Studiehåndbok

Like dokumenter
Studiehåndbok

Studiehåndbok

ET SAMARBEID MELLOM I TRYGGE HENDER OG DEN NORSKE LEGEFORENING Forbedringsutdanning for leger. (utdanningen søkes meritterende)

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Introduksjon til forbedringsmetodikk

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Kompendium for læringsnettverk. Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Hvorfor er det viktig å måle?

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

Kompendium for læringsnettverk. Trygg utskrivning med pasienten som likeverdig part

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Kompendium for læringsnettverk. Legemiddelgjennomgang i kommunale boliger

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Kompendium for læringsnettverk. Forebygging og behandling av underernæring

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Pasientsikkerhetskonferansen 2018

Mal for læringsnettverk. Ledelse av pasient- og brukersikkerhet

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Forbedringsprosjektet på Ahus

«Snakk om forbedring!»

Om forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Ved Vibeke Bostrøm

Forbedringsarbeid og ernæring

Forbedringsarbeid i praksis

Vedvarende forbedringer og spredning

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag

Velkommen til læringsnettverk Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Erfaringer med trykksårsforebyggende arbeid i Pasientsikkerhetsprogrammet

Wenche Charlo?e Hansen

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Vedvarende forbedringer og spredning

Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift

Velkommen til læringsnettverk. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling

VEDLEGG Vedlegg 1: Mal for gjennomføring og rapport om samvalg Vedlegg 2: Prosjektoppgave Kunnskap og forbedring

Velkommen til ledersamling 2

Tid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig

Forbedringsarbeid i A3-format

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Læringsnettverk Fall, Haugesund 25/ v/ Mette Fredheim Teamsammensetning

Velkommen til læringsnettverk Ledelse i pasient- og brukersikkerhet Østfold 2017

Teorier, tips og verktøy for forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet

Krasjkurs i forbedringskunnskap

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

IMPLEMENTERING OG VEDVARENDE KVALITETSFORBEDRING

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

Forbedringsarbeid i praksis Kari Annette Os Seniorrådgiver

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP

Forbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017

Velkommen til. Læringsnettverk for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost

Implementering, vedvarende forbedringer og spredning. Læringsnettverk Bergen 9/ Mette Fredheim

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Hvordan ser en risikotavle ut, og hva kjennetegner innholdet og møtene? (40 min)

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

EU-prosjekt for trygg kirurgi [Navnet på ditt forbedringsprosjekt]

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Erfaringer fra Nittedal kommune Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Pasientsikkerhetsprogrammet. Forbedringsmodellen

FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL. Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten

Pasientsikker kommune. v/ Harald Næss stabsleder helse og omsorg Tønsberg kommune

Velkommen til samling 3

Hvorfor Læringsnettverk?

Hva har vi oppnådd i dette læringsnettverket?

KONTINUERLIG FORBEDRING I HARSTAD KOMMUNE

Læringsnettverk Prosjekt fall og fallforebygging

Styresak Stopp sepsis i akuttmottakene

Organisering og ledelse av LEAN-innføring i Skatteetaten. Lucie Aunan, Programleder KF Øyvind Roseth, Prosjektleder KF Skatt

God dokumentasjonspraksis

Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Hva er et team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hvordan måle forbedringsarbeid

Kontinuerlig forbedring Oppstart og forankring. Lean forum Tromsø 19. juni 2012

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Samling 1, 18. mars 2013

Krasjkurs i forbedringskunnskap «bete for bete»

Hvordan kan målinger bidra til forbedring? Side 2

Transkript:

Studiehåndbok 2019-2020 PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I TRYGGE HENDER 24-7 Forbedringsutdanning for leger

Innholdsfortegnelse Læringsmål Side 3 Utdanningens oppbygging Side 4 Gangen i forbedringsarbeid Side 5 Oversikt over viktige datoer Side 6 Innleveringer Side 7 Tema og pensum til samlingene Side 8 Valg av forbedringsområde og suksesskriterier Side 9 Nøkkelpersoner som må involveres Side 11 Læringsmål for samlingene Side 12 Informasjon til webinar Side 15 Deltakerliste Side 16 2

Læringsmål for utdanningen Etter endt utdanning skal deltakerne vite hvordan de skal Ta i bruk forbedringskunnskapens fire dimensjoner til å analysere, planlegge og gjennomføre forbedringsarbeid Lede forbedringsarbeid og involvere både medarbeidere, pasienter og pårørende Sette konkrete tallfestede og tidfestede mål for forbedringsarbeid Bruke målinger for å vurdere om en endring er en forbedring Systematisk teste ut endringer i liten skala Anvende metoder for å sikre vedvarende forbedring Eget forbedringsarbeid er en sentral del av utdanningen Utdannelsen er praktisk orientert. Alle som deltar skal derfor gjennom hele utdanningen, lede eller arbeide med et klinisk forbedringsarbeid som har som formål å forbedre tjenestene for brukere, pasienter og pårørende. Det er viktig at deltaker bruker tid på å velge et område som har forbedringspotensial og som er forankret i egen virksomhet. 3

Utdanningens oppbygning Utdanningen er bygget for å sikre maksimal læring. Undervisning og veiledning er relatert til den fasen deltakernes forbedringsarbeid er inne i. At deltakerne jobber med det kliniske forbedringsarbeidet før, under og mellom samlingene er derfor svært viktig. Varighet og form Syv dagers undervisning fordelt på tre seminarer Fem webinarer Undervisningsformen varierer mellom foredrag, case-basert undervisning, praktiske øvelser og deltakerpresentasjoner Underviserne vil være eksperter med erfaring fra forbedringsarbeid Seks til ni timer arbeid pr uke med eget forbedringsarbeid mellom samlingene Det er et krav om 85 % deltagelse for å oppnå kursbevis. 4

Gangen i forbedringsarbeidet Forbedringsarbeid går ofte gjennom en rekke faser. Faseinndelingen skissert under baserer seg på erfaringer fra norsk og internasjonalt forbedringsarbeid. I løpet av forbedringsutdannelsen veileder vi deg gjennom de ulike fasene med utgangspunkt i ditt eget forbedringsprosjekt. Det å strukturere arbeidet på denne måten vil hjelpe deg til å jobbe mer systematisk. Forbedringsarbeid er ikke en lineær prosess, og du vil oppleve å bevege deg frem og tilbake mellom de ulike fasene. Noen ganger vil du kanskje også oppleve å jobbe i en annen rekkefølge enn beskrevet, eller se at det er overlapp mellom fasene. 5

Oversikt over viktige datoer 28.-30.8 Samling 1 17.-18.10 Samling 2 15.-16.1 Samling 3 mai juni aug sept okt nov des jan feb 14.5 Webinar 1 13.6 23.9 27.11 19.2 Webinar 2 Webinar 3 Webinar 4 Webinar 5 29.5 12.9 11.11 13.12 12.2 1 2 3 4 5 = diskusjon av status med veileder = Tilbakemelding på statusrapport fra veileder 6

Innleveringer 29.5 1 Revidert prosjektskisse Selvevaluering Deltakerbok 12.9 2 Prosesskartlegging/flytskjema Utkast til driverdiagram Utkast til indikatorbeskrivelse og måleplan Eksempel på en eller flere test dere har gjennomført (PDSA skjema) 11.11 3 Revidert beskrivelse av indikatorer og måleplan Tidsserier (run-diagrammer) Eksempel på 1-3 test dere har gjennomført (PDSA skjema) Beskrivelse av en eller flere PDSA-sykluser 13.12 4 Analyse av tidsserier (run-diagrammer) Eksempel på 1-3 nye tester de har gjennomført (PDSA skjema) Beskrivelse av en eller flere nye PDSA-sykluser 12.2 5 Analyse av tidsserier (run-diagrammer) Beskrivelse av en eller flere nye PDSA-sykluser Plan for vedvarende forbedring Selvevaluering 7

Samlingene og pensum er tilpasset progresjonen og utfordringer i forbedringsarbeidet TEMA FOR SAMLINGEN PENSUM Samling 1 Forbedringskunnskap Forbedringsmodellen Variasjon og valg av indikator Ledelse av forbedringsarbeid E-læring om Forbedringsmodellen 1 Quality in Health Care 2 Kapittel: 2, 3, 4 The Improvement Guide Kapittel 4, 5 Samling 2 Småskalatesting (PDSA) Håndtering av endringsreaksjoner Fasilitering/møteledelse Indikatorutvikling, datainnsamling og analyse Quality in Health Care Kapittel 8 og 9 The Improvement Guide Kapittel 6 og 7 Samling 3 Fra testing til implementering Tavlemøter Vedvarende forbedring forbedring Bruk av kompetansen til å analysere forbedringsarbeid Quality in Health Care Kapittel 11 The Improvement Guide Kapittel 8 og 9 1 Nettkurset er dansk og utviklet av Region H. E-læring sammen med Dansk selskap for patientsikkerhed. SKIL tilbyr et e-læringskurs for fastleger som kan tilsvare de utvalgte moduler 2 Pensumbøker deles ut på første samling 8

Valg av forbedringsområde og forutsetninger for å lykkes Reelt problem Avgrenset Målet for arbeidet bør være å forbedre en klinisk behandlingsprosess som i dag ikke fungerer optimalt eller som ikke gir ønskede resultater. Problemet bør være såpass stort at det er aksept i miljøet om å bruke ressurser på dette. Er avgrenset til deltakers enhet som post, avdeling eller lignende, og kan gjennomføres innenfor utdannelses tidsramme på 9 mnd. Målbart Det er satt av tid Målet for arbeidet er målbart (kan kvantifiseres). Det bør være meningsfullt å måle på resultatet over en 6-10 måneders periode. Det er satt av tid og deltager vil få hjelp til å fjerne barrierer for forbedringer i løpet av prosjektperioden. I tråd med strategi og kvalitetsmål Teamarbeid Forbedringsarbeidet bør være av stor betydning for virksomheten. For eksempel ved å ta tak i utfordringer knyttet til pasienters opplevelse av sikkerhet, service eller resultater. Arbeidet er tenkt etablert som et teamsamarbeid, ikke et enkeltmannsprosjekt. Det er en forutsetning at deltager får lov til å teste ut ideer til forbedring i egen enhet i samarbeid med andre. Ledelsesforankret Læringsarena Prosjektet er støttet av nærmeste leder som etterspør fremdrift og resultater underveis. Det er tenkt gjennom potensielle arenaer for refleksjon og læring underveis i arbeidet. 9

Arbeid som er velegnet i utdannelsen har som formål: Forbedring av en eksisterende prosess som i dag ikke fungerer optimalt. Utvikling av ny prosess som skal avløse en ikke velfungerende prosess. Utvikling av ny prosess, hvor man forventer å kunne oppnå bedre resultat enn i dag. Eksempler på egnede områder er Trykksår eks. innen desember 2018 har enhet A oppnådd 300 dager uten trykksår. Legemidler eks. innen desember 2018 har enhet B oppnå 300 dager mellom legemiddelfeil som fører til behov for lege. Infeksjoner eks. innen januar 2019 har enhet C oppnådd en 50 % reduksjon i antallet infeksjoner som følge av hoftetransplantasjon. Reduksjon i ventetid eks. innen desember skal enhet D ha oppnå en ventetiden på poliklinisk behandling som er på maks 10 dager efter henvisning. Arbeid med følgende formål er ikke er egnet i utdannelsen Utvikling av et målesystem for kvalitet og pasientsikkerhet. Utvikling av et kvalitetsprogram. Utvikling og implementering av kompetanseutviklingsprogrammer. Skal undersøke om behandling A virker bedre en behandling B. Akkreditering eller annen overvåkning av kvalitet. Oppdatere veilederinger og/eller retningslinjer. 10

Involvering av personer som er viktige for forbedringsarbeidet* * Ikke alltid relevant for fastleger Din nærmeste leder Du skal ha avklart med nærmeste leder at hun/han er innstilt på å legge forholdene til rette for forberedelser og deltakelse på samling, samt tid til å gjennomføre forbedringsarbeidet mellom samlingene (seks til ni timer i uken). Deltaker Leder som eier prosessen som skal forbedres Du skal sikre at leder som er ansvarlig for kvaliteten på prosessen som skal endres har godkjent målsettingen. Han/hun skal involveres slik at utfordringer underveis blir håndtert effektivt, og øvrige ansatte blir involvert hensiktsmessig Nærmeste leder og leder som eier prosessen som skal forbedres kan være samme person. Forbedringsteamet Du bør sammen med leder etablere et tverrfaglig team med medarbeidere som er involvert i den prosessen som skal forbedres. Også pasienter/brukere og pårørende bør vurderes. Du skal ta ansvar for at det lages spilleregler for teamet, fordeles roller og ansvar, og at teamet møtes regelmessig (anbefalt ukentlig eller minst hver 14. dag) forberede deg til og delta aktivt på samlingene gjennomføre samtaler med sparringspartner og levere statusrapporter samarbeide med forbedringsteamet om å skape forbedringer ha tett dialog med ledere om fremdrift ha dialog med ansatte om resultater Øvrige ansatte Du bør sammen med leder og forbedringsteamet legge en plan for hvordan de planlagte og pågående endringene skal kommuniseres til øvrige ansatte, og hvordan disse skal involveres i arbeidet med mål og forbedringsideer. Det er også viktig å finne arenaer hvor dere kan møte ansatte for refleksjon og læring av data som samles inn. 11

Læringsmål samling 1: Kom godt i gang med forbedringsarbeidet Etter samlingen skal deltagerne fått: Forståelse for Demings System of Profound Knowledge («forbedringskunnskap») og kan begynne å analysere eget forbedringsarbeid på bakgrunn av prinsippene i de ulike dimensjonene. Forståelse for forbedringsmodellen og kan bruke denne til å planlegge forbedringsarbeid og starte med å teste ideer til endring. Forståelse for hvordan og hvorfor det er viktig med å kunne noe om variasjon og data i forbedringsarbeidet. Forståelse for hvordan mennesker reagerer på endring og hvordan du kan legge til rette for et konstruktivt samarbeid i et tverrfaglig team. 12

Læringsmål samling 2: Hvordan vet du om en endring er en forbedring? Etter samlingen skal deltagerne kunne: Analysere erfaringer fra eget forbedringsarbeid i lys av dimensjonene i System of Profound Knowledge. Designe egen målestrategi inkludert utvikling av indikatorer, innsamling av data og valg av diagramtype/seriediagram. Gjennomføre hyppige tester med PDSA metodikken slik at de kan bruke dette til å øke tempoet i eget forbedringsarbeid. Bruke kreative metoder til å utvikle ideer til endring. Forstå hvordan vi motiverer til forbedring og hvordan vi kommuniserer i forbedringsarbeid. Vite hvordan man kan legge til rette for og lede forbedringsarbeid både i teammøter og i klinisk praksis. 13

Læringsmål samling 3: Sånn sikrer du vedvarende forbedring og planlegger for videre spredning Etter samlingen skal deltagerne kunne: Mestre rollen som leder av et forbedringsarbeid, og vite hvordan man skal gi råd til andre som skal i gang eller som opplever utfordringer underveis. Involvere pasienter og pårørendende i både forbedringsarbeidet og testing Vite hva som skal til for å sikre vedvarende forbedring. Kunne planlegge hvordan man kan skalere opp og spre læring og resultater til andre (innad i egen virksomhet eller på tvers). 14

Webinar Mellom samlingene vil vi holde webinarer hvor vi presenterer teori og metoder tilpasset de utfordringer man ofte opplever på det aktuelle tidspunktet i forbedringsarbeidet. I forkant av hvert webinar vil du motta en egen epost fra ida.waal.romuld@helsedir.no med nødvendig innloggingsinformasjon. Se også utsendte veileder for ytterligere informasjon om innlogging. Viktig informasjon om WebEx Krever at man kjører et program som ofte må godkjennes av IT-avdelingen (i alle fall på sykehus) Kan ikke kjøres i Explorer, krever Chrome, Safari eller Firefox, krever oppdatert Java Du må bruke et headset for å få god lyd, headsetet må ha en mikrofon Logg deg på 15 minutter i forkant da noen alltid har litt utfordringer med lydinnstillingene Dato for det enkelte webinar 14. mai kl:14-15 Introduksjon til utdanningen og suksesskriterier 13. juni kl:14-15 Prosjektskissen, «stopp før du starter» og teamsammensetting 23. sept. kl:14-15 Gjennomgang av temaer relevant for fremdrift 27. nov. kl:14-15 Gjennomgang av temaer relevant for fremdrift 19. feb. kl: 14-15 Vedvarende forbedring og spredning 1