Kommunedelplan med konsekvensutredning for hensetting i Drammensområdet, forslag til planprogram

Transkript

1 Arkivsak-dok. Saksbehandler PLAN-19/ Lene Basma Saksgang Møtedato Formannskapet Bystyret Saksfremlegg Kommunedelplan med konsekvensutredning for hensetting i Drammensområdet, forslag til planprogram Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet gir sin tilslutning til at Bane NOR legger forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for hensetting av tog i drammensområdet, datert , ut til offentlig ettersyn, under forutsetninger av at alle 8 alternativer tas med i forslag til planprogram. Det endelige vedtaket av planprogrammet vil fastsette hvilke av disse 8 alternativene som skal utredes i den kommende kommunedelplanen. 2. Alle alternativer skal utredes like grundig. Drammen kommune forutsetter at ytterligere siling av alternativer fram mot endelig vedtak av planprogrammet skjer i samråd med begge kommunene. 3. Dersom Nedre Eiker kommune ikke gjør tilsvarende vedtak, trekker Drammen kommune sin tilslutning til at planprogrammet kan legges ut til offentlig ettersyn. 4. Drammen kommune gir følgende signal til Bane NOR: a. Drammen kommune kan ikke akseptere alternativet Sundland som beslaglegger areal som er avsatt til byutvikling. Drammen kommune forutsetter at Sundland siles ut som alternativ før planprogrammet kan sluttbehandles. b. Drammen kommune er svært skeptisk til alternativet Kleggen, men aksepterer at Kleggen kan utredes som et av flere alternativer i kommunedelplanen. c. Drammen kommune er svært skeptisk til alternativet Fjellhall Pukerud slik det er vist i forslaget til planprogram, da det tar mye areal på Kleggen som er avsatt til bolig i kommuneplanens arealdel. Drammen kommune aksepterer likevel at alternativet utredes som et av flere alternativer i kommunedelplanen. 5. Drammen kommune støtter signalene som gis av Nedre Eiker kommune til Bane NOR til alternativer som ligger i Nedre Eiker. 1

2 Grunnlag for saken Bane NOR har sendt inn et forslag til planprogram (vedlegg 1) for Kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning for Hensetting Drammensområdet. Formålet med planarbeidet er å velge lokaliseringsalternativ for nytt hensettingsanlegg i Drammensområdet og båndlegge arealer for videre planlegging. Hensikten med saken er å ta stilling til om planprogrammet er dekkende for oppgaven slik at planprogrammet kan legges ut til offentlig ettersyn. Hensikten med saken er også å gi et signal til Bane NOR om hvilke alternativ som ikke bør inngå i den endelige fastsettelsen av planprogrammet som er planlagt høsten Juridisk grunnlag Hensettingsanlegg for Drammensområdet planlegges med hjemmel i plan- og bygningsloven. Kommunedelplan for hensetting i Drammensområdet utløser krav om konsekvensutredning etter planog bygningsloven 4-2. Et hensettingsanlegg vurderes å kunne få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Vedlegg 1. Forslag til planprogram for kommunedelplan. Hensetting Drammensområdet Forstudie med arealsøk. Hensetting Drammensområdet 3. Illustrasjon av mulig sporplan på Sundland 4. Illustrasjon av mulig sporplan på Kleggen Sammendrag Bane NOR har fått en bestilling fra Jernbanedirektoratet om at det skal etableres hensettingsplasser for 36 enkle persontogsett av en lengde på 110 meter. Disse 36 plassene skal erstatte 20 eksisterende plasser som forsvinner som en følge av utbyggingen av InterCity Drammen - Kobbervikdalen og i tillegg ta høyde for en økning av togtilbudet. Bane NOR har i forslaget til planprogrammet anbefalt 8 alternative lokaliseringer. Fram mot sluttbehandling av planprogrammet skal Bane NOR i samråd med kommunene sile ut noen av alternativene. Det er kommunestyrene som har det endelige ordet på hvilke alternativer som skal utredes i den kommende kommunedelplanen. Saksutredning Saksutredningen er tilnærmet likelydende i begge kommunene. For ytterligere informasjon vises det til forslag til planprogram (vedlegg 1) og forstudie med arealsøk (vedlegg 2). Faktaopplysninger/bakgrunn for saken Videreutvikling av togtilbudet i Drammensregionen vil gi flere togavganger og kortere reisetid, som bidrar til at veksten i persontrafikk tas med kollektivtransport, gang- og sykkeltrafikk. For å oppnå ønsket rutetilbud og økt kapasitet er det nødvendig å øke hensettingskapasiteten. Dette behovet ble først identifisert i utredningen "Hensetting Østlandet", utført av Jernbaneverket i perioden

3 Etableringen av hensettingsanlegget vil dermed legge forholdene til rette for en forbedring av togtilbudet i Drammensområdet. Hensettingsanlegget skal primært dekke hensettingsbehov for tog som starter/slutter sin rute på Drammen stasjon og Gulskogen stasjon, inkludert fremtidig tilbudsøkning. Anlegget bør derfor etableres i rimelig nærhet til stasjonene. For å finne alternativer som kan være egnet, har Bane NOR gjennomført et arealsøk gjennom en forstudie (vedlegg 2). Hva er et hensettingsanlegg? Et hensettingsanlegg er et anlegg med «parkeringsplasser» for togsett. Togsettene står parkert her når de ikke går i trafikk. Dette er typisk om natten og i periodene utenfor rushtid. Anlegget må være tilknyttet jernbanelinjen med et påkoblingsspor, og ha en kapasitet og størrelse som er tilpasset togtrafikken i området, på kortere og lengre sikt. Arealer vest for Gulskogen stasjon krever et eget tilførselsspor (parallelt med eksisterende spor) mellom Gulskogen stasjon og hensettingsanlegget med tilhørende nødvendige tiltak langs strekningen. Hvor stort blir et slikt anlegg? For å få areal til et hensettingsanlegg som skal betjene ønsket kapasitets og rutetilbud i fremtiden trengs det parkeringsplasser for 36 togsett på 110 meter. Bane NOR søker derfor etter et område for parkering av tog i nærheten av Drammen stasjon, enten i Drammen eller Nedre Eiker kommune. Størrelsen på det ferdige anlegget er foreløpig ikke avklart, men det anslås at anleggets samlede arealbeslag kan komme opp mot 200 dekar. Dette avhenger av anleggets utforming og tilførselssporets lengde. Anleggets utforming må tilpasses lokale forhold, alternativene vil derfor ha ulikt arealbeslag. Blant annet vil lengden på tilførselssporet som knytter hensettingsanlegget til jernbanelinja, variere i forhold til lokalisering. Forstudie med arealsøk Utredningen «Hensetting Østlandet» ble gjennomført av Jernbaneverket i perioden Bakgrunnen for utredningen er planer om økt togtrafikk på Østlandet, noe som gir behov for mer hensettingskapasitet for flere togsett i årene som kommer. Høsten 2018 startet Bane NOR opp igjen arbeidet med å finne et hensettingsanlegg i Drammensområdet, der utredningen «Hensetting Østlandet» sluttet. Forstudie med arealsøket bygger videre på funn og vurderinger fra «Hensetting Østlandet». Enkelte forutsetninger har endret seg siden denne utredningen. Blant annet er antallet togsett det søkes etter arealer for, redusert fra 85 til 36 togsett. Det er i forstudiet derfor gjort en fornyet vurdering av de 11 områdene som ble identifisert i utredningen «Hensetting Østlandet», samt at det er tatt med 3 nye arealer. Evalueringen av arealene har ført til en siling hvor antall arealer er redusert fra 14 til 8, som Bane NOR vil ta med seg videre i arbeidet med planprogrammet. Planprogram og videre planprosess Alle offentlige planer legges på høring (offentlig ettersyn), slik at alle som ønsker det kan komme med innspill til planene. 3

4 Figur 1 Figur som viser hvor vi er i planprosessen Planprogram Et planprogram er en «plan for planleggingen». Her beskrives hvilke alternativer som skal utredes i kommunedelplanen og hvordan dette skal gjøres. Det er kommunestyret som fastsetter det endelige planprogrammet. Kommunedelplan I kommunedelplanen utreder Bane NOR de arealene som ble fastsatt i det endelige planprogrammet. Basert på den kunnskapen utredningene gir, og i samråd med kommunene blir det bestemt hvilke/hvilket område(r) som skal legges ut på høring og offentlig ettersyn i kommunedelplan for hensettingsanlegg i Drammensområdet. Dette gjøres gjennom en politisk behandling i Nye Drammen kommune, antatt tidlig i Etter høring vil det endelig bli bestemt hvilket areal som anbefales som lokalisering for et hensettingsanlegg. Dette gjøres i samråd med kommunen, og stadfestes gjennom et vedtak av kommunedelplanen i kommunestyret i Nye Drammen kommune, antatt høst Reguleringsplan I reguleringsplan bestemmes nøyaktig plassering av hensettingsanlegget innenfor det området som ble vedtatt i kommunedelplanen. Reguleringsplanen legger rammene og premissene for det som skal bygges. Reguleringsplanen skal også legges ut på høring og skal til slutt vedtas av kommunestyret i Nye Drammen kommune. Alternativene som foreslås i planprogrammet Følgende alternativer foreslås lagt ut på høring: Nedre Eiker kommune: Langum, Narverud, Daler, Ryggkollen. Drammen kommune: Sundland, Kleggen, Pukerud fjellhall, Pukerud. For ytterligere informasjon om alternativene vises det til forslag til planprogram, fra side 25 (vedlegg 1). Når det gjelder strekningskapasitet, investerings- og driftskostnader og gjennomførbarhet er det gunstigere jo nærmere Drammen et slikt anlegg lokaliseres, ifølge Bane NOR. Ingen av de åtte alternativene er frie for interessekonflikter. For 3-4 av arealene er dette hovedsakelig knyttet til hensynet til jordvern, da de berører store sammenhengende jordbruksområder av god eller svært god kvalitet. Flere av områdene har også interessekonflikter knyttet til byutvikling. 4

5 Økonomiske konsekvenser Det er Bane NOR som skal bekoste tiltaket. Gjennom planprosessen vil det bli avklart hvordan dette tiltaket påvirker kommunale veier og annen teknisk infrastruktur. Reguleringsplanen vil inneholde rekkefølgekrav som skal være oppfylt før hensettingsanlegget kan tas i bruk. Som en del av reguleringsprosessen vil det bli gjennomført forhandlinger om utbyggingsavtale som fastsetter hvilke tiltak Bane NOR har ansvar for å bekoste utover selve hensettingsanlegget, og hvilke tiltak Nye Drammen kommune må bekoste. Utbyggingsavtalen skal behandles politisk. Konsekvenser for Nye Drammen Forslaget til planprogram omfatter arealer i både Drammen kommune og Nedre Eiker kommune. Etter vil alle aktuelle arealer ligge i Nye Drammen kommune. Vurdering og konklusjon Dette er en felles vurdering som resultat av samarbeid mellom rådmennene i Drammen kommune og Nedre Eiker kommune. Både Drammen kommune og Nedre Eiker kommune har tidligere avgitt høringsuttalelser om mulige lokaliseringsalternativer for hensetting av tog i drammensområdet. Vurdering av størrelse på hensettingsanlegget Rådmennene vurderer at det er utfordrende at et hensettingsanlegg i drammensområdet dimensjoneres for tog som ikke har endeholdeplass her, da det ytterligere belaster sporstrekninger som allerede har anstrengt kapasitet, og det belaster drammensområdet med et arealbeslag. Vi er kjent med at tog fra Kongsberg og Askerområdet kjøres til Drammen for å parkeres her i dag. Dette er lite miljøvennlig på grunn av unødvendig ekstra kjørestrekning, og utfordrende for Drammen på grunn av arealknapphet i sentrumsnære områder. På sikt er det etter BaneNor sine analyser likevel behov for å ha en kapasitet også for tog som sogner til drammensområdet. Det er imidlertid vesentlig at et slikt behov dokumenteres spesielt. Hensettingsprosjektet må ta utgangspunkt at hensettingsanlegg etableres der togene termineres, for eksempel i Kongsberg og Askerområdet. Dette planarbeidet må utføres parallelt med hensettingsanlegg i Drammen, slik at man kan se anleggene i sammenheng. Vurdering av forholdet til dobbeltspor Gulskogen - Hokksund Forslag til kommunedelplan for nytt dobbeltspor på Sørlandsbanen fra Gulskogen til Hokksund ble lagt ut på høring av Bane NOR 15. juni Bane NOR anbefalte Midtre korridor på strekningen Gulskogen- Mjøndalen som i stor grad følger dagens jernbanetrasé. Både Drammen kommune (bystyret ) og Nedre Eiker kommune (kommunestyret ) støttet Bane NORs anbefalingen av Midtre korridor. Forslaget til kommunedelplan fikk flere innsigelser og er fortsatt ikke kommet til sluttbehandling hos kommunene. Bane NOR vurderer at dagens enkeltsporet strekning ikke har kapasitet til tomtog som skal til et hensettingsanlegg i tillegg til den ordinære person- og godstrafikken som benytter sporet i dag. Bane NOR mener derfor det er avgjørende at det etableres et eget tilførselsspor parallelt med dagens spor fra Gulskogen stasjon til hensettingsanlegget. Fra Gulskogen stasjon til transformatorstasjonen på Langum kan dette tilførselssporet bygges på en slik måte at det sammen med eksisterende spor i praksis er første delstrekning av det nye dobbeltsporet. Fra transformatorstasjonen til Mjøndalen har eksisterende spor for dårlig kurvatur til at det kan brukes som en del av et nytt dobbeltspor, og da vil et eget tilførselsspor etter Bane NORs vurdering vanskelig være en naturlig del av det nye dobbeltsporet dersom det legges parallelt med eksisterende spor. Det bør etter rådmannens syn gjøres en vurdering av standard i forhold til hastighet på denne strekningen for å finne en løsning der en i størst mulig grad kan 5

6 benytte seg av dagens anlegg. Det henvises i denne sammenheng til IC-anlegget i Kobbervikdalen der eksisterende bru over E18 benyttes med den konsekvens at kjørehastighet reduseres. Men konsekvensene er små, da man kun taper 15 sekunder på dette. Liknende vurderinger må gjøres for å kunne se hensetting og nytt dobbeltspor i sammenheng. Rådmennene har stilt spørsmål ved Bane NORs vurdering av manglende kapasitet på enkeltsporet. Bane NORs behovs- og kapasitetsvurdering viser at behovet for hensettingsplasser som er direkte tilknyttet til tog som har drammensområdet som endestasjon er i perioden fram til 2035 vesentlig lavere enn det antallet (36 togsett) Bane NOR har dimensjonert hensettingsanlegget for. Rådmennene vil følge opp dette med Bane NOR i det videre planarbeidet. Rådmennenes felles vurdering av de 8 alternativene som Bane NOR foreslår å gå videre med Bane NOR ønsker at alle 8 alternativer skal legges ut til offentlig høring av forslaget til planprogram. Rådmennene støtter dette, da det gjennom høringsfasen kan komme verdifulle innspill fra myndigheter, organisasjoner, velforeninger og enkeltinnbyggere. Rådmennene anbefaler at Bane NOR i samråd med kommunene foretar en silingsprosess mot sluttbehandlingen og endelig vedtak av planprogrammet i kommunestyrene. Under er en kort vurdering av alternativene foreslått av Bane NOR: Sundland (Drammen) Arealet er regulert til sentrumsformål og ligger innenfor byutviklingsområder i samarbeidsavtalen mellom Jernbaneverket, NSB, ROM Eiendom og Drammen kommune fra Dette er et så verdifullt areal for byutvikling at rådmennene forutsetter at alternativet siles ut i det endelige planprogrammet. Kleggen (Drammen) Arealet er avsatt til transformasjonsområde for byutvikling på Kleggen/Pukerud. Dette er et så verdifullt areal for byutvikling at rådmennene er svært skeptiske til at det tas med i det endelige planprogrammet. Rådmennene vil likevel kunne akseptere at alternativet utredes som et av flere alternativer i kommunedelplanen. Pukerud fjellhall (Drammen) Arealet berører sterkt området satt av til transformasjonsområde for byutvikling på Kleggen/Pukerud. Dette er et så verdifullt areal for byutvikling at rådmennene er svært skeptiske til at det tas med i det endelige planprogrammet. Rådmennene vil likevel kunne akseptere at alternativet utredes som et av flere alternativer i kommunedelplanen, men det må arbeides for å finne en bedre løsning lenger vest. Pukerud (Drammen) Rådmennene anbefaler at dette alternativet tas med det endelige planprogrammet. Langum (Nedre Eiker) Arealet er et svært verdifullt landbruksområde. Rådmennene anbefaler at alternativet siles ut i det endelige planprogrammet. Narverud (Nedre Eiker) Arealet er et verdifullt landbruksområde. Rådmennene vil likevel anbefale at dette alternativet tas med det endelige planprogrammet og utredes i kommunedelplanfasen, da landbruksarealene delvis ligger inneklemt. 6

7 Daler (Nedre Eiker) Arealet er et svært verdifullt landbruksområde. Rådmennene anbefaler at alternativet siles ut i det endelige planprogrammet. Ryggkollen (Nedre Eiker) Ryggkollens vestlige deler er avsatt til råstoffutvinning og næringsbebyggelse omgitt av en grønnstruktur. Dette arealet er også foreslått av Nedre Eiker kommune som det beste arealet for et hensettingsanlegg. Rådmennene anbefaler at dette alternativet tas med det endelige planprogrammet. Konklusjon Rådmennene vurderer forslaget til planprogram å være tilstrekkelig til å bli lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Endelig fastsettelse vil bli gjort i kommunestyret etter at Bane NOR har behandlet høringsuttalelsene og levert endelig versjon av planprogrammet. Alle alternativer som Bane NOR ønsker å sile ut skal utredes like grundig som alternativer som Bane NOR ønsker å ta med i det endelige planprogrammet. Rådmennene forutsetter at dersom ytterligere alternativ skal siles ut før fastsettelse av planprogrammet, må dette gjøre i samråd med begge kommunene. Rådmannen i Drammen sin vurdering Rådmannen vurderer forslaget til planprogram å være tilstrekkelig til å bli lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Endelig fastsettelse vil bli gjort i bystyret etter at Bane NOR har behandlet høringsuttalelsene og levert endelig versjon av planprogrammet. Rådmannen forutsetter at dersom ytterligere alternativ skal siles ut før fastsettelse av planprogrammet, må dette gjøre i samråd med begge kommunene. Drammen kommune gav i 2015 høringsuttalelse til «Hensetting Østlandet». Kort oppsummert fra høringsuttalelsen: Drammen kommune ber Jernbaneverket om ikke å gå videre med følgende alternativer for hensettingsanlegg: Kleggen Gulliksrud og andre alternativer langs Vestfoldbanen sør fra Drammen Det henstilles til Jernbaneverket å gjøre en fornyet vurdering av godsvirksomhet og behov for driftsbase på Sundland, med tanke på at hensettingsanlegget kan etableres på areal avsatt til permanent fremtidig jernbaneformål. Det vises til at det planlegges for frekvensøkningen / dobbeltspor Gulskogen-Hokksund og etter hvert Kongsberg, noe som kan innebære at det vil være hensiktsmessig med hensettingsanlegg nær endestasjonene for en slik frekvensøkning. En slik frekvensøkning til Hokksund/Kongsberg taler også for en delt løsning der all hensetting ikke trenger å samles nærmest mulig Drammen stasjon. Bane NOR har signalisert at det fortsatt ikke er kapasitet på dagens sporområde på Sundland til at hensetting kan skje her. Tidlig i prosessen som begynte høsten 2018 spilte Bane NOR i stedet inn det arealet på Sundland som er avsatt til fremtidig byutvikling. Rådmannen har i prosessen vist til at dette bryter med samarbeidsavtalen fra Rådmannen anbefaler at det sendes et tydelig signal til Bane NOR om at det forutsettes at dette alternativet siles ut før endelig fastsettelse av planprogrammet. Hensetting av gule arbeidsmaskiner I vedtatt reguleringsplan for Drammen - Kobbervikdalen er det i planbestemmelsene pkt e) forutsatt at Tangen-sporet skal være nedlagt og fjernet på strekningen Drammen stasjon - Rundtom når 7

8 strekningen Drammen - Kobbervikdalen tas i bruk. Dette forutsetter at Drammen kommune og Bane NOR har kommet fram til et omforent erstatningsareal som er klar for bruk når Tangensporet nedlegges. På Brakerøya finnes det sidespor i form av 5 buttspor som er i konflikt med vedtatt områdereguleringsplan for Nytt sykehus i Drammen og pågående detaljregulering for samme formål. Både Tangensporet og sidesporene på Brakerøya brukes i dag til hensetting av gule arbeidsmaskiner. Rådmennene forutsetter at det nye hensettingsanlegget ivaretar dette behovet, slik at både Tangensporet og Brakerøya-sporene kan legges ned og fjernes. Alternativt at Bane NOR oppfyller dette behovet på andre eksisterende spor som ikke er i strid med andre arealformål. 8