Sosial-og helsedirektoratet Til landets fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner Deres ref: Saksbehandler OTS/ANI FYLKESKOMMUNE UTLYSNING AV TILSKUDDSMIDLER TIL PARTNERSKAP. -,OM Alla var. FOLKEHELSEARBEID Eksp. 1. INNLEDNING SaknrQ. UT> ^ OD "2. ^ 7- Dck.nr. / U.off. VfeO Nye utviklingstrekk i samfunnet gir nye helseutfordringeri Veijdens helseorganisasjon (WHO) la nylig fram "Verdens helserapporf, hvor de tegner et bilde av hva som i hovedsak truer menneskers helse rundt tusenårsskiftet. Her understrekes det at det ikke er smitte eller forholdet i det fysiske miljøet som først og [fremst truer oss. Istedenfor pekes det på tilstander som alle er nøye knyttet til vår livsstil og våre levevaner. Blant annet fremheves røyking som vår tids viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død, og sykdommer og lidelser knyttet til usunt kosthold og fysisk inaktivitet som framtidens store helseproblem. 5. juni 2003 ble Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept foret sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) vedtatt av Stortinget. Gjennom meldingen signaliseres en økt satsing på folkehelsearbeidet, med strategier for folkehelsearbeidet de kommende 10 årene. En forutsetning for å løfte folkehelsearbeidet er å mobilisere og samordne en ang rekke aktører i samfunnet. Målet er å bygge opp et systematisk, forpliktende folkehelsearbeid. Det vil være sentralt å styrke infrastrukturen] og å gi folkehelsearbeidet en sterkere lokal og demokratisk forankring, bl.a. gjennom å stimulere utvikling av lokale og regionale partnerskap om folkehelsearbeid. På folkehelseområdet er vi avhengige av at mange samfunnsaktører handler sammen, og at det hele settes i system. Sosial- og helsedirektoratet ønsker med dette å utlyse tilskuddsmidler for 2004, til etablering og drift av lokale og regionale partnerskap om folkehelsearbeid. 2004 2. MÅL OG STRATEGIER INNEN FOLKEHELSEARBEID Folkehelsearbeid innebærer å redusere helserisiko og bidra til bedre helse. Vi har lang tradisjon med ulike sykdoms- og skadeforebyggende tiltak som] vaksinasjon, tilsetning av vitaminer i kosten, etablering av gang- og sykkelveier osv. Slike etablerte og velprøvde tiltak skal fortsette og om nødvendig styrkes. Samtidig er det en rekke påvirkningsfaktorer som virker helsenedbrytende. Disse bør vi svekke eller fjerne samtidig som de positive faktorene styrkes. Sosial- og helsedirektoratet Divisjonsdirektøren Forebyggingsdivisjonen Postadr: Pb 8054 Dep. 0031 Oslo Besøksadr: Universitetsgaten 2, Oslo Tel: 24 16 30 00 Faks: 24 16 30 16 Org.nr.: 983 544 622 postmottak@shdir.no www.shdir.no
Den overordnede nasjonale målsetningen for folkehelsearbeidet er: Flere leveår med god helse Reduserte helseforskjeller Folkehelsemeldingen peker ut fem innsatsområder: fysisk aktivitet, ernæring, tobakk, rus og psykisk helse, l en folkehelsesammenheng er det svært viktig at tilrettelegging og tiltak retter seg inn mot de samfunnsforhold og faktorer i miljøet rundt oss som påvirker levesett og helse. Forebyggende arbeid er ikke bare en oppgave for helsesektoren. Sosial- og helsedirektoratet er opptatt av å bidra til at det lokale folkehelsearbeidet gis en bedre kontinuitet, forankring og integrering i den ordinære samfunnsplanleggingen, og bidra til utvikling av en politikk og en praksis som i større grad er kunnskapsbasert. Det er et ideal at forskningsbasert kunnskap skal ligge til grunn for både politikkutforming og praksis innen folkehelsearbeidet. Tiltak som planlegges og iverksettes, må så langt som mulig ta utgangspunkt i kunnskap om årsaker og virkninger. Et viktig fundament for å utvikle politikk bør være dokumentasjon med hensyn til hvilke tiltak som gjør en forskjell, og hvilke som ikke gjør det. Dette har betydning for prioriteringer (å gjøre de riktige tingene), og for effektivitet (å gjøre tingene riktig). Som det framgår nedenfor utgjør partnerskap om folkehelsearbeid en hovedstrategi for det framtidige folkehelsearbeidet på lokalt og regionalt nivå. 3. MÅL OG INNRETNING FOR PARTNERSKAP OM FOLKEHELSEARBEID 3.1. Hva er partnerskap om folkehelsearbeid? Partnerskap er et begrep som brukes i mange sammenhenger, l dagligtalen tenker vi på forpliktende samarbeid mellom selvstendige parter. Basert både på internasjonale og norske erfaringer har Kommunal- og regionaldepartementet oppsummert partnerskapsarbeid på følgende måte: det bygger på felles mål og strategier alle parter har nytte av å delta deltakerne er forpliktet til å bidra med avtalte innsatsfaktorer samarbeidet er av en viss varighet partnerskapet er beslutningsdyktig innenfor gitte områder det er avtalt en oppfølgingsmåte av vedtatte tiltak deltakerne deltar på like vilkår Disse overordnede prinsippene legges også til grunn for arbeidet med partnerskap om folkehelsearbeid. Partnerskap betyr tverrfaglige, sektorovergripende samarbeid på regionalt og kommunalt nivå, og er avhengig av politisk forankring og vilje på alle nivåer. Innen folkehelsearbeidet er det viktig å betrakte stat og kommune, offentlig og frivillig sektor -2-
som partnere som skal dra i samme retning. De ulike nivåene arbeider for det samme, men har ulike roller og ansvar. Folkehelsemeldingen leggerjopp til en klarere ansvarsforankring og en omfattende alliansebygging både mellom ulike offentlige instanser og mellom disse og frivillige organisasjoner og andre. Staten vil bidra til å skape gode rammebetingelser for det lokale folkehelseårbeidet. Gjennom Folkehelsemeldingen legges det føringer for folkehelseårbeidet slik at det som i dag er ekstraordinært og tilfeldig, framover blir forankret i de ordinære politiske og administrative prosessene. Et sentralt tiltak er å stimulere til utvikling av lokale og regionale partnerskap for å styrke infrastrukturen for folkeheisearbeidet, for derigjennom å gi arbeidet en sterkere lokal og demokratisk forankring. Det er ønskelig å få folkehelse inn på samfunnsplanleggingens arenaer, fordi det handler om å legge til rette for gode samfunn. Det er viktig å ha basis i de demokratiske institusjonene med nærhet til befolkningen. Partnerskap om folkehelsearbeid innebærer å bygge opp en infrastruktur for folkehelsearbeid på regionalt og lokalt nivå basert på partnerskap som plasserer ansvar, forplikter og stimulerer til handling. Partnerskapet skal også danne grunnlag for et mer systematisk samarbeid med frivillig sektor. Midlene i tilskuddsordningen er særlig ment å gå til delfinansiering av etablering og drift av koordineringsfunksjoner og administrasjon av partnerskapene. Det mer innholdsmessige]- folkeheisearbeidet - er forutsatt finansiert på annet vis. Det vises for øvrig til kapittel 5. 3.2. Hva er partnerskap om folkehelsearbeid på regionalt nivå? l l l St. meld. nr 19 (2001-2002) har regjeringen understreket at fylkeskommunene skal dreie fokus fra å være forvaltningsorgan til å bli regionale utviklingsaktører i nært partnerskap med statlige etater, kommuner, næringsliv og andre aktører. i! Det er en statlig strategi for folkeheisearbeidet framover å stimulere til regionale partnerskap og nettverksbygging, der fylkeskommunen ivaretar oppgaver og funksjoner på tvers av kommunene. Fylkesplanen er et viktig ^erktøy også for folkeheisearbeidet. Det er flere grunner til dette: Fylkesplanen skal være samordnende og utformes på en arena der kommuner, fylkeskommuner og staten møtes Fylkesplanen er et naturlig utgangspunkt for å opprette forpliktende samarbeidsavtaler - eller partnerskap - på tvers av nivåer og sektorer. Dette gjelder både i planprosessen og i gjennomføringen av Handlingsprogrammet. Det vurderes som vesentlig at strategier til det regionale partnerskapet er forankret i fylkesplanen. Utfra fylkeskommunens rolle som regional utvikler og med ansvar for regional planlegging er det ønskelig at fylkeskommunen påtar seg ansvaret for'å koordinere og være pådriver for regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Fylkeskommunen har også en bistands- og rettledningsplikt overfor kommunene hår det gjelder kommuneplanarbeidet. Det er viktig å peke på at fylkesmannen også har en lignende veiledningsrolle overfor kommunene, og veiledningen mot kommunene bør derfor være samordnet mellom fylkeskommunen og fylkesmannsembetet. Det regionale partnerskapet har to hovedfunksjoner: Utføre og stimulere til folkehelsearbeid, basert på virkemidler på regionalt nivå -3-
Stimulere folkehelsearbeidet i kommunene For en rekke utfordringer på folkehelseområdet er viktige virkemidler forankret på regionalt nivå. Viktige aktører på regionalt nivå er blant annet fylkeskommunen, fylkesmannen, helseforetak, universitet og høyskoler og frivillige organisasjoner. Dette gjelder blant annet innen samferdsel og transport, utdanning, kultur, idrett og friluftsliv, miljøvern, landbruk, helse og sosial-, rus- og familievern. Det regionale partnerskapets ansvar for å stimulere kommunene til lokalt folkehelsearbeid er beskrevet i kapittel 3.4. Det er ønskelig at deltakerne i partnerskapet tar utfordringen og inntar en aktiv rolle på folkehelseområdet. Intensjonen med partnerskap om folkehelsearbeid er nettopp å sikre regional og lokal demokratisk forankring. Det ligger som en forutsetning for tilskuddsordningen at det er partnerskapene selv som skal prioritere hvilke saker en ønsker å jobbe med. Sosial- og helsedirektoratet ønsker imidlertid å bidra ved å legge til rette for arbeidet i partnerskapene. Dette er omtalt nedenfor. 3.3. Hva er partnerskap på lokalt nivå? Det sies gjeme at "det er på lokalplanet det skal skje". Betydningen av et godt nærmiljø og lokalsamfunn kan knapt overvurderes. Sosial- og helsedirektoratet understreker betydningen av at det etableres lokale partnerskap på kommunalt nivå. Målet med de lokale partnerskapene er å stimulere til og styrke samordningen av arbeid lokalt som har innvirkning på befolkningens helse. Som på regionalt nivå understrekes det tverrsektorielle perspektivet og forankring i kommuneplanarbeidet. Det vil være naturlig å trekke inn en rekke kommunale tjenester, andre offentlige lokale, statlige iristånsér(aétat,trvgdéétåtm.m.), frivillige næringsliv m.m. i et likeverdig samarbeid om utfordringene på folkeheiseområdet. Dette gjelder blant annet innen utdanning, kultur og fritid, helse, sosial, arbeid, trygd, arealplanlegging, miljøvern, landbruk, infrastruktur/teknisk utvikling og drift. Kommunene vil ha en tilsvarende rolle på lokalt nivå som fylkeskommunen har på regionalt nivå. Det er det lokale partnerskapet som skal stå for prioritering av innsatsområder, og søke bistand fra fylkeskommunen og det regionale partnerskapet ut fra et lokalt behov. 3.4. Samspill mellom regionalt og lokale partnerskap Det er forutsatt at fylkeskommunen og det regionale partnerskapet skal bidra til utviklingen av lokale partnerskap. Hva dette bidraget skal bestå av vil måtte avklares mellom fylkeskommune og kommune. Det regionale partnerskapet tildeler midler til de lokale partnerskapene, i tråd med de vilkår som følger av tildelingen fra Sosial- og helsedirektoratet, l Folkehelsemeldingen er det forutsatt at midler knyttet til ulike faglige, tematiske satsinger på sikt kanaliseres gjennom de regionale partnerskapene. Det tas sikte på å fase inn dette fra 2005. -4-
Sosial- og helsedirektoratet er opptatt av at det skapes en arena på regionalt nivå for utveksling av erfaringer i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt, der representanter for kommunene og de lokale partnerskapene kan møtes. Det forutsettes at det regionale partnerskapet og fylkeskommunen tar et ansvar for dette. 3.5. Samarbeidspartnere Fylkeskommunen har den koordinerende roller i det regionale partnerskapet, og kommunen for det lokale partnerskapet. Det er imidlertid viktig å understreke at partnerskapet skal være et samarbeid mellom likeverdige parter. Det pekes nedenfor på en del viktige aktører som bør involveres i partnerskapene. Folkehelsemeldingen understreker fylkesmannens betydning som et kompetent regionalt rådgivningsorgan i folkehelsearbeidet. Etableringen av det nye fylkesmannsembetet fra 01.01.03 gav den statlige forvaltningen et enda bedre utgangspunkt for å bidra til det lokale folkehelsearbeidet! Fylkesmannen har en bred plattform som omfatter bl.a. helse, skole, familiesaker og miljø og har som følge av dette god kunnskap om utfordringer knyttet til ulike sider ved J levekårene i kommunene. Fylkesmannen og folkehelserådgiveme der har i tillegg, gjennom oppfølging av det forebyggende og helsefremmende arbeidet under Nasjonal kreftplan, erfaring og kunnskap om regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Det er derfor naturlig at fylkesmannen fortsatt spiller en sentral rolle med hensyn til å videreutvikle det lokale folkehelsearbeidet, og herunder deltar aktivt i å etablere og drive partnerskap, om folkehelsearbeid. Foruten å være et kompetanseorgan skal Fylkesmannen også formidle statlig politikk og nasjonale prioriteringer på folkehelseområdet. Når det gjelder nasjonale strategier og iverksetting av disse, vises det til omtalen i kapittel 4. Helseforetakene er tiltenkt en viktig rolle i folkehelsearbeidet. l, Spesialisthelsetjenestelovens 1-1 understrekes det i første punkt at lovens formål er å "fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning". Det fremgår av styringsdokumentet for 2004 datert 30.12.'03 fra Helsedepartementet til de regionale helseforetakene, at Spesialisthelsetjenestens ansvar for forebyggende arbeid omfatter individrettet forebygging, helse- og risikooyervakning, veiledning og samarbeid med primærhelsetjenesten/kommunene om folkehelsetiltak og smittevern. Helseforetakene vil være viktige samarbeidspartnere i gjennomføringen av lokale forebyggende programmer.! i Det er en sentral politisk føring i Folkehelsemeldingen at frivillige organisasjoner skal involveres i planlegging og gjennomføring av regionale og lokale tiltak i partnerskapene. De frivillige organisasjonene baserer virksomheten på verdigrunnlag som er forskjellig fra offentlige myndigheter og andre. Dette skaper mangfold og gir større valgmuligheter. De frivillige organisasjonene vil være eni viktig ressurs både på regionalt og lokalt nivå, med forutsetninger til å bruke erfaringsbasert kunnskap, mobilisere og være pådrivere overfor befolkningen. Andre aktuelle aktører i partnerskapet vil være universitets- og høgskolemiljøer, arbeidslivets organisasjoner, statlige etater på regionalt og loka t nivå, næringslivet og eventuelt andre. -5-
Godt fungerende partnerskap gir alle deltakende parter mulighet til vekst og vil bidra et spirende samfunn der det finnes plass og bruk for alle. 4. HVA KAN SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET BIDRA MED? Partnerskap om folkehelsearbeid er et rammeverk, som må fylles med et konkret innhold. Utfordringene på folkehelseområdet er mange, og hva en prioriterer å fokusere på regionalt og lokalt vil og bør variere fra kommune til kommune og fylke til fylke. Sosial- og helsedirektoratet er opptatt av at de regionale og lokale satsingsområdene velges ut fra noen generelle kriterier. Dette gjelder blant annet: Er det spesielle lokale/regionale utfordringer? Finnes det på lokalt/regionalt nivå virkemidler til å møte utfordringene? Finnes det tiltak med dokumentert effekt på befolkningens helse? Sosial- og helsedirektoratet vil peke på viktigheten av å formulere målsetninger for arbeidet. Gjennom partnerskapene vil en lokalt og regionalt kunne sette opp mål for folkehelsearbeidet. Hva vi oppnår her, er suksesskriteriet for partnerskapsmodellen. Som nevnt ovenfor vil Sosial- og helsedirektoratet støtte opp om arbeidet i de regionale og derigjennom de lokale partnerskapene med kunnskap og kompetanse. Sosial- og helsedirektoratet har over lengre tid arbeidet med ulike faglige utfordringer, og har som oppgave å stimulere arbeidet på ulike satsinger på lokalt nivå, blant annet i forhold til skader og ulykker og innenfor miljørettet helsevern, smittevern og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det samme gjelder for Opptrappingsplanen for psykisk helse, der forebyggingsperspektivet er vektlagt. Direktoratet har også i samarbeid andre utviklet ulike skoleprogrammer, så som VÆR røykfri, Aktiv skolevei og Abonnementsordningen for frukt og grønt i skolen. Dette som noen eksempler. En nærmere presentasjon av Sosial- og helsedirektoratet finnes på vår hjemmeside www.shdir.no. Sosial- og helsedirektoratet er opptatt av å forsterke fokuset på det regionale og lokale planet, gjennom i større grad å tilrettelegge innsatsen for det lokale og regionale folkehelsearbeidet. Viktige elementer vil være å bistå i utviklingen av gode partnerskap bistå til faktabeskrivelsen om helsetilstanden og tjenestetilbudet gi veiledning om helsekonsekvensutredning utvikle en tiltaksmeny som regionale og lokale partnerskap kan velge fra ut fra lokale prioriteringer Punktene er nærmere utdypet nedenfor. Disse kommer i tillegg til de oppgaver Sosialog helsedirektoratet utfører mot regionalt og lokalt nivå i myndighetsrollen. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å forvalte tilskuddsmidlene til partnerskapene. For 2004 utgjør dette 10 mill kr. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5. Sosial- og helsedirektoratet har videre et oppfølgingsansvar overfor regionale -6-
l partnerskap, herunder å bidra med tilrettelegging av møteplasser, gjennom å arrangere og bidra på seminarer. Sosial- og helsedirektoratet ønsker her å varsle om at det i løpet av januar 2004 vil gå ut en invitasjon til et seminar i mars/april 2004 om folkehelsearbeid på regionalt nivå, spesielt rettet mot arbeidet i partnerskap. Seminaret vil forhåpentligvis også være nyttig for utarbeidelsen av! søkriadene om tilskuddsmidler. Sosial- og helsedirektoratet arbeider også for å invitere til et seminar høsten 2004, som er mer rettet mot de fylkene som blir tildelt midler. En viktig kilde til diskusjonen om prioritering av innsatsområder bør være en faktabeskrivelse av helsetilstanden og tjenestetilbudet i kommunen og fylket. Sosialog helsedirektoratet bidrar i dag til tilrettelegging av data påjkommunenivå om helsetilstand og tjenestetilbud, sammen med blant annet Nasjonalt folkehelsesinstitutt og Statistisk sentralbyrå. Det kan her pekes på Norgeshelsa, Styrings- og informasjonshjulet (Sammenligningstallene og Kommunearkene), og KOSTRA-data som viktige kilder. Folkehelsemeldingen varsler en økt satsing på helsekonsekvensutredning. En viktig målsetning ved etableringen av partnerskap om folkehelsearjbeid er å synliggjøre hvordan beslutninger i ulike instanser direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse, l St. prp nr 1 (2003-04) er det bevilget midler til oppbygging av et kompetansemiljø om helsekonsekvensutredning i Sosial-- og [helsedirektoratet. Siktemålet er å tilby fylkeskommuner og kommuner verktøy som gjør det enklere å synliggjøre mulige konsekvenser for befolkningens helse av ulike tiltak. Sosial- og helsedirektoratet ønsker i større grad å tilrettelegge tiltak som regionale og lokale partnerskap kan anvende og iverksette på de utvalgte {innsatsområdene. Med dette menes ulike forslag til prosjekter og arbeidsformer på de konkrete fagområdene. Det legges opp til alternativer, der partnerskapene skal kunne velge mellom forskjellige tiltak som en lokalt eller regionalt ønsker å satse på. Noe'vil komme våren 2004. Senere vil direktoratet utvide tilbudet. Det er ønskelig at godt «evaluerte lokale prosjekter også spilles inn og gjøres tilgjengelige. j ' i 5. TILSKUDDSORDNING FOR PARTNERSKAP OM FOLKEHELSEARBEID l i Om føringene fra statens side kan følgende siteres fra Folkehelsemeldingen: "Der regioner ønsker å satse forpliktende, systematisk og langsiktig som folkehelsepart, ønsker regjeringen på sin side å tre støttende til. Der de lokale politiske nivåene er villige til å satse, vil staten stille opp". Forpliktelser for staten i partnerskap med regionale nettverk vil være å Stille til rådighet stimuleringsmidler som et motsvar til regionale og lokale ressursinnsatser Støtte opp med kunnskap og kompetanse, og etter hvert kanalisere midler fra nasjonale tematiske satsinger gjennom det regionale partnerskapet. l statsbudsjettet for 2004 er det satt av 10 mill. kr. til en tilskuddsordning. Dette er en start på en langsiktig strategi hvor formålet er å bidra til varig forankring av det lokale folkehelsearbeidet basert på partnerskap. Hovedveien for tilskuddsordningen går til fylkeskommunen, l fylker der fylkeskommunen ikke tar førerrollen, åpnes det for at -7-
regiondrevne interkommunale partnerskap også kan være drivkraft. Fylkeskommunen må imidlertid i slike tilfeller være involvert. Folkehelsemeldingen gir noen føringer for hvilke krav som må stilles til fylker som ønsker å inngå partnerskap med staten på folkehelsefeltet. Det skisseres følgende forventninger til regionale og lokale partnerskap: Ivareta koordinatorfunksjoner som er sentralt administrativt forankret og med nærhet til det politiske nivået Ha en organisering som ivaretar det tverrsektorielle perspektivet Være politisk forpliktende og forankret i fylkes- og kommuneplaner Inkludere samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktuelle aktører Dette innebærer en forventning om at det etableres allianser og samarbeidsarenaer for planlegging, forankring og prioritering av innsatser for å fremme folkehelse med basis i regionale og lokale utfordringer, samt at det etableres forpliktende horisontale partnerskap for gjennomføring av prioriterte områder i folkehelsearbeidet. 5.1. Kriterier for tildeling Utgangspunktet for utformingen av kriterier for søknadsbehandlingen vil være de forventningene til regionale og lokale partnerskap som er skissert i folkehelsemeldingen. På bakgrunn av ovennevnte gjennomgang vil søknadene bli vurdert med utgangspunkt i følgende kriterier Overordnet folkehelseprogram Det vil bli lagt vekt på om fylkeskommunens engasjement i folkehelsearbeidet er beskrevet i et overordnet folkehelseprogram som omhandler målsetninger med og retning for arbeidet på regionalt nivå. Programmet skal være politisk behandlet i fylkestinget, være forankret i fylkesplanen eller har en målsetting om slik forankring, og inneholde forpliktelser med hensyn til ressurser. Videre vil det bli vektlagt at programmet har en helhetlig profil og er tilpasset regionale og lokale utfordringer. Sosial- og helsedirektoratet vil understreke betydningen av å se nye strategier og tiltak i sammenheng med løpende oppgaver og eksisterende strategier. Organisering på fylkesnivå Søknaden vil bli vurdert ut fra om det er satt av ressurser til en koordinatorfunksjon for folkehelsearbeidet i fylket og hvorvidt det er synliggjort hvordan det tverrsektorielle perspektivet skal ivaretas. Det vil bli lagt vekt på at midlene fra tilskuddsordningen i størst mulig grad kanaliseres ut til kommunene. Partnerskap med kommuner Det vil bli lagt stor vekt på hvor mange kommuner som er involvert i gjensidig forpliktende samarbeid og hvilken kvalitet det er på dette samarbeidet. Kommunene skal ha forpliktet seg til å bidra med ressurser til en lokal koordinatorfunksjon, og videre ha forpliktet seg til å sikre en organisering som ivaretar det tverrsektorielle perspektivet. For å ivareta politisk forankring skal kommunens deltakelse i partnerskapet være behandlet av kommunestyret, med målsetning om -8-
utarbeidelse av et lokalt folkehelseprogram med forankring i kommuneplanen. Til slutt stilles det krav til lokale partnerskap om at det skal involvere frivillig organisasjoner og andre relevante aktører. Partnerskap med frivillige organisasjoner og andre aktører Det vil bli lagt vekt på om det er inngått allianser med frivillige organisasjoner og andre aktører, og om samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler mellom aktørene. 5.2. Retningslinjer for fordeling av midlene Det følger av omfanget av tilskuddsordningen i 2004 at antall fylker som tildeles midler vil være begrenset. Sosial- og helsedirektoratet vil i 2004 prioritere de fylkene som er kommet lengst i utviklingen av folkehelsearbeidet på regionalt og lokalt nivå, anslagsvis 5 fylker, l tillegg vil det bli holdt av noe midler til 1-2 fylker som står i startgropen og som viser vilje til å legge inn egne ressurser i arbeidet. På denne måten ønsker Sosial- og helsedirektoratet å sikre at de fylkene sorri er kommet lengst i arbeidet får tilskudd i en størrelsesorden som gjør det mulig 'å spre tilskuddsmidlene ut til partnerskapskommunene, samtidig som fylker som står i startgropen får en stimulans til å videreføre arbeidet. "Fyrtårn" være viktige for å sikre videreutvikling og spredning av partnerskap om folkehelsearbeid. Selv om det er gode argumenter for å satse på fyrtårn i oppstartsfasen, er det et mål å stimulere til utvikling av en sterkere infrastruktur for folkehelsearbeidet i så mange fylker som mulig over tid. Siden partnerskap om folkehelsearbeid legger opp til at det etableres en folkehelsekjede som går fra staten via fylker til kommuner, er det viktig å sikre at midlene fra tilskuddsordningen både går til å finansiere infrastruktur i fylkeskommunene og i kommunene. Det er en målsetting at størstedelen av midlene når ut til kommunene. Det betyr at tilskuddet til det enkelte 'ipartnerskapsfylket" bør være i en størrelsesorden som gjør det mulig å kreve at store deler av midlene skal gå til finansiering av infrastruktur i kommuner som er inkludert i partnerskapet, for eksempel til delfinansiering av lokale koordinatorfunksjonerj Partnerskap om folkehelsearbeid forutsetter at fylker og kommuner selv bidrar med ressurser inn i partnerskapet, og viser at de ønsker å satse på systematisk og' langsiktig folkehelsearbeid. Det forutsettes at fylkeskommunene stiller med minst tilsvarende beløp som tildeles fra Sosial- og helsedirektoratet] Tilsvarende forventes det at kommunene stiller med minst tilsvarende beløp som det de tildeles fra de regionale partnerskapene. l 2004 vil det dermed være mange fylker og kommuner somjik'ke får statlige stimuleringsmidler til utvikling og drift av partnerskap om folkehelsearbeid. Folkehelsemeldingen bærer imidlertid bud om en opptrapping av stimuleringsmidlene til partnerskap i årene fremover. Sosial- og helsedirektoratet er opptatt av å få til en storsatsing på folkehelsearbeid over hele landet. Alle fylkeskommuner og kommuner oppfordres derfor til å utvikle planer for lokalt og regionalt folkehelsearbeid, i tråd med forutsetningene omtalt foran i -9-
dette brevet. Det regionale og lokale planene bør inkludere både løpende oppgaver og eksisterende strategier og nye strategier og tiltak. 5.3. Krav til søknad om partnerskapsmidler Søknad om tildeling av midler til partnerskap om folkehelsearbeid sendes fra fylkeskommunen på vegne av det regionale partnerskapet og de aktuelle kommunene i fylket. Søknadsfrist er 15.05.04, for å sikre tilstrekkelig tid til å gjennomføre nødvendige prosesser mot kommunene i fylket og å fatte fylkestingsvedtak om involvering. Sosialog helsedirektoratet tar sikte på å sluttbehandle søknadene innen medio juni 2004. Det vil ikke bli utarbeidet søknadsskjema. Søknaden sendes Sosial- og helsedirektoratet, Postboks 8054 Dep, 0031 OSLO. Eventuelle spørsmål fra kommunene kan rettes til fylkeskommunen. Eventuelle spørsmål fra fylkeskommunene kan rettes til Sosial- og helsedirektoratet. Kontaktperson er avdelingsdirektør Anita A. Aadland, tlf 24 16 34 50 (epost: ani@shdir.no). Jørn-lnge Larsen direktør unn-elin Åa. Bjørneboe divisjonsdirektør Kopi: Helsedepartementet Sosialdepartementet Utdannings- og forskingsdepartementet Kommunal- pgyegionaldepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet De regionale helseforetakene Kommunenes sentralforbund FRISAM kontaktforum -10-