Nasjonalt risikobilde Tone D. Bergan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Norge for svensker Det bor 5 millioner i Norge Nettoinnvandring på 40 100 per år (Polen, Litauen og Sverige) 5270 Norge har 428 kommuner 19 fylker De største byene i Norge er: Oslo 647 676 Bergen 275 112 Trondheim 184 960 Stavanger 132 102 Den største kommunen er 9707 km 2, minste 6,15 km 2
«Fjellaber» Kautokeino kommune er omtrent ¼ av Nederland. I Nederland bor det 16 millioner i Kautokeino 2 914 Norge Sverige Befolkningstetthet 16,5 23,4 Bosatt i byer 80,6% 85,1% Ubebodd areal 81% 71% 2,2 mill er innom Facebook daglig Norge er et «trygt» land 6,2% dør en voldsom død. Befolkningen i Norge 1735-2014. Tall fra SSB
Norsk eksport = råvarer Risiko 2040 hvilke trender ser vi?
Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og risikoerkjennelse Forbedringer underveis 2014 overlevert JD 15. desember. I samarbeid med sektormyndigheter og fageksperter seminarer Et trygt og robust 5 samfunn - der alle tar ansvar
Arbeidet startet i 2009/2010 Storbritannia og Nederland Et trygt og robust 6 samfunn - der alle tar ansvar
Hva er Nasjonalt risikobilde? Bygger på risikoanalyser av utvalgte, tenkelige verstefallsscenarioer Inndelt i naturhendelser, store ulykker og tilsiktede handlinger Supplement til sektoranalyser Arbeidsseminarer, prosess og bred deltagelse Økt bevissthet om gjensidige avhengigheter mellom infrastruktur, samfunnsfunksjoner og beredskapsaktører (Prop. 1 S (2013-2014)
Nedenfra og opp Regjeringen har bestemt at DSBs nasjonale risikobilde skal danne utgangspunkt for et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektormyndigheter i samfunnet. Risikobildet avstemmes mot andre sentrale vurderinger. Et trygt og robust 8 samfunn - der alle tar ansvar
Hensikt og målgrupper
Avgrensninger Scenarioene som analyseres i NRB er tenkelige verstefallsscenarioer ikke dagligdagse ulykker og heller ikke de mest ekstreme hendelsene man kan tenke seg 10
Risiko- og sårbarhetsvurdering av hendelseskjeder Sannsynlighetsvurdering Konsekvenssvurdering Konsekvens 1 Medvirkende faktorer Utløsende hendelse Utløsende hendelse Uønsket hendelse Følgehendelse Følgehendelse Følgehendelse Konsekvens 2 Konsekvens 3 Konsekvens 4 Konsekvens 5 Sårbarhet Usikkerhet Sårbarhet Usikkerhet Et trygt og robust 11 samfunn - der alle tar ansvar
Samfunnsverdier og konsekvenstyper Samfunnsverdi Liv og helse Natur og kultur Økonomi Samfunnsstabilitet Demokratiske verdier og styringsevne Konsekvenstype 1.1 Dødsfall 1.2 Alvorlig skadde og sykdom 2.1 Langtidsskader på naturmiljø 2.2 Uopprettelige skader på kulturmiljø 3.1 Direkte økonomiske tap 3.2 Indirekte økonomiske tap 4.1 Sosiale og psykologiske reaksjoner 4.2 Påkjenninger i dagliglivet 5.1 Tap av demokratiske verdier og nasjonal styringsevne 5.2 Tap av kontroll over territorium
Metodedokument En felles fremgangsmåte for risikoanalyser i NRB skal sikre konsistens i måten de ulike scenarioene analyseres på.
Naturhendelser
Store ulykker
Tilsiktede hendelser
Risikoområde
Følgekonsekvenser for infrastruktur Forstyrrelser i dagliglivet Behov for evakuering Scenariobasert analyse
Sannsynlighets- og konsekvensvurdering
Usikkerhetsvurdering
Fordeling av konsekvenstyper alle scenarioer
De analyserte scenarioene plassert i risikomatrise hendelseskategorier
Flere scenarioanalyser Utvikling av NRB siden 2011 Grundigere analyser Mer konkrete, tydelige forutsetninger og resonnementer Større vekt på for- og etterarbeid, ikke bare seminarene Økt vekt på sårbarhet og følgehendelser Beskrive usikkerheten Tydeligere konklusjoner og anbefalinger Egne delrapporter fra hver scenarioanalyse
Risikoerkjennelse Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten
Sektoransvar og samvirke Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull
Planer og handling Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet har vært for svak
Videre bruk av Nasjonalt risikobilde Hvordan sikre at NRB brukes til å bedre samfunnssikkerheten? Hvem har ansvaret for oppfølgingen? Mer fokus på sårbarhet enn på risiko? Bør problemene adresseres tydeligere og overleveres problemeierne? Skal vi bli tydeligere på tiltak? Hvordan velge ut de riktige scenarioene? Hva er de riktige : De mest sannsynlige? De nyeste? De mest skremmende? Tidshorisont?
Gro Harlem Brundtland: We can never avoid the dilemma that all our knowledge is of the past, while all our decisions are about the future
Risiko 2040 Ressursknapphet Matvaremangel Politisk ustabilitet Internasjonal kriminalitet The «internet of things» 29
Helhetlig ROS-analyse i kommunene
Denne delen Kommunal beredskapsplikt Oppfølging kommunenes ROS Klimatilpasning (vann)
«Det er i kommunene det skjer» Kommunen skal: ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner samordne på tvers av sektorene i kommunen være pådriver overfor andre samfunnssikkerhetsaktører ha god beredskap for å håndtere uønskede hendelser jobbe helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder
Risikoforståelse. Skape bevissthet og oversikt over risiko og sårbarheter. Kunnskap om hvordan trygge og robuste lokalsamfunn kan utvikles Fokus på beredskap og god krisehåndteringsevne Sikre samarbeid og samordning lokalt Foto: Bjarne Boge
Forebygge risiko for skade og tap av liv og helse, viktig infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner ODDA Her er fire hus vasket bort - og broen ødelagt Foto: Rune Sævig
Systematisk samfunnssikkerhetsarbeid 1. Kartlegge risiko og sårbarhet 2. Utarbeide forpliktene mål, forankring og plan oppfølging 3. Gjennomføre forebyggende tiltak beredskapstiltak som pådriver 4. Evaluere og utvikle etter øvelser og uønskede hendelser oppfølging etter tilsyn oppdatering og revisjon endringer i risiko- og sårbarhetsbilde 4.Evaluere og utvikle 1. Kartlegge 3.Gjennomføre 2.Mål og forankring
Sektorovergripende Samfunnsutvikling med økt gjensidig avhengighet Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid innen flere kommunale ansvarsområder Kommunal beredskapsplikt gir oversikt og utfyller beredskapspliktene
Norske forskriftskrav - 2010 Helhetlig ROS-analyse skal: omfatte (som et minimum): a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunens evne til å opprettholde egen virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta virksomheten f) behov for befolkningsvarsling og evakuering forankres i kommunestyret vurderes revidert hvert 4. år eller ved endringer i risikobildet Relevante offentlige og private aktører skal inviteres i arbeidet Oppfølging av forebyggende og skadebegrensende tiltak, gjennomføre detaljanalyser ved behov
Kriterier for utvelgelse av uønskede hendelser Potensielt store konsekvenser Berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning Går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste Skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Foto: DSB
Foto: DSB
Vi anbefaler å bli ganske konkret Hvis kvikkleireskred: Hvor, når, hva? Et boligområde Om natta, folk er hjemme og blir tatt av skredet, flere omkomne Hovedveien blir stengt, hvilke følger får dette, spesielt for viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel helsevesen og beredskap Strømforsyningen til bygda innenfor blir brutt. Hvilke samfunnsfunksjoner blir rammet av dette?
For hver av de uønskede hendelsene gjøres en beskrivelse/vurdering av Hendelsesforløpet Årsaker Identifiserte eksisterende tiltak Sannsynlighet Sårbarhet Konsekvenser Behov for befolkningsvarsling og evakuering Usikkerhet Styrbarhet Forslag til nye tiltak og forbedring av eksisterende tiltak Overførbarhet Hver uønskede hendelse dokumenteres i et analyseskjema
Oppfølging i kommunen Prosjektgruppen overleverer arbeidet til kommunens ledelse/styringsgruppe Kommunens ledelse behandler helhetlig ROS og plan for oppfølging, justerer, prioriterer og gir ansvar, og fremmer arbeidet for kommunestyret Plan for oppfølging legges til grunn for kommunens videre arbeid med systematisk samfunnssikkerhet og beredskap
Prosent Hvordan står det til i kommune-norge? 100 BEREDSKAPSPLAN SOM OPPFYLLER KRAV TIL KOMMUNAL BEREDSKAPSPLIKT 90 80 70 60 50 40 93 91 2015 (N=375) 2014 (N=371) 30 20 10 35 30 0 Opprinnelig oppgitt Etter kontroll av minimumskrav
Prosent Hvordan står det til i kommune-norge? 100 ANDEL MED HELHETLIG ROS 90 80 70 60 50 2015 (N=384) 40 86 85 2014 (N=371) 30 20 10 41 36 0 Opprinnelig oppgitt Etter kontroll av minimumskrav
Tiltak for å styrke kommunes beredskap øvelser system for opplæring systematiske evalueringer oppdateringer/revisjon egenberedskap i befolkningen, i kritiske funksjoner og i kommunens kriseorganisasjon Tiltakene skal understøtte kommunens evne til å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet Fra Aurland. Foto: Rune Sævig Evakuering med helikopter i Flom. Foto: Erik Brekke
Klimatilpasning = samfunnssikkerhet Naturskader: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013. I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond. Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Flåmsbanen.Foto:Jernbaneverket
Klimatilpasninger Utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser. Lite systematikk i å bruke lokal kunnskap. Vurderinger for eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Fra Kvam 2013. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix
Havnivåstigning og stormflo Kartfestet arealer utsatt for stormflo og havnivåstigning - simulering i GIS Konkrete tiltak: Heve arealet Bygge vanntett Trekke bebyggelsen vekk fra sjønære områder GIS-simulering i Tromsø
Risiko- og sårbarhetskartlegging - mer vann Mer regn og kraftigere regnskyll i framtiden Kartlegging av flomveier, overvannstrategier for å håndtere mer vann.
Unngå å bygge der det ikke bør bygges
Takk for oppmerksomheten! www.dsb.no tone.bergan@dsb.no