b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

Transkript

1 EKSAMEN ECON500 Sensorveilednig Oppgave, Makroøkonomi, 50% (Det er fem delpunkter, og en naturlig poengfordeling er ) Ta utgangspunkt i modellen () Y C I G X Q () C c 0 c(y T ) c 0 0, og 0 c (3) Q ay 0 a Symbolforklaring Y er bruttonasjonalprodukt (BNP) C er privat konsum I er private realinvesteringer G er offentlig kjøp av varer og tjenester X er eksport Q er import T er nettoskatter c 0,c,a er parametre som vi antar har kjente verdier. a) Forklar kort hva bruttonasjonalproduktet er. Dette er et relativt åpent spørsmål. De bør primært vite at det er verdien av alt som produseres i et land i en gitt periode. Vi har gått gjennom produksjonsmetode, utgiftsmetode og inntektsmetode for beregning av BNP, og snakket om hva som inngår og ikke inngår (husholdsproduksjon osv) men dette har ikke vært sentral seminaroppgavestoff. b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene. Her bør de kunne si noe om ledige ressurser, og vite at () er generalbudsjettligningen fra nasjonalregnskapet. Konsumet er en stigende funksjon av disponibel inntekt () og importen øker med inntekten(3). Vi har diskutert Richardiansk ekvivalens i mikrodelen av kurset og påpekt at det strider mot (). Bonus for dem som bringer det inn på en fornuftig måte. Anta at det skjer en økning bruttonasjonalproduktet. Y c) Finn et uttrykk for. I i investeringene, som gir en endring Y i

2 I de seminaroppgaver er det vanligere å ta med en skattefunksjon. Løsningen bli derfor litt ulik det de har sett, men de skal de være i stand til å håndtere. Y ( c 0 c( Y T)) I G X ay gir ( c a) Y ( c0 ct )) I G X som gir ( c 0 ct )) I G X Y eller ( c a) Y og ( c a) Y ( c a) I fortsettelsen skal vi anta at investeringene I(i) avhenger av rentenivået i. d) Hvorfor påvirker rentenivået investeringene, og hva er det naturlig å anta om fortegnet på I (i)? Vi har diskutert nåverdier både på i makro i forbindelse med investeringer og i mikrodelen. En typisk investering har utgifter nå som gir framtidige inntekter, høyere renter vil redusere nåverdien av inntektene og dermed gjøre noen investeringer ulønnsomme. Der er derfor naturlig å anta at investeringene er fallende i renten. e) Norges Bank styrer etter et inflasjonsmål. Forklar kort med ord de økonomiske mekanismene som gjør at inflasjonen avhenger av hvordan sentralbanken setter styringsrenta. Her har vi diskutert de tre ulike kanalene. Mekanismen i c) og d) fører til at økt rente gir redusert aktivitetsnivå selv i en lukket økonomi, og det gir lavere inflasjon gjennom Phillipskurven. En høyere rente vil også gi en sterke krone. Det fører til lavere importpriser som bidrar til lavere inflasjon. Endelig vil en sterke krone føre til redusert eksport og økt import som begge deler bidrar til å redusere aktivitesnivået og redusere inflasjonen gjennom Phillipskurven. Det bør kunne nevne alle tre effektene.

3 Oppgave Konsumentteori 0% (5 poeng på hvert delpunkt) Anta at en forbruker har følgende nyttefunksjon: u( x, y) y x, der x og y er mengder av to goder. La p være prisen på x-godet og prisen på y-godet. Forbrukeren har en gitt inntekt m og kjøper et positivt kvantum av begge godene. u' x a) Hva er den økonomiske tolkningen av brøken? u' Den marginale substitusjonsbrøken uttrykker hvor mange ekstra enheter av y en trenger for å opprettholde nyttenivået om en enhet av x bortfaller. De skal ha trekk for å blande x og y her. b) Vis at konsumentens optimale tilpasning blant annet innebærer x( p,, m). p Innsetting fra budsjettligningen gir u x m px bruker et positivt kvantum av begge varer gir det FOB: y. Siden vi antar at konsumenten x p som gir det oppgitte svaret. Andreordensbetingelsen er oppfylt. Det er et like godt svar å løse oppgaven med Lagranges metode. La x h ( p,, u) være Hicksetterspørselen. h c) Slutskyligningen gir her at x. Forklar med ord det økonomiske m innholdet i de ulike leddene i ligningen. De bør ha med de viktigste poengene. Det første leddet er substitusjonsleddet og de bør vite at det alltid er ikke-positivt. (Det er greitt nok om de sier negativt.) En økning i prisen krymper budsjettmengden for konsumenten, og gir en inntektseffekt. Størrelsen på inntekseffekten avhenger av hvor mye konsumenten konsumerer av godet som har blitt dyrere, derfor er x i det siste leddet. Inntektseffekten avhenger også av hvor innktesfølsom etterspørselen er. h d) Bruk Slutskyligningen til å vise at i det konkrete tilfellet vi ser på i denne oppgaven. Vi vet fra løsningen i b) at 0 m

4 Oppgave 3: Marked 0% (5 poeng på hvert delpunkt) En bedrift har kostnadsfunksjon et marked med etterspørsel D( p) 00 p. c( y) y der y er kvantum. Bedriften er monopolist i a) Finn monopolistens profittmaksimerende pris og kvantum. Grensekostnaden er MC=y, og etterspørselen inverteres til p=00-y, som gir inntekt R=y(00-y) og marginalinntekt R'=00-y. Marginalinntekt lik marginalkostnad gir da y=00/3 og pris 00/3 b) Hva blir konsument- og produsentoverskuddet, og dødvektstapet? Konsumentoverskuddet blir en trekant med høyde 00-00/3=00/3 og grunnlinje 00/3, så konsumentoverskuddet blir 5000/9. Inntekten er py=(00/3)(00/3)=0000/9, mens kostnadene er yy/=(00/3)(00/3)=5000/9, Produsentoverskudd 5000/9. Dødvektstapet er en trekant med høyde (p-mc)=00/3 og bredde (50-00/3)=50/3. Totalt (00/3)(50/3)/=500/9 Anta nå at det finnes flere identiske marked lik det beskrevet ovenfor, alle betjent av en monopolist. Anta videre at alle markedene blir samlet til ett marked, så hver produsent blir så liten i markedet at den vil ta prisene for gitt. c) Hva blir likevektsprisen og likevektskvantum per produsent i dette tilfellet? Pris lik marginalkostande gir 00-y=y, y=50, p=50 d) Forklar med ord hvorfor frikonkurranse gir et større samfunnsøkonomisk overskudd enn monopol. Bruk gjerne figurer. Det totale samfunnsøkonomiske overskuddet er nå 00*50/=500 (=500/9= 5000/ / /9). Grunnen til at dette er større er dødvektstapet ved monopol. Ved monopolkvantum er det konsumenter som er villig til å betale en pris høyere enn marginalkostnaden men som likevel ikke får kjøpt produktet til en pris de er villige til å betale.

5 Oppgave 4: Produksjonsteori 0% (Poeng +4+4) En bedrift har produktfunksjon y f ( x, x ) og står overfor faktorpriser w, w. a) Sett opp bedriftens kostnadsminimeringsproblem. Minimer w x w x under bibetingelsen f ( x, x) y b) Utled betingelsene for løsningen av dette problemet. (Du kan anta at begge faktorer brukes i positivt kvantum.) Lagrangefunksjonen blir L w x w x ( f ( x, x) y) som gir FOB ( x, x) ( x, x w f ' ( x, x) og w f ' ( x, x) om vi løser for l får vi w w ( x, x) w som også kan skrives ( x, x ) w ) c) Forklar med ord det økonomiske innholdet i betingelsene du fant i b). ( x, x) ( x, x) Tolkningen av dette er at en krone mer av innsatsfaktor gir w w samme produksjonsøkning som en krone mer av innsatsfaktor. Det kan også omskrives ( x, x) w som. MTSB= prisforhold. Isokost og isokvant tangerer. MTSB forteller ( x, x) w hvor mye mer av faktor vi trenger for å produsere det samme om vi bruker en enhet mindre av faktor. Prisforholdet forteller mye mer av faktor vi for pengene vi sparer på å bruke en enhet mindre av faktor. De to forholdene må være de samme. Normalt gir følgende poengfordeling et rimelig utgangspunkt for karaktersetting A:80-00; B:65-79; C:50-64; D:40-49; E:30-39; Stryk: 0-9.