Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Like dokumenter
Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Lokale tiltaksanalyser

Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12. Miljøringen, Anne Stoltenberg, Klif

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Sammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

RØSVIKRENNA BORG HAVN

Sammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Sammen for vannet. Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden

Damtjern i Lier Dialogmøte

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Velkommen til seminar!

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Et løft for vannmiljøet

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

VANN FRA FJELL TIL FJORD

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring

Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,

Film.

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Forbedringer i vannforvaltningen

Høringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Havner - regionale vannforvaltningsplaner

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

Vanndirektivet hjemme og ute

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Hovedutfordringer i vannområde Neiden

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

Med blikket rettet mot 2021

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene

Kristian Augustsgt. 7A P.b St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: Faks:

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Norsk vann i en Europeisk ramme

Sammen for vannet. Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland?

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

HØRINGSINNSPILL TIL PLANPROGRAM OG HOVEDUTFORDRINGER I TRØNDELAG VANNREGION

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Nasjonal godkjenning. Hva nå?

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Svar på felles oppdrag til Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om oppdatering og ajourføring av Vann-Nett.

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene

Handlingsprogram 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Transkript:

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen? Hva med øvrige SMVF (utover vannkraft)? Samferdsel Havner Landbruk Kostnader og vurdering av uforholdsmessig store kostnader? Bruk av unntak i forbindelse med SMVF Hva er ikke SMVF? Fra Muruvik mpt Stjørdal. Foto: Line Fjellvær

Der de fysiske egenskapene ikke kan endres uten betydelig negativ virkning på den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten (formålet til den fysiske endringen) eller miljøet generelt, vil vannforekomsten kunne utpekes som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). 2

Eksempler - sterkt modifiserte vannforekomster Vannkraftregulering Forbygning Bakkeplanering Urbanisering Havner Type vannforekomst Antall VF Elver 2375 220 Innsjøer 736 99 Kystvann 338 4 Antall SMVF 3

Håndtering av SMVF i neste runde Kan det foreslås nye kandidater til SMVF (slik de gjorde ift vannkraft) i neste runde? Ja, men vær tro til kriteriene/definisjonene Vannforskriftens 5: En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og revurderes hvert sjette år. Dam. Kvinavassdraget. Foto: Line Fjellvæ 4

5: Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster En forekomst av overflatevann kan utpekes som sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på a) miljøet generelt, b) skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon, c) aktiviteter som krever magasinering, overføring og fraføring av vann, for eksempel drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon eller vanning, d) flomvern, drenering, eller e) annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og f) de samfunnsnyttige formålene den sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. 5

Hydromorfologiske egenskaper Hydrologiske forhold vannføring Vannmengde Endringer: lavvann, tørrlegging Flom Kobling til grunnvann Kontinuitet i elv - vandring Kontinuitet/barrierer: vandringsmuligheter Morfologiske forhold fysisk form Variasjon i elvas dybde og vidde Struktur og substrat på elvebunnen, kantsonen 6

5: Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster En forekomst av overflatevann kan utpekes som sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på a) miljøet generelt, b) skipsfart, havneanlegg eller rekreasjon, c) aktiviteter som krever magasinering, overføring og fraføring av vann, for eksempel drikkevannsforsyning, elektrisitetsproduksjon eller vanning, d) flomvern, drenering, eller e) annen tilsvarende viktig bærekraftig virksomhet, og f) de samfunnsnyttige formålene den sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. 7

Samfunnsnytte og vesentlig innvirkning Eksempler på samfunnsnytte Energiproduksjon Vannforsyning Havner Jordbruksproduksjon Samferdsel (veg/jernbane) Vurdere om avbøtende (fysiske) tiltak for å oppnå standard miljømål god økologisk tilstand i vannforekomsten vil kunne gå vesentlig ut over det samfunnsnyttige formålet virksomheten tjener. Konsekvenser for den samfunnsnytten kan vurderes på ulike nivå: den enkelte vannforekomst, en gruppe vannforekomster, en region, på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Valg av nivå vil avhenge av situasjonen og type bruk og sektor. 8

Vannforekomster der fysisk påvirkning er årsak til at god økologisk tilstand ikke nås VANNFOREKOMST SOM SKAL VURDERES Naturlig vannforekomst (elv, innsjø, kystvann, grunnvann) eller sterkt modifisert vannforekomst NEI Avbøtende tiltak er nødvendig for å nå god økologisk tilstand. Dvs. tiltak ble enten VURDERING ikke vurdert, AV VESENTLIG ikke gjennomført INNVIRKNING eller (av nye avbøtende alternative tiltak) tiltak/ny teknologi er utviklet de siste 6 årene Har tiltakene uforholdsmessig negativ effekt på Har a) Samfunnsnytten tiltakene uforholdsmessig eller b) miljøet negativ generelt? effekt på a) Samfunnsnytten eller b) miljøet generelt? Kan formålet med bruk av vannforekomsten erstattes av annen aktivitet? SAMFUNNSNYTTEN OPPNÅS MED ANDRE MIDLER (= finnes bedre alternativer?) JA NEI JA NATURLIG VANNFOREKOMST Spilles inn til VRM/FM Legges inn i Vann-Nett Endelig ved godkjenning. SMVF http://www.vannportalen.no/tema-a-a11/1a-fysiske-endringer/ 9 10

GAPET Tiltakspakken skal lukke gapet og hindre forringelse MILJØMÅL TILTAK Miljøforbedrende, restaurerende, beskyttende SUPPLERENDE TILTAK GRUNNLEGGENDE TILTAK Unntak fra miljømål: Utsatt frist ( 9) Mindre strenge ( 10) Tilpassede miljømål: Sterkt modifiserte( 5) Økologisk og kjemisk TILSTAND 10

TILTAKSPAKKEN Tiltakspakken - sterkt modifiserte vannforekomster ØKOLOGISK POTENSIAL AKTUELLE AVBØTENDE TILTAK AKTUELLE BESKYTTENDE TILTAK AVBØTENDE TILTAK (forurensing) IKKE AKTUELLE TILTAK DAGENS TILSTAND Unntak fra miljømål: Utsatt frist ( 9) Mindre strenge ( 10) Tilpassede miljømål: Sterkt modifiserte( 5) Tilstanden til sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand 11

Viktig å huske om fysiske inngrep og SMVF Et fysisk inngrep må være gjennomført før vannforekomsten skal vurderes som SMVF Mange fysiske inngrep til samfunnsnyttige formål trenger ikke være SMVF Selv VF med store fysiske inngrep kan være en naturlig vannforekomst Miljømål = minst god miljøtilstand Miljømål for SMVF = 6-årsmålet Resultatet av alle realistiske avbøtende tiltak i planperioden miljømålet er ingen absolutt størrelse Uforholdsmessig dyrt = unntak mer enn SMVF 13

Behov for miljøforbedrende tiltak for god økologisk tilstand uten å ødelegge for bruken ( ikke SMVF) 14

Eksempel på tiltak Sikre frie vandrings- og sprendningsveier sentralt prinsipp i vannforskriften Best approximation to river continum also for HMWB Arter og sedimenter Generelt godt kunnskapsgrunnlag for å designe løsninger for fiskevandring ulike løsninger avhenger av relevante fiskearter Laksefisk Ål, niøyer Blågrønn infrastruktur også for frosk, salamander, oter m. fl Foto: Knut Aune Hoseth (NVE) Foto: Knut Aune Hoseth (NVE) 15

Tiltak for økologisk potensial i havner Eksempel Trondheim havn SMVF pga hydromorfologisk endring Ueksponert Endret bunnforhold Betydelige endret økologiske forhold Hovedutfordring Miljøgifter (kostholdsråd) Mulige tilpassede økologske mål Optimalisere biologiske forhold i havneområdet Økt biomasse Økt mangfold Mulige tiltak for økologisk potensial Persienner på kaifront 16

Skatval, Stjørdal kommune, Trondhjemsfjorden. Foto: Line Fjellvær

Kostnader og beskrivelse av nytte

Tiltaksprogrammet i planperioden Evalueringen av forrige planperiode: Tiltaksprogrammene: tiltakstypene for detaljerte, foregriper sektorbehandlingen mangler tydelige prioriteringer mangler overslag over kostnader og vurdering av nytte, særlig kvalitative beskrivelser av økosystemtjenester Denne planperioden: Vann i Malvik kommune. Foto: Line Fjellvær Tiltaksprogrammet skal revurderes og om nødvendig oppdateres. Veileder og mal for tiltaksprogram må tilpasses at det er en revisjon som skal gjøres og få inn kostnader knyttet til tiltakene.

Forbedringer: Tiltaksprogram og Vann-Nett Reviderte tiltakstyper i Vann-Nett med redusert detaljering Nasjonal oversikt over virkemidler og tiltak for hver sektor inkl kvalitetssikring av lovverk og sektormyndighet. Kostnader og beskrivelse av nytte Foto: Statens vegvesen

Tiltak og kostnader Sektormyndighetene legger inn forslag til tiltak (i Vann-Nett) Herunder også kostnadsanslag (overslag) for hvert tiltak Tiltaksforslag er ikke bindende, men det er miljømålene Vi planlegger litt «på forskudd» - saksbehandling kommer etter at planene er vedtatt Det legges til grunn at sektormyndigheten selv foreslår kostnadseffektive tiltak. Forskjell på grunnleggende og supplerende tiltak Grunnleggende tiltak skal gjennomføres uansett! Hjemlet i eget lovverk Der det blir dyrt kan vi utsette fristen for å nå miljømålene Dette kan vi gjøre fram til 2033, men så må vi vurdere om miljømålet må senkes Eksempel: Regulerte vassdrag en del blir også sterkt modifiserte, som har egne miljømål

Foto: Line Fjellvær HUSK: Nasjonal vannmiljøkonferanse 27. 28. mars i Oslo Takk for meg! line.fjellvar@miljodir.no