ALSTAHAUG KOMMUNE Økonomiplan 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret i møte den 14.12.11, sak 96/ 11.
Innhold Del 1 RAMMEBETINGELSER side 3 1.1 Innledning side 3 1.2 Budsjettprosess side 5 1.3 Kommuneplan for Alstahaug side 6 1.4 Befolkningsutvikling side 10 1.5 Organisasjon side 11 1.6 Økonomiske nøkkeltall side 12 1.7 Stats og nasjonalbudsjettet 2012 side 14 1.8 Det økonomiske opplegget for komunesektoren side 15 1.9 Kommunenes Sentralforbunds uttalelse til kommuneopplegget i Statsbudsjettet for 2012 side 17 Del 2 DRIFTSBUDSJETT 2012 side 19 2.1 Inntektsforutsetninger side 19 2.2 Utgiftsforutsetninger side 26 2.3 Oversikt over finansområdet side 26 2.4 Utfordringer og sentrale forhold knyttet til budsjettopplegget 2012 side 28 2.5 Hovedoversikt drift side 29 2.6 Budsjettskjema 1A side 31 2.7 Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift side 32 2.8 Stab, støttefunksjoner, politiske utvalg, kultur m.v side 37 2.9 Interkommunale selskaper Tilskudd kontigenter side 42 2.10 Oppvekst og undervisning side 44 2.11 Helse og velferd side 62 2.12 Plan og utvikling side 70 Del 3 INVESTERINGSBUDSJETT 2012 Del 4 ØKONOMIPLANPERIODEN 2012-2015 side 78 side 85 4.2 Driftsdel side 85 4.3 Investeringsdel. side 110 2
DEL 1 RAMMEBETINGELSER 1.1 Innledning Administrasjonens grunnlag til budsjett for 2012 samt økonomiplan 2012-2015 legges med dette fram til politisk behandling. Når administrasjonen utarbeider budsjett og økonomiplan legges styringssignalene i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet til grunn. Vi ser på befolkningsutvikling og alderssammensetting som grunnlag for fremtidige etterspørsel etter kommunale tjenester og inntektsgrunnlag. Administrasjonen bygger ellers på styringsdokumenter som Kommuneplan 2006-2016, Økonomiplan 2011-2014, Årsmelding 2010 samt diverse vedtak og sektorplaner og politiske styringssignaler og vedtak for øvrig. Den økonomiske handlefriheten avhenger generelt av to forhold; utgiftsbinding og ressurstilgang. For Alstahaug kommune som for de fleste andre kommuner er utgiftsbindingen fra tidligere år svært stor. Fra årsmelding 2010: Kommunen forverret brutto driftsresultat fra 2009. Veksten i driftsutgifter var større enn veksten i driftsinntekter fra 2009 2010, noe som er foruroligende. At kommunen hadde et netto driftsresultat i 2010 i underkant av 2009-nivå skyldes i hovedsak lavere finanskostnader enn budsjettert, høyere frie inntekter samt økt eiendomsskatt. Et positivt premieavvik vedr. pensjonsføringene, bidrar også til å forbedre resultatet. Alstahaug kommune har over tid bygd opp tjenester til innbyggerne som er gode. På mange områder viser KOSTRA-data at kommunen har behovsdekning og tjenestetilbud som ligger over gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Imidlertid er det ikke på alle områder produktiviteten er tilfredstillende, noe som har sammenheng med en lite hensiktsmessig struktur på tjenestene, spesielt nevnes innen skole og pleie- og omsorg. Videre er kommunens finansielle stilling meget svak, noe som har sammenheng med høy lånegjeld og at så godt som alle kommunens midler benyttes til drift, jfr. kommentar om behovsdekning ovenfor. Kommunen har med unntak av 2006 et svakt netto driftsresultat tabellen nedenfor viser. 3
Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat må ligge på 1 til 3 prosent for at kommunen ikke skal tære på formuen. Det er en omforent holdning mellom KS og staten at netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av inntektene. Det har vært bred politisk enighet om å få økonomien i balanse. Det har så langt vært politisk flertall for bevaring av eksisterende struktur på tjenestetilbudet. Det er også politisk flertall for utbygging av nye tjenestetilbud og infrastruktur som medfører betydelige økte utgifter. Det ligger en betydelig utfordring i greie å nå disse målsettingene. Et budsjett-/ økonomiplanopplegg må nødvendigvis bli et kompromiss der økonomiske, faglige, politiske og praktiske hensyn søkes ivaretatt på best mulig måte. Det påpekes at det fremlagte budsjettgrunnlag er meget stramt. Det må derfor vises evne og vilje til omprioriteringer i tilfelle forutsetninger i opplegget skulle svikte. 4
1.2 Budsjettprosess Det er lagt opp til følgende budsjettprosess: Nr. Aktivitet Ansvarlig Frist 1 Fastsetting av framdriftsplan for Kommunestyret 28.06.11 prosessen 2 Utarbeidelse av konsekvensjustert Fagsjefer/sektorledere 19.september2011 årsbudsjett + økonomiplan 2012-2015 3 Ferdigstillelse av konsekvensjustert Adm. sjef September-oktober årsbudsjett + økonomiplan 2012-2015 4 Budsjettkonferanse Formannskap 26.oktober 2011 - gjennomgang av konsekvensjustert budsjett. - politiske signal til utredningsbehov. - budsjettsimulering for formannskap, adm. sjef og fagsjefer 5 Presentasjon/framlegg av tiltak for Formannskap November 2011 formannskapet 6 Gjennomgang av utvalgte tiltak for Formannskap November 2011 formannskapet 7. Prioriteringsdugnad her deltar: Formannskapet November 2011 Formannskap adm. sjef, fagsjefer, sektorledere, tillitsvalgte. 8 Utarbeidelse av grovutkast til Formannskap November 2011 årsbudsjett og økonomiplan 9 Endelig forslag til årsbudsjett for 2011 Formannskap 30.11 2011 og økonomiplan for perioden 2011-2014 10. Utlegging til alminnelig gjennomsyn 2 Formannskapet Desember 2011 uker 11 Vedtatt årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for perioden 2012-2015 Kommunestyret 14.12.2011 5
1.3 Kommuneplan for Alstahaug Kommuneplan for Alstahaug, langsiktig strategidel 2006 2016, ble behandlet av kommunestyret i møte den 27.11.06, sak 52/ 06. Følgende innsatsområder ble vedtatt: Innsatsområde 1: Oppvekst og miljø Definisjon og avgrensing Utdanning Kulturskole HMS-arbeid i kommunen. -Barn og unge først Avhjelpningstiltak Oppvekstmiljø Fritidstilbud Ungdomsarbeidsplasser Mål for innsatsområdet Barn og ungdom skal ha positive og gode opplevelser Barn og unge skal følges opp på alle nivåer Skolen skal gi et godt grunnlag for videre læring, og målstyring skal gjennomføres både i skole og barnehage. Det skal være forutsigbarhet i kommunens tilbud i skolen, barnehage, tjenestetilbud Kommunen skal være aktiv i arbeidet med å tilrettelegge for lærlingeplasser i offentlig og privat sektor Prioriterte tiltak Det skal jobbes for at kravene til et trygt lokalsamfunn oppfylles. Det skal gies et allsidig fritidstilbud til alle barn og unge i kommunen Det skal gies tilpasset opplæring i skolen Det skal jobbes aktivt med forebyggende tiltak, herunder sikre koordinering av innsatsen Innsatsområde 2: Regionsenter videreutvikling av regionsenter Definisjon og avgrensing Tjenesteyting og service Kultur - og opplevelsestilbud Miljø/trivsel, estetikk Gode og effektive kommunikasjoner Samspill med brukerne Mål for innsatsområdet 6
Regionsenteret skal være det stedet der det er mest naturlig og praktisk for kommunens og regionens innbyggere å søke service og tilbud som finnes her og som de ikke har tilgang til i eget miljø (mål fra gjeldende plan) Regionsenteret skal være en motor for videre utvikling Man skal får en positiv følelse etter å ha oppholdt seg i sentrum Reisende skal oppleve reise til/fra/gjennom Sandnessjøen på en positiv måte Kommunen skal delta i regional samarbeid, fremme samhold og felles opptreden utad mellom kommunene i regionen. Prioriterte tiltak Svømmetilbud Trafikkterminal Kulturhus Videreutvikling av bymiljøet Årlige møter mellom kommunen og viktige samfunnsaktører som sykehuset og videregående skole Aktiviteter/arrangementer Innsatsområde 3: Kommunikasjon og infrastruktur Definisjon og avgrensing Dersom regionen skal kunne fungere som en BAS-region, er man avhengige av hyppige ferge og hurtigbåtavganger med lave (gratis) priser ut og inn av regionsenteret. Toventunnellen og flyplass har også stor betydning her. Utbedring av gang og sykkelvegnettet Kapasitet på busser Mål for innsatsområdet Det skal være et godt og billig kommunikasjonstilbud internt i regionen, både prismessig og tilstrekkelig kapasitet (spesielt sjøveien) Det skal være et godt og billig kommunikasjonstilbud ut av regionen - både prismessig og tilstrekkelig kapasitet - Toven-tunnellen må realiseres Horvnes industriområde skal videreutvikles Sykehuset skal sikres gjennom infrastruktur Flyplassen skal videreutvikles slik at den til enhver tid tilfredstiller kravene til en moderne flyplass. Prioriterte tiltak Kommunen skal være pådriver for utbygging av flyplassen Kommunen skal være pådriver for å opprette konkrete prøveprosjekter der det er billigst mulig kommunikasjon 7
Innsatsområde 4: Økt fokus på næringsarbeid Definisjon og avgrensing Samarbeid mellom kommune og næringslivet Nyskapningsaktivitet Tilrettelegging av arealer Gründerhjelp Mål for innsatsområdet Det skal etableres et framtidig godt næringsapparat o For å ta vare på eksisterende næringsliv o For å skape nye arbeidsplasser Ha etableringsklare næringsarealer på land og sjø Trekke offentlige/private institusjoner til kommunen Prioriterte tiltak Få drøftet og etablert et næringsapparat før HALD-perioden går ut Utarbeide og oppdatere arealplaner rettet mot næringsetablering Holde kontakten med unge under utdanning og by fram kommunen Gi gunstige rammevilkår for etablering av næring Kommunen skal markedsføres som etableringssted Kommunen skal være pådriver når det gjelder å skape arbeidsplasser basert på foredling av lokale råstoffer som olje, gass, fisk og reiselivsmål. Innsatsområde 5: Kultur Definisjon og avgrensing Med kultur menes: Å legge til rette for aktiviteter som gir identitet, trivsel, samhold og mangfold for innbyggerne. Kjerneområder: Kulturhus kino, bibliotek, svømmehall, scene Barne og ungdomsarbeid Frivillige lag og foreningsaktivitet- Ungdomshus Utekontakt Fritidsaktiviteter for psykisk utviklingshemmede Ungdomsarbeid innenfor kirken Flerkulturelt arbeid Næringsrettet kulturaktiviteter Kulturlandskap Kulturminner 8
Mål for innsatsområdet Svømmetilbud skal realiseres i løpet av valgperioden 2007-2012. Det skal være et offentlig anlegg med kommunale midler Kulturhus skal realiseres i samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner i løpet av valgperioden 2007-2012. Biblioteket skal styrkes. Kommunen skal bidra aktivt for å få etablert studiesenter. Det skal skapes allsidige barne og ungdomsaktiviteter Viktige kulturminner/kulturmiljøer skal kartlegges /synliggjøres lokalt Trivsel skal ivaretaes bl.a. gjennom grøntarealer i sentrum Prioriterte tiltak Det skal fattes vedtak om lokalisering og prioritering av svømmtilbudprosjekt. Det skal søkes å inngå forpliktende samarbeid mellom kommunene/ næringslivet samt frivillige organisasjoner for å realisere kulturhus. Bibliotek: Kommunen skal være pådriver, og ta initiativ til å kontakte samarbeidspartnere. Innsatsområde 6: Helse sosial, eldre Definisjon og avgrensing Eldreomsorg Psykiatri Rusomsorg og sosiale tjenester Trygt lokalsamfunn Mål for innsatsområdet Befolkningen skal føle trygghet for å få omsorgstjenester når behovet melder seg Seniorsenter skal realiseres. Det skal bygges ut flere sykehjemsplasser etter behov. Psykiatritilbudet skal videreutvikles, slik at det blir i tråd med nasjonale retningslinjer. Kommunen skal jobbe for å oppfylle kravene for å bli godkjent som trygt lokalsamfunn Prioriterte tiltak Gjennom budsjettprioriteringer skal det sørges for nok ressurser til å møte behovet for tjenester Tjenesteytingen skal organiseres slik at en, på en effektiv måte, kan yte gode tjenester Det skal snarest starte opp arbeidet med finansiering og lokalisering av seniorsenter. Ved behov skal det snarest mulig startes opp arbeidet med å planlegge og finansiere utbygging av sykehjemsplasser. 9
Kommunen skal bidra til å videreutvikle interkommunale tiltak. 1.4 Befolkningsutvikling Med befolkningsutvikling mener en endringer i befolkningsmengde og sammensetting p.g.a. fødselsrate, levealder og flytting. En gunstig be folkningsutvikling kjennetegnes ved balanse mellom kjønn, aldersgrupper og mellom overføringer og tjenestebehov. Utviklingen i folketall og aldersfordeling er viktige planstørrelser som sier noe om hva som kan forventes i inntektsutvikling og utgiftsbehov framover. Tabellen under viser utviklingen i folketallet de siste 10 årene i Alstahaug kommune. Folketall pr. 1. januar. Folkemengde fordelt på alder pr. 01.01. 2002-2011. Alstahaug. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0-5 572 563 556 531 484 463 462 449 445 451 6-15 1096 1117 1108 1092 1077 1028 1023 1002 957 976 16-19 363 391 417 451 463 455 462 441 447 445 20-39 2022 1976 1860 1785 1731 1700 1651 1633 1616 1617 40-66 2547 2568 2597 2678 2687 2694 2703 2755 2780 2818 67-79 592 589 612 616 619 645 665 667 702 733 80-89 211 210 196 210 215 215 211 227 220 226 90-31 31 32 35 30 25 30 34 29 30 7434 7445 7378 7398 7306 7225 7207 7208 7196 7296 Folketallet i kommunen har i perioden blitt redusert med 138 personer eller 1,9 %. Det siste året har utviklingen vært positiv, med vekst i folketallet. I gjeldende kommuneplan for Alstahaug fra 2006 er følgende lagt til grunn: 10
Befolkningsgrunnlaget for prognosen er nasjonalt knyttet til faktisk folketall per 1.1.06 mens middelalternativet i SSB-prognose (basert på befolkningsdata 1.1.05) er grunnlag for fremskrivningene fra og med 2007. Befolkningsprognosen preges av en forventet negativ utvikling hvor folketallet reduseres med 150 frem mot 2010 og ytterligere 200 i perspektiv år 2015. Antall eldre vil øke i kommuneplanperioden og legge press på pleie- og omsorgstjenestene mens barnegruppene forventes redusert og derved kunne bidra til å frigjøre ressurser til fordel for eldreomsorgen. Det siste året har folketallet vært økende. I økonomiplanperioden legges det til grunn samme folketall som pr. 1 juli 2011, dvs. en noe mer positiv befolkningsutvikling enn i kommuneplanen, 7342. 2011 2012 2013 2014 0-2 224 224 224 224 3-5 238 238 238 238 6-15 954 954 954 954 16-22 760 760 760 760 23-66 4155 4143 4088 4037 67-79 754 757 791 820 80-89 224 231 247 266 90 pluss 33 35 40 43 SUM 7342 7342 7342 7342 Nasjonalt forventes en vekst i befolkningen på 3,5 % i perspektiv 2015. Utviklingen i forholdet mellom kommune og landet for øvrig vil i stor grad være bestemmende for Alstahaug kommune sin andel av de fremtidige nasjonale bevilgninger til kommunene.. Kommunestyret har gjennom sitt budsjettvedtak, besluttet å oppjustere anslaget for folketallet med 25 personer hvert år i ØP-perioden. 1.5 Organisasjon Organisering. 11
Strategisk ledergruppe består av administrasjonssjef, ass. administrasjonssjef, økonomisjef og næringssjef. Administrasjonssjefen har, med støtte fra assisterende administrasjonssjef, det overordnede ansvar for hele kommunens drift og utvikling, herunder utredning og oppfølging av politiske saker. Fra 2011 ble personalsjefansvaret lagt på assisterende administrasjonssjef. Arbeidsgiverpolitikk. Den overordnede arbeidsgiverpolitikken er nedfelt i sentralt avtaleverk. Alstahaug Kommunes arbeidsgiverpolitikk er nedfelt i ansettelses - og personalforvaltningsreglementet. I tillegg til flere reglement som er vedtatt partsammensatte utvalg som er styrende for arbeidsgiverpolitikken. Flere av reglementene er under revidering. Lønnspolitikk. De overordna føringer for lønnspolitikken er nedfelt i sentrale avtaler og i lovverket. Kommunen har utarbeidet en lønnspolitisk plan. Denne plan er et arbeidsverktøy for arbeidsgiver til å skaffe den arbeidskraft (på alle nivå) som kommunen trenger. Planen er under revidering og skal behandles i administrasjonsutvalget til høsten. Opplæringsplanlegging. Opplæringsplan. For å kunne skape en strategisk opplæringsplan, er hver sektor/enhet pålagt å utarbeide bemanningsplaner for å avdekke manglende kompetanse / mobilisere ny kompetanse og vedlikeholde eksiterende kunnskaper. Dette arbeidet er i startgropen. Alstahaug Kommune har utarbeidet opplæringsplan med prioriterte mål, men denne må revideres. I samarbeid med KS har Alstahaug kommune startet et grunnkurs i kommunal forvaltning for nytilsatte ledere og saksbehandlere. Dette kurset skal gjennomføres årlig. HMS arbeid. Kommunen har utarbeidet et internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet. Prioriterte mål for 2011/12 er medarbeidersamtaler og vernerunder for alle enhetene. Enhetsleder skal ved årets slutt avgi rapport om arbeidet til adm. sjef og AMU. Sykefravær Reduksjon av sykefravær er et prioritert arbeid. Fra 2011 ble det innført at hver sektor skal rapportere tertialvis om sykefraværet. Samlet rapport vedr sykefravær legges fram i AMU og kommunestyret. 1.6 Økonomiske nøkkeltall Fra 2001 ble samtlige kommuner i Norge pålagt å innrapportere regnskaps- og tjenestedata til SSB. Disse KOSTRA-tallene kan gi indikasjoner på hvordan kommunens prioriteringer og status er sammenlignet med andre kommuner. Det er verdt å merke seg at disse dataene ikke gir absolutte svar, men grunnlag for drøftinger basert på sammenligninger med andre kommuner. Flere data/ sammenligninger kan en finne på SSB.no. Finansielle nøkkeltall. 12
Brutto driftses. i prosent av driftsinntektene Netto driftsres. i prosent Av driftsinntektene Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsutgifter Arbeidskapital i prosent av brto. dr.innt. Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Alstahaug 2010 Kommunegrupp en 2010 Nordland 2010 Landet utenom Oslo 2010 0,1 2,3 2,4 1,4 1,3 2,3 2,1 2,3 229,5 193,0 194,5 180,8 6,6 20,9 22,4 22,9 35 787 37 902 39 080 35 017 55 523 45 605 41 394 38 854 Prioritering. Netto dr.utg. pr. innb. 1-5 år kr. barnehager Netto dr.utg. pr.innb. 6-15 år grunnskole Netto dr.utg. pr. innb. Kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innb. Pleie-og omsorg Netto dr.utg. til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år. Netto driftsutg. pr. pr. innb. barnevernstj. Netto driftsutg. pr. innb. Adm.styring og fellesutg. Alstahaug 2010 Kommunegruppen 2010 Nordland 2010 Landet utenom Oslo 2010 12 016 16 468 18 760 16 527 98 160 93 431 95 050 87 504 2 028 1 946 2 314 1 811 10 881 15 606 15 710 13 612 3 876 2 289 2 936 2 491 6 594 5 712 6 091 5 822 4 556 3 946 4 734 3 599 Dekningsgrad. Alstahaug 2010 Kommunegruppen 2010 Nordland 2010 Landet utenom Oslo 2010 Andel barn med 98,7 89,8 91,2 89,9 barnehageplass 1-5 år Andel elever i gr.skolen med 10,6 10,0 10,5 8,2 spes.und. Andel innbyggere 80 + som er 13,7 13,8 15,5 14,0 beboere på inst. Andel barn med 4,9 5,0 5,3 4,5 13
barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år Sykkel-/gangveier/turstier m.v. m komm. dr.ansvar pr. 1000 innbyggere Lengde komm. veier og gater i km. pr. 1000 innb. 22 25 27 38 11,4 12,5 14,9 8,7 1.7 Stats- og nasjonalbudsjettet 2012 Generelt Hovedmålene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Selv om petroleumsinntektene setter Norge i en gunstig situasjon sammenliknet med mange andre land, er det over tid veksten i fastlandsøkonomien som betyr mest for velferdsutviklingen i Norge. Den økonomiske politikken må legge til rette for en stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting og en effektiv bruk av ressursene. Hovedmålet med budsjettpolitikken er å styre bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer slik at vi over tid får mest mulig velferd, og samtidig bygger opp under arbeid og verdiskaping. Budsjettpolitikken skal også bidra til en stabil økonomisk utvikling, og den må være opprettholdbar over tid. Budsjettpolitikken bestemmer sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter. Norge har i en begrenset periode store inntekter fra oljevirksomheten basert på uttapping av en ikke-fornybar naturressurs. Dette stiller krav til rammeverket for den økonomiske politikken. Handlingsregelen og sparingen i Statens pensjonsfond utland legger til rette for en langsiktig forvaltning av oljeformuen, slik at den også kommer framtidige generasjoner til gode. Samtidig skal hensynet til en stabil økonomisk utvikling tillegges vekt i den løpende utformingen av budsjettpolitikken. Den økonomiske politikken må ses i et langsiktig perspektiv. Til tross for dagens overskudd i offentlige budsjetter innebærer en aldrende befolkning store utfordringer for finanspolitikken på litt lengre sikt. 14
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Gitt gjeldende lover og regelverk, styres aktiviteten i kommunesektoren i hovedsak gjennom de inntektsrammene Stortinget fastsetter. Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk skal sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, og dessuten understøtte god ressursbruk og sysselsetting i hele landet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske kronas verdi, nasjonalt og i forhold til våre handelspartnere. Den operative gjennomføringen av pengepolitikken skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Vi har finansiell stabilitet når det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte, også i nedgangstider. Finanskriseutvalget ble oppnevnt i juni 2009 for bl.a. å vurdere norske finansmarkeder i lys av erfaringene fra den internasjonale finanskrisen. Sysselsettingspolitikken skal bidra til at flest mulig deltar i arbeidslivet og til at arbeidskraften finner anvendelse der det er størst behov for den. Et økt arbeidstilbud vil også gi et vesentlig bidrag til å møte de langsiktige budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. Et velfungerende arbeidsmarked vil bidra til at arbeidsledigheten holdes lav og yrkesdeltakelsen høy. Det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at kostnadsveksten i Norge ikke kommer ut av kurs i forhold til utviklingen hos våre handelspartnere. Selve gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar. Klimaendringene er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. 1.8 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunenes inntekter i 2011 I Nasjonalbudsjettet 2011 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått til 5,1 mrd. kroner regnet fra daværende anslag på regnskap for 2010. Veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2011 ble anslått til 1,9 mrd. kroner, jf. tabell 3.9. I Revidert nasjonalbudsjett ble anslagene for realvekst i både frie og samlede inntekter i 2011 noe nedjustert. Nedjusteringene skyldes bl.a. at anslaget for den kommunale deflatoren i 2011 ble oppjustert fra 2,8 pst. til 3,4 pst., i hovedsak som følge av høyere anslått lønnsvekst. Etter Revidert nasjonalbudsjett har det kommet ny informasjon om skatteinngangen, som trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2011 vil bli om lag 1 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2011 anslås til 3,4 pst., som er uendret fra Revidert nasjonalbudsjett 2011. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2010 til 2011 anslås etter dette til 5,5 mrd. kroner eller 1,7 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 1,6 mrd. kroner. 15
Kommunenes inntekter i 2012 I Kommuneproposisjonen 2012 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2011 til 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Det ble lagt opp til at mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner av denne veksten skulle komme som frie inntekter. Det ble understreket at veksten i inntektene etter vanlig praksis skal regnes fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2011 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2011. Regjeringens budsjettforslag for 2012 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5 mrd. kroner eller 1,4 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2011 i Revidert nasjonalbudsjett 2011. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2011 til 2012 anslås til 3¾ mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2011 i Revidert nasjonalbudsjett 2011. Skjønnstilskuddet til kommunene foreslås økt med 50 mill. kroner i 2012 til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene som følge av angrepene 22. juli 2011. Dette er ikke regnet med i den anslåtte veksten i frie inntekter. I tillegg til den anslåtte veksten i frie inntekter får kommunesektoren økte midler bl.a. knyttet til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager, videre opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, valgfag på ungdomstrinnet, samt økte midler til barnehager i forbindelse med foreslått omlegging av kontantstøtteordningen. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Regjeringen foreslår også et øremerket stimuleringstilskudd til dagaktivitetsplasser for personer med demens, økte bevilgninger til barnevern og til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Regjeringen foreslår også at det innenfor rentekompensasjonsordningene for både skole- og svømmeanlegg og transporttiltak i fylkene kan gis tilsagn om kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer på til sammen 2 mrd. kroner i 2012. Gebyrinntektene anslås reelt å øke med knapt 0,3 mrd. kroner fra 2011 til 2012. I forbindelse med samhandlingsreformen får kommunene fra 1. januar 2012 ansvar for pasienter som er klare for utskriving fra sykehusene og 20 pst. medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenester. Kommunene får samtidig overført om lag 5,6 mrd. kroner fra staten. Disse midlene regnes ikke med i anslagene for vekst i frie og samlede inntekter siden det er en overføring av oppgaver. I tillegg foreslås det å opprette et eget tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til oppbygging av et kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp. Regjeringens forslag til kommuneopplegg innebærer en realvekst i både frie og samlede inntekter i nedre del av de intervallene som ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2012. Ved beregning av realveksten i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en prisvekst på kommunal tjenesteyting (deflator) på 3¼ pst. fra 2011 til 2012. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2011 innebærer Regjeringens budsjettforslag en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 4 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for 2011 er oppjustert. Målt i verdi kan veksten anslås til 4,4 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2¾ mrd. kroner, regnet i forhold til anslag på regnskap for 2011. 16
Kommunesektorens samlede inntekter i 2012 anslås til 374 mrd. kroner. Av dette utgjør de frie inntektene, som består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter, om lag tre fjerdedeler. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra bl.a. øremerkede tilskudd fra staten, gebyrer og momskompensasjonsordningen. Ved beregning av inntektsveksten holdes tilskudd fra momskompensasjonsordningen utenom. Maksimalskattørene og kommunesektorens skatteinntekter Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I Kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Overføringen av midler i forbindelse med samhandlingsreformen er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene. For å oppnå en skatteandel på 40 pst. når overføringene knyttet til samhandlingsreformen holdes utenom, foreslås de kommunale skattørene for personlig skattytere økt fra 11,3 pst. i 2011 til 11,6 pst. i 2012, dvs. en økning med 0,3 prosentenheter. De fylkeskommunale skattørene foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 pst. i 2010 til 40 pst. i 2011. For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentenheter fra 2010 til 2011. Siden deler av skattene blir innbetalt året etter at de påløper, medfører den lavere skattøren i 2011 isolert sett en nedgang i de innbetalte kommuneskattene også i 2012. For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren i 2012. 1.9 Kommunenes Sentralforbunds uttalelse til kommuneopplegget i Statsbudsjettet for 2012 Enstemmig uttalelse fra landsstyret i KS i møte den 26.10.11: Forslaget til statsbudsjett for 2012 vil gi en stram kommuneøkonomi. Utgifter til lovpålagte tjenester og pensjonskostnadene vokser mer enn inntektene. Kommuner og fylkeskommuner må få økt frihet til lokale tilpasninger og til innovasjon for å finne effektive løsninger, hvis tilbudet til innbyggerne skal kunne ivaretas skikkelig, mener Landsstyret i KS. Landsstyret peker på at det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen i Europa. Regjeringen bør derfor være forberedt på raskt å kunne sette inn tiltak hvis situasjonen tilsier det. Da bør investeringer i samferdsel og annen infrastruktur være prioritert. Landsstyret uttrykker også bekymring for at skatteinntektene kan bli lavere enn hva Regjeringen har lagt til grunn. Velferd og økonomi 17
Landsstyret understreker samtidig at norske kommuner også i 2012 vil tilby god velferd for innbyggerne. Innbyggerne må være forberedt på omlegginger eller kutt i tjenestetilbudet i mange kommuner. Befolkningsutviklingen krever 2,9 mrd, økte pensjonskostnader krever 1,25 mrd og veivedlikeholdet forutsettes med 0,4 mrd - totalt 4,55 milliarder, mens de frie inntektene øker med kun 3,75 milliarder. Veksten i frie inntekter er derfor om lag 800 millioner for lav til bare å videreføre det eksisterende tilbudet. Landsstyret peker samtidig på at årsverksveksten som er nødvendig for å kunne følge opp Regjeringens løfte om dagaktivitetstilbud til 5000 flere demenssyke kommer i tillegg. Automatiske utgiftsøkninger som følge av økt bruk av viktige kommunale tjenester som barnevern, spesialundervisning, brukerstyrt personlig assistent og ressurskrevende tjenester vil presse kommuneøkonomien ytterligere. Lokal handlefrihet Med såpass stramme rammer mener Landsstyret i KS det er viktig at staten demper forventningene og gir kommunene handlefrihet. Statlig sektorstyring og tunnelsyn må unngås på samme måte som øremerking til stillinger og øremerkede småbeløp til mange enkeltkommuner. Kommuner og fylkeskommuner må få større anledning til lokal tilpasning og omlegging, til innovative og effektive løsninger. Kommunene effektiviserer en ny undersøkelse tilsier at 4 mrd kan være innen rekkevidde men kommunesektoren må få frihet til å gjøre det ut fra de lokale behovene, ikke ved statlige pålegg. Landsstyret har store forventninger til at stortingsmeldingen om forholdet kommune/stat snart blir lagt fram og at den foreslår konkrete tiltak for å øke den lokale handlefriheten og styrke lokaldemokratiet som merkes i praksis i den enkelte kommune. Samhandlingsreformen Handlingsrom og forutsigbarhet er også svært viktig i gjennomføringen av samhandlingsreformen. KS og kommunene er positive til intensjonene i reformen, men Landsstyret forutsetter at det blir etterberegning og etterkontroll av kostnadene i 2012. Dette må sikre at den enkelte kommunes kostnader dekkes fullt ut. En særlig bekymring gjelder utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser. Det må også tilføres oppstartsmidler. Samhandlingsreformen gir utfordringer med hensyn til organisering mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Landsstyret understreker viktigheten av å sikre folkevalgt styring. Utfordringene har også betydning for diskusjonen om framtidig kommunestruktur. Barnehager Landsstyret mener det må være full dekning av kostnadene ved økt etterspørsel etter barnehageplasser etter reduksjon av kontantstøtten. Landsstyret frykter at statsbudsjettets anslag på økt barnehageetterspørsel er altfor lavt, og viser til at også Regjeringen og Stortinget mener at alle statlige reformer som skal gjennomføres i kommunesektoren skal være fullfinansiert. Arbeidsmarkedstiltak Regjeringen legger opp til etterskuddsbetaling av tiltaksplasser i arbeidsmarkedstiltak, noe som svekker forutsigbarhet og økonomi for arbeidsmarkedsbedriftene. Forslaget vanskeliggjør det viktige attføringsarbeidet overfor utsatte grupper som kommunalt eide 18
arbeidsmarkedsbedrifter utfører. Landsstyret ber Regjeringen vurdere forslaget på nytt, med mål om å unngå svekking av attføringsarbeidet. Samferdsel Samferdsel er viktig for fylkeskommunene, kommunene, befolkningen og næringslivet. Den ekstra styrkingen i statsbudsjettet til vedlikehold av fylkesveiene er positiv, og må styrkes videre. Samtidig understreker Landsstyret at utvikling av kollektivtrafikken i byområdene er helt avgjørende for at disse områdene skal kunne være attraktive bosteder og effektive arbeidsmarkedsregioner. Landsstyret oppfordrer Regjeringen til å gjøre et løft for kollektivtrafikken i kommende budsjetter, gjennom å styrke fylkeskommunenes frie inntekter og gjøre belønningsordningen for kollektivtrafikk mer forutsigbar og anvendbar for fylkeskommunene og byområdene. DEL 2 DRIFTSBUDSJETT 2012 2.1 Inntektsforutsetninger Inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. I 2012 blir kommunesektorens frie inntekter anslått til om lag 285,5 mrd. kroner. Frie inntekter utgjør om lag 76 pst. av kommunesektorens samla inntekter. Det er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan rå fritt over, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I 2012 blir det lagt opp til en nominell vekst i frie inntekter på 4,2 pst. (4,3 pst. for kommunene og 4,0 pst. for fylkeskommunene). Prisstigninga er anslått til 3,25 pst. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut ifrå pris- og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskuddet for oppgaveendringer. Når nivået på samla frie inntekter for 2012 er fastsett, kommer en fram til størrelsen på samla rammetilskudd ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samla frie inntekter. Det overordna formålet med inntektssystemet er å jamne ut kommunene og 19
fylkeskommunene sine forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerene sine. Ved fordelinga av rammetilskuddet tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommuners og Fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjamning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjamning). Omfordelinga som følge av utgifts- og skatteutjamning blir utført i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjamninga er grunngitt med at demografiske, geografiske og sosiale tilhøve gir strukturelle kostnadsskilnader som kommunene og fylkeskommunene i liten grad kan påverke. For at kommunesektoren skal kunne gi eit likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine, må en ta hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller når de økonomiske rammene for den enkelte kommune og fylkeskommune blir fastsett. Eksempel på slike kostnadsskilnader er ulik aldersfordeling eller reiseavstand innenfor kommunen. For å oppnå ei rimelig utjamning av de økonomiske forutsetningene blir òg inntektene utjamna. Skatteutjamninga omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Inntektssystemet inneheld òg tilskudd som utelukkede er grunngitt ut frå regionalpolitiske Målsettinger. Regionalpolitiske tilskudd til kommunene er Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd. Kommuner med særleg høg befolkningsvekst får et eget veksttilskudd. I tillegg blir det gitt skjønnstilskudd for å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle, lokale forholdsom ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet. Endringer i inntektssystemet i 2012 Fra og med 1. januar 2012 får kommunene medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten og betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sjukehus. I samband med kommunal medfinansiering blir det overført i alt 5 007 mill. kroner fra dei regionale helseforetaka til rammetilskuddet til kommunene. Som følge av betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter blir det overført 560 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til rammetilskuddet til kommunene. Se nærmere omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon. Rammetilskuddet 20
Beregning av rammetilskuddet er gjort med basis i Grønt heft Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2010-2012). Nord-Norge- og Namdalstilskudd Nord-Norge- og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturutsatt næringsliv. Tilskuddet gis med en sats per innbygger, som differensieres mellom ulike områder. Satsene for 2012 er: Kommuner i: Kroner per innbygger Nordland og Namdalen 1 500 Troms utenfor tiltakssonen 2 878 Tiltakssonen i Troms 3 391 Finnmark 7 027 Alstahaug kommune får 10 944 000 kroner i Nord-Norge- og Namdalstilskudd. Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er 20 887 kroner i 2012. For Alstahaug kommune utgjør dette: 20 887 kroner * 7 342 innbyggere = 153 349 000 kroner. Utgiftsutjevning Innbyggerne i landets kommuner etterspør kommunale tjenester i ulik grad. I tillegg er det relativt store forskjeller mellom kommunene i hvor mye det koster å produsere og tilby de samme kommunale tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp og korrigere for slike variasjoner. Det foretas en omfordeling i innbyggertilskuddet fra de kommunene som er billigere å drive enn landsgjennomsnittet, til de kommunene som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Under ser du en tabell som viser hvordan utgiftsutjevningen blir beregnet. Kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanger opp variasjoner i utgiftsbehov mellom kommuner. Kriteriene beskriver trekk ved kommunene og befolkningen i kommunene, som i statistiske analyser har en effekt på kommunenes utgifter. Vektene viser hvor stor betydning det enkelte kriterium har i å forklare kommunenes samlede utgifter. Kommunens kriterieverdier multipliseres med kriteriets vekt, og summen av alle kriteriene utgjør en indeks for beregnet 21
utgiftsbehov som i neste trinn i beregningen brukes til å beregne kommunens trekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Landsgjennomsnittet = 1,0000. Kriterium Indeks kriterium Vekt 1Innbyggere 0-2 år 0,8099* 0,0081 0,0066 2Innbyggere 3-5 år 08750* 0,0924 0,0809 3Innbyggere 6-15 år 1,0477* 0,2864 0,2992 4Innbyggere 16-22 år 1,1204* 0,0205 0,0230 5Innbyggere 23-66 år 0,9792* 0,0922 0,0903 6Innbyggere 0-17 år 0,9880* 0,0022 0,0022 7Innbyggere 18-49 år 0,9251* 0,0056 0,0052 8Innbyggere 50-66 år 1,1374* 0,0069 0,0078 9Innbyggere 67-79 år 1,1978* 0,0502 0,0601 10Innbyggere 80-89 år 0,8252* 0,0715 0,0590 11Innbyggere over 90 år 0,5707* 0,0459 0,0262 12Landbrukskriterium 1,2277* 0,003 0,0037 13Reiseavstand til nærmeste sonensenter 1,5007* 0,0129 0,0194 14Reiseavstand til nærmeste nabokrets 1,0203* 0,0129 0,0132 15 Basiskriterium 1,5725* 0,0226 0,0355 16 Innvandrere 6-15 år 1,3514* 0,0083 0,0112 17Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0389* 0,0009 0,0000 18Dødelighet 1,1417* 0,0444 0,0507 19Barn 0-15 år med enslig forsørger 1,1316* 0,0112 0,0127 20Fattige 0,6342* 0,006 0,0038 21Uføre 18-49 år 1,3613* 0,0038 0,0052 22Flyktninger uten integreringstilskudd 0,4767* 0,0039 0,0019 23Opphopningsindeks 0,5074* 0,0115 0,0058 24Urbanitetskriterium 0,6972* 0,0148 0,0103 25Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 1,5037* 0,0445 0,0669 26Ikke gifte 67 år og over 1,0442* 0,0422 0,0441 27Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,8672* 0,057 0,0540 28IInnbyggere med høyere utdanning 0,9473* 0,0182 0,0158 Indeks for beregnet utgiftsbehov 1,0145 1. Først beregnes kommunens beregnede utgiftsbehov per innbygger ved å multiplisere indeksen for beregnet utgiftsbehov med gjennomsnittlig utgiftsbehov per innbygger. 1,0145*42 939 kr = 43 564 kr 2. Deretter finner man differansen mellom kommunens beregnede utgiftsbehov og landsgjennomsnittlig utgiftsbehov per innbygger. 43 564 kr- 42 939 kr = 625 kr 22
3. Til slutt beregnes kommunens samlede trekk/tillegg i utgiftsutjevningen ved å multiplisere differansen med antall innbyggere i kommunen. 625 kr* 7 342 innbyggere = 4 586 000 kr Inntektsgarantiordningen (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd. Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen. Veksten i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 er på landsbasis 859 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 559 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Alstahaug kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 er 1 340 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2012 er trekket på 69 kroner per innbygger. Inntektsgarantitilskudd til Alstahaug kommune Inntektsgarantitilskudd per innbygger Finansiering per innbygger Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering per innbygger 0 kr -69 kr -69 kr 23
Inntektsgarantitilskudd, inkl. finansiering totalt -69 kr * 7 342 innbyggere = -510 000 kr Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte. Saker med særskilt fordeling for Alstahaug kommune: Enkeltsaker Fordeling beløp Kvalifiseringsprogrammet 1 734 000 kr Kompensasjon samhandlingsreformen 783 000 kr Fysioterapi 291 000 kr Inndelingstilskudd 0 kr tilskudd med særskilt fordeling Alstahaug kommune 2 808 000 kr Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. men av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik: Skolekategori SatsAntall elever i Alstahaug trekk Vanlig undervisning 78 100 kr 0 = 0 kr Spesialskoler 244 000 kr 0 = 0 kr Skoler med opphold 257 800 kr 0 = 0 kr Totalt trekk for Alstahaug = 0 kr Alstahaug kommune blir trukket med 0 kroner. men av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte: Landssum *Kommunens andel av utgiftsbehovet=tilbakeført beløp 24
1 207 396 000 kr* 0,0015 = 1 816 000 kr Dette gir for Alstahaug kommune: Trekk for elever i statlige og private skoler 0 kr +Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen 1 816 000 kr =Omfordeling statlige og private skoler 1 816 000 kr Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 2 111 000 000 kroner i 2012. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året. Skjønnstilskudd til Alstahaug kommune = 3 082 000 kroner Totalt rammetilskudd ekskl. inntektsutjevninung, Nord-Norge tilskudd 10 944 000 Innbyggertilskudd 153 349 000 Utgiftsutjevning 4 586 000 INGAR - 510 000 Tilskudd med særlig fordeling 2 808 000 Statlige og frittstående skoler 1 816 000 Skjønnstilskuddet 3 082 000 Totalt rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning 176 074 000 Skatt og inntektsutjevning 25
Skatt Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i St.prp. nr. 1 (2011-2012) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. For å oppnå en skatteandel på 40 pst. når overføringene knyttet til samhandlingsreformen holdes utenom, foreslås de kommunale skattørene for personlig skattytere økt fra 11,3 pst. i 2011 til 11,6 pst. i 2012, dvs. en økning med 0,3 prosentenheter. Skatt for Alstahaug er for 2011 beregnet til kr. 142 038 000. Inntektsutjevning Skatteutjevningen jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatteutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp pr. innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen foreligger og trukket eller tillegg i skatteutjamninga blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være klar før i februar 2013, når endelige skattetall for 2012 foreligger. Netto inntektsutjevning er for Alstahaug kommune i 2012 beregnet til 19 478 000 kroner med skatteinngang stor k142 038 000. OPPSUMMERING SKATT OG RAMMETILSKUDD (avrundet) Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning 176 074 000 Skatt på inntekt og formue 142 038 000 Netto inntektsutjevning 19 478 000 (avrundet) 337 590 000 2.2 Utgiftsforutsetninger 26
Regnskap Finansieringstransaksjoner Netto Økonomiplan 2012-2015 Lønnsvekst. I statsbudsjettet er det beregnet en årslønnsvekst på 4,0 % som det er tatt utgangspunkt i her. Lønnveksten er budsjetter på de enkelte lønnsarter. Prisvekst I Statsbudsjettet antar at prisene (konsumprisindeksen) vil øke med 2,0 prosent i 2012. Pensjonsutgifter Prosentsatsen er regulert i tråd med oppgaver fra Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse om forventede pensjonskostnader i 2012. Anslagene er noe usikre og er basert på forventninger om rente, avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Det er verdt å merke seg at kommunens utgifter til pensjon i 2012 er langt høyere enn det som kostnadsføres i regnskapet, jfr. gjeldende regelverk rundt amortisering og premieavvik. 2.3 Oversikt over finansområdet 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter 34 372 106 38 878 730 43 898 436 inntekter 310 744 725 359 528 862 390 323 000 utgift 276 372 619 320 650 132 346 424 564 Frie inntekter Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er budsjettert med kr. 337 590 000 i henhold til spesifikasjon under avsnitt 2.1. Eiendomsskatt Eiendomsskatt er budsjettert med kr. 13 800 000. Overføringer fra Staten Budsjettert i 2012 med kr. 6 094 000. Området inneholder mva. komp. fra andre kommunale selskaper, deler av mva.komp. opparbeidet i investeringsregnskapet, samt rentekompensasjon fra Staten i forbindelse med utbygginger innenfor skole, sykehjem og omsorgsboliger. Avskrivinger For å gi et bilde av de utgifter som er relatert til selvfinansierende investeringer er disse utgiftsført på de enkelte ansvarsteder og inntektsført på ansvarsted 8099. Føringene er tekniske og gir derfor ingen resultateffekt. For 2012 er det budsjettert med kr. 21 137 000. 27
Renter Det er budsjettert med kr. 20 000 000 i renteutgifter for 2012. Det er her lagt til grunn 3,7 % rente på 1/3 av låneporteføljen (fast rente) og 4,1 % rente (tilsvarer 10-års rente i Kommunalbanken) på 2/3 av låneporteføljen. Fordelingen er innenfor rammene av vedtatt Finansreglement. Det er videre budsjettert med kr. 500 000 i fakturagebyr og kr. 2 100 000 i renteinntekter basert på erfaringstall. Utbytte Ordinært utbytte fra Helgelandskraft A/S er budsjettert med kr. 8 107 000. Dette tilsvarer gjennomsnittlig utbytte de siste 5 år. Helgelandskraft A/S betaler også rente og avdrag på et ansvarlig lån stort 400 mill. kr. f.o.m. 2007. Alstahaug kommunes andel er for 2012 på ca. 3,6 mil. kr. Disse inntektene er i sin helhet lagt inn i investeringsbudsjettet, jfr. gjeldende økonomiregler. Avdrag på lån Avdrag er budsjettert med kr. 20 000 000, noe som er tilnærmet likt sist vedtatte økonomiplan. Avsetting til disposisjonsfond Budsjettet er saldert med avsetting til disposisjonsfond.. Det foreslås at ved oppbygging av fond bør deler av dette øremerkes premieavvik. Situasjonen er nå den at kommunen har et negativt premieavvik i balansen på rundt 20 millioner kroner. I 2012 er det beregnet et premieavvik på hele 15 millioner kroner for Alstahaug kommune. Dette betyr i praksis at kommunen betaler 15 millioner kroner mer i 2012 enn det som kostnadsføres i regnskapet. Videre er amortiseringstiden for premieavvik redusert fra 15 til 10 år. Kommunen vil derfor få økte pensjonskostnader i årene framover, noe en bør tilstrebe å bygge opp fond for å dekke. 2.4 Utfordringer og en del sentrale forhold knyttet til budsjettopplegget for 2012 28
Tre sentrale utfordringer er viktige i forhold til administrasjonssjefens budsjettforslag: Balanse i økonomien. Kommunen har svakt netto driftsresultat, praktisk talt ingen frie fond og høy lånegjeld. Sårbarheten i de årlige budsjettoppleggene er dermed stor. Demografiske endringer. Økning i de eldre aldersgrupper samt reduksjon i de yngre aldersgrupper. Dette betinger vridning av ressurser fra undervisningsområdet til pleie- og omsorgsområdet. Implementering av utviklingsprosjekter. Det er gjort politiske vedtak om å realisere flere store utviklingsprosjekter: - Kultur bygging av kulturhus og badeanlegg som skal realiseres innen 2014. - Eldreomsorg det er gjort vedtak om realisering av første byggetrinn på nytt sykehjem. Andre forutsetninger. Strukturendringer er påkrevet. Det er ikke mulig å oppnå nødvendige innsparinger uten å foreta strukturelle endringer. Det største potensialet ligger innenfor skolestruktur. Det er ikke mulig å gjennomføre nødvendig omstilling i 2012. Det har vært mer fokus på økonomiplanarbeidet i den administrative prosessen enn tidligere. Kommunen har store utfordringer knyttet til samhandlingsreformen. I 2012 får kommunen tilført ca. 8,9 millioner kroner. Dette er bl.a. ment å dekke kommunens utgifter i forbindelse med utskrivingsklare pasienter og kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelse, samt forebyggende arbeid innenfor helseområdet. Tilgjengelig statistikk indikerer at kommunens utgifter er større enn disse overføringene. Det er budsjettert med ca. 6,1 mill. kr. til betaling for utskrivningsklare pasienter. Videre foreslås det å styrke kommunens omsorgs- og rehabiliteringstjeneste med inntil 6 stillinger. 29
Beskrivelse Alstahaug Brukerbetalinger Andre Overføringer Rammetilskudd Andre Andre Skatt Eiendomsskatt Andre SUM Lønnsutgifter Sosiale Kjøp Kjøp Overføringer Avskrivninger Fordelte SUM BRUTTO Renteinntekter, Gevinst Mottatte SUM Renteutgifter, Tap Avdragsutgifter Utlån SUM Resultat Økonomiplan 2012-2015 2.5 Hovedoversikt drift Regnskap Budsjett 2011 Budsjett 2012 2010 14 238 474 14 551 000 14 551 000 salgs og leieinntekter 44 465 494 43 469 602 46 772 602 med krav til motytelse 71 518 242 35 351 555 42 304 317 118 446 390 184 197 000 195 552 000 statlige overføringer 47 952 829 25 086 433 25 306 440 overføringer 3 068 927 1 995 000 2 245 000 på inntekt og formue 142 654 343 123 294 000 142 038 000 12 762 239 13 800 000 14 400 000 direkte og indirekte skatter 0 0 0 DRIFTSINNTEKTER (B) 455 106 938 441 744 590 483 169 359 251 813 748 244 521 424 266 400 303 utgifter 41 410 529 46 633 166 47 853 569 av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod 66 443 761 59 982 198 66 260 068 av varer og tjenester som erstatter komm tjprod 36 023 423 33 816 434 37 259 555 54 484 362 44 334 776 48 724 640 16 950 371 21 137 000 22 132 000 utgifter 13 454 804 13 216 276 14 567 212 DRIFTSUTGIFTER (C) 453 671 390 437 208 722 474 062 923 DRIFTSRESULTAT (D = BC) 1 435 548 4 535 868 9 106 436 utbytte og eieruttak 12 321 985 11 200 000 11 807 000 på finansielle instrumenter 0 0 0 avdrag på utlån 1 559 712 1 525 000 1 525 000 EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) 13 881 697 12 725 000 13 332 000 provisjoner og andre finansutgifter 11 282 098 18 026 000 20 016 000 på finansielle instrumenter 0 0 0 14 574 048 17 900 730 20 000 000 388 712 1 020 000 1 020 000 EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 26 244 858 36 946 730 41 036 000 eksterne finansieringstransaksjoner 12 363 161 24 221 730 27 704 000 30
Beskrivelse Motpost NETTO Bruk Bruk Bruk Bruk SUM Overført Dekning Avsetninger Avsetninger Avsetninger SUM REGNSKAPSMESSIG Økonomiplan 2012-2015 Regnskap Budsjett 2011 Budsjett 2012 2010 avskrivninger 16 950 371 21 137 000 22 132 000 DRIFTSRESULTAT (I) 6 022 758 1 451 138 3 534 436 av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk 1 628 037 0 0 av disposisjonsfond 0 586 862 0 av bundne fond 4 497 032 1 190 000 950 000 av likviditesreserve 0 0 0 BRUK AV AVSETNINGER (J) 6 125 069 1 776 862 950 000 til investeringsregnskapet 755 520 0 0 av tidligere års merforbruk 4 668 035 2 968 000 0 til disposisjonsfond 936 965 0 4 174 436 til bundne fond 4 551 175 260 000 310 000 til likviditetsreserven 0 0 0 AVSETNINGER (K) 10 911 695 3 228 000 4 484 436 MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) 1 236 132 0 0 2.6 Budsjettskjema 1A 31
Økonomiplan 2012-2015 Beskrivelse Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Alstahaug Skatt på inntekt og formue 142 654 343 123 294 000 142 038 000 Ordinært rammetilskudd 118 446 390 184 197 000 195 552 000 Skatt på eiendom 12 762 239 13 800 000 14 400 000 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 47 952 829 25 086 433 25 306 440 frie disponible inntekter 321 815 801 346 377 433 377 296 440 Renteinntekter og utbytte 12 321 985 11 200 000 11 807 000 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter 11 282 098 18 026 000 20 016 000 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 Avdrag på lån 14 574 048 17 900 730 20 000 000 Netto finansinntekter/utgifter 13 534 161 24 726 730 28 209 000 Dekning av tidl års regnskm merforbruk 4 668 035 2 968 000 0 Til bundne avsetninger 4 551 175 260 000 310 000 Til ubundne avsetninger 936 965 0 4 174 436 Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk 1 628 037 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 0 586 862 0 Bruk av bundne avsetninger 4 497 032 1 190 000 950 000 Netto avsetninger 4 031 106 1 451 138 3 534 436 Overført til investeringsbudsjettet 755 520 0 0 Til fordeling drift 303 495 014 320 199 565 345 553 004 fordelt drift 302 258 882 320 199 565 345 553 004 Merforbruk/mindreforbruk 1 236 132 0 0 2.7 Budsjettskjema 1B Fordelt til drift 32
Beskrivelse Sekretariat Netto Rådmannen Netto IKT Netto Personalkontoret Netto Økonomiavdeling Netto Kultursektoren Netto Adm.undervisning Økonomiplan 2012-2015 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 info arkiv utgifter 6 328 874 7 277 660 7 166 863 inntekter 917 389 619 000 591 000 utgift 5 411 485 6 658 660 6 575 863 utgifter 7 944 085 12 303 291 12 109 886 inntekter 2 290 436 8 507 598 9 912 522 utgift 5 653 649 3 795 693 2 197 364 utgifter 6 794 794 6 046 290 6 099 577 inntekter 2 669 933 1 773 008 1 815 535 utgift 4 124 861 4 273 282 4 284 042 utgifter 1 958 415 2 983 835 3 116 149 inntekter 644 295 671 075 672 000 utgift 1 314 120 2 312 760 2 444 149 utgifter 6 908 176 6 776 728 7 617 367 inntekter 1 820 776 1 121 634 1 759 000 utgift 5 087 400 5 655 094 5 858 367 utgifter 10 720 157 10 405 834 8 144 602 inntekter 3 173 118 2 640 000 2 434 000 utgift 7 547 039 7 765 834 5 710 602 og barnehage utgifter 2 537 661 2 498 917 2 725 135 inntekter 50 005 40 000 40 000 33
Beskrivelse Netto Sandnes Netto Stamnes Netto Ura Netto Barnehager Netto Ikke Netto Skoler Netto Austø Økonomiplan 2012-2015 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgift 2 487 656 2 458 917 2 685 135 barnehage utgifter 5 521 209 5 529 847 5 953 901 inntekter 4 752 830 1 439 000 1 559 000 utgift 768 379 4 090 847 4 394 901 barnehage utgifter 3 430 788 3 487 363 3 604 875 inntekter 2 657 219 793 000 793 000 utgift 773 569 2 694 363 2 811 875 barnehage utgifter 6 457 892 6 229 948 6 510 504 inntekter 5 677 588 1 615 000 1 615 000 utgift 780 304 4 614 948 4 895 504 generelt utgifter 5 465 701 4 541 078 4 647 022 inntekter 8 864 507 50 000 50 000 utgift 3 398 806 4 491 078 4 597 022 kommunale barnehager utgifter 20 195 729 17 750 000 20 950 000 inntekter 17 495 511 0 0 utgift 2 700 218 17 750 000 20 950 000 generelt utgifter 4 280 662 3 276 104 2 954 626 inntekter 1 761 876 2 033 000 1 893 000 utgift 2 518 786 1 243 104 1 061 626 skole utgifter 3 767 272 3 916 883 3 974 225 34
Beskrivelse Netto Bjarnetjønna Netto Mindland Netto Sandne Netto Sandnessjøen Netto Søvik Netto Tjøtta Netto Ura Økonomiplan 2012-2015 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 inntekter 628 022 171 000 22 000 utgift 3 139 250 3 745 883 3 952 225 skole utgifter 20 701 734 20 246 611 21 831 184 inntekter 2 614 351 1 874 000 2 074 000 utgift 18 087 383 18 372 611 19 757 184 skole utgifter 1 377 737 1 101 026 140 988 inntekter 195 223 47 000 19 000 utgift 1 182 514 1 054 026 121 988 skole utgifter 15 319 213 15 230 298 16 536 930 inntekter 2 658 091 1 703 450 1 817 000 utgift 12 661 122 13 526 848 14 719 930 ungdomsskole utgifter 22 489 966 20 180 311 21 180 987 inntekter 2 853 766 721 000 721 000 utgift 19 636 200 19 459 311 20 459 987 oppvekstsenter utgifter 11 696 900 10 587 891 11 194 468 inntekter 5 081 339 3 939 000 2 924 000 utgift 6 615 561 6 648 891 8 270 468 oppvekstsenter utgifter 6 266 940 6 041 805 6 589 032 inntekter 1 194 834 621 440 398 000 utgift 5 072 106 5 420 365 6 191 032 skole 35
Beskrivelse Netto Voksenopplæring Netto Kulturskolen Netto Helsesektor Netto Nav Netto Barne Netto Pleie Netto Økonomiplan 2012-2015 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter 13 596 848 13 499 282 15 042 963 inntekter 2 666 505 970 000 1 545 000 utgift 10 930 343 12 529 282 13 497 963 utgifter 9 208 565 8 729 728 10 146 184 inntekter 6 543 220 6 490 000 7 350 000 utgift 2 665 345 2 239 728 2 796 184 utgifter 4 948 147 4 199 314 5 242 347 inntekter 2 961 773 1 777 000 2 435 000 utgift 1 986 374 2 422 314 2 807 347 utgifter 33 861 631 29 420 180 34 729 833 inntekter 11 657 817 8 140 000 9 598 700 utgift 22 203 814 21 280 180 25 131 133 Alstahaug utgifter 27 277 542 24 442 444 27 304 526 inntekter 22 046 946 17 647 500 19 905 000 utgift 5 230 596 6 794 944 7 399 526 og ungdomsvern utgifter 11 720 878 11 014 619 11 550 000 inntekter 81 726 0 0 utgift 11 639 152 11 014 619 11 550 000 og omsorg utgifter 64 255 387 61 993 958 71 195 058 inntekter 15 070 059 11 966 000 12 186 000 utgift 49 185 328 50 027 958 59 009 058 36
Beskrivelse Tjeneste Netto Bygg Netto Brann Netto Kommunalteknisk Netto Plansektor Netto Landbruk Netto Tilskudd Netto Økonomiplan 2012-2015 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 for funksjonshemmede utgifter 26 918 267 27 970 622 32 177 198 inntekter 5 608 302 3 734 000 5 655 000 utgift 21 309 965 24 236 622 26 522 198 og eiendom utgifter 41 104 355 37 218 128 38 587 247 inntekter 15 423 608 10 435 500 10 437 000 utgift 25 680 747 26 782 628 28 150 247 og beredskap utgifter 8 116 956 7 682 059 8 170 217 inntekter 2 412 324 2 055 602 2 055 602 utgift 5 704 632 5 626 457 6 114 615 sektor utgifter 44 591 484 40 980 787 45 782 831 inntekter 39 537 691 37 047 024 40 142 212 utgift 5 053 793 3 933 763 5 640 619 utgifter 6 768 889 5 689 604 5 964 712 inntekter 4 781 818 3 300 000 3 451 000 utgift 1 987 071 2 389 604 2 513 712 og miljø utgifter 3 162 069 2 629 800 2 725 174 inntekter 1 194 003 753 000 882 000 utgift 1 968 066 1 876 800 1 843 174 interkommunale selskap utgifter 9 275 939 13 677 753 12 048 524 inntekter 638 770 215 035 215 000 utgift 8 637 169 13 462 718 11 833 524 37
Regnskap Sekretariat Netto Økonomiplan 2012-2015 2.8 Stab, støttefunksjoner, politiske utvalg, kultur m.v. Gruppeansvar 100 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 info arkiv utgifter 6 328 874 7 277 660 7 166 863 inntekter 917 389 619 000 591 000 utgift 5 411 485 6 658 660 6 575 863 Sekretariat/info/arkiv dekker flg. arbeidsområder: Skranketjeneste/informasjonstjeneste Sentralbordtjeneste Post/arkivtjeneste Kopitjeneste Kassafunksjon Sekretærtjeneste for div. politiske utvalg, bl.a.: kommunestyre, formannskap, valgstyre, planutvalg, klagenemnd, naturressursutvalg, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, overformynderiet. Sikkerhetsansvarlig ( dokumentbehandling) Personellinnsats Sekretariat/info/arkiv har 6.5 stillinger Mål for avdelingen: Tilrettelegge og yte best mulig service som sekretariat for administrasjonssjef, ordfører, styrer, nemnder og råd. Yte best mulig service overfor eksterne brukere av våre tjenester, via sentralbord og informasjonstjeneste Yte best mulig service internt overfor alle kommunens sektorer. Politisk sekretariat. Kommunestyret behandlet i juni 2010 sak vedr. organisering av politisk styringsstruktur i Alstahaug kommune og vedtok flg. endringer fra neste valgperiode - oktober 2011. Arkiv. Sluttføring av arkivplanarbeidet for Alstahaug kommune Innlemming/opplæring av sektorer innenfor skole- og barnehage i ESA. Skranke/sentralbord Oppstart av prosjekt om digitalt servicetorg 38
Regnskap Rådmannen Netto Økonomiplan 2012-2015 Kommentar til fremlagte driftsbudsjett 2011: Ansvarssted 1020 Politiske utvalg I henhold til omstillingsprosjektets pkt. 4.2.9 var det forutsatt en innsparing med kr. 300.000 f.o.m 2012. Etter vedtak i kommunestyret om reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter er det ikke realistisk med reduksjon større enn 97.000. Art 10802-5000 Art 10803-40000 Art 10804-18000 Art 11150-20000 Art 11709-14000 Ansvarssted 1110 Sekretariat/Info/Arkiv Art 12409 er styrket for å dekke: Leasing av ny frankeringsmaskin kr. 18.000 Leie av arkivdepot (Fylket) kr. 20.000. Ansvarssted 1980 - Overformynderiet Ansvarsstedet var forutsatt nedlagt fra 2012, og arbeidet overført Nordland Fylke. Vi har fått beskjed fra sentrale myndigheter om at omstillingen tar noe lenger tid enn planlagt og overdragelsen er nå satt til 1.1.2013. Ansvarsstedet er opprettholdt med samme utgifter/inntekter som 2011. Gruppeansvar 110 Rådmannen 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter 7 944 085 12 303 291 12 109 886 inntekter 2 290 436 8 507 598 9 912 522 utgift 5 653 649 3 795 693 2 197 364 Kommunens utgifter til administrasjonssjef, assisterende administrasjonssjef, næringssjef, bofellesskap for enslige mindreårige samt tilfeldige utgifter. Reduksjon fra 2012 skyldes i hovedsak reduksjon i overføring til HALD-IKS og næringshagen, jfr. sist vedtatte økonomiplan. 39
Regnskap IKT Netto Regnskap Netto Økonomiplan 2012-2015 Gruppeansvar 112 IKT 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter 6 794 794 6 046 290 6 099 577 inntekter 2 669 933 1 773 008 1 815 535 utgift 4 124 861 4 273 282 4 284 042 Sektoren drifter alle HALD-kommunene og til det har vi 4 årsverk. Dette inkluderer 0,5 årsverk fra Herøy kommune. I tillegg har vi skoleavtalen som tilsvarer ca. 0,5 årsverk i innleid kapasitet. IT-avdelingen har oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av maskinvare og programvare for HALD-kommunene. Avdelingen skal medvirke til at data anleggets funksjonalitet og sikkerhet (konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet) holdes på det nivå som er fastlagt av ledelsen i samsvar med myndighetspålagte krav og anerkjente regler. Dette gjelder også for løsninger hvor kommunene har valgt å benytte en ekstern leverandør. IT-avdelingen har ansvaret for følgende prioriterte oppgaver - Infrastruktur og nettverk - Sikkerhet og sikring av data - Server-drift - administrative systemer - Teknisk drift av web- og e-posttjenester - Innkjøp og administrasjon av IT-utsyr - Brukerstøtte - Valg og installasjon av programvare Gruppensvar 120 Lønn-personal-kantine 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Personalkontoret utgifter 1 958 415 2 983 835 3 116 149 inntekter 644 295 671 075 672 000 utgift 1 314 120 2 312 760 2 444 149 I forbindelse med kommunestyrets budsjettvedtak for 2011 ble personal redusert med en stilling, slik at for 2011 er personalressurs 1. 40
Regnskap Økonomiavdeling Netto Regnskap Kultursektoren Netto Økonomiplan 2012-2015 Lønnsutgifter frikjøp HTV 1,6 stilling, frikjøp Hovedverneombud 0,2 stilling og 0,6 stilling kantine ligger under gruppeansvar 120. BEDRIFTSHELSETJENESTE Lagt inn en økning på 53000. I 2011 er bygg-og eiendom, kommunalteknisk og brann egen avtale med Hjelp24. For 2012 skal kommunalteknisk være med i den ordinære avtalen. Estimert utgift til Bedriftshelsetjeneste er kr 400 000,-. Dette er en lovpålagt oppgave Gruppeansvar 130 Økonomi 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter 6 908 176 6 776 728 7 617 367 inntekter 1 820 776 1 121 634 1 759 000 utgift 5 087 400 5 655 094 5 858 367 Kommunens utgifter til regnskap, budsjett- og økonomiplanarbeid, økonomioppfølging, intern og ekstern rapportering, fakturering, overordnet innkjøps- og forsikringsarbeid, skatteinnkreving, m.v. Budsjettet er foreløpig, og må reguleres som følge av at Alstahaug kommune etter planen skal bli vertskommune for regnskap og skatt i HALD fra juli 2012. Kommunen har avtale med Herøy og Dønna kommuner om økonomitjenester. Videre har vi en avtale som innebærer at fakturascanning blir foretatt av Herøy kommune. Gruppeansvar 170 Kultursektoren 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 utgifter 10 720 157 10 405 834 8 144 602 inntekter 3 173 118 2 640 000 2 434 000 utgift 7 547 039 7 765 834 5 710 602 Budsjettet for 2012 bygger på det driftsvolum som ligger til grunn for 2011, med de forutseninger som er gitt i budsjettrundskrivet. Bibliotek 41
En bibliotekarstilling ved hovedbiblioteket står fremdeles i vakanse. Dette medfører begrensede åpningstider og redusert virksomhet knyttet til grunnskole og barnehager i deres målrettede arbeid med språk og leseopplæring. Museer Driftstilskuddet til Helgeland Museum for drift av Petter Dass-museet er øket med ca 4 %, i henhold til inngått avtale. Park/idrett Tidligere ansvarssted Park /idrett er flytte til kommunalteknisk sektor i henhold til administrativt vedtak. Fritidskontoret Deler av stillingen som fritidsleder ble satt i vakanse ved budsjettbehandlingen i 2010. Dette har ført til at løsning av oppgaver innenfor området fritid og idrett har vært sterkt redusert. Spesielt til synes dette ved manglede rullering av planverk. Fritidstiltak PU I forbindelse med samhandlingsreformen blir tildeling og oppfølging av støttekontakter samlet i en enhet tilknyttet helse fra 01.01.2012. Annen kultur Ved behandling av budsjett for 2011 ble Tilskudd til foreninger (kulturmidler - art 14700) og Andre kommunale tilskudd (art 13709) redusert med til sammen 100.000 kroner. Dette ble i noen grad kompensert med ekstra bevilgning fra oversuddet ved asylmottaket. Med de lave tilskudd som er budsjettert til frivillige lag og foreninger i 2012, vil dette føre til dårligere kår for disse. Petter Dass-dagene Petter Dass-dagene avvikles annet hvert år. I forbindelse med arrangementet i 2012 er det lagt inn 150.000 kroneri økonomiplanen. Dette er det samme beløp som er bevilget ved de siste års arrangement. 2.9 Interkommunale selskaper tilskudd/ kontigentergruppeansvar 499 42
Tilskudd Netto Økonomiplan 2012-2015 Regnskap Budsjett 2011 Budsjett 2012 2010 interkommunale selskap utgifter 9 275 939 13 677 753 12 048 524 inntekter 638 770 215 035 215 000 utgift 8 637 169 13 462 718 11 833 524 Art 10904 Kommunal egenandel AFP Kommunens utgifter for avgåtte AFP ere mellom 62 og 65 år. Kommunen betaler 50 % pensjonen til den avgåtte AFPer, i praksis vil dette si ca. 33 % av den lønn vedkommende hadde ved sluttdato. Budsjettert med kr. 300 000 i 2012. Art 11208 - Kommunikasjonskostnader Utgifter for stasjonære IT-stasjoner for revisjon, RKK, PPT og Asylmottaket. Inntektsføres på IT-sektorens budsjett og gir ingen resultateffekt. Budsjettert med kr. 174 000 i 2012. Art 11850 Forsikring av personell Lovpålagt yrkesskadeforsikring av personell. Dette er ikke oppgavepliktig for den enkelte ansatte og skal dermed ikke utgiftsbelastes sosiale utgifter. Budsjettert med kr. 600 000 i 2012. Art 11853 - Servicepensjon Pensjon til tidligere ansatte som ikke var innmeldt i pensjonsordningen, eller avgåtte med egen avtale med kommunen, hvor inndekkingen må skje av kommunen. Budsjettert med kr. 100 000 i 2012. Art 11859 Andre forsikringer Her er kommunens forsikring for underslag (inkl. overformynderiet), rettslig erstatning (byggherreansvar) og melgerprovisjon forsikring. Tidligere inngikk meglerprovisjon i den totale summen for forsikring, nå er provisjonen trukket ut av selve forsikringen og vi betaler meglerprovisjon direkte til megler. Budsjettert med kr. 350 000 i 2012. Art 11952 Kontingenter Her budsjetteres kommunens utgifter til KS. Kontingenten til KS har et grunnbeløp samt et beløp pr. innbygger. Budsjettert med kr. 354 000 i 2012. Art 11959 Andre avgifter, gebyrer Utgifter til kommunens andel av OU-midler. OU-midlene benyttes til opplæringstiltak med en fordeling på 70 % til tillitsvalgtopplæring og 30 % til arbeidsgiveropplæring. Finansieringen er 0,24 % av lønnsmassen i KS tariffområde med 2/3 på arbeidsgiversiden og 1/3 av arbeidsgiversiden pr. ansatt pr. år. Budsjettert med kr. 450 000 i 2012. Art 13500 - Tilskudd til revisjon Tilskuddet til den interkommunale kommunerevisjonen etter forslag fra revisjonssjefen. Budsjettert med kr. 1 215 742 i 2012. 43
Art 13501 Tilskudd kontrollutvalget Budsjettert tilskudd i 2012 er kr. 204 000 Økonomiplan 2012-2015 Art 13503 Tilskudd Helgeland Regionråd Tilskuddet er budsjettert i forhold til styrets budsjettvedtak. Budsjettert tilskudd i 2012 er kr. 324 230. Art 13707 Tilskudd PPT Tilskuddet er budsjettert i forhold til styrets budsjettvedtak. Budsjettert tilskudd i 2012 kr. 2 774 643 Art 13708 Tilskudd RKK Tilskuddet er budsjettert i forhold til styrets budsjettvedtak Budsjettert tilskudd i 2012 kr 531 997. Art 14707 og 14709 Kirkelig Fellesråd Kommunens tilskudd til Kirkelig Fellesråd og Tjenesteytingsavtalen kommunen har med Kirkelig Fellesråd. Tjenesteytingsavtalen innebærer et tilskudd til Kirkelig Fellesråd i form av regnskap, lønn, brøyting og IKT. Tilskuddet er budsjettert med kr. 4 365 000 Art 14753 Overføring Petter Dass Eiendom KF Budsjettert i forhold styrevedtak. Gjelder i hovedsak administrasjonskostnader og renter. Budsjettert tilskudd i 2012 kr. 56 000. 2.10 Oppvekst og undervisning 44
Beskrivelse Undervisning Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Gruppeart Økonomiplan 2012-2015 Omfatter gruppeansvar: 20: Administrasjon 24: Barnehage 26 Grunnskole 27: Spesialundervisning 28: Voksenopplæring 29: Kulturskole Tjenesteomfang: 385 barn har barnehagetilbud i Alstahaug kommune. 162 av barna er i kommunale barnehager. Grunnskolen har 955 elever, fordelt på 7 skoler. 212 barn har plass på skolefritidsordninger. Totalt er det 160 elever i voksenopplæringa 318 barn og unge får undervisning i kulturskole, i tillegg organiserer kulturskolen dirigent for korps og kor. De store trekkene ved budsjett for undervisning og barnehage: Ansvarsområdet 2; undervisning og barnehage, er i økonomisystemet organisert med 41 ulike ansvarsområder, fordelt på 18 sektorer, samt kommunenivået som eget myndighetsområde. I årsmeldingen er de ulike tjenesteområdene (felles, barnehage, grunnskole, sfo, kulturskole og voksenopplæring) oppsummert og kommentert på tvers av sektorer. Sektorene er noe ulikt organisert i forhold til tjenesteproduksjon. Søvik oppvekstsenter har f.eks både barnehage, barneskole, ungdomsskole og sfo, mens Sandnes skole har barneskole og sfo. Regnskap Budsjett 2011 Budsjett 2012 2010 og barnehage 10 Lønn 120 378 114 212 122 203 11 Driftsutg 8 752 8 837 9 298 12 Inventar mv 2 270 1 904 1 975 13 Kjøp av tj 5 457 5 696 2 413 14 Overføringer 19 296 16 397 22 566 15 Finansutg 1 110 0 0 16 Salgsinnt 8 466 8 647 9 186 17 Refusjoner 34 625 15 417 15 979 45
Beskrivelse Gruppeart Gruppeart Økonomiplan 2012-2015 Regnskap Budsjett 2011 Budsjett 2012 2010 18 Overføringer 25 242 220 220 19 Finansinntekter 324 0 0 gruppeart Netto utgift 88 606 122 763 133 070 Totalt har undervisning og barnehage et avvik på 10,3 mill fra budsjett 2011 til 2012 i oppsatt oversikt. Utgangspunkt for oversikten er budsjett 2011 før budsjettjustering. Et budsjettjustert 2011 budsjett (gjeldende budsjett) har undervisning og barnehage imidlertid en ramme på 128,5 mill. Videre utgjør lønnsvekst på 4 %, vel 4,5 mill kroner for hele området. En økning i tildeling til ikke-kommunale barnehager er beregnet ca 1 mill. Avviket på 10,3 mill kan skjematisk forklares slik: AVVIK 10307 Budsjettjustert budsjett 2011 5750 Lønnsjustering 4500 Økning til ikke-kommunale barnehager 1000 Gjenstående avvik fra 2011-943 Kommuneadministrasjonen innen undervisning og barnehage Kommunenivåets fagavdeling innen undervisning og barnehage, representerer kommunen som skoleeier, samt skole- og barnehagefaglig myndighet. Undervisningsadministrasjonen dekker foruten lønn til administrasjonen og rene kontorutgifter, en del utgifter for ledelse av skoler og barnehage; bla ledernettverk, kompetansehevingstiltak for ledere og utgifter vedrørende utviklingsprosjekter. Noen av disse tiltakene dekkes også av ansvarsområdene 2400 (Barnehager generelt), 2550 (Ikke kommunale barnehager) og 2600 (Grunnskole generelt) Ansvarsområdene må derfor delvis vurderes samlet. Alle de nevnte ansvarsområdene ligger knyttet til undervisningsadministrasjonen, til fagsjefens myndighetsområde. I tillegg sorterer støtteteamet for førskolebarn også under undervisningsadministrasjonen. All lærlingelønn er samlet felles under ansvar 2400 og/eller 2600. Ansvar Beskrivelse Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 2002 Undervisningsadministrasjon utgifter 2 538 2 499 2 725 inntekter -50-40 -40 Netto utgift 2 488 2 459 2 685 Endringer i budsjett 2012 Økningen representerer en kostnadsendring i lønn på 6 % pluss sosiale kostnader. Omfang i stillinger er for øvrig uendret fra 2011. 46
Et sammenfallende skifte i av ansatte i nesten alle av kontorets stillinger gjør det nødvendig å opprettholde omfang stillinger for å sikre oppgavene i en fase med mindre rutinerte ansatte. Innsatsområdene for administrasjonen er; Administrasjonen for undervisning og barnehage ivaretar i hovedsak de lovbestemte oppgaver for kommunen som skoleeier, barnehageeier, skole- og barnehagefagligmyndighet. Den viktigste aktiviteten er: o Saksbehandling innen barnehageloven og opplæringsloven, herunder enkeltvedtak om spesialundervisning for førskole, grunnskole og voksne, og saksbehandling av alle typer klagesaker i forhold til nevnte lovverk o Tilrettelegging for ivaretakelse av lovbestemt rett til barnehageplass. Herunder også beregning av finansiering av ikke-kommunale barnehager o Oppfølging, veiledning og tilsyn av kommunale og ikke-kommunale barnehager o Budsjett- og regnskapsarbeid, herunder oppfølging av økonomi, utarbeide søknader for refusjoner og mulige eksterne midler. o Oppfølging og tilsyn skole, herunder registrering og oppfølging av avvik o Pedagogisk utviklingsarbeid innen skole og barnehage, herunder utarbeidelse av kommunale planer og oppfølging av kompetanseutvikling o Tverrfaglig arbeid i system og i enkeltsaker. o Rapportering og registreringer innen skole, vo, barnehage, kontantstøtte og annet der kommunen har plikt til dette. o Oppfølging og ledelse av Kulturskolen for Alstahaug og Leirfjord kommune o Oppfølging av regionalt samarbeid for interkommunale tjenester innen undervisning og barnehage, herunder PP-tjenesten, Karrieresentret, RKK. o Utredninger for politisk behandling. o Organisering og oppfølging av lærlinger Utfordringer fremover: o Administrasjonen for undervisning og barnehage ivaretar, blant annet, de krav som loven setter til pedagogisk ledelse fra skoleeier og barnehageeier/ barnehagefaglig myndighet. Dette innebærer betydelig oppfølging på kvalitet og kompetanseutvikling for skoler og barnhager, inkludert de ikke-kommunale barnehagene. Eksempel på dette er arbeid med styrket språkopplæring i barnehage, styrket leseopplæring, redusert antall enkeltvedtak og økt tilpasset opplæring, styrket hjelpetjeneste og praktisk håndtering av lovbestemmelser. Alstahaug kommune har innført systemer for kvalitetsoppfølging fra kommunenivået, som er i tråd med lovens bestemmelse. Det er fortsatt en viktig utfordring fremover å få disse systemene godt innarbeidet og videreutviklet. Det er i denne sammenheng spesielt behov for å videreutvikle oppfølgingsdialogen med den enkelte enhet. (Etter Bergens-modellen?) o Tilsynsoppgaven administrasjonen har som barnehagefaglig myndighet er i en tilsvarende fase. Dette er et ressurskrevende arbeid, med også stor andel ikkekommunale barnehager. o Nytt fagsystem for skole vil være viktig innsatsområde fremover. Det vil være av betydning for både alt administrativt arbeid og til dels for oppfølging i det 47
o o pedagogiske arbeidet at systemet blir utnyttet bredt. Dette vil kreve en stor innsats innen opplæring. Tilgjengelighet på nett vil være viktig for hele kommunen fremover. Undervisning og barnehage har, med mange brukere, et stort behov for å få mer oppdatert og informativ hjemmeside. Det er også en målsetting av flere tjenester skal bli webbaserte. Vesentlige endringer i bemanning i tiden fremover kan gi utfordringer med hensyn til kontinuitet og kompetanse. Barnehage. Alstahaug kommune ivaretar sin plikt til å tilby barnehageplasser ved å ha både kommunale og ikke kommunale barnehager. Det er et faglig og administrativt samarbeid for å gi et godt barnehagetilbud i kommunen. De fleste kommunale barnehagene er organisert i enheter kombinert med skole og eller SFO. Alstahaug kommune har pr i dag 3 barnehager som er selvstendige enheter og 2 barnehager i oppvekstsenter. ansvar Barnehage (arena) Buds(end) 24 Regnskap 2010 Budsjett 2011 2011 Budsjett 2012 utgifter 45 448 42 050 45224 45 538 inntekter -42 692-5 622-4622 -4 878 Netto utgif 2 756 36 428 40602 40660 Endringer i budsjett 2012 Det er et uendret nettobudsjett for barnehageområdet. Det er likevel relativt store endringer i fordelingen innad. o En barnehage (Tusenbein) er forutsatt stengt i perioden hele året. En o barnehage er forutsatt stengt 5 av årets mnd (Mindland barnehage). Økt andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp gir en økning på dette området. o Tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal ha økning i tilskudd, fra 88/91 % i 2011 til 91/92 %, i 2012. Utgiftene innen barnehageområdet fordeler seg mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, spesialpedagogisk hjelp og støtte og fellesutgifter. Fordelingen er satt opp i følgende tabell: Budsjett 2012 48
Kommunale barnehager utgifter 19 942 inntekter -4 035 Netto utgift 12 476 2550 Ikke kommunale barnehager utgifter 20 950 inntekter 0 Netto utgift 21 970 2400 Barnehager generelt utgifter 174 inntekter 0 Netto utgift 174 2427 Spesialundervisning /støtteteam utgifter 4 473 inntekter -50 Netto utgift 4 423 Innsatsområder o Rett til barnehageplass er lovbestemt. Fra 1.januar 2009 hadde barn mellom 1-5 år rett til barnehageplass. Alstahaug kommune ivaretok alle med rett tilbarnehageplass etter hovedopptak i 2011 o Foreldrebetalingen er redusert fra en makspris på 2750 pr mnd i 2005, til 2330 i 2012. Maksimalgrensen på foreldrebetalingen for en heltidsplass i 2012 vil med dette utgjøre 25 630 kroner på årsbasis. Prisen for en barnehageplass er reelt sett redusert med 1 050 kroner (2011-kroner) per måned siden 2005. o Fra 2011 er det endrede føringer for antall førskolelærer i barnehagene. Dette vil kunne påvirke kostnadsnivået i barnehage. o Vi har tidligere hatt en svak innsats på tilrettelagt tiltak for barn med behov i førskolealder, som er uheldig i et forebyggende pespektiv. De siste årene har imidlertid målrettet arbeid på dette området gitt en økning i andel barn med tilrettelagte tiltak fra 1 % i 2006 til 4,3 % i 2010. KOSTRA-tallene for barnehage og skole viser at arbeidet med å snu innsatsen sent i ungdomsskolen til tidlig i løpet, har gitt resultater. Det er likevel viktig å fortsatt holde fokuset på styrket innsats i førskolealder. Offentlig finansiering av ikke-kommunale barnehager. I 2011 fikk de ikke-kommunale barnehagene 20,9 mill i kommunalt tilskudd. For 2012 er det beregnet 21,97. Det er tatt utgangspunkt i en minimumsfordeling til alle de ikke-kommunale barnehagene. ( Tilskudd for den enkelte barnehage, se eget vedlegg) I statlige føringer for tilskudd til ikke-kommunale barnehager er 100 % økonomisk likeverdig behandling en målsetting. Det innebærer at ikke-kommunale barnehager skal tildeles like mye 49
offentlig støtte pr barn pr time som kommunen koster pr barn pr time i kommunale barnehager. For vår 2012 er prosentsatsen 91 %, for høst 2012 er prosentsatsen 92 %. Sammenligning av kostnadsnivå mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Vedrørende lønnsomhet i barnehagedrift for kommunen er det også her prinsippet om stordrift som er den avgjørende faktor. Kommunal eller ikke-kommunal er av mindre betydning for kostnadseffektiv barnehagedrift. I en eventuell vurdering for eventuell overføring av kommunale barnehager til ikkekommunale aktører, må det tas med i vurderingen at små kostnadskrevende barnehager er mindre attraktiv for aktører utenfor kommunen. Utfordringer fremover: Personal: o Kompetansebygging i tråd med rammeplanens krav. Pedagogiske: o Styrke kvaliteten i innholdet i barnehagen. o Utviklingsarbeid innen språkutvikling: styrket kompetanse hos alle ansatte. Tverretatlig systemarbeid. o Tidlig innsats som forebyggende arbeid og avhjelpende tiltak raskt der behov registreres. I forhold til førskole kan dette være tiltak som utjevner forskjeller i erfaring i barnegruppa. o Ivaretakelse av minoritetsspråklige barn; organisering for et godt pedagogisk tilbud og finansiering av dette. o Overgangen barnehage-skole Fysiske rammer: o Økonomi, kapasitet og kompetanse til utvikling og vedlikehold av leke/uteområdene i barnehagene. Utfordringene øker når vedlikehold og nødvendig fornyelser av utstyr og inventar ikke blir ivaretatt fortløpende. Tilbud: o Ha tilstrekkelige plasser, samt fleksibilitet, praktisk og økonomisk, til å kunne ivareta retten til barnehageplass Økonomi: o Individuell rett til barnehageplass er iverksatt fra 2009. Barnehagene kan etter dette ikke drives etter samme kostnadseffektive prinsipp som tidligere. Enhetskostnadene for kommunen kan i større grad bli variabel fra år til år. o Utvikle bedre rutiner for håndtering av manglende foreldrebetaling og hjelp ved betalingsvansker jf barnehageloven. o Innlemme ikke-kom.barnehager i kommunalt budsjettarbeid o Gradvis økning til 100 % likeverdig finansiering av ikke-kom.barnehager. 50
Grunnskole ansvar Grunnskole (arena) Buds(end) 26 og 27 Regnskap 2010 Budsjett 2011 2011 Budsjett 2012 utgifter 88 841 83 575 85528 88 113 inntekter -12 677-7 113-7714 -7 381 Netto utgif 76 164 76 460 77814 81127 Endringer i budsjett 2012 Grunnskole har en økning på 2,9 mill fra gjeldene budsjett 2011. Dette representerer lønnsjusteringen på 4 %. Dette betyr et uendret budsjett i ressursomfang. 2012 har likevel økt tjenesteomfang i form av økte antall klasser i forhold til 2011, helårsvirkning på økt timetall på barnetrinnet, og ny økning i timetall i ungdomsskoletrinnet (se eget notat)fra høst 2012. Grunnskole har økte utgifter i drift av IT. Utgiften har gradvis vært flyttet fra prosjektmidler og inn i drift. For å gi rom for denne utvidelsen i et budsjett uten økning, er det gjort kutt på følgende områder: Reduksjon av styrking og spesialundervisning med 3,5 %, = 37 årstimer = helårsvirkning 1150000/ høsten 12: 522 000 Redusere delingstimer i fag med praktisk aktivitet = 32 årstimer = helårsvirkning 640 000/ høsten 12: 290 000 Totalt reduksjon i 2012 på 0,8 mill. Videreføres med helårsvirkning fra 2013 med kr 1,8 mill 51
Kostnadsnivå for skoleverket i Alstahaug kommune. Alstahaug kommune har en enhetskostnad i grunnskolen som er høyere enn snittet i Nordland og øvrige sammenligningsgrupper. Antall klasser er den viktigste kostnadsdriveren for skole. Mange små skoler med lavt elevtall pr klasse er derfor kostnadskrevende. Dette er hovedårsaken til at Alstahaug har høyere enhetskostnad enn sammenligningsgruppene. Sentrumsskolene har relativt fulle klasser, men det er variasjon i årskullene. Alstahaug kommune har som landet forøvrig en økning i elevkostnad. I Alstahaug har kurven for økt kostnad vært brattere, fordi vi har et større avvik i forholdet mellom ungdomsskoleelever og barnetrinnet, enn landet for øvrig vi har en høyere gjennomsnittsalder på lærerne enn landet for øvrig 52