Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Transkript

1 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 ( ) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte

2 Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk Foreløpig rammetilskudd til fylkeskommunene Tabell 2-fk Innbyggertilskudd til fylkeskommunene (Kap 572 post 60) 36 Tabell 3-fk Anslag på frie inntekter i Fylkeskommuner 38 Tabell A-fk Utgiftsutjevning. Fylkeskommunene 41 Tabell B-fk Overgangsordning for fylkeskommunene 44 Tabell C-fk Saker med særskilt fordeling. Fylkeskommunene 48 Tabell D-fk Indeks for beregnet utgiftsbehov. Fylkeskommuner 51 Tabell E-fk Kriteriedata. Fylkeskommunene 55 Tabeller for kommunene Tabell 1-k Rammetilskudd til kommunene Tabell 2-k Innbyggertilskudd til kommunene (Kap 571 post 60) 86 Tabell 3-k Anslag på frie inntekter i r 97 Tabell A-k Utgiftsutjevning. ne 122 Tabell B-k Inntektsgarantitilskudd. ne 144 Tabell C-k Saker med særskilt fordeling. ne 177 Tabell D-k Dokumentasjon distriktstilskudd Sør-Norge og veksttilskuddet 189 Tabell E-k Indeks for beregnet utgiftsbehov. ne 209 Tabell F-k Kriteriedata. ne 251

3 Forord Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte) viser fordeling av rammetilskuddet for 2009 til kommuner og fylkeskommuner, og legges fram som et vedlegg til St.prp. nr. 1 for I kommuneproposisjonen for 2009 (St.prp. nr. 57 ( )) ble det lagt fram et nytt inntektssystem for kommunene. Elementer i det nye inntektssystemet er redusert skatteandel, økt inntektsutjevning, avvikling av den kommunale selskapsskatten, omlegging av de regionalpolitiske tilskuddene og innføring av et hovedstadstilskudd til Oslos kommunale del av rammetilskuddet. I tillegg erstattes dagens overgangsordning med et inntektsgarantitilskudd. Når det gjelder fylkeskommunene er det ingen større endringer. Regjeringen vil legge fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for Det nye inntektssystemet for kommunene medfører også endringer i telletidspunkt for befolkningstall. For kommunene avvikles ordningen med oppdatering av befolkningstall midt i budsjettåret. Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, blir beregnet med befolkningstall per 1. juli For kommunene vil det derfor ikke bli lagt fram en Revidert beregningsteknisk dokumentasjon i juni For fylkeskommunene vil innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen i inntektssystemet også i 2009 være basert på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Siden disse tallene ikke foreligger til statsbudsjettet, vil tallene i Grønt hefte være foreløpige. Den endelige beregningen av rammetilskuddet for 2008, med oppdaterte befolkningsdata fra 1. januar 2009, vil bli presentert i budsjettrundskrivet som departementet årlig sender ut etter behandling av revidert nasjonalbudsjett. Inntektsutjevningen har siden innføringen av løpende inntektsutjevning blitt beregnet fortløpende gjennom budsjettåret. Beregningen baseres på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret, både for kommunene og for fylkeskommunene. Det betyr at endelige tall for 2009 først foreligger i februar Oversikt over den løpende inntektsutjevningen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider ( Tabell 1-fk og 1-k inneholder samlet rammetilskudd og fordelingen på de enkelte poster på statsbudsjettets kapitler 571 (rammetilskudd til kommunene) og 572 (rammetilskudd til fylkeskommunene). Tabell 2-k og 2-fk viser en mer detaljert oversikt over innbyggertilskudd og utgiftsutjevning. Tabell 3-k og 3-fk viser anslag på oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra 2008 til 2009, både i forhold til anslag på regnskap 2008 og RNB-nivå i De øvrige tabellene (tabell A-fk E-fk for fylkeskommunene og A-k F-k for kommunene) viser mellomregninger som er grunnlag for tabell 1-fk og 1-k. Grønt hefte er en ren teknisk dokumentasjon. På grunn av avrunding av desimalene kan det enkelte steder forekomme små avvik ved summering. Det er justert for dette i tabell 1-fk og 1-k. 1

4 2

5 Innledning Leseveiledning Målsettingen med leseveiledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntektssystemet, og hvilken informasjon som finnes i denne publikasjonen. Målgruppen er først og fremst administrasjon og politikere i den enkelte kommune og fylkeskommune. Innledningen er delt inn i tre deler, en generell del om rammetilskuddet og inntektssystemet, en del som beskriver inntektssystemet for fylkeskommunene og en del som beskriver inntektssystemet for kommunene. Tabellene er delt inn i to deler, hvor den ene delen viser tabeller for fylkeskommunene og den andre viser tabeller for kommunene. Tabellene for fylkeskommunene og kommunene er merket med henholdsvis -fk og -k. Tabell 1-fk og tabell 1-k gir en oversikt over samlet rammetilskuddet, mens tabell 2-fk og tabell 2-k viser innbyggertilskuddet. Tabell 3-fk og tabell 3-k viser anslag på frie inntekter i 2009 og oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra 2008 til De øvrige tabellene inneholder en grundigere presentasjon av bakgrunnsdata og beregninger. Tabell A-fk og tabell A-k inneholder tabeller for utgiftsutjevning mm., tabell B-fk og tabell B-k viser henholdsvis beregning av overgangsordningen for fylkeskommunene og inntektsgarantitilskuddet for kommunene. Tabell C-fk og tabell C-k viser enkeltsaker med særskilt fordeling, mens tabell D-fk viser indeks for beregnet utgiftsbehov for fylkeskommunene. Tabell D-k viser grunnlaget for beregning av distriktstilskudd Sør-Norge og veksttilskuddet. Indeksene for beregnet utgiftsbehov for kommunene vises i tabell E-k, mens henholdsvis tabell E-fk og tabell F-k viser kriteriedata. For fylkeskommunene er beregningen av innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, basert på befolkningstall per 1. januar Siden disse tallene ikke foreligger til statsbudsjettet, er beregningene i Grønt hefte basert på befolkningstall per 1. januar 2008, og vil derfor være foreløpige. Den endelige beregningen av rammetilskuddet for 2009, med oppdaterte befolkningsdata fra 1. januar 2009, vil bli presentert i budsjettrundskrivet som departementet årlig sender ut etter behandling av revidert nasjonalbudsjett. Inntektsutjevningen, som beregnes løpende gjennom året, vil både for kommunene og fylkeskommunene være basert på befolkningstall per 1. januar Dette presenteres ikke i Grønt hefte. Det samlede rammetilskuddet (Tabell 1-fk og tabell 1-k) Rammetilskuddet utgjør sammen med skatteinntektene kommunesektorens frie inntekter, som kommunene og fylkeskommunene fritt disponerer innenfor de gjeldende lover og forskrifter. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 er rammetilskuddene til kommunene om lag 51,3 milliarder kroner og rammetilskuddet til fylkeskommunene om lag 17,9 3

6 milliarder kroner. Etter at Stortinget vedtar endelig budsjett for 2009 i desember d.å. sender Kommunal- og regionaldepartementet ut et eget rundskriv om eventuelle endringer i forhold til regjeringens fremlagte forslag, inkludert endringer for den enkelte kommune og fylkeskommune. Tilsvarende vil departementet sende ut et budsjettrundskriv etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett Inntektssystemet nes frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Av de frie inntektene er i overkant av 2/3 skatteinntekter og i underkant av 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes og fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes og fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. Det gis også et skjønnstilskudd for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. Inntektsutjevningen omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Fra og med 2009 får ikke kommunene tilført en andel av selskapsskatten gjennom rammetilskuddet. Inntektsbortfallet ved avvikling av den kommunale selskapsskatten vil kompenseres ved at kommunene får en økt andel av innbetalt inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Det samlede rammetilskuddet for kommunene og fylkeskommunene er delt i sju tilskudd for kommunene og fire tilskudd for fylkeskommunene. Disse tilskuddene bevilges over egne poster på kapittel 571 og 572 i statsbudsjettet. Det samlede rammetilskuddet utbetales i ti terminer gjennom året. Rammetilskudd til kommunene - inndeling på poster r, kapittel 571 Bevilget 2009 (1 000 kr) Post 60 Innbyggertilskudd Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd Post 63 Småkommunetilskudd Post 64 Skjønnstilskudd Post 65 Hovedstadstilskudd Post 66 Veksttilskudd Sum

7 Rammetilskudd til fylkeskommunene - inndeling på poster Fylkeskommuner, kapittel 572 Bevilget 2009 (1 000 kr) Post 60 Innbyggertilskudd Post 62 Nord-Norge-tilskudd Post 64 Skjønnstilskudd Post 65 Hovedstadstilskudd Sum Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet er begrunnet med at forhold av demografisk, geografisk og sosial art gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene og fylkeskommunene i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere, må det tas hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller ved fastlegging av de økonomiske rammene til den enkelte kommune og fylkeskommune. Eksempel på kostnadsforskjeller er ulik aldersfordeling eller reiseavstand innen kommunen. Det er også nødvendig å foreta inntektsutjevning av skatteinntektene for å oppnå en rimelig utjevning av de økonomiske forutsetningene. Inntektssystemet inneholder tilskudd som utelukkende er regionalpolitisk begrunnet. Distriktspolitiske tilskudd til kommunene er Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge. Fylkeskommunene får Nord- Norge-tilskudd. Fra 2009 får kommuner med særlig høy befolkningsvekst et eget veksttilskudd. Oslo kommune mottar fra og med 2009 et eget hovedstadstilskudd både under kapittel 571 og kapittel 572. Det kommunale tilskuddet er knyttet til Oslos spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. For det fylkeskommunale tilskuddet er hovedparten knyttet til at Oslo fortsatt har ansvar for barnevern (som for fylkeskommunene for øvrig ble overført til staten fra og med 2004). Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommunene og fylkeskommunene for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Rammetilskuddet til kommunene framkommer som summen av innbyggertilskuddet og følgende tilskudd: Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge, veksttilskudd, hovedstadstilskudd og skjønnstilskudd. Rammetilskuddet til fylkeskommunene framkommer som summen av innbyggertilskuddet og følgende tilskudd: Nord-Norge-tilskudd, hovedstadstilskudd og skjønnstilskudd. 5

8 Rammetilskudd til fylkeskommunene Rammetilskuddet til fylkeskommunene framkommer som summen av innbyggertilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet, hovedstadstilskuddet og skjønnstilskuddet. Det samlede rammetilskuddet for 2009 er 17,9 milliarder kroner. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet (Tabell 1-fk) Post 60 Innbyggertilskudd Post 62 Nord-Norge-tilskudd Post 64 Skjønnstilskudd Post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd Innbyggertilskuddet (Tabell 1-fk, 2-fk, A-fk, C-fk og D-fk) Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og postene (Nord-Norge-tilskudd, skjønnstilskudd og tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd). Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter følgende faktorer: - omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen - omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for fylkeskommunene - omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler - tilskudd med særskilt fordeling - forsøk med oppgavedifferensiering - omfordeling gjennom overgangsordningen for regelendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd m.m. Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom fylkeskommunene. Inntektsutjevningen for fylkeskommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. For fylkeskommunene er inntektsutjevningen slik at alle fylker med en skatteinngang på under 120 prosent av landsgjennomsnittet blir kompensert 90 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og 120 prosent av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen for fylkeskommunene finansieres ved at hver fylkeskommune trekkes et likt beløp per innbygger. Fra 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning. Løpende inntektsutjevning innebærer at inntektsutjevningen for den enkelte fylkeskommune beregnes fortløpende 6

9 syv ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Dette betyr at det er inntektsutjevning i sju av de ti terminutbetalingene gjennom året. Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil ikke foreligge før februar 2010 når endelige skattetall for 2009 foreligger. Oversikt over den løpende utjevningen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider, Utgiftsutjevning (Tabell A-fk) Forskjellene mellom landets fylkeskommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter fylkeskommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom fylkeskommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne fylkeskommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjonen i utgiftsbehov opp. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene består av tre delkostnadsnøkler: videregående opplæring, samferdsel og tannhelsetjenesten. I tabellen under vises samlet kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Kostnadsnøkkel for fylkeskommunene 2009 Kriterium Kriterievekter Innbyggere 0-15 år 0,064 Innbyggere år 0,526 Innbyggere år 0,027 Innbyggere år 0,035 Innbyggere år 0,008 Innbyggere 75 år og over 0,009 Rutenett til sjøs 0,032 Bosatt spredt 0,022 Areal 0,007 Storbyfaktor 0,016 Befolkning på øyer 0,009 Vedlikeholdskostnader veg 0,064 Reinvesteringskostnader veg 0,032 Søkere yrkesfag 0,149 Sum 1,000 7

10 Utgiftsbehovet til fylkeskommuner For beregningen av størrelsen på utgiftsbehovet for fylkeskommunene er det tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter for 2007 (fratrukket avskrivninger) knyttet til de tjenestene som inngår i fylkeskommunenes utgiftsbehov. For å beregne utgiftsbehovet for 2009 er det benyttet KOSTRA-tall fra Disse er framskrevet med veksten i de frie inntektene i perioden for å komme fram til utgiftsbehovet for Utgiftsbehovet for fylkeskommunene i 2009 er beregnet til 33,99 milliarder kroner. Indeks for beregnet utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt fylkeskommune. Indeksene for alle fylkeskommunene er gjengitt i tabell D-fk. Landsgjennomsnittet = 1,00. Tolkning av indeksen for beregnet utgiftsbehov Eksempel: Indeks for fylkeskommune X = 0,99, fylkeskommune Y =1,00 og fylkeskommune Z=1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive fylkeskommune X er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet, beregnet utgiftsbehov ved å drive fylkeskommune Y er lik gjennomsnittet og beregnet utgiftsbehov ved å drive fylkeskommune Z er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet. Det er disse indeksene departementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte fylkeskommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Beregning av indeks for fylkeskommunenes andeler av kriterium (1) Indeksfk = Fylkeskommunens andel av kriterium Fylkeskommunens andel av innbyggere Indeks for en fylkeskommunes andel av åringer beregnes således ved (2) Indeksfk = Antall åringer i fylkeskommune X Antall åringer i landet Antall innbyggere i fylkeskommune X Antall innbyggere i landet Indeksen kan også leses som forholdet mellom andelen av fylkeskommune X s innbyggere som er år og andelen av landets innbyggere som er år. En omskriving av utrykket (2) gir (2 ) 8

11 (2 ) Indeksfk = Antall åringer i fylkeskommune X Antall innbyggere i fylkeskommune X Antall 6-15 åringer i landet Antall innbyggere i landet Korreksjon for elever i statlige og private skoler (Tabell A-fk, B-fk) Private skoler finansieres gjennom statlige tilskudd og elevenes egenbetaling, mens fylkeskommunale skoler finansieres gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Når en elev i et fylke velger en privat skole i stedet for en fylkeskommunal skole, vil fylkeskommunens utgifter knyttet til denne eleven reduseres vesentlig. Korreksjonen av rammetilskuddet har to elementer; trekkordningen og korreksjonsordningen. Gjennom trekkordningen justeres det samlede rammetilskuddet årlig for endringer i antall elever i statlige og private skoler. Den totale inntektsrammen til fylkeskommunene blir justert med 80 prosent av gjennomsnittskostnadene per ny elev i videregående opplæring. Gjennom trekkordningen får alle fylkeskommuner redusert sitt rammetilskudd ved en økning i antall elever i statlige og private skoler på landsbasis (se tabell B-fk). Gjennom korreksjonsordningen i utgiftsutjevningen i inntektssystemet foretas en omfordeling mellom fylkeskommunene i forhold til faktisk antall elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet, som følge av at antall elever som benytter statlige eller private skoler varierer mellom fylkeskommunene (se tabell A-fk). Trekksatser for elever i statlige og private skoler Fylkeskommuner Kroner per elev Vanlig undervisning Gartner- og landbruksskoler Spesialskoler Opphold Tabellen over viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordningen i Satsene var uendret i perioden , men er gradvis økt fra og med Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2009 som i 2008, mens de øvrige satsene øker fra 2008 til Trekksatsene ligger etter økningen fremdeles under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis, fordi en antar at marginalkostnaden knyttet til en ny elev oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden. I korreksjonsordningen får fylkeskommunene et uttrekk for antall elever i statlige og private skoler, der det er skilt mellom fire undervisningskategorier jf. oversikten over trekksatser. Etter at trekkene er foretatt, fordeles midlene ut igjen til alle fylkeskommunene etter deres andel av utgiftsbehovet (kostnadsnøkkelen). 9

12 Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering (Tabell C-fk) Forsøk med oppgavedifferensiering i fylkeskommunene ble gjennomført i perioden med mulighet for forlengelse i to år, jf. lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven). Ved forsøk med fylkeskommunale oppgaver som i dag finansieres gjennom inntektssystemet, foretas det et uttrekk i rammetilskuddet til den fylkeskommunen oppgaven overføres fra. n som skal gjennomføre forsøk mottar et beløp tilsvarende uttrekket i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Båtsfjord kommune har fått forlenget sitt ansvar for videregående opplæring ut skoleåret 2008/2009. For 2009 vises dette som et tillegg for Båtsfjord kommune i tabell C-k og som et trekk for Finnmark fylkeskommune i tabell C-fk. Det vises for øvrig til generell redegjørelse i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 ( ) Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Overgangsordningen (Tabell B-fk) I 2009 innføres for kommunene et inntektsgarantitilskudd, mens fylkeskommunene vil ha samme overgangsordning som tidligere. Når fylkeskommunene overtar ansvaret for nye oppgaver, eller øremerkede tilskudd innlemmes i inntektssystemet, er fordelingen av midlene mellom fylkeskommunene som regel ikke den samme som den vil være når midlene blir fordelt etter inntektssystemets kriterier. Tilsvarende gjelder ofte dersom midler trekkes ut av rammetilskuddet. Gjennom overgangsordningen fordeles midlene etter inntektssystemets kriterier gradvis for at overgangen i tilskudd til den enkelte fylkeskommune ikke skal bli for brå. I overgangsordningen skal det ta 5 år fra første året tilskuddet innlemmes (ev. midler trekkes ut) til midlene kun fordeles etter kriteriene i inntektssystemet. Dette er illustrert i figur 1. I 10

13 Figur 1. Overgangsordningen for en fylkeskommune som taper på at midlene går fra å være øremerkede til å bli fordelt etter inntektssystemets kriterier. Vi har her valgt et eksempel på en fylkeskommune som får lavere tilskudd etter inntektssystemets kriterier enn ved det tidligere øremerkede tilskuddet. Denne fylkeskommunen får et øremerket tilskudd på kroner per år. Etter inntektssystemets kriterier vil tilskuddet for denne fylkeskommunen utgjøre kroner. Stortinget vedtar i år 0 at tilskuddet skal innlemmes. Nedtrappingen tar til fra år 1 og er ferdig i løpet av 5 år. Midlene reduseres med like deler hvert år, slik at tilskuddet det første året blir redusert til kroner, det andre året til kroner og så videre. Sagt på en annen måte: differansen mellom opprinnelig fordeling og fordeling etter inntektssystemets kriterier utgjør kroner. I år 1 legges 80 prosent av denne differansen, dvs kroner, til summen etter kriterier på kroner, slik at det samlede beløpet blir kroner. I år 2 legges 60 prosent av differansen, det vil si kroner, til summen etter kriterier på kroner, slik at det samlede beløpet blir kroner. I år 5 er fordelingen etter kriteriene i inntektssystemet slått igjennom med 100 prosent vekt. De kroner denne fylkeskommunen "mister" hvert år, blir ikke borte fra kommune-norge. De blir omfordelt til fylkeskommuner som har blitt tildelt mindre i øremerket tilskudd enn når midlene fordeles etter kriteriene i inntektssystemet, dvs. fylkeskommuner som tjener på omlegging av tilskuddsordningen. På landsbasis påvirker derfor ikke overgangsordningen den samlede inntektsrammen. Nord-Norge-tilskudd (Tabell 1-fk) Nord-Norge-tilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi fylkeskommuner i Nord-Norge muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy 11

14 fylkeskommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. I 2009 foreslås det fordelt om lag 500,8 millioner kroner i Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene. Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommuner - satser 2009 Fylkeskommuner Kroner per innbygger Nordland 956 Troms Finnmark Nord-Norge-tilskuddet gis som et beløp per innbygger, og det er ulik sats for hver av fylkeskommunene. Til grunn for beregningen av Nord-Norge-tilskuddet ligger befolkningstall per 1. januar året før budsjettåret, dvs. 1. januar Satsene for Nord- Norge-tilskuddet for 2009 er prisjusterte. Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet (Tabell 1-fk) Fra og med 2004 overtok staten ansvaret som fylkeskommunene hadde for barnevernet. Oslo sitt ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 ( )). Den delen av de frie inntektene som kunne tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet i den fylkeskommunale delen av rammetilskuddet til Oslo. Oslo kommune vil i 2009 motta om lag 505 millioner kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd. Om lag 80 prosent av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 prosent er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. Hovedstadstilskuddet for 2009 er prisjustert. Skjønnstilskuddet (Tabell 1-fk) Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner er satt til millioner kroner i Av dette går 890 millioner til fylkeskommunene. 12

15 Rammetilskudd til kommunene Rammetilskuddet til kommunene framkommer som summen av innbyggertilskuddet og følgende tilskudd: distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd, hovedstadstilskudd og veksttilskudd. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet (Tabell 1-k) Post 60 Innbyggertilskudd Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd Post 63 Småkommunetilskudd Post 64 Skjønnstilskudd Post 65 Hovedstadstilskudd Post 66 Veksttilskudd Innbyggertilskuddet (Tabell 1-k, 2-k, A-k, B-k, C-k) Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene (se oversikt over). Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle kommuner etter at det er tatt hensyn til tilskudd som gis en særskilt fordeling. Tilskudd med særskilte fordelinger legges i tabell C. Innbyggertilskuddet omfordeles deretter ved at det tas hensyn til utgifts- og inntektsutjevningen, korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler, inndelingstilskuddet og inntektsgarantitilskuddet. I 2009 foreslås det fordelt om lag 46,5 milliarder kroner gjennom innbyggertilskuddet til kommunene. Innbyggertilskuddet justeres for: - omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen - omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene (tabell A-k) - omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler (tabell B-k) - omfordeling på grunn av inndelingstilskuddet, forsøk med oppgavedifferensiering og øvrige tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-k) - omfordeling gjennom inntektsgarantitilskuddet (tab B-k) Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige 13

16 skattytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Fra og med 2009 avvikles den kommunale selskapsskatten, og inntektsbortfallet kompenseres ved at kommunene får en økt andel av skatten fra inntekt og formue fra personlige skattytere. For kommunene gikk en i 2005 over til en ordning med symmetrisk inntektsutjevning (figur 2). Fra 2009 legges det opp til en opptrapping av utjevningsgraden i inntektsutjevningen over en treårsperiode, det vil si fra 55 til 57 prosent i 2009, fra 57 til 59 prosent i 2010 og fra 59 til 60 prosent i For 2009 blir dermed kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 57 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet (kommune B). r med skatteinngang over landsgjennomsnittet trekkes 57 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet (kommune A). Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. r med skatteinntekter på under 90 prosent blir som før kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet (kommune C). Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Figur 2. Inntektsutjevning for kommunene Fra 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning. Løpende inntektsutjevning innebærer at inntektsutjevningen for den enkelte kommune beregnes fortløpende syv ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Dette betyr at det er inntektsutjevning ved sju av de ti terminutbetalingene gjennom året. 14

17 Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil ikke foreligge før februar 2010 når endelige skattetall for 2009 foreligger. Oversikt over den løpende inntektsutjevningen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider, Utgiftsutjevning (Tabell A-k, E-k) Utgiftsutjevningen for kommunene foretas etter de samme prinsipper som fylkeskommunene. Gjennom kostnadsnøkler bestående av kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Kostnadsnøkkelen for kommunene består av fire delkostnadsnøkler: administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. Tabellen under viser hvilke kriterier som ligger til grunn for den samlede kostnadsnøkkelen for kommunene, og hvilken vekt hvert kriterium har. Kostnadsnøkkel for kommunene Kriterium Kriterievekter Basistillegg 0,025 Innbyggere 0-5 år 0,023 Innbyggere 6-15 år 0,312 Innbyggere år 0,119 Innbyggere år 0,085 Innbyggere år 0,133 Innbyggere 90 år og over 0,049 Skilte og separerte år 0,038 Arbeidsledige år 0,011 Beregnet reisetid 0,016 Reiseavstand til nærmeste sonekrets 0,010 Reiseavstand til nærmeste nabokrets 0,011 Dødelighetstall 0,025 Ikke-gifte 67 år og over 0,025 Innvandrere 0,005 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,062 Psykisk utviklingshemmede under 16 år 0,004 Urbanitetskriterium 0,042 Landbrukskriterium 0,005 Sum 1,000 15

18 Utgiftsbehovet til kommuner For beregningen av størrelsen på utgiftsbehovet for kommunene er det tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter for 2007 (fratrukket avskrivninger) knyttet til de tjenestene som inngår i kommunenes utgiftsbehov (inntektene fra momskompensasjonsordningen for investeringer holdes utenom). For å beregne utgiftsbehovet for 2009 er det benyttet KOSTRA-tall fra Disse er framskrevet med veksten i de frie inntektene i perioden for å komme fram til utgiftsbehovet for Utgiftsbehovet for kommunene i 2009 er beregnet til millioner. Indeks for beregnet utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune. Indeksene for alle landets kommuner er gjengitt i tabell E-k. Landsgjennomsnittet = 1,00. For en nærmere redegjørelse vises det til tilsvarende avsnitt for fylkeskommunene. Korreksjon for elever i statlige og private skoler (Tabell A-k) Korreksjonen av rammetilskuddet for kommunene har på samme måte som for fylkeskommunene to elementer; trekkordningen og korreksjonsordningen. Gjennom trekkordningen justeres det samlede rammetilskuddet årlig for endringer i antall elever i statlige og private skoler. Den totale inntektsrammen til kommunene blir justert med 80 prosent av gjennomsnittskostnadene per ny elev i grunnskolen. Gjennom trekkordningen får alle kommuner redusert sitt rammetilskudd ved en økning i antall elever i statlige og private skoler på landsbasis (se tabell B-k). Gjennom korreksjonsordningen i utgiftsutjevningen i inntektssystemet foretas en omfordeling mellom kommunene i forhold til faktisk antall elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet, som følge av at antall elever som benytter statlige og private skoler varierer mellom kommunene (se tabell A-k). Trekksatser for elever i statlige og private skoler r Kroner per elev Vanlig undervisning Spesialskoler Opphold Tabellen over viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordningen i Satsene var uendret i perioden , men er gradvis økt fra og med Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2009 som i 2008, mens satsen for vanlig undervisning øker fra 2008 til Trekksatsene ligger etter 16

19 økningen fremdeles under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis, fordi en antar at marginalkostnaden knyttet til en ny elev oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden. I korreksjonsordningen får kommunene et uttrekk for antall elever i statlige og private skoler, der det er skilt mellom tre undervisningskategorier jf. oversikten over trekksatser. Etter at trekkene er foretatt, tilbakeføres midlene ut igjen til alle kommunene etter deres andel av utgiftsbehovet (kostnadsnøkkelen). Inndelingstilskuddet (Tabell C-k) Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning for kommuner som slutter seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslutninger. Dagens inndelingstilskudd består av basistilskudd og regionaltilskudd. r som har sluttet seg sammen vil motta et basistilskudd på samme måte som andre kommuner i utgiftsutjevningen. I tillegg mottar den sammensluttede kommunen, som en del av inndelingstilskuddet, de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen. På tilsvarende måte inneholder inndelingstilskuddet det som kommunen tidligere mottok i regionaltilskudd. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 10 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned. I 2009 mottar kommunene Re, Bodø, Vindafjord, Aure og Kristiansund inndelingstilskudd (tabell C-k). Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering (Tabell C-k) Forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene ble gjennomført i perioden med mulighet for forlengelse i to år, jf. lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven). Båtsfjord kommune har hatt ansvaret for videregående opplæring, og har fått forlenget forsøket ut skoleåret 2008/2009. For 2009 vises dette som et tillegg for Båtsfjord kommune i tabell C-k og som et trekk for Finnmark fylkeskommune i tabell C-fk. Fire bydeler i Oslo kommune har i forsøksperioden overtatt ansvaret for arbeidsmarkedstiltak for personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde og for personer på introduksjonsstønad. Forsøket videreføres i to bydeler. Dette vises som et tillegg for Oslo kommune i tabell C-k. For en nærmere omtale av Oslo kommunes forsøk med Aetats kvalifiseringstiltak vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon for Det vises for øvrig til generell redegjørelse i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 ( ) Forsøk med oppgavedifferensiering mv. 17

20 Inntektsgarantitilskuddet (Tabell B-k) Overgangsordningen for kommunene i inntektssystemet er fra og med 2009 erstattet med et inntektsgarantitilskudd. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Gjennom inntektsgarantitilskuddet begrenses negativt avvik i vekst i forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kroner per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger (før finansiering av selve overgangsordningen). Inntektsgarantitilskuddet beregnes på grunnlag av tall per 1. juli Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. Nord-Norge- og Namdalstilskuddet, småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør- Norge omfattes også av inntektsgarantiordningen, mens skjønnstilskudd og veksttilskudd ikke inngår. Endringer i skatteinntektene, herunder bortfall av selskapsskatten, eller inntektsutjevningen omfattes heller ikke av inntektsgarantitilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet for 2009 blir beregnet med utgangspunkt i rammetilskuddet til kommunene etter revidert nasjonalbudsjett 2008 (ekskl. selskapsskatt). Dette rammetilskuddet blir korrigert for skjønnstilskudd i 2008, saker med særskilt fordeling i 2008 (saker i tabell C-k), og inngående/utgående fordeling av tilskudd som innlemmes i / trekkes ut av inntektssystemet i Rammetilskuddet til kommunene i 2009 blir tilsvarende korrigert for skjønnstilskudd i 2009, saker med særskilt fordeling i 2009 og veksttilskuddet i Deretter blir den korrigerte veksten fra 2008 til 2009 beregnet, på landsbasis og for hver enkelt kommune. Den korrigerte veksten på landsbasis var fra 2008 til kroner per innbygger. Dersom en kommune har en korrigert vekst i rammetilskuddet som er lavere enn kroner per innbygger, får kommunen inntektsgarantitilskudd tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og en vekst på kroner per innbygger. I tillegg må alle kommuner være med på å finansiere INGAR, gjennom et trekk i innbyggertilskuddet. INGAR beregnes på grunnlag av befolkningstall per 1. juli Distriktstilskudd Sør-Norge (Tabell 1-k og D-k) Fra og med 2009 er det opprettet et nytt distriktstilskudd Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks, som gir et 18

21 uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. r i sone III som har en indeks lavere enn 35 får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert tilskudd. For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se kommuneproposisjonen for 2009 (St.prp. nr. 57 ( )). Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Tilskuddet beregnes ut fra befolkningstall per 1. januar I 2009 foreslås det fordelt om lag 311 millioner kroner gjennom distriktstilskudd Sør-Norge. Satser for distriktstilskudd Sør-Norge Sone og indeks Per kommune (1000 kr) Per innbygger (kroner) Sone Sone 3, indeks Sone 3, indeks Sone 3, indeks Sone 3, indeks Sone 3, indeks Distriktstilskudd Sør-Norge vises i tabell 1-k og beregningsgrunnlaget er nærmere dokumentert i tabell D-k. Nord-Norge- og Namdalstilskudd (Tabell 1-k) Nord-Norge- og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Fra 2009 er det tidligere Nord-Norge-tilskuddet utvidet til også å gjelde 14 kommuner i Namdalen (Namsos, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka), begrunnet med at de blant annet sliter med fraflytting og i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland. I 2009 foreslås det fordelt om lag millioner kroner gjennom Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene. Tilskuddet beregnes på grunnlag av en sats per innbygger, som differensieres mellom fylkene. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor et fylke. ne i Namdalen mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd etter samme sats som Nordland. Til grunn for beregningen av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet ligger befolkningstall per 1. januar året før budsjettåret, dvs. 1. januar Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for 2009 er prisjusterte. 19

22 Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommuner r i: Kroner per innbygger Nordland og Namdalen Troms Finnmark Småkommunetilskuddet (Tabell 1-k) Omleggingen av inntektssystemet for kommunene innebærer at det tidligere regionaltilskuddet videreføres som et småkommunetilskudd. Småkommunetilskuddet blir i 2009, på samme måte som regionaltilskuddet i 2008, gitt til kommuner som har færre enn innbyggere. I det tidligere regionaltilskuddet fikk kommuner med mellom og innbyggere redusert tilskudd. Fra 2009 gis det fullt tilskudd til alle kommuner som har mindre enn innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittlig skatteinntekt siste tre år, mot skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet siste skatteår for det tidligere regionaltilskuddet. Alle kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord- Troms) får fra og med 2009 tilskudd etter forhøyet sats, hvis de oppfyller kriteriene for å motta småkommunetilskudd. I 2009 foreslås det fordelt i underkant av 965 millioner kroner gjennom småkommunetilskuddet til kommunene. Satsene for småkommunetilskuddet for 2009 vil være prisjusterte satser med utgangspunkt i det tidligere regionaltilskuddet. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i befolkningstall per 1. januar Satser for småkommunetilskuddet Prioriteringsområde Beløp per kommune (1000 kroner) r i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) Øvrige kommuner Skjønnstilskuddet (Tabell 1-k) Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner er satt til millioner kroner i Av dette går millioner kroner til kommunene. 20

23 Skjønnsrammen til kommunene er utvidet med 100 millioner kroner, som skal gå til fordeling til skatte- og inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Tilskuddet skal fordeles av fylkesmannen etter fylkesrammer fastsatt av departementet. Hovedstadstilskudd (Tabell 1-k) I forbindelse med endringene i inntektssystem for kommunene innføres et hovedstadstilskudd til Oslo over kapittel 571. Dette er begrunnet med at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad, regionalt senter og lokalsamfunn. I 2009 mottar Oslo kommune 300 millioner kroner i hovedstadstilskudd. Veksttilskudd (Tabell 1-k og D-k) Fra og med 2009 blir det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Dette er begrunnet med at kommuner med høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst ut over 175 prosent av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet i snitt de siste tre år. Tilskuddet vil være tidsbegrenset til den perioden kommunene har størst vekst. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. For 2009 er denne satsen kroner. Til sammen foreslås det bevilget i overkant av 218 millioner kroner gjennom veksttilskuddet i Tilskuddet vises i tabell 1-k og beregningsgrunnlaget er nærmere dokumentert i tabell D-k. Kommunal selskapsskatt (Tabell 1-k) Den kommunale selskapsskatten avvikles fra om med Inntektsbortfallet ved avviklingen kompenseres ved at kommunene får en økt andel av skatten fra inntekt og formue fra personlige skattytere. 21

24 Eksempel på beregning av rammetilskudd Hva får Søgne kommune i tilskudd? Vi viser her beregning av rammetilskuddet til Søgne kommune (kommunenummer 1018). Eventuelle avvik mellom tall i selve tabellene og beregningene som er vist her, skyldes avrundinger. Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom budsjettåret, og inngår derfor ikke i dette regneeksempelet. I regneeksempelet er rammetilskuddet beregnet i denne rekkefølgen: distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, veksttilskudd, innbyggertilskudd med utgiftsutjevning, tilskudd med særskilt fordeling, inntektsgarantitilskudd (INGAR) og skjønnstilskudd. Distriktstilskudd Sør-Norge Tilskuddet blir gitt til kommuner i Sør-Norge med over innbyggere som ligger i det distriktspolitiske virkeområdet. Satsene i 2009 er som følger: Sats Sone IV Sone III Per kommune (1 000 kr) Per innbygger (kroner) Distriktstilskudd Sør-Norge gis kun til kommuner som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. Søgne kommune ligger i sone I i det distriktspolitiske virkeområdet og oppfyller ikke betingelsene til distriktstilskudd Sør-Norge. Distriktstilskudd Sør-Norge for Søgne kommune = 0 kroner Nord-Norge- og Namdalstilskudd Nord-Norge- og Namdalstilskudd tildeles kommuner i Nordland og Namdalen (1 523 kroner per innbygger), Troms (2 921 kroner per innbygger) og Finnmark (7 135 kroner per innbygger). Søgne kommune ligger i Vest-Agder fylke og oppfyller ikke betingelsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd. Nord-Norge- og Namdalstilskudd for Søgne kommune = 0 kroner Småkommunetilskudd Småkommunetilskudd gis til alle kommuner i hele landet som har under innbyggere. Satsene for 2009 er 10,9 millioner kroner for kommuner i tiltakssonen og 5,5 millioner kroner for øvrige kommuner. Småkommunetilskudd gis kun til kommuner 22

25 som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. Søgne kommune har over innbyggere og oppfyller ikke betingelsene for småkommunetilskudd. Småkommunetilskudd for Søgne kommune = 0 kroner Veksttilskudd Veksttilskuddet tildeles kommuner med skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet, som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst ut over 175 prosent av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis den samme treårsperioden. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp, kroner, per nye innbygger over vekstgrensen (tabell D-k, kolonne 7 10). Gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis i perioden var på 0,94 prosent, og vekstgrensen blir dermed 1,64 prosent. Søgne kommune har skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet, og har i perioden hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,73 prosent. Søgne kommune kvalifiserer dermed til veksttilskudd. Søgne har 8,6 innbyggere over vekstgrensen. Dette gir følgende veksttilskudd: Sats Antall innbyggere over vekstgrensen Sum veksttilskudd¹ ¹Rundes av til nærmeste tusen * 8,56 = kroner Veksttilskudd for Søgne kommune = kroner Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet før utgiftsutjevningen er kroner per innbygger for alle landets kommuner. Innbyggertilskuddet er sum bevilgning på post 60, fratrukket tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-k, kolonne 5), dividert på antall innbyggere i landet. Befolkningstall per 1. juli 2008 ligger til grunn for fordelingen av innbyggertilskuddet (tabell F-k, kolonne 1). 23

26 Innbyggertilskudd eksklusiv utgiftsutjevning Innbyggertilskudd per innb. = Bevilgning på post 60, fratrukket tilskudd / Innbyggere i landet med særskilt fordeling (tabell C-k) = = / Innbyggertilskudd per innb. = 9500 kroner Beregnet innbyggertilskudd for Søgne (tabell 2-k, kolonne 1) = Innbyggertilskudd per innb. * Innbyggertall i (i kroner) Søgne 2008 = 9500 kroner * innbyggere = kroner Innbyggertilskudd uten utgiftsutjevning for Søgne kommune i 2009 = kroner Innbyggertilskuddet blir deretter korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene. Det samlede beregnede utgiftsbehovet på landsbasis er basert på kommunenes netto driftsutgifter (fratrukket avskrivninger) til de tjenestene som omfattes av utgiftsutjevningen for kommunene (administrasjon, helse- og sosialtjenester og grunnskole). Utgiftsutjevningen innebærer at det gis full kompensasjon/trekk for avvik fra gjennomsnittlig utgiftsbehov. Den enkelte kommunes utgiftsbehov beregnes ved å multiplisere indeks for beregnet utgiftsbehov med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov. Indeksen er et vektet gjennomsnitt av kommunens andel av 6-15 åringer i alt, andel åringer i alt, andel av psykisk utviklingshemmede osv (jf. tabell E-k). Indeksen for beregnet utgiftsbehov beregnes ved å multiplisere kommunenes indeksverdi på alle kriteriene med vekten i kostnadsnøkkelen og å summere resultatet av dette. Vektene i kostnadsnøkkelen for det enkelte kriterium forteller hvor stor andel av det samlede beregnede utgiftsbehov som er knyttet til det bestemte kriteriet. Kriteriet innbyggere 6-15 år har 0,312 vekt. Det betyr at 31,2 prosent av samlet beregnet utgiftsbehov på landsbasis er knyttet til dette kriteriet. For Søgne kommune framkommer indeksen for beregnet utgiftsbehov slik: 24

27 Kriterium Indeks kriterium Vekt 1 Basistillegg 1,0865 0,025 0, Innbyggere 0-5 år 1,1063 * 0,023 0, Innbyggere 6-15 år 1,2121 * 0,312 0, Innbyggere år 0,9815 * 0,119 0, Innbyggere år 0,9152 * 0,085 0, Innbyggere år 0,6579 * 0,133 0, Innbyggere 90 år og over 0,6107 * 0,049 0, Andel skilte og separerte år 0,9220 * 0,038 0, Andel arbeidsledige år 0,6892 * 0,011 0, Beregnet reisetid 0,5504 * 0,016 0, Reiseavstand til nærmeste sonekrets 0,6921 * 0,010 0, Reiseavstand til nærmeste nabokrets 0,9160 * 0,011 0, Dødelighet 0,8876 * 0,025 0, Ikke-gifte 67 år og over 0,6741 * 0,025 0, Innvandrere 0,4734 * 0,005 0, Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,9737 * 0,062 0, Psykisk utviklingshemmede under 16 år 0,6911 * 0,004 0, Urbanitetskriterium 0,7467 * 0,042 0, Landbrukskriterium 0,5150 * 0,005 0,0026 Indeks for beregnet utgiftsbehov 0,9497 Indeks for beregnet utgiftsbehov forteller oss hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet med landsgjennomsnittet. En kommune som ligger på landsgjennomsnittet vil ha indeksverdien 1,0000. Søgne kommunes verdi på indeksen innebærer at kommunen er 5,03 prosent lettere å drive enn landsgjennomsnittet. Utgiftsutjevningen innebærer at det gis full kompensasjon for avvik fra gjennomsnittlig utgiftsbehov. Dersom kommunen har et lavere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (lettdreven kommune), slik som i Søgnes tilfelle, justeres dette gjennom et trekk i kommunens innbyggertilskudd. Alternativt får en kommune med større utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (tungdreven kommune) kompensert dette gjennom et tillegg i innbyggertilskuddet. Utgiftsbehov per innbygger i Søgne kommune Indeks for beregnet utgiftsbehov * Beregnet utgiftsbehov per innbygger i = Beregnet utgiftsbehov per innbygger i kommunen (tabell A-k, kolonne 1) landet (Tabell A-k, kolonne 2) (Tabell A-k, kolonne 3) 0,9497 * kroner = kroner Differanse fra landsgjennomsnittet Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Søgne kommune = kroner - Gjennomsnittlig utgiftsbehov pr innbygger (UBPI) = kroner = Differanse per innbygger = kroner 25