BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 27.02.2018 18/5553 18/47089 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 06.03.2018 036/18 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur 15.03.2018 020/18 Hovedutvalg for bistand og omsorg 14.03.2018 019/18 Hovedutvalg for barn og unge 13.03.2018 024/18 Utvalg for samarbeid 14.03.2018 012 /18 Eldrerådet 10.04.2018 032/18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 09.04.2018 031/18 Ungdomsrådet 09.04.2018 022/18 Handlingsprogram 2019 2022 Prosess og økonomisk handlingsrom Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne-09.04.2018-031/18 Vedtak : Ungdomsrådet-09.04.2018-022/18 Innstilling: Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur-15.03.2018-020/18 Hovedutvalg for bistand og omsorg-14.03.2018-019/18 Utvalg for samarbeid-14.03.2018-012/18
Hovedutvalg for barn og unge-13.03.2018-024/18 Formannskapet-06.03.2018-036/18 Rådmannens forslag til vedtak: SAKEN I KORTE TREKK Saken omhandler det langsiktige økonomiske utfordringsbildet og orienterer om hvordan rådmannen vurderer det økonomiske handlingsrommet for perioden 2019 2022. Videre beskrives arbeidsprosessen med neste års handlingsprogram. Rådmannen foreslår at saken først behandles i Formannskapet og deretter legges frem i hovedutvalgene, utvalg for samarbeid og rådene til orientering Rådmannens anbefaler å videreføre hovedstrategien fra de siste års handlingsprogram: Å rigge kommunen for langsiktig bærekraft. Vi tenker langt og handler nå. Gjennom langsiktige strukturelle grep må det sikres et driftsresultat som kan bære kommunens langsiktige investeringsnivå, utvikle driftsformer som er bærekraftige også på lang sikt, og utvikle en organisasjon som understøtter dette. Hovedfokuset i Handlingsprogram 2019 2022 vil være å sikre realisering og videreføring av vedtatte tiltak. For 2019 og 2020 er det gjennom senere års handlingsprogram allerede vedtatt betydelige omstillingstiltak. Rådmannen legger videre opp til en økning av effektiviseringstakten på 0,7 prosent årlig (ca. 50 mill.) fra og med 2021 for å sikre handlingsrom og komme opp mot det innsparingsnivået som angis i Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2019 2038 (LDIP). Dette innsparingsnivået tilsvarer omtrent også det regjeringen har synliggjort som kommunesektorens effektiviseringspotensial i de siste års statsbudsjetter og som de senere år er lagt til grunn for årlig effektiviseringskrav i staten. Målet for de samlede innsparingene i forhold til budsjett 2018 er om lag50 mill. i 2019 stigende til 200 mill. i 2022. Utfordringen vil ligge i å sikre realisering av den samlede innsparingen kommunen har satt seg ambisjoner om å nå, og å supplere med alternative tiltak der det viser seg nødvendig. Det vises forøvrig til FSK-sak 228/17 Økonomisk rapportering og årshjul 2018 vedtatt 28.11.2017. Formål og bakgrunn Formålet er å gi et bilde av det økonomiske handlingsrommet for neste handlingsprogramperiode
2019 2022. Økonomisk utfordringsbilde Det økonomiske utfordringsbildet er lite endret de siste årene. Høye investeringsbehov på bakgrunn av frem tidig forventet befolkningsvekst og endring i befolkningssammensetningen er viktige faktorer som vil prege kommuneøkonomien i årene som kommer. Selv om økningen i de frie inntektene har vært høy de siste to årene grunnet høy skatteinngang, mener KS at det te i hovedsak har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter som følge av skattereformen. Samtidig er det grunn til å forvente at veksten i de statlige overføringene til kommunene vil avta i årene som kommer. Dette som følge av lavere oljeinntek ter og forberedelser til en situasjon med færre yrkesaktive per pensjonist. Det er også sannsynlig at rentenivået vil øke i neste handlingsprogramperiode på grunn av at økonomien i USA og Europa er i vekst. Det vises også til perspektivmeldingen 2017. Bær um har en sunn økonomi og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med andre kommuner, selv om gjelden har økt mer enn inntektene de siste årene. For 2017 (ureviderte tall) ble netto driftsresultatet 966 millioner kroner, noe som gir en resultatgrad på 8,9 prose nt. Det gode resultatet skyldes i hovedsak ekstraordinært høye skatteinntekter knyttet til skattereformen og høy avkastning i forvaltningsfondet. Mindreforbruket i sektorene i 2017 viser en oppgang de to siste årene til 67 mill. og indikerer at det er god kontroll i budsjettoppfølgingen, og at gjennomføring av innsparingstiltakene i hovedsak går som planlagt. Innsparingsbehovet øker i årene fremover og det må fortsatt fokuseres på å gjennomføre de vedtatte innsparingstiltakene i tjenestene. Statlige normer og lovpålagte ordninger medfører imidlertid at utgiftsbehovet øker (jamfør siste handlingsprogram der merbehovene ble saldert gjennom bruk av kommunens reserver) samtidig som handlingsrommet for innstramminger blir mindre. Figuren viser utviklingen i se ktorenes mindreforbruk over tid. Som beskrevet i LDIP er kommunens langsiktige investeringsbehov høyt. Dette er knyttet til verdibevaring, udekket kapasitetsbehov og behovet for økt kapasitet knyttet til demografisk utvikling, nye utbyggingsområder og forventet befolkningsvekst. Hovedtyngden av investeringer gjelder skole, barnehage og omsorg. Samlet sett vil investeringskostnader, både i form av egenkapital og årlige rente - og avdragskostnader, båndlegge en større del av kommunens årlige inntekter enn tidligere år. I tillegg vil eldre bygningsmasse kreve økt innsats til vedlikehold. Med tanke på det store etterslepet foreslo Rådmannen i LDIP å øke vedlikeholdsbudsjettet med ekstra midler over ti år inntil etterslepet er tatt igjen. Samtidig ble det fore slått lagt inn en styrking utover denne perioden for å ta hensyn til en større bygningsmasse.
Lånegjelden, både samlet og til ikke-rentable investeringer, har samtidig vært stigende de siste årene, og steg med 4,6 prosent fra 2016 til 2017. Gjeldsbeholdningen har økt med 65 prosent de siste 10 årene. Netto lånegjeld som andel av driftsinntektene er på om lag samme nivå (64 %) i 2016 som i 2008. I Handlingsprogram 2018 2021 er det imidlertid beregnet at gjeldsgraden stiger mot 90 prosent i 2021. Nøkkeltallene fra vedtatt Handlingsprogram 2018 2021 viser følgende: Den høye resultatgraden skyldes at driftsutgiftene må tilpasses for å dekke egenkapitalbehovet det høye investeringsnivået krever. Økonomisk handlingsrom 2019 2022 Med bakgrunn i det økonomiske utfordringsbilde som er beskrevet over, gir Rådmannen en foreløpig vurdering av det økonomiske handlingsrommet for perioden 2019 2022. Rådmannen vil understreke at det så tidlig i prosessen er usikkerhet rundt forutsetningene, både når det gjelder inntekter og utgifter, og at dette er et foreløpig utgangspunkt for arbeidet med Handlingsprogrammet 2019 2022. Dersom forutsetningene skulle endre seg vesentlig kan det bli behov for å justere innsparingstiltakene. Rådmannen legger, som tidligere år, opp til å kompensere for lønns- og prisvekst og at det gis demografikompensasjon til grunnskole, barnehage og pleie og omsorg. Gjennomsnittlig skattevekst de siste fem årene har vært på 7,9 prosent, og veksten de to siste årene har vært unormalt høy. KS vurderer at skatteveksten også i 2017 har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter som følge av skattereformen og at merskatteveksten i 2017 må ses som ekstraordinære inntekter og forventes ikke å påvirke det langsiktige inntektsnivået for kommunesektoren. Det forventes ikke at denne veksten fortsetter, og rådmannen legger foreløpig til grunn en årlig nominell skattevekst på 4,4 prosent i perioden. Investeringene bør søkes redusert der det er mulig, men ikke minst fordeles over tid for å sikre langsiktig økonomisk bærekraft, og redusert risiko. Det må derfor foretas en grundig vurdering av behov, arealbruk, standarder og alternative løsninger. Kommunens gjennomføringsevne må også vurderes ved periodiseringen av investeringsbudsjettet. For å møte år med spesielt store investeringer er det opparbeidet investeringsfond som kan benyttes til finansiering fremfor å øke belastningen på driftsbudsjettet. Investeringsfondet kan samtidig brukes som aktivt redskap for å gi nødvendig sikkerhet for kommunens investeringer uten å øke disponibelt budsjett utover samlet realistisk gjennomføringsnivå, jamfør sak Overføring av investeringsmidler fra 2017 til 2018, som legges frem parallelt med denne saken. Figuren under viser utviklingen i brutto investeringer fra 2004 til 2017 (regnskap) og vedtatt
handlingsprogram 2018 2021 (budsjett) og LDIP til 2026. Ved utbygging av Fornebuområdet maktet kommunen å doble investeringsnivået fra årene før med en topp i 2008 der ble det investert for 1,3 mrd. I budsjettet for 2019 legges det opp til over en dobling av nivået i 2017 til 2,7 mrd. Flere prosjekter går nå inn i gjennomføringsfase og dermed de årene med høy est uttak av investeringsmidler. Generelt vil den største utfordringen for investeringsnivået fremover være intern og ekstern gjennomføringskapasitet. I siste utgave av LDIP anslås gjennomsnittlig innsparingsbehov i forhold nivået i 2016 å bli på rundt 400 mill. i årene fra 2024. For å komme opp på dette nivået i handlingsprogramsammenheng ser rådmannen behov for å trappe opp økningen i innsparingene fra nivået vedtatt for 2019 og 2020 med 0,7 prosent (ca. 50 mill.) årlig fra og med 2021. Målet for de sam lede innsparingene i forhold til budsjett 2018 er om lag 50 mill. i 2019 stigende til cirka 200 mill. i 2022. Statlige normer og lovpålagte ordninger gjør at utgiftsbehovet øker samtidig som handlingsrommet for innstramminger blir mindre. Utfordringen vi l ligge i å sikre realisering av den samlede innsparingen kommunen har satt seg ambisjoner om å nå, og å supplere med alternative tiltak der det viser seg nødvendig. Prosess Det vises til FSK - sak 228/17 Økonomisk rapportering og årshjul 2018 vedtatt 28.11.2017 der de viktigste leveransene relatert til handlingsprogrammet er: Februar: Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2019 2038 Mars: Sak om mer -/mindreforbruk 2017 og overføring av investeringsmidler fra 2017 til 2018. Sak om rammer for handlingsprogram 2019 2022 og økonomisk utvikling (medio mars). Årsrapport og årsregnskap for 2017. Mai: Økonomimelding I 2018 (slutten av mai). September: Rådmannens forslag til handlingsprogram 2019 2022 (26. september). Økono mimelding II 2018 (slutten av september). Oktober:
Tilleggsinnstilling til handlingsprogrammet inkludert effektene av forslag til statsbudsjett og eventuelle ikkeinnarbeidede effekter av Økonomelding II (slutten av oktober). Månedlig: Enkel månedsrapport til formannskapet (unntatt for månedene januar, juni og desember). Behandlingen i møtet 09.04.2018 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne-09.04.2018-031/18: Behandlingen i møtet 09.04.2018 Ungdomsrådet Ungdomsrådet-09.04.2018-022/18: Innstilling: Behandlingen i møtet 15.03.2018 Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur-15.03.2018-020/18: Behandlingen i møtet 14.03.2018 Hovedutvalg for bistand og omsorg Enstemmig tatt til orientering.
Hovedutvalg for bistand og omsorg-14.03.2018-019/18: Behandlingen i møtet 14.03.2018 Utvalg for samarbeid Utvalg for samarbeid-14.03.2018-012/18: Behandlingen i møtet 13.03.2018 Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge-13.03.2018-024/18: Behandlingen i møtet 06.03.2018 Formannskapet Formannskapet-06.03.2018-036/18: