Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg Rom for oppvekst 2012 Kristiansand 27. september Dosent Karl Robertsen Universitetet i Agder Karl Robertsen, Institutt for økonomi 1
Skolebyggets økonomi Kapitalutstyr: En skolebygning er en innsatsfaktor i produksjonen av skoletjenester. Alternativkostnadstankegang: Hva kunne bygningen blitt brukt til i sin beste alternative anvendelse? Karl Robertsen, Institutt for økonomi 2
Brukes bygningen på en best mulig måte? Typisk problem: Bygningen utnyttes for dårlig over døgnet. Er det mulig å bruke bygningen til andre formål når det ikke drives skole? Hvis ikke bygningen utnyttes best mulig, bortfaller inntekter/nytte. Slike bortfall regnskapsføres ikke, men er like fullt reelle! Karl Robertsen, Institutt for økonomi 3
Breddefordeler: Reduksjon av gjennomsnittskostnadene ved å produsere flere tjenester. Kan en samlokalisere seg med andre tjenester som er til fordel for skoledriften? Eksempler: Bibliotek Kjøkken Idrettsanlegg Annen opplæringsvirksomhet Karl Robertsen, Institutt for økonomi 4
Livssykluskostnader (LCC): Summen av investerings- og totale FDV-kostnader over byggets livsløp. Livssykluskostnadene gir et riktig bilde av hvor mye et bygg koster å bygge og drifte. Hvis livssykluskostnadene reduseres kan det være lønnsomt å investere i tiltak som reduserer FDVkostnadene selv om investeringskostnadene øker noe. Karl Robertsen, Institutt for økonomi 5
Sammenheng: Investeringskvalitet og LCC Kr LCC: Totale kostnader Investeringskostnader FDV-kostnader Investeringskvalitet Karl Robertsen, Institutt for økonomi 6
Hvorfor LCC? Synliggjør alle kostnader forbundet med en investering Muliggjør sammenligning av alternativer Balanse mellom kapital- og driftskostnader: Hva kan vinnes på driftssiden mot en investering på kapitalsiden? I Lov om offentlige anskaffelser 6 stilles krav til LCC og miljø! Karl Robertsen, Institutt for økonomi 7
Hvordan sammenligne kostnader på ulike tidspunkter? Det er en fordel å utsette betalinger, for da kan en sette pengene i banken og få renter! Verdien i dag av å få/betale en krone i fremtiden: NÅVERDI En krone i fremtiden Diskontering Karl Robertsen, Institutt for økonomi 8
1,2 En diskontert krone Verdi av en fremtidig krone 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 3 % 6 % 10 % 0 10 20 30 40 50 60 År Karl Robertsen, Institutt for økonomi 9
Eksempel: Ny skole Anta at det enten skal bygges en ny skole eller at den gamle skal renoveres. Investeringskostnad: Ny: 30.000 kr per kvm (11,5 kvm/elev) Gammel: 19.000 kr per kvm (20 kvm/elev) Årlig FDV-kostnad: Ny: 650 kr per kvm Gammel: 750 kr per kvm Karl Robertsen, Institutt for økonomi 10
Kr Ny Kr Gammel 30 Invest. 19 Invest. 650 FDV 750 FDV Tid Tid LCC pr kvm (NY): 30 + NV (650) = 41.240 LCC pr kvm (Gammel): 19 + NV (750) = 31.969 LCC pr elev (NY): 41.240*11,5 = 474.260 LCC pr elev (Gammel): 31.969*20 = 639.380 Karl Robertsen, Institutt for økonomi 11
LCC pr elev med ulike rentenivåer LCC Ny pr elev LCC Gml pr elev Differanse 4 % 474 639 165 7 % 438 566 128 10% 422 534 112 Karl Robertsen, Institutt for økonomi 12
«Fremtidsrettede» skolebygg Tolkning: På investeringstidspunktet bygger en fasiliteter som en kan få bruk for i fremtiden. Problem: Risiko for at investeringene ikke blir benyttet. Karl Robertsen, Institutt for økonomi 13
Løsning: Bygg inn muligheter for å gjøre endringer i fremtiden slik at endringskostnadene blir lavest mulig. Realopsjoner: En mulighet, men ikke plikt, til å foreta bygningsmessige endringer eller avvikling i fremtiden. Opsjonen har en økonomisk verdi! Karl Robertsen, Institutt for økonomi 14
Betingelser for at en realopsjon skal ha verdi: i) Usikkerhet. Det må eksistere betydelig usikkerhet. ii) Kostnad for å erverve realopsjonen. Det må være billig å erverve realopsjonen. iii) Det må være et høyt verdipotensial i realopsjonen Karl Robertsen, Institutt for økonomi 15
Praktisk tolkning av opsjonsmuligheter: Generalitet: En bygnings mulighet til å huse ulike funksjoner. En bygning kan brukes til ulike formål uten at det må foretas endringer for å skifte formål. Elastisitet: Muligheten til å bygge på eller seksjonere en bygning. Fleksibilitet: Muligheten til å endre planløsning. Det tilrettelegges for at en bygning kan tilpasses et nytt formål. Karl Robertsen, Institutt for økonomi 16
Karl Robertsen, Institutt for økonomi 17