TRÅLFISKE og konsulent Hans Erstad.

Like dokumenter
l l l l

TRALFISKE l ,7. l 743. l Størrelsesgrupper

TRÅLFISI<.E l , l l 339 l l 047.

TRÅLFISKE 1966 TRÅLERNES FISKE

TRÅLFISKE STOR- OG SMÅ TRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 1972

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

TRÅLFISKE 1967 Forts. fra f. nr.

1 ) Driftstiden omfatter den tid som er medgått på samtlige

TRÅLERNES FISKE I 1961

HELÅRSDREVNE STORTRÅLERES LØNNSOMHET I 1961

STORTRÅLERNES LØNNSOMHET I 1964 (forts.)

Stortrålernes lønnsomhet 1961.

TRÅLFISI<.E F. G. nr. 2, 10. januar SMÅ TRÅLERE

Forts. fra F. G. nr /5. TRÅLFISKE SMA TRALE RE o Melding fra Fiskeridirektoratet. Fiskeriøkonomisk avdeling.

TRÅLFISKE l , STOR- OG SMATRALERNES SAMLEDE FISKE I 1970

Småtrålernes lønnsomhet 1961

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

tatt med, hverken i deltakings-, fangst- eller lennsomhetstall.

STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1959

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. JANUAR

Stortrålernes Lønnsomhet

SMÅTRÅLERNES LØNNSOMHET 1955

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 8. MAl

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Min Bank? ... FISKERNES BANK NATURLIGVIS! - for hos den får jeg service ved de mange kontorene langs kysten Kystens Forretningsbank -

Småtrålernes lønnsomhet 1957

STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1956

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN FISKERIDIREKTORATET

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei! Loddetorsk Annen torsk

ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NR. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Undersøkelse blant ungdom år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 SELFANGSTEN Utgitt av FISKERIDIREKTØREN. A.s John Griegs Boktrykkeri.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr.10 SELFANGSTEN Utgitt av. Fl S KE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

VEGA I<:OMMUNE 1 3 JULI 1998 ÅRSMELDING FISKERIRRETTLEDEREN I VEGA TELEFON FAKS

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR mai 1979

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

STORTRÅLERNES LØNNSOMHET 1957

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite ~ li14%f669s9\

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Bruk bank - det gir trygghet

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 2. november Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 7. november 1957 Nr.

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato:

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

Småtrålernes lønnsomhet

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren

ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1970 NR. l O SELFANGSTEN 1970 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1973

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. Fl S KE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

W. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Fiskesort ' Annen torsk 7

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar des Fiskesort. Skrei

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

i farvannene ved Bergen i årene

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Årsberetning vedkommende Norges fiskerie nr. 10 SELFANGSTEN 1977

Årsberetning vedkommende Norges fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN 1978

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FISKER.IR.ETTLEDER.EN I SVOLVÆR

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. V. Lønnsomheten ved årtorskefisket. En driftsøkonomisk undersøkelse for årene 1936, 1937 og 1938

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

AV INNHOLDET l DETTE NR:

&J)~.\).{iot~~h~t. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~.vr,~/ft-to~ea: "Johan Hjort" Fartøy. Bergen, 3. mars 1980.

ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1969 NR. 10 SELFANGSTEN 1969 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1970

INTERN TDKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O.Sars. AVGANG: Bergen, 28. juli 1987 kl ANKOMST: Tromsø, 16. august kl. 11.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 13 FISKEFLÅTEN Utgitt av FISKERIDIREKTØREN. Bergen A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Sildefisket ved Island:

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR NOV ARGANG Utgis hver 14. dag

Transkript:

Meding fra Fiskeridirektoratet. Kontoret f or økonomi,ske undersøkeser og statistikk. 1.00 GENERELT I. O INNLED NING Fra 1953 har Fi&keridirektoratet hvert år utarbeidet særskit statistikk over de norske tråeres fiske, med oppgaver over detakese, fangst og visse effektivitetsta. Fra 195/53 er det også foretatt årige ønnsumhetsundersøkeser for heårsdrevne tråere over 300 bruttotonn. I 1966 be også hekktråere meom 90 og 300 bruttotonn inkudert i ønnsomhetsundersøkesen, og fra og med 1967 omfaher ønnsumhetsundersøkesen både side og hekktråere ned ti 00 bruttotonn. Fra og med 1968 gis visse ønnsomhetsta også for fabrikkttråerne. Ved utarbeidesen av medingen for 1971 har en i hovedtrekk fugt oppegget fra året før. I oppegget Tabe. Stor og småtråernes samede fiske 197071. Anta fartøyer evert fangstoppgave....... Gj.snittsstørrese...... br. tonn Anta n1ann.... Gj.snittig drift... uker.. Fangstmengde........... tonn herav: Satet torsk.............»» uspes. og annet....» Ferskfisk i at...........» herav: Fersk torsk.............»» sei...............»» hyse..............»» uer...............»» uspes. og annet....» Fiet...................» Lever..................» Tran...» Rogn...» Minkfor................» Fiskeme...............» Fiskefarse...............» Tota fangstmetode ink. biprodukter 1.......» Tota fangstverdi..... 000 kr. TRÅLFISKE 1971 1970 1971 155 53 860 7,5 3 15 3 00 17 16 10 67 638 6 65 98 13 53 61 108 7 86 138 956 168 9 155 5 8,0 195 9 10 59 109 7 798 338 3 688 10 3 96 105 116 30 1 39 197 051 vi en skie meom «stortråere» og «småtråere». Med stortråere menes fartøyer på 300 bruttot onn og over, mens fartøyer under 300 bruuotonn benevnes småtråere. Medingene er det inn i to hovedkapiter kapitte og 3 etter nevnte størresesgrense. En skier dessuten i hvert hovedkapitte i stor utstrekning meom sidetråere og hekktråere. De store hekdråerne so m tivirker frosne produkter om bord er, når det gjeder driftsresutatene, omtat særskit. Di,sse båtene går i medingen under benevnesen «fabrikktråere». Det statistiske grunnaget for medingen er fangstoppgaver og åpsregnskap som des er innhentet med hjemme i ov av 0.. 1951 om fiske med trå, des er gitt på friviig grunnag. Medingen er utarbeidet av konsuent Arne Nore 1.0 STOR OG SMÅTRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 1971. Ved utgangen av 1971 hadde i at 336 stor og småtråere hatt tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Fra 155 mottok en fangs toppgaver, mens en fra 13 mottuk meding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå i 1971. Fra 9 fartøyer, som overveiende er sidetråere under 00 bruttotonn, har en ikke mottatt oppgaver for 1971. En antar at bare et mindre anta av disse fartøyer har drevet tråfiske etter torsk o.. i 1971, sik at oppgavene over de Størresesgrupper Under 50 br. tonn 150 199»» 00 99»» 300 399»» Tabe. Stor og småtråernes fiske 1971. En de ta for forskjeige størresesgrupper. Anta Gjennomsnitt pr. fartøy fartøyer Fangst~ Fangstevert Driftstid verdi verdi pr. f t i tråfiske i tråfiske angs uker 1 driftsuke oppgave kr. kr. 1 37 9 1 50 0,3117181 15,9 190 067 16,0 07 696 19,7 53 316 39, 1807 87, 1 1716 1 37, 17 69 0,3 91 763 106 99 5 81 7 13 6 119 38 916 38 905 1 18 8 F. G. nr. 1, 3. januar 197 1 Omregnet ti ferskfiskvekt.» se1...............»» hyse..............» 5 809 60 ' 1 77 799 995 88 0099»» 500 og mer..... 50 99»» 100 19»» og konsuent Hans Erstad. I 95

8 Bo 78 76 70 50, 'I8 J ~ '6 j ~,o/j ~ 1; = 36, 3"1 3 3o 8 6 9 0 18 /6 Nengde omregner fersk, kto Met?gde sqfisk, kdo (produkvrdd) _ Neogre ferskfisk, kti'o _.._.._ Mengde IJ!e, Kti'o Verdi, Kroner 1\ /.._; / o ~co:: ;,~~~~~~ 19'19/9SO!9S/ 195 IS15'519S'II9SS 1956 /9S7195819S'9/9601%1196 1963195'1196S 1%61S671961J 19t919'70197/ Fig.. Iandbrakt fangst av stortråere. Fangstkvantum og verdi 1991971. taking og samet fangst skue være bortimot fustendig. Tråernes totafangst i 1971, basert på m'ottatte fangstoppgaver, å hee 11,9 prosent avere enn i 1970 og 7,5 prosent avere enn i 1969. Bruker en gjennomsnittsfangsten i 5årsperioden 19661970 som sammenikning sgrunnag, var totafangs ten i 1971 derimot 1,7 prosent høyere. Både satfisk og ferskfis'kkvantumet gikk tibake sammeniknet med året før. F or satfisken var nedgangen 36,5 prosent, mens fepskfisknedgangen, som har pågått siden 1966, var 7,6 prosent. Veksten i fietkvantumet, som har vært betydeig siden 196, so i 1971 over i en nedgang på,9 prosent. Når det gjeder totafangstens sam mensetning, viser en ehers ti tabe. \ \ \ Av tabeh ser en også at antaet fartøyer som har evert fangstoppgaver var det samme i 1970 og 1971. I tabe ser en fo Pdeingen av de mottatte oppgaver på størrdsesgrupper for 1971. Denne avviker ite fra året før. De gj ennumsnittsta som er tatt inn i tabe viser en vesentig kortere driftstid (fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke i and) i tråfisket for tråere under 00 bruttotonn enn for de større. Dette henger b.a. sammen med at de minste tråerne driver en større grad av kombinasjonsdrift enn tråere over 00 bruttotonn, som vesentig driver på heårsba<s i's. Den gjennom snihige driftstiden hat endret seg ite fra året før. For &tortråerne rvar den 39,6 uker mot 0,0 i 1970, og for småtråerne under eh 5,7 uker mot,9 uker i 1970. Kvantumsnedgangen i totafangst kan etter dette ikke skydes redusert detaking, endringer i fartøysammensetning, eer redusert drif:tstid, men dårigere fangster enn i 1970. 1.30 AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsfotihodene for tråernes fangster var både i 1970 og 1971 stort sett bra. I tidsro mmet fra 15. februar ti og med 8. november var forskjeige former for fangstdirigering og fangstbegrensning iverksatt, sæ1 1 ig f:or torsk og 1sei. For stortråerne viser tabe 3 prisøkning for ae produkter fra 1970 ti 1971. I forhod ti 5årsperi'Oden fo rut har prisnivået steget, sik at a:e de viktigste produkter hadde høyere gjennom snittig førstehåndsverdi i 1970 og særig i 1971 enn i 5årsperioden 196569. Tråerne under 300 bruttotonn, småtrå'erne, baserte også i 1971 sin produksjon uteukkende på eve Tabe 3. Gjennomsnittspriser for iandbrakte fangster. Stortrå ere Små tråere +.:,_ 1970 1971 1970 1971..!... :.." _ (........... kr. pr. kg... ) Satet torsk.... 3,5,67» sei.... 1,89,5 Fersk torsk.... 1,18 1,60 1,19 1,60» sei.... o, 78 0,9 0,6 0,8» hyse..... 1,3 1,68 1,7 1,69» uer....... 0,67 0,80 0,6 o, 70 Fiet 3,65 5,19 Tran........ 0,90 0,97,6 Fiskeme.... Beregnet ferskfisk i at ink. biprod. 1,5,03 1,0 1,0 F. G. nr. 1, 3. januar 197 9

Tabe. Stortråere. Trå/tiateser og fartøyer Hjemstedsfyke/ s tørresesgrupper Fyker: som drevfiske 197071 Trå tia te ser Fartøyer som pr. 31 / 1 drev tråfiske 1970 1971 1970 1971 Finnmark........ 3 6 3 Troms........ 9 11 6 6 Nordand o o 3 3 1\!Iøre og Romsda. 16 17 I 11 Sogn og Fjordane. Bergen o o Hordaand....... StørresesgntjJpet : 300399 br. tonn. 8 7 5 500599 )) )).. 3 ranser av fersk fisk. De feste produktene vi ste pri sstigning sammeniknet med i 970 og med 5årsperioden 196569. 1.0 LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMPANG Lønnsomhetsundersøkesen omfatter smn før nevnt bare heårsdrevne tråere. Lønnsomhetsresutatene for de enkete størresesgrupper vi bi gjengitt for stortråere under ay;snitt.0.50 og for småtråere under avsnitt 3.03.. For 1971 mottok Fiskeridirektoratet årsregnskap for 58 heårsdrevne tråere over 00 bruhotonn, hvorav 8 var hekktråere. Av disse 8 hekktråere var 8 fabrikktråere. Di,sse 8 bir behandet for seg i punkt.50 under avsnittet «Fabriddråere»..00 STORTRALERE.10 DELTAKING Ved utgangen av 1971 hadde 36 tråere over 300 bruttot onn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe ). En har mottatt fangstoppgaver fra ae som drev tråfiske i 1971, i ah tråere. De øvrige 1 drev ikke med bunntrå i 1971. Av disse var bare hekktråere. Av de detakende tråere var 1 hjemmehørende i NordNorge, 11 i Møre og Romsda og i Sogn og Fjordane. Tabe 5. Stortråemefordet etter driftstid 1970 og 1971. Driftstid Under 0 uker......... 0 3,9»....... 7,9».............. 831,9».............. 335,9».... 3639,9»........ 0 3,9»..... uker og over............ I at............... Anta fartøyer 1970 1971 De stortråerne som everte fangster i 1971 hadde en gjennomsnittig størrese på 7 36 bruttotonn og en samet besetning på 61 mann. Gjennomsnittig bemanning pr. tråer var 5,6 mann mot 3,7 mann i 1969. Økningen i den gjennornsnittige bemanning skydes endringer i sammensetningen av stortråerfåten, med reativt fere bå'ter i de høyeste størresesgruppene. En ser av <tabe at anta tråere under 500 bruttotonn som drev tråfiske har gått ned siden 197 O, mens det var økning i taet på tråere over 600 bruttotonn. En ny fabrikktråer be tatt i bruk i 197 L og økningen i gjennomsnittig bemanning skydes i stor grad den høye bemanningen fabrikktråere har. En har tidigere sett at den gjennomsnittige driftstid for stortråere hodt seg noenunde konstant fra året før. I tabe 5 kan en ~se spredningen i stortråernes driftstid i 197 O og 1971..0 MENGDE OG VERDIUTBYTTE Den totae iandbrakte fangst fra stortråere sank i ferskfiskve\'t fra 57 071 tonn i 1970 ti 1 66 tonn i 197 1, det minste kvantum siden 1965. I prosent var nedgangen fra 1970 hee 7,7. Satfi skmengden gikk for første gang på fere år (siden 196) ned. Nedgangen utgjorde 150 tonn, eer nesten 1/3 av mengden i 1970. Stortråernes ferskfiskandinger har de si ste år gått ned, og 197 1 markerte fortsettese av denne utvikingen. Vanigvis har en nedgang i de ferske produktene bitt kompensert ved en oppgang i fiet. I 1971 var ikke dette tifee, da også fietkvantumet gikk betydeig ned. Nedgangen utgjorde ca. 3 00 tonn eer nesten 3 pro sent sammeniknet med 1970. Trass i nedgangen i fangstkvantum vis'te stortråernes fangstverdi på førstehånd en svak stigning fra 7 I 8 13 6 10 F. G. nr. 1, 3. januar 197 0099»».. 8 O 10 8 600 br. tonn og mer 16 15 11 1 at............ 35 36 8 Rogaand....... Skagerakkysten...

Tabe 6. Stortråemes fiske 196771. Iandbrakt kvantum etc. Anta fartøyer............... Gjennomsnittsstørrese..... br. tonn An ta mann i at o o o o o o o Gjennomsnittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at Herav: Satet torsk» sei» hyse o o o o o. tonn o o o.» o o o o» o o o o»» annen o o o o o o o» Ferskfisk i at o o. o o.» Herav: Fersk torsk o o o o» o o o o» o o. o o o»» uer.............»» annet og uspes........» Fiet o o o o. o o. o o» Lever.............» Tran o o» Rogn.......................» Minkfor o. o o. o» Fiskeme Fiskefarse o o o o» o o o o» Tota fangstmengde ink. biprodukter 1» Tota fangstverdi..... 1000 kr. året før. Dette skydes de bedre prisene på førstehånd. En viser ee~" s ti ~ tabe 6 som gir detajert fangststatistikk for stortråerne fra og med 1967, og ti figur som viser utvikingen i totat fangstkvantum Tabe 7 viser hvor stortråernes fangster be iandbrakt. En ser at everingene ti Møre og Romsda har gått særig mye tibake fra 1970, med hee 70 prosent regnet i ferskfiskvekt. Leveringene ti de andre fykene har også gått tibake, mens everingene direkte ti utenandsk havn har økt itt. Av fykene var som før 1970 Finnmark det største mottakerfyke. Det er endringer i andingssted for fiet som uttrykkes i forskyvningene i andingene fra Møre og Romsda ti utandet. Et interessant forhod er at stortråernes fangsteveringer ti utenandsk havn i 1971 var større enn ev ei ing ene ti de to største mottakerfykene (Ivøre og Romsda og Finnmark) ti sammen, resnet i ferskfiskvekt. Tabe 7 gir eers en detajert beskrivese av hvike produkter som be iandført i de forskjeige områder. I tabe 8 finner en totat of7fjfishet kvantum i 1971,. 1967 1968 1969 1970 1971 8 30 30 8 563 606 651 66 736 66 705 695 661 61 38 36 35 0 0 739 319 36 3 15 995 739 319 333 3 00 799 o 13 17 195 18 16 31 861 33 36 30766 0 75 13 856 16 365 068 793 15 686 9 787 10 565 5 0 968 3 61 95 3 17 3 35 1 017 308 659 3 09 387 06 131 138 18 713 98 7 5 16 9 550 13 5 10 3 3 88 55 508 56 73 57 071 1 66 7 15 66 78 66 59 83 07 83 915 omregnet ti ferskfiskvekt, fordet på fangstområder som stortråerne er påagt å føre. Av tabeen fremgår det at største fangst i 1971 be tatt i februar. A e månedene unntatt januar, jui månedene året.før. De minste kvanta be tatt i september og desember. Et karakteristisk trekk ved stortråernes fiske i 1971 er den sterke nedgangen av fangs:ten på fetene i ØstFinnmark. Nedgangen utgjorde 16 115 tonn, En de feter viser større fangster i 1971 enn i 1970. En egger særig merke ti den store oppgangen i fangs,tene _på fetene ved Labrador og Newfoundand, men også ti økningen på Mm manskkysten og utenfor VestFinnmark. Kartskissen, figur 3, viser fetinndeingen. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og.statistikk, få tisendt tabeer der fangstmengdene av de fire fiskesortene er f ordeh på fangstfet for hver fangstmåned. Tabe 9 viser at nedgangen fra 1969 i den gjen og verdi fra og med 199. 1 Omregnet ti ferskfiskvekt.» sei» hyse F. G. nr., 3. ;anuar 197 11 eer om ag 56,5 pro ~sent. og oktober vi,ste mindre fangster enn de tisvarende og fangstmåneder på grunnag av dagboksoppgaver 6 77 0 61 9 35 36 16 8 9 3 31 5 o 15 1 67

1971: Møre og Fiskesort Romsda Andre og Nordand Finnmark Utandet uoppgitt Mengde Verdi Mengde j Mengde Verdi Mengde Satet tbrsk... 799 _ 8 3951 Satet annet 196 98 o. o o Satfisk i at............ 9951 8 893 j Fersk tbrsk... 17 7 63 68 519» se1......... 73 688 73» hyse............. 8 58 158 73 Verdi : Mengde Verdi Verdi 131 1» uer... 3 138 91 75, J =i 11 5 59718 889 8 953, 90 11 700 = 170 56 13 93 I at Mengde Verdi i M engde i Verdi = 11 3 0 = 799 8 395 196 98 1 9951 8 893 81 9 78711 3 95 5 63 83 0171 71 309 1 F. G. nr. 1, 3. januar 197 nomsnittige fangstmengde pr. fartøy tatt av heårsdrevne side og hekktråere foptsatte i 1971. Fabrikktråerne hadde størst nedgang med gjennomsnittig 5,0 prosent og dernest de største hekktråerne på 600999 bputtotonn med 15,8 prosent. Forkaringen på den store forskjeen i gjennomsnittig fang1stmengde mehom heårsdrevne side og hekmråere i de sistnevntes favør, må for en stor de søkes i fangstteknikken og utstyret. I 1971 var den gjennomsnittige bruttoverdi av iand brakt fangst fra sidetråerne ca., mi. kroner, mot ca., mi. i 197 O. Tisvarende beøp for hekktråere, unntatt fabrik<'skip, var henhodsvis,8 og, mi. kroner. Forkaringen på at en finner verdistigning på fangs'tene, sev o m fangstmengden gikk ned, igger ho vedsakeig i den pri'sstigning som fant sted for produktene. Gjennomsnittig fangstverdi pr. drift.suke utgjorde 3 300 kroner for sidetråere, 65 300 kroner for hekktråere og 18 00 kroner for fabrikkskipene. Fordeingen av fangstkvantum og fangstverdi for sideog hekktråere med fabrikkskip i 1970 og 19 71 er gjeng i tt i tabe O..30 BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD Siden 1957 er det på grunnag av dagboksoppgaver foretatt beregninger av forskjeige størrdser ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta1 fis,kedager, anta tråtrekk og tråtimer. På grunnag av di,sse oppgaver og de tisvarende fangstkvanta i ferskfiskvekt, har en beregnet gjennomsnittsta for anta tråhrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet i minutter, fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråti,me. U ndersøkdsen bygger på fustendige fangstoppgaver fra ae stortråere som drev tråfiske i 1970. Fangsttaene omfatter bare den de av fangsten som er benyttet da det ikke foreigger oppgaver over utka1st. TabeU I vi'ser at gjennomsnittig fangst pr. fi<skedag, pr. 'tråtrekk og pr. tråhime var betydeig høyere for hekktråere enn for sidetråere på ae fangstområder hvor begge typer tråere fangstet. Hekktråerne på VestGrønand, Labrador og Newfoundand (andre områder) vis<te høyere gjennom'snittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime enn hekktråerne på de andre områdene. Ved vurderingen av Fiet.... 673 86 33 105 356 5 89 31 671 3 060115 110 3.5 17 Lever.... 6 9 6 9 Tran.... 5 30 9 35 33 Rogn.......... Fiskeme......... Minkfbr og guano.... Fiskefarse..... 7 I at 19711» 1970 1» 1969 1» 1968 1» 1967 1 7 9 15 5 8 15 3 o.... = ~ 6 15 8 15 15 8 63 900 11 77 03 5 811 111 7 5381 7 85 11 70 13 306 31 680 7 065 1 15 1011 66:83 91~ 16 787 7 688 5 77 6 813 7 395 9 65 1 055 1 86 11 889 19 805 3 18 810 57 071 83 07 5919186 6801 7033 99 96911896919061600161095 53 1 5673 ',!6659 69 5 51 6 6 6 8/ 580 905,0 538 386 1 158 0 399 5 157 6 75o 1s5 508 66 785 5 199, 6 777 8 968 7 997 5 37 0 195 0 155 6 1571 9 71 3 517. 3 1 88,7 1 15 ~~~~~~~ Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter).» annet bg uspes..... 3 1 76 360 76 11 311 18 38 i 7 91 661 3871 66! 713 i Ferskfisk i at.......... 781 181 01 5 7961 1 1 3 71 7 530!11 91 i 71 831 163113 85610 691 18 Tabe 7. Stortråeme.sfangs!er 196771,fordet på de fyker worfangsten er brakt i and. Tonn. 1000 kroner. Troms

Fangstmåned: J an u ar o o. Februar '...... o. Mars o o A p ri Mai o o o. o. J J u ni o o. o o o. o ui................ Oktober.... N D u oppgitt og korreksjon Fangstområde: Maangsgrunnen.. I Gåsebanken.... 5 Nordv.Spitsbergen 33 Isand........ A u gust o o. o o o o. o. Tabe 8. Stortråernes fangster 1 196871 fordet jjå fangstmåneder og på fangstområder. Torsk 1971 I at Sei Hyse Uer 'Annet og Biprod. us p es. I at 1970 1969 1968 (................ tonn.................... ) 856 1 5 679 83 3 701 360 3 16 33 3 190 35 3 97 38 3 53 19 517 76 796 5 76 10 8 91 118 8 o 10 50 637 8 70 067 9 6 568 31 5 85 97 186 98 1 68 5 177 30 13 1 83 3 56 160 38 16 3 15 33 1 63 5 1 81 6 16 05 3 6 617 107 338 166 1 57 o 9 0 8 19 81 63 18 9 55 3 56 18 5 18 38 3 33 9 9 1 1 8 3 o 0 155 3 9 5 961 0 3 780 3 770 510 3 75 806 96 3 039 3 083 50 1 301 o 10 1 7 10 93 835 57 1 31 5 53 905 186 99 69 RIKKTRÅLERE). 68 5 777 7 088 7 11 5 59 9 153 860 3 18 5 3 935 50 3 963 86 1 8 5 7 707 883 853 5 865 3 0 67 570 11 163 85 5 870 3 930 7 316 5 957 5 535 10 75 3 0 98 5 89 530 55 700 5 18 087 16 6 799 39 885 6 0 987 38 837 808 010 3 67 5 16 6 318 5 889 7 30 5 838 3 33 691 916 681 77 3 1 53 O 16 008 8 57 975 1 61 60 170 319 30 18 91 Fi~s,keridirektoratet mottok for 1971 årsregnskap fra 1 heårsdrevne {råere over 300 bruttotonn, hvorav 7 va;: hekktråere og 6 var si detråere. I tabeene 1 og 13 pubiseres driftsresutatene for sidetråere og hekktråere totat uten å dee dem opp i størreses tråtime ti<! des betydeig nedgang fra 1970. Totat sett for begge typer 'Stortråere og for ae fangstområder under ett viser gjennom,snittig fangstmengde pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. taene må en være oppmerksom på at virksomheten i «andre områder» (VestGrønand, Labrador, Newfoundand) hovedsakeig omfatter fa:brik(tråere, mens virksomheten i de øvrige områder omfatter såve ordinære tråere som fabrikktråere. 1 Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. 5 Newfoundand... 0 / 0 78 Uoppgitt og korreksjon 575 8 1 6 155 83 53 186 655 ~~~~~~~~~~ 1 at....... 36 850 16 05 3 637 155 1 301 56 653 55 700 j 53 01 Kaninbanken 0 Murmanskkysten. 03 ØstFinnmark.... 0 VestFinnmark... 05 Røstbanken ti 06 Hegeandsbanken 07 Mørekysten...... 10 Skopenbanken... 1 Nordkappbanken. 13 Thor I versensbank 15 Sentrabanken.... 0 Bjørnøya.... 1 VestSpitsbergen.. SydSpitsbergen.. 3 fopen.... Nordsjøen....... 50 V estgrønand... 11 o 857 616 o s cptember... ovember o esember o o o o o. I at...... 36 850 j 16 o 1 7 58 69 7 8 637 51 Labrador........ 3 605 1 3 607 93 1.0 DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIVE FAB F. G. nr. 1, 3. januar 197 13 893 09 563 56 653 i

br.tonn og over br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn 7~~~~~~~ 1966 1967 1968 1969 1970 1971 86 13 38 317 859 193 79 3 5 109 55 0 9 58 07 793 793 1 Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. 383 15 60 35 1 75 j 81 59 i' 531 Tabe O. Stortråerne fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde 19701971. 56 979 666 88 863 3 069 07 3 850 570 3 339 63 0 3 083 86 086 3 880 910 1 F. G. nr. 1, 3. januar 197 grupper. Ti sammeni kning er det tatt med ta1 for en de tidigere år. Tabe 1 gir såedes driftsresutater for sidetråere over 300 brubtotonn i perioden 19661971. Tabe 13 gjengir ta for hekktråere over 300 bruttotonn for 1971 og ti sa mmenikning for 1970 og 1969. Særski.Jte ta for hekktråere over 600 bruttotonn kan i motsetning ti i de to foregående Fangstmengde i tonn: Under 00...... 00399 o 00599 o 600799 o 800999 o 0001199. o 001 399. o 001 599 o 6001 799 o 8001 999. o 000 199. o o o 00399..... 00 og over..... I at.......... 9 13 15 8 16 8 Brutto fangstverdi 000 kr. 00399 o 00599 o 600799 o 800999 o 0001 199 o 001 399 o 001 599 o 6001 799. o 8001 999 o 000 199. o 00 399 o 00 599. o o o o o o 600 og over..... 9 O 1970 Side Hekk 1971 Side Hekk Tabe 9. Heårsdrevne stortråere. Fangstmengde 1 i gjennomsnitt pr. fartøy 196671. Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgif.t ti sagsag er 1 trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 1970 en gjennom snihig driftsinntekt på kr. 900, eer nesten 6 prosent høyere inntekt enn i 1970. Den gjennomsnittige driftsinntekten for hekktråere i 1971 var 79 300 kroner. Dette er en økning på 18,0 prosent fra 1970. Det gjennomsnittige fangstkvantum pr. tråer i 1971 var for sidetråerne 9 8 tonn. I forhod ti fang'sten året før var dette en nedgang på 5,8 prosent.. DRIFTSINNTEKTER Den gjennomsnittige størrdse på de heårsdrevne sidetråerne gikic opp fra 39 ti 95 bruttotonn fra fra 1970 ti 1971. For hekktråerne var den gjennomsnittige fartøystørrese 555 bruttotonn i 1971 mot 613 i 1970. Gjennomsnittsbemanningen for sidetråerne gikk ned fra 16,9 mann i 1970 ti 15,8 mann i 1971. For hekktrå!erne var gj ennomsnihig bemanning 19,7 mann i 1971 mot 0,0 i 1970. For sidetråerne var både gjennomsnittig anta døgn i sjøen (83) og gjennomsnittig anta fiskedager (3) noe større enn året før. Hekktråerne hadde ikeve i gjennomsnitt fere dager i sjøen (9) og fere fiskedager (51) enn sidetrå:erne i 1971. I 1970 hadde hek:ktråerne fere dager i sjøen (305), men ikeve fere fiskedager (1) enn i 1971. Di sse størresene be også i 1971 påvirket av fang stbegrensninger i tidsrommet februar november..1 FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID år ikke pubiseres for 1971 da bare av hekktråerne var i denne størresen dette år. Beøpene i tabeene, med unntak av post 7 «!nannskapets inntekter pr. ukevero>, er avrundet ti nærmeste hundre kroner. Fabrikktråere bir som før nevnt behandet i eget avsnittt. Sicetråere Hekktråere (Ekskusive fabrikktråere) Fabrikktråere 300399 100 br.tonn Ae 300599 600999 Ae _ 6_0_0 9_9_9_ 1_o00 1 S99 ~~

Barentshavet Bjørnøya og I at Spitsbergen Norskehavet Andre områder 1 Side Hekk Side Hekk Side Hekk Side Hekk Anta fartøyer.............. 8 16 15 8 16 7 Gjennomsnittig tonnasje... 736 8 863 536 891 81 863 10 An ta turer.............. 390 16 99 8 0 16 157 9 Fiskedager, anta 5 Tråtrekk, anta o o 3 55 99 05 31 35 536 80 396 17 3 69 5 58 116 505 973 8 0 339 Tråtid, timer........ 8 96 1 06 5 353 89 75 38 7 97 5 98 Fangstmengde, tonn...... 1 301 3 837 11 750 95 598 09 1 88 5 730 Gj.anta tråtrekk pr. døgn..., 3,7 3,9 3,7,6 3,7, 5,9 Gj. tråtid pr. døgn, timer..... 15,0 1,3 16,0 11, 1,9 1, 15, 13,9 F. G. nr., 3. januar 197 15 1 Ekskusive biprodukter.. Driftsinntekter i at... kr. Herav ti:. \1annskapet... kr. 3. Rederiet....................................». Rederiets kostnader...........................» Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita.................» b. Is, sat og embaasje.......................» c. Leid arbeidshjep.......................... >> d. Assuranse av fartøyet......................» e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret.........» f. Vedikehod av fartøyet....................» g. Administrasjon............................» h. Sosiae utgifter............................» i. Diverse uspesifisert.........................» 5. Renteutgifter................................» 6. Punkt 3 ; punkt...........................» 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk..............» 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på...........» 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)» 10. Anta mann pr. fartøy.... 11. Anta døgn i sjøen.... 1. Anta fiskedager.... 13. Fangstmengde satfisk....................... tonn 1. Fangstmengde fen.kfisk......................» 15. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv. 1....» 16. Fartøystørrese... br.tonn 17. Fartøystørrese............................... fot 18. Motorstyrke................................ HK 19. Fartøyader... år 0. Ombygningsader.............................» Anta fartøyer med i undersøkesen.......... 38 00 3 800 53 0011 57 800: 15 00 900 6 900 581 roo 705 roo G95 oo! 57 6oo. 10 ooo 705 500 6 700 89 3001 76 6001 57 8001 70 900 655 00 70 900 667 900 717 6001 653 000 89 300 186 6001 300 31 000 38 5001 199 600 00 800 10 300 13 000 15 000 13 0001 700 6 100 15 300 0 000 6 000 3 3001 5 000 500 38 000 8 600 300 7 300 39 300 56 600 158 800 70 900 136 800 138 8QQ, 1 600 18 700 183000 177700 137000 17900 11 19000 16600 18001 3600 5100 63001 8500 19900 3 00 35 00 3 800 0 600 16 900 1 500 10 00 9 600 8 900 30 001 00 8 600 31 00 3 000 19 300 8 900 33 00 600 50 3001: 78 00 161 00 5 000 _:_ 80 00 :153 00 70 660 870 90 770 990 33 0001 9 800 38 3001 37 700 33 900 00 9 800 7 900 36 800j 35 00 8 500 0 100 18,91 19,51 18,; 17,51 16,QI 15,8 90 851 75 57 75 83 36 35 08 13 1 3 55 0! 9 58! 9~~ 98 55 0: 9 581 006\ 98 369 33 ', 16 1 9' 39 1 95 15 156 1 151 1 1561 16 1 16 663 755 731 79 8631 930 3 3 9 7 j 7 10. 10 11 1 1 11 7 1966 1967 1968 1969 1970 1971 Tabe 1. Driftsresutater for heårsdrevne sidetråere over 300 bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy 19667. Tråtrekkenes gj. varighet, min. 1 31 183 193 9 09 11 Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg 7 75 3 868 8 363 3 065 7 99 9 8 088 1 70 Gj. fangstmengde pr. tråtrekk, kg 779 039 118 850 50 Gj. fangstmengde pr. tråtime, kg 98 70 51 69 536 319 531 0 1 Omfatter VestGrønand, Labrador og Newfoundand. 819 76 0 Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur. Tabe 11. Stortråere. Fisketid Of!. fangstmengde på forskjeige fangstområder. 1971

Tabe 13. Driftsresutater for heårsdrevne hekktråere 1 over 300 bruttotonn 19691971. Gjennomsnitt pr. fartøy.. Driftsinntekter i at....................... kr. H erav ti:. Mannskapet.................» 3. R ederiet..........................................». R ederiets kostnader.................................» Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita.......................» b. Is, sat og embaasje.............................» c. Leid arbeidshjep................................» d. Assuranse av fartøyet.............................» e. Vedikehod og avskr. på tråutstyret................» 1969 568 00 06 900 51 500 051 500 5 500 36 300 3 500 87 500 31 00 9 600 00 800 65 500 18 900 70 000 160 5 900 6 300 1970 1971 368 500 79 300 99 700 17 00 73 800 6 100 03 800 335 700 8.300 36 900 6 00 31 000 15 100 19 700 9 000 99 00 03 00 73 00 3 00 35 800 38.800 6 900 30 00 1 300 63 700 81 700 117 900 11 000 330 000 86 00 080 30 9 700 59 500 000 50 100 ~~ ~~~~ 0,0 19,7 16 F. G. nr. 1, 3. januar 197 å meho'm 1,0 og, m i. kroner i 1971, mens den å meom 0,6 og 1,8 mi. kroner i 1970. For hekktråerne å driftsinntektene over,8 mi. kroner i 1971, mot over 1,6 mi. kroner i 1970..3 MANNSKAPETS INNTEKTER for sidetråerne og ca. 1,9 prosent for hekktråerne. For sidetråerne er dette en iten nedgang i andeen Den de av de gjennom snihige driftsinntekter som tifat mannskapet utgjorde i 1971 ca. 8,6 prosent Fiskerotten defineres som den betaing som tifat hver av de ottfiskere som var med på samtige fang stturer i året. Den gj ennom snittige fisker ott på sidetråerne i 1971 var 0 00 kroner som er et rekordta for side tråere og utgjør 0,7 prosent stigning fra 1970. Gjennomsnittig fiskero!u for hede å fiskerottene meom 3 000 kroner og 50 000 kro tråere i 1971 var 50 00 kroner som 1ikeedes er rekordta og 13,9 prosent høyere enn i 1970. I tabe 15 finner en fordeingen av fi skerotten for ae sidetråere og hekktråere i 1971. For sidetråerne på 15,0 prosent fra 1970. Fordeingen av driftsinntektene i 1971 for sidetråere og hekktråere er gjengitt i tabe 1. Av For hekktråerne var gjennomsnittig fangstkvantum i 1971 570 tonn. Dette representerer en nedgang tabeen ser en at sidetråernes brubto driftsinntekt mannskapet (se punkt, tabe 1 og 13) omfatter ah vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraotter og også proviant t'i de av mannskapet som hadde fri kost. fra året før, mens andeen for hekktråerne er uendret fra 1970. Den deen av driftsinntekten som går ti 1 Ekskusive fabrikktråerne. Ekskusive biprodukter. f. Vedikehod av fartøyet...........................» g. Administrasjon..............» h. Sosiae utgifter..................................» i. Diverse uspesifisert...............................» 5. Renteutgifter......................................» 6. Punkt 3 + punkt............» 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk....................» 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på.................» 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)....» 10. Anta mann pr. fartøy...................... 19,8 11. Anta døgn i sjøen.................. 89 305 9 1. Anta fiskedager.................. 7 1 51 13. Fangstmengde satfisk............. tonn 83 7 85 1. Fangstmengde ferskfisk............................» 830 1081 15. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskv.......» 3 1 86 570 16. Fartøystørrese............... br.tonn 613 613 555 17. Fartøystørrese..................................... fot 15 15 151 18. Motorstyrke........... HK 93 83 30 19. Fartøyader.................. år 6 7 7 0. Ombygningsader...............................» Anta fartøyer med 1 underkesøsen.............. 6 6 7

Brutto driftsinntekt Sidetråere Hekktråere 1 i 1000 kr. 600799 o 800999 o o o o 0001 199 o o o. 3 1001399 o. o o o o. o 001 599....... 6001 799 o 1970 1971 1970 1971 Fiskerott i 000 kr. 01.............. 3.................... 5................. 67.......... 8 9.................. 3031.... 333..................... Sidetråere H ekktråere 1 1970 1971 1970 1971 ner i 1971. I 197 O hadde bare to sidetråere høyere fi,skerott enn 3 000 kroner. De andre 5 sidetråerne i 1970 å meom 0 000 kroner og 30 000 kroner. For hekktråerne hadde 5 av 7 høyere ovt enn 6 000 kroner i 1971, mens det i 1970 bare var av 6 som kom over 6 000 kroner i ott. Under punkt 8 i tabeene 1 og 13 er det også en annen inntektsstørre1se som refererer seg ti mannskapet, nemig årig innteht fjr. 1nann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 10). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, e~straottene og prov'ianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Størrdsen er også regnet ut pr. ukeverk (punkt 7). Det totae anta ukeverk for mannskapet er utregnet på føgende grunnag: For fasitønnet mannskap er det regnet med fu syssesetting på fartøyene året rundt. For de øvrige mannskap har en regnet med den tid faptøyet var i sjøen, pus's koptere opphod i and for ossing og utrustning ti ny tur. På 'Sidetråerne var mannskapets inntekt i 1971 990 kroner, og på hekktråerne 30 kroner pr. ukeverk, mot henhodsvis 770 kponer (8,6 prosent økning) og 080 kroner (, prosent økning) i 1970. I de ta for mannskapets inntekter som er gjengitt i tabeene og 'Som er referert ovenfor, er det ~kke gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskerne betaer sev sin proviant, mens det øvrige mannskap (maskinbesetning, byssepersonae m.m.) har fri kost. Ekskusive fabrikktråerne. 800 999....... 000 199............... 00 399 o o o o 00 599... 600 og over o. o o I at................... 7 5 6 7 Tabe 1. Heårsdrevne stortråere fordet etter brutto driftsinntekt 1970 og 1971. F. G. nr. 1, 3. januar 197 17. REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT For ~s id etråerne utgjorde i 1971 rederiebs ande av driftsinntektene 7 0 900 kroner eer ca. 51, prosent av de samede drirtsinntekter. For hekktråerne var taene henhodsvis 6 00 kroner og ca. 58, prosent. Rederiets kostnader ekskusive renter og av 1 Ekskusive fabrikktråerne. 50.... 3 ;900.... ;199150................. 7 19 00....... 99 50............ 9 o............ 0 9............. 50 99.................. 100 199...... 0099.... 300399................ 0099.................. 500 og over.............. I at......... 7 5 6 7 : 1970 1971 1970 1971 Driftsoverskott i 000 kr. Sidetråere Hekktråere 1 Tabe 16. Hettrsdrevne stortråere fordet etter driftsoverskott jar avskrivning jjåfartø_yet og forrentning av kapitaen. 1970 og 1971. 1 Ekskusive fabrikktråerne. 335............. 3637..................... 3839.............. 01.................... 3..... 5............ 67.................. 89...................... 50 og over......... I at.... 7 5 6 7 Tabe 15. Heårsdrevne stortråere fordet etter fiskerottens størrese 1970 og 1971.

Tabe 17. D riftsresutater for heårsdrevne fabrikktråere 19681971. Gjennomsnitt pr. fartøy. skrivninger på fartøyer beøp seg ti gjennomsnittig 89 300 kroner fo r sidetråere og 335 700 kroner for hekktråere. For sidetråerne svarer dette ti en kostnadsøkning på ca. 37 prosent. For hekktråerne vedikehod, adminis 1 trajsj on og soisiae utgifter som ikke økte fra foregående år. Bemerkesesverdig er den store økningen i utgiftene ti drivstoff og maskinrekvi si ta på ve 50 prosent. 1968 1969 1970 1971 6 63 600 :G3 500 371 100 995 500 Hekktråernes driftsoverskudd var i 1971 86 00 kroner før renter og avdrag. Dette driftsoverskuddet å 13, prosent avere enn i 1970. Ti fradrag kommer renteko,stnadene på 11 000 kroner, avskrivninger og rente på egenkapita. I tabe 16 finner en fordeingen av driftsresutatene før avskrivning og forentning av kapitaen. En ser at to av hekktråerne som inngikk i undersøkdsen hadde negative «driftsresutater» i 1971. I 197 0 var det ingen hekktråer med negativt «driftsresutat». For sidetråernes vedkommende ser en at 3 av 5 hadde negativt «driftsresutat» før renter og avskrivninger, mens dette i 1970 var tifee for 5 av 7 sidetråere. Hvordan nettoresutatet var etter av skrivning og forrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi noe eksakt svar på, da både avskrivningsgrunn 18 F. G. nr. 1, 3. januar 197 egenkapita og avskri~yninger. avskrivninger på fartøy og redskap. Underskuddet i 1971 var imidertid større enn året før. I tiegg ti dette underskuddet på driften på 153 00 kroner i 1971, kom rente på ånt kapita med et gjennomsnittsbeøp på 00 kroner, og endeig rente på For sidetråerne var som i 1970 det gjennom'snittige driftsresutat negativt før rente på kapitaen og er kostnadsøkningen på 8,0 prosent. På sidetråerne var det bare kostnadspo ster som 1 Ekskusive biprodukter. Anta fartøyer med i undersøkesen

for 1971, fremgår det at de feste finner det rimeig å avskrive båt, motor og skrog sa<met over en periode på 81 O år. En kan imidertid konstatere at sidetråere over 300 bruttotonn har en gjenn omsnittsader fra byggeår som er mer enn det dobe av dette tidsrom. Gjennomsnittig skue fartøyene etter dette vært forengst nedskrevet. Men det kmnmer inn et nytt eement ved a t fartøyer bir ombygget. Mye av ombyggingskostnadene skue også i gj ennom snih vært nedskrevet. Dette er imidertid ikke tifee. En bruttotonn), «Gadus I» ( 517 bruttotonn), «Gadus>> (1 531 bruttotonn) og «Nordstar» (1 58 bruttotonn). I tiegg kommer en ny fabrikktråer, «Havstrand» (878 bruttotonn), som tok de første fang'stene i oktober 1971. Siden denne siste kom så seint i gang på året, regnes den for 1971 ikke som heårsdreven. Fang st og inntektstaene for de 8 heårsdrevne he de av fartøyene står med en bokført verdi over den pris de kan forvente å oppnå ved \Sag. Det er derfor behov for en økning i avskrivningstakten på de heårs drevne sidetråerne over 300 bruttotonn. Imidertid støter en på et probem når en ska fastegge grunnaget for avskrivninger for sidetråere. Det er nemig vanske'ig å regne noen gjenanskaffesesverdi, da denne gruppe tråere neppe vi bi fornyet i særig grad. Den bokførte avs krivning var imidertid ca. 00 000 kponer i gjennomsnitt. Sev o m dette antakeig er for avt, vi det sammen med rentekostnadene på 600 kroner øke undeps1mddet for sidetråere i 1971 ti ca. 98 000 kroner, før rente på egenkapitaen. For hekktråerne over 300 bruttotonn kunne en i 1971 sette gjennomsnittig gjenand(affdsespris ti ca. 6,8 mi. Fartøyene var i 19 71 gjennomsnittig 7 år game. Med en årig avskrivning av gjenanskaffesesverdien på 8 prusent bir den gjennomsnittige a:vskrivning i 1971 ca. 55 000 kroner, som gir et gj ennomsni ttig driftsunderskudd før forrentning av kapitaen på ca. 58 600 kroner. Den gjennomsnittige rente på ånekapitaen aene var i 1971 11 000 kroner. Dis se beregningene viser at sidetråere og hekktråere ikke hadde dekning for fue avskrivninger på fartøyet i 1971, og såedes heer ikke ti forrentning av fremmedkapita og egenkapita. aget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjøres ved skj ønn. Av de regnskapsskjemaene rederiene sendte mn F. G. nr. 1, 3. januar 197 19 puss den nye fabrikktråeren er inkudert i statistikken for stortråerne foran (unntatt tabe 9 der den nye tråeren er hodt utenom). Fabrikktråerne er imidertid uteatt fra ønnsomhetsundersøkesen foran. I tabe 7 presenteres driftsresutater for fabrikktråerne. Det var de samme 8 fabrikktråerne som inngikk i ønns'omhetsundersø!<:esen i 1971 og 1970, sik at grunnaget for sar.::.r:1enikning av disse to årene er godt. I 1968 og 1969 var det bare fabrikkskip i heårs drift. Dette må tas i betraktning ved sammenikning av gjennomsnittsta for ønnsomheten i 1970 og 1971 med 1968 og 1969. Videre må en være oppmerksom på a:t fartøysammensetningen ikke var ik i 1968 og 1969. De 8 forannevnte fabrikks kipene fisket for ca. 6,6 mi. kroner i gjennomsnitt i 1971, hvorav om ag,3 mi. kroner (3 prosent) gikk ti mannskapet og om ag,3 mi. kroner (66 prosent) gikk ti rederiet. Driftskostnader, ekskusive avskrivning på fartøy og forrentning, beøp seg ti om ag 3 mi. kroner. Det var såedes igjen om ag 1,3 mi. kroner ti avskrivning og forrentning. Dette dekker omtrent den gjennamsnihige beregnete avskrivning for fabrikktråerne i 1971. Regner en med at det er en viss spredning rundt dette gjennomsnittstaet for fabrikkfåten, oppnådde sannsynigvis en de fartøyer en vi ss forrentning av kapitaen, mens andre hadde underskudd. forts ettese neste nr..50 FABRIKKTRÅLERE I 19 71 var det 8 fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Ottar Birting» (609 bruttotonn), «Oe Sætremyr» (655 bruttotonn), «Labrador» (57 5 bruttotonn), «Longva» (1 09 bruttotonn), «Longva I» ( 39