Språk, tekst og matematikk

Språk, tekst og matematikk Emnekode: BBD210_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Merk: Emnet har ikke oppstart før høsten 2015. Fagpersoner - Francesca Granone (Faglærer) - Trine Brunborg (Faglærer) - Anne Kristine Solberg Runestad (Faglærer) - Ove Bergersen (Faglærer) - Eli Flatekval (Emneansvarlig) - Lena Forus (Praksiskoordinator) - Karin Berner (Studiekoordinator) Introduksjon Kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk, kombinerer teoretisk og praksisnær kunnskap knytt til tema relatert til språk, tekst og matematikk. Undervisninga byggjer på teoriar om barnelitteratur, språkutvikling og matematikkutvikling og gir kjennskap til diskusjonar om dokumentasjon og vurdering. I dette kunnskapsområdet vil ein òg ta for seg samanhengen mellom barnehage og skule når det gjeld språk, tekst og matematikk. Kunnskapsområdet byggjer på faga norsk, matematikk og pedagogikk. Praksis inngår som ein integrert del i kunnskapsområdet, og undervisninga skal tydeleggjere ei barnehagepedagogisk tilnærming og byggje på fagdidaktisk forsking. Læringsutbytte KUNNSKAP Etter fullført studium skal studenten: ha kunnskap om barns matematiske utvikling, barns munnlege og skriftlege språkbruk, deira språkutvikling og røynsler med fleire språk ha kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangrar frå munnlege tradisjonar og moderne tekst- og mediekulturar ha kunnskap om kor viktig det er å utvikle positive haldningar til språkleg mangfald og matematikk ha kunnskap om matematiske område som er relevante for barn, og om matematikk som side 1

BBD210_1 - Språk, tekst og matematikk verktøy for systematisk utforsking, problemløysing og tenking ha kunnskap om verdien leiken og barns språklege miljø har for barnas tileigning av språk og matematikk ha kunnskap om ulike kommunikasjons - og samspelsmønster og kva tyding desse mønstra kan ha for barns høve til medverknad og læring ha kunnskap om samanhengen mellom barnehage og skule når det gjeld språk, tekst og matematikk og faglege utfordringar knytt til denne overgangen ha kjennskap til samisk forteljartradisjon FERDIGHETER Etter fullført studium skal studenten: kunne bruke kunnskap om kommunikasjon og samspel til å leie og leggje til rette for barns leik, undring og læring kunne vurdere og leggje til rette for meiningsfulle og leikprega samspelssituasjonar knytt til matematikk og språk og der vaksne og/eller barn deltar kunne observere, vurdere, leggje til rette for og følgje opp barns språk- og matematikkutvikling, dokumentere språk- og matematikkmiljøet i barnehagen og kunne gjere greie for korleis matematisk og språkleg utvikling heng saman med barns ulike matematiske og språklege miljø kunne inspirere og støtte barn når dei utforskar munnlege og skriftlege sjangrar, matematiske problem, symbol og samanhengar kunne organisere eit inkluderande og stimulerande læringsmiljø for matematisk og språkleg utforsking, forteljing og høgtlesing og kunne identifisere særskilte behov hos einskilde barn kunne vurdere ulike kulturprodukt og fagdidaktisk materiell for barn og sikre kvalitet og kulturelt mangfald i tekstformidlinga i barnehagen kunne stille seg kritisk vurderande til eigen didaktisk praksis kunne bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med kunnskapsområdet GENERELL KOMPETANSE Etter fullført studium skal studenten: kunne reflektere over eigen kommunikasjon og samspel med barn ut frå eit yrkesetisk perspektiv kunne dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med språk, tekst og matematikk side 2

kunne bidra i fagleg-pedagogiske diskusjonar med personalet, føresette og eksterne samarbeidspartnarar og kunne vere aktiv i barnehagefaglege diskusjonar knytt til kunnskapsområdet meistre norsk munnleg og skriftleg (bokmål og nynorsk) og kunne bruke språket kvalifisert i profesjonssamanheng Innhold Språk og språkutvikling, emne 1: barns munnlege språkutvikling frå fødsel til og med dei lågaste årstrinna i skolen kommunikasjon barn imellom og mellom vaksne og barn korleis barn utviklar faste språklege mønster (eit system for språklydar, ordbøying og orddanning, eit setnings- og tekstsystem og omgrepsutvikling) korleis barns uttrykksevne og kommunikative evner kan utvikle seg fleirspråklege barn og utvikling av norsk som andrespråk samspelet mellom munnleg og skriftleg språkutvikling språksituasjonen i Norge og haldningar til språkleg variasjon Barnekultur, barnelitteratur og andre medietekstar, emne 2: barns eigne kulturuttrykk lokal, nasjonal og internasjonal tradisjonskultur (eventyr, mytar, gåter, rim, regler, osb.) barnelitteraturens framvekst, danningspotensial og samspel med andre medier ulike typar barnelitteratur; t.d. forteljingar, dikt, peikebøker, biletbøker og fagbøker vurdering av barnelitteratur formidling, litterære samtalar, forteljing og høgtlesing kommersiell massekultur for barn barne-tv og/eller barnefilm Antall, rom og form, emne 3: barns utvikling av talomgrep, rom- og formforståing, logisk tenking og medvit omkring måling talsystem og den historiske utviklinga til tala dei fire rekneartane barns utvikling og tileigning av matematiske symbol klassifisering og sortering barns problemløysing og løysningsstrategiar Samanhengen barnehage-skule, emne 4: problemløysande tilnærming til matematikkundervisninga lærarens undervisningskunnskap i matematikk side 3

BBD210_1 - Språk, tekst og matematikk barns skriftspråklege utvikling til og med sjuårsalderen den første lese- og skriveopplæringa samarbeid og samtaler med føresette språklege samspelsmønster inkluderande fellesskap i samband med overgangen frå barnehage til skole barnehagens rolle som del av utdanningsløpet Profesjonsutøvelse og fagdidaktikk, emne 5: barns sjølvoppleving og meistring kvalitetar i kommunikasjonen mellom barnehagelærar og barn barnehagelærarens planlegging og barns medverknad tilrettelegging av eit stimulerande språk- og matematikkmiljø i barnehagen barns møte med matematikk og matematiske utvikling gjennom digitale verktøy, konkretiseringsmateriell og andre hjelpemiddel formidling av barnelitteratur for å fremje barns allsidige danning og barnas språklege utvikling gjennom musiske aktivitetar litteratur- og kvardagssamtalen med små og større barn førebygging av lese- og skrivevanskar og matematikkvanskar vurdering av kulturprodukt, fagdidaktisk materiell, læreprosessar, språk- og matematikkmiljø for barn tilhøvet mellom barns eigen kultur og det pedagogiske arbeidet i barnehagen Arbeidsformer Undervisninga blir gitt i form av førelesningar, seminar, gruppearbeid og rettleiing. Faglærarane vil ikkje gå gjennom alt fagstoffet/pensum, så ein del av dette må studentane arbeide med på eiga hand. Både undervisning og annet læringsarbeid i emnet skal kvalifisere studentene til å bli reflekterte og engasjerte barnehagelærere. Studentenes egenaktivitet i form av teoristudier, muntlig og skriftlig analyse av teori og praksis, og fremlegg av ulik art er sentrale aktiviteter i denne sammenheng. Det vil i dette kunnskapsområdet bli brukt ulike undervisningsmetoder og undervisningen vil foregå både i små og større grupper eller hele trinnet. Seminarer, muntlige fremlegg og prosess-skriving, der studentene også skal gi hverandre respons, vil bli vektlagt som undervisningsaktivitet. All undervisning er derfor obligatorisk med krav om 80% tilstedeværelse. Studentane skal lage ei digital mappe som på ulike måtar skal støtte læreprosessen deira fram mot tileigning av læringsutbyttemåla. Mappa vil bestå av ei samling oppgåver som er tett knytt til undervisninga. Innhaldet i dei einskilde oppgåvene vil bli nærare presisert i semesterplanane. side 4

Det er obligatorisk deltaking på seminartimar og i alle timane knytt til temavekene. Dette vil gå fram av semesterplanane. Det kan søknad innan oppgitte fristar gjevast fritak frå skriving i ei av målformene i norsk for studentar som ikkje har vurdering i begge norske målformer frå vidaregåande opplæring og for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring frå Noreg. Fritaket skal førast på vitnemålet. Praksis utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se kapittel om Praksis. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler To skriftlige eksamener Individuell, skriftleg eksamen A 6/10 6 timer A - F Individuell, skriftleg eksamen B 4/10 4 timer A - F Ein individuell skriftleg skuleeksamen A (med vekt på emne 1, 2, 4 og 5). Vekting: 60%. Omfang: 4 t. Ein individuell skriftleg skuleeksamen B (med vekt på emne 3, 4 og 5). Vekting: 40%. Omfang: 4 t. Gruppeoppgåver: 4 tekstar knytt til seminarinnlegg eller framlegg i verkstad. Minst ein av tekstane skal vere på nynorsk. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %). Gruppeoppgåver: 4 mappetekstar knytt til fleirfaglege temaveker. Valfri målform. Omfang: Kvar tekst: 750 ord (+/- 10 %). Individuell oppgåve med utgangspunkt i skolepraksis. 2500 ord (+/- 10 %). Gruppeoppgåve med utgangspunkt i praksisfeltet. gruppeoppgåve knytt til. Omfang: 1500 ord (+/- 10 %). Gruppeoppgåver: 2 tekstar knytt til praktisk norsk. Kvar tekst er på 750 ord (+/- 10 %). Obligatorisk deltaking. Omfang: 80%. Dei to delane av prøvinga blir slått saman til ein endeleg karakter i kunnskapsområdet. Bestått prøving og vurdering er et vilkår for å få endelig karakter i kunnskapsområdet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 4 gruppeoppgaver, 2 gruppeoppgaver, Individuell oppgave med utgangspunkt i barnehagepraksis, Gruppeoppgave knyttet til skolepraksis, 2 gruppeoppgaver, Obligatorisk side 5

BBD210_1 - Språk, tekst og matematikk deltaking Overlapping Emne Reduksjon (SP) Språk, tekst og matematikk (BBD210_2) 25 Språk, tekst og matematikk (BBD210_3) 20 Språk, tekst og matematikk (BBD210_2), Språk, tekst og matematikk 45 (BBD210_3) Åpen for Barnehagelærer - bachelorstudium -deltid, Barnehagelærer - bachelorstudium Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Carlsen, M., Wathne, U. & Blomgren, G. (2012). Matematikk for barnehagelærere (2. utg.). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget. 287 s. Davidsen, H. S., Løge, I. K., Lunde, O., Reikerås, E. & Dalvang, T. (2008). MIO: Matematikken, individet, omgivelsene: Håndbok. [Oslo]: Aschehoug. 48 s. Fosse, T. (Red.). (2012). Rom for matematikk i barnehagen. [Bergen]: Caspar. 137 s. Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling: Muntlig og skriftlig (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 354 s. Johansson, E. (2013). Små barns læring: Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal akademisk. Om lag 120 s. Mjør, I. & Birkeland, T. (2012). Barnelitteratur: Sjangrar og teksttypar (3. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 196 s. Ulleberg, I. (2004). Kommunikasjon og veiledning: En innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis. Oslo: Universitetsforlaget. 70 s. Nett: Høigård, A. (2012). Er kartlegging nødvendig for å drive godt språkarbeid i barnehagen? Under utdanning, 3, 3 s. Mjør, I. (2012, 10. august). Digitale barn - kva står på spel? I Bergens Tidende. Hentet 17. oktober 2012, 1 s. side 6

Kompendium med artiklar: Bae, B. (2009). Rom for medvirkning?: Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn, 27(1), 9-28. 17 s. Berge, A. & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I T. Moser & M. Røthle (Red.), Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? (s. 182-196). Oslo: Universitetsforlaget. 14 s. Birkeland, T. (1997). Barns kultur. I T. Birkeland & G. Risa (Red.), Barns kultur (2. rev. utg., s. 9-16). Oslo: Landslaget for norskundervisning. 7 s. Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I K. Bakke, C. Jenssen & A. B. Sæbø (Red.), Kunst, kultur og kreativitet: Unstfaglig arbeid i barnehagen (s. 43-72). Bergen: Fagbokforlaget. 15 s. Cejka, D. A. (2009). Ansvar og makt: Om å konstruere bilder av barn gjennom språklig praksis. I A. Solli & L. Birkeland (Red.), Den skrivende førskolelærer: Om profesjonalitet og praksis (s. 65-80). Bergen: Fagbokforlaget. 16 s. Enli, G. (2010). Tv i hverdagslivet. I G. Enli, H. Moe, V. S. Sundet & T. Syvertsen (Red.), Tv - en innføring (s. 181-197). Oslo: Universitetsforlaget. 16 s. Fauskanger, J. & Davidsen, H. S. (2009). Regning før og ved skolestart. I J. Fauskanger, R. Mosvold & E. Reikerås (Red.), Å regne i alle fag (s. 34-43). Oslo: Universitetsforlaget. 9 s. Fauskanger, J., Bjuland, R. & Mosvold, R. (2010). "Eg kan jo multiplikasjon, men ka ska eg gjørr?": Det utfordrende undervisningsarbeidet i matematikk. I T. L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer: Sjansespill og samspill (s. 99-114). Trondheim: Tapir akademisk forlag. 15 s. Kibsgaard, S. & Husby, O. (2009). Norsk som andrespråk: Barnehage og barnetrinn (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3) 16 s. Lauritsen, K. (2011). Barnehagen i kulturell endring - tilpassing og motstand. I T. Korsvold (Red.) & B. Bae [et. al.], Barndom - barnehage - inkludering (s. 55-75). Bergen: Fagbokforlaget. 20 s. Mjør, I. (2002a). Med Barbie-barnet i Pokemon-alderen: På tide å skapa kulturbarnehagen? I I. Mjør et al. (Red.), Kulturbarnehagen. (S. 14-24). Oslo: Samlaget. 11 s.finnes også som e-bok. Mjør, I. (2002b). Les for meg!: Litteraturformidling i barnehagen og det vanskelege kvalitetsomgrepet. I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen (s. 133-144). Oslo: Samlaget. 12 s. Mjør, I. (2004). Smake rimar på kake: Om dikt i barnehagen. Pirion, 1, ikke paginert. 4 s. Palludan, C. (2005). Børnehaven gør en forskel. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. 19 s. Pettersvold, M. & Østrem, S. (2012). Mestrer, mestrer ikke : jakten på det normale barnet. [Siggerud]: Res publica. (s. 81-94) 15 s. side 7

BBD210_1 - Språk, tekst og matematikk Romøren, R. (1989). "Det er blå himmel i dag", sa løven. Om førskolebarns fortellinger. I T. Birkeland & G. Risa (Red.), Barnekultur (s. 121-136). Oslo: Cappelen/LNU. 16 s. Rønning, G. S. (2013). Rammeplan for barnehagen, hva så. Oslo: Cappelen Damm akademisk. 27 s. Sandvik, M. (2012). «Skal vi ta eventyr eller tegne?» Om bruk av interaktive tavler og lesebrett i flerspråklig barnegrupper. I H. Jæger & J. K. Torgersen (Red.). Medialisert barndom (2. utg., s. 66-89). Oslo: Universitetsforlaget. 35 s. Storm-Larsen, A. B. (2002). Når Disney-film blir barnebok: Et kritisk blikk på spin-off-bøkene I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen (s. 119-132). Oslo: Samlaget. 14 s. Törefors, J. (1998). För allt smör i Småland. Nämnaren, nr. 3, 32-36. 6 s. Ulin, B. (1996). Att starta med problem. Nämnaren, nr. 3, 39-43. 5 s. Uri, H., Husby, O., Tonne, I. & Vestad, J. P. (2008). Snakk om språk! Oslo: Universitetsforlaget (s. 73-81) 10 s. Vollan, M. (2010). Med geit for g - kritiske blikk på læremidler for de minste. I D. Skjelbred & B. Aamotsbakken (Red.), Faglig lesing i barnehage og skole (s. 261-278). Oslo: Novus forlag. 17 s. Østrem, S. (2007). Hva betyr «det tredje» for barnet som subjekt? Om betydningen av å diskutere barnehagens faglige innhold og etiske forankring. Barnehagefolk, nr. 3, 12-26. 13 s. Skjønnlitterært pensum (både bokmål og nynorsk skal vere representert) Eit utval bildebøker Eit utval peikebøker 5-6 barneforteljingar Eit utval dikt Eit utval eventyr, mytar, legender, fablar 2-3 fagbøker for barn Eksempel på film- og fjernsynsprogram Eksempel på kommersiell barnekultur 1-2 bøker for vaksne med barn i fokus Offentlege dokument og tilrådd lesnad: Høigård, A., Mjør, I. & Hoel, T. (2009). Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 70 s. Kunnskapsdepartementet (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. [Oslo]: Kunnskapsdepartementet. (S. 30-49) 19 s. side 8

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver. [Oslo]: Kunnskapsdepartementet. 61 s. NAFO, Foreldreutvalget for grunnskolen & Utdanningsdirektoratet (2006). Barn i flerspråklige familier: Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. Oslo: Utdanningsdirektoratet. 14 s. Solli, A. (2009). IX. Få fram budskapet. I A. Solli (Red.). Den skrivende førskolelærer: Om profesjonalitet og praksis (s. 137-153). Bergen: Fagbokforlaget. 16 s. Utdanningsdirektoratet (2013). Språk i barnehagen- mye mer enn bare prat. Oslo: Udir. side 9