Reguleringsplan for transparent overdekning over deler av Thomas Angells gate

Reguleringsplan for transparent overdekning over deler av Thomas Angells gate GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Page 1 of 1 Forslag til planprogram Sist revidert: 24.06.10 side 1 av 26

Reguleringsplan for transparent overdekning over deler av Thomas Angells gate Forslag til planprogram Prosjektnummer 08325 Oppdragsgiver: E. C. Dahls Eiendom Utført av: Sverre Clausen Kari Dalland Dato: 24.06.10 Antall sider: 26 arc arkitekter as nordre gate 8 7011 trondheim t 73 99 12 20 f 73 52 38 56 arc@arkitekter.no www.arcarkitekter.no side 2 av 26

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for planarbeidet 4 1.1 Hensikten med reguleringsplanen 4 1.2 Målsettinger 4 1.3 Krav om konsekvensutredning 5 2. Planområdet - eksisterende situasjon 6 2.1 Planområdets lokalisering og arealbruk 6 2.2 Dagens situasjon 6 3. Overordnede rammer 12 3.1 Kommuneplan, arealdel og kommunedelplan 12 3.2 Gjeldende regulering 12 3.3 Arealbruksformål i gjeldende reguleringsplan (Midtbyplanen) 12 4. Tiltaket 13 4.1 Intro 13 4.2 Generelt om alternativene 14 4.3 Planalternativ 16 5. Sammenstilling av utredningstema og metodikk 23 6. Planprosess og medvirkning 25 6.1 Organisering av planarbeidet 25 6.2 Plan for informasjon og medvirkning 25 6.3 Framdriftsplan for planprosessen 26 side 3 av 26

1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Hensikten med reguleringsplanen På vegne av E. C. Dahls Eiendom as har ARC arkitekter fått i oppdrag å fremme en reguleringsplan for deler av Thomas Angells gate i Midtbyen. Planarbeidet skal utrede muligheten for at det kan bygges en frittstående transparent overdekning over den del av Thomas Angells gate som ligger mellom Munkegata og Nordre gate. Overdekningen skal utformes på en slik måte at det fungerer som en paraply over gata. Gata skal fortsatt være åpen for værpåvirkning som vind og lys og tenkes ikke bygget inn som et lukket byrom. Det foreslås også ny oppbygning av gata basert på prinsippene om universell utforming. Den generelle målsettingen E. C. Dahls Eiendom har for alle sine forslag til nye tiltak i Midtbyen er å gjøre Midtbyen mer attraktiv for alle som besøker Trondheim. Attraktiv både for handel og opplevelser, på dagtid og om kvelden. Tiltakshaver har som målsetning å gi den transparente overdekningen en arkitektonisk kvalitet og en utforming og dimensjon som viser omsorg for omgivelsenes karakter og stedets egenart, samtidig som den uttrykker vår tid. Dette skal skje med respekt for byens historiefortellende trekk, i et samspill mellom forvaltning og nyskaping som tar vare på eksisterende verdier, og føyer til nye kvaliteter. 1.2 Målsettinger Reguleringsplan for transparent overdekning over Thomas Angells gate følger opp denne overordnede målsettingen. Overdekningen og ny oppbygging av gata skal: - gjøre Thomas Angells gate enda mer attraktiv som handlegate - gjøre gata mer tilgjengelig for alle i forhold til prinsippene om universell utforming - gi rom for nye opplevelser i byen både fysisk og visuelt - åpne for nye bruksmuligheter / fleksibilitet i bruk av gata gjennom hele året, både på dagtid og kveld (f.eks. uteservering, salg ute, tilstelninger, utstilinger, opphold og mer liv i gaten) - tilføre bybildet noe nytt uten å forringe eksisterende kvaliteter - i seg selv være en attraksjon - underordne seg byplanen - utføres med respekt for bygningsmiljøet / ikke forringe antikvariske verdier i bebyggelsen og bybildet - ikke virke privatiserende - ikke få negative konsekvenser for eksisterende bruk (som f.eks. boligene) - være bestandig / lite vedlikeholdskrevende - være reversibel side 4 av 26

1.3 Krav om konsekvensutredning Planarbeidet for Thomas Angells gate er i strid med Midtbyplanen. Tiltaket utfordrer også retningslinjene knyttet til eksisterende bybebyggelse i kommuneplanens arealdel. Tiltaket er lokalisert i et område med særlig verdifulle kulturmiljø og vurderes å ha vesentlige konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i forhold til byplanen, trebyen og fredet bygrunn. På bakgrunn av ovennevnte faller tiltaket inn under oppfangskriteriene for konsekvensutredning jfr. pbl 4. Det skal utarbeides en konsekvensutredning som beskriver planens virkning for miljø og samfunn. side 5 av 26

2 Planområdet - eksisterende situasjon 2.1 Planområdets lokalisering og arealbruk Thomas Angells gate ligger i Midtbyen og strekker seg fra Munkegata i vest frem til Søndre gate i øst. Planområdet omfatter vestre del av gata som starter ved Munkegata og stopper ved Nordre gate. Strekningen er ca. 145 meter lang og gatebredden er ca. 10 meter. Totalt areal er 1450 kvm. Kryssende gater/veiter er Nedre Enkeltskillingsveita, Jomfrugata og Vaterlandsveita. GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Page 1 of 1 Eiendommer som blir berørt er gnr. 401, bnr. 42, 92, 91, 90, 58, 16, 17, 59, 57, 96, 86, 87, 88, 89, 41. Dagens arealbruk er forretning, bolig og kontor. Figur 1: Forslag til planavgrensning 2. 2 Dagens situasjon 2.2.1 Bebyggelse Grovt sett er det to ulike bygningstyper i Thomas Angells gate. I storparten av gata, ved inngangen fra Munkegata og på sørsiden, er det oppført lav trehusbebyggelse i 2 etasjer med utskjæringer og klassiske detaljer fra Trondheims tradisjonelle byggeskikk i tre. På nordsiden av gata, nærmere Nordre, endrer volumene og det arkitektoniske uttrykket seg. Her er bebyggelsen mer modernistisk med murstein og betong i 4 etasjer. Under vises et utvalg gatebilder fra området rundt Thomas Angells gate, for å illustrere dagens gatesituasjon med de ulike bygningstypene. side 6 av 26

Krysset Munkegata - Thomas Angells gate 2010. Krysset Jomfrugata - Thomas Angells gate, Munkegata i bakgrunnen. Thomas Angells gate 20 m/forretninger og Norrøna Hotell. Thomas Angells gate 13. Fra Nedre Enkeltskillingsveita sett fra Thomas Angells gate, Olav Tryggvasons gate nederst. Thomas Angellsgate 20 og 5, i krysset med Jomfrugata. Thomas Angells gate sett fra Nordre gate med Munkegata i bakgrunnen. Thomas Angells gate sett fra Munkegata med Nordre gate i bakgrunnen. side 7 av 26

2.2.2 Arealbruk Arealbruken i planområdet er offentlig veg (gågate). Arealbruken for tilgrensende eiendommer er en kombinasjon av forretning, kontor og bolig. Figur 2 side 9 viser eiendomsforhold. 2.2.3 Befolkning Innenfor planområdet er det per i dag mellom 150-200 sysselsatte og 75-85 beboere fordelt på 59 boenheter (jfr. figur 3, side 9). 2.2.4 Grunnforhold Thomas Angells gate ligger innenfor området i sentrum som angir registrerte fornminneområder jfr. aktsomhetskart kulturminner i grunnen, fredet middelaldergrunn. Berggrunnstyper: Mesteparten av midtbyen og områdene rundt består av amfibolitt som er en metamorf bergart. Løsmassetyper: Det foreligger ikke indikasjoner på ustabile grunnforhold innenfor planområdet. Rundt Midtbyen består størsteparten av grunnen av leire. Selve Midtbyen har et rundt 5 meter tykt sandlag som er avsatt av elva. Grunnforurensning: Det foreligger ikke indikasjoner på grunnforurensning jfr. kommunens aktsomhetskart. Det er imidlertid behov for å foreta en miljøteknisk undersøkelse i bygrunnen i forbindelse med videre planprosess. 2.2.5 Forurensning Støy Thomas Angells gate er en gågate og skjermet for biltrafikk. Munkegata i vest er knutepunkt for kollektivtrafikk. Planområdets vestlige del ligger derfor innenfor gul sone i kommunens støysonekart. Luftforurensning Slik som situasjonen er i dag er trafikkbelastningen i Midtbyen stor. Dette fører til at grenseverdiene for lokal luftkvalitet med hensyn til nitrogendioksid og svevestøv til tider overskrides. Etableringen av Nordre avlastningsveg vil føre til at trafikkbelastningen i Midtbyen reduseres. Sammen med planer om å innføre 30-soner i Midtbyen vil dette bidra til at støy og utslipp i sentrum vil reduseres, jfr. kommunens Gatebruksplan. 2.2.6 Friluftsbruk Nordre gate, Thomas Angells gate, Jomfrugata og deler av Torvet danner et sammenhengende gågatenett. Thomas Angells gate er viktig kommunikasjonsåre mellom Midtbyen og kollektivt trafikknutepunkt. side 8 av 26

Eiendomsbesittere Figur 2: Eiendomsbesittere Munkegata 31 Seksjon 1: Munkegata 31, Trondheim ANS Seksjon 2: Angen Gårdselskap AS Thomas Angells gate 26 E. C. Dahls Eiendom Vita AS Thomas Angells gate 24 Inger Berit Strømsnes, Mona Holmedal Thomas Angells gate 22 Thomas Angells gate 22 AS Thomas Angells gate 20 E. C. Dahls Eiendom Norrøna Eiendom Nordre gate 18-20 E. C. Dahls Eiendom Nordre gate 18-20 AS Munkegata 41 401/82 401/84 401/29 401/44 4 3 33 35 401/83 401/58 401/43 401/90 401/92 401/91 20 33 2 22 26 24 401/42 31 13 5 401/8615 401/96 401/57 19 17 21 27 401/94 401/97 6 401/41 3 401/7 401/93 1 2 Thomas Angells gate 401/89 401/88 401/87 Jomfrugata 20 18 401/16 401/17 401/59 16 401/15 12 Norgre gate Munkegata 27 E. C. Dahls Eiendom Sentrumseiendom Trondheim AS Thomas Angells gate 21 Hans Jørgen Johansen Thomas Angells gate 19 Angen Gårdselskap AS Thomas Angells gate 17 Westerlund Invest AS Thomas Angells gate 15 Thomas Angells GT 15 ANS Jomfrugata 5 Property Invest AS Thomas Angells gate 13 Thomas Angells gate 13 AS Nordre gate 16 E. C. Dahls Eiendom Byarena AS Antall Figur 3: boenheter Antall boenheter Totalt 59 boenheter 1 8 1 41 0 0 Munkegata 41 401/82 401/84 401/29 20 401/44 4 3 33 18 35 401/16 401/83 401/58 401/43 401/90 401/92 401/91 20 401/17 33 2 22 26 24 401/42 31 13 401/59 5 16 401/8615 401/96 401/57 19 17 21 27 401/94 401/97 401/41 6 3 401/7 401/15 401/93 12 1 2 Thomas Angells gate 401/89 401/88 401/87 Jomfrugata Nordre gate 1 1 2 2 1 0 1 0 side 9 av 26

2.2.7 Kulturmiljø Den første byplanen for Trondheim fra 1681 hadde fem nord-sørgående og fem østvestgående brede, rette gater. En svakhet ved denne planen var de dype kvartalene, hvor det etter hvert dannet seg trange veiter. Etter bybrannene i 1841 og 1842 ble det lagt nye branngater gjennom kvartalene; Thomas Angells gate, Carl Johans gate, St. Olavs gate og Tordenskiolds gate er eksempler på disse. Figur 1, 2, og 3: Midtbyens plan endres GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Fig. 1 Cicignons plan for midtbyen Fig. 2 Fig. 3 Cicignons plan for midtbyen med veiter Midtbyen - kart fra 1898 eksempler på nye branngater Side 1 av 1 I Thomas Angells gate er det registrert flere verneverdige bygninger klasse c (av antikvarisk verdi) jfr. vernestatus i Midtbyen 1991. I tillegg er 2 av bygningene i klasse B (av høy antikvarisk verdi), som vist på kart i fig. 4. Store deler av gata må betraktes som et historisk viktig bygningsmiljø. Munkegata Olav Tryggvasons gate Jomfrugata Munkegata Olav Tryggvasons gate Jomfrugata Thomas Angells gate Munkegata Olav Tryggvasons gate Jomfrugata Thomas Angells gate Nordre gate Nordre gate Nordre gate Dronningens gate Dronningens gate Dronningens gate Fig. 4: Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelse. Kilde: trondheim.kommune.no - GIS/LINE Klasse B - Høy antikvarisk verdi. Klasse C - Antikvarisk verdi. side 10 av 26

Under vises et utvalg historiske gatebilder fra området rundt Thomas Angells gate. Bildene er hentet fra trondheimsbilder.no. Krysset Munkegata - Thomas Angells gate, 1880. Krysset Jomfrugata - Thomas Angells gate, Munkegata i bakgrunnen, 1893. Thomas Angells gate 20 med Løveapoteket og Norrøna Hotell, 1964. Strømpekø til firmaet Reimers i Thomas Angells gate 18, årstall ukjent. Fra Nedre Enkeltskillingsveita, Thomas Angells gate krysser midt i bildet, Olav Tryggvasons gate nederst, årstall ukjent. Thomas Angells gate 13, årstall ukjent. side 11 av 26

3 Overordnede rammer 3.1 Kommuneplan, arealdel I gjeldende kommuneplan er Thomas Angells gate definert som en del av den eksisterende bybebyggelse. Eksisterende bybebyggelse er sentrale byområder med eldre og ny bebyggelse der en ønsker å ta vare på eksisterende bebyggelsesstruktur og hvor det tillates varierte byggeformål med utgangspunkt å tilrettelegge et offentlig og privat service- og arbeidsplasstilbud. Dette innebærer at gatestruktur, gaterom, plasser og parkrom bevares i størst mulig grad. Bebyggelse og anlegg skal utformes med respekt for omgivelsenes særpreg med hensyn til volum, form og materialbruk jfr. retningslinjer i kommuneplanens arealdel. 3.2 Gjeldende regulering Gjeldende reguleringsplan for området er Midtbyplanen. Formålet med Midtbyplanen er: 1. Å sikre gradvis fornyelse av bebyggelsen, som bevarer og videreutvikler Midtbyens særpreg og helhetsmiljø. Det er spesielt viktig å beholde Trondheims karakter som treby. 2. Å holde utnyttelsesgraden for Midtbyen på nåværende nivå. 3. Å legge forholdene til rette for at næringslivet og dets arbeidsplasser i Midtbyen kan opprettholdes. 4. Å legge forholdene til rette for en økning av antall bosatte i Midtbyen. 5. Å bedre trafikkforholdene og legge forholdene til rette for en trafikkteknisk prioritering av kollektivtrafikken. 3.3 Arealbruksformål i gjeldende reguleringsplan (Midtbyplanen) GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Page 1 of 1 I gjeldende regulerings- og bebyggelsesplan er tilstøtende bebyggelse til den foreslåtte planavgrensingen regulert til bolig, forretning og kontor. Figur 1: Utsnitt av Midtbyplanen, Regulerings- og bebyggelsesplan. side 12 av 26

4 Tiltaket 4.1 Intro Formålet med reguleringsplanen er å åpne for at deler av Thomas Angells gate kan gjøres om til en overbygd gågate. Det foreslås også ny oppbygning av gata basert på prinsippene om universell utforming. Dette kan gjøres på mange måter. I den videre prosessen vil vi se på ulike alternativer. Overdekningen vil ikke være sammenhengende fra Nordre gate til Munkegata. Den vil være brutt i Jomfrugata. Utover dette kan vi dessuten se på muligheten for ulik oppdeling og utforming av de to delene. I tillegg til 0-alternativet er det tatt med 2 ulike alternativ, samt et 0+ -alternativ, for reguleringsplan for transparent overdekning over Thomas Angells gate. Illustrasjonene er ment som toneangivere, det poengteres at overdekningen kan utformes på flere ulike måter. Planen skal utformes som en detaljert reguleringsplan i henhold til pbl 12.3. Planområdet foreslås regulert til bebyggelse og anlegg, sentrumsformål jfr. pbl 12-5. Tanken bak tiltaket er å skape - - en paraply over bygulvet side 13 av 26

4.2 Generelt om alternativene 4.2.1 Soneinndeling Figur 1 og 2 viser alternativer for soneinndeling av gata. Den midtre delen vil i figur 1 være møbleringssone, mens i figur 2 legges to møbleringssoner mellom inngangssone og kjøresone. I begge alternativer vil det kunne åpnes for nye bruksmuligheter (jfr. pkt 1.1). Ved å legge en felles paraply over hele eller deler av Thomas Angells gate vil man kunne legge til rette for uteservering, salg, utstillinger eller andre tilstelninger også på regnværsdager uten at hver enkelt aktør stiller med egne former for ly. Man kan også møblere området rundt søylenes festepunkter, og slik legge til rette for opphold under tak. Kommunens Designprogram for Midtbyen skal være retningsgivende for utforming av gatebelegg, møblering og utstyr. inngangssone (trapp/rampe) gang- og kjøresone møbleringssone gang- og kjøresone inngangssone (trapp/rampe) inngangssone (trapp/rampe) møbleringssone gang- og kjøresone møbleringssone inngangssone (trapp/rampe) Fig. 1: Møbleringssone i midten Gang- og kjøresoner brukes til varemottak og brann- og redningstjeneste. Min 3,5 m brei. Møbleringssonen gir plass for bærekonstruksjon av overdekningen. Fig. 2: Gangsone i midten Minimerer gang- og kjøresonen, da det kun er én av den. Det blir dermed plass til mer møblering. Dette forutsetter bærekonstruksjon med doble søyler. side 14 av 26

4.2.2 Muligheter for ny gateoppbygning basert på prinsipper for universell utforming Langt fra alle bygningene i Thomas Angells gate har god tilgjengelighet for bevegelseshemmede eller gode markører for svaksynte og orienteringshemmede. Gjennom nye planløsninger og nytt tverrsnitt som tar hensyn til krav bevegelses-, syns-, orienterings-, hørsels- og mljøhemmede har til å ferdes og bruke det offentlige miljø, vil det øke brukbarhet for de fleste. Ved å etablere gode ramper med hensiktsmessige håndlister vil flere butikker få trinnfri ankomst. Planløsningen i gata vil få et tydelig språk gjennom soneinndeling, materialvalg, kontraster og audiovisuelle markører. På grunn av den transparente overdekningen vil disse løsningene kunne fungere like godt om vinteren som om sommeren. Formgivning både for overdekningen og gata er fremdeles på skissestadiet. Det vil bli mer utfyllende dokumentasjon i form av beskrivelser og illustrasjoner underveis i planprosessen. side 15 av 26

4.3 Planalternativ 0-alternativet 0-alternativet tilsvarer dagens bruk av eiendommen uten endring av bebyggelsen, gata eller tilliggende arealer, og skal beskrives, men ikke være med i videre analyse. 0+ -alternativet 0+ -alternativet innebærer ingen permanent overdekning, men en ny gateoppbygging i henhold til kommunenes Designprogram for Midtbyen. Gategulvet opprustes og det legges til rette for ikke-permanent overdekning, som for eksempel parasollene utenfor Ricks i Nordre gate (fig. 5). Fig. 5: Bilder tatt utenfor Ricks 20.04.10. Parasollen slått opp og igjen. 0+ -alternativet er et sammenligningsgrunnlag dersom det skulle skje en opprustning. Varianter av taket skal vurderes opp mot dette alternativet, men det presiseres at forslagsstiller ikke vil gjennomføre det. Alternativ 1 Transparent overdekning Det foreslås en transparent overdekning over hele Thomas Angells gate, på strekningen fra Munkegata til Nordre gate. Overdekningen er tenkt som transparente flater som såvidt overlapper takene til eksisterende trehusbebyggelse med god klaring til takene. Ved den høyere murbebyggelsen stopper overdekningen før fasaden, slik at den ikke kommer i berøring med selve bygget. Overdekningen vil her ha samme høyde som ved trehusbebyggelsen. Overdekningen vil være åpen nok til at skiftende årstider og ulike klimatiske forhold fortsatt vil være tilstede, men den vil hindre snø, regn og is. Det er også tatt med skisser hvor bæresøylene plasseres i ytterkant. Nærmere studier i senere fase vil avklare om dette er mulig med hensyn til varelevering, service- og utrykningskjøretøyer. side 16 av 26

Under vises noen diagrammatiske fremstillinger av mulig utforming av alternativ 1. De ulike forslagene vises i tre prinsippielt forskjellige tverrsnitt av Thomas Angells gate. a b c Munkegata Nordre gate Thomas Angells gate Jomfrugata c+40 c+35 a b c snitt a-a snitt b-b snitt c-c c+30 snitt b-b snitt b-b c+25 c+5 c+40 1.1 Høy c+0 c+35 paraplykonstruksjon med sentrert bæring. Stiger over de laveste bygningene. c+30 snitt c-c c+25 c+40 c+5 1.2 Høy c+35 c+0pergola med bæring i ytterkanter. c+30 snitt c-c c+25 c+5 c+25 c+5 c+25 c+5 c+25 c+5 1.3 Høy c+0buekonstruksjon med bæring i ytterkanter. side 17 av 26

sone for inngangsparti gang- og kjøresone sitteplass utstilling gang- og kjøresone 3,5 m Illustrasjon 1a: Mulig gatesituasjon - alternativ 1 med sentrert bæring. Sett fra Munkegata. sone for inngangsparti sitteplass gang- og kjøresone utstilling 3,5 m Illustrasjon 1b: Mulig gatesituasjon - alternativ 1 med bæring i ytterkanter. Sett fra Munkegata. side 18 av 26

Figurene 1-6 er eksempelbilder fra Vector Foiltec GmbH sin referanse liste. Folitec er leverandør av transparente overdekninger av typen som tenkes brukt i Thomas Angells gate. Bildene viser både åpne og lukkede strukturer. Det poengteres at i Thomas Angells gate vil strukturen være åpen og uklimatisert. Fig. 1: Wismar - Kindertagesstätte Plappersnut. Uklimatisert uterom, boligmiljø. Fig. 2: Cambridge - South Cambridgeshire District Council. Uklimatisert uterom med sentrert bæring. Fig. 3: Heiligegeigasse Melbourne - Swinburne University. Buekonstruksjon. Fig. 4: Kiel - Deutsche Jugendherbergswerk. Nytt tak på eksisterende bygg. Fig. 5: Hamburg - Gerdauring 25. Bæringen er trekt ut fra veggen. Fig. 6: Berlin - DomAquarèe. Uklimatisert, men koblet til veggen. Figurene 7-9 er fra togstasjonen i Bern, Sveits. Prosjektet er tegnet av marshwell, BSR Architekten og Atelier 5, og stod ferdig i 2008. Baldakinen i glass fungerer som ly samtidig som den formulerer døren til byen. Dette prosjektet skiller seg fra det i Thomas Angells gate ved at baldakinen er av glass, og at den strekker seg innover en åpen plass. Bildene viser på den andre siden hvordan en ny og moderne konstruksjon introduseres og integreres i en historisk kontekst. Fig. 7: Bern - Bahnhofplatz Fig. 8: Bern - Bahnhofplatz Fig. 9: Bern - Bahnhofplatz side 19 av 26

Alternativ 2 Transparent overdekning i et lavere nivå i midtre del av gata, men med samme oppbygging av gata som nevn under pkt 4.1. Under vises diagrammatiske snitt av alternativ 2. a b c Munkegata Nordre gate Thomas Angells gate Jomfrugata a b c snitt a-a snitt b-b snitt c-c c+30 snitt b-b snitt b-b c+25 c+40 c+5 2.1 Lav c+35 c+0paraplykonstruksjon med sentrert bæring. c+30 snitt c-c c+25 c+40 c+5 2.2 Lav c+35 c+0pergola med bæring i ytterkanter. c+30 snitt c-c c+25 c+5 2.3 Lav buekonstruksjon med bæring i ytterkanter. c+25 c+5 c+40 c+25 c+35 c+30 c+25 c+5 c+5 c+25 c+0 snitt a-a c+5 side 20 av 26

gang- og kjøresone sitteplass utstilling servering 4,5 m Illustrasjon 2a: Mulig gatesituasjon - alternativ 2 med sentrert bæring. Sett fra Munkegata. sone for inngangsparti sitteplass gang- og kjøresone utstilling 4,5 m 3,5 m Illustrasjon 2b: Mulig gatesituasjon - alternativ 2 med bæring i ytterkanter. Sett fra Munkegata. side 21 av 26

Figurene 1-2 er eksempelbilder på hvordan en lavere overbygning kan oppføres. Den vil plasseres i midten av gaten, og ikke komme i kontakt med fasader og inngangspartier. Dette alternativet vil fremstå mer som et torg. Gangsonen vil ikke ha overdekning, men det er muligheter for ulikt bruk i midten av gaten, hvor man blir skjermet for regn og snø. Fig. 1: Yokohama, Japan - Nakagawa Station Fig. 2: - Stadtbahn Heilbronn side 22 av 26

5 Sammenstilling av utredningstema og metodikk Alle alternativene skal analyseres som beskrevet under og stilles opp mot målsettingene i kapittel 1.1. Deretter skal de kvalitativt sammenlignes med 0+ -alternativet. Tema Utredningsbehov Konsekvensutredning Metodikk / krav til planmaterialet Kulturmiljø og bybilde Reguleringsplan for Midtbyen er en verneplan og kommuneplanens arealdel sier at også gaterommene i Midtbyen skal bevares i størst mulig grad. Vise konsekvensene av omsøkte tiltak i forhold til de føringer som er gitt i Midtbyplanen og i kommuneplanens arealdel. Historisk analyse. Analysere planforslagets tilpasning til bybildet ved hjelp av illustrasjoner, fotomontasjer og snitt ihht. kommunens illustrasjonsveileder. Kulturminner i grunnen Det finnes automatisk fredede kulturlag i grunnen. Beskrive omfanget av inngrep som følge av konstruksjoner og ledningsanlegg i automatisk fredede kulturlag i grunnen. Beregninger for fundamenterings dybde og bredde. Klimatiske forhold Bygde strukturer endrer utemiljøet og de mikroklimatiske forholdene. Vise konsekvensene den transparente overdekningen vil gi i forhold til vind, temperatur, nedbør, sol, dagslys. Analysere planforslaget ved hjelp av modeller og eventuelt foreslå avbøtende tiltak/justeringer. Kriminalitetsforebygging Tilgjengelige og åpne områder der man kan få ly for vær og vind og samtidig er litt i skjul er populære oppholdssteder for byens løse fugler. Beskrive hvilke konsekvenser den transparente overdekningen vil kunne gi i forhold til kriminalitet. Analysere planforslaget i lys av teorier og kjent kunnskap om kriminalitets-forebygging, i hht. sjekkliste i Temaveileder: Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven. Eventuelt foreslå avbøtende tiltak/justeringer. Samfunnssikkerhet Viktig at tiltaket ikke hindrer servicetransport samt brann- og redningstjeneste. Dokumentere at tiltaket oppfyller krav fra brannog redningstjeneste. Det må gjennomføres en ROS-analyse. Samarbeid med brannog redningstjeneste, og utarbeiding av analysen i henhold til DSB s veileder. side 23 av 26

Tema Utredningsbehov Konsekvensutredning Metodikk / krav til planmaterialet Eierforhold, drift, vedlikehold Avtaleverk. Avtaleverk er utarbeidet. Avtaleverk vedlegges planforslag. Konsekvenser for bruk av bebyggelsen Overdekning vil kunne gi endrede mikroklimatiske forhold ved eksisterende bebyggelse. Vise konsekvensene den transparente overdekningen vil gi i forhold til vind, temperatur, nedbør, sol, dagslys, støy, lufting. Analysere planforslaget ved hjelp av modeller og eventuelt foreslå avbøtende tiltak/justeringer. Konsekvenser for bruk av gategulvet Oppføring av nye konstruksjoner i gata vil påvirke bevegelsesmønsteret. Beskrive ulike alternativer for soneinndeling av gata. Analysere planforslaget ved hjelp av snitt. Privatisering av offentlig rom Svært viktig å ikke begrense eksisterende offentlig tilgjengelighet. Utredning som beskriver hvilke konsekvenser tiltaket vil gi i forhold til bevegelsesmønster og tilgjengelighet. Analysere planforslaget ved hjelp av modeller og eventuelt foreslå avbøtende tiltak/justeringer. Vegetasjon På grunn av automatiske fredede kulturlag i grunnen er det vanskelig med ny treplanting i Midtbyen. Under en transparent overdekning vil mikroklimaet være noe annerledes enn i åpne byrom. Glass-taket vil også gi klare begrensninger for mulig høyde på trær. Utredning som beskriver muligheter for å kunne etablere ny vegetasjon i Thomas Angells gate. Innhente kunnskap om muligheter for beplantning i byrom som ikke overstiger mulig høyde og som ikke ødelegger kulturminnelag i grunnen. Gjennomføringsfasen Ved oppføring av nye konstruksjoner i området med mye gjennomgangstrafikk av gående samt servicekjøring stilles det store krav i anleggsfasen. Plan for gjennomføring vil bli en viktig del i planprosessen og skal utarbeides i samarbeid med berørte grunneiere, kommunen og tiltakshaver. Innhente kunnskap om mulige fremgangsmåter for oppføring av konstruksjonen. Beskrive alle de ulike trinn i gjennomføringsfasen, med en anleggsplan med spesiell vekt på sikringskrav og miljøoppfølging. side 24 av 26

6 Planprosess og medvirkning 6.1 Organisering av planarbeidet Arbeidet med utarbeiding av plandokumenter og organisering av medvirkningsarbeidet skal ledes av arc arkitekter as på vegne av E. C Dahls Eiendom as. Utarbeiding av plandokumenter bør gjøres i tett samarbeid med kommunens saksbehandler og Riksantikvaren. 6.2 Plan for informasjon og medvirkning Fase 1 (registreringer/analyser/utredninger) med forslag til konsekvensutredning skal utarbeides, høres og behandles i samsvar med plan- og bygningslovens 4-1 og 12-9. met skal tilpasses høringsuttalelser og de konklusjoner arbeidsgruppen kommer frem til. Konsekvensutredning skal utarbeides i samsvar med fastsatt planprogram. Det tenkes gjennomført minst ett samrådsmøte med kommunale og regionale myndigheter i forbindelse med dette utredningsarbeidet. Fase 2 (disposisjonsplan) Nøkkelpersoner og interessegrupper inviteres til idedugnad hvor tanken er å jobbe kreativt sammen for å finne og utforske mulige løsninger. Forslagene som utvikles gjøres tilgjengelig for alle. Fase 3 (konkretisering/utarbeide planforslag) Forslag til reguleringsplan med tilhørende dokumenter, sendes med anmodning om forhåndsuttalelse til alle berørte parter (grunneiere, leietakere, naboer, gjenboere, samarbeidsforeninger, kommunale og regionale høringsinnstanser). I denne fasen vil det bli invitert til åpent informasjonsmøte hvor tiltakshaver og forslagsstiller vil presentere planforslaget og det vil bli muligheter for åpen dialog. Komplett planforslag sendes kommunen. Planforslaget behandles og høres i samsvar med plan- og bygningslovens 12-10. side 25 av 26

6.3 Framdriftsplan for planprosessen 6.3 Framdriftsplan for planprosessen 2010/2011 Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars Apr Mai x x x på offentlig ettersyn Bearbeiding x av planprogram Innsending x planprogram for fastsett. Fastsetting av planprogram x x x Utarbeide konsekvensutredning Planleggingsmøte x x x x Utarbeide komplett planforslag Åpent informasjonsmøte Plan til kommunal behandling Off. ettersyn og ny behandling x x x x x? Vedtatt Plan? side 26 av 26