Møtereferat Møte: IC HFS Møte Sarpsborg kommune Møte nr.: Sted: Sarpsborg rådhus Saksref.: Click here to enter text. Referent: Hege Saxebøl Moum Møtedato: 20.03.2019 Deltakere: Sindre Martinsen-Evje, ordfører, Stig Hansen, Side: 1/1 saksordfører, Unni Skaar, Laila Vestby, Kenny Tran, Maren Lunde, Sarpsborg kommune, Robert Moan, Bane NOR, Hege Saxebøl Moum, Rambøll Fravær: Kopi til: Iver Reistad, Rambøll Vedlegg: Sak nr Saker til behandling Aktivitet Ansvar Frist 1. Planprogram Orientering om status for planprogram, behov for hensetting, sammenheng mellom hensetting og utvidet togtilbud og planrisiko. Presentasjonen følger som et vedlegg til referatet. 2. Klavestad Det har vært et politisk ønske å utrede et fjellalternativ på Klavestad, dette bl. a for å unngå beslag av dyrka mark. Det er tegnet ut et alternativ med sporviften i dagen som vil ha samme omfang av beslag av dyrka mark som et fjellalternativ ville ha hatt. For Sarpsborg kommune er det vesentlig at det konsekvensutredes en sporløsning med så lite beslag av dyrka mark og dyrkbar mark som mulig. 3. Prosess Planprogrammet skal behandles i følgende møter: Formannskapet 9.5. Bane NOR orienterer i møtet Bystyret 23.5 Bane NOR er tilstede i salen
Hensetting Fredrikstad - Sarpsborg Sarpsborg kommune 20.03.2019. Robert Moan, Prosjektleder
Hensetting Østfoldbanen Fredrikstad Sarpsborg Hvorfor hensetting! Økt frekvens til Fredrikstad og Sarpsborg avhenger av tilstrekkelig hensettingskapasitet Signalanlegg på Østre linje. Mulighet for fjellanlegg ved Klavestad Konsekvensutredning 2
3
Økt frekvens til Fredrikstad og Sarpsborg avhenger av tilstrekkelig hensettingskapasitet For å kunne øke antall avganger, først til Fredrikstad, og deretter til Sarpsborg må det være tilstrekkelig hensettingskapasitet i tilknytting til de to stasjonene. Det er vurdert at hensettingskapasiteten kan bygges enten som: Ett felles anlegg: Kan ligge mellom Fredrikstad og Sarpsborg stasjoner (Valle). Anslått størrelse ca. 30 togsett. Dobbeltspor til Sarpsborg må være bygget ut før dette kan brukes av tog som snur i Sarpsborg To anlegg: Det ene ligger "bak" Fredrikstad stasjon (Valle), anslått størrelse ca. 15 togsett. Benyttes av tog som snur i Fredrikstad. (kan ikke hensettes bak Sarpsborg stasjon) Det andre ligger "bak" Sarpsborg stasjon (Kampenes eller Klavestad). Anslått størrelse ca. 15 togsett. Benyttes av tog som snur i Sarpsborg. Kan også benyttes før dobbeltsporet til Sarpsborg er bygget. I denne fasen av arbeidet vet vi ikke nok om løsningene til at vi kan velge mellom disse to konseptene. 4 Det er f.eks. ikke avklart om det er mulig å bygge et stort anlegg på Valle
Status Hensetting F-S Revidert planprogram oversendt til fastsetting i kommunene og til ØFK 15.03.19 Merknadsdokument med forslagsstillers kommentarer vedlagt oversendelsen Førsteutkast av merknadsdokumentet gjennomgått sammen med kommunene i møte 06.03.19 5
Hvorfor er Klavestad anbefalt videre utredet Få alternativer til utredning, gir stor usikkerhet for å finne egnede arealer til båndlegging for utbygging Usikkerhet om hvor behovet for hensetting vil være med endret utbyggingsrekkefølge på strekningen Haug Klavestad Usikkerhet knyttet til signalsystem Nasjonal signalplan legger til grunn at nytt signalsystem skal være utbygd på vestre linje innen 2030 Nytt dobbeltspor til Sarpsborg skal være utbygd innen 2029 Ett år hvor det er ulikt signalsystem på vestre og østre linje, men som viser seg å være en løsbar problemstilling 6
Utredning om utbyggingsrekkefølge Skal leveres fra Bane NOR til Jernbanedirektoratet før sommeren Dokumentet inneholder ingen beslutninger om utbyggingsrekkefølge Dokumentet er et kunnskapsgrunnlag for senere beslutninger fra Jernbanedirektoratet Bane NOR er ikke kjent med når Jernbanedirektoratet presenterer sine vurderinger og konklusjoner Utsatt behandling av Planprogram kan forsinke fremdrift i prosjektet betydelig 7
Kostnadsreduserende tiltak Haug-Klavestad «Utbyggingsrekkefølge» Brev og bestilling fra Jernbanedirektoratet datert 10.07.18; «Identifisere kostnadsreduserende tiltak for strekningen for å vurdere hvordan tilbudsforbedringene til Fredrikstad og Sarpsborg kan oppnås innenfor rammeforutsetningene»; Reduserte kostnader i fht innspill HP fra BN 2 tog/t til Sarpsborg (T2027), 2029 2 innsatstog til Fredrikstad/Sarpsborg (T2027), 2029 Sentralt lokaliserte stasjoner i byene tilpasset trippel sett Langsiktig målsetning 4 tog/t til Sarpsborg, 2 tog/t til Halden (T2050) Det åpnes for justering av øvrige effektmål Vurdere utbyggingsrekkefølgen 8 Kostnadsreduserende tiltak Haug-Klavestad
Signalanlegg på Østre linje På Østre linje er det ERTMS signalanlegg. ERTMS er det nye europeiske sikkerhets- og signalsystemet som etter hvert skal bygges ut på alle jernbanestrekninger i Norge Vestre linje skal etter planen bygges ut med ERTMS innen Oslo S Ski 2023 Haug Klavestad 2030 ERTMS-utbygging er ikke utslagsgivende for om Kampenes kan benyttes som hensettingsanlegg Det vil med tilpasninger - være mulig å benytte Kampenes-anlegget, selv om ikke Vestre linje er ferdig utbygd med ERTMS-systemet 9
Mulighet for fjellanlegg ved Klavestad 15 togsett fordelt på 5 spor Sporviften med lengde 550 m, bredde 40 m Tunnel minimum høyde 8 m Overdekning minimum 4-6 m bør helst være noe mer Fjellets høyde må være minimum 12-14 m høyere enn topp spor Usikkert hvor langt inn i fjellet vi må gå for å få overdekning "Cut and cover" frem til dette punktet 12
Teknisk mulig plassering av fjellanlegg? Avkjøringsspor med servicefasiliteter Løsmassekulvert ca. 230 m Åpen grøft i ca. 40 m bredde Tunnel i fjell 13
Eksempel på "cut and cover" konstruksjon på Follobanen 14
15
16
17
Mulighet for fjellanlegg ved Klavestad Oppsummering Det vil sannsynligvis være teknisk mulig å bygge et fjellanlegg. Et fjellanlegg vil gi store inngrep også i dyrka mark. Beslaget av dyrka mark vil ligge på samme nivå som i alternativ C. Et fjellanlegg vil bli uforholdsmessig dyrt, både ved bygging og drift, og vil ligge utenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Bane NOR anser det derfor uforsvarlig å bruke planmidler på å utrede dette. 21
Temaer som skal utredes i kommunedelplanens konsekvensutredning Jernbaneteknisk funksjonalitet og gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser (miljø og samfunn) 22 Landskapsbilde Friluftsliv / By- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser (dyrka mark m.m.) Arealbruk og byutvikling Prissatte konsekvenser Investeringskostnader, drift og vedlikehold, grunnforhold, støy m.m. Lokale og regionale virkninger Tettstedsutvikling, boligområder, næringsliv, sysselsetting, tilbudsøkning på jernbanen m.m.
Konsekvensvifte 23
Sammenstilling og anbefaling 24