Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN.

Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN.

Herr Holm 79 år Fall hoftebrudd innlegges sykehus Bor alene Først- urolig, forvirret og hallusinert Mange legemidler Senere- fjern og apatisk Angst/depresjon Nedsatt matlyst Vektnedgang Utspilt abdomen Glemsk

Begrepet delirium En av de første tilstander som ble beskrevet i medisinsk litteratur. Frem til 1800 tallet generell betegnelse for sinnslidelse. Dagens forståelse reaksjon på sykdom eller forgiftning. Ikke en sykdom i seg selv kun et symptom.

Forekomst av delirium 20 30 % av eldre innlagt i sykehus. 40 50 % blant personer med ortopediske lidelser og akutt hjerneslag. 25 % hos personer med demens i sykehjem/hjemmetjeneste. En oversett diagnostisk pekepinn. Opptrer ofte sammen med demenssykdom.

Aldersforandringer Irreversible, rammer alle og svekker organismens funksjon. Hastigheten er forskjellig fra person til person. Variasjonene er størst hos de med høy alder. Aldringen påvirkes av både biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle prosesser.

Endringer i kroppen Redusert reservekapasitet i organene. Endringer i regulering av væskebalansen, blodtrykksreguleringen, temperaturreguleringen, balansekontrollen og hukommelsen

Risikofaktorer Høy alder. Demens. Tidligere hjerneslag eller hjerneskade. Multisykdom. Polifarmasi. Sansesvikt Underernæring Tidligere gjennomgått delir.

Akutt forvirring Definisjon: En akutt eller subakutt forandring i tidligere normale mentalfunksjon som ofte er midlertidig og går tilbake, assosiert med svekket hjernefunksjon, vanligvis sekundært til en patologisk prosess utenfor hjernen. To typer: Hyperaktiv Hypoaktiv.

Skille mellom demens og delirium Demens: Utvikler seg langsomt. Symptomer er mer stabile. Normal bevissthet. Delirium: Utvikler seg raskt. Symptomene varierer. Bevissthets forstyrrelser.

Herr Pettersen 86 år, klar og orientert, bor med ektefelle. Adferd endres brått: desorientert for tid og sted motorisk urolig våken på nettene Klarer ikke å holde tankene samlet usammenhengende utsagn Opplever at fremmede bryter seg inn i leiligheten

Symptomer Redusert bevissthetsnivå Forstyrret nattesøvn Kognitiv forstyrrelse. Søvnløshet. Svekket korttidshukommelse, velbevart langtidshukommelse. Ikke orientert for tid, sted og egne data. Psykomotorisk forstyrrelse. Skiftende forløp mellom hypo- og hyperaktivitet. Nattlig forverring av symptomer Urolig drømmer/mareritt. Akutt debut og fluktuerende forløp. Cerebral eller systemisk sykdom som årsak. Økt reaksjonstid. Økt eller nedsatt talestrøm. Tendens til å fare sammen.

Redusert bevissthetsnivå Grader av nedsatt bevissthet: Lett - vansker med opprettholde oppmerksomhet, hukommelsesproblemer og vansker med å forstå. Moderat - Evne til å være til stede fluktuerer og søvnrytmen forstyrres. Alvorlig - periodisk bevisstløs, oppmerksomhet svært svekket, reagerer sterkt på bakgrunnsstøy. Koma Pasienten reagerer kun på sterk smertestimuli.

CONFUSION ASSESSMENT METHOD (CAM) KORTVERSJON Inouye et al. Ann Int Med 1990; 113: 941-948. Norsk oversettelse ved Anette Hylen Ranhoff, Marianne Hjermstad og Jon Håvard Loge, 2004 BOKS 1: I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP BOKS 1 a) Finnes det tegn på akutte endringer i pasientens mentale tilstand i forhold til hvordan han/hun er til vanlig? b) Vekslet den (unormale) atferden i løpet av dagen, det vil si, hadde tegnene en tendens til å komme og gå eller øke eller avta i styrke? Nei Ja II UOPPMERKSOMHET Hadde pasienten problemer med å holde oppmerksomheten, for eksempel ble han/hun lett distrahert, eller hadde han/hun problemer med å få med seg det som ble sagt? III DESORGANISERT TANKEGANG Var pasientens tankegang desorganisert eller usammenhengende, for eksempel usammenhengende eller irrelevant konversasjon, uklare eller ulogiske tankerekker, uforutsigbar endring fra tema til tema? BOKS 2: IV ENDRET BEVISSTHETSNIVÅ Generelt sett, hvordan vurderer du pasientens bevissthetsnivå? Våken (normal) Oppspilt (anspent) Somnolent (søvnig, lett å vekke) Stuporøs (omtåket, vanskelig å vekke) Komatøs (umulig å vekke) Er det noen kryss i det grå feltet? Hvis alle punktene i Boks 1 og minst ett i Boks 2 er besvart med JA, er diagnosen delirium sannsynlig.

Forløp og prognose Debuterer brått ( timer dager) Som oftest kort varighet - fra dager til 1-2uker. Tilstanden veksler fra time til time og fra dag til dag. Symptomer mest uttalt på ettermiddags- og kveldstid. Høy dødelighet (25 30%) hvis man ikke finner årsaken. God prognose hvis bakenforliggende årsak blir funnet og adekvat behandlet. Disponerer for demens?

Utløsende faktorer Sykdommer utenfor hjernen: Infeksjoner. Brudd. Akutt hjerteinfarkt. Hjertearytmier. Lungeemboli. Dehydering. Elektrolyttforstyrrelser. Urinretensjon. Hypo- eller hyperglykemi. Anemi. Endokrine forstyrrelser. Multiple og ustabile medisinske lidelser. Hypertermi eller hypotermi.

Utløsende faktorer fortsetter Sykdommer i hjernen: Hjerneslag. Meningitt. Blødninger etter hodeskader. Medikamenter og alkohol: Legemidler. Intoksikasjoner. Abstinenser.

Herr Berg Innlagt sykehus med hoftebrudd Hyperaktivit delirium med utagerende atferd. Undersøkelse: Blod og urinprøve EKG Komparent opplysninger

Funn: Høy puls og rask repirasjon Stuvning på halsen Knatrelyder på lungen Blodprøver viser CRP 151, Hb 11,1 og forhøyed Troponin T EKG viser uregelmessigheter Diagnose: Hjerteinfarkt Hjertssvikt

Forebyggende og behandlende tiltak Finne årsak og behandle den. Identifisere risiko pasienter. Rask behandling Observasjoner CAM for å stille diagnosen.

Forebyggende og behandlende tiltak fortsetter Behov for O2 tilførsel? Hb måling? Måle BT. Feber? Væskebalanse. Blodsukker kontroll.

Herr Dahl Operert for hoftebrudd Hypoaktivit delirium apatisk og somnolent. Undersøkelse/funn: Vitale målinger RF 28 Temperatur - 38,1 Lytte på lunger dempede lyder Blod prøver Hb 8,5 CRP 207 Røntgen thorax fortetninger på lunge Innhenting av komparent opplysninger.

Diganose/behandling: Lungebetennelse antibiotika behandles Lav Hb får blod transfunsjon

Sykepleietiltak Minske stress belastningen Balanse mellom over og understimulering. God nattesøvn. Behov for en til en kontakt og få personalet? Mobilisering. God smertelindring. Forbygge urinretensjon og obstipasjon. Væske og ernæring.

Sykepleietiltak fortsetter Kommunikasjon. Miljøtiltak. Syn og hørsel. Pårørende som ressurs.

Medikamenter Kun symptomatisk effekt ved delirium, ikke behandlende. Brukes kortvarig. Medikamenter som kan være i bruk er: Haldol Heminevrin Benzodiasepiner Innsovningsmedikamenter Risperdal.

Referanser K. Laake (2006) Geriatri i praksis. 4.utg. Gyldendal Norske forlag. L. Mensen (2008) Biologisk aldring. I: M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A.H. Ranhoff (red) Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 1. utgave, Gyldendal, Oslo. K. Engedal (2012) Delirium. I: M. Bondevik &H.A. Nygaard (red) Tverrfaglig geriatri. En innføring. 3. utgave. Fagbokforlaget, Bergen. A.H. Ranhoff, (2004) Delirium: Epidemiologi, diagnostiske kriterier og patofysiologi. I: K. Engedal & T.B. Wyller (red)aldring og hjernesykdommer, 1. utgave. Akribe, Oslo. A.H. Ranhoff (2008) Delirium (akutt forvirring). I: M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A.H. Ranhoff (red) Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 1. utgave, Gyldendal, Oslo. A.H. Ranhoff (2008) Den gamle pasienten. I: M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A.H. Ranhoff (red) Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. 1. utgave, Gyldendal, Oslo. T.B. Wyller (2012) Geriatri en medisinsk lærebok. Gyldendal, Oslo.