«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.



Like dokumenter
Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

HelART i Ulåsen barnehage

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert:

Månedsbrev for januar

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Fladbyseter barnehage

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

Årsplan for TUSSEBO 2015

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016

Undring provoserer ikke til vold

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

LIKESTILLING OG LIKEVERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Frøystad Andelsbarnehage

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Ordenes makt. Første kapittel

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Årsplan for Hol barnehage 2013

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Personalseminar Rakalauv Barnehage 7-9.mai 2014

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

Som erting bare litt slemmere Loen

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Elevenes læringsmiljø

Troens Liv Barnehage

Hva skjer på Varden september-november 2015

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

VELKOMMEN TIL (navn på avdeling)

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Foreldremøte Velkommen

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Fellesdel: Vi startet med en Fotostorry som viser litt av hverdagen her i barnehagen.

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.


Transkript:

Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene. Vi prøver å jobbe målrettet på den måten at vi må være konsekvente i grensesettingen i hendelsesforløpet her og nå. Vi tar opp situasjonene på avdelingsmøtene ved å prøve å kartlegge når bitingen forekommer og hvorfor. «Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. I februar informasjonen skrev jeg at vi deler inn barnegruppen i smågrupper, morgen og ettermiddag. Spesielt i lek inne. Dette fordi det blir mer mulighet for barna å få gode relasjoner og stifte vennskap. Barna blir sett, og personalet klarer bedre å få oversikt over lekens betydning og læring. Vi klarer bedre å avverge for eksempel biting og andre konflikter. Vi ønsker å fokusere på det som er positivt for å styrke det enkelte barns selvfølelse. Emosjonell læring. Toddlere er egosentriske og målrettet, dermed gjør de også alt for å få tak i det de ønsker. Intensjonen til et lite barn er ikke å dytte andre barn bort for å mobbe, eller være stygg. Intensjonen er å få tak i leken som det ønsker. Tholin sier, at vi kan klare å se at barn kan handle etisk i en slik situasjon. Barn som dytter et annet barn fordi det er redd det andre barnet skal ta ifra demmes leke, ser gjerne at det andre barnet blir lei seg når han/hun dyttet. Barnet stopper opp, hjelper barnet opp igjen slik at det andre barnet ikke skal være lei seg. Barnet utfører da en empatisk handling og handler etisk. Dette er noe personalet bør vite om for å forstå i et slikt hendelsesforløp. Dette er barns empati læring i sosial kompetanse utvikling. Ved at voksne er nær barna og observer demmes handling og har blikket våkent, kan handlingen være enklere å forstå. Det er derfor viktig at vi ikke griper inn i konflikter med det samme, før vi vet årsaken til den, nettopp fordi at barna skal få en sjanse til å forstå egen handling og så selv prøve å ordne opp. Dette er ikke enkelt å gjør hvis vi ikke har vært tilstede og sett årsak til biting eller dytting. Da griper vi ofte inn for å avverge situasjonen og for å trøste. Kari Pape kaller dette for brannslukning. Etterpå er det viktig å sette ord på hendelsen med enkle ord, heller ikke for mange ord, slik at barna kanskje klarer å forstå hva som skjedde.

Pape påpeker at vi skal rose barna når det gjør noe som er bra, som å gi en klem, eller klappe på kinnet (Pape,2013). I Rammeplanens verdigrunnlag står det blant annet at personal og foreldre er rollemodeller, det er vi som danner barna igjennom samhandling og kommunikasjon. Dette betyr at vi må være bevisst på egen handlingsmåte, hva vi uttaler gjennom kommunikasjon, hvordan vi omtaler hverandre osv. Vi skal vise respekt for hverandre uansett bakgrunn, behandles med likeverd, enten du er et barn eller voksen. Det er viktig at barnehagen og foreldrene utøver et godt samarbeid slik at barna opplever en trygg og omsorgsfull læringsarena i barnehagen og får dekket behovene som et barn har rett på (KD,2011). Artiklene jeg har funnet på nettet, kan hjelpe dere mer til å forstå hvorfor små barn biter, og hva vi voksne kan prøve å gjøre for å stoppe handlingen. God lesing. Hilsen Jane Sinnes, pedagogisk leder på Trollungene. 2 åringen Hegehelsesoster.blogg.no 22.02.2012 kl.16:03 i Barns utvikling 10 kommentarer Mange forteller meg på helsestasjonen at to-åringen deres slår eller biter, eller at andre to-åringer de omgås gjør det. På generelt grunnlag er det helt normalt at 2 åringer slår, dytter, klyper og biter. Dette er fordi det er deres naturlige måte å utforske verden på. Når de tar en leke, eller en ny ting, er det akkurat sånn barnet utforsker den. Når de gjør dette mot andre barn er det ikke fordi de er slemme, de gjør det som er naturlig for dem og klarer ikke å forstå at det gjør vondt for den andre personen. Når de er to år klarer de ikke å koble at det gjør vondt for andre å bli slått, selv om det gjør vondt når de blir slått selv. Det er de for små til :-) Mange blir lettet når jeg forklarer dette. Å slå tilbake eller klype, bite ol hjelper altså ikke. Det vil bare gjøre barnet frustrert og lei seg fordi det gjør vondt, og

samtidig en type aksept fordi man selv som voksen gjør det og vi fungerer som forbilder for barna. Selv om det er normalt å slå, betyr ikke det at man ikke skal irettesette det. Det er jo vår oppgave som voksne å lære barna hva som er ok oppførsel og hva som ikke aksepteres. Det er viktig å si nei på en bestemt måte og fjerne barnet fra situasjonen. Så forklare barnet at når man slår o.l, får den andre personen vondt. Da lærer barnet at når man gjør sånn, får det er negativ konsekvens. Samtidig er det viktig å gi masse positiv respons når barnet oppfører seg pent. Masse skryt, når han leker fint med andre barn. Artikkel fra Dagbladet. Hva du gjør når gullungen hogger melketenna i nesa på lekekameraten? Kari Mathilde Hestadkari.mathilde.hestad@hm-media.no Klikk.no fredag 8. april 2011, kl.07:14 De aller minste barna bruker munnen til å smake på og undersøke verden. Det kan være noe av grunnen til at barn som biter, er en velkjent problemstilling i de fleste barnehager. Biter i sinne og glede Flere foruminnlegg på DinBaby.com handler om barn som biter eller har blitt bitt i barnehagen eller på lekeplassen. - Barn under to år som ikke har språk, kan noen ganger uttrykke seg gjennom å bite, sier pedagog Hanne Kvaløsæter, som sitter i ekspertpanelet til barnehage.no.

Bitingen kan ha mange årsaker. Det kan være at barnet søker mer oppmerksomhet, eller biter i rent sinne og frustrasjon, for eksempel når et annet barn tar barnets leke. Små barn kan også bite av kjærlighet og når de er glade og begeistret. Det kan være deres måte å vise kjærlighet på, forklarer Kvaløsæter. - Sjalusi kan være en typisk årsak til bitingen, og kan skje når andre barn i barnehagen stjeler oppmerksomheten i barnehagen, eller når barnet får småsøsken og må konkurrere om foreldrenes interesse. Det kan også være ting i hverdagen som stresser barnet, og de blir frustrerte fordi de ikke kan uttrykke følelsene sine i ord, sier pedagogen. Grip inn Er skaden allerede skjedd, er det viktig å forebygge nye bitt. Barnet må få tilbakemelding om at denne type oppførsel ikke er akseptabelt. Pedagog Hanne Kvaløsæter har tips til hvordan man som voksen skal gå frem. - Unngå å kjefte og smelle, men si bestemt stopp. Som voksen må du tydelig, med kroppsspråk og ord, si fra om at dette ikke er greit. Ta barnet bort fra leken og situasjonen, men ikke gi mer oppmerksomhet utover det, sier hun. Det er viktig handle i overensstemmelse med barnets alder. Et barn på halvannet år har ikke forutsetning for å skjønne at andre får vondt når det biter. Desto viktigere er det å reagere der og da, med det samme det skjer, og vise at biting ikke er akseptabelt. - Det er ikke noe poeng å skjenne lenge etter at det har skjedd. Men skjer bitingen i barnehagen, er det viktig at foreldrene til barnet får vite at de har en «biter».

Foreldre og barnehagen må sammen prøve å lære barnet at biting ikke er akseptabelt, være konsekvente og takle bitingen på samme måte, råder pedagogen. Presser barnehagepersonalet Foreldre til barn som blir bitt i barnehagen, vil ofte vite hvilket barn det er som biter. - Foreldrene presser ofte barnehagepersonalet til å peke ut barnet som biter, men det skal ikke være nødvendig. Barnehagepersonalet har taushetsplikt. Det viktige er at barnehagen, i samarbeid med foreldrene til barnet som biter, gjør noe med problemet. Men både foreldrene til den som biter og den som har blitt bitt, må selvsagt få beskjed om hva som har skjedd, sier Kvaløsæter. Det er viktig å følge med på barna som biter og forsøke å avverge nye biteforsøk. - Se hva som skjer i forkant av bitingen. I hvilke situasjoner biter barnet? Er det under lek, eller i overgangssituasjoner i barnehagen hvor det råder noe usikkerhet og kaos, som før måltider eller under påkledning? Slik avverger du nye bitt Kjenner du barnet godt, skjønner du når det kan oppstå biting. Det kan være lurt å sette inn en voksen i barnegruppen som kan avverge bitingen, om det skjer under lek. Det beste er å være føre var, råder Hanne Kvaløsæter. Barn som biter, inspirerer nemlig andre barn til å bite. Barn hermer og lærer av hverandre. Ett bitt kan derfor være nok til at bitingen sprer seg blant de andre barna som en farsott.

Er barnet 3-4 år, begynner det å skjønne at andre får vondt når det biter, og bitingen er ikke lenger uskyldig eksperimentering. Da ligger det en baktanke bak, og bitingen skyldes sinne og frustrasjon. Som voksen kan du da appellere til barnets spirende empati, evnen til å forstå at bitingen skader andre. - Forklar at «Markus blir lei seg og får vondt når du biter ham». Skjer bitingen i barnehagen, kan foreldrene også ta opp problemet med barnet når de kommer hjem, sier Kvaløsæter. Fortsetter bitingen til barnet, kan det være et signal om at noe er galt i barnets liv. Kanskje sliter det med problemer i barnehagen, eller i hjemmet, som det kan være grunn til å se nærmere på.