Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene. Vi prøver å jobbe målrettet på den måten at vi må være konsekvente i grensesettingen i hendelsesforløpet her og nå. Vi tar opp situasjonene på avdelingsmøtene ved å prøve å kartlegge når bitingen forekommer og hvorfor. «Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. I februar informasjonen skrev jeg at vi deler inn barnegruppen i smågrupper, morgen og ettermiddag. Spesielt i lek inne. Dette fordi det blir mer mulighet for barna å få gode relasjoner og stifte vennskap. Barna blir sett, og personalet klarer bedre å få oversikt over lekens betydning og læring. Vi klarer bedre å avverge for eksempel biting og andre konflikter. Vi ønsker å fokusere på det som er positivt for å styrke det enkelte barns selvfølelse. Emosjonell læring. Toddlere er egosentriske og målrettet, dermed gjør de også alt for å få tak i det de ønsker. Intensjonen til et lite barn er ikke å dytte andre barn bort for å mobbe, eller være stygg. Intensjonen er å få tak i leken som det ønsker. Tholin sier, at vi kan klare å se at barn kan handle etisk i en slik situasjon. Barn som dytter et annet barn fordi det er redd det andre barnet skal ta ifra demmes leke, ser gjerne at det andre barnet blir lei seg når han/hun dyttet. Barnet stopper opp, hjelper barnet opp igjen slik at det andre barnet ikke skal være lei seg. Barnet utfører da en empatisk handling og handler etisk. Dette er noe personalet bør vite om for å forstå i et slikt hendelsesforløp. Dette er barns empati læring i sosial kompetanse utvikling. Ved at voksne er nær barna og observer demmes handling og har blikket våkent, kan handlingen være enklere å forstå. Det er derfor viktig at vi ikke griper inn i konflikter med det samme, før vi vet årsaken til den, nettopp fordi at barna skal få en sjanse til å forstå egen handling og så selv prøve å ordne opp. Dette er ikke enkelt å gjør hvis vi ikke har vært tilstede og sett årsak til biting eller dytting. Da griper vi ofte inn for å avverge situasjonen og for å trøste. Kari Pape kaller dette for brannslukning. Etterpå er det viktig å sette ord på hendelsen med enkle ord, heller ikke for mange ord, slik at barna kanskje klarer å forstå hva som skjedde.
Pape påpeker at vi skal rose barna når det gjør noe som er bra, som å gi en klem, eller klappe på kinnet (Pape,2013). I Rammeplanens verdigrunnlag står det blant annet at personal og foreldre er rollemodeller, det er vi som danner barna igjennom samhandling og kommunikasjon. Dette betyr at vi må være bevisst på egen handlingsmåte, hva vi uttaler gjennom kommunikasjon, hvordan vi omtaler hverandre osv. Vi skal vise respekt for hverandre uansett bakgrunn, behandles med likeverd, enten du er et barn eller voksen. Det er viktig at barnehagen og foreldrene utøver et godt samarbeid slik at barna opplever en trygg og omsorgsfull læringsarena i barnehagen og får dekket behovene som et barn har rett på (KD,2011). Artiklene jeg har funnet på nettet, kan hjelpe dere mer til å forstå hvorfor små barn biter, og hva vi voksne kan prøve å gjøre for å stoppe handlingen. God lesing. Hilsen Jane Sinnes, pedagogisk leder på Trollungene. 2 åringen Hegehelsesoster.blogg.no 22.02.2012 kl.16:03 i Barns utvikling 10 kommentarer Mange forteller meg på helsestasjonen at to-åringen deres slår eller biter, eller at andre to-åringer de omgås gjør det. På generelt grunnlag er det helt normalt at 2 åringer slår, dytter, klyper og biter. Dette er fordi det er deres naturlige måte å utforske verden på. Når de tar en leke, eller en ny ting, er det akkurat sånn barnet utforsker den. Når de gjør dette mot andre barn er det ikke fordi de er slemme, de gjør det som er naturlig for dem og klarer ikke å forstå at det gjør vondt for den andre personen. Når de er to år klarer de ikke å koble at det gjør vondt for andre å bli slått, selv om det gjør vondt når de blir slått selv. Det er de for små til :-) Mange blir lettet når jeg forklarer dette. Å slå tilbake eller klype, bite ol hjelper altså ikke. Det vil bare gjøre barnet frustrert og lei seg fordi det gjør vondt, og
samtidig en type aksept fordi man selv som voksen gjør det og vi fungerer som forbilder for barna. Selv om det er normalt å slå, betyr ikke det at man ikke skal irettesette det. Det er jo vår oppgave som voksne å lære barna hva som er ok oppførsel og hva som ikke aksepteres. Det er viktig å si nei på en bestemt måte og fjerne barnet fra situasjonen. Så forklare barnet at når man slår o.l, får den andre personen vondt. Da lærer barnet at når man gjør sånn, får det er negativ konsekvens. Samtidig er det viktig å gi masse positiv respons når barnet oppfører seg pent. Masse skryt, når han leker fint med andre barn. Artikkel fra Dagbladet. Hva du gjør når gullungen hogger melketenna i nesa på lekekameraten? Kari Mathilde Hestadkari.mathilde.hestad@hm-media.no Klikk.no fredag 8. april 2011, kl.07:14 De aller minste barna bruker munnen til å smake på og undersøke verden. Det kan være noe av grunnen til at barn som biter, er en velkjent problemstilling i de fleste barnehager. Biter i sinne og glede Flere foruminnlegg på DinBaby.com handler om barn som biter eller har blitt bitt i barnehagen eller på lekeplassen. - Barn under to år som ikke har språk, kan noen ganger uttrykke seg gjennom å bite, sier pedagog Hanne Kvaløsæter, som sitter i ekspertpanelet til barnehage.no.
Bitingen kan ha mange årsaker. Det kan være at barnet søker mer oppmerksomhet, eller biter i rent sinne og frustrasjon, for eksempel når et annet barn tar barnets leke. Små barn kan også bite av kjærlighet og når de er glade og begeistret. Det kan være deres måte å vise kjærlighet på, forklarer Kvaløsæter. - Sjalusi kan være en typisk årsak til bitingen, og kan skje når andre barn i barnehagen stjeler oppmerksomheten i barnehagen, eller når barnet får småsøsken og må konkurrere om foreldrenes interesse. Det kan også være ting i hverdagen som stresser barnet, og de blir frustrerte fordi de ikke kan uttrykke følelsene sine i ord, sier pedagogen. Grip inn Er skaden allerede skjedd, er det viktig å forebygge nye bitt. Barnet må få tilbakemelding om at denne type oppførsel ikke er akseptabelt. Pedagog Hanne Kvaløsæter har tips til hvordan man som voksen skal gå frem. - Unngå å kjefte og smelle, men si bestemt stopp. Som voksen må du tydelig, med kroppsspråk og ord, si fra om at dette ikke er greit. Ta barnet bort fra leken og situasjonen, men ikke gi mer oppmerksomhet utover det, sier hun. Det er viktig handle i overensstemmelse med barnets alder. Et barn på halvannet år har ikke forutsetning for å skjønne at andre får vondt når det biter. Desto viktigere er det å reagere der og da, med det samme det skjer, og vise at biting ikke er akseptabelt. - Det er ikke noe poeng å skjenne lenge etter at det har skjedd. Men skjer bitingen i barnehagen, er det viktig at foreldrene til barnet får vite at de har en «biter».
Foreldre og barnehagen må sammen prøve å lære barnet at biting ikke er akseptabelt, være konsekvente og takle bitingen på samme måte, råder pedagogen. Presser barnehagepersonalet Foreldre til barn som blir bitt i barnehagen, vil ofte vite hvilket barn det er som biter. - Foreldrene presser ofte barnehagepersonalet til å peke ut barnet som biter, men det skal ikke være nødvendig. Barnehagepersonalet har taushetsplikt. Det viktige er at barnehagen, i samarbeid med foreldrene til barnet som biter, gjør noe med problemet. Men både foreldrene til den som biter og den som har blitt bitt, må selvsagt få beskjed om hva som har skjedd, sier Kvaløsæter. Det er viktig å følge med på barna som biter og forsøke å avverge nye biteforsøk. - Se hva som skjer i forkant av bitingen. I hvilke situasjoner biter barnet? Er det under lek, eller i overgangssituasjoner i barnehagen hvor det råder noe usikkerhet og kaos, som før måltider eller under påkledning? Slik avverger du nye bitt Kjenner du barnet godt, skjønner du når det kan oppstå biting. Det kan være lurt å sette inn en voksen i barnegruppen som kan avverge bitingen, om det skjer under lek. Det beste er å være føre var, råder Hanne Kvaløsæter. Barn som biter, inspirerer nemlig andre barn til å bite. Barn hermer og lærer av hverandre. Ett bitt kan derfor være nok til at bitingen sprer seg blant de andre barna som en farsott.
Er barnet 3-4 år, begynner det å skjønne at andre får vondt når det biter, og bitingen er ikke lenger uskyldig eksperimentering. Da ligger det en baktanke bak, og bitingen skyldes sinne og frustrasjon. Som voksen kan du da appellere til barnets spirende empati, evnen til å forstå at bitingen skader andre. - Forklar at «Markus blir lei seg og får vondt når du biter ham». Skjer bitingen i barnehagen, kan foreldrene også ta opp problemet med barnet når de kommer hjem, sier Kvaløsæter. Fortsetter bitingen til barnet, kan det være et signal om at noe er galt i barnets liv. Kanskje sliter det med problemer i barnehagen, eller i hjemmet, som det kan være grunn til å se nærmere på.