere, mer elektronisk og i større grad på mottakernes premisser. Til sammen danner de strategiske satsingsområdene ordet LYKKES som er kjernen i kommunens visjon og som dermed gir en beskrivelse av hva kommunen vil at kommunikasjonsstrategien skal bidra til. Ved en krisesituasjon er korrekt og aktiv informasjonshåndtering avgjørende for omgivelsenes opplevelse av situasjonen, og således for kommunens omdømme og troverdighet. Karmøy kommune har utarbeidet en egen informasjonsplan som en sentral del av overordnet plan for kommunal kriseledelse. Krise- og beredskapsaspektet vil således ikke være en del av kommunikasjonsstrategien. 4. Implementering av kommunikasjonsstrategien Kommunikasjon skal være en integrert del av den daglige oppgaveløsningen i Karmøy kommune. En kommunikasjonsstrategi er i seg selv av begrenset verdi om ikke strategien følges opp med konkrete og målrettede tiltak, samt nødvendige endringer i praksis, både organisatorisk og hos den enkelte som har kommunikasjonsansvar. 4. 1. Tiltaksplan Som et tillegg til kommunikasjonsstrategien arbeides det nå med en tiltaksplan knyttet til de seks hovedområdene som strategien beskriver. Tiltaksplanen vil bli evaluert og rullert årlig, og inneholde de enkelte tiltak, frister og ansvar for gjennomføring. Strategien med tilhørende tiltaksplan skal fungere som et styringsverktøy og inngå som en sentral og naturlig del av allerede eksisterende styrings- og plansystemer i kommunen. Det legges blant annet opp til at det skal gis en statusrapportering knyttet til informasjon og kommunikasjon i årsmeldingene fra Karmøy kommune. En rekke av tiltakene vil innebære å ta i bruk elektroniske løsninger til å etablere digitale kanaler for dialog mellom publikum og de folkevalgte og kommunen som serviceorgan. Et prioritert område vil være å etablere et prosjekt for selvbetjente elektroniske tjenester på kommunens hjemmesider. Videre er det ønskelig å etablere ulike kommunale nyhetsbrev, et tiltak som både skal effektivisere og forbedre kommunikasjonen med innbyggerne. Tiltakene i forbindelse med kommunikasjonsstrategien vil i så måte ses i nær sammenheng med ITstrategien som det nå arbeides med. Det skal legges til rette for og stimulere til økt deltagelse i valg og i lokaldemokratiet i Karmøy ved å gi mer og bedre informasjon om lokalpolitikk og lokaldemokratiske beslutningsprosesser. Et konkret og spennende tiltak vil være å innføre direkte overføring av kommunestyremøtene på Internett, slik at kommunens innbyggere kan følge kommunestyremøtene fra datamaskinen hjemme. Stadig flere kommuner tilbyr en slik tjeneste for sine innbyggere. Den teknologiske løsningen som vurderes, innebærer et opplegg med tre kameraer i kommunestyresalen. Et kamera rettet mot podiet, et mot talerstolen og et mot salen. Seeren kan via sin datamaskin velge om en vil ha bilder fra et eller flere kameraer. Overføringene vil bli arkivert og gjort tilgjengelig på kommunens hjemmesider, slik at det vil være lett å søke frem hva som ble debattert og vedtatt under de enkelte saker. Side 18 av 33
Sak 135/08 Kostnadene vil være om lag 35 000 kroner som engangsinvestering. Deretter må en påregne om lag 20 000 kroner i årlige driftskostnader. Driftskostnadene vil være avhengig av trafikk, dvs. hvor mange brukere som følger sendingene. I anslaget har vi sammenlignet oss med Tønsberg kommune, som har omtrent like mange innbyggere som Karmøy. Tønsberg har om lag ca 75 unike brukere som er innom kommunestyremøtene på Internett. Å etablere og gjennomføre et prosjekt om felles grafisk profil for Karmøy kommune, dvs. å ha et helhetlig utseende på alt grafisk materiell som kommunen benytter, vil være et sentralt tiltak. 4.2 Organisatoriske endringer I Karmøy kommune er rådmann og ordfører kommunens viktigste talspersoner. Kommunikasjon er generelt et leder- og linjeansvar. Formannskapssekretær har en viktig kommunikasjonsrolle som ansvarlig for annonsering i Haugesunds Avis og ansvar for daglige radiosendinger på Radio 102 Karmøy kommune informerer. Leder av servicetorg har på sin side ansvar for kommunens hjemmesider på Internett. Det vil være et kontinuerlig fokus på å videreutvikle kompetanse hos ledere og medarbeidere med kommunikasjonsansvar- og oppgaver. Kommunen har således per i dag ikke en egen informasjonsenhet. Gjennomgangen av oppgave- og ansvarsfordelingen i kommunen viser at det er behov for å iverksette organisatoriske tiltak for å sikre et mer koordinert, samordnet og forankret kommunikasjonsarbeid. Det legges opp til å etablere en sentral kommunikasjonsgruppe med representanter fra ulike enheter, og hvor medarbeidere med kommunikasjonsoppgaver er representert. Gruppen vil jobbe tett opp mot kommunens administrative ledelse, og vil bli tillagt ansvar for å jobbe helhetlig og samordnet med utgangspunkt i de strategiske føringer som ligger i kommunikasjonsstrategien. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunikasjonsstrategien vil i seg selv ikke ha noen vesentlige konsekvenser av økonomisk/ administrativ karakter. Skal en derimot lykkes i å oppnå målsetningene, forutsettes at strategien følges opp av konkrete og målrettede tiltak. Enkelte tiltak vil kreve ressurser i form av engangsinvesteringer og økte driftskostnader, i første rekke knyttet til IT-baserte tiltak, som nettbasert overføring av møtene i kommunestyret, jf. omtale ovenfor. Slike tiltak bør i all hovedsak betegnes som ordinære utviklingstiltak innenfor IT. Tiltak som går på å etablere elektronisk selvbetjente løsninger for innbyggerne vil også være kostnadsdrivende, jf. omtale i budsjett/øp 2008-2011. Administrative konsekvenser vil primært være knyttet til interne organisatoriske endringer ved å etablere en sentral kommunikasjonsgruppe. Samtidig vil det bli endringer i måten de enkelte med informasjonsoppgaver jobber på, i første rekke ved at en i større grad enn i dag vil bruke Internett som den mest sentrale kanalen å kommunisere gjennom. E vil således måtte påregne visse endringer av arbeidsoppgaver, uten at en kan se at dette vil være vesentlige endringer. Samtidig er det en ønsket utvikling at alle med informasjonsansvar skal kommunisere mer og bedre, noe som nødvendigvis må bety en dreining av hvilke oppgaver som skal prioriteres. 6. Rådmannens kommentar: Side 19 av 33
Sak 135/08 Rådmannen mener at den vedlagte kommunikasjonsstrategien er et godt grunnlag for å videreutvikle og styrke kommunens kommunikasjon med sine omgivelser gjennom målrettet og strategisk arbeid gjennom ulike mediekanaler. Et velfungerende servicetorg, gode og fremtidsrettede hjemmesider på Internett og et koordinert og samordnet kommunikasjonsarbeid i kommunen vil legge grunnlag for et godt kommunikasjonsarbeid i tiden fremover, og således bidra til et fortsatt godt omdømme for Karmøy kommune. KS sin ekommune 2012 - lokal digital agenda angir en rekke målsetninger med utgangspunkt i at bevisst og aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bidra til å sikre god dialog og samhandling med kommunens innbyggerne. Karmøy kommune bør ha som ambisjon å oppnå de målsetninger som ligger i ekommune 2012. Kommunikasjonsstrategien og de tiltak som vil bli gjennomført i oppfølgingen av strategien, innebærer at kommunens hjemmesider på Internett i enda større grad fremstår som hovedkanal for kommunens kommunikasjon fremover. Nettsider blir mer og mer innbyggernes førstevalg når de søker etter offentlig informasjon, samtidig som det forventes at en stadig større del av dialogen med kommunen kan finne sted elektronisk. Samtidig er rådmannen oppmerksom på at Internett ikke passer for all kommunikasjon mellom innbyggerne og kommunen. Det skal selvsagt være mulig å kommunisere og informere på mer tradisjonelt vis også fremover. Rådmannen legger til grunn at tiltakene iverksettes innenfor godkjente budsjettrammer, og at eventuelle økonomiske konsekvenser utover gjeldende budsjett tas opp ved de årlige budsjettarbeider. Rådmannen i Karmøy, 23.09.2008 Arnt Mogstad sign. Side 20 av 33
Sak 136/08 TUASTAD GÅRD, GNR/BNR. 120/2, 122/2 SAMT SKOGSTEIG 120/15 - FREMTIDIG DISPONERING Saksbehandler: Marit Samuelsen Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 03/94 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 197/08 Hovedutvalg teknisk 04.09.2008 33/08 Hovedutvalg helse og sosial 04.09.2008 46/08 Hovedutvalg skole og kultur 24.09.2008 136/08 Formannskapet 30.09.2008 / Kommunestyret 21.10.2008 Hovedutvalg teknisk sitt forslag til vedtak: 1. Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård mellom Helse Vest og Karmøy kommune kan innløses ved et krav til Helse Vest som tilsvarer husleie ut år 2009. For øvrig skal leieobjektet tilbakeleveres forsvarlig vedlikeholdt i hht. leieavtaler. 2. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å selge eller leie ut hele eller deler av Tuastad gård (gnr./bnr. 120/2, 122/2) samt skogsteig (gnr./bnr. 120/15). Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 04.09.2008, saksnr. 197/08 Behandling: Grant Hinderaker foreslo følgende tillegg til pkt. 2:.. til å selge eller leie ut hele eller deler. Fellesforlag fra Susan Frette og Solrun Gjerdevik: 1. Som det står i forslag til vedtak. 2. Kommunestyret gir ikke formannskapet fullmakt til å selge hele eller deler av Tuastad gård. Administrasjonen utreder alternativ bruk av Tuastad gård og økonomiske konsekvenser knyttet til disse. Harald Skorpe foreslo at leieavtaler med Helse Vest ikke innløses. Skorpes forslag fikk 3 stemmer og falt. (1 H, 2Frp) Innstillingen vedtatt med 6 stemmer mot 3 stemmer for fellesforslaget fra Frette og Gjerdevik. (1 Krf, 1V, 1Frp). Tilleggsforslag fra Hinderaker enstemmig vedtatt. Fung. leder foreslo senere i møte ny votering av Hinderakers tilleggsforslag, grunnet misforståelse ved 1. gangs votering. Enstemmig tatt opp til ny votering. Side 21 av 33
Sak 136/08 Hinderakers tilleggsforslaget vedtatt med 8 mot 1 stemme (1V) Vedtak: 1. Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård mellom Helse Vest og Karmøy kommune kan innløses ved et krav til Helse Vest som tilsvarer husleie ut år 2009. For øvrig skal leieobjektet tilbakeleveres forsvarlig vedlikeholdt i hht. leieavtaler. 2. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å selge eller leie ut hele eller deler av Tuastad gård (gnr./bnr. 120/2, 122/2) samt skogsteig (gnr./bnr. 120/15). Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den 04.09.2008, saksnr. 33/08 Behandling: Fellesforslag fra alle partiene om at teksten å selge i pkt. 2 endres til videre utleie av. Innstillingens pkt. 1 og fellesforslagets endring i pkt. 2 enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård mellom Helse Vest og Karmøy kommune kan innløses ved et krav til Helse Vest som tilsvarer husleie ut år 2009. For øvrig skal leieobjektet tilbakeleveres forsvarlig vedlikeholdt i hht. leieavtaler. 2. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til videre utleie av hele eller deler av Tuastad gård (gnr./bnr. 120/2, 122/2) samt skogsteig (gnr./bnr. 120/15). Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård mellom Helse Vest og Karmøy kommune kan innløses ved et krav til Helse Vest som tilsvarer husleie ut år 2009. For øvrig skal leieobjektet tilbakeleveres forsvarlig vedlikeholdt i hht. leieavtaler. 2. Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å selge hele eller deler av Tuastad gård (gnr./bnr. 120/2, 122/2) samt skogsteig (gnr./bnr. 120/15). Side 22 av 33
Sak 136/08 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Tuastad gård har vært i kommunal eie siden 1891. Gården har blitt brukt som fattiggård og aldersheim frem til 1978. Gården ble paktet bort i perioden 1978-1992. Tuastad gård har vært behandlet i kommunestyret flere ganger : Kommunestyret vedtok i sak 04-023-90 å beholde gården som kommunal eie. Det ble da utredet fremtidige driftsmodeller og muligheter. Den 17.09.1991 vedtok kommunestyret at Tuastad gård skulle inngå i et sysselsettingsprosjekt. Den 16.11.1999 vedtok kommunestyret at gården skulle drive med gårdsdrift kombinert med besøksordninger for både offentlige og private organisasjoner, barnehager, skoler etc. Den 18.06.02 vedtok kommunestyret at kommunens virksomhet ved Tuastad gård skulle legges ned og hele gården skulle forpaktes bort. Den 24.09.02 vedtok kommunestyret videre at Karmøy kommune skulle innlede forhandlinger med Rogalands fylkeskommune om etablering av rusverninstitusjon for aldersgruppen 17 23 år. Den 17.06.03 vedtok kommunestyret leieavtalen med Rogaland fylkeskommunen for hovedbygg, eldre kårhus samt et avgrenset areal øst for Spannevegen. Avtalen har en varighet til aug.-2013. En tilleggsavtale for samme tidsrom for leie av driftsbygning samt 110 da. jordbruksareal ble senere inngått med Haugaland A-senter, som i en periode hadde driftsansvaret for rusverninstitusjonen. Nevnte leieavtaler er senere overtatt av Helse Vest/Helse Fonna, som nå ønsker å avslutte leieforholdet. I tillegg til nevnte leieavtaler som Helse Vest administrerer, leies det ut 31 da. dyrka jord og 200 da. beite fordelt på fire bønder i området. Disse leieavtalene har samme lengde som er satt for gården, men kan sies opp med ett års varsel. Igjen må den fremtidige skjebne for Tuastad gård vurderes. Alternativene videre vil være utleie, salg eller eget bruk. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Gjeldende leieavtale med Helse Vest om leie av bygninger og areal ved Tuastad gård har en varighet i 10 år til 06.08.13. Gården er inntil årsskifte 2007/2008 blitt brukt til rusverninstitusjon for aldersgruppen 17-23 år. Leietaker er nå flyttet ut av gården og har ikke lenger behov for å fortsette leieforholdet i henhold til leiekontrakten. Nedleggelsen av virksomheten på Tuastad gård begrunnes med at rusverntjenesten ved Helse Fonna er omorganisert og hovedtyngden av virksomheten ved Tuastad gård er flyttet til Karmøy DPS som eies av Helse Fonna. I kommunens brev til Helse Fonna datert 11.12.07, er det gitt to alternative løsninger for leieforholdet etter nedleggelse av virksomheten ved Tuastad : Alternativ 1 : Leietaker innløser leieavtalen ved å innbetale et engangsbeløp. I tillegg godtgjøres et event. etterslep på vedlikeholdet som har vært leietakers ansvar i leieperioden. Alternativ 2 : Leietaker fremleier lokalene til andre. Side 23 av 33
Sak 136/08 Det er pr. dato ikke kommet til enighet om noen av alternativene. Kommunen har for øvrig mottatt flere henvendelser fra interessenter som har ønske om å leie bygget. I samråd med Helse Fonna som pr. dato er leietaker (avtalen er senere overført til Helse Vest), er flere visninger gjennomført. I brev datert 28.05.08 uttrykker Helse Vest at det er urealistisk for dem å drive med fremleie av fast eiendom. De uttrykker at det må være Karmøy kommune som må gå i dialog med aktuelle leietakere, ut fra sin posisjon som eier og framtidig forvalter av eiendommen. Framleie vil derfor ikke være en aktuell løsning for Helse Vest. De tilbyr samtidig å betale avtalt leie ut år 2008 mot et avsluttet leieforhold. Problemanalyse Gjeldende leieavtaler for Tuastad gård - gnr/bnr 120/2, 122/2 Når realiteten er den at Helse Fonna ikke lenger har bruk for Tuastad gård i sin virksomhet, må alternative løsninger vurderes. Ifølge pkt. 3 i gjeldende leieavtale har leieforholdet en varighet f.o.m. underskrevet avtale forelå (06.08.03) og er fast i 10 år, altså til 06.08.13. Tilleggsavtale for leie av driftsbygning og areal har samme varighet. Ifølge avtalens pkt. 10 foreligger muligheter for framleie. Helse Vest har i sitt brev konkludert med at fremleie ikke er aktuelt og ønsker samtidig å løses fra avtalen ved å betale husleie kun ut år 2008. I tillegg til nevnte leieavtaler som Helse Vest administrerer, leies det ut 31 da. dyrka jord og 200 da. beite fordelt på fire bønder i området. Disse leieavtalene har samme lengde som er satt for gården (til august-2013), men kan sies opp med ett års varsel. Henvendelser med ønske om fremtidig leie av Tuastad gård Etter at Tuastad gård er fraflyttet, har kommunen hatt flere henvendelser om å leie bygningene. Enkelte interessenter har trukket seg underveis, men følgende er fortsatt aktuelle : VitalPersonell Helse : er et Oslobasert rekrutteringsbyrå som skal etablere en språkskole for helsepersonell på Vestlandet. Kontaktmann for selskapet som også har vært på befaring i lokalene, er høgskolelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund Håvard Knutsen. Språkskolen skal drive undervisning for sykepleiere, ca. 20 i hver gruppe. De skal ha to måneders kurs i Norge, som påbygg på norskopplæring de allerede har fått i hjemlandet. Det planlegges undervisning for 4 grupper årlig. Undervisning vil kunne foregå på Tuastad gård, som også har overnattingsmuligheter for et visst antall personer. Firmaet uttrykker at Tuastad gård, med sin særnorske byggestil og størrelse, passer godt til å brukes som språksenter. De skriver videre : Etableringen av språkskole for helsepersonell er den første i sitt slag i landet og skolen, sammen med kommunen, vil få mediaoppmerksomhet, spesielt i startfasen. Når skolen blir porten helsepersonellet har til det norske helsevesenet, er det også rimelig å anta at Karmøy kommune vil kunne rekruttere høyt kvalifisert helsepersonell i årene som kommer. Stiftelsen Karmsund ABR-Senter : ble dannet år 1991 og er en felleskristelig stiftelse. De har i dag 36 ansatte og driver 4 avdelinger. Stiftelsen driver i dag Juvåsen Ressurssenter i Sand og Avaldsnes Ressurssenter på Karmøy. På Sand er Inntaks- Vente- og Motivasjonsavdeling plassert. På Karmøy drives langtidsbehandling innen spesialisthelsetjenesten. Her finnes et variert tilbud innen arbeidstrening med Brukthandel, Catering, Båtavdeling og Utegruppe. På begge steder er det lange ventelister, stiftelsen har derfor behov for mer plass. Side 24 av 33
Sak 136/08 Stiftelsen ønsker å prioritere plasser til personer med rusproblemer fra Karmøy. Mange av personene ved Juvåsen Ressurssenter er fra Karmøy og har vært på Juvåsen i opp til ett år. De trenger nå å komme seg videre før de får leilighet/hybel og skal etablere seg i samfunnet. På Tuastad gård kunne man tilby arbeidstrening på dagtid også for de som har flyttet i leilighet/hybel. For å kunne drive arbeidstrening som vedproduksjon, lager og andre aktiviteter, ønskes også leie av driftsbygningen på Tuastad. Eventuelt salg av Tuastad gård gnr/bnr 120/2, 122/2 + 120/15 Vi står nå ved et vegskille for Tuastad gård der salg også kan vurderes. Å drive utleie er ikke kommunens primæroppgave. Det krever ressurser som kan brukes til annet. Ifølge Jordregisteret for Karmøy kommune er totalarealet for driftsenheten 1289,3 da. fordelt på fulldyrka jord, overflatejord samt innmarksbeite. I tillegg kommer 778,5 da. produktiv skog og 249,5 da. annet areal. Bygningsmassen består av våningshus (restaurert/nyoppført år 1994/1995), eldre kårhus samt driftsbygning. I tillegg har naust i Røyksund vært knyttet opp mot eiendommen, men dette er skilt ut med eget bnr. (122/149). Naustet er for tiden utleid til næringsformål (Karmøy Skjell AS) som har leieavtale til 01.09.09 og kan således holdes utenfor et event. salg. Jordbruksarealet: Landbruksrettleder i kommunene har etter retningslinjer gitt av Landbruksdepartementet som blir brukt i konsesjonssaker, satt opp følgende typisk bruksverdi på driftsenhetens jordbruksareal og annet areal : Fulldyrka jord: 91,9 dekar kroner 5000,- kr 459 500,- Overflatedyrka jord 9,5 dekar kroner 4000,- kr 38 000,- Innmarksbeite 160,0 dekar kroner 3500,- kr 560 000,- Anna areal 249,5 dekar kroner 500,- kr 124 750,- Samla bruksverdi kr 1 182 250,- Dette er den maksimale verdien på arealene som kan godtas i en konsesjonssak dersom Tuastad gård selges som en egen enhet. Blir det aktuelt å selge arealene som tilleggsareal til bruk i aktive drift, kan det i en konsesjonsvurdering godtas en bruksverdi som er 50 % høyere enn dette. Dette forutsetter imidlertid at deling av eiendommen blir godkjent, både etter Jordloven og Plan- og bygningsloven. Skogsressursene : Tuastad gård har skog på både gnr/bnr 120/2 og 122/2. Gnr/bnr 120/2 er delt opp i to teiger, en østre og en vestre del. Mellom disse teigene ligger det en eiendom 120/15 som også eies av Karmøy kommune. Det er mest hensiktsmessig at også skogeiendom 120/15 inngår ved et event. salg av Tuastad gård. Ved å legge erfaringstall til grunn beregnes en skjønnsmessig verdi av skogen til å være ca. kr. 622.000 for gnr/bnr 120/2, 122/2 + kr. 12.000 for gnr/bnr 120/15 (Beregningsmåte : skogens avkastningsverdi diskontert tilbake 15 år på grunn av at skogen til sammen ikke er hogstmoden før om ca. 15 år). Side 25 av 33